Foto: Gaute Dvergsdal Bøyum Naturhus naturopplevelser og norsk naturarv Forslag til mål og strategier
2
Innhold Innledning... 4 1. Status... 5 1.1 Ulike typer sentre... 5 1.2 Erfaringer med dagens sentre... 8 1.3 Andre ordninger av betydning for strategien... 9 1.4 Nasjonale og internasjonale forbilder...10 2. Analyse...11 2.1 Strategisk retning...12 2.2 Atferdsendring...12 3. Mål og strategier...13 3.1 Framtidens naturhus...14 3.2 Mål...16 3.3 Barrierer og tilhørende virkemidler...16 3.4 Gjennomføringsstrategier...17 3.5 Virkemidler og støtteprogrammer...22 4. Veien videre...25 4.1 Autorisasjon av Våtmark- og rovdyrsentre...25 Litteratur...26 Vedlegg 1: Analyse av muligheter og potensialer...27 Vedlegg 2: Innspill fra nasjonalparksentrene...35 Vedlegg 3: Oversikt over nasjonalparker, nasjonalparksentre og forvaltningsknutepunkter...36 Vedlegg 4: Retningslinjer og autorisasjonskriterier for naturhus (verdensarv, nasjonalpark, våtmark og arter)...41 3
Innledning Historikk for naturinformasjonssentre og kompetansesentre Miljøforvaltningen har siden 1980-tallet gitt tilskudd til og hatt samarbeid med om lag 30 ulike naturinformasjonssentre. Midt på 1990-tallet ble det bestemt at innsatsen skulle rettes mot etablering og drift av 14 nasjonalparksentrene, bl a som en følge av den nye landsplanen for nasjonalparker og andre verneområder, St meld nr 62 (1991-92). Det ble opprettet en tilskuddspost (1427.77) og autorisasjonsordning som kun skulle benyttes til de nå etablerte nasjonalparksentrene. På bakgrunn av to lokale initiativer og politiske føringer fra Stortinget, og i samsvar med et strategidokument bestilt av MD, foreslo DN våren 2006 at bevilgninger til to villreinsentre i Tinn og Dovre ble gitt over RNB 2006 på en ny post 1427.76 Tilskott til informasjons- og kompetansesentre. Etter at denne posten og bevilgningen ble etablert, har også et sjøfuglsenter på Værlandet (Askvoll) og Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø (KLV) i Namsos fått noe midler over denne tilskuddsposten. Ved budsjettbehandlingen for 2009 plusset Stortinget på 5,5 mill kr som tilskudd til villreinutstilling ved Hardangervidda nasjonalparksenter / Norsk Villreinsenter på Skinnarbu. I budsjettet for 2010 ble denne ekstrabevilgningen beholdt på rammen for posten, og det ble etter beslutning fra MD delt ut midler til et antall informasjonssenter/utstillinger om våtmarker. I 2011 er det etter føringer fra MD også bevilget midler til to rovdyrsentre på Namsskogan og i Flå. I 2011-budsjettet ble de to budsjettpostene 76 og 77 slått sammen til ny post 76 Tilskott til nasjonalparksentre og naturinformasjonssentre, og i forslaget til 2012-budsjett er det i Prop. S. nr 1 satt inn en tabell som angir en fordeling av midlene på posten til ulike typer sentre. Miljøvernmyndighetenes bakgrunn for deltakelse i etablering og drift av slike sentre er mange, bl a: spre kunnskap om nasjonale og internasjonale naturforhold og bidra til å sikre at naturverdier blir opprettholdt informasjons- og kompetansesentre som kan drive en aktiv utadrettet virksomhet med faglig bistand på et høyt nivå, både direkte overfor lokale aktører, gjennom nettbasert informasjon og i form av kurs- og opplæringsvirksomhet, kunnskaps-/ ressurssentre overfor reiseliv og lokal næringsutvikling knutepunkt for kompetanseoppbygging i lokalsamfunn innen forvaltning, oppsyn, naturveiledning med mer Oppdrag fra MD MD ber i tildelingsbrevet for 2011 og i oppdragsbrev datert 29. 06. 2011 DN utarbeide et utkast til felles strategi og handlingsplan for nasjonalparksentre, naturinformasjonssentre, verdensarvsentre, forvaltningsknutepunkt og naturveiledning, jf. Miljø 365. DN skal innen 01.12.2011 vurdere/foreslå: Definisjon av sentrale begreper som naturinformasjonssenter og knutepunkt Felles autorisasjonsordning for naturinformasjonssentre Ny modell for fordeling av inntekter Hvordan alle nasjonalparker kan få tilknytning til et nasjonalparksenter Plassering av forvaltningsknutepunkt Krav om at SNO sine naturveiledere plasseres på sentrene Sikre sammenheng mellom naturveiledningen i regi av SNO og sentrene Samgang mellom sentrene og andre tiltak; Naturarven som verdiskaper, reiselivssatsinger Hvordan skal miljøforvaltningen forholde seg til stadig nye senterinitiativ 4
DNs avgrensing av oppdraget Direktørgruppen har på basis av tolking av oppdraget og egen vurdering av behovet, gitt arbeidsgruppen følgende mandat: En strategi med lang horisont bør løfte blikket mot 2020. Binder vi oss for mye til historien, kommer vi ikke langt nok. Hvilke funksjoner, tjenester og oppgaver skal et infosenter ha? Hvor mange infosenter skal prioriteres, hvordan skal de styres og hvilke kvalitetskrav skal stilles? I framstillingen videre er det skilt mellom ulike typer sentre som etter DNs syn bør behandles forskjellig ut fra sine roller og funksjoner, både i forhold til bevilgningsnivå og autorisasjonsordning. Det er i utgangspunktet nasjonalparksentre og temasentre som faller inn under ordningen med autorisasjon og standardisert finansieringstilskudd, mens kompetansesentre og forvaltningsknutepunkter bør skilles ut på egne budsjettposter/underposter og behandles individuelt. Oppfølging Det vil være behov for ytterlige konkretisering og detaljering etter at MD har vurdert forslaget. Dokumentet må derfor ikke betraktes som endelig. Det er ønskelig å supplere tilgjengelige analyser og evalueringer av sentrene (Econ 2004) både eksisterende nasjonalparksentre og andre type sentre, med utvikling og erfaring siden 2004. En brukerundersøkelse vil også være nyttig i forhold til den produktutvikling som trengs i sentrene framover. En slik undersøkelse bør rigges slik at den kan danne baseline 2012 for sentrene og benyttes som utgangspunkt for resultatmålinger i forbindelse med eventuell iverksettelse av ny strategi. 1 Status 1.1 Ulike typer sentre DN har støttet og støtter i dag ca 30 sentre og gir i tillegg støtte til et ukjent antall mindre utstillinger. Sentrene kan deles i tre hovedgrupper; Nasjonalparksentre, Temasentre og Kompetansesentre. Det er ønsker om etablering av nye sentre innenfor flere av disse kategoriene. Nasjonalparksentre Nasjonalparksentrene i Norge er informasjonssentre som miljøforvaltningen samarbeider med gjennom en autorisasjonsavtale. Etter at ordningen ble opprettet i 1997, har DN hatt ansvar for oppfølging av nasjonalparksentrene, på oppdrag fra MD. Det er utarbeidet policy og retningslinjer med vilkår for autorisasjon, tilskuddsforvaltning, rapporteringskrav, rutiner for opplæring, grafisk profil mm (DN-rapport 1-2005). Autorisasjonen gis for 5 år i slengen og utløser et årlig driftstilskudd. 15 nasjonalparksenter er autorisert, ett av disse er en nettverksorganisasjon med 5 mindre enheter. De siste årene har bevilgningene til nasjonalparksentrene vært i størrelsesorden 15 mill kr. Det er betydelig lokal interesse for flere nasjonalparksentre. Med innføringen av den nye knutepunktsfunksjonen øker forventningene til opprettelse av ytterligere sentre (vedlegg 3A). Det er registrert lokale initiativ for etablering av nye nasjonalparksentre knyttet til Forollhogna, Varanger halvøya, Lyngsalpene, Seiland, Lomsdal- Visten, Fulufjellet (Trysil) og Setesdal - Vesthei. Temasentre Temasentre har ofte mange likhetstrekk med nasjonalparksentrene, bl a kan de være orientert mot et gitt geografisk område med nasjonale interesser og/eller internasjonale forpliktelser. Denne type sentre kan beskrives som spesialsentre for naturtyper, arter eller kulturmiljø. Temasentre er nevnt i stortingsinnstillinger og i forskningsrapporter. Våtmark-sentre Ramsarkonvensjonen er en global avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmark. Konvensjonen skal bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden. Sentralt i konvensjonens arbeid er å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder, 5
såkalte Ramsarområder, slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. Samtlige land som har ratifisert konvensjonen forplikter seg til å opprette Ramsarområder, og Norge har per dags dato 51 områder på listen. Videre jobber konvensjonen for bærekraftig bruk av våtmarker og i dette arbeidet er informasjon og kommunikasjon viktige virkemidler. DN er øverste myndighet for Ramsarkonvensjonen og følger opp konvensjonens forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. De siste årene har det oppstått en rekke initiativ som definerer seg som våtmarkssentre, Ramsarsentre eller lignende. Miljøforvaltningen har siden 2008 støttet flere av initiativene økonomisk, og midlene har vært øremerket til etablering eller utviklingstiltak. I 2011 ble det delt ut 4,5 millioner til 16 ulike initiativer. Det har vært ytret ønske om ytterligere investerings- samt driftsstøtte. Verdensarv-sentre Formidling er en av de fem forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom å ratifisere verdensarvkonvensjonen. Verdensarvstatus rager høyt, gir internasjonal oppmerksomhet og gir forventning til økte besøksmengder. Verdensarvområder blir slik nasjonale utstillingsvinduer for miljøforvaltning, og best practice er ambisjonen for forvaltningen som evalueres av Unesco hvert sjette år. I forbindelse med den periodiske rapporteringen etterspørres bla informasjon om visitor center. To av de sju eksi sterende verdensarvområdene i Norge omfatter naturverdier av internasjonal betydning (tot 18 naturvernområder inngår i Vegaøyan og Vestnorsk Fjordlandskap). Det foreligger planer om etablering av sentre på Vega og i Aurland. Drift av Norsk Fjordsenter i Geiranger er overtatt av den ideelle stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv med mål å utvikle et besøks og kompetansessenter for vern, bevaring og formidling av naturarven Vestnorsk fjordlandskap samt fjordarv internasjonalt. DN finansierer årlig en koordinator stilling knyttet til hver av de tre verdensarvområdene over post 71. Rovviltsentre Temasenter for rovvilt er nevnt ifm Stortingets behandling av den siste rovviltmeldingen (2004), der dette kobles sammen med nasjonalparken på svensk side i Fulufjäll og eventuell norsk utvidelse av denne. MD uttaler i 2001 at de ønsker å satse på et nasjonalt senter for de nordiske rovviltartene i Trysil. Et forprosjekt ble framlagt i 2002, og i etterkant arbeidet styret for det som ble kalt Skandinavisk Rovviltsenter med utredning av et hovedprosjekt. Så vidt DN kjenner til er saken lagt mer eller mindre død. I etterkant av rovviltforliket i Stortinget sommeren 2011 ble Namsskogan Familiepark og et senter tilknyttet bjørneparken i Flå utpekt som rovviltsentre. Namsskogan Familiepark har samarbeid med Lierne nasjonalparksenter og et godt etablert naturveiledningstilbud knyttet til bjørn. Rovdyrsenteret i Flå har samarbeid med NJFFs nye kurssenter. DN har i 2011 etter oppdrag fra MD utbetalt 1 mill kr til hvert av sentrene til prosjekt- og informasjonsarbeid, men ikke til driftsstøtte. Det er ventet at begge sentre vil søke om driftsstøtte og autorisasjon i 2012. Våren 2008 fremmet Bioforsk Jord og Miljø forslag om et nasjonalt bjørnesenter samlokalisert med nasjonalparksenteret på Svanhovd i Pasvik. Det er utarbeidet et forprosjekt som inneholder planer for tilbygg med utstillinger og to stillinger, hvorav en naturveileder. I 2011 ble det bevilget midler til bygging av bjørnesenter/utstilling fra LMD, og dette er nå i ferd med å bli realisert. Senteret ønsker å søke om driftstilskudd fra DN. Kompetansesentre Kompetansesentre har sin viktigste funksjon og rolle innrettet mot dokumentasjon, formidling, rådgivning og veiledning knyttet til forvaltningsmessige problemstillinger, nasjonalt og/eller regionalt. Sentrene vil typisk være plassert i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere. Å bidra til verdi skaping innenfor sitt tematiske område kan ofte være en del av formålet. Viktige arbeidsmåter er nettbasert informasjon, produksjon av kart og rapporter, kurs, foredrag og funksjon som møteplass/arena. Sentrene kan i tillegg også ha ulike former for utstillinger eller besøksattraksjoner og drive naturveiledning innrettet mot allmennheten og/eller bestemte målgrupper, f eks barn og unge. Norsk Villreinsenter Stiftelsen Norsk Villreinsenter ble opprettet av DN i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk Villreinsenter Sør (NVS Sør) på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk Villreinsenter Nord (NVS Nord) på Hjerkinn i Dovre kommune. Hvert av sentrene har sin definerte villreinregion som geografisk ansvarsområde (hhv sør for og nord for Sognefjorden). DN har fastsatt vedtekter for stiftelsen, oppnevner 5 av 7 styremedlemmer og er sekretariat for styret. Hver av de to driftsenhetene har ansatt en daglig leder og en fagkonsulent, samt periodevis prosjektstillinger på deltid. I tillegg har 6
hvert senter to naturveiledere ansatt i SNO, som dekkes over SNOs driftsbudsjett. Disse har vært «spydspissen» for etablering av naturveiledning som nytt satsingsområde. Årlig bevilgning til NVS over 1427.76 er p.t. 6 mill kr. Begge sentrene har på oppdrag fra DN hatt en sentral rolle i kartlegging og dokumentasjon som grunnlag for de regionale planene for nasjonale villreinområder, og begge er sekretariat og koordinator for store brukerstyrte FoU-prosjekter i regi av NINA m.fl i hver sin region. NVS har bygd opp og drifter nettstedet www.villrein.no i samarbeid med Villreinrådet i Norge. Det er også under oppbygging moderne besøksattraksjoner i tilknytning til begge sentre. Ved NVS Sør gjelder dette fasiliteter for undervisning/naturveiledning i form av en natur- og kultursti, ei steinbu og et laboratorium i regi av NVS, og en moderne villreinutstilling i regi av Hardangerviddasenteret as til felles bruk for Hardangervidda nasjonalparksenter og NVS (planlagt åpning i 2012). Ved NVS Nord bygges attraksjonene i egen regi en natur- og kultursti og utsiktspaviljong tegnet av Snøhetta Arkitekter som åpnet i 2011, en fangstminnepark og utstillingsflater innendørs. Begge sentrene er også etablert som forvaltningsknutepunkter med kontorsted for verneområdeforvaltere. Norsk Hjortesenter Stiftelsen Norsk Hjortesenter (SNH) på Svanøy i Sunnfjord ble opprettet av flere stiftere (bl a LMD) i 2000 som et kompetansesenter for både vill hjort og oppdrettshjort. DN oppnevner et av styremedlemmene. Senteret får et grunntilskudd fra LMD på p.t kr 933.000 pr år, og har tjenestekjøps avtaler med DN på fagposter, kr. 950.000 i 2011. I tillegg finansieres SNH gjennom prosjektinntekter og oppdragsinntekter fra både offentlige og private oppdragsgivere og kunder. Et eksempel på dette er utviklingsarbeid for DN knyttet til Hjorteviltportalen. SNH har i dag daglig leder og 5 øvrige ansatte, hvorav noen er lokalisert andre steder. Senteret driver et omfattende rådgivningsarbeid i forhold til lokale myndigheter, jegere og rettighetshavere og arrangerer større og mindre kurs og konferanser. Besøksattraksjonen består primært av hjort i innhegning og et mindre informasjonssenter. Norsk Elgsenter Norsk Elgsenter as ble etablert etter lokalt initiativ, der DN bevilget kr 100.000 som delfinansiering av forprosjektet. Senteret åpnet i 2006 på Gravberget i Solør. LMD har i perioden 2009 2011 gitt et tilskudd på 1 mill kr pr år. Det er ansatt en daglig leder. Senteret har ikke mottatt etablerings- eller driftstilskudd fra DN, og DN er ikke representert i styrende organer. DN har uttalt at det kan bli aktuelt med tjenestekjøp dersom senteret bygger opp kompetanse og tjenester som forvaltningen vil ha nytte av. Norsk Elgsenter er sterkt involvert i etablering av en landslinje for storvilt ved Solør videregående skole. For øvrig har den faglige virksomheten med kurs o.l. så langt vært innrettet mot elgen som matressurs, verdiskaping og jakt. Noen elger i innhegning utgjør besøksattraksjonen sammen med gårdsbygningene på Gravberget med litt museumsvirksomhet. Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) i Namsos er en uavhengig stiftelse som har som målsetting å bidra til økt kunnskap om vannmiljø og laks. KLV ble offisielt åpnet juni 2007 og har per august 2009 daglig leder og en øvrig ansatt, samt en trainee som naturveileder fra SNO. KLV skal være en bidragsyter i arbeidet med å få til en bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse av villaksen, og skal være et nasjonalt senter for pålitelig og uhildet kunnskap i laksespørsmål. Alle de viktigste lakseinteressene; oppdrettsnæring, sportsfiske, fiskerettighetshavere og forskning, er representert i stiftelsens styre. KLV har siden 2007 mottatt årlig driftsstøtte over statsbudsjettet kap 1427.76 med 0,9 mill kr. Stiftelsen har et eget fagråd, og utgir bl a en serie av kunnskapsbøker om laks og vannmiljø. KLV har levert flere utredninger på bestilling fra DN. Nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt er et sentralt og bærende element i Strategi for forvaltning av hjortevilt som ble fastsatt av DN høsten 2009 (DN-rapport 8-2009). Det har imidlertid så langt ikke lyktes å få fattet en beslutning om dette. I et eget notat av xx.11.11 på oppdrag fra MD går DN inn for å etablere et slikt senter med 3 5 ansatte nært fagmiljøene i Trondheim, men utenfor DN. Kompetansesenterets rolle og oppgaver innebærer oppbygging av en ny og utvidet forvaltningsstøtte, som DN anser nødvendig for å kunne oppnå visjonen og målene som hjorteviltstrategien legger opp til, ikke minst i forholdet til kommuner og fylkeskommuner. Slik etablering er ikke ment å medføre en overføring av oppgaver som DN utfører i dag. På bakgrunn av de utfordringene en står overfor er det viktig at det etableres et tverrsektorielt eierskap til en slik ordning, der både miljøforvaltningen, landbruksforvaltningen og samferdselsfor valtningen 7
inngår. Det er allerede foreslått å legge sekre tariatet for et nasjonalt viltulykkesråd til senteret. Det forutsettes at senteret skal sikre samarbeid på alle relevante fagfelt og robusthet mot framtidige organisasjonsendringer, være en brubygger og formidler i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere, samt sikre synergieffekter ved samarbeidsavtaler med andre relevante kompe tansesentre og veiledningsmiljøer, herunder de etablerte kompetansesentrene som er omtalt ovenfor. Drift og vedlikehold av hjortevilt portalen som er under utvikling, vil være en viktig oppgave som forutsettes lagt til kompetansesenteret. 1.2 Erfaringer med dagens sentre Nasjonalparksentre Gjennom ordningen med autoriserte nasjonalparksentre har en høstet erfaringer siden 90-tallet. Det er stort lokalt engasjement knyttet til nasjonalparksentrene og de siste årene er det utført mye godt utviklingsarbeid ved sentrene i forbindelse med Naturarven som verdiskaper. Det er tidligere gjennomført evalueringer (Econ 2004, 2006 og 2009) av sentrene som peker på: Stor variasjon mellom sentrene, ikke minst i størrelse, omsetning og besøkstall Uklare retningslinjer gjør det uklart hva man skal informere om, hvem som er målgruppe og hvem som er avsender (utydelig merkevare) Sentrene dekker opp behovet for kunnskap gjennom ulike typer faglige samarbeid Økonomisk bærekraft er en utfordring pga lokalisering, besøkstall og attraksjonsverdi, begrenset kunnskap om reiselivsmarkedet og få ben å stå på Nettverksmodell for autoriserte nasjonalparksenter fungerer dårlig Samlet sett kan det oppsummeres med at sentrene i ulik grad har evnet å skape en troverdig og spennende fortelling om sin nasjonalpark, og et bredt spekter av pedagogiske tilnærminger er benyttet. Det skal også tilføyes at sentrene ikke har fått tilstrekkelig oppfølging fra myndighetenes side. Temasentre Erfaringer fra arbeidet med våtmarkssenter Det er store forventninger knyttet til infosentre for våtmarker. Samtlige sentre springer ut fra stort engasjement lokalt, har oppstått på eget initiativ og driftes enten av fylkesmannen eller private initiativ. Sentrene utforming, organisering, geografisk plassering og aktiviteter spenner vidt, fra større sentre med mye aktivitet, til utstillingsmoduler i tilknytning til andre eksisterende aktiviteter. De fleste sentrene som er i drift jobber aktivt med formidling mot lokalbefolkningen, og da spesielt barn og unge, eller tilreisende. En oppnevnt gruppe har utarbeidet en handlingsplan for våtmark (DN-utredning 9-2011), som skal bidra til en bedre ivaretakelse av våtmark i Norge ved å øke kunnskapen om våtmarkers verdi for mennesker og naturens mangfold. Handlingsplanen inneholder blant annet et forslag til autorisasjonsordning for våtmarkssentre. Det er stor interesse for en autoriseringsordning blant sentrene, og hvilke muligheter dette gir for faste tildelinger og tilskudd til drift. Forventninger til besøkssentre for verdensarven Det er klare forventninger til statlig engasjement for etablering av besøkssentre for verdensarvområder med store naturverdier. NIKUs rapport om etablering av sentre for verdensarven (2010) konkluderer med at sentre bør lokaliseres i eller på grensa av verdensarvområdene og at en samlokalisering med lokalt forankrede institusjoner som museum anses som relevant. Det er for tiden en verdensarvpolitikk under utvikling. Her pekes det også på behovet for informasjon om - og formidling av de norske verdensarvområdene og en mulig autorisasjonsordning for verdensarvsentre diskuteres. Riksantikvaren peker på at det for de fem kulturarvstedene på verdensarvlista som et minimum er ønske om besøkssenter som kan drive aktiv informasjonsvirksomhet, og at dette bør kobles til eksisterende museum der dette er naturlig. For de to verdensarvområdene med store naturverdier mener DN at formidlingssentre for verdensarven må sees i sammenheng med behovet for besøkshåndtering samt etableringen av forvaltningsknutepunkter for verneområdene. Kompetansesentre Norsk Villreinsenter har etter DNs vurdering lyktes godt med de fleste formålene med opprettelsen, slik de framgår av stiftelsens formålsparagraf. 8
De to driftsenhetene synes begge å ha oppnådd god legitimitet og forankring både nasjonalt og lokalt/regionalt, og de har bidratt med svært viktig kunnskapsgrunnlag, spesielt i forhold til arealforvaltningen. Videre har de vært en sterk drivkraft i utviklingen av naturveiledning, og begge har bygd opp besøksattraksjoner som forventes å bli av stor interesse for næringsliv og lokal verdiskaping i regionene der de ligger. Viktige suksesskriterier bak dette kan sies å være: God politisk forankring, både nasjonalt og lokalt Tilstrekkelig og stabil finansiering Aktiv involvering og god oppfølging fra DN/SNO Et kompetent og aktivt styre God avklaring av rolle i forhold til andre aktører Gode plansystemer strategisk plan, VP, budsjett Integreringen av naturveilederne i sentrene Kompetent og stabil bemanning, godt/stort nok fagmiljø Aktiv tilføring av oppdrag og prosjekter Norsk Hjortesenter har også lyktes godt med å bygge seg opp som kompetansesenter innenfor sitt tematiske område. Senteret har imidlertid en lavere ekstern finansiering og mer ustabil finansieringsstruktur enn Norsk Villreinsenter, og har vært avhengig av å hente inn finansiering gjennom betalte oppdrag og prosjekter. Både lokal offentlig forvaltning og rettighetshavere/brukere har liten evne (og vilje) til betaling for tjenester som råd givning og veiledning, noe som er en del av bakgrunnen for tjenestekjøpsavtalen DN har inngått med senteret. Den ustabile finansieringen har medført betydelige svingninger i antall ansatte over tid, og behov for å utvikle driftsstrategier som er tilpasset den til enhver tid rådende økonomi. Norsk Elgsenter har så langt ikke lyktes særlig godt med å utvikle et solid finansielt og faglig grunnlag for sin virksomhet. Senterets virksomhet har først og fremst sin innretning og forankring inn mot landbruksnæring og forvaltning, og senteret har så langt ikke lyktes med å etablere seg som en særlig interessant samarbeidspartner for miljøforvaltningen. Etter DNs vurdering vil dette kunne rettes på ved å inkludere senteret i en nasjonal infrastruktur for kompetanse, rådgivning og veiledning slik det er beskrevet under omtalen av Nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt under kap. 1.1. Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø har bygd opp en aktivitet med kunnskapsproduksjon og formidling som er av interesse for forvaltningen. Senteret har imidlertid et relativt svakt finansieringsgrunnlag, og det er DNs inntrykk at de også har hatt noen problemer med å finne sin rolle. Dette kan trolig ha noe sammenheng med eierstrukturen, der det er en del motsetninger mellom de ulike aktører og sektor interesser innenfor et komplisert og konfliktfylt forvaltningsområde 1.3 Andre ordninger av betydning for strategien DN støtter oppbygging av kompetanse på ulike måter, fra regionale/lokale kontorer for SNO, via fullfinansierte kompetansesentre og nå opprettelse av lokale forvaltningsstyrer og kontorer for verneområdeforvaltere. Alle disse lokaliseringene har betydning for oppbygging av framtidige naturhus. Forvaltningsknutepunkt Etablering av verneområdestyrer startet opp i 2011. Det er planer om å etablere ca 40 styrer og det skal tilsettes mellom 40 og 50 forvaltere. Innen utgangen av 2011 er 29 forvaltningsknutepunkt etablert (se vedlegg 3A og B), 11 av disse er samlokalisert med autoriserte nasjonalparksentre. I tillegg er det lokali sert et knutepunkt med tre forvaltere på Hjerkinn ved villreinsenteret. Antall Kategorier og fargesetting av type knutepunkt 7 Både NP- senter og SNO- ansatt 4 NP- senter ikke SNO oppsyn 11 Samlokalisert med SNO oppsyn 7 Hverken SNO eller NP- senter Et forvaltningsknutepunkt ble i forbindelse med Statsbudsjettet for 2010 omtalt som et lokalt/regionalt faglig fellesskap knyttet til nasjonalparksentre/ andre typer naturinfosentre hvor forvalteren samlokaliseres med andre fagpersoner tilknyttet verneområdet, for eksempel personell fra Statens naturoppsyn, naturveileder, personer med kulturhistorisk fagbakgrunn m.m. Fjellstyrene kan også være aktuelle partnere i et slikt faglig fellesskap. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av viktige kompetansemiljø i lokalsamfunnene. 9
Lokaliseringen av forvaltningsknutepunktene foreslås av verneområdestyrene og vedtas av MD. Forvalterne er ansatt i det respektive fylkesmannsembete, og inngår på den måten i fylkesmannens fagmiljø for naturforvaltning. Det er etablert en ordning med etableringstilskudd for forvaltningsknutepunktene på post 76. Naturveiledere SNO etablerte i 2010 en egen seksjon for naturveiledning og det er utarbeidet en policy for arbeidet med naturveiledning i SNO og DN. Policyen legger opp til å plassere nye stillinger i befolkningstette områder og ved utvalgte nasjonalparksentre og verdensarvsentre. Naturveilederne i SNO er ofte tema-orientert, for eksempel mot villrein, laks, rovdyr, klima, i tråd med spesielle statlige satsinger og prioriteringer. Av dagens 8 naturveiledere er 7 plassert på ulike sentre (Villreinsentrene, Ytre Hvaler, Eidfjord og kompetansesenteret for laks og vannmiljø i Namsos). Stillingen i Vestfold/Hedmark har også en tilknytning til våtmarksenteret på Holmen i Tønsberg. I tillegg er det nå under etablering 1 stilling i Bjørneparken rovviltsenter i Flå som skal samarbeide med NJFF og Bjørneparken rovviltsenter. Med unntak av Ytre Hvaler, ligger ingen av dagens nasjonalparksentre i spesielt befolkningstette om råder. Pr. i dag har Stabbursnes, Lierne, Nordland og Femundsmarka nasjonalparksentre egne ansatte naturveiledere og et program for naturveiledning. Naturveilederne som er ansatt ved sentrene, vil ha sine kommandolinjer og funksjon knyttet direkte til senteret, og tematisk ha området og områdefunk sjonene som gjennomgående tema. Der SNO-naturveilederne er lokalisert til et naturinformasjonssenter, vil det være helt naturlig at de bruker senterets lokaliteter, utstillinger og ute områder som basis for deler av sin natur veiledningsvirksomhet. Lokale og Regionale SNO-kontorer SNO-s rolle i strategiarbeidet defineres i oppdraget til naturveiledning og naturveilederne. SNO-oppsyn er også en betydelig ressurs i forhold til målsettingen om at sentrene (noen av dem) skal være solide kompe tansemiljø. SNO har for øvrig et eget program for oppbygging av formidlings kompetanse hos alle SNO ansatte. Programmet startet i 2011 og løper kontinuerlig i regi av naturveiledningsseksjonen. Flere av nasjonalparksentrene og begge villreinsentrene er i dag vertskap for SNO-oppsyn. Dette aktualiseres ytterligere gjennom SNOs egen OUprosess, hvor både nye stillinger knyttet til nye verneområder og en ny regionalisert organisasjonsstruktur kan komme inn i bildet i tillegg til utbyggingen av naturveiledningsaktiviteten. 1.4 Nasjonale og internasjonale forbilder Nasjonale forbilder I arbeidet med strategien er det hentet inspirasjon fra Statens Vegvesens arbeid med Nasjonale turistveger: I løpet av de siste par årene har små, men oppsiktsvekkende arkitekturprosjekter langs norske veger fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Disse tiltakspunktene utkikksplattformer, rasteplasser, service anlegg og stoppesteder kjennetegnes av dristighet i konseptutviklingen og høg kvalitet i gjennomføringen. Statens Vegvesen sine ambisjoner gjennom Nasjonale turistveger er å forsterke, foredle og gi særpreg til kjøreopplevelsen. Satsingen på å utvikle 18 vegstrekninger gjennom unik norsk natur til turistveger skal bidra til å styrke næringsliv og bosetting, ikke minst i distriktene (nasjonaleturistveger.no). Måten de har skapt attraksjonene på kan overføres til arbeidet med formidlingssentre. Moderne formuttrykk har vært vellykket for noen av de eksisterende sentrene (eks Bremuseet i Fjærland), men kan også benyttes i forbindelse med mindre anlegg i naturen som rasteplass, åpne overnattingssteder, merking og utsiktspunkt. Villreinsenterets utsiktspunkt Utsikt til innsikt på Tverrfjellet er et utmerket eksempel i så måte. Internasjonale forbilder Sverige, Finland og Norge har felles parker på tvers av landegrenser og samarbeid om relativt like tiltak er naturlig. Felles i Sverige og Finland er besøks sentre med gratis adgang og bortimot statlig fullfinansiering både for etablering og drift. Naturveiledning er en viktig del av tilbudet. Naturum og hovedentrè Ordningene i våre naboland Sverige og Finland har gitt inspirasjon til tilnærmingen til naturhus. De har god erfaring med merkevarebygging av naturum og 10
nasjonalparker, samt merking av inngangsportene til nasjonalparkene. Spesielt er avtaleverk og minimumskrav for bruk av naturum interessant. Naturvårdsverket besluttet for noen år siden og ikke opprette nye statlige naturum, men utvikle de som var i ferd med å bli etablert. Regjeringen mente at prosjektene ble for dyre og Naturvårdverkets totalbudsjett ble ikke økt. I denne prosessen ble antallet statlige naturum redusert, og en del naturum klarte ikke kvalifisere seg i forhold til kravene. Målet er at hvert län skal ha minst ett naturum og at alle landskapstyper skal være representert innenfor naturum. Naturvårdsverket eier selv de statlige naturum, og bidrar med en mindre andel i de fleste ikke-statlige. Driftskostnaden for 29 (derav 21 statlige) naturum er ca 30 mill svenske kroner pr år og det dekker drift og stillinger. Mange av de statlige naturum får også noe finansiering fra sitt län. Etablering av bygg og utstilling (inkludert fornyelse) dekkes over andre budsjetter. Naturveiledning i Norden Danskene startet med en egen etterutdanning for naturveiledere i 1986. I alt har over 300 personer tatt denne etterutdanningen, og har yrkestittel som naturveileder. Av disse arbeider ca. 70 i Skov- og naturstyrelsen. Over 100 er tilsatt ved museer, i kommuner, i opplevelsessenter eller i ideelle organisasjoner som driver naturveiledning. Mange driver også egen virksomhet med naturveiledning som forretningside. Naturveilederne har et eget nettverk, Naturvejlederforeningen, som arrangerer kurs, studie turer, samlinger og er tilstede i det internasjonale naturveiledernettverket. I Sverige har naturveiledningen historisk sett vært sterkt knyttet til naturumene og länsstyrelsene og deres ansatte. Svenska naturskyddsföreningen, Studie främjandet og Sveriges ornitologiske forening har etablert og driver et kompetanse- og formidlingsnettverk kalt Närnaturguiderna som nå finnes over hele landet. Etter en evaluering av det svenske naturveilederarbeidet i 2005/2006, etablerte Naturvårdsverket og Sveriges landbruksuniversitet Centrum för naturvägledning som driver kompetanseoppbygging, utviklingsarbeid, evaluering og nettverksbygging mellom naturveiledere i Sverige. Også i Finland har naturveiledningen en sterk tilknytning til deres nasjonalparksenter. Sentrene holder høy kvalitet, har god bemanning og har høye besøkstall. National Park Service Nps.gov imponerer og er et godt eksempel på hvordan nettsider kan målrettes og markedsføre aktivitetene i nasjonalparken og ved et senter. Med Find a park kan du finne din park på kartet over USA, deretter er drar du videre til Plan a visit og finner oversikt over hvordan du kommer til parken du ønsker å besøke, hva du kan gjøre der og hvor du kan bo. Websiden har oversikt over samtlige parker i USA, deres besøkssentre og mye, mye mer. 2 Analyse Analysen er basert på tilgjengelige data, diskusjoner og innspill som har belyst både eksterne (vedlegg 1A) og interne (kap 1.2 og vedlegg 2) betraktninger rundt arbeidet med infosenter. Her følger konsentratet fra analysen: Aktivitetsopplevelser er en tydelig trend innenfor reiselivet og er førende for mange personlige valg og prioriteringer (Innovasjon Norge 2011). Undersøkelser viser at Norge oppleves som et land med flott natur, men at mange ikke vet hva man kan se og oppleve her. Sentrene (med unntak av noen få) oppleves jevnt over ikke som attraksjoner hverken for norske eller utenlandske besøkende. De etablerte infosentrene evner i for liten grad å engasjere og gi folk gode fortellinger om Norges ansvar for å verne og verne om naturarven. Sentrene er for lite kjent og brukt. Slik mange av infosentrene framstår i dag vil de heller svekke enn styrke miljømyndighetenes omdømme. Miljø og biologisk mangfold er ikke et høyt prioritert politisk tema blant ungdomspolitikere (NOVA 2011), men samtidig holder interessen for miljøvern og friluftsliv (vern av allemannsretten) seg stabil i den norske befolkningen (Natur- og miljøbarometeret 2010). Det er fortsatt konflikter mellom vern og bruk i lokalsamfunn, selv om noen tendenser peker på at konfliktnivået er i ferd med å bli redusert. Besøkende stiller stadig høyere krav til opplevelser og faglig og kommunikasjonsmessig kvalitet. Teknologien for interaktiv kommunikasjon krever at tilbydere av opplevelsestjenester evner å omstille seg raskt i forhold til de besøkendes behov. Et naturhus vil måtte kjempe om oppmerksomheten i konkurransen med andre opplevelsesprodukter som for eksempel natursentre og Vitensentre finansiert av andre myndigheter (LMD, KD), næringsaktører 11
(energiselskaper m.m.) og organisasjoner. I tillegg øvrige opplevelsesprodukter som museum, badeland, rafting, alpinparker mm. Selv om dagens infosentre drives av mennesker med et stort engasjement, illustrerer mange års erfaring med ordningen utfordringene med å drifte sentrene. Mange av dem har ikke klart å skape et godt nok kvalitetsnivå med tilgjengelige ressurser, og myndighetene har heller ikke prioritert arbeidet tilstrekkelig. Det er derfor nødvendig å revidere hele tenkningen rundt infosenter, støtteordningene til lokale aktører og hvordan arbeidet organiseres og drives fra myndighetenes side. 2.1 Strategisk retning For å oppnå økt samfunnsaksept for miljøforvaltningen, bedre kunnskapsnivå og økt verdiskaping i lokalsamfunnet, må det skje en dreining i måten miljøforvaltningen arbeider på, fra tradisjonelt vern og klassisk forvaltning - til økt kunnskapsutveksling og samhandling med andre sektorer som fremmer en bærekraftig bruk av områdene og artene vi skal ta vare på. Den strategiske retningen mot 2020 fra vern til bærekraftig bruk (vedlegg 1A) handler om at lokal forvaltning og bærekraftig verdiskaping får mer oppmerksomhet. Vernearbeidet er på mange områder så å si fullført, og pådriver- og samarbeidsrollen innenfor egne ansvarsområder og mot andre sektorer blir viktigere. I et slikt perspektiv vil naturhusene være en brobygger mellom nasjonale og lokale verdier gjennom kunnskap, tilrettelegging og formidling. Norges viktigste naturarv Norske Miljømål 2011 synliggjør regjeringens miljøpolitiske satsing og bygger på det globale hovedmålet om å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester. Miljømålene er inndelt i 11 temaer med hver sine mål og resultater. Naturindeksen for Norge skal vise utviklingen i de store økosystemene og være et måleinstrument i forhold til tap av naturmangfold. Miljøstatus i Norge skal gi den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Formidling av det vi vet Like viktig som kunnskapsinnhenting er oppgaven med å formidle kunnskapen til allmennheten og beslutningstakere. God informasjon er viktig for at innbyggerne, næringslivet, det offentlige og organisasjonene skal kunne ta hensyn til miljø i sin daglige virksomhet (Norske miljømål 2011). Naturhusene skal vise fram Norges viktigste naturarv ved å speile gode, relevante og dagsaktuelle eksempler på naturtilstanden i Norge innen feks: Levende hav og kyst, Livskraftige elver og innsjøer, Frodige våtmarker, Mangfoldige skoger, Storslått landskap, Verdifulle kulturlandskap og kulturminner og Aktivt friluftsliv. 2.2 Atferdsendring krever helhetlig langsiktig satsing Menneskelig atferd er en nøkkel til endring på miljøfeltet. Derfor må atferdsfaglig kunnskap utgjøre en sentral del av grunnlaget for hvordan natur husene fyller sin rolle og identitet i lokalsamfunnet. Noen prinsipper er viktig for å lykkes med nasjonale satsinger der målet er å påvirke beslutninger: Sentrale brukerbarrierer I fra analysen (vedlegg 1B) oppsummeres tre brukerbarrierer som sentrale: Attraksjonsverdien er lav Dagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markeds føring av disse Alliansen er svak Det er en generell oppfatning i lokalsamfunnene av at naturarven (vern av areal og arter) gir liten verdiskaping lokalt Arenaen for læring er uutnyttet Det er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode naturfaglige opplegg og praksisorientert erfaring i naturen Hvorfor, i et strategisk perspektiv, mener vi at dette er en samfunnsmessig ønskelig atferd? I et langt perspektiv er dagens unge beslutningstakere. Interesse for naturen legges ofte i ung og undersøkelser viser at ungdomspolitikere er i liten grad opptatt av det biologiske mangfoldet (NOVA 2011). Å stimulere til utvikling innen bærekraftig reiseliv, og spesielt økoturisme (Norsk Økoturisme, Innovasjon Norge) er godt forenlig med de verdier som ønskes ivaretatt i Naturarven og er en viktig faktor for å opprettholde 12
Prinsipp Etablering av naturhus Brukerne av naturhus Velg aktiviteter med høy innvirkning/effekt Sørg for tilstrekkelig finansielle incentiver Synliggjør programmet Troverdig informasjon i beslutningsøyeblikk Enkel løsning Garanter kvalitet Naturhus må evne å skape naturopplevelser for besøkende og skape verdier lokalt Støtten til naturhus må være på et nivå som sikrer gjennomføringsevne og god kvalitet på tjeneste Merkevaren naturhus, strategien og støtteprogrammene må gjøres kjent for myndigheter og lokale aktører Riktig info til riktig tid i situasjoner når beslutninger om å bygge naturhus tas. Synliggjøre forpliktelser og skape realistiske forventninger Informasjon hos bevilgende myndigheter skal være allment tilgjengelig, det skal være lett å søke og søker skal få god hjelp og målrettet veiledning Sørge for sertifiseringsordninger for naturhusene og for leverandører av tjenester til naturhuset Naturhuset må tilby relevante naturaktiviteter Markedsføre what s in it for me når prioriterte brukere av naturhuset er i modus for å velge Gi realistisk framstilling til aktiviteten/ opplevelsespakken. Forventninger kan dermed innfris og brukerne blir fornøyde Naturhusene skal gjøre sine tilbud lett tilgjengelig på nett og gjennom apptjenester Kundeløfte og kvalitet slurves det ikke med arbeidsplasser i mindre samfunn/lokalt næringsliv. God omtale av bærekraftige reiselivsmål og opplevelser i utlandet er også med på å bygge Norge som et attraktivt reisemål. Over tid vil gode opplevelser kunne bidra til bærekraftig image; til nytte for naturarven, lokalsamfunnene og Norge. 3 Mål og strategier formidlingssenter naturhus kompetansesenter forvaltningsknutepunkt Det langsiktige målet, strategiene, autorisasjonsordningen og finansieringsmodellen som beskrives her knyttes til naturhuset altså formidlingsaktiviteten. Dersom et kompetansesenter eller forvaltningsknutepunkt fyller kriteriene kan disse utpekes som naturhus og i de fleste tilfeller vil et naturhus være samlokalisert med enten et forvaltningsknutepunkt eller et kompetansesenter, eller begge deler (se fig). Da rolle og formål er ulike (jf kap 1) bør det gå tydelig fram hvilke budsjettposter som dekker de ulike ordningene. Etter DNs syn bør kompetansesentre og forvaltningsknutepunkter (se eksempel Nasjonalparksentre) skilles ut som to ulike underposter på en egen budsjettpost, gjerne på post 76 slik intensjonen var da denne posten ble opprettet i 2006. Den årlige bevilgning til disse formålene bør vurderes indi viduelt, avhengig av bl. a formål og funksjon, annen finansiering f eks fra andre sektormyndigheter, behov for etableringstilskudd m.v. Dersom et kompetansesenter og/eller et forvaltningsknutepunkt gis status som naturhus gjennom samlokalisering eller lignende, vurderes tilskuddet til formidlingsdelen av naturhuset også individuelt ut fra øvrige finansielle forutsetninger og behov. Tilskuddene til nasjonale naturhus, autoriserte naturhus og naturutstillinger bør også plasseres på en egen budsjettpost, f eks post 77, og behandles etter standardiserte krav og kriterier som beskrives nærmere under kap 3.5. 13
Tilskudd til utvikling eller oppdatering av utstilling (engangs) Autorisert naturhus Nasjonalt naturhus Naturutstilling Kompetansesenter Forvaltningsknutepunkt Ja Ja Ja Ja Ja Tilskudd til drift av utstilling (årlig) Ja Ja Ja Nei Nei Tilskudd til utvikling av info ved Nei Nei Nei innfallsport (engangs) Tilskudd til etablering av besøkssenter (engangs) Tilskudd til drift av besøkssenter (krav om naturveiledning) (årlig) Tilskudd til forvaltningsknutepunkt (eget driftsbudsjett) Tilskudd til faglig kompetanse for naturveiledning (eget driftsbudsjett) Ja prioriterte verneareal Ja prioriterte verneareal Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja i hovedsak Ja i hovedsak Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Figuren viser hovedtrekkene i tilskudds- og drifts fordeling mellom ulike sentre. 3.1 Framtidens naturhus Eksempel Nasjonalparksentre Det har vært et ønske at alle nasjonalparker skal ha tilknytning til et autorisert nasjonalparsenter. Det er i vedlegg 3A synliggjort et ønske om å etablere åtte nye nasjonalparksentre. Alle disse er foreslått lokalisert til et eksisterende knutepunkt. Dersom de fleste av disse blir realisert vil det likevel gjenstå et antall forvaltningsknute punkt der det ikke er grunnlag for å etablere et eget nasjonalpark senter. Det vil derfor være behov for noe tilgjengelig informasjon om verneområdene de forvalter som vi foreslår dekkes over driftsmidler til forvaltnings knutepunktene (jf tilskudd- og driftsmodell øverst på siden). Et lite eller stort hus, moderne eller tradisjonelt I by, tettsted eller i distriktet Naturveilederen bor der Gir deg innsikt i naturarven vår, og den nytte vi har hatt og har av den Viser et tverrsnitt av norsk natur med sitt særpreg og tilstand Hjelper deg inn i naturen Et hus alle ønsker å besøke og ønsker å vise fram Naturhusene tilbyr naturopplevelser som gjør folk glad i naturen! 14
Miljømyndighetene vil i sitt langsiktige arbeid legge vekt på å fremme kunnskap om og interesse for naturarven i Norge. Hva kjennetegner naturen vår, hvordan er tilstanden (Naturindeks 2010) og hvordan bruker vi naturen uten å forringe kvalitetene. Miljømyndighetene skal være drivkraften for å virkeliggjøre dette framtidsbildet i samarbeid med nasjonale og regionale aktører. Gjennom en tydelig satsing, engasjement og involvering, anvendelse og utvikling av relevant kunnskap (kompetent), og gjennom klok bruk av offentlige midler, skal DN legge til rette for en slik utvikling. Fram mot 2020 vil innsatsen rettes mot å etablere 10-15 nasjonale naturhus og 20 autoriserte enheter. I 2020 framstår naturhusene som berikende for innsikt, utprøving og opplevelse. Virksomheten ved naturhusene bidrar til å øke interessen for, kunnskap om og forståelsen for bærekraftig bruk og vern av Norges Naturarv, enten det er verdensarvområder, nasjonalpark, våtmark eller en sårbar art. nasjonale naturhus Norges mest unike/sårbare naturarv autoriserte naturhus mindre enheter/ forvaltningsknutepunkter naturutstilling kiosk i butikk Grunnmuren for de nasjonale naturhusene er god naturfaglig kompetanse, forvaltning/oppsyn, naturveiledning og formidling. De har ansvar for hvert sitt prioriterte tema innen Norges viktigste naturarv og har en rådgiverrolle overfor mindre enheter (autoriserte naturhus). De autoriserte naturhusene er fortrinnsvis knyttet til forvaltningsknutepunkter og tilføres ressurser for å drive et minimum av formidling og naturveiledning om ansvarsområdet sitt (nasjonalpark, våtmark, verdensarv eller art). Med naturutstilling følger ingen kompetanse, driftsmessig bør disse knyttes til naturhusene (se fig under). NATURHUS VERNEOMRÅDE NASJONALPARK NATURUTSTILLING PARKERING 15
3.2 Mål Hovedmål for naturhusene Naturhusene evner å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om naturarven. De skal bidra til lokal bærekraftig verdiskaping gjennom måten de drives på. Det gjøres ved å: 1: inspirere folk til å ville lære mer om naturen - gjennom å gi dem gode opplevelser 2: legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter utenfor og i verneområder Effekten skal være at gjestene/alle som er i berøring med naturhusene forteller om sine opplevelser til sine venner og at det etterlatte inntrykket knyttes til at Norges naturarv er viktig å ta vare på! Effektene skal kunne måles/registreres i form av: økt oppslutning om bærekraftig reiseliv i lokalsamfunnet (destinasjonen) økt kunnskap om - og interesse for naturarven hos barn og unge/grunnskolen økt interesse for naturmangfold i befolkningen generelt økning i omtaler av look to Norway : gode eksempler på forvaltning og bærekraftig bruk av naturarven i Norge Dette innebærer og/eller forutsetter at det etableres en baseline for 2012 med relevante måleparameter som kunnskap, kjennskap, kundetilfredshet og brukstall. Om effektene av satsingen innfris kan da måles gjennom statistikk på makronivå (eks naturog miljøbarometer, PISA mm) og mikronivå (eks kundeundersøkelser, besøkstall mm). Kritiske suksessfaktorer Med kritisk suksessfaktor menes de konkrete typer miljøatferd som må besluttes gjennomført av gitte konkrete aktører (beslutningstakere) for at hovedmålet skal kunne nås. Vi legger til grunn at følgende atferdsbeslutninger er kritiske innenfor den strategiske retningen: Reisende søker natur- og kulturopplevelsene et naturhus gir Lokalbefolkningen bruker naturhuset for å utvikle bærekraftige tjenester og viser det til sine gjester Skolene ønsker å bruke naturhusene som kilde for kunnskap, oppdagelse og mestring Naturhusene skaper oppmerksomhet i og utenfor Norge 3.3 Barrierer og tilhørende virkemidler Barrierebeskrivelsen må reflektere de konkrete typene atferd vi adresserer og den teoretiske atferdsmodellen vi legger til grunn (jf vedlegg 1A). For alle de kritiske suksessfaktorene vil samarbeid/ allianse med reiseliv (NHD, Innovasjon Norge), utdanning (UD, Naturfagsenteret) og fagmiljø (Universitet, Forskningsinstitusjoner) ha betydning for å adressere målgruppen på en presis måte. God analyse knyttet til når beslutninger fattes og/eller når målgruppene er i modus for å benytte seg av naturhusets tilbud gir bedre forståelse av mulighetene for påvirkning. Slik innsikt vil være avgjørende for produktutviklingen enten det er holdninger som skal bearbeides eller ferdigheter som skal bedres. Kobling mot etablerte nettverk og distribusjonskanaler (destinasjonsselskaper, regionale skolekontakter mm) både nasjonalt og lokalt - har avgjørende betydning for å lykkes. Virkemidlene våre må da relateres til følgende identifiserte barrierer (jf 1.2 og 2.1): 1) Dagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende/besøkende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markedsføring av disse 2) Det er en generell oppfatning i lokalsamfunnene av at naturarven (vern av areal og arter) gir liten verdiskaping lokalt 3) Det er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode naturfaglige opplegg og praksisorientert erfaring i naturen 4) Det er for lav økonomisk bærekraft ved sentrene til drift, utvikling og markedsføring 5) Opplevelsesproduktet ved dagens sentre er mange steder ikke kjent eller av god nok kvalitet 16
Basert på barrieregjennomgangen illustrerer tabellen nederst på siden hvilke virkemidler som adresserer de viktigste identifiserte barrierene. 3.4 Gjennomføringsstrategier På grunnlag av den strategiske retningen sammen med den kunnskapen vi har om kritiske suksessfaktorer og barrierer foreslås følgende gjennomføringsstrategier for å nå hovedmålet: 1. Ambisiøs satsing på NATURHUS 2. Naturhus utvikles til å bli et merke for KVALITET 3. Profesjonelle NATURVEILEDERE 4. SKAPE VERDIER gjennom bærekraftig aktivitet lokalt Strategi 1: Ambisiøs satsing på naturhus Redusere barriere 4 og 5 Strategien innebærer at miljømyndighetene rigger en ambisiøs satsing på formidling gjennom utvikling av naturhus. Det foreslås nasjonale naturhus med geografisk spredning som er profesjonalisert innen Norges viktigste naturarv, har god kompetanse innen sitt ansvarstema og kan være koordinerende og rådgivende for de autoriserte naturhusene. En ambisiøs satsing er nødvendig for å styrke synlighet, kvalitet og attraktivitet, og gjøre sentrene ressurssterke nok til å drive virksomheten. Kriterier og støtteordninger for naturhus må være tydelige og forutsigbare og favne de viktigste naturtemaene. Nasjonalpark (inkludert naturport), Verdensarv (inkludert kulturlandskap) og Ramsar (inkludert fugletårn) vil være kvalitetsstempel for sine relevante naturhus. Det anbefales tre støttekategorier: nasjonale naturhus, autoriserte naturhus og naturutstilling. Styre valg av tema og lokalisering Miljømyndighetene definerer hvilke tema som dekker Norges viktigste naturarv (jf vedlegg 1A) og tar gjennom en slik prioritering faglig styring på antall naturhus som får nasjonal status. De nasjonale naturhusene får ansvar for hvert sitt utvalgte tema og gis en mest mulig optimal geografisk plassering. Det vil sikre troverdighet til hva naturhusene leverer av faglig innhold og at de lokaliseres fornuftig i forhold til å bli attraktive besøksmål og skape ringvirkninger i regionen. Det anbefales at en arbeidsgruppe nedsettes for å definere en listen over Norges viktigste naturarv basert på følgende kriterier: Er truet i Norge Er en spesiell naturtype eller landskap Har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge Omfattes av internasjonale forpliktelser BARRIERER Brukere av naturhus 1: begrenset tilgang på produkter tilpasset reiselivet 2: oppfatning av at naturarven ikke gir verdiskaping 3: mangel på gode tilbud i skolen 4: lav økonomisk lønnsomhet ved sentrene 5: lav kvalitet på og kjennskap til opplevelsesprodukt VIRKEMIDLER Økonomiske (incentiver) Regulering (krav) Kommunikasjon (motivasjon) Nettverkssamling Sertifisering bærekraftig Markedsføring av aktiviteter Produktutvikling reiseliv Knutepunkt for utvikling av bærekraftige tjenester Skolesekken Kursstøtte Transportstøtte Driftsstøtte Etableringsstøtte Gratis inngang Arkitektkonkurranse for fysisk tilrettelegging Læreplaner/ kompetansemål Sertifisering NV Autorisasjon Kvalitetssikring Verneregler Allemannsretten Fargede celler: temaer som omfattes av tilbud/programmer se 3.5 Naturveiledning gir erfaring i natur Tydelig merkevare Gode eksempler på aktiviteter og opplevelser Resultater 17
??? Norges mest særegne naturarv???? Dagens sentre og knutepunkt Nasjonale naturhus? Det ideelle Norgeskartet (se fig) med de viktigste naturarvtemaene/områdene legges sammen med kartet over alle eksisterende senter og kompetansemiljøer. I tillegg vil besøks- og befolkningsgrunnlag spille en rolle for hvor det vil være naturlig å lokalisere de nasjonale naturhusene. Sannsynligvis vil mange av dagens eksisterende senter være egnet som nasjonale naturhus. En felles autorisasjonsordning Det anbefales en felles autorisasjonsordning (vedlegg 4) for alle type temaer (verdensarv, nasjonalpark, våtmark, sårbar art) et naturhus dekker, basert på et sett med kriterier og minimumskrav (se 3.5). Det vil være behov for en grundigere gjennomgang av kriterienes egnethet i forhold til de ulike temaene. Behov for økte budsjettrammer (differensiere støtte til ulike naturhus) Det vil være behov for en betydelig økning av årlige budsjettrammer til en kvalitetsmessig utvikling av naturhus. Tabellen under anslår årlige driftsbehov når alle naturhus er etablerte og i drift. Budsjettbehovet pr år vil variere på grunnlag av andel som er i utviklingsfase kontra driftsfase. Strategi 2: Naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet Redusere barriere 1,4 og 5 Strategien innebærer at naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet med tilhørende strategi- og profilprogram. Det betyr at naturhusets merke/ egenart, faglig tema, formidling (utstilling og naturvei ledning), service, aktiviteter og produkter skal være preget av kvalitet og kompetanse i alle ledd. Det innebærer riktig kompetanse, involverende prosesser og god kvalitetssikring. Nasjonale naturhus Autoriserte naturhus Naturutstilling Drift merkevare Antall 10 (-15) ca 20 ca 40 Årlig driftskostnad mill kr* 45 30 10 Årlig investeringskostnad vil Andel av investering Andel av investering 5 10 variere med øvre grense med øvre grense *kostnader til naturveiledere for de nasjonale naturhusene dekkes over SNOs driftbudsjett 18
Tverrfjellet. Foto: Jo Skorem Kundeløfter naturhus gir berikende opplevelser Visjon Naturopplevelser som gleder! naturhusene evner å skape opplevelser for besøkende og verdiskaping i lokalsamfunnet Virksomhetsidé.. skal gjennom naturkunnsskap, - veiledning og formidling skape opplevelser og oppmerksomhet rundt naturarven Verdier Tydelig, engasjert, kompetent, involverende Personlighet utforskende og gjestfri Målgruppen for denne strategien inkluderer ikke bare brukerne/gjestene av naturhuset, men alle interessentene (jf vedlegg 1B). En tydelig merkevare handler også om å skape motivasjon og forståelse for den langsiktige utviklingen av framtidens miljøutfordringer (jf Norske Miljømål 2011) og å påvirke den atferd som anses som nødvendig for framtidens beslutningstakere. Det anbefales å utarbeide en helhetlig merkevarefor naturhus: velge navn, hvordan andre kvalitetsmerker som nasjonalpark (inkludert naturport*), verdensarv (inkludert natur- og kulturarv*) og Ramsar (inkludert fugletårn*) kobles til naturhus og utvikling av naturhusets identitet. Det blir førende for hva naturhuset er sier og gjør. Hva er innholdet i naturhus, hvordan preges alt innhold av grunnverdiene, hvordan utøves virksomheten overfor brukere og besøkere og hvordan forsterkes dette av det visuelle uttrykket. 19
Strategi 3: Profesjonelle naturveiledere naturport Velkommen til nasjonalparken naturhus natur- og kulturarv Velkommen til verdensarven fugletårn Velkommen til våtmarken *Naturport handler om å utvikle et kvalitetsstempel for sentrale inngangsporter til nasjonalparker med friluftsliv i verneformålet (utvalgte besøksparker). Tilsvarende vil fugletårn kunne være fysisk kjennemerke for våtmarker og merking av kulturlandskap i verdensarvområder. Den fysiske tilretteleggingen kan ligge ved eller være besøksmål fra et naturhus. Disse infopunktene (attraksjonene) skal ha nasjonal kvalitet og kunne assosieres til naturhus og signalisere at dette er natur/areal med nasjonal kvalitet og prioritet. Redusere barriere 1, 3 og 5 Strategien innebærer at naturveiledning er en sentral oppgave i naturhusene og den naturveiledningen som utøves skal holde et høyt internasjonalt nivå. Det anbefales at det som minimum etableres stillinger som naturveiledere i naturhusene og at det etableres et videreutdanningsløp for naturveiledere. SNO vil prioritere å ansette naturveiledere knyttet til de nasjonale naturhusene. Målgruppen for denne strategien er spesielt barn og unge og lærere i skoleverket, men ikke bare dem. Naturveiledning vil være en sentral bærebjelke i naturhusene og derfor viktig for alle aktiviteter i tilknyting til naturhuset. Naturveilederne kan også drive oppsøkende virksomhet i verneområder, på skoler og hos lag, organisasjoner og næringsliv når de ikke er bundet til aktiviteter ved naturhuset. Naturveiledning skal i hovedsak foregå ute og utføres av en person. Videre foreslås det at det bygges opp et nettverk av naturveiledere i Norge. Naturveiledere ansatt i SNO, i naturhusene, i de ideelle organisasjonene og også naturveiledere som driver kommersielt skal om fattes av nettverket. Et hovedformål for et nettverk er å øke kompetansen til naturveilederne gjennom kollega læring, kursing og studieturer. For å sikre at kvaliteten på naturveiledningen i naturhusene holder høyt, internasjonalt nivå, foreslås det at det etableres et videreutdanningstilbud for naturveiledere i Norge. SNO vil også bidra til at det bygges opp et nettverk av naturveiledere i Norge. I samarbeid med naturhusene og naturveiledernettverket vil SNO drive kursvirksomhet for naturveiledere. Et godt samarbeid med de nordiske landenes naturveiledningsmiljøer, naturum og opplevelsessenter vil være svært nyttig i arbeidet med å profesjonalisere naturveiledningen. Vinnerforslaget for tilrettelegging av innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark illustrerer hvordan et slikt infopunkt kan se ut. 20