Møteinnkalling. Årsmelding 2010 Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat ble delt ut på kommunestyremøtet 09.05.11.



Like dokumenter
Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

HOVEDUTSKRIFT. Det ble avholdt møte i Administrasjonsutvalget samme dag.

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 17:00

Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Brøstrud Gård og Pensjonat Dato: Tidspunkt: 13:30 15:30

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null

Konsesjonskraft Innkalling av , jfr tekst bakerst i dokumentet. Til behandling forelå:

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Saksfremlegg. Arkivsak: 14/1372 Sakstittel: HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN

Evt. forfall meldes på telefon , eller til Saker til behandling

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 16:00

Møteinnkalling. LÅiLL. Nore og Uvdal kommune NUmEDAL fl1iddeialderdalen. Formannskap. Kommunestyresalen, Rødberg

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 16:00

BOPLIKT KONSESJONSGRENSE 0 PÅ KVITSØY

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:15 16:00

HOVEDUTSKRIFT. Ordfører foreslo at sak 13/12 ble behandlet som tredje sak i møte, før sak 09/12. Formannskapet hadde ingen innvendinger til dette.

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 89 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00

0 - konsesjon. Drøftingsnotat til kommunestyremøte 23. mai

HOVEDUTSKRIFT. ore og Uvdal kommune. Saker: 36 37/2008 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt:

Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 63/ Formannskap 66/

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 08/493-5/CA V60 & FORSLAG TIL ENDRINGER AV FORSKRIFT FOR NEDSATT KONSESJONSGRENSE FOR BEBYGD EIENDOM

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Boplikt konsesjonsgrense 0 på Kvitsøy

Konsesjonsloven, med hovedvekt på boplikt og grense bebygd/ubebygd eiendom

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 6-7 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Møterom 2, Rødberg Dato: Tidspunkt: 11:00

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 16:00

Jordlov, konsesjonslov. Ingebjørg Haug

Høringssvar fra Lyngdal kommune vedr. forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Kommunesamling 09. november Jordlov og konsesjonslov

Melding om vedtak. Høring - Forslag om å oppheve konsesjonslov og boplikt

ROLLAG KOMMUNE Utvikling

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7 (bopliktforskriften) eventuell endring av forskrift

HØRINGSNOTAT: ENDRINGER I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORD- LOVEN. BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT.

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet hadde lønnsforhandlinger med ledergruppa kl samme dag.

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune , Saksnr: 4 Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 14:00

Høring- Endring i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven - Bestemmelser om bo- og driveplikt m.m.

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Det vil bli møte i Valgstyret samme dag kl. 13:00. Se vedlagte innkalling.

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

MELDING OM POLITISK VEDTAK - HØRING - ENDRING OG JORDLOVEN BESTEMMELSER OM BO- OG DRIVEPLIKT M.M

Endring i odelsloven - konsesjonsloven og jordloven bestemmelser om bo- og driveplikt mm

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV

ved erverv av fast eiendom mv.

Nedsatt konsesjonsgrense - muligheter og virkeområde. Marianne S. Barstad Seniorrådgiver

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 10:30

Møteinnkalling. Britt Guton Halland og Jan B. Andreassen inviteres til å delta på møtet fra kl

HOVEDUTSKRIFT. Det vil bli et temamøte etter kommunestyremøtet om eierskapsstrategi.

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Kommunestyresalen, Rødberg

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:30 13:00

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer , FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Melding om politisk vedtak - Høring - Endring i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven - Bestemmelser om bo- og driveplikt m.m.

HOVEDUTSKRIFT. Styreleder Hans Jørgen Jahren fra Næringsselskapet gav informasjon om selskapet fra kl :00.

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 16:30

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN AV

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune, Alle hovedutvalgene inviteres til Rødberg skole kl for omvisning etter ombyggingen.

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen,

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 57 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyret, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 10:30

ai4 VEGÅRSHEI KOMMUNE ENHET TEKNIKK OG SAMFUNN Melding om vedtak TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ODELSLOVEN, JORDLOVEN OG BESTEMMELSENE OM BO- OG

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 14:00

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, IZW.

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 80 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 11:00 12:30

Lovendringer i eiendomslovgivningen 2017

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Møtested: Formannskap. Kommunestyresalen, Rødberg. Dato: Tidspunkt: 13:00 16:45

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Tønsberg kommune «Soa_Navn»

Møteinnkalling. Med dette legges ettersending til møtet i formannskapet Det vises for øvrig til tidligere tilsendt saksliste.

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

G/BNR 99/1 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ FONSTAD I ØYER KOMMUNE ETTER KONSESJONSLOVEN 9 SISTE LEDD

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 17:00

HOVEDUTSKRIFT. Det ble avholdt møte i administrasjonsutvalget samme dag fra kl. 13:00 13:15.

Nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonslovens 7 (bopliktforskriften) eventuell endring av forskrift

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 1 7/2009 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 -

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyresalen, Rødberg

HOVEDUTSKRIFT. ore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00-16.

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:15 15:20

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

HOVEDUTSKRIFT. Saksbehandler Ragnhild K. Haug viste fram framdrift for ressursgruppa lokalt i prosjektet Velkommen til oss.

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2014/ Jermund Vågen

Utvalgssaker Høring - Forslag om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Saken gjelder:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Merknader:

Kommunen som landbruksmyndighet

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-10 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Kommunehuset, Rødberg Dato: Tidspunkt: 11:00

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 16656/ /1439 Mona Kile UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:20 14:00

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Transkript:

Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 38-46 Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 20.06.2011 Tidspunkt: 13:00 Orientering fra 13.00 13.30: Kommunestyresalen, Rødberg Trillemarka, årsmelding og status forvaltningsplan v/forvalter Hege Jaren og styremedlem i forvaltningsstyret Tore Kravik. Årsmelding 2010 Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat ble delt ut på kommunestyremøtet 09.05.11. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 09.06.11, Unni Wetlesen politisk sekretær

Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 38/11 Disponering av konsesjonskraft fra 2012. PS 39/11 Nedsatt konsesjonsgrense PS 40/11 Kommunestyrets vedtak K-sak 94/2010 PS 41/11 Tertialrapport 1-2011. Budsjettreguleringer. PS 42/11 Kommunale husleiepriser. PS 43/11 Utredning av energikilder til oppvarming PS 44/11 Fastsettelse av planprogram for detaljregulering - Torsetlia Fjellstue og hyttegrend PS 45/11 Vedlikeholdsplan kommunale bygg. PS 46/11 Meldingssaker til kommunestyret 20.06.2011 Lukket/åpent

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 30.05.2011 Arkiv : S05 Saksmappe : 2011/562 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Disponering av konsesjonskraft fra 2012. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 06.06.2011 30/11 Kommunestyret 20.06.2011 38/11 Fakta: Nore og Uvdal kommune har rett til å ta ut konsesjonskraft etter Vassdragsreguleringsloven og Industrikonsesjonsloven. Et volum på 60 GWh (Gigawattimer. 1 gigawattime = 1 million kilowattimer) ble i 2001 solgt på tiårskontrakt og ved utløpet av kontraktsperioden er kommunens konsesjonskraft tilgjengelig for ny disponering fra 1.2.2012. Behandling Kommunens energiutvalg er valgt av kommunestyret som rådgivende og innstillende organ i energisaker og fattet i sitt møte 2. februar 2010 følgende vedtak: Energiutvalget lager en innstilling til formannskapet hvor det fremgår hvilke alternativ som foreligger for disponering av konsesjonskraften. Utvalget har hatt faglig bistand av kommuneadvokaten i sitt arbeid. Innstillingen ble lagt fram til møte i utvalget 24.5.2011 og legges ved herværende sak i sin helhet. Utvalget fattet i samme møte følgende vedtak som innstilling til formannskapet og kommunestyret: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg Alle kundegrupper behandles likt Det inngås en avtale med Nore Energi og Uvdal kraftforsyning for videresalg til egne kunder Kraften leveres med et påslag på 15,00 øre Kontraktstid 1 år

Avtale om salg av den resterende kraftmengde lyses ut på anbud Etablere ordninger for å overvåke omfanget statsstøtte. For nærmere beskrivelse av faktagrunnlag vises det til innstillingen. Det har blitt gitt orienteringer i kommunestyret 28.3.2011 og 9.5.2011. Medlemmer av formannskapet og Energiutvalget samt økonomisjef og rådmannen møtte til videre orientering i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) i Oslo 13.5.2011. I tillegg til generelle orienteringer, har det blitt gjort særlig oppmerksom på at salg kan gjøres enten ved fastprissalg eller ved avtale med ekstern forvalter, kravet til lik konkurranse og offentlige anskaffelser samt at billig strøm kan regnes som statsstøtte til næringslivet over visse terskelverdier. Volum og priser Kommunen har i gjeldende kontrakt solgt 60 GWh og nye opplysninger kan tyde på at dette volumet kan oppjusteres til 80 GWh, hvorav om lag 5 GWh er andels-/gjeldsbrevkraft som det vil være lønnsomt å holde utenfor en eventuell handel eller avtale ettersom fortjenesten fra dette vil være skattepliktig for kommunen. Konsesjonskraft avstås ikke gratis fra konsesjonæren idet kommunen må betale for uttaket og for nettbelastning. For Nore og Uvdal kommune vil dette pr i dag innebære en uttakskost på 11.18 øre (NVE-sats lik 10.68 øre og nettleie lik 0.5 øre) pr kilowattime (KWh). Om det for illustrasjonens skyld beregnes at hele volumet på 75 GWh kan selges for 41.18 øre (prisene i 2011 har variert mellom 28.8 øre og 51 øre pr kwh), vil det gi en netto fortjeneste pr kwh på 30 øre og en samlet inntekt på 22.5 millioner kroner. Det later til at markedet forventer forholdsvis høy pris for kraft som leveres i 2012. Det er på det rene at den betydelige produksjonen av kraft i Nore og Uvdal kommune i utgangspunktet ville gitt grunnlag for et langt høyere uttak av konsesjonskraft enn de 60 GWh som har vært beregnet og de 75-80 GWh som nyere beregninger anslår, men kommunen kan maksimalt ta ut konsesjonskraft som tilsvarer den alminnelige elektrisitetsforsyning. Overskytende konsesjonskraft tilfaller fylkeskommunen. Usikkerheter ved ordningen Kommunenes rett til konsesjonskraft har eksistert gjennom mange år, men medlemsorganisasjonen LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) kan fortelle at det oppleves dels manglende kunnskap og dels åpen motstand mot ordningen i sentrale styrings- og forvaltningsorganer i tillegg til at kraftbransjen antakelig må regnes som en fast og stabil motpart. I tillegg er det knyttet en del usikkerheter til hvordan lovene er å forstå når nye problemstillinger blir synlige, for eksempel hvordan begrepet alminnelig elektrisitetsforsyning er å forstå når det velges andre energiløsninger enn elektrisitet. Videre skal det bemerkes at uttaksprisen for konsesjonskraft er et beslutningsparameter som kan endres og gjøre kraften betydelig dyrere for kommunen. En siste usikkerhet som bør nevnes, er det internasjonale kraftmarkedet. Prisen på elektrisk kraft har hatt en forholdsvis jevn stigning målt over noen år, men det kan også vises til store svingninger og at det foregår utbygging av overføringslinjer som kan påvirke både import- og eksportmulighetene på lengre sikt.

Vurdering Rådmannen viser til at det er gjort innstilling fra et politisk sammensatt utvalg. Til utvalgets møte ble det levert en kort innstilling fra administrasjonen med følgende forslag: Nore og Uvdal kommunes kraftressurser selges til høystbydende. Inntektene av salget settes på fond som disponeres av kommunestyret. Fakta som legges til grunn for rådmannen vil i stor grad være det samme som for utvalget, men det stilles spørsmål ved fordelingsvirkningen der storbrukere oppnår atskillig større innsparinger enn dem som bruker mindre strøm (en fordeling etter distribusjonsselskapenes modell gir en årlig innsparing på 4 500 kroner ved bruk av 20 000 kwh og 22 750 ved bruk av 100 000 kwh). Videre spørres det om det kan antas at en reduksjon av strømprisene følger sentrale føringer og statlig politikk når vekten skal legges på mindre bruk av energi. Til slutt blir det stilt spørsmål ved om det blir kommunen som sitter med den vesentligste risikoen ved valgt modell. Rådmannen antar at diskusjonen om at innbyggere, hyttebeboere og næringsliv skal få billigere strøm har sitt utspring i en tidligere ordning der dette ble gjort. Det finnes ingen formelle grunnlag som peker i retning av at innbyggerne skal ha billigere strøm i en konsesjonskraftkommune enn i andre kommuner. Konsesjonskraften tilfaller kommunen og det er helt og holdent opp til kommunestyret å beslutte hvordan konsesjonskraften og eventuelle inntekter derfra skal brukes. Gjennomorienteringene er det blitt klargjort et forholdsvis stort handlingsrom; det kan på den ene siden vedtas å redusere strømpris til lokale abonnenter og på den annen side å selge kraften til høystbydende og disponere inntektene etter vedtak i kommunestyret uten bindinger. Strøm til forbruker har vært svært dyr i det siste året og kombinert med en kald vinter har dette utvilsomt blitt merkbart både i husholdninger og i næringslivet i Nore og Uvdal. Det er særlig den dyre leveringen av strømmen i nettet (nettavgiften) som har ført til høy strømregninger og redusert pris på strømmen gjør ikke noe med det vesentligste kostnadselementet som nettavgiften faktisk er. Det kan derfor spørres om redusert strømpris vil gi særlig merkbare utslag for de fleste lokale kundene. Konsesjonskraft som inntekt til kommunen og kommunestyrets rolle Rådmannen vil vurdere inntektene fra konsesjonskraften som all annen inntekt til kommunen; det er kommunestyret som foretar valgene og prioriteringene av hva inntektene skal brukes til. Nore og Uvdal må fortsatt vurderes som en kommune med forholdsvis høye inntekter, men det er liten tvil om at det kan finnes mange tiltak hvor økte ressurser kan fordeles til i tjenesteproduksjonen eller for å fremme samfunns- og næringsutvikling. Med den ambisiøse kommuneplanen som ble vedtatt i 2010, kan det blant annet vises til følgende: Reduksjon eller helt bortfall av egenbetaling til barnehager og kulturskole Reduksjon av lånegjeld når renten begynner å stige Frysing av kommunale avgifter og gebyr Styrket tilrettelegging for næringslivet ved fortsatt støtte til næringsselskapet, økt satsing på industri- og næringslokaler, utvidet lærlingeordning, samarbeid med Numedal videregående skole, markedsføring av reisemål og infrastrukturtiltak som for eksempel breiband og mobiltelefoni. Utbedring og standardheving av kommunale veier

Folkehelsetiltak Utbedring og standardheving av kommunale bygg og eiendommer Styrket tettstedsutvikling og forskjønning/landskapspleie. Blant tiltakene kan også tenkes en sikring mot høye strømpriser, men det er muligens mest hensiktsmessig at dette skjer ved at det bygges opp et fond på forhånd slik at det vites sikkert hvor mye strømprisene kan reduseres og uten at kommunen tar for stor risiko. Det antas at en slik løsning i enkleste fall kan innebære at strømpris over et gitt maksimumsnivå dekkes som mellomværende mellom kommunen og distribusjonsselskapene. Det kan antakelig søkes medhold i økonomisk teori og praktisk erfaring for at økte inntekter kan gi økt press på driftsutgiftene og at økte inntekter som ikke målrettes kan føre til at kommunen ikke har tilstrekkelig drivkraft til økt effektivisering og fornyelse når det finnes frisk midler i form av konsesjonskraftinntekter. Det kan derfor vurderes om merinntekten til kommunen bør underlegges noe styring i form av retningslinjer for avsetninger eller investeringer. Hovedsaken må etter rådmannens oppfatning være at det fortsatt er de folkevalgte i kommunestyret som skal ha råderett over inntektene og foreta avveiingen mellom ulike formål. Det skal også vises til at det i inneværende budsjett og økonomiplan er lagt inn inntekter fra salg av konsesjonskraft. I økonomiplanens siste år er deler av inntekten forutsatt gå til nedbetaling av gjeld. Oppsummering Rådmannen konstaterer at det er et ønske fra sittende kommunestyre å fatte vedtak i saken og kan fastslå at kommunestyret er i sin fulle rett til å fatte omfattende vedtak av lang varighet, men vil vise til at nåværende tiårskontrakt har medført sterke bindinger for de kommunestyrene som fulgte etter vedtaket i 2001. Av praktiske grunner som varsling overfor konsesjonær og andre forberedelser som må gjøres før 1.12.2011, synes det likevel hensiktsmessig at sittende kommunestyre som et minstemål fatter vedtak for disponeringen i 2012. Rådmannen vil i sitt forslag til innstilling legge vekt på: de store verdiene konsesjonkraften kan representere, de risikoene som kan ligge i garantiordninger og ukjente utviklingstrekk i kraftmarkedet og politiske eller forvaltningsmessige beslutninger kommende kommunestyres handlefrihet den forholdsvis beskjedne prisreduksjonen de fleste strømkunder kan vente seg veid opp mot tiltak og fordeler som kan vedtas av et kommunestyre som disponerer merinntektene. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Konsesjonskraften for 2012 selges på fastprisvilkår til høystbydende 2. Kommunestyret 2011-2015 vedtar retningslinjer for videre disponering i sin funksjonsperiode.

Behandling Formannskap- 06.06.2011: Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak. Den del av konsesjonskrafta som tilsvarer et års alminnelig forbruk i Nore og Uvdal kommune selges til egne innbyggere og næringsliv via de lokale e-verkene til en fast pris som årlig fastsettes av kommunestyret. Den overskytende konsesjonskrafta som kommunen har rettmessig krav på selges på det åpne markedet til høystbydende. Kontraktstid 1 år. Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg. Formannskapet i samråd med administrasjonen får mandat til å gjennomføre forhandlinger. Det åpnes for bruk av ekstern bistand. Saken legges fram for formannskapet 22.august og til sluttbehandling i kommunestyret 5.september 2011. Senterpartiet fremmet følgende forslag: Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak Volumet tas ut etter faktisk uttaksprofil Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg Alle kundegrupper behandles likt Det inngås en avtale med Nore Energi og Uvdal kraftforsyning for videresalg til egne kunder Kraften leveres med et påslag på 15,00 øre Kontraktstid 1 år Resterende konsesjonskraftmengde selges på det åpne marked Formannskapet, i samråd med administrasjonen, gis fullmakt til å fremforhandle en avtale med e-verkene som behandles 22. august i formannskap med sluttbehandling i kommunestyret 5. september Inntektene av salget settes på fond som disponeres av kommunestyret En gjennomgang av praktiske og økonomiske erfaringer fra 2012 med tanke på ny innmelding og nytt salg for 2013 må gjennomføres: VOTERING: Ordføreren tok først Energiutvalgets innstilling opp til votering, det fikk 0 stemmer. Deretter satte hun Senterpartiets og Arbeiderpartiets forslag opp mot hverandre, hvor Arbeiderpartiets forslag fikk 3 stemmer og Senterpartiet fikk 2 stemmer. Innstilling Formannskap- 06.06.2011:

Nore og Uvdal kommune bestiller og får aksept for volum etter oppdatert uttak. Den del av konsesjonskrafta som tilsvarer et års alminnelig forbruk i Nore og Uvdal kommune selges til egne innbyggere og næringsliv via de lokale e-verkene til en fast pris som årlig fastsettes av kommunestyret. Den overskytende konsesjonskrafta som kommunen har rettmessig krav på selges på det åpne markedet til høystbydende. Kontraktstid 1 år. Kraftrettigheter fra Mykstufoss benyttes i sin helhet i kommunale bygg og anlegg. Formannskapet i samråd med administrasjonen får mandat til å gjennomføre forhandlinger. Det åpnes for bruk av ekstern bistand. Saken legges fram for formannskapet 22.august og til sluttbehandling i kommunestyret 5.september 2011. Vedlegg: Saksframlegg og protokoll fra Energiutvalgets møte 24.05.2011.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 27.4.2011 Arkiv : V60 Saksmappe : 2011/429 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Linda Johansson Nedsatt konsesjonsgrense boplikt på boligeiendommer m.m. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk 16.06.2011 30/11 Formannskap 06.06.2011 29/11 Kommunestyret 20.06.2011 39/11 Saken gjelder: Innføring av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon). Fakta: Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 2 er konsesjon ikke nødvendig ved erverv av: ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 fastsetter også at konsesjon ikke er nødvendig ved overtakelse av: bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka ikke er mer enn 25 dekar. Etter konsesjonslovens 7 kan Kongen fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for hele eller deler av kommunen. Kongen kan ved forskrift sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 eller 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft for: 1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig,

2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter planog bygningsloven er regulert til boligformål, 3. ubebygd tomt som er regulert til boligformål Forskrift kan bare innføres der det er nødvendig for å forhindre at eiendom som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Statens landbruksforvaltning avgjør om det skal innføres forskrift etter anmoding og søknad fra kommunen. Konsesjonsloven regulerer blant annet erverv av fast eiendom. En del erverv er i utgangspunktet konsesjonsfrie, som for eksempel boligeiendommer jf 4 første ledd nr. 2 som omfatter ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, og nr. 4 bebygd eiendom under 100 dekar der fulldyrka eller overflatedyrka jord ikke er over 25 dekar. En utfordring for en del kommuner er at boligeiendommer blir brukt som fritidseiendommer. Jo mer attraktiv en kommune er som ferieplass, jo mer utsatt er den for dette. Alle Hallingdal kommunene har valgt å benytte seg av muligheten som konsesjonsloven gir til å demme opp mot slik bruk av boligeiendommer. Dersom man innfører nullgrense eksempelvis for eiendommer inntil 100 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig, kan denne erverves konsesjonsfritt kun hvis du binder deg til å bruke eiendommen som helårsbolig. Kjøperen forplikter seg til å fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet og krysse av for at eiendommen skal brukes som helårsbolig. Dette betyr av erverver må bo der selv, eller leie ut boligen til fastboende. Boplikten er altså upersonlig på disse eiendommene. Konsesjonsloven åpner likevel for et unntak. I loven ligger det et generelt fritak fra konsesjonsplikt dersom erverver jf 5 første ledd nr. 1, er eierens ektefelle, eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje eller i eierens, eller ektefelles første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden. I slike tilfeller fyller kjøperen også ut egenerklæring om konsesjonsfrihet, men i stedet for å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig, krysser vedkommende av for slektskap. Det betyr at når en person overtar en boligeiendom fra nær slekt, og tidligere eier har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 åra før overdragelsen, kan vedkommende overta eiendommen konsesjonsfritt og uten at det oppstår boplikt selv om boplikt er innført som nevnt ovenfor ved forskrift. Fra 1. juli 2009 fikk kommunene anledning til å ta bort denne muligheten til å overta boligeiendom innenfor slekta uten plikt til å sørge for bosetting. Dette følger av 7 i konsesjonsloven. Etter samme paragraf er det også mulig å innføre konsesjonsplikt på eiendom med bygninger som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bygninger under oppføring i område som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Det er også mulig å innføre konsesjonsplikt på ubebygde tomter som er regulert til boligformål.

Muligheten for å fastsette forskrift om 0-konsesjon har eksistert i mange år. Med lovendringene fra 1. juli 2009 kom det endringer i konsesjonsloven som styrker kommunens mulighet til å styre eiendomsutviklingen og bosettingspolitikken. Lovverket åpner for at kommunene kan ha en konsesjonsgrense på 0 dekar for: - bebygd eiendom som er/har vært brukt som helårsbolig - eiendom med bebyggelse som enda ikke er tatt i bruk som helårsbolig i regulerte områder - på ubebygde tomter som er regulert til boligformål - I tillegg åpner lovverket for at slektskapsunntaket som gjelder når eiendommen er overtatt fra nære slektinger kan settes ut av kraft (ikke tilbakevirkende) De eiendommer som omfattes av en eventuell forskrift vil overdras enten konsesjonsfritt med betingelse om helårsbosetting eller ved konsesjonssøknad. Figur 1. Forholdet mellom forskrift og lov. Orange boks er de eiendommene som omfattes av nullgrenseforskriften Eiendom med lovbestemt boplikt (konsesjonspliktig ved fritt salg) (Bebygd eiendom med mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog) Konsesjonsfri eiendom som kan bli omfattet av nullgrenseforskrift (Eiendom fra 0-100 daa) Eiendom uten lovbestemt boplikt som ikke omfattes av forskrift (konsesjonspl ved fritt salg) (Eiendom over 100 dekar totalareal, men ikke nok jord og skog som i grønn boks) Figuren ovenfor viser forholdet mellom det som er regulert i lov og det som kan omfattes ved forskrift. Den grønne boksen viser konsesjonspliktig bebygd eiendom som tilfredsstiller arealkravene og dermed har lovbestemt boplikt. Nær slekt kan overta slik eiendom konsesjonsfritt ved egenerklæring med betingelse om at erverver bosetter seg og bebor i 5 år sammenhengende. Boplikten er personlig på disse eiendommene. Grå boks viser eiendommer som er konsesjonspliktige ved salg utenom nær slekt. Ved salg utenom nær slekt kan kommunen pålegge personlig eller upersonlig boplikt etter konsesjonsloven. Nær slekt kan overta disse eiendommene ved egenerklæring og det oppstår ingen lovpålagt boplikt ved slike overdragelser. Orange boks viser hvilke eiendommer som er omfattet av nullgrenseregelverket. Det gjelder eiendommer fra 0-100 dekar. Grå boks viser eiendommene som faller utenom nullgrenseregelverket og hvor det ikke oppstår boplikt ved overdragelse til nær slekt.

Dette kan eksempelvis være større eller mindre fjelleiendommer som ikke har nok skog eller jord til å omfattes av lovbestemt boplikt. Nullgrenseforskriften omfatter ikke disse eiendommene. Bruken av slike eiendommer må eventuelt følges opp etter planog bygningsloven. En kort oppsummering av mulighetene innenfor nullgrenseregelverket. Kommunen kan velge ett eller flere av alternativene som er listet opp: 1. 0-konsesjon for eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig Gjelder eiendom fra 0-100 dekar og ikke mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr 4 settes ut av kraft for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig 2. 0-konsesjon for boliger under oppføring 0-grenseregelverket kan utvides til å omfatte boliger under oppføring. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr 4 settes ut av kraft for eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål 3. 0-konsesjon for ubebygde tomter som er regulert til boligformål Tanken bak denne muligheten er å unngå at folk kjøper attraktive tomter som er lagt ut til boligformål, for så å sette opp fritidshus på tomta. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr 2 settes ut av kraft for ubebygd tomt som er regulert til boligformål 4. Slektskapsunntaket Det generelle fritaket fra konsesjonsplikt som gjelder ved overdragelse til nær slekt kan tas bort. Muligheten gjelder bebygd eiendom inntil 100 dekar totalareal. Punktet har ikke tilbakevirkende kraft. Lovteksten kan da ha omtrent denne ordlyden: Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 5 første ledd nr 1 settes ut av kraft for eiendommer som er omfattet av punkt (romertall) og (romertall) i denne forskriften. Naboene i Hallingdal har valg litt ulike løsninger: Hemsedal kommune har valgt å endre den lokale forskriften fra 1992 etter lovendringa sommeren 2009. Følgende forskrift ble fastsatt 2. februar 2010: I. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 4 første ledd nr. 2 vert sett ut av kraft for Hemsedal kommune for ubebygd tomt som er regulert til bustadføremål.

II. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 4 første ledd nr. 4 vert sett ut av kraft for Hemsedal kommune for: - Bebygd eigedom som er eller har vore i bruk som heilprsbustad - Eigedom med bebyggelse som ikkje er teke i bruk som heilårsbustad, herunder eigedom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningslova er regulert til bustadføremål. III. Konsesjonsfridomen etter konsesjonslova 5 første ledd nr. vert sett ut av kraft for Hemsedal kommune for eigedomar som vert omfatta av punkt I og II i denne forskrifta. Ål kommune valgte samme løsning som Hemsedal i ny forskrift av 7. februar 2011. Ål kommune har hatt 0-konsesjon siden 1984. Slektskapsunntaket er satt ut av kraft for begge kommunene. Hol kommune innførte 0-konsesjon allerede i 1978, etter lovendringen ble saken tatt opp på nytt, men de valgte å holde fast ved den gamle lokale forskriften fra 12. desember 2008: Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Hol kommune i samsvar med konsesjonslovens 7 for: - Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig - Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 har som strategi å legge til rette for bolyst og trivsel i kommunen. Man vil blant annet legge til rette for økt tilflytting til kommunen ved å profilere kommunen som attraktivt bo- og arbeidssted. Videre vil man også bygge omdømme, identitet og stolthet samt å videreutvikle Rødberg som handels-, kultur- og servicesenter i Numedal. Målet er at oppvekst- og levevilkårene i Nore og Uvdal skal være så gode at de skaper økt bolyst for innbyggere og potensielle innflyttere i alle aldre. Under avsnittet om befolkningsutvikling og bolyst er det beskrevet nedgangen i folketallet fra 1980, og det nevnes at folketallet er viktig for tjenestetilbudet og for lokalsamfunnets bærekraft. Samfunnsøkonomiske konsekvenser: Økt bosetting vil bety økte skatteinntekter, og økt aktivitet på mange områder som handel, varer, og annen tjenesteyting med mer. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Innføring av forskrift om 0-grense vil bety økt arbeidsbyrde og medføre ekstra arbeid med å håndheve forskriften. Arbeidsomfanget vil være avhengig av hvor tett ordningen skal følges opp. Erfaringer fra andre kommuner viser at arbeidet gjøres i team, og at ansvaret for forskjellige arbeidsoppgaver plasseres på ulike avdelinger.

Saksbehandlers vurdering: I Nore og Uvdal kommune og resten av Numedal er det i dag ingen boplikt på boligeiendommer. Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Muligheten til å fastsette forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon) har eksistert i mange år. Flere kommuner har benyttet seg av denne muligheten til å sikre bosetting på 80- og 90- tallet. Jevnt over har administrasjonen i Hallingdalkommunene uttrykt at 0-konsesjon har vært et viktig verktøy for å oppnå målet om bosetting i kommunene. Det er signaleffekten som kommunen sender ut ved å vedta 0-grense som gjør det lettere å oppnå mål om bosetting. Tabellen nedenfor er hentet fra Ål kommune. Den viser hvordan eksisterende eiendommer blir brukt i forhold til hvem de er overtatt fra: Tabell 1. Bosetting i Ål kommune siste 10 år Slekt Antall boliger overdratt Eieren bor Leid bort til Ubebodd de siste 10 år der selv fastboende Utenfor nær 184 174 7 3 slekt Innen nær 70 54 8 8 slekt Totalt 254 228 15 11 Det er interessant å se hvor mange boliger som har fast bosetting i Ål kommune. Tabellen over viser at eiendom overdratt innen nær slekt fører til færre bosettinger. Likevel er det grunn til å mene at nullgrenseregelverket virker positivt på bosetting i Ål. Vi har dessverre ikke verktøyet som skal til for å finne tallene hos oss. Vi kan likevel konstatere at tallene i tabellen vil se helt annerledes ut for Nore og Uvdal, da vi er kjent med at mange eiendommer i vår kommune brukes i fritidsøyemed. Endringene i konsesjons- og odelslovgivningen av 1. juli 2009 hevet arealgrensene for bopliktseiendom fra 20 dekar fulldyrka jord og- eller 100 dekar produktiv skog til mer enn 25 dekar full- eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Nore og Uvdal kommune har mange eiendommer i dette mellomsjiktet fra 100 dekar produktiv skog til 500 dekar produktiv skog, noe som betyr at langt færre eiendommer nå har lovpålagt boplikt. Tall fra jordregister er presentert i tabellen nedenfor og viser arealtall for landbrukseiendommer i Nore og Uvdal. Det er ikke mulig å se ut fra jordregisteret hvilke eiendommer som har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og jordregisteret inneholder også en del feil og mangler. Hadde det vært mulig å vaske informasjonen i jordregisteret mot boliginformasjon i matrikkelen så hadde dette vært veldig nyttig. Informasjonen i tabellen får tjene som omtrentlige tall som viser de store linjene i eiendomsstrukturen i kommunen vår. Tabell 2. Landbrukseiendommer i jordregisteret Under 100 daa Ikke Mer enn 25 daa dyrka Mer enn 25 dekar Mer enn 500 daa prod.

(som vil kunne omfattes av en evt. forskrift) bopliktseiendom, men over 100 daa totalareal jord - Lovpålagt boplikt dyrka jord og mer enn 500 daa prod. skog - Lovpålagt boplikt Skog - Lovpålagt boplikt 91* 237 73 120 61 *Boliger og boligtomter som ikke er registrert som landbruk kommer i tillegg Tabellen over viser at vi har 91 små eiendommer under 100 dekar totalareal som er registrert som landbrukseiendommer. Dette vil være mye boligeiendommer, men kan inneholde andre arealer eller være bebygd med fritidsbolig. Mange av disse vil likevel kunne omfattes av 0-konsesjonregelverket. I tillegg kommer andre boligtomter og boliger i LNF- områder eller i områder regulert til boligformål. Vi har rundt 254 landbrukseiendommer som har lovpålagt boplikt etter lovendringen i 2009, (dersom det er bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig). Antall eiendommer med boplikt er betraktelig redusert etter 2009 når arealgrensene ble forhøyet. Rundt 237 landbrukseiendommer har ikke lovpålagt boplikt og vil heller ikke omfattes av nullgrenseregelverket. Nore og Uvdal har vært med i prosjektet Lys i alle glas og har drevet markedsføring i blant annet Nederland for å tiltrekke oss nye innbyggere. Målet er å øke folketallet og få folk bosatt på tomme eiendommer. Nore og Uvdal har et stort behov for utleieboliger, samt boliger og landbrukseiendommer for salg. Det er et problem å finne bolig til dem som kommer til kommunen utenfra. Sannsynligvis vil det lønne seg å få bosatt folk i eksisterende boliger, sammenligna med kostnaden av å bygge nye boliger. Å bygge nye boliger er for øvrig ikke særlig lønnsomt sett i et kort perspektiv ettersom byggekostnad er langt høyere enn markedsverdi. Dette kan skremme mange innflyttere fra å gå til skrittet med å bygge seg ny bolig i vår kommune. Dette vil kunne endre seg dersom man fikk nettotilflytting slik at markedsprisene gikk opp. Sånn sett vil det trolig være god samfunnsøkonomi å hindre at eksisterende bolighus kun brukes til fritidsbolig. Andre vil kanskje si at man ved innføring av 0-konsesjon får omsatt færre boliger fordi man regner med dårligere pris når eiendommen blir solgt som helårsbolig sammenlignet med å selge dem som feriested. Det er ikke godt å spå om hva som ville være riktig tilfelle. Det er også et spørsmål om godt bomiljø og levende nærmiljø for de som bor i grenda eller nabolaget. Dette må ses opp mot det inngrepet en slik lovendring er i selvbestemmelsen til den enkelte. Økt bosetting av folk i arbeidsdyktig alder vil også tilføre kommunen viktige skatteinntekter, i tillegg til at det blir enklere å opprettholde et attraktivt tjenestetilbud til befolkningen. Erfaringer fra Lys i alle glas -prosjektet viser at det er vanskelig å få eiendommer ut for salg med dagens regelverk til støtte. Hallingdalkommunene kan vise til bedre resultater enn Numedal under prosjektperioden. Det er også et paradoks at det står mange familier i kø som venter på å få kjøpt seg et småbruk i vår kommune for å bosette seg. Dette kan være både fastboende og andre som ønsker å bosette seg hos oss om de bare finner sitt drømmested. Prosjektet registrerte 172 tomme småbruk i Nore og Uvdal, men kan kun vise til 6 bosatte eller solgte bruk under prosjektperioden i vår kommune. Vurdering av mulighetene: 0-konsesjon for boliger som er eller har vært brukt som helårsbolig

I Hallingdal kommunene har denne ordningen mest sannsynlig bidratt til å opprettholde bosettingen og gjort flere bosteder tilgjengelige for leiemarkedet. Ål kommune har videre vurdert det slik at det også kan ha dempet en eventuell lyst til spekulasjon i eiendomsmarkedet og trolig gjort at flere eiendommer har fått helårsbosetting. Det er stor sannsynlighet for at vi kan oppnå det samme i vår kommune dersom vi ser dette som formålstjenelig. Uten å ta bort slektskapsunntaket vil eiendommer omsatt i slekta likevel ikke ha boplikt. 0-konsesjon for boliger under oppføring og ubebygde tomter Konsesjonsloven åpner for å utvide 0-konsesjonsgrensa til også å gjelde boliger under oppføring samt ubebygde tomter. Dette vil trolig gjelde relativt få eiendommer i Nore og Uvdal til en hver tid. Formålet med å innlemme bygg under oppføring og tomter i 0-konsesjonsforskrifta, er å hindre at noen omgår regelverket ved å kjøpe seg en tomt i for eksempel et byggefelt, for så å sette opp et feriehus der. Dette vil i så fall utløse krav om å søke om bruksendring fra bolig til fritidsbolig etter plan- og bygningsloven. Slektskapsunntaket Innføring av 0-konsesjon har ikke tilbakevirkende kraft for eiendommer som er overtatt før en eventuell forskrift er vedtatt, dette gjelder også ved oppheving av slektskapsunntaket. De aller fleste landbrukseiendommer overdras innen nær slekt. Boligeiendommer overdras også ofte innen slekta, men i mindre grad enn landbrukseiendommer. Dersom Nore og Uvdal kommune vedtar å innføre 0-konsesjon og i tillegg opphever slektskapsunntaket vil ikke bebygd eiendom under 100 dekar totalareal som blir overdratt til nær slekt, kunne bli brukt som fritidseiendom i fremtida. Det vil ikke være personlig boplikt på disse eiendommene, men et krav at det skal bo folk i huset på helårsbasis. Eier står selvsagt fritt til å tilflytte eiendommen når det skulle passe. Alternativ måte å følge opp kommuneplanen og bosetting kan være å bruke plan- og bygningsloven til å utfylle reglene i konsesjonsloven. Bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, uavhengig om overdragelsen er konsesjonsfri etter konsesjonsloven. I følge plan- og bygningsloven plikter kommunen å følge opp saker der de er kjent med at det foreligger slik bruksendring, men slik oppfølging er bare aktuelt dersom huset blir brukt som fritidsbolig. Kommunen vil ikke kunne gjøre noe dersom eieren lar huset stå tomt. Oppfølging etter plan- og bygningsloven vil trolig være mer vilkårlig og ressurskrevende enn å bruke konsesjonsloven i slike saker. Forskrift kan fastsettes for hele eller deler av kommunen. Eksempelvis kan man liste opp gnr/bnr, spesifisere klart definerte områder eller vise til gamle kommunegrenser eller skolekretser etc. Det er mulig å fjerne innført 0-konsesjonsforskrift dersom vi ikke oppnår ønsket målsetting.

Rådmannens vurdering: Rådmannen konstaterer at det er vanskelig å få eiendommer ut på salg i dagens situasjon, og at det synes hensiktsmessig å utvikle nye virkemidler. Samtidig må nullkonsesjon ses som et forholdsvis omfattende virkemiddel, og satt på spissen kan det spørres om botvang gir bolyst og om juridiske virkemidler har ønsket treffsikkerhet. Det antas at høringen vil gi utfyllende svar og tilrår derfor utlegging. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar å legge forskrift etter konsesjonslovens 7 ut på høring. Høringsfristen er seks uker. Behandling i Formannskap- 06.06.2011: Rådmannen endret sin innstilling til: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar å legge forslag til forskrift etter konsesjonslovens 7 ut på høring. Høringsfristen er seks uker. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap- 06.06.2011: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar å legge forslag til forskrift etter konsesjonslovens 7 ut på høring. Høringsfristen er seks uker. Vedlegg: Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 24.05.2011 Arkiv : 031 Saksmappe : 2011/40 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Kommunestyrets vedtak K-sak 94/2010 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrasjonsutvalget 06.06.2011 2/11 Hovedutvalg helse, sosial og omsorg 16.06.2011 11/11 Kommunestyret 20.06.2011 40/11 Saken gjelder: K-sak 94/2010 13 desember 2010. Evalueringsrapport Fakta: Kommunestyret vedtak i K-sak 94/2010 13 desember 2010: Nore og Uvdal kommunestyre ønsker å utsette avgjørelse om dreining av tjenestetilbud fra institusjon til hjemmebasert omsorg til 01.09.2011. Det skal innen 01.05.2011 gjennomføres en grundig evaluering av: 1. Den samlede ressurs til ledelse, administrasjon og merkantile oppgaver. 2. Tilbudet i de 5 eksisterende omsorgsenhetene. Videre skal det innen 010611 vurderes en hensiktsmessig turnus som bidrar til en robust og fleksibel utnyttelse av de samlede ressurser. Evaluering og vurdering gjennomføres av 2 tillitsvalgte, leder hovedutvalg PRO, ordfører og rådmann. Arbeidsform og møter: Deltagere i gruppen: Torkel Wetterhus leder Ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda HTV Fagforbundet Grethe- M Z Trulsen HTV NSF Tove Grønneflåta Rådmann Frank Pedersen (ikke deltatt i alle møter i sin helhet) Fagsjef Lis Berit Nerli 18

Det er avholdt 8 møter i arbeidsgruppen, inklusive i dette et orienteringsmøte med Hurum kommune, for å få kunnskap om deres valg av turnusmodell. Evalueringsrapport K-sak 94/2010 13 desember 2010 følger som vedlegg 1. Rapporten er bygget opp som følger: 1. Oppdragets mandat. Oppsummering.... 3 2. Ledelse og administrative støttefunksjoner... 5 3. Dimensjonering av tjenesten. Evaluering av tilbudet i de 5 eksisterende omsorgsenhetene...9 4. Vurdering av en hensiktsmessig turnus som bidrar til en robust og fleksibel utnyttelse av de samlede ressurser... 14 5. Økonomiplan og budsjett 2012-2014... 15 6. Definisjoner, begreper... 16 8. Lov og Regelverk... 18 Saksbehandlers vurdering: Den oppnevnte arbeidsgruppen har jobbet på et bredt grunnlag og drøftet mange utfordringer som antas å ha betydning for ressursbruk og valg av organisering av tjenestefeltet innenfor pleierehabilitering og omsorg. Overordnet plan for pleie, rehabilitering og omsorg 2008-2020; MESTRING MULIGHETER MENING ligger til grunn for tjenestetilbudet i Nore og Uvdal. GOD OMSORG I NORE OG UVDAL SKAL KJENNETEGNES AV: En tjeneste som er tilpasset den enkeltes behov, og som inngir forutsigbarhet og trygghet for innbyggeren. God omsorg setter hensiktsmessige grenser for hva som er kommunens, den enkeltes og frivilliges oppgaver og ansvar. En tjeneste som vektlegger å avklare forventningene som innbyggerne og den enkelte tjenestemottakeren kan ha til tjenesten. Det er enkeltvedtaket som legger føring for tjenestens praksis. Tjenestene skal være tilpasset innbyggernes reelle behov og lovmessige krav, og gi riktig kompetanse på rett sted og til rett tid.. God omsorg har ingen automatisk sammenheng med mengde tjenester. En tjeneste som bygger på forståelsen av at aktivisering gir trivsel og passivisering kan gi mistrivsel, og som motiverer den enkelte til å mestre dagliglivets oppgaver ut fra egne forutsetninger. Tjenesten spiller på lag med de pårørende og andre frivillige ressurser i lokalsamfunnet Tjenester innen pleie, rehabilitering og omsorg skal ha en tverrfaglig og bred tilnærming, være differensierte og tilpasset den enkelte brukers behov. Konklusjon: 10 sjukeheimsplassene i Avdeling A i 2. etasje ved Bergtun får en mer fleksibel bruk, dvs bruk av korttids eller langtidsplass avhengig av brukernes behov. Denne ordningen forutsettes gjennomført umiddelbart. Organisatoriske endringer delegeres rådmannen. 1 Evaluering av den samlede ressurs til ledelse, administrasjon og merkantile oppgaver Konklusjon: Den samlede ressurs til ledelse, administrasjon og merkantile oppgaver er etter gruppens gjennomgang og vurdering tilstrekkelig. Samla ressurs til ledelse, administrasjon og merkantile oppgaver bør også være tilstrekkelig til å kunne løse framtidige oppgaver. Ledere på alle nivå skal være synlige og tydelige. Det gis ikke rom for uformelt lederskap. 19

Ledere på alle nivå skal tilstrebe bedre informasjonsflyt og lik praksis også i oppfølging av informasjon. Ledere på alle nivå skal oppmuntre til og utvikle hensiktsmessige samarbeidsarenaer som sikrer godt samarbeid og fleksible løsninger både i og mellom seksjonene. Prinsipper for god ledelse ligger til grunn for utøvelse for lederskap. 2 Evaluering av tilbudet i de 5 eksisterende omsorgsenhetene Evalueringen som er gjennomført viser at den enkelte bruker, pårørende/hjelpeverge var godt fornøyd med bo- og tjenestetilbudet i omsorgsenhet. Evalueringene er gjort i perioden 14.02.11-22.02.11. Med utgangspunkt i Kvalitetsforskriftens bestemmelser er Iplos vurderingspunkter benyttet i evalueringen. Disse er beskrevet i rapportens kapittel 6; definisjoner og begreper. Konklusjon: De 5 eksisterende omsorgenheter opprettholdes. 3 Det skal vurderes en hensiktsmessig turnus som bidrar til en robust og fleksibel utnyttelse av de samlede ressurser. Konklusjon: Det gjøres en forstudie på utredning av alternative turnuser i Nore og Uvdal kommune, når en ser konsekvensene av samhandlingsreformen. Forstudien bør legges inn som forslag i økonomiplan og budsjett 2012-2015. Det settes fokus på fleksible løsninger med minst mulig byråkrati både når det gjelder bruk av plasser og bemanning. Finansiering 2011: kr 400.000 (kr. 500.000 økte utgifter, kr.100.000 økte inntekter), finansieres av disposisjonsfond. Finansiering i budsjett/økonomiplan 2012-2015: I vedtatt økonomiplan og budsjett for 2012-2014, er det en forutsetning om innsparing med helårseffekt på kr 1.250.000. Dette kan ikke realiseres og må innarbeides på nytt i budsjett/økonomiplan 2012-2015. Rådmannens forslag til vedtak: Evalueringsrapport K-sak 94/2010 13 desember 2010 tas til orientering Konklusjon i saksbehandlers vurdering, punkt 1, vedtas. Konklusjon i saksbehandlers vurdering, punkt 2, vedtas. Konklusjon i saksbehandlers vurdering, punkt 3, vedtas. 10 sjukeheimsplassene i Avdeling A i 2. etasje ved Bergtun får en mer fleksibel bruk, dvs bruk av korttids eller langtidsplass avhengig av brukernes behov. Denne ordningen forutsettes gjennomført umiddelbart. Organisatoriske endringer delegeres rådmannen. Finansiering 2011: kr 400.000 finansieres av disposisjonsfond. Finansiering i budsjett/økonomiplan 2012-2015: kr 1.250.000 innarbeides på nytt i budsjett/økonomiplan 2012-2015. Behandling i Administrasjonsutvalget- 06.06.2011: Administrasjonsutvalget sluttet seg enst. til rådmannens innstilling. 20