Evt. forfall meldes på telefon , eller til Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00631 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon , eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side Saker til behandling 1/12 12/ Godkjenning av protokoll kommunestyremøte /12 12/ Delegasjon kommunedelplaner 3 3/12 12/ Konsesjonsloven - innføring av slektsskapunntaket 6 4/12 12/ Tilstandsrapport grunnskolen i Nes 2011/ /12 12/ Eiendomsskatt Ellen Margrethe Stabursvik, prosjektleder for vannområdene Hallingdal og Valdres, vil informere om vannforskriften og hva den har å si for kommunens liv og virke. Etter behandling av sakslisten vil ordfører informere om følgende: IKS Eierskapsforhold Regionrådet Høring fra KS IT strategi og arbeidsform KS konferanse Møtet overføres i Radio Hallingdal. Nesbyen, 2012 Tor Magnussen ordfører 1

2 Saker til behandling 1/12 Godkjenning av protokoll kommunestyremøte Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Anne Mykkeltveit Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saken avgjøres av: Kommunestyret Rådmannens innstilling: Protokollen godkjennes. 2

3 2/12 Delegasjon kommunedelplaner Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 044 Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saken avgjøres av: Nes kommunestyre Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Sak 38/09 i Nes kommunestyre Sak 14/11 i Nes kommunestyre Saksopplysninger: Nes kommunestyre vedtok i sak 38/09 følgende delegasjonsordning til kommuneplanutvalget og teknisk utvalg, for behandling av kommuneplansaker: Kommuneplanutvalget Kommuneplanutvalget gis ansvar for praktisk gjennomføring av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i h.h.t. bestemmelsene i plandelen av plan og bygningsloven, herunder oppnevning av ad hocgrupper, arbeidsutvalg m.v. i denne sammenheng Kommuneplanutvalget gis fullmakt til å avgjøre, inngå avtaler og gi uttalelse på kommunens vegne i alle saker innen funksjonsområdet kommuneplan etter loven. Kommuneplanutvalget innstiller til kommunestyret i saker som omhandler kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og som ikke er delegert til andre. Delegeringsfullmakten begrenses til saker som ikke er av overordnet og/eller prinsipiell art eller hvor avgjørelsesmyndighet er lagt til andre i henhold til lov, forskrift eller vedtak om delegering, eller hvor myndigheten ivaretas av kommunestyret selv. Teknisk utvalg Teknisk utvalg gis ansvar for praktisk gjennomføring av arbeid med reguleringsplaner (områderegulering/detaljregulering) og kommunearealdelplaner i henhold til bestemmelsene i plandelen av plan- og bygningsloven. Teknisk utvalg innstiller til kommunestyret i plansaker som ikke er delegert til andre. Teknisk utvalg gis fullmakt til å avgjøre og gi uttalelse på kommunens vegne i alle saker innen funksjonsområdet reguleringsplan etter loven. 3

4 Delegeringsfullmakten begrenses til saker som ikke er av overordnet og/eller prinsipiell art eller hvor avgjørelsesmyndighet er lagt til andre i henhold til lov, forskrift eller vedtak om delegering, eller hvor myndigheten ivaretas av kommunestyret selv. I sak 14/11 i Nes kommunestyret ble det vedtatt ett tillegg til delegasjonsbestemmelsene som gjelder behandling av planprogram: Fastsetting av planprogram til kommunedelplaner innenfor samfunnsdelens områder delegeres til kommuneplanutvalget, jfr. plan- og bygningslovens Fastsetting av planprogram til kommunearealdelplaner og reguleringsplaner delegeres til teknisk utvalg, jfr. plan- og bygningslovens Forhold til overordna plan: Ingen Miljøkonsekvenser: Ingen Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: I forrige kommunestyreperiode besto kommuneplanutvalget av samtlige medlemmer i formannskap og teknisk utvalg, i alt 10 personer. Delegasjonsbestemmelsene ble vedtatt med bakgrunn i den organiseringen. Denne kommunestyreperioden er det opprettet et eget kommuneplanutvalg på 5 medlemmer satt sammen av representanter fra formannskap og teknisk utvalg. Det vil da være aktuelt å legge all behandling av kommunedelplaner (arealdelplaner og kommunedelplaner innenfor samfunnsdelens områder) til kommuneplanutvalget. I h.h.t. plan- og bygningsloven behandles både kommuneplanen og kommunedelplaner etter bestemmelsene i kap. 11, mens reguleringsplaner behandles etter kap. 12. En ryddig delegasjonsordning vil derfor være at kommuneplanutvalget behandler alle saker etter pbl kap. 11 og teknisk utvalg alle saker etter kap. 12. Rådmannens innstilling: Følgende endring i delegasjonsbestemmelsene vedtas, jfr. plan- og bygningsloven kap. 11 og 12: Kommuneplanutvalget Kommuneplanutvalget gis ansvar for praktisk gjennomføring av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i h.h.t. bestemmelsene i plandelen av plan og bygningsloven, herunder oppnevning av ad hocgrupper, arbeidsutvalg m.v. i denne sammenheng 4

5 Kommuneplanutvalget gis fullmakt til å avgjøre, inngå avtaler og gi uttalelse på kommunens vegne i alle saker innen funksjonsområdet kommuneplan etter loven. Kommuneplanutvalget innstiller til kommunestyret i saker som omhandler kommuneplanens samfunnsdel og arealdel (herunder kommunedelplaner). Kap. 11 i plan- og bygningsloven. Kommuneplanutvalget fastsetter planprogram for kommunearealdelplaner og kommunedelplaner innenfor samfunnsdelens områder, jfr. plan- og bygningslovens Delegeringsfullmakten begrenses til saker som ikke er av overordnet og/eller prinsipiell art eller hvor avgjørelsesmyndighet er lagt til andre i henhold til lov, forskrift eller vedtak om delegering, eller hvor myndigheten ivaretas av kommunestyret selv. Teknisk utvalg Teknisk utvalg gis ansvar for praktisk gjennomføring av arbeid med reguleringsplaner (områderegulering/detaljregulering) i henhold til bestemmelsene i plandelen av planog bygningsloven kap. 12. Teknisk utvalg innstiller til kommunestyret i reguleringsplansaker som ikke er delegert. Kap. 12 i plan- og bygningsloven. Teknisk utvalg gis fullmakt til å avgjøre og gi uttalelse på kommunens vegne i alle saker innen funksjonsområdet reguleringsplan etter loven. Delegasjonsvedtaket innarbeides i kommunens delegasjonsreglement og erstatter punktene «Kommuneplanutvalget» og «Teknisk utvalg» i sak 38/09 og vedtaket i sak 14/11. 5

6 3/12 Konsesjonsloven - innføring av slektsskapunntaket Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Svein Magne Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /12 2 Kommunestyret /12 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Høringsuttalelse fra Åsmund Grønning, mottatt Dokument i saka: Sak 52/11, behandlet av kommunestyret , med vedtak om å legge «Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7» ut på høring. Saksopplysninger: Fra 1. juli 2009 ble arealgrensen for konsesjonsfritt erverv av bebygd eiendom endret ( 4 første ledd nr. 4 i konsesjonsloven). Lovendringen innebærer at størrelsen på bebygde eiendommer som kan erverves konsesjonsfritt heves til 25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 100 da totalt areal. Dette medfører at det ikke lenger er nødvendig å søke konsesjon for erverv av bebygde eiendommer under denne arealgrensen. 0-konsesjon Konsesjonslovens 7 omhandler kommunenes mulighet til å sette konsesjonsfriheten for bebygde eiendommer under arealgrensen som er eller har vært i bruk som helårsbolig ut av kraft ved hjelp av forskrift. Nes kommune har per i dag en slik forskrift for bebygd eiendom under arealgrensen. Slektskapsunntaket Den gjeldende forskriften i Nes kommune gjelder imidlertid ikke bebygd eiendom under arealgrensen som overtas fra nær familie (barn, barnebarn, søsken, foreldre, besteforeldre, svoger, svigerinner, svigerforeldre, svigerforeldres foreldre, tanter og onkler). Etter gjeldende regler er det en betingelse for konsesjonsfriheten at eiendommen har vært i familiens eie i minst 5 år. Betingelsen ble tatt inn i loven i Ved lovendring av 1. juli 2009 er det åpnet for at kommunene kan innføre forskrift om at nær slekt ikke kan overta eiendom som er eller har vært brukt til helårsbolig konsesjonsfritt. Denne lovendringen er gjort fordi dette har vært et lovlig smutthull for å unngå boplikt på 6

7 eiendommer under arealgrensene. En eventuell opphevelse av slektskapsunntaket får ikke tilbakevirkende kraft. Nes kommune får ofte henvendelser om boligeiendommer som ikke er i bruk som bolig. Det er per i dag litt over 100 boligeiendommer som eies av utenbygds boende. Noen av eiendommene blir leid ut, men veldig mange brukes som fritidseiendommer. Av kommunene i Hallingdal er det Hemsedal (desember 2009), Flå (oktober 2010) og Ål (februar 2011) som har innført slektskapsunntaket gjennom forskrift. Ubebygde tomter Konsesjonsloven 4 inneholder en opplisting av tilfeller der forhold knyttet til eiendommens karakter fører til at det ikke er nødvendig å søke om konsesjon. Jfr. konsesjonslovens 4, første ledd (nr. 1) kan ubebygde enkelttomter til bolig eller fritidshus erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter første ledd nr. 2 kan ubebygde enkeltomter til boligtomt eller fritidshus også erverves konsesjonsfritt dersom tomta er regulert til bebyggelse og tomteinndeling er godkjent av bygningsmyndighetene. Forhold til overordna plan: I gjeldende kommuneplan ( ) er det et mål å vurdere å ta bort fritak for konsesjon ved arv, for å sikre at boligeiendommer blir brukt til bosetting og ikke hytte- og fritidsformål. Miljøkonsekvenser: Med dagens regelverk vil eiendommer under arealgrensen kunne bli tatt i bruk som fritidsboliger. Dette vil kunne redusere den aktive jord- og skogskjøtselen på slike eiendommer. Det er også flere eksempler på boligeiendommer som er overtatt av slektninger og som står ubrukt. Kommunen har begrenset med andre virkemidler for å få bosetting i slike boliger. Økonomiske konsekvenser: En eventuell positiv folketallsutvikling vil gi større skatteinntekter og økte rammeoverføringer fra staten. Vurdering: 0-konsesjon Forskriften ble innført i kommunen i De eiendommene som denne konsesjonsvurderingen berører, er de som er eller har vært i bruk som helårsbolig, og som omsettes fritt på det åpne markedet. Denne forskriften har vært et virkemiddel for å sikre at ikke helårs-boliger blir omgjort til fritidsboliger uten en vurdering i det enkelte tilfelle. Det er sjelden at det er et ønske om dette, slik at denne forskrift har krevd lite ekstraarbeid. Videreføring av forskriften vil være et viktig virkemiddel til å opprettholde bosetting både i boligområder og i grendene. Teksten bør oppdateres med hensyn til arealgrenser. 7

8 Slektskapsunntaket: I dag er slekt unntatt fra konsesjonsplikt, der eieren har eid eiendommen i minst 5 år. Bakgrunnen for slektskapsunntaket i konsesjonsloven er etter lovgivers vurdering respekten for familien sin frie råderett over opparbeidede eiendomsressurser. Etter siste endring av konsesjonsloven kan kommunen innføre forskrift der slektskapsparagrafen, konsesjonslovens 5 første ledd, settes ut av kraft. Dvs. at familiemedlemmer ikke skal kunne erverve / arve en boligeiendom eller et småbruk under arealgrensen (25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord og 100 da totalt areal) fritt og kunne bruke den til fritidseiendom. Det er imidlertid fullt mulig å arve boligen konsesjonsfritt og bosette seg der eller leie den ut til fastboende. I de tilfellene hvor erverver forplikter seg til å nytte eiendommen som helårsbolig, trenger man ikke å behandle disse sakene som konsesjonssaker. Det er da nok med egenerklæring. Dette gjelder de aller fleste erverv som skjer. Kretsen av slektninger som kan overta en boligeiendom konsesjonsfritt er relativ vid (barn, barnebarn, søsken, foreldre, besteforeldre, svoger, svigerinner, svigerforeldre, svigerforeldres foreldre, tanter og onkler). Loven åpner ikke for å innskrenke omfanget av slektninger (til for eksempel barn og barnebarn) som kan erverve bolig konsesjonsfritt via lokal forskrift. Ved ikke å innføre denne forskriften risikerer en at deler av boligfelt over tid kan utvikle seg til hyttefelt. Kommunen har heller ingen lovhjemmel for å forhindre dette i kommunale boligfelt. Dette forholdet påvirker også tilgangen, og ikke minst prisen på boliger. Det gjøres oppmerksom på at de nye grensene i odelsloven etter er enten større enn 500 da produktiv skog eller større enn 25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord. Eiendommer som er mindre enn 25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord og mindre enn 500 da produktiv skog, men større enn 100 da totalt areal vil ikke omfattes av slektskapsunntaket. Dette er illustrert i tabellen nedenfor. Tabell som viser hvilke eiendommer omsatt innen familien hvor boplikt oppstår 25 da dyrka og mindre enn dette Større enn 25 da dyrka Større enn 500 da produktiv skog Boplikt Boplikt 500 da produktiv skog og mindre enn dette Ikke boplikt Boplikt Større enn 100 da totalt arealikke boplikt Boplikt 100 da totalt areal og mindre enn dette Ikke boplikt* Boplikt * Ved innføring av slektskapsunntaket oppstår boplikt på disse eiendommene ( 25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord og 100 da totalt areal). Det må ut fra dette antas at dersom eiendommen er større enn 100 da totalt areal, så er eiendommen ut fra lovgivers vurdering mindre attraktiv som fritidseiendom. 8

9 Ubebygde tomter: Da konsesjonsloven ble endret åpner den nye loven for en ytterligere utvidelse av forskriften slik at den også gjelder for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. En utvidelse av forskriften kan bare innføres når en ser det nødvendig å hindre at eiendom som skal brukes som helårsbolig blir brukt til fritidsformål. Rådmannen mener det er hensiktsmessig å innarbeide ubebygd tomt som er regulert til boligformål i kommunes forskrift. Det vil bidra til å tette igjen et smutthull som gjelder eiendommens karakter (jfr. konsesjonsloven 4). Det er også en urimelig forskjellsbehandling mellom boliger og ubebygde tomter. Oppfølging av bruk av boliger etter plan- og bygningsloven: Rådmannen ønsker å gjøre oppmerksom på at også plan- og bygningsloven brukes når kommunen følger opp om helårsboliger blir brukt som boliger og ikke som fritidsboliger. Plan- og bygningsloven regulerer bruken av eiendommen. Det er altså ulovlig å bruke en bolig til fritidsformål og vice versa. Derfor vil bruk av en helårsbolig som fritidsbolig bli ulovlig etter plan- og bygningsloven uansett arv eller ikke. Rådmannen ønsker også å opplyse om at oppfølging av bopliktsaker er enda mer ressurskrevende etter plan- og bygningsloven enn etter konsesjonsloven. For administrasjonen er oppfølging gjennom konsesjonsloven å foretrekke framfor etter plan- og bygningsloven. Eiers rettssikkerhet er like godt ivaretatt gjennom begge lovverk. Annen relevant informasjon: Nes kommune har satset betydelig ressurser på tilflyttings- og bosettingsprosjekter, bl.a. det nylig avsluttede prosjektet Lys I Alle Glas. Nes kommune er per i dag med i prosjektene Placement, Hallingdal 2020 og Velkommen Til Oss. Som en naturlig følge av denne satsningen på bosetting er det viktig at det også åpnes for å ta i bruk de virkemidler som ligger i lovverket. Høring Forslag til forskrift ble behandlet i teknisk utvalg og i kommunestyret Det ble der vedtatt å legge «Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven 7» ut på høring med 6 ukers høringsfrist. Høringen ble publisert på kommunens hjemmeside og annonsert i Hallingdølen , med høringsfist Det kom inn 1 høringsuttalelse. I høringsuttalelsen fra Åsmund Grønning kommenteres det at innføring av denne type lovtekster må oppfattes som rimelige, samt at forslaget vil bare føre til unødvendig bruk av ressurser for kommunen, uten at det blir flere fornøyde innbyggere. Administrasjonen har fått flere tilbakemeldinger fra naboer som oppfatter det som rimelig at boligeiendommer skal bebos av fastboende. Sett i lys av de ressursene som allerede brukes på bolyst-prosjekter, vil innføring av forskriften være den mest effektive mulighet for kommunen til å håndheve boplikt i boligfelt for alle innbyggere. I og med at boplikten kan oppfylles ved utleie, og at innføring av forskriften ikke har tilbakevirkende kraft mener rådmannen innføring av slektskapsunntaket ikke er urimelig. 9

10 Grønning kommenterer også at enkelte flytter fra landbrukseiendommer med boplikt etter at bopliktstida på 5 år er oppfylt. Rådmannen vil presisere at det i fbm. slektskapsunntaket er boplikt i hele eiertiden. Man kan altså ikke bruke eiendommen som fritidsbolig, selv om man har bodd i den i en lengre periode. Muligheten for å innføre slektskapsunntaket er innført for å unngå at boligeiendommer blir brukt som fritidseiendommer i hele boligens brukstid. Det er imidlertid opp til kommunen å vurdere om slektskapsunntaket skal innføres i hele kommunen eller for eksempel bare i de regulerte boligfeltene i sentrum. Rådmannen ser det som naturlig at forskriften gjøres gjeldende for hele kommunen. Ordlyden i forskriften: Dersom rådmannens innstilling vedtas vil saken oversendes Statens Landsbruksforvaltning som fastsetter forskriften. Ordlyden i forskriften forventes å bli som følger: I Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for Nes kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål. II Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Nes kommune for: 1. bebygd eiendom som er eller har vært brukt i bruk som helårsbolig. 2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. III Konsesjonsfriheten etter konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1 settes ut av kraft for Nes kommune for eiendommer som omfattes av denne forskriftens punkt I og II. III Denne forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves forskrift 26. februar 1988 nr. 206 etter konsesjonsloven 5 tredje ledd om nedsatt konsesjonsgrense, Nes kommune, Buskerud. Rådmannens innstilling: Nes kommune innfører forskrift etter konsesjonslovens 7 første ledd, slik at; a) konsesjonsplikten fortsetter å gjelde all bebygd eiendommer under arealgrensen som er eller har vært i bruk som helårsbolig (0-konsesjon; konsesjonslovens 4 første ledd nr. 2 og nr. 4) b) konsesjonsplikten blir utvidet til å gjelde eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål (0-konsesjon; konsesjonslovens 4 første ledd nr. 2 og nr. 4) 10

11 c) konsesjonsplikten blir utvidet til å gjelde ubebygd tomt som er regulert til boligformål (ubebygde tomter; konsesjonslovens 4, første ledd nr. 1 og nr. 2) d) konsesjonsplikten blir utvidet til å gjelde all bebygd eiendommer under arealgrensen som overtas fra nær familie og som er eller har vært i bruk som helårsbolig (slektskapsunntaket; konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1) e) konsesjonsplikten blir utvidet til å gjelde eiendom med bebyggelse som overtas fra nær familie og som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål (slektskapsunntaket; konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1) f) konsesjonsplikten blir utvidet til å gjelde ubebygd tomt som overtas fra nær familie og som er regulert til boligformål (slektskapsunntaket; konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1) Gjeldende forskrift av 26. februar 1988 nr. 206 etter konsesjonsloven 5 tredje ledd om nedsatt konsesjonsgrense oppheves. Teknisk utvalg behandlet saken den , saksnr. 16/12 Behandling: Nes Høyre og Nes Arbeiderparti foreslo følgende: Nes kommune ønsker ikke å innføre slektskapsunntaket. Gjeldende forskrift av 26. februar 1988 nr. 206 beholdes. Forslaget vedtatt med 3 stemmer. To stemmer avgitt for rådmannens innstilling. Innstilling: Nes kommune ønsker ikke å innføre slektskapsunntaket. Gjeldende forskrift av 26. februar 1988 nr. 206 beholdes. 11

12 4/12 Tilstandsrapport grunnskolen i Nes 2011/12 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Lars Brattested Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes 2011/2012 Saksopplysninger: Opplæringsloven Har denne formuleringa:: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen i Nes til orientering 12

13 5/12 Eiendomsskatt 2012 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 232 Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling: I medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 og kontorjusteringslovens bestemmelser, skal det skrives ut eiendomsskatt etter samme utskrivingsalternativ som forutgående år (jfr 3e) med et tillegg på 10%. Den generelle skattesatsen for skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. For boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomsskattelovens 7 bokstav a og b fritas bygninger for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes til bolig fritas etter eiendomsskattelovens 7c i henhold til tidligere vedtak (10 år) Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter med et 10% påslag. Den økte inntekten på kr brukes til å redusere det antatte skatteanslaget. 13