Regionalisering av VA sektoren. Styringsgruppens anbefaling til etablering av Rovar. Vedlegg

Regionalisering av VA sektoren Styringsgruppens anbefaling til etablering av Rovar Vedlegg

Innholdsfortegnelse - vedlegg 1. Eksempel på regionale samordningsmuligheter...6 1.1 Innledning...6 1.2 Hva som ikke er vurdert i notatet...6 1.3 Regionalt samarbeid innen VAR...7 1.4 Vannforsyning...7 1.5 Eksempler på samordning av vannforsyningen til større utbyggingsområder..11 1.6 Avløpsanlegg...16 1.7 Eksempler på samordning av avløpsanlegg fra nye utbyggingsområder...21 1.8 Andre aktuelle samordningsområder...26 2. Modellvalg...34 2.1 Modell A...35 2.2 Modell B...35 2.3 Modell C...36 2.4 Modell D...36 2.5 Evaluering og anbefaling av modell...36 3. ROVAR forholdet til kommunenes utbyggingsvirksomhet...40 3.1 Anvendt utbyggingsstrategi dagens situasjon...40 3.2 Oppsummering - dagens situasjon...41 3.3 Rovar Tilpasninger i utbyggingsvirksomheten...42 3.4 Andre forhold som må avklares frem mot etablering...47 3.5 Oppsummering...47 4. Gebyrer...52 4.1 Innledning...52 4.2 Synspunkter og kommentarer fra kommunene...52 4.3 Alternativer til felles tariff for hele ROVAR regionen...53 4.4 Konsekvenser av alternativ modell...54 4.5 Illustrasjon av foreslått modell...56 4.6 Oppsummering og anbefaling vedr. gebyrer...56 5. Omstillingsavtale ved etablering av Rovar...60 6. Selskapsformer...62 6.1 Interkommunalt selskap (IKS)...62 6.2 Aksjeselskap (AS)...62 7. Verdsettelse og eierandeler...66 8. Finansiering av ROVAR...70 8.1 Modell for etablering av ROVAR...70 8.2 Åpningsbalanse og finansiering...70 8.3 Eiendelssiden i åpningsbalansen...70 8.4 Gjeld og egenkapital...71 8.5 Konsekvenser for kommunene...72 2

8.6 Konsekvenser for gebyrene...73 8.7 Åpningsbalanse...73 8.8 Sammendrag...73 9. Avklaring av juridiske problemstillinger...76 9.1 Sammendrag...76 9.2 Arbeidsrett Foreløpig analyse...79 9.3 Anskaffelsesrettslige problemstillinger...83 9.4 Tilknytningsplikt...89 9.5 Servitutter...91 9.6 Legalpant...93 9.7 Skatte- og avgiftsmessige forhold...94 9.8 Fastsettelse og innkreving av gebyrer...96 3

4

Vedlegg Eksempel på regionale samordningsmuligheter 5

1. Eksempel på regionale samordningsmuligheter 1.1 Innledning Hensikten med dette notatet er å vise konkrete eksempler på regionale samordningsmuligheter for investeringsprosjekter innen vannforsyning og avløpshåndtering. I tillegg gis det eksempler på andre interessante områder hvor det kan forventes betydelige besparelser ved en regionalisering. Konsulentfirmaet Dimensjon Rådgivning AS er benyttet I forbindelse med kalkulasjon av tekniske tiltak innen vannforsyning som er nevnt i dokumentet. Ellers er det bl.a. benyttet div. utredninger, hovedplaner, prosjekter etc. Kostnadstallene er relativt grove anslag, på skisseprosjektnivå, med hensikt å angi størrelsesorden. Det finnes selvsagt flere alternative løsninger for de ulike områdene som er beskrevet. Hensikten med notatet er ikke å finne den eneste riktige løsning, men å påvise besparelser ved samordning framfor separate løsninger Notatet er utarbeidet av Sigmund Berge etter oppdrag fra VAR-sekretariatet. 1.2 Hva som ikke er vurdert i notatet Renovasjonstjenesten er holdt utenom og ikke vurdert i dette notatet. Ordinære driftsoppgaver er heller ikke behandlet i dette dokumentet. Dette omfatter bl.a. reparasjon av ledningsbrudd, tilsyn og vedlikehold av pumpestasjoner, overløpsarrangementer, spyling og reingjøring av ledninger, kontroll av kummer, ventiler, bassenger osv. Det vil også her være betydelige besparelser ved en samlet ressursutnyttelse. Som eksempel/stikkord kan nevnes: I Sirevåg drifter IVAR renseanlegg samt en avløpspumpestasjon med eget personell. Hå drifter 2 stk. andre avløpspumpestasjoner i samme område. Den ene ligger inne på tomten for IVARs renseanlegg. I Tananger drifter IVAR 1 stk. avløpspumpestasjon mens kommunen har 2-3 stk. stasjoner og vannbasseng i samme område. Randaberg kommune har stor lagertomt og lagerbygg med verksted ved Viste. IVAR har nytt stort lager og velutstyrt verksted i Mekjarvik et par km lenger nord. 6

IVAR har lager, verksted, garderober, garasjeanlegg etc. ved Langevatn. Gjesdal har tilsvarende ca. 2,5 km fra IVARs anlegg. Ved enkelte ventilkamre vedlikeholder personell fra IVAR rør og ventiler t.o.m. vannmåler, mens kommunen har ansvar for tilsyn og vedlikehold av reduksjonsventiler (i samme kum). I tillegg til ordinære driftsoppgaver omhandles heller ikke administrasjon, planlegging og prosjektering, kundebehandling, fakturering etc. 1.3 Regionalt samarbeid innen VAR Gjennom IV/IVAR har kommunene samarbeidet om mange store fellesprosjekter; Vannkilder og nedbørfelt, vannbehandlingsanlegg, store hovedoverføringsledninger for vann og avløp, kloakkrenseanlegg, avfallsplass, komposteringsanlegg, gjenvinningsordninger etc. Samarbeidet har imidlertid vært basert på en skarp definert ansvarsgrense mellom kommunene og IVAR. I tidligere vedtekter for IVAR var eksempelvis denne grensen innen vannforsyning definert som flens etter vannmåler, altså på millimeteren! Samarbeidet mellom etatene og IVAR har dermed hatt en relativt snever ramme hvor den enkelte part har operert innenfor avtalt ansvarsområde. Selv om denne fordelingen har gitt klare og ryddige ansvarsgrenser og rollefordeling, er dette lite rasjonelt i forhold til ressursutnyttelse, forsyningssikkerhet, miljøhensyn osv. Når flere beslutningsenheter skal finne samordningsmuligheter, vil ofte de respektive aktørene være mest opptatt av å ivareta interessene til egen kommune/selskap. Med flere beslutningsenheter er det mulig å få til et avgrenset samarbeid, men i mindre grad optimal samordning. Man vil dermed få tak i en del besparelser, men på langt nær alt. En felles beslutningsenhet vil kunne sette fokus på en samlet optimalisering av felles ressurser med utgangspunkt i kommunenes strategiske behov. Med dagens ansvarsfordeling vil heller ikke IVAR være i stand til å ivareta helhetlig regional samordning på en tilfredsstillende måte. 1.4 Vannforsyning 1.4.1 Ansvarsdelingen mellom IVAR og kommunene Ansvarsdelingen er regulert gjennom likelydende tjenesteavtaler mellom IVAR og kommunene. IVAR leverer vann med spesifisert kvalitet, trykk og sikkerhet på avtalt leveransepunkt. 7

Leveransepunktene har fra gammelt av vært lokalisert til spesielle uttak på IVARs hovedledning. Her overtar kommunen ansvaret for distribusjonen og kvaliteten fram til den enkelte kunde. De senere årene har IVARs styre ønsket at en noe mer aktiv rolle i forhold til å tilby nye strategiske leveransepunkter nærmere de enkelte forsyningsområdene, spesielt i tilfeller hvor det var mulig å finne samordningsgevinster mellom lokale og regionale behov. Det er derfor bygget enkelte nye anlegg som går utover den opprinnelige forståelsen for ansvarsgrensen mellom IVAR og den enkelte kommune. Dette gjelder bl.a. ny hovedforsyning til Klepp (Skjæveland-Storhaugkrossen), hovedledning Tasta-Sunde (Stavanger, Sola), hovedledning Ullandhaug Grannes (Stavanger og Sola), samt hovedforsyning Kviamarka (Hå). 1.4.2 Hovedforsyning Forusledninge Stangelandsledninge n Ny Tastaledning Jærled Langevannsledninge IVARs hovedforsyning dekker nå 11 kommuner, fra Hå i sør til Finnøy i nord. Dette forsyningsområdet får vann fra det nye vannbehandlingsanlegget ved Langevatn i Gjesdal, med inntak og vannkilder i Gjesdal og Bjerkreim. Hagavannverket i Hå, samt det gamle vannbehandlingsanlegget ved Langevatn er reserveanlegg. Stokkavannverket i Stavanger er kriseanlegg. Storevatn i Gjesdal som tidligere var en av hovedkildene er pga. aktiviteten i nedbørfeltet nedgradert til suppleringskilde. I ny hovedplan (2004) foreslås det å gjennomføre nødvendige tiltak slik at denne store vannkilden kan godkjennes som ordinær kilde. Dersom dette gjøres har vannkildene kapasitet til godt etter 2050. IVARs vannforsyningsanleg Hovedåren i forsyningen er Ny hovedvannledning fra Langevatn til Tjensvoll, ca. 31 km. Ledningen som er bygget på slutten av 90-tallet har stor kapasitet. I tillegg er den gamle Langevannsledningen rehabilitert fra Tronsholen i Sandnes til Tjensvoll i Stavanger, ca. 12 km. Jærledningen er lagt fra Hagavatn i Hå til Austrått i Sandnes, en strekning på ca. 45 km. 8

Det er tverrforbindelser mellom Ny hovedvannledning og Langevannsledningen ved Soma/Stangeland og i Forusområdet. Dette er ledninger med god kapasitet. Fra Tjensvoll (via Stokkavatn) til Tasta har IVAR en hovedledning som utgangspunkt for forsyningen til Stavanger nord og Hundvåg, samt Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy. Denne ledningen har ensidig forsyning uten tilstrekkelig sikkerhet ved brudd eller svikt. For å sikre hovedforsyning fram til Tjensvoll ved brudd, dobles volumet/kapasiteten for eksisterende basseng ved Tjensvoll. Ved svikt i hovedforsyningen kan vann ledes tilbake bl.a. mot Hinna, Forus, Sola og deler av Sandnes. Kapasiteten i hovedforsyningen er meget god og vil ut fra dagens prognoser være tilstrekkelig til lenge etter 2050. Det meste av hovedledningsnettet er nytt og i meget god stand. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til kvaliteten på Jærledningen samt Tastaledningen. Hovedledningsnettet, trasevalg og tekniske løsninger er utviklet i samsvar med den relativt skarpe ansvarsdelingen mellom kommunene og IVAR. Den eldste delen av anleggene ble bygget på 50-tallet ut fra vannbehovet til daværende Stavanger, Madla og Hetland kommuner. Oppgaven var dermed å bygge et optimalt forsyningsanlegg basert på disse kommunenes behov. Etter hvert som kommunene i regionen har utviklet sine vannforsyningssystem og fordelingsnett, er det etablert nye uttakspunkt på IVARs hovedledninger. For noen av kommunene har det vært nødvendig med relativt lange overføringsledninger for å komme fram til IVARs hovedledning, for eksempel Sola og Klepp. 1.4.3 Samordnet vurdering av sikkerhet i hovedforsyningen Sikkerheten i hovedforsyningen har også blitt utviklet innenfor rammen av eget ansvarsområde og er i mindre grad samordnet med mulighetene i det kommunale fordelingsnettet. I hovedplan for IVARs vannforsyning (1994) var forutsetningen å bygge et stort sikkerhetsbasseng i Ullandhaug. Samtidig skulle bare kortere deler av den gamle Langevannsledningen rehabiliteres for å nå fram til uttakene på den gamle Langevannsledningen. Kommunene skulle garanteres 36 timers reserve i den nye hovedforsyningen. Svært høye kostnader (ca. 220 mill. kr) resulterte i at man måtte se seg om etter andre løsninger. Ved å betrakte truslene og mulighetene i Stavanger kommune og IVARs vannforsyning samlet, har man funnet fram til en rasjonell samordnet løsning. Det er nå valgt å utvide Stavanger kommunes basseng ved Tjensvoll, samtidig med at Langevannsledningen ble rehabilitert på en større strekning. Samtidig foreslås det i ny hovedplan for IVAR (2004) å fastsette kravet til reservetid på grunnlag av en samlet risikovurdering. Den samordnede løsningen representerer totalt sett høyere forsyningssikkerhet. 9

Separat løsning: Nødvendige tiltak: Kostnader mill. kr IVAR Stort sikkerhetsbasseng i Ullandhaug (60.000 m 3 ) 204 Stavanger kommune Andel i nytt sikkerhetsbasseng (20.000 m 3 ) 16 Kostnader for tiltak gjennomført separat: 220 Samordnet løsning: Utvidelse og rehab. av ekst. basseng Tjensvoll Forlengelse av ny hovedvannlending Pumpestasjoner på Jærledningen 65 20 35 Besparelse ved samordnet løsning 100 Det ble egentlig bestemt at den gamle Langevannsledningen skulle rehabiliteres på en større strekning enn opprinnelig forutsatt, uavhengig av de andre elementene i opplegget, men det kan hevdes at dette var et nødvendig tiltak for den samordnede løsningen. Dersom kostnadene for rehabiliteringen tas inn i samordnet løsning blir besparelsen redusert til ca. 60 mill. kr. 1.4.4 Fordelingsnett Vannforsyningssystemet i kommunene er naturlig nok utviklet med tanke på eget behov. Dette medfører bl.a. at ledningsnettet har relativt store dimensjoner fra uttakspunktene på IVARs hovedledning og fram til sentrumsområder, mens det er mindre dimensjoner ut mot periferien. Det finnes enkelte koplinger mellom de kommunale forsyningsnettene, men disse er stengt under normal drift. Sikkerheten i de kommunale fordelingssystemene er også utviklet bl.a. med utgangspunkt i at forsyningen skal opprettholdes selv om hovedforsyningen faller ut. Flere av kommunene har derfor god bassengreserve, andre mindre. De fleste kommunene har de senere årene gjennomført omfattende og målrettede tiltak i ledningsnettet og utviklet vannforsyningssystemet med god kvalitet, kapasitet og sikkerhet. 1.4.5 Sikkerhet i fordelingsnettet Fordelingsnettet bygges vanligvis ut som ringledning, dvs. at ledningsnettet knyttes sammen i et nettverk slik at det er tosidig forsyning ved brudd. Ved ledningsbrudd stenges en kortere seksjon i reparasjonstiden, mens den øvrige delen av nettet har ordinær forsyning. Hovedledninger med ensidig forsyning sikres vanligvis med basseng. I tillegg til reservevolum ved brudd representerer også bassenget en trykkstabilisator (trykket i området er bestemt av høyden på bassenget). Det er vanlig å garantere kundene en maks. avbruddstid på 8 10 timer ved lekkasjer i nettet. 10

1.5 Eksempler på samordning av vannforsyningen til større utbyggingsområder 1.5.1 Område Hafrsfjord I Sola er forsyningen basert på uttak på IVARs hovedledning ved Moseid. Hovedledningen mot Tananger og Jåsund går via Sømmevågen (i nordre ende av flyplassen) og videre langs riksvegen. Eksisterende ledningsnett har ikke tilstrekkelig kapasitet til planlagt utbygging Tananger/ Jåsund. I tillegg må deler av ledningen skiftes pga. dårlig rørkvalitet (asbestsement). Tegnforklaring: Nye ledninger Kommunale ledninger IVARs hovedledninger På Stavangersiden har også ledningsnettet for liten kapasitet og ikke tilstrekkelig forsyningssikkerhet i forhold til forventet utvikling i området. Sunde Sola har vurdert egen ledning direkte fra IVARs hovedledning ved Ullanhaug direkte over Hafrsfjord til Tananger, mens Stavanger hadde planer for en ny ledning fra Tasta til Sunde (dimensjonert for eget behov). I samarbeid har Sola, Stavanger og IVAR kommet fram til at ny forsyning til Sunde og Jåsund bygges med en felles stor ledning fra Tasta. Pga. mulighet for samordning med ny gassledning er deler av ledningen bygget i 2003/2004. I løpet av 2005 legges ledningen over sundet til Jåsund hvor denne tilknyttes kommunalt nett i Sola kommune. Separat løsning: Nødvendige tiltak: Kostnader mill. kr Sola kommune Ny hovedforsyning Ullandhaug - Hagakrossen 11,5 Samordnet løsning: Oppdimensjonering av ny ledning Tasta-Sunde Ny ledning Sunde Jåsund 2 3 Besparelse ved samordnet løsning 6,5 Som nevnt i kapittel 1.4.2 har Tastaledningen som forsyner nordre deler av Stavanger samt Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy, ikke tilstrekkelig sikkerhet ved brudd. Dette kan 11

oppnås ved å bygge et basseng på Tasta. Det er i eksemplet regnet med et basseng på 20.000 m 3 (mens det har vært planer for et basseng på 40.000 m 3 ). I ny hovedplan for IVARs vannforsyning er det sett på muligheten for å oppgradere ledningen videre gjennom Sola og fram til Forus. Hensikten med dette er å etablere en felles forsyningsring rundt Hafrsfjord for optimal forsyningssikkerhet til området, samtidig som dette vil innebære et betydelig bidrag til å sikre Tastaledningen (og dermed Randaberg osv.). Separat løsning: IVAR Nødvendige tiltak: Sikring av Tastaledningen ved bygging av nytt basseng (20.000 m³) Kostnader mill. kr 55 Samordnet løsning: Merkostnad for oppdimensjonering av eks. ledninger som skal fornyes fra Tananger til Åsen 30 Besparelse ved samordnet løsning 25 1.5.2 Området Bryne - Kåsen (Time og Klepp) Vann til Bryne tas ut fra Jærledningen ved Serigstad, ledes via nedre del av Lyefeltet, via høydebasseng Vestly og fram til sentrum. Store deler av denne ledningen, samt bassenget, er i dårlig forfatning og må fornyes. Selv om ledningsnettet i Bryne gir en viss mulighet for alternativ ruting ved brudd, framstår denne forsyningen som sårbar. I tillegg vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer etter hvert som vestre del av Bryne utvikles. Hovedforsyningen til Klepp skjer via ny hovedledning fra Skjæveland til Storhaugkrossen. Dette er en ny ledning med stor kapasitet, men innebærer i prinsippet ensidig forsyning. Det er et reserveuttak ved Foss-Eikeland ved kommunegrensen til Sandnes, men dette har ikke kapasitet til å erstatte hele Kleppforsyningen. Det er mulig å samordne forsyningen mellom Klepp og Bryne slik at dette blir et felles forsyningsområde styrt av ett felles basseng; ved Særheim i Klepp. Det må legges ledninger med tilstrekkelig dimensjon på en kort strekning mellom kommunene. Tegnforklaring: Nye ledninger Kommunale ledninger IVARs hovedledninger Jærledningen (IVAR) Samordning av vannforsyningen medfører at områdene på begge sider av kommunegrensen får tosidig forsyning og god forsyningssikkerhet. Samtidig medfører dette bl.a. at oppgradering av hovedforsyningen fra Lyeområdet 12

og bassenget ved Vestly i Time kan sløyfes. (Det kan hevdes at det er tilstrekkelig med en rehabilitering av basseng Vestly i stedet for å bygge nytt. Med denne forutsetningen reduseres gevinsten med ca. 4 mill. kr.) Separat løsning: Nødvendige tiltak: Kostnader mill. kr Time kommune Dublering av vannledning Vestly-Bryne Nytt basseng Vestly 11,5 6,5 Kostnader for tiltak gjennomført separat: 18,0 Samordnet løsning: Ledning Tjøtta - Bryne Oppgradering av IVARs ventilkammer Norheim 3,3 1,0 Besparelse ved samordnet løsning 13,7 1.5.3 Området Kverneland Orstad Vannforsyningen til disse områdene er knyttet til IVARs hovedledning Jærledningen. Samtidig går ny hovedledning gjennom området. Det er ikke uttak på denne, men Jærledningen og Ny hovedvannledning er koplet sammen i et stort ventilkammer ved Orstad. Som nevnt ovenfor er Times hoveduttak ved Lyefeltet. I tillegg er det et mindre uttak ved Kvernaland. Klepp kommune har et uttak ved Foss- Eikeland som er i dårlig forfatning og som må fornyes. Uttaket har ikke tilfredsstillende sikkerhet ved brudd på IVARs hovedledning. Aktuelt tiltak er å flytte uttaket til andre siden av Figgjoelva hvor IVAR har et større ventilkammer på Jærledningen. Klepp og Time kan relativt enkelt koples sammen ved Kvernaland ved å trekke inn et nytt rør i gammel asbestsementledning (rehablitering). Separat løsning: Nødvendige tiltak: Klepp kommune Dublering av ledning Orstad Foss-Eikeland 4 IVAR Oppgradering av eks. uttak til Klepp (Foss-Eikeland) 1 Kostnader for tiltak gjennomført separat: 5 Samordnet løsning: Rehalitering av 600 m ledning ved Kvernaland Kryssing av Figgjoelva 1 1 Besparelse ved samordnet løsning 3 Kostnader mill. kr 13

Dersom man ser dette sammen med området Bryne Kåsen, får man dermed en sammenhengende forsyningsring rundt Frøylandsvatnet med flere kraftige innmatingspunkter og høy forsyningssikkerhet. Sandnes kommune har et uttak et par hundre meter nord for IVARs ventilkammer ved Foss- Eikeland. Det kan være aktuelt å kople dette til uttaket i IVARs ventilkammer. Dermed vil nettet i Sandnes og Klepp i realiteten være sammenkoplet. 1.5.4 Forusområdet Stavanger kommune har et relativt nytt og stort basseng ved Gausel som er gunstig plassert for hele Forusområdet. Gjennom Forusområdet går det også en kraftig forsyningsledning fra den gamle Langevannsledning ved Forus vest til IVARs nye hovedvannledning ved Forus øst (Moseid). Denne tverrforbindelsen har egne uttak både til Sola, Sandnes og Stavanger. Dette gir mulighet for sammenknytning av de respektive kommunale forsyningsnett via eksisterende ventilkamre og uttaksarrangementer på ledningen. Det er svært hensiktsmessig å benytte basseng som trykkstabilisator for et slikt område. Gauselbassenget er meget velegnet til dette og vil kunne fungere for alle tre kommuner med minimale tiltak. For Sandnes er nærmeste basseng ved Hana, mens Sola har nærmeste basseng i Tananger. Fra gammelt av var det planlagt separate høydebasseng også i de andre kommunene; Åsberget i Sola og Bærheimsnuten i Sandnes. Dette for å sikre deler av industriområdet i egen kommune. Sola Stavanger Etter hvert som det regionale nettet er bygget ut er disse planene frafalt. Eventuelle basseng ved Åsberget og Bærheimsnuten, som tidligere planlagt, ville totalt kostet i størrelsesorden 15-20 mill. kr. Sandnes Videreutvikling av Forusområdet kan på sikt medføre betydelig økning i vannbehovet. Med en sammenkopling av kommunale nett til et felles forsyningsområde, vil det være færre begrensninger i forhold til framtidig utvikling. I tillegg kan det hevdes at dette er en prinsipielt bedre teknisk løsning for Forusområdet. 14

1.5.5 Området Ålgård Figgjo Ålgård i Gjesdal forsynes fra ett enkelt punkt på IVARs hovedledning, ved Edland. Dersom dette svikter er det bassengreserve med et volum tilsvarende 1-2 døgn. Figgjo i Sandnes har også ett hoveduttak på IVARs ledning ved Fjermestad/Åsland. I tillegg kan det suppleres via Høyland Bråstein. Ledningsnettet mellom Gjesdal og Sandnes er koplet sammen 3 ulike steder, men er normalt stengt. Ledningsnettet gjennom Ålgård har ikke uten videre kapasitet til framtidig utbygging Ålgård Nord. Gjesdal må eventuelt dublere forsyningen fra Edland til Meierikrossen, samt bygge stor bassengkapasitet i framtidig utbyggingsområde. For å øke kapasiteten og sikkerheten kan Figgjo og Ålgård samordnes som et felles forsyningsområde med 2 separate innmatingspunkter; Edland og Fjermestad. Forbindelsene over kommunegrensen må stå åpne i ordinær drift. Dette krever en samordning av trykksonene i området med etablering/flytting av trykkreduksjonsventiler. Separat løsning: Nødvendige tiltak: Gjesdal kommune Dublering av ledning Edland - Meierikrossen 4,3 Samordnet løsning Samordning av trykksoner Figgjo og Ålgård 0,3 Besparelse ved samordnet løsning 4 Kostnader mill. kr I forbindelse med utbygging av de såkalte JUS-feltene i Gjesdal og Sandnes ble det bygget to nærmest like basseng, ett på hver side av kommunegrensen; Myrhaugen og Rossåsen. Ved en aktiv samordning kunne det ene bassenget (inkl. pumpestasjon) vært spart. Et slikt basseng koster i dag ca. 4-5 mill. kr. Tegnforklaring: Nye ledninger Kommunale ledninger IVARs hovedledninger 15

1.6 Avløpsanlegg 1.6.1 Hovedavløpssystemet Hovedavløpssystemet for Jærregionen er basert på følgende elementer: Hovedtransportsystem (ledninger, pumpestasjoner, tunneler) fra Ålgård, gjennom sentrale deler av Sandnes, via Forusområdet og østre deler av Sola, gjennom Stavanger og videre til sentralrenseanlegget ved Mekjarvik i Randaberg. Her blir avløpsvannet renset før utslipp i Håsteinfjorden. Hovedtransportsystem (ledninger og pumpestasjoner) fra Tananger, via Jåsund i Sola, over til Kvernevik i Stavanger, via Viste i Randaberg og videre inn på overføringstunnelen til sentralrenseanlegget ved Mekjarvik. Egne kloakkrenseanlegg ved Bore (Klepp), Vik (Time) inkl. tilførselsledning fra Bryne, Obrestad (Hå), Varhaug (Hå), Vigrestad (Hå), Sirevåg (Hå) og Oltedal (Gjesdal). I følge nåværende tjenesteavtale er det IVAR som har ansvar for å bygge og drive kloakkrenseanlegg, samt transportsystemer som betjener flere kommuner. Tananger Vik Grødaland Vigrestad Sirevåg dermed ansvaret for tilførselsledningene. IVARs avløpsanlegg For en del anlegg er det gjennomført en viss samordning av regionale og kommunale oppgaver på basis av en avklart rolle- og ansvarsfordeling. Alle kommunene har påslippspunkter til regionale anlegg i egen kommune. Påslippspunktet for Time er derfor rett vest for Bryne sentrum, mens IVAR har ansvaret for ledningen fram til renseanlegget som ligger på Vik i Klepp kommune. Hå og Gjesdal (Oltedal) har sine påslippspunkter relativt nær renseanleggene og har Sandnes har flere påslippspunkter i kommunen, og pumper i tillegg alt avløpsvann fra Riska inn til IVARs transportsystem gjennom byen. 16

Grensesnittet mellom kommunene og IVAR varierer derfor. Dette henger sammen med ulike geografiske forhold, trasevalg samt den historiske utviklingen av systemene. De gamle vedtektene innebar at IVAR skulle bygge og drive avløpsanlegg for kommunene på kommunens regning. Dette medførte bl.a. at Hå kommune reserverte seg og har drevet avløpsanleggene i egen regi. Dette har også ført til en relativt skarp grenseoppgang mellom enkelte kommuner og IVAR på avløpssektoren, bl.a. fordi man følte at man ikke hadde innflytelse over investeringer og driftsutgifter som kommunene likevel skulle betale. Dette har påvirket utviklingen av strukturen i hovedavløpssystemet. IVAR har ikke noe teknisk engasjement på avløpssektoren for Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy. 1.6.2 Kommunenes avløpsanlegg Standard og ambisjonsnivå varierer en del fra kommune til kommune. Gamle avløpsanlegg har ett felles rør for kloakkvann og overvann, kalt fellessystem. Vannmengden er selvsagt sterkt påvirket av nedbør. Nyere avløpssystemer har egen ledning for kloakkvann (spillvann) og egen ledning for overvann, kalt separatsystem. Overvann føres vanligvis til nærmeste vassdrag, mens spillvannet overføres til renseanlegg. På samme måte som vannledningsnettet, er avløpssystemene utviklet i takt med behovet i egen kommune, med store dimensjoner i sentrale områder og mindre dimensjoner ut mot kommunegrensene. Det er noen få eksempler på at mindre områder eller enkelteiendommer er kloakkert til nabokommune. 1.6.3 Miljøforvaltningen (Det er også miljøforvaltning knyttet til andre fagområder i kommune, bl.a. landbruk, park etc. Det etterfølgende er relatert til kommunaltekniske anlegg.) I følge vedtektene har IVAR ansvar for å bygge og drive alle kloakkrenseanlegg og utslippsarrangementer i regionen. Tilløpsledninger som betjener flere kommuner er regionale anlegg, mens hovedledninger som ikke krysser kommunegrenser er rene kommunale anlegg. 60 % av IVARs kostnader for avløpssiden betales etter målt mengde inn på hovedanleggene. Ettersom kommunene svarer avgift til IVAR ut fra målt mengde, ønsker kommunene å redusere vannmengden inn på IVARs anlegg mest mulig. Dette kan gjøres ved omfattende sanering/fornying av avløpsnettet, eller å avlaste tilløpssystemet ved bruk av overløp i regnværsperioder. 17

For de fleste renseanleggene har totalvannmengden relativt liten innflytelse på driftskostnadene. Derimot kan variasjonene i tilført vannmengde ha stor betydning for kvaliteten på driften og renseeffekten. Sett i et større perspektiv kan derfor omfattende og kostbare saneringsprosjekter innebære liten gevinst totalt sett. (Det kan selvsagt være andre grunner for å sanere.) Det vil også være mulig å samordne og optimalisere driften bedre ved å betrakte avløpssystemet under ett, både med hensyn til utjevning av mengde og prioritering av overløp. For enkelte deler av hovedavløpssystemer praktiseres dette allerede. Ved driftsproblemer prioriteres for eksempel overløp til mindre sårbare resipienter. Best miljøforvaltning og prioritering av investeringer oppnås ved at en aktør foretar en samlet vurdering av hele avløpssystemet. Eksempler/aktuelle problemstillinger: Sentralrenseanlegget i Mekjarvik: Anlegget har svært god hydraulisk kapasitet. Samtidig gjennomføres det store saneringsprosjekter i Stavanger og andre kommuner. Hovedproblemet ved renseanlegget er kvaliteten på avløpsvannet, dvs. påslipp fra industrikunder i kommunene som medfører driftsproblemer ved renseanlegget og påvirker kvaliteten på biopelletsen (kloakkslammet). Renseanlegg i Hå kommune: På grunn av god sjøresipient er nye renseanlegg hovedsakelig basert på siling av avløpsvannet. Hå kommune gjennomfører omfattende tiltak på avløpsnettet for å redusere vannmengden inn på anleggene. Dette har i realiteten liten praktisk eller økonomisk betydning for driften av renseanlegget. Derimot har kravene til bedriftenes/kundenes renseinnretninger vesentlig betydning for driften av anlegget. Vik kloakkrenseanlegg og Brynekloakken: Renseprosessen er sensitiv med hensyn til variasjon i vannmengde. Brynekloakken er i dårlig forfatning og det er innlekkasje av fremmedvann i ledningen. I tillegg er det også mye fremmedvann i påslippet fra kommunene (Time og Klepp). Ett alternativ er å legge ny hovedledning i ny trase. Dette vil bedre forholdene noe, men det må også gjennomføres saneringstiltak på kommunalt nett. Ved å betrakte systemet samlet kan det vurderes å prioritere saneringstiltak på kommunalt nett, samtidig med at hovedledningen blir rehabilitert med inntrekking av et mindre rør i eksisterende hovedledning. 1.6.4 Resipientansvar og undersøkelser IVAR søker og får utslippstillatelser for alle renseanlegg, hvert anlegg som separat prosjekt. I henhold til dette pålegges selskapet å gjennomføre undersøkelser i resipienten for å undersøke eventuell påvirkning fra utslippet. Kommunene bygger pumpestasjoner og overføringsanlegg, bl.a. med overløp (driftsoverløp og nødoverløp). Det skal søkes om utslippstillatelser for disse, og det gis pålegg om oppfølging av resipient. 18

Eksempler: Gandsfjorden: IVAR har behov for å registrere effekten av gjennomførte tiltak, mens Sandnes og Stavanger gjennomfører tilsvarende for egne anlegg/utslipp. Byfjorden: IVAR gjennomfører undersøkelser i Håsteinsfjorden og Byfjorden med basis i utslippstillatelsen for sentralrenseanlegget og tilløpssystemet, mens Stavanger er pålagt tilsvarende undersøkelser for egne anlegg/utslipp. Undersøkelser: Det benyttes spesielle firma til resipientundersøkelser, eksempelvis Rogalandsforskning. En samordning av resipientundersøkelser vil kunne effektivisere både selve prøveprogrammet, prøvetaking og rapportering. Det synes åpenbart at man får best forvaltning av sjøområdene ved at én aktør har totalansvar for resipientene i regionen. 1.6.5 Rensekrav til bedrifter De offentlige renseanleggene er innrettet på rensing av vanlig kommunalt avløpsvann. Bedrifter med forurensende prosess eller produksjon pålegges intern rensing slik at innholdet i avløpsvannet tilsvarer normalt avløpsvann. Kommunene og Fylkesmannen har ansvar for krav som stilles til bedrifter, mens IVAR skal oppfylle Fylkesmannens rensekrav gjennom prosessen i det enkelte renseanlegg. Krav til bedriftene kan variere i kommunene. Manglende samordning av krav og oppfølging av næringslivet medfører behov for utvidede rensetiltak i de offentlige renseanleggene. Ofte blir dette uforholdsmessig dyrt fordi man må dimensjonere for den totale vannmengden gjennom anlegget, selv om det i realiteten en begrenset delstrøm som har utløst rensetiltaket. En annen mulighet er sterkere samordning mellom private og offentlige tiltak, for eksempel felles renseanlegg for industriutslipp og vanlig kommunalt avløpsvann. En samordning av rensekrav til bedrifter vil gi bedre mulighet for å velge optimale renseløsninger på riktig sted 1.6.6 Påslippskontroll Stoffer som tilføres avløpsvannet konsentreres i renseanlegget og tas til sist ut som kloakkslam. Ved SNJ produseres det ca. 5000 tonn pelletert slam (biopellets) pr. år. Dette kan benyttes som jordforbedringsmiddel eller gjødsel på jordbruksareal, parker, grøntareal etc. Det er strenge grenser for hva som aksepteres av konsentrasjoner av ulike stoffer, bl.a. tungmetaller/miljøgifter. Disse stoffene kan sette begrensninger på bruken av slammet. 19

Eneste måten å redusere tilførsel og miljøgifter på, er å foreta kartlegging og kontroll hos bedrifter og industri som er tilknyttet avløpssystemet. Med dagens ansvarsdeling er påslippskontroll kommunenes ansvar, mens IVAR har ansvar for kvaliteten på sluttproduktet. Påslippskontroll innebærer bl.a. en systematisk registrering, prøvetaking og oppfølging av ulike typer næringsvirksomhet. Dette krever til en viss grad spesiell kompetanse og utstyr. En samordning av påslippskontrollen vil kunne effektivisere denne aktiviteten samtidig som man oppnår et enhetlig ansvar gjennom hele kjeden fra påslipp til sluttprodukt. 1.6.7 Regional miljøtalsmann For å kunne gjennomføre riktige miljøtiltak til riktig tidspunkt er det behov for en samlet vurdering av tiltakene i regionen. I tillegg kreves samordnede beslutninger i forhold til endringer i rammebetingelser og myndighetskrav. Man må også ha en mer offensiv holdning i forhold til myndighetene. Et framtidig VAR-selskap kan bli en sterk og aktivt talsmann for riktige miljøtiltak. 1.6.8 Måleinnretninger for avløpsvann Kommunene betaler for å levere avløpsvann inn på regionale hovedledninger og anlegg etter målt mengde, dvs. 60 % etter målt mengde og 40 % basert på folketallet i kommunen. Dette innebærer at det må bygges en rekke måleinnretninger for å holde nøyaktig regnskap med avløpsmengden fra den enkelte kommune. Med en framtidig samordning kan det fortsatt være hensiktsmessig å måle avløpsvann fra enkelte delområder bl.a. for å sammenholde tilførte mengder med avrenning og overvåke ledningsnettet. Dette vil imidlertid kunne gjøres med et vesentlig mindre antall målepunkter, samtidig som målepunktene vil kunne plasseres mer strategisk i området enn det kommunegrensene innbyr til. IVAR har bygget totalt ca. 25 innretninger for å måle avløpsvann inn på hovedanleggene. Størstedelen av dette er målerenner. Disse er kostbare å bygge og krever jevnlig tilsyn, kalibrering og vedlikehold. Med regional samordning kan i prinsippet alle målerenner fjernes. Eksempel: Nyverdi av en målerenne for avløpsvann er ca. 0,5 mill. kr. Dersom antall målerenner reduseres til ca. 1/5 representerer dette en verdi/ besparelse på ca. 10 mill. kr. 20