Eik- og kalklindeskogskartlegging i Oslo kommune 2011

Eik- og kalklindeskogskartlegging i Oslo kommune 2011 Stefan Olberg og Terje Blindheim BioFokus-notat 2012-2

Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune kartlagt og foretatt oppdateringer for de utvalgte naturtypene hul eik og kalklindeskog. Arbeidet har bestått i nykartlegging og reinventering av eldre lokaliteter med tanke på artsdokumentasjon og vurdering av verdi og avgrensing. Det har også blitt foretatt oppdateringer i kommunens naturdatabase. BioFokus-notat 2012-2 Tittel Eik- og kalklindeskogskartlegging i Oslo kommune 2011 Forfattere Stefan Olberg og Terje Blindheim Nøkkelord Oslo Eik Kalklindeskog Naturtypekartlegging Utvalgt naturtype Rødlistearter Dato 17. februar 2012 Antall sider 36 sider Refereres som Olberg, S. og Blindheim, T. 2012. Eik- og kalklindeskogskartlegging i Oslo kommune 2011. BioFokus-notat 2012-2. Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Omslagsbilde Trekirkegården på Berg Foto: Stefan Olberg Oppdragsgivere Oslo kommune ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-191-6 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon: Se web E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no

Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 5 Metode... 5 Resultater... 6 Forsøkskartleggingen mellom Blindern og Tåsen... 7 Oppdateringer som er gjort i basen (Natur2000)... 9 Eikekvaliteter i andre naturtyper... 9 Trekirkegården i Bergskogen... 10 Litteratur... 11 Vedlegg 1 Lokalitetsbeskrivelser som er avsendt til Naturbase... 12

Bakgrunn BioFokus v/stefan Olberg og Terje Blindheim har i samarbeid med NINA v/ Tor Erik Brandrud og Egil Bendiksen kartlagt de utvalgte naturtypene hul eik og kalklindeskog i Oslo kommune. Arbeidet er en del av et landsomfattende arbeid for å øke kunnskapen om naturtyper som er utvalgt i henhold til Naturmangfoldloven. NINA har jobbet med artskartlegging og verdivurdering av eksisterende kalklindeskogslokaliteter som har vært mangelfullt kartlagt tidligere. Lokaliteten Ullern videregående skole sørøst har blitt kartlagt spesielt, siden det tidligere ikke er gjennomført kartlegging av marklevende sopp her og det er planer om utbygging av deler av lokaliteten. Eget notat fra NINA er utarbeidet for denne lokaliteten. Artsdokumentasjon fra kalklindeskogskartleggingen er publisert i NINA Minirapport (Brandrud 2011). BioFokus har hatt ansvaret for nykartlegging av eik og oppdatering av kommunens naturdatabase Natur2000 og digitale kart. BioFokus har også overlevert informasjon til Fylkesmannen (FM) for innleggelse i Naturbase. Vi ble spurt om å vurdere trekirkegården i Bergskogen med tanke på insektkvaliteter. En kort vurdering av denne er gitt i resultatdelen av rapporten. Metode All ny feltkartlegging har blitt utført etter DN håndbok 13 sine kriterier. Oppdateringer av Natur2000 har blitt gjort etter Naturbase sine siste standarder med tanke på struktur, overskrifter m.m. Oslo kommune hadde et ønske om å få et bilde av hvor mange forskriftseiker (>200 cm i omkrets) som enda ikke har blitt kartlagt. For å få en pekepinn på dette ble et større villaområde mellom Blindern og Tåsen valgt ut som studieområde (Figur 1). Det ble kartlagt alle typer trær/parklandskap innenfor dette undersøkelsesområdet. Databasen ble også gjennomgått for å finne mulige forskriftseiker innenfor andre naturtyper enn store gamle trær. I første rekke ble naturtypene parklandskap, hagemark, rik edellauvskog og kalkskog gjennomgått. Innenfor hver av disse ble det søkt etter eik i beskrivelsen. I de lokalitetene som hadde eik i beskrivelsen ble denne teksten vurdert nærmere for å kunne avgjøre hvorvidt det var snakk om mulige forskriftseiker eller ikke. Mulige lokaliteter med forskriftseiker ble oppsøkt i felt, kartlagt og avgrenset. Hovedvekten av feltarbeidet utenfor forsøksområdet ved Blindern/Tåsen ble gjort med utgangspunkt i tips fra kommunen. En god del informasjon som er overlevert fra kommunen er også lagt direkte inn i basen uten å ha blitt besøkt av BioFokus i felt i 2011. - BioFokus-notat 2012-2, side 5 -

Resultater Totalt 97 naturtypelokaliteter er behandlet i dette prosjektet. 70 lokaliteter er feltkartlagt og/eller bearbeidet så mye at de er oversendt Naturbase på nytt (Tabell 1 og vedlegg 1). 7 kalklindeskogslokaliteter har blitt vurdert i forhold til artsmangfold. 30 lokaliteter, som det ikke var tid til å kartlegge i denne undersøkelsen, er vurdert å inneholde verdifulle store gamle trær (bl.a. eik) og bør derfor kartlegges på nytt (Tabell 2). Tabell 1. Oversikt over de 69 lokalitetene som overføres til Naturbase våren 2012. De lokalitetene som ikke har Naturbase ID utfylt er nyregistreringer. Noen har fått nytt lokalitetsnummer, noe som er angitt i kommentar kolonnen. EB står for endringer i beskrivelse, EK står for endringer i kart og EV for endring i verdivurdering på eksisterende lokaliteter. U står for utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldloven, hvor m angir utvalgt naturtype i en mosaikk-lokalitet, mens 1 angir at den utvalgte naturtypen utgjør hovednaturtypen på lokaliteten. Lokal_ Omradenavn Naturtype Utforming Verdi Naturbase ID EV EK EB U Kommentar ID 43 Mustad N Slåttemark Tørr, meget B BN00063487 X X 1 baserik eng i lavlandet 1122 Diakonveien Store gamle trær Eik A BN00064172 1 Byttet naturtype fra parklandskap 1124 Hartvig Halvorsens vei Store gamle trær Eik B BN00064187 1 Byttet naturtype fra parklandskap 1125 Hartvig Halvorsens vei øst Rik edellauvskog Alm-lindeskog B BN00064174 X Noe oppdatert 1141 Sophies Minde I Store gamle trær Eik B BN00064192 1 Byttet naturtype fra parklandskap 1169 Rikshospitalet nord Store gamle trær Eik B BN00064217 1 Byttet naturtype fra parklandskap 2005 Ullern videregående skole sørøst Rik edellauvskog Kalklindeskog A BN00064375 X 1 Oppdatert beskrivelse og arter 2300 Mustad S Store gamle trær Ask C 2301 Jarlsborgveien 2 Gammel fattig Eikeskog B BN00064214 X X M Erstatter lok. 1247 edellauvskog 2302 Gråbrødreveien 17 Store gamle trær Ask C 2303 Dronninghavnveien 11 Store gamle trær Eik B 1 2304 Drammensveien 126 Store gamle trær Eik B 1 2305 Munkedamsveien 70 Store gamle trær Eik B 1 2306 St. Hanshaugen V Store gamle trær Eik C 1 2307 Sofienbergparken V Store gamle trær Eik B 1 2308 Sofienbergparken N Store gamle trær Eik B 1 2309 Vålerenga kirke Store gamle trær Eik B 1 2310 Sinsen skole Store gamle trær Eik C 1 2311 Sagene kirke Store gamle trær Eik C 1 2312 Sandakerveien 10A Store gamle trær Eik C 1 2313 Sandakerveien 10J Store gamle trær Eik B 1 2314 Bjølsenparken Store gamle trær Eik C 1 2315 Bregneveien 48 Store gamle trær Eik B 1 2316 Almeveien 30 Store gamle trær Eik C 1 2317 Sognsveien 92 Store gamle trær Eik B 1 2318 Sognsveien 102 Parklandskap Parker C 2319 Sognsvannsbekken IV Store gamle trær Eik B BN00064049 X X 1 Klippet ut av lok. 1417 2320 Røa Store gamle trær Ask B 2321 Risbakken 6 Store gamle trær Eik B 1 2322 Risstubben 2 Store gamle trær Eik B 1 2323 Universitetsbiblioteket Store gamle trær Eik C 1 2324 Blindern - biologibygget Parklandskap Parker B BN00064245 X X M Erstatter lok. 1199 2325 Halvor Blinderns plass Parklandskap Parker C - BioFokus-notat 2012-2, side 6 -

Lokal_ Omradenavn Naturtype Utforming Verdi Naturbase ID EV EK EB U Kommentar ID 2326 Marienlyst Parklandskap Parker B 2327 Blindern Store gamle trær Eik B BN00063686 X X X 1 Erstatter lok. 1196 Rehabiliteringshjem 2328 Nils Tollers vei 10 Parklandskap Parker A BN00064243 X X X M Erstatter lok. 1197 Bn00064244 2329 John Collets allé 3 Store gamle trær Eik A 1 2330 V. Aker kirkegård Store gamle trær Ask C 2331 Hasselbakken 5 Store gamle trær Alm C 2332 Hasselhaugveien 48 Store gamle trær Eik B 1 2333 Chr. Hansteens vei Store gamle trær Eik C 1 2334 Berg gård Store gamle trær Ask A BN00064332 Erstatter lok. 1192 og 1193 2335 Berg skole Store gamle trær Eik C X X 1 Erstatter lok. 306 2336 John Collets allé Store gamle trær Eik B BN00064693 X X X 1 To polygoner. Erstatter lok 306. 2337 Bekkehaugen kirke Store gamle trær Ask C 2338 Bekkehaugen Store gamle trær Ask B 2339 Ustvedts vei Store gamle trær Eik B 1 2340 Ustvedts vei 8 Store gamle trær Eik B 1 2341 Ustvedts vei 10 Store gamle trær Eik B 1 2342 Ustvedts vei 14 Store gamle trær Alm C 2343 Hauges vei 13 Store gamle trær Alm C 2344 Pastor Fangens vei Store gamle trær Ask C 2345 John Collets allé 78 Store gamle trær Eik C 1 2346 Jutulveien 8 Store gamle trær Eik C 1 2347 John Collets allé 25 Store gamle trær Ask C 2348 Tyrihansveien 17 Store gamle trær Eik C 1 2349 Kolonihagestien Store gamle trær Eik B 1 2350 Arnebråtveien 19 Store gamle trær Eik C 1 2351 Aspehaugveien 31 V Store gamle trær Eik C 1 2352 Aspehaugveien 31 Ø Store gamle trær Eik C 1 2353 Munkedamsveien 62A Store gamle trær Eik B BN00063823 X 1 Erstatter lok. 1620 2354 Montebelloveien 20 Store gamle trær Eik B 1 2355 Gamle Løren skole, eik I Store gamle trær Eik C 1 2356 Gamle Løren skole, eik II Store gamle trær Eik A 1 2357 Gamle Løren skole, eik III Store gamle trær Eik A 1 2358 Montebelloveien 56 I Store gamle trær Ask B 2359 Montebelloveien 56 II Store gamle trær Eik B 1 2360 Montebelloveien 56 III Store gamle trær Ask B 2362 Mortensrudveien ved Ljabru Store gamle trær Ask B Forsøkskartleggingen mellom Blindern og Tåsen I et 2,9 km 2 stort villaområde mellom Blindern og Tåsen ble det gjort feltundersøkelser med tanke på å fange opp eiketrær som kunne defineres som forskriftseiker (omkrets større enn 200 cm) i henhold til Naturmangfoldloven. Det var opprinnelig registrert 41 naturtypelokaliteter innenfor området, de aller fleste med store gamle trær som en viktig kvalitet. 21 nye lokaliteter ble registrert, mens 7 lokaliteter ble reinventert. Se figur 1 for en oversikt over undersøkelsesområdet, samt gamle og nye registreringer. - BioFokus-notat 2012-2, side 7 -

Av de 21 nyregistreringene ble 2 kategorisert som parklandskap og 19 som store gamle trær (3 alm, 5 ask og 11 eik). 13 av de nyregistrerte lokalitetene ble vurdert som lokalt viktige, 7 ble vurdert som viktige og én som svært viktig. Det var en viss klumping av nyregistrerte lokaliteter, noe som tyder på at mindre delområder kan ha blitt oversett ved førstegangs kartlegging. En forholdsvis stor andel C-biotoper tyder på at disse trærne har vært vurdert som for små i tidligere registreringer til å kvalifisere til en naturtype. Inngangsverdien (trærnes størrelse) for eik i Oslo har vært på 60 cm i diameter for enkeltstående trær helt siden kartleggingen startet, men trær under 70-80 cm har nok i enkelte tilfeller bevisst blitt forbigått. Undersøkelsen viser at det med stor sikkerhet finnes ytterligere trær i andre områder som også er oversett og at ytterligere kartlegging bør gjennomføres for å fange opp alle trær som tilfredsstiller kriteriekravene. Gjennomføring av denne kartleggingen etter løvfall har trolig vært av stor betydning for å få bedre oversikt over trær i urbane og uoversiktlige områder, men kan i noen grad gå ut over registreringen av artsmangfoldet knyttet til trærne. Dette gjelder spesielt for insekter knyttet til hule eiker og forekomster av død ved. Figur 1. Kartet viser undersøkelsesområdet fra Blindern i sør til Tåsen i nord med svart stiplet strek. Røde polygoner viser eksisterende naturtypelokaliteter. Gule flater viser nye eller oppdaterte lokaliteter. - BioFokus-notat 2012-2, side 8 -

Oppdateringer som er gjort i basen (Natur2000) Det er gjort en del oppdateringer i basen uten at dette har gitt grunnlag for ny oversendelse til Naturbase. I syv kalklindeskogslokaliteter har det vært et ønske om en bedre artsdokumentasjon (Bygdøy og Ullern) og disse har blitt oppdatert med tanke på nyregistreringer av arter. Alle arter er lagt inn i Natur2000, men tekst og andre egenskaper er ikke endret. Se Brandrud (2011) for en oversikt over nye arter. For de lokalitetene som er oversendt til Naturbase i denne omgang er utformingene hul eik (D1205) og stor eik (D1206) slått sammen til samme utforming eik (D1207). Dette er gjort i henhold til notat fra DN fra 9. juni 2011. Død eik. Foto: Stefan Olberg. Eikekvaliteter i andre naturtyper Gammel og hul eik kan finnes gjemt i en rekke andre naturtyper enn store gamle trær og disse elementene kan utgjøre en viktig del av lokalitetens verdi. Det har derfor blitt gjort en gjennomgang av basen for å finne frem til slike potensielle eikekvaliteter. I tabell 2 under har vi listet 30 lokaliteter som det ikke var tid til feltkartlegging av i denne undersøkelsen, men som vi mener bør reinventeres for å klargjøre hvilke eikekvaliteter som finnes. For enkelte kan det være aktuelt å skille ut enkelttrær, mens det for andre er mest aktuelt å angi andelen av utformingen eik eller andre store gamle trær i en mosaikk. - BioFokus-notat 2012-2, side 9 -

Tabell 2. 21 lokaliteter som bør oppsøkes i felt for å avklare verdiene knyttet til store gamle trær og da spesielt eik. Lokalitetene uten Lokal ID er ikke tidligere kartlagt. Lokal ID NAVN Bydel Verdi Hovednaturtype Naturtype 436 Christian Kroghs gate Sentrum bydel B Kulturlandskap Store gamle trær 465 Søndre Østensjø Østensjø bydel A Kulturlandskap Parklandskap 512 Dronningberget Frogner bydel A Skog Rik edellauvskog 529 Blindernbekken Nordre Aker bydel B Skog Rik edellauvskog 560 Almedalen - Østensjøvann Østensjø bydel A Skog Rik edellauvskog 694 Abildsø gård nordøst Østensjø bydel A Skog Rik edellauvskog 860 Lunden v/tåsen Nordre Aker bydel B Skog Rik edellauvskog 1110 Holmenveien 21 Vestre Aker bydel C Kulturlandskap Store gamle trær 1122 Diakonveien Vestre Aker bydel A Kulturlandskap Store gamle trær 1123 Reidar Kobros vei Vestre Aker bydel B Skog Rik edellauvskog 1124 Hartvig Halvorsens vei Vestre Aker bydel B Kulturlandskap Store gamle trær 1125 Hartvig Halvorsens vei øst Vestre Aker bydel B Skog Rik edellauvskog 1141 Sophies Minde I Grynerløkka bydel B Kulturlandskap Store gamle trær 1169 Rikshospitalet nord Nordre Aker bydel B Kulturlandskap Store gamle trær 1176 Rikshospitalet nordvest Vestre Aker bydel B Skog Kalkskog 1185 Rektorhaugen Nordre Aker bydel B Skog Kalkskog 1219 Bjørnsletta skole Ullern bydel C Skog Rik edellauvskog 1346 Furuset gård Alna bydel B Skog Rik edellauvskog 1439 Godheim Nordstrand bydel B Skog Kalkskog 1970 Oscarshallveien nord Frogner bydel B Skog Rik edellauvskog 2014 Bogstad gård Sørkedalen B Kulturlandskap Parklandskap Generallunden Ris Kulturlandskap Store gamle trær Ullern allé Ris Kulturlandskap Store gamle trær Gustav Vigelands vei 22 Skøyen Kulturlandskap Store gamle trær Gustav Vigelands vei 18 Skøyen Kulturlandskap Store gamle trær Prinsessealléen 14 Skøyen Kulturlandskap Store gamle trær Dronning Biancas vei Bygdøy Kulturlandskap Store gamle trær Akersbakken 25 Majorstua Kulturlandskap Store gamle trær Vår Frelsers gravlund Majorstua Kulturlandskap Parklandskap Frognerdammene nordre Frogner A Kulturlandskap Dam Trekirkegården i Bergskogen Bergskogen, inkludert omkringliggende naturtyper med store gamle trær, er et meget viktig område for artsmangfoldet knyttet til gamle edelløvtrær i Oslo. Bergskogen utgjør derfor en egnet lokalitet for å oppbevare døde edelløvtrær og grove, nedfalne eller avkuttete deler av trær fra lokaliteter hvor det er lite hensiktsmessig eller uønsket at slik død ved blir liggende. Å ivareta denne døde veden øker muligheten for at interessante arter som har etablert seg på veden overlever. Det øker også muligheten for at slike arter kan etablere seg eller få en økt bestand i Bergskogen og omegn. En slik «trekirkegård» er etablert i en liten sørøstvendt skråning sør for selve skogen. Området er forholdsvis lite, men det er allerede planer om å utvide arealet kombinert med noe fristilling av flere store edelløvtrær. Ved befaringstidspunktet (desember 2011) lå det en del død ved av eik som var lite nedbrutt, noe eldre, mer nedbrutt ved av usikker opprinnelse (mest eik), - BioFokus-notat 2012-2, side 10 -

samt en meget grov bøkestokk. Det var plass til mye mer død ved på trekirkegården, og vi oppfordrer til at så mye som mulig av den døde edelløvtreveden som ellers vil bli kjørt bort og destruert, i stedet plasseres her. Hele stokker/greiner kan med fordel beholdes intakte. Det er også viktig at ulike nedbrytningsstadier er representert på en slik trekirkegård. Det er fint om mye av den døde veden legges noe solbelyst. Ettersom trekirkegården blir fylt opp av ved, er det ikke noe i veien for at noe av veden havner oppå allerede utplassert ved. En variasjon i hvor solbelyst veden ligger er altså positivt og fører til at flere arter knyttet til død ved har en mulighet til å leve her. Busker og løvoppslag innenfor det avsatte området bør med jevne mellomrom fjernes for å unngå gjengroing og påfølgende utskygging av veden. Det ble brukt litt tid på å lete etter vedlevende insekter og sopp på trekirkegården under befaringen, men det ble ikke funnet noen interessante arter. Tidspunktet for en slik undersøkelse (desember) var selvfølgelig ikke optimalt, men det kunne se ut som om både sopp- og insektmangfoldet foreløpig er ganske beskjedent på trekirkegården. Hvor mange år det vil ta før lokaliteten får en viktig funksjon for vedlevende sopp og insekter er vanskelig å anslå. Økt mengde med død ved, som på sikt vil finnes i ulike stadier av nedbrytning, vil trolig bidra til økt biologisk verdi etter hvert. Trekirkegården bør derfor videreutvikles. Det bør gjøres en grundigere inventering av vedlevende sopp og insekter i området, med f. eks. 5 års mellomrom, for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan denne typen tiltak ivaretar sjeldne og trua arter i et fragmentert urbant miljø. Litteratur Brandrud, T. E. 2011. Handlingsplan for kalklindeskog; aktiviteter i 2011. NINA Minirapport 357, s.15. www.nina.no - BioFokus-notat 2012-2, side 11 -

Vedlegg 1 Lokalitetsbeskrivelser som er avsendt til Naturbase 43 Mustad N Slåttemark Tørr, meget baserik eng i lavlandet Verdi: B Innledning: Lokaliteten har vært undersøkt av mange personer ved flere anledninger, sist gang sommeren 2011 av personer fra BioFokus i forbindelse med undersøkelser av insektmangfoldet på lokaliteten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Den kalkrike engen ligger mellom Ring 3 og Lysakerelva på Lilleaker. I sør grenser lokaliteten mot eng dominert av hagelupin og kanadagullris. Lokaliteten grenser i nord mot gangvei og små holt med edelløvskog i nordøst og mot nyrestaurert (2011) hage i sørvest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Eng på kalkrik grunn. I midtre del av lokaliteten er det et nesten vegetasjonsfritt, sørvendt skiferberg med enkelte små bjørk, en svensk asal og korsved i sørvest, og noe spredt vegetasjon av hjorterot, smørbukk, sølvmure, harekløver, lundrapp og rødsvingel. Lokaliteten er fra skiferberget og nordover dominert av hjorterot og tveskjeggveronika, og med forekomster av bl.a. knollmjødurt (NT), åkermåne, rødknapp, bakkeveronika, stormaure, prikkperikum, lintorskemunn, markjordbær, kratthumleblom, musekløver og hundekjeks. Bringebærkratt, et par rosebusker, noen ask, selje, spisslønn, alm og korsved forekommer enkeltvis. Sørøstre (nedre) del av lokaliteten er noe påvirket av de introduserte artene hagelupin og kanadagullris. Det er betydelig mindre med hjorterot i søndre del av lokaliteten og arter som geitskjegg, engsoleie og hundekjeks forekommer kun her eller i større grad her enn i nordre (øvre) del. Skvallerkål finnes sammen med noe vendelrot på mer skyggefulle steder. Artsmangfold: Av insekter er det registrert fire sterkt truede arter (Mordellaria aurofasciata, Hylis procerulus, Cryptolestes corticinus og Brachyopa pilosa), en sårbar art (bakkehumle) og syv nær truede arter. Det ble også påvist en ny planteveps og tre nye tovingearter for Norge. Den sårbare mudderravsneglen (Succinella oblonga) ble også funnet på lokaliteten. Av planter er knollmjødurt (NT) og hjorterot verdt å nevne. Lokaliteten har en viktig funksjon for mange insektarter som har sin utvikling i andre naturtyper, og som oppsøker varme og kalkrike enger for å finne føde. De nakne bergene og overgangene mot vegetasjon har potensial for moser og lav knyttet til kalkelementet i Indre Oslofjord. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ligger i et trafikkert område og er en del påvirket av menneskelig aktivitet. Nedre del av lokaliteten har vært bearbeidet i forbindelse med bygging av Ring 3. Fremmede arter: Hagelupin, kanadagullris og skvallerkål finnes i kantene av lokaliteten og rykker stadig lengre inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Tilstedeværelsen av godt utviklet rik edelløvskog og Lysakerelva med til dels intakte kantsoner rett i nærheten, gjør at engarealet får en ekstra viktig funksjon for de mange blomstersøkende og solelskende insektartene som finnes i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet funn av mange rødlistearter som er mer eller mindre knyttet til lokaliteten. Lokalitetens lille størrelse og at den er i ferd med å gro igjen og invaderes av fremmedarter, gjør at verdien ikke vurderes som høyere, men B-verdien er sterk og det er viktig å ta vare på slike små engarealer omkranset av annen biologisk viktig natur. Skjøtsel og hensyn: Store deler av engen bør slås på ettersommeren. Løvoppslag og fremmedarter må holdes i sjakk ved manuell fjerning av plantene, men en del av kantkrattet må få stå i fred. 1122 Diakonveien Store gamle trær Eik Verdi: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindese med naturtypekartleggingen i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør deler av grøntarealene rundt diakonhjemmet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel hagemark med forholdsvis stort innslag av eik. Enkelte grove eksemplarer måler ca. 110 cm i diameter, 15-20 trær mellom 50-60 cm. Lågurtpreget skog med en god del liljekonvall. Innslag av ask og lønn og noe hassel. Mye tett yngre skog enkelte steder. I hulrommet på en lønn som står helt i vest mot vei finnes soppen skumkjuke som er rødlistet som direkte truet (EN) i 2010. Artsmangfold: Ut over skumkjuke er ingen spesielle arter kartlagt, men det bør kunne være potensiale knyttet til de eldste trærne. Del av helhetlig landskap: Eikene er en viktig brikke i de eikekvalitetene som finnes i Oslo kommune sin byggesone. Verdivurdering: Flere gamle og grove eiker på over en meter i diameter, grupper av yngre trær og funn av en direkte truet art gir samlet verdi som svært viktig (A verdi). De største eiketrærne oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør pleies på en måte som gjør at de lever så lenge som mulig. Hulrom er svært viktig for mange sjeldne insekter, disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Beskjær heller dersom krona blir for tung. Det bør holdes åpent rundt trærne. Det er generelt mye ung krattskog som bør ryddes i hele biotopen. Større trær bør fristilles helt. 1124 Hartvig Halvorsens vei Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging i kommunen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel hagemark/park med en del forholdsvis grove eiker på skrinn kolle. De fleste eikene ligger innenfor gjerdene til barnehage og bakken er forholdsvis slitt her. Gamle - BioFokus-notat 2012-2, side 12 -

hule trær er ofte langt mer stabile enn de noen ganger ser ut til å være. Samtidig er de boplass for en rekke svært sjeldne insektarter og vedboende sopper. Det er derfor viktig å ta vare på disse trærne. Eikene kan med fordel brukes i undervisningssammenheng - de er gamle og kan fortelle mange historier, samt gi forståelse for natur i et ellers meget urbant område. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist. Del av helhetlig landskap: Eikene er en viktig brikke i de eikekvalitetene som finnes i Oslo kommune sin byggesone. Verdivurdering: Hule gamle eiker er spesielt viktige for biologisk mangfold. Derfor er området gitt verdien viktig (B) selv om deler av området er mye slitt. De største eiketrærne oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør pleies på en måte som gjør at de lever så lenge som mulig. Hulrom er svært viktig for mange sjeldne insekter, disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Beskjær heller dersom krona blir for tung. Eventuelle sopper som vokser på trærne bør få være i fred for lek. Bruk de som undervisningsobjekter. 1125 Hartvig Halvorsens vei øst Rik edellauvskog Alm-lindeskog Verdi: B Innledning: Kartlagt av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med naturtypekartlegging i Oslo kommune 2004. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør en smal tarm med skog/trær mellom T-Bane linje og blokker ved Steinerud. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mindre område med kantpåvirket edelløvskog. Innslag av enkelte viktige elementer som stor gammel eik (100 cm) og hul gammel lønn. Ellers forholdsvis ung skog. Lågurtpreget vegetasjon, men generelt dårlig utviklet bunnsjikt pga. av liten lystilgang. Det er arter som er knyttet til de gamle trærne som ansees som potensielt mest verdifullt innenfor lokaliteten. Artsmangfold: Potensial for artsmangfold av sopp, lav, moser og insekter knyttet til gamle og hule trær. Verdivurdering: Forekomst av flere gamle og hule trær gir lokaliteten verdi som viktig (B verdi). Eiketreet oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør pleies på en måte som gjør at de lever så lenge som mulig. Hulrom er svært viktig for mange sjeldne insekter, disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Beskjær heller dersom krona blir for tung. Eventuelle sopper som vokser på trærne bør få være i fred for lek. Bruk de som undervisningsobjekter. Det bør ryddes rundt de store eikene i øst. 1141 Sophies Minde I Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Liten park nedenfor barnehage som inneholder alt fra unge til en svært gammel og grov eik (130 cm i diameter med grov sprekkebark). De fleste eikene måler imidlertid 30-50 cm i diameter. Potensiale for sjeldne sopp og insekter som er knyttet til store gamle eiker. Artsmangfold: Funn av den rødlistede planten lodnefiol (Tore Berg pers. medd.) syd i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en viktig brikke i de eikekvalitetene som finnes i Oslo kommune sin byggesone. Verdivurdering: Lokalitet med grov eik på 4 meter i omkrets og funn av interessant karplantevegetasjon med en sårbar art gir verdi som viktig (B verdi). De største eiketrærne oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør pleies på en måte som gjør at det lever så lenge som mulig. Hulrom er svært viktig for mange sjeldne insekter, disse bør ikke fylles igjen nå de oppstår. Beskjær heller dersom krona blir for tung. Det bør holdes åpent rundt trærne. 1169 Rikshospitalet nord Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med naturtypekartleggingen i kommunen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Liten eikelund med ca. 15 eiker som måler opp til en meter i diameter. Potensielt viktig lokalitet for sopp og insekter knyttet til store gamle eiketrær. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er kartlagt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør en viktig brikke i de eikekvalitetene som finnes i Oslo kommune sin byggesone. Verdivurdering: Gamle eiketrær er viktige for biologisk mangfold. Trær på en meter i diameter gir verdi som viktig (B verdi). Ansamlinger av flere eiker i et mindre område er sjeldent i kommunen og positivt for mangfoldet. Det er derfor viktig at hele lokaliteten ivaretas. De største eiketrærne oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør pleies på en måte som gjør at det lever så lenge som mulig. Hulrom er svært viktig for mange sjeldne insekter, disse bør ikke fylles igjen nå de oppstår. Beskjær heller dersom krona blir for tung. Det bør ryddes kratt i deler av området. Røttene må ikke skades ved eventuelle gravearbeider. - BioFokus-notat 2012-2, side 13 -

2005 Ullern videregående skole sørøst Rik edellauvskog Kalklindeskog Verdi: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt i flere omganger og senest i forbindelse med vurdering av lokaliteten som kalklindeskog og potensielt tiltak i forbindelse med utvidelser av Ullern videregående skole. Teksten under er en sammenstilling av til nå kjent kunnskap. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på et avlangt, lite kolleparti ved siden av og rett øst for Ullern videregående skole, som ligger like nord for Store ringvei, øst for der Mærradalen kommer ned nordfra ved Radiumhospitalet. Avgrensning er klar og entydig mot kunstmark/veier/skolegård på sidene. Berggrunnen er kambrosilurisk. Det er noe eksponert berg på toppryggen samt helt i sør (muligens også med innslag av rombeporfyr). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjøres i dag av en kalklindeskog med også flere store eiketrær som viktig element. Dessuten er det et tørrengparti som avslutter kollen i sør. Høyst sannsynlig har dette gjennom en lang tidsperiode vært beiteområde i form av en åpen hagemark eller hagemarksskog. De store eikene er også indikasjon på dette. Kalklindeskog er blant annet kjennetegnet av stort antall rødlistede og truete sopparter, særlig av mykorrhizasopp som har symbiose med linde-og hasselrøtter. Mange av disse har svært små populasjoner. Kalklindeskog er en sjelden naturtype, med få og små forekomster i Norge og svært få forekomster utenfor Norge, slik at naturtypen antageligvis vil kunne defineres som et norsk ansvarshabitat. Kalklindeskogen har et reliktpreg, dvs. etter alt å dømme er dette restforekomster etter større lindeskoger som fantes her i varmetida. Trolig er mange av lokalitetene flere 1000 år gamle lindeskogsforekomster. Kalklindeskogen ligger i hovedsak i pressområder, har hatt en tilbakegang i areal på anslagsvis 20-30 % de siste 50 år, og med kun 100 registrerte lokaliteter på landsbasis. Dette kvalifiserer til betegnelsen truet naturtype etter de kriterier som er utarbeidet for slike vurderinger. Kalklindeskog er videre en av våre aller mest truete naturtyper og som det er lagd en egen handlingsplan for. I mai 2011 ble typen også vedtatt som en av fem utvalgte naturtyper og som det er laget en egen forskrift for med basis i naturmangfoldsloven.. Artsmangfold: Grove lauvtrær er viktig livsmiljø for et stort antall sjeldne og truede arter. Kalklindeskog med eik gir habitat for en rekke interessante markboende sopparter. Det er mange store lindetrær på hele arealet. Hassel er tallrik i nord og nordøst. De store eikene er konsentrert til den vestre delen mot skolen (på kart merket E1-6), supplert med ett eiketre i nordøstre del (omtrentlig merket E7). Ellers finnes også mer spredte spisslønn og alm. Ask opptrer mest som busker, men med et stort tre i sør. Blant de vanlige artene i feltsjiktet inngår skogsveve og liljekonvall (dels dominanter), blåveis, svarterteknapp, mattestarr, markjordbær, teiebær, korsknapp og gjerdevikke. Videre skal nevnes leddved, morell, nyperose, kantkonvall, lundrapp, skogsalat, engfiol, knollerteknapp og legeveronika. Det er også innslag av mer kulturpregete arter som hundekjeks, stormaure og skjermsveve. På det åpne tørrengpartiet vokser arter som lodnefiol (VU) (muligens hybrid med bakkefiol), sølvmure, prikkperikum, kransmynte, bakketimian, tjæreblom og smørbukk. Soppsesongen var i praksis over da området først ble inventert 27. sept 2010. Det ble derfor supplert med en ny soppundersøkelse på et optimalt sesongtidspunkt, 13. sept. 2011. Det viste seg da at området hadde en svært rik og interessant funga av jordboende sopper, og det ble observert 7 rødlistearter: slørsoppen Cortinarius bulbopodius (EN), rådyrslørsopp (C. safranopes, VU), safranslørsopp (C. olearioides, VU), hasselslørsopp (C. cotoneus, VU), hvit småfingersopp (Ramariopsis kunzei, NT), edelslørsopp (C. serratissimus, NT) og eikevokssopp (Hygrophorus persoonii, NT). Finbestemmelser er ikke avsluttet, og det ble også gjort funn som ennå ikke er bearbeidet og som kan medføre at lista over rødlistearter øker. Ett besøk reflekterer dessuten neppe hele artsinventaret, og det er potensial for flere sjeldne arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har tross sin beliggenhet nær bebyggelse og institusjoner et naturlig preg, og det har neppe vært noen form for hogstinngrep her på lenge. Tråkkpåvirkning og forsøpling preger området i overraskende liten grad. Fremmede arter: Skvallerkål finnes særlig som større felt der den dominerer i nord. Snøbær vokser hist og her, og det ble registrert en 2 m høy busk av platanlønn. Enkeltinnslag av gullregn er observert helt i nord. Del av helhetlig landskap: Isolert område i byggesonen på Ullern ved Store Ringvei, men ikke lang avstand vestover til større naturområder ved Øvre Ullern gård Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi som svært viktig (A verdi). Kalklindeskog er en rødlistet naturtype (VU), med svært begrenset arealutbredelse til Østlandet og med klart tyngdepunkt i oslofjordsområdet. I tillegg til kalk-lindelementet, der det inngår eldre lindetrær og store, modne hasselkratt, vokser det dessuten mange store og gamle eiketrær her. Lokaliteten synes hovedsakelig å være overlatt til seg selv gjennom mange tiår og med velutviklet tresjikt. Det er til nå registrert 8 rødlistede arter, 1 karplante- og 7 sopparter. Dette er et høyt antall sett i sammenheng med områdets svært begrensete areal på 3 dekar. Det er bare noen svært få øvrige lokaliteter i Oslo (alle kystlokaliteter Bygdøy/ Oslofjorden) som har liknende biologiske kvaliteter mht antall og tetthet av rødlistearter/ spesialiserte kalklindeskogsarter som den aktuelle lokaliteten på Ullern. Dette er således den eneste innlandslokaliteten i sitt slag. Det må antas at planlagt inngrep vil kunne gi store negative konsekvenser for områdets kvaliteter. Områdets beskjedne areal gjør også at en ytterligere reduksjon kan gjøre lokaliteten svært sårbar. overfor kanteffekter og med mindre evne til å huse livskraftige populasjoner av sjeldne kalklindeskogsarter. Skjøtsel og hensyn: En generell anbefaling for denne type områder er at det bør tas hensyn til trærne slik at de lever så lenge som mulig. Hulrom er svært viktig for mange sjeldne insekter, disse bør ikke fylles igjen når de oppstår. Røttene på trærne må ikke skades ved eventuelle gravearbeider i kantsoner. Spesielt er det viktig å ta vare på de gamle eiketrærne. Skjøtsel av enga, inkl. slått, bør fortsette, men ikke ved frisering. Området er imidlertid truet av utbygging (ny Ullern videregående skole i samarbeid med Radiumhospitalet), der et belte av den vestlige kanten vil forsvinne, og alle eller de fleste av de store eiketrærne her vil bli hogd. Minst tre av rødlisteartene kan være assosiert ved ektomykorrhiza til de store eikene, der de vokser rett innenfor områdets vestlige kant, og en av dem, eikevokssopp, er det sikkert, siden denne arten bare vokser - BioFokus-notat 2012-2, side 14 -

under eik. Den vokser nettopp under en av eikene som vil bli hogd (eik merket E5, vedl. kart) om planlagt utbygging gjennomføres. Sopparten vil da forsvinne på lokaliteten (kun to øvrige funn i Oslo i nyere tid; Bergskogen og Frøen). De to andre artene, edelslørsopp og rådyrslørsopp kan også vokse under lind og hassel og ble her observert der disse treslagene og eik vokste i blanding, også dette nær eik E5 (UTM NM 9307 4492). (Det var også to andre delfunn på lokaliteten for edelslørsopp, der arten er knyttet til lind og/el. hassel.) Flere rødlisteforekomster (inkludert EN-arten Cortinarius bulbopodius) vokste dessuten få meter fra vestlig kantsone ( 2/3 strekning mellom trafoboks langs gangvei i NV og stor lind lengst nord på topprygg, 4 m fra sistnevnte, UTM NM 93075 44923). Hvit småfingersopp (Ramariopsis kunzei) og edelslørsopp (Cortinarius serratissimus) er også i den vestvendte lia, men litt lenger inn. 2300 Mustad S Store gamle trær Ask Verdi: C Innledning: Lokaliteten ble undersøkt av Stefan Olberg i BioFokus 17. juni 2009 i forbindelse med kartlegging av biologiske verdier i området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Lilleaker, sørøst for det søndre tunnelinnslaget, ikke langt ved Lysakerelva. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fem spisslønn på 60-80 cm i dbh, en alm på 80 cm og en ask på 90 cm står i kant av plenareal langs asfaltert parkering og turvei. Det ene lønnetreet har en hulhet litt opp på stammen, ellers ble det ikke observert noe død ved på trærne. Noe lav og lite mose vokser på stammene. Artsmangfold: Det ble ikke påvist noen interessante arter tilknyttet trærne, men det er mulig at enkelte rødlistede insektarter kan finnes i tilknytning til hulheten eller til død ved i kronene. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne skjøttes parkmessig ved at grener beskjæres og død ved fjernes. Det er lite død ved i trekronene, og med unntak av et hult lønnetre, var det heller ikke antydning til råteskader på trærne. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Trærne har antatt små biologiske verdier i dag, men har et godt potensial for å utvikle elementer som død ved og hulheter på litt lengre sikt, noe som gjør at rødlistede insekter og sopp kan etablere seg innenfor lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør holdes fristilt som i dag. Det er viktig at ikke all død ved på trærne beskjæres, at hulheter ikke tettes igjen og eventuelle råteskadete trær ikke felles. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. 2301 Jarlsborgveien 2 Gammel fattig edellauvskog Eikeskog Verdi: B Innledning: Lokaliteten ble første gang kartlagt i 2003 av Siste Sjanse og nykartlagt av Stefan Olberg (BioFokus) 3. november 2011. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Jarlsborgveien 2, mellom Montebello og Skøyen i Oslo, og inkluderer et edelløvskogsparti omgitt av bebyggelse, vei, opparbeidet areal og yngre skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av edelløvskog med forekomst av flere middels grove til grove edelløvtrær av eik. Enkelte grove eiketrær sør i lokaliteten har en omkrets på opp mot 300 cm. Det ble ikke observert noen eiker med tydelige hulheter, men flere av trærne har døde partier både på stammen og i kronen. Noen få grove eikestokker ligger innenfor lokaliteten, sammen med en del død ved av mindre dimensjoner. Også et par mer eller mindre døde stående eiker finnes. Den døde veden utgjør et meget viktig levested for mange arter og øker sannsynligheten for at lokaliteten innehar flere rødlistearter. Dette gjelder spesielt innenfor enkelte grupper av insekter, men også for vedlevende sopp. Sopparter som eikebroddsopp, eikemusling og en forekomst av eikeildkjuke ble registrert på eik under befaringen i 2011. Noe ung hassel, middels gammel og ung ask og spisslønn, samt noen middels gamle furuer forekommer innenfor lokaliteten. Noen få blåveis og en god bestand av skogbingel ble registrert ved befaringen, noe som tyder på forekomst av til dels rik vegetasjon i området. Artsmangfold: Skogbingel er vanlig i sør. En forekomst av eikeildkjuke ble registrert i nordøst, og det er sannsynlig at lokaliteten innehar flere interessante insektarter knyttet til død ved. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, men har likevel en del elementer som død ved. Fremmede arter: En forekomst av snøbær har spredd seg fra hagen i sør og et stykke inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Flere forekomster av gamle grove eiker og andre edelløvtrær forekommer i nærområdet, noe som øker mulighetene for at trærne innenfor lokaliteten innehar interessante arter. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) på grunn av forekomsten av flere grove eiker, en del død eikeved og et godt potensial for forekomst av rødlistearter knyttet til dødveden. Skjøtsel og hensyn: Alle forekomster av eik og alle forekomster av død ved innenfor naturtypen må få stå/ligge i fred. De biologiske kvalitetene i området er i stor grad knyttet til disse to elementene. Død ved som sperrer stier/turveier i området kan flyttes på, men ikke tas ut av naturtypen. Ungt løvoppslag (med unntak av eik) og enkelttrær av lønn, ask og andre løvtrær kan ryddes for å åpne opp og gi mer solinnstråling. Det er i så fall viktig at et eventuelt uttak av trær og busker gjøres på en så skånsom måte for den øvrige vegetasjonen som mulig. Forekomsten av snøbær kan med fordel fjernes. 2302 Gråbrødreveien 17 Store gamle trær Ask Verdi: C - BioFokus-notat 2012-2, side 15 -

Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 2. desember 2011 i forbindelse med karlegging av grove edelløvtrær i kommunen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i mellom hage, bebyggelse og vei i Gråbrødreveien 17 og St. Georgs vei 22, mellom Montebello og Skøyen i Oslo kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Noen grove ask på opp mot 290 cm i omkrets og noen mindre trær av alm, spisslønn og eik står mellom bearbeidet areal. Kronene er noe smale og høye og ser ut til å mangle forekomster av død ved. Barken er slett og stammene har lite lav- og mosedekke. Lokaliteten har i hovedsak verdier knyttet til grove trær, ikke til skogbunnen, og naturtypen avgrenses derfor som store gamle trær i stedet for edelløvskog. Eiketrærne er under forskriftsstørrelse og er derfor ikke avgrenset separat. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert ved befaringen, men trærne ble heller ikke undersøkt godt. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne er noe beskåret. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet forekomst av en grov ask. Asketreet og de andre edelløvtrærne er ellers uten spesielle elementer som ville kunne høynet naturverdien. Skjøtsel og hensyn: Trærne er ikke vokst opp fristilte. Det anbefales derfor ingen spesiell fristilling av trærne. Fri utvikling ansees som best for lokalitetens verdier. Beskjæringer og fjerning av død ved bør ikke forekomme. 2303 Dronninghavnveien 11 Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet, som er omgitt av asfalt, står nord for Dronninghavnveien på parkeringsplassen øst for Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i avviklingsfasen på over 105 cm i diameter står på opparbeidet areal. Treet er høyt og har en noe smal krone. Brekkasjer og stammeskader er påvist og treet er tidligere toppet. Treets bark er sannsynligvis grov. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) på grunn av antatte dødvedpartier og stor størrelse. Manglende detaljopplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør at vurderingen er noe usikker og muligens kan være høyere enn antatt. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at treet beskjæres skånsomt, at dødvedpartier ikke fjernes og at hulheten ikke tettes igjen. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2304 Drammensveien 126 Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet, som er omgitt av asfalt, står foran Drammensveien 126, øst for Skøyen i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i klimaksfasen på mellom 60 og 75 cm i diameter står på opparbeidet areal. Treet er høyt og har en noe smal krone. Brekkasjer er påvist og treet er tidligere toppet. Forekomst av sopp tyder på at det er dødvedpartier på treet. Treets bark er sannsynligvis slett. Treet står noe skyggefullt til ved bebyggelse. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert, men treet skal være soppangrepet. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) på grunn av antatt soppangrep. Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør at vurderingen er usikker. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at treet beskjæres skånsomt, at dødvedpartier ikke fjernes og at hulheten ikke tettes igjen. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2305 Munkedamsveien 70 Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Treet står omgitt av asfalt foran Munkedamsveien 70, nord for Filipstad i Oslo. - BioFokus-notat 2012-2, side 16 -

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i klimaksfasen på mellom 60 og 75 cm i diameter står på opparbeidet areal. Treet har et råtehull av uviss størrelse og plassering, og har ellers stammeskader, brekkasjer og har tidligere vært toppet. Treet er høyt og har en noe vid krone. Treets bark er sannsynligvis noe slett. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert, men treet skal være soppangrepet. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomst av et råtehull. Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes og at hulheten ikke tettes igjen. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2306 St. Hanshaugen V Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på åpen jord i vestre kant av St. Hanshaugen, langs Ullevålsveien i Oslo, og står sammen med andre edelløvtrær. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i klimaksfasen på mellom 60 og 75 cm i diameter står på opparbeidet areal. Treet er høyt og har en noe smal krone. En stammeskade og brekkasjer er påvist. Treets bark er sannsynligvis noe slett. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Mye tyder på treet ikke har dødvedpartier eller andre viktige elementer. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2307 Sofienbergparken V Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger midt på plenarealet i vestre halvdel av Sofienbergparken, på Sofienberg i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Et eiketre i klimaksfasen på 105 cm i diameter står på gressplen i en park. Treet har en god tilstand og har en vid og høy krone. Ingen skader eller hulheter på stammen er notert og heller ingen brekkasjer. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2308 Sofienbergparken N Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på plenareal nord i Sofienbergparken, der Tegelverksgata kommer ned på Helgesens gate, på Sofienberg i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Et eiketre i klimaksfasen på 105 cm i diameter står på gressplen i en park. Treet har en god tilstand og har en vid og høy krone. Ingen skader eller hulheter på stammen er notert og heller ingen brekkasjer. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. - BioFokus-notat 2012-2, side 17 -

Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet antatt stor størrelse. Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2309 Vålerenga kirke Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på plenarealet rett sør for Vålerenga kirke på Vålerenga i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: To eiker i klimaksfasen på henholdsvis mellom 75 og 90 cm og mellom 90 og 105 cm i diameter står på gressplen. Trærne er forholdsvis høye og med en vid krone. Brekkasje på begge trærne er påvist, og det minste treet har en stammeskade, men ingen synlige hulheter. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet trærnes størrelse. Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør holdes fristilt. Det er viktig at trærne beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at trærne ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2310 Sinsen skole Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på et stort plenareal mellom Båhusveien og Sinsen VGS på Sinsen i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i vekstfasen på mellom 60 og 75 cm i diameter står på plenareal. Treet er høyt og har en vid krone. Brekkasje er påvist. Treets bark er sannsynligvis slett. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Mye tyder på treet ikke har dødvedpartier eller andre viktige elementer. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2311 Sagene kirke Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på plenareal i parken foran Sagene kirke mellom Dannevigsveien og Grimstadgata på Sagene i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: To eiketrær i vekstfasen på mellom 60 og 75 cm i diameter står i sterkt trafikert område på plenareal. Trærne er høye og har en meget smal krone, antagelig som følge av beskjæringer. Trærnes bark er sannsynligvis slett og stammen har antagelig lite mose og lav. Avgrensningen er noe usikker og inkluderer også andre løvtrær av uviss art stående i parken. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Trærne er antagelig sterkt påvirket av luftforurensning. - BioFokus-notat 2012-2, side 18 -

Verdivurdering: Lokaliteten har i beste fall en lokal verdi (C-verdi) grunnet manglende elementer og liten størrelse. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør holdes fristilte. Trærne bør beskjæres skånsomt og eventuelle hulheter må ikke tettes igjen. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. 2312 Sandakerveien 10A Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på plenareal øst for Maridalsbekken og rett nord for Sandakerveien 10A, sør for Sagene i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Et eiketre i vekstfasen på mellom 75 og 90 cm i diameter står på plenareal foran bebyggelse. Treet er ganske høyt og har en middels vid krone. Treets bark er sannsynligvis slett. Ingen skader eller hulheter på stammen er notert. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi). Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Men mye tyder på treet ikke har dødvedpartier eller andre viktige elementer. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2313 Sandakerveien 10J Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på plenareal øst for Maridalsbekken og vest for Sandakerveien 10J, i området mellom Marcus Thranes gate, Maridalsveien og Sandakerveien, sør for Sagene i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Et eiketre i klimaksfasen på over 105 cm i diameter står i vegetasjon ved bebyggelse. Treet har en ganske vid krone. Ingen skader eller hulheter på stammen er notert, men det skal være brekkasjer i kronen. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes antagelig parkmessig, ved at enkelte grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen noe usikker. Lokaliteten bør undersøkes nærmere. Skjøtsel og hensyn: Treet bør fristilles. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. Røttene må ikke skades ved gravearbeider. 2314 Bjølsenparken Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten er vurdert av Stefan Olberg i BioFokus og er avgrenset på bakgrunn av informasjon tilsendt fra Bymiljøetaten i Oslo. Lokaliteten er altså ikke undersøkt i felt av biolog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på plenareal i Bjølsenparken nord for Kongsvingergata på Bjølsen i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fire eiketrær med en diameter på mellom 60 og 90 cm står i en park. Trærnes størrelse er kun anslått. Ett av trærne skal ha en stammeskade og et par har brekkasjer, men ingen av trærne skal ha hulheter. Eiketrærne står i et område av parken hvor det også forekommer en del andre edelløvtrær av varierende størrelse, og det er mulig at lokaliteten burde omfattet et større område der andre treslag med biologiske verdier også var inkludert. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er innrapportert. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes under tvil som lokalt viktig (C-verdi). Manglende opplysninger om dødved, tilknyttede arter, lav- og mosedekning og størrelse gjør vurderingen usikker. At det forekommer - BioFokus-notat 2012-2, side 19 -

stammeskader kan gjøre at verdien må oppjusteres, da det kan forekomme interessante arter av sopp og insekter knyttet til eventuelle dødvedpartier. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør holdes fristilte. Det er viktig at trærne beskjæres skånsomt og at dødvedpartier ikke fjernes, at hulheter ikke tettes igjen og at trærne ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. 2315 Bregneveien 48 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 2. desember 2011 i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en hage i Bregneveien 48, nord for Sogn i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i klimaksfasen med omkrets på 350 cm står på gressplen. Kronen er noe vid og med et par døde grener. Ingen hulheter eller stammeskader ble påvist, men flere grove grener har tidligere blitt kuttet av. Det er lite lav og mose på stammen, som stedvis har begynnende sprekkebark. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist, men lavfloraen ble ikke undersøkt i detalj. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Del av helhetlig landskap: Lokalitetens verdi må sees i sammenheng med de fredete eikene i nærheten samt enkelte andre grove edelløvtrær i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en grov eik med litt sprekkebark og litt død ved. Eiketreet oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt som i dag. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. 2316 Almeveien 30 Store gamle trær Eik Verdi: C Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 2. desember 2011 i forbindelse med Lokaliteten er kun observert fra avstand. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en hage i Almeveien 30A, nord for Sogn i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik i klimaksfasen med omkrets på ca 270 cm (ikke målt) står på gressplen. Kronen er høy, ikke spesielt vid og ser ut til å være uten døde grener. Ingen hulheter eller stammeskader ble observert, men flere grove grener har tidligere blitt kuttet av. Barken er antagelig slett og uten mye mose og lav. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist og treet er ikke undersøkt på nært hold. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Del av helhetlig landskap: Lokalitetens verdi må sees i sammenheng med de fredete eikene i nærheten samt enkelte andre grove edelløvtrær i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C-verdi) grunnet manglende elementer som hulheter, død ved, sprekkebark, o.l. Eiketreet oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Skjøtsel og hensyn: Treet bør holdes fristilt som i dag. Det er viktig at treet beskjæres skånsomt, at hulheter ikke tettes igjen og at treet ikke felles ved eventuelle råteskader. Styving må vurderes som alternativ til en eventuell felling. 2317 Sognsveien 92 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Stefan Olberg i BioFokus 2. desember 2011 i forbindelse med Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i kant av en hage i Sognsveien 92, nord for Sogn i Oslo. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En eik med omkrets på 240 cm står i lav vegetasjon med unge løvtrær rundt. Kronen er meget smal, sterkt beskåret og med noen korte, døde grener. En hulhet på 4 x 20 cm finnes på østsiden, ca 0,5 m over bakken. Noe tørr muld ble observert, men hulheten og eventuelle tilknyttede arter ble ikke undersøkt nøye. Rester etter noen døde grener ligger på bakken rundt treet. Det er litt mose og noe lav på stammen. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er påvist, men det er gode muligheter for at interessante insektarter kan være knyttet til hulheten. Bruk, tilstand og påvirkning: Treet skjøttes parkmessig, ved at grener beskjæres og døde partier fjernes. Del av helhetlig landskap: Lokalitetens verdi må sees i sammenheng med de fredete eikene i nærheten samt enkelte andre grove edelløvtrær i nærområdet. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet en eik med hulhet og forekomst av litt død ved. Sterk beskjæring og noe gjengroing er negativt. Eiketreet oppfyller kravene til utvalgt naturtype hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. - BioFokus-notat 2012-2, side 20 -