SafeRoad. Euroskilt AS. www.euroskilt.no 800 35 325 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kr.Sand Mo i Rana Bodø Tromsø



Like dokumenter
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Intern rapport nr. 2329

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Kjøp Leie Kursing Rådgivning Prosjektering GODE LØSNINGER GODE PRODUKTER GODE AVTALER GODT SAMARBEID

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

Intern rapport nr. 2366

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Newtons (og hele universets...) lover

Sammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad

Test av ViaFriction. Statens vegvesen. Notat. Veg- og Ferjeforvaltning Bård Nonstad. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr:

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

En blomsterpotte faller fra en veranda 10 meter over bakken. Vi ser bort fra luftmotstand. , der a g og v 0 0 m/s.

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT

Opplæringsnotat friksjon

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Piggfrie dekk i de største byene

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Friksjonskraft - hvilefriksjon og glidefriksjon (lærerveiledning)

Salt SMART Arbeidsnotat

Obligatorisk oppgave i fysikk våren 2002

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

FY0001 Brukerkurs i fysikk

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment.

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

Skilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sikt siktkrav, siktmåling, siktkontroll

Rapport. FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Lånkebanen 2012 Bremsing av lastebil. Forfattere Kine Nilssen Dagfin Gryteselv

Oppnådd friksjon med ulike dekk

6.201 Badevekt i heisen

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Kontroll av trykkluftmekaniske bremser

Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Fy1 - Prøve i kapittel 5: Bevegelse

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

Brukermanual. Statens Vegvesen USR500085

Trafikkskilt. Skiltvedlikehold et løpende arbeid eller skippertak? Gardermoen 1. mars 2012

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger Kap H 1

UNIVERSITETET I OSLO

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter

Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap EKSAMEN. Time Is)

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Fysikkonkurranse 1. runde november 2000

Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal

UNIVERSITETET I OSLO

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Statens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Brynsengfaret 6A Oslo Liv Inger Duaas

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Statens vegvesen. Notat. Svv Bård Nonstad. Test av Dynatron Road friksjonsmåler. Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Til: Fra: Kopi:

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

Morten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet. Morten Hafting Vegdirektoratet

DEL 1 Uten hjelpemidler

UNIVERSITETET I OSLO

Opplæring drift og vedlikehold

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Rapport. FoU Indre Romsdal. Feltforsøk på Hjerkinn 2010 sidefriksjon. Forfatter(e) Dagfin Gryteselv Terje Giæver

Synspunkter på driftskontrakter Mesta Drift as

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Statens vegvesen. Referat. Kursholdersamling arbeidsvarsling Møte nr: 1. Jf. signert deltagerliste. Ansvar / frist

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

UNIVERSITETET I OSLO

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge

Rapport. Vind og friksjonsvarsling på E6 Dovrefjell. ITS og vinterdrift Vintersesongene 2011/2012, 2012/2013 og 2013/2014

Statens vegvesen. Tillatelse til å pigge dekk som ikke er vinterdekk på traktor

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Vinterdrift under ekstreme forhold

Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon. Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping

Partnerskap Kvalitet Verdi for kunden Langsiktighet

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Statens vegvesen. Ivar Lundstad, Klaus Ottersen, Thorstein Trogstad, Rune Sundmark, Maria Nordqvist

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for tekniske saker Formannskapet

Endringsartikkel 287

Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI

Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)

Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai eksamensoppgaver.org

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

Så klaras uppförsbackar med trailerekipage respektive lastbil med släpvagn

Transkript:

SafeRoad SafeRoad Group er Europas mest komplette leverandør av produkter og systemer for trafikksikring. Vår virksomhet omfatter hovedområdene skilt og trafikktekniske produkter, veimerking, veibelysning, bro- og veirekkverk, samt berg- og tunnelsikring. I tillegg er SafeRoad gjennom Ørsta Marina Systems en ledende leverandør av marina-anlegg.vi legger avgjørende vekt på sikkerhet og design i våre produkter. Egne produktutviklere har i samarbeid med eksterne miljøer tatt frem flere av markedets fremste løsninger. Med dette tilfredsstiller vi myndighetenes og markedets strenge krav til trafikksikkerhet, holdbarhet og funksjonalitet. Euroskilt leverer tripptellere og friksjonsmålere fra Coralba AB i Sverige, og fra Trippi Ky i Finland. Som friksjonsmålere er dette enkle retardasjonsmålere som kan monteres inn i de fleste kjøretøy. Målingen foregår ved kraftig nedbremsing. Retardasjonsmålere kalibreres hver sesong mot referansesystemene ROAR og OSCAR i regi av Vegdirektoratet. Euroskilt AS er totalleverandør av trafikksikkerhetsprodukter. Euroskilt AS er markedsleder i Norge innen trafikksikkerhetsmateriell, og er en betydelig aktør innen utemiljø- og avsperringsprodukter som benker, sykkelstativ, bommer og rekkverk. Bedriften ble etablert 1985, og har i dag ca 90 ansatte. Vårt produktspekter er rettet mot trafikksikkerhet og utemiljø og består av; varslingsutstyr for vegarbeid, midlertidig rekkverk i stål for vegarbeid, støtputer for rekkverk, midtdelere og lastebiler samt trafikkskilt med godkjente skiltmaster for påkjøring. Videre har vi et av norges bredeste utvalg innen utemiljø og avsperring gjennom at vi i tillegg til å levere egenproduserte produkter er eneleverandør i Norge på utstyr fra Ørsta, Veksø og Smekab. Dette er utstyr som leskur, bommer, avfallskurver, rekkverk, gjerder, benker og bord mm. Referansesystemet OSCAR Bedriften er en del av SafeRoad Group som ble etablert i 2007 etter en sammenslåing av Euroskiltgruppen og Ørstagruppen.

Friksjon For at bilister skal ha mulighet for å stoppe og styre et kjøretøy så må dekkene ha godt grep i vegoverflaten. Dette grepet oppnås ved at det skapes friksjon i områdene hvor bildekket er i kontakt med vegoverflaten. Dersom den tilgjengelige friksjonen er for liten til å motstå kreftene skapt ved akselerasjon, bremsing eller kjøring gjennom kurver så vil bildekket skli, noe som igjen kan føre til en sladd eller skrens. Når dette skjer så kan en bilfører miste kontrollen over kjøretøyet, noe som igjen kan føre til uhell. Vegvesenet har utarbeidet krav til hvor god friksjon en skal ha på en vinterveg, og det er entreprenørens jobb å holde den innenfor disse grensene. 1.1 Måling av friksjon Det er ikke mulig å si presist hvor glatt en veg er kun ved å se på den eller ved å kjenne med skoen eventuelt ta ei hand over overflata. Derfor brukes ulike utstyr for å måle friksjonskoeffisienten. Utstyret som benyttes fungerer stort sett etter det samme prinsippet: Et gummidekk blir tvunget til å skli på en vegoverflate under en påført last. Den horisontale friksjonen (kraften F), det vil si kraften som holder i mot denne bremsinga måles samtidig som den vertikale kraften måles eller antas å være konstant (kraften N). Friksjonskrafta finnes ved formelen: F= N, hvor er friksjonskoeffisienten. Det er friksjonskoeffisienten vi er interessert i å måle på en veg og dersom vi tenker på en bil kan den defineres som bremsekrafta (F) delt på tyngden av bilen (N). F N Figur 1: Forklaring av friksjonskrafta. Desto høyere bremsekraft vi har, jo større blir friksjonskoeffisienten. Friksjonskoeffisienten er en benevningløs størrelse. Det må også presiseres at den ikke er en konstant for et spesielt materiale, men en karakteristisk størrelse for to materialer som sklir mot hverandre under visse miljømessige forhold. Friksjonen mellom et gummidekk og vegoverflaten er avhengig av en rekke komplekse faktorer. Noen påvirkes og bestemmes av trafikanten, mens mange er utenfor førerens kontroll. Tabellen under viser en del typiske friksjonskoeffisienter i kontakten mellom ulike dekker og et gummihjul: Figur 2: Kreftene som virker på et målehjul. Statens vegvesen krever at det måleutstyret som benyttes skal vise stabile måleverdier for friksjon over tid i forhold til RoAR. Alt måleutstyr skal kalibreres mot RoAR eller tilsvarende utstyr minst én gang pr vintersesong. I henhold til kontrakten mellom Statens vegvesen og entreprenør krever Statens vegvesen at de som skal utføre friksjonsmålinger på veg i forbindelse med vinterdriften deltar på opplæring i friksjon og friksjonsmåling. Denne opplæringen gjennomføres samtidig med kalibrering av friksjonsmålere som vil foregå hver vinter. Statens vegvesen har ansvaret for opplæringen som vil bli tilpasset brukernes behov. Friksjon Våt is Tørr is Fastsand (vannbefuktet) på is Tørr sand på is Våt, bar asfalt Tørr, bar asfalt Friksjonskoeffisient, 0,05-0,15 0,15-0,3 0,3-0,5 0,25-0,3 0,4-0,9 0,9-1,0 Måling eller vurdering av friksjonsforholdene skal gjøres når føreforholdene er slik at friksjonsforholdene kan komme under kravene. Friksjon på veg måles med mange typer utstyr og metoder. I praksis opererer de ut fra tre måleprinsipper: Måling av bremselengde Retardasjonsmålere Måling ved forskjellige typer slipp (Kontinuerlige målere)

1.1.1 Bremselengde Dette er den enkleste måte å måle friksjon på og en trenger ikke noe spesialinstrument, siden en vanlig personbil kan benyttes. Distansen kjøretøyet bruker på å stoppe og hastigheten i det bremsinga starter er de inndata en trenger. En kan da kalkulere en tilnærmet gjennomsnittelig friksjonsverdi over bremsestrekningen ved hjelp av formelen: Formel 1: Hvor V er farten i km/t og L b er bremsestrekninga. Figur 3 viser bremslengder ved 50 km/t ved ulike friksjonskoeffisienter. I figuren er det tatt med en reaksjonstid på 1 sekund for å illustrere hvilken betydning denne har i forhold til stopplengden (Tilsvarer 14 meter). Hvor v 1 er hastigheten før nedbremsing og v 2 er hastigheten i det bremsingen avsluttes. t er bremsetida og g er tyngdens akselrasjon. Størrelsen på denne verdien er foruten vegbanen avhengig av hastigheten ved start og slutt av bremsing, bremsetiden, bilens dekkutrustning, last/vektfordeling, bilens bremsesystem og førerens bremseteknikk. For å få god repeterbarhet er det viktig at disse faktorene er så like som mulig fra gang til gang. I og med at en retardasjonsmåler gir ulike resultater avhengig av biltype og dekk er det et krav at det skal kalibreres en gang i året mot et mer avansert måleutstyr. (Det vil si RoAR eller OSCAR) Det er også utarbeidet retningslinjer for hvordan en måling skal utføres. Det finnes forskjellige typer retardasjonsmålere som brukes til oppfølging av funksjonskontrakter: Friksjonsmålere fra Coralba og Trippi har også løsninger for datafangst med overføring til pc. Figur 3: Typiske bremselengder ved 50 km/t ved ulik friksjon. Dersom farten økes fra 50 til 80 km/t ved en friksjonskoeffisient lik 0,15, øker bremselengden fra 66 m til 168 m. Denne metoden gir en indikasjon på hva friksjonen er på stedet, men bør ikke brukes for å dokumentere friksjonen. Årsaken til det er at biler har ulik tyngde og er utstyrt med ulike dekk, bremsesystem med mer. Disse faktorene vil gi forskjellige utslag i bremselengde. 1.1.1 Retardasjonsmålere Er enkle målere som kan monteres i de fleste kjøretøy. En friksjonsmåling foregår ved å foreta en kraftig nedbremsing. Hastigheten måles når bremsingen begynner og slutter, samtidig som bremsetiden måles. Ved å beregne forskjellen mellom de to hastighetene, og ved å dividere på bremsetiden får man middelretardasjonen. Dersom en dividerer dette tallet med tyngdeakselrasjonen (g = 9,81 m/s 2 ) fåes middelverdien for utnyttet friksjon. Formel 2: Formel for å finne friksjon.

Størrelse 78x45x52mm Vekt 180 gram Coralba Mini /T (Trippteller) Instrumentet har to uavhengige telleverk Størrelse 128x45x52mm Vekt 300 gram Coralba Trip (Trippteller) Størrelse 193x45x52mm Vekt 370 gram Coralba Trip/3 (Trippteller) Størrelse 128x45x52mm Vekt 300 gram Coralba µ (Friksjonsmåler) Størrelse 193x45x52mm Vekt 370 gram Coralba µ/3 (Friksjonsmåler)

Strømtilførsel 9.. 28V (automatisk) Størrelse 118x46x30mm(BxHxD) Vekt 150 gram Trippmåler, måler distanse og fart Eltrip 45 n - Trippmåler Instrumentet har fire uavhengige telleverk Strømtilførsel 9.. 28V (automatisk) Størrelse 118x46x30mm(BxHxD) Vekt 150 gram Tripp og friksjonsmåler, måler distanse,fart,temperatur, og friksjon. Eltrip 45 nkl Tripp og friksjonsmåler Instrumentet har fire uavhengige telleverk Eltrip 45 nkc Tripp og friksjonsmåler med dataoverføring til pc Strømtilførsel 9.. 28V (automatisk) Størrelse 118x46x30mm(BxHxD) Vekt 150 gram Tripp og friksjonsmåler, måler distanse,fart,temperatur, og friksjon. Levers med GPS og koplingsboks for overføring av data til pc Instrumentet har fire uavhengige telleverk Koplingsboks til Eltrip 45nkc for datalagring Programvare for Eltrip 45 nkc