jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008
Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling datert 07.03.08 vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon for å få undersøkt om Kvænangen kommune ivaretar psykisk utviklingshemmedes rettigheter i tråd med gjeldende regelverk. Revisjonens undersøkelse er gjennomført med henvisning til kommunelovens 77 nr 4 og 78 nr 2, samt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. 7. Forvaltningsrevisjon er iflg. nevnte regler å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Oppstartmøte for prosjektet ble avholdt i Kvænangen kommune 27. juni 2008. I forbindelse med data-innsamlingen har revisor kommunisert med kommunens kontaktperson for prosjektet. Samarbeidet har fungert godt og kontaktpersonen har reagert velvillig på revisors forespørsler om rutiner og dokumentasjon for utførte handlinger. Vi benytter derfor anledningen til å takke kontaktpersonen og andre involverte fra kommunens side for et godt samarbeid. Som det går fram av konklusjonen i rapporten, planlegger og iverksetter Kvænangen kommune tiltak for psykisk utviklingshemmede i tråd med bestemmelsene i regelverket. Kommunen mangler imidlertid både skriftlige prosedyrer som skal sikre at brukerne får dekket sine grunnleggende behov, og rutiner for å dokumentere det totale omfanget av tilbudte tjenester til hver enkelt bruker. For å oppfylle bestemmelsene i regelverket om å ha skriftige prosedyrer, anbefaler vi kommunen å utarbeide slike prosedyrer. Vi anbefaler også kommunen å fortsatt forsøke å dokumentere hvilke tilbud som gis til hver enkelt tjenestemottaker, uavhengig av om tilbudet blir avslått eller mottatt. Vi vil også trekke fram at den nytilsatte lederen for TTPU har uttalt at arbeidet med å skaffe relevante opplysninger og etterspurt dokumentasjon i forbindelse med undersøkelsen, har gitt en god oversikt over hvilke tiltak som må settes i verk innenfor tjenesten. Denne oversikten har også ført til at en del tiltak allerede er satt i verk, uavhengig av revisjonens konklusjon og eventuelle anbefalinger i rapporten. Tromsø, 24.11.2008 Lars-Andrè Hanssen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Åse Skavdal Prosjektleder, forvaltningsrevisor Tone Steffensen Prosjektmedarbeider, forvaltningsrevisor
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...2 1.1 Bakgrunn...2 2 2.1 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER...2 Problemstilling...2 2.2 Revisjonskriterier...2 3 METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING...4 4 IVERKSETTING AV TJENESTER OG TILTAK...4 4.1 Revisors funn...4 4.1.1 4.1.2 Generelt...4 Sosiale tjenester og tiltak...5 4.2 Revisors vurderinger...6 5 SAMORDNING, SAMARBEID OG MEDVIRKNING...6 5.1 Revisors funn...6 5.1.1 Individuell plan...6 5.1.2 Samordning og samarbeid...7 5.2 Revisors vurderinger...7 6 HØRING...8 6.1 Kommunens høringsuttalelse...8 7 KONKLUSJON...8 8 ANBEFALINGER...9
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er kontrollutvalgets Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i kommunen, vedtatt av kommunestyret i Kvænangen kommune ved sak 10/06. I denne planen inngår undersøkelse av som et av flere prosjekter. Kontrollutvalgets formål med prosjektet er å undersøke om psykisk utviklingshemmede (PU) klienters rettigheter i Kvænangen kommune blir ivaretatt iht. gjeldende lover og forskrifter. 2 PROBLEMSTILLINGER OG REVISJONSKRITERIER 2.1 Problemstilling Med kontrollutvalgets bestilling som grunnlag har vi utledet følgende problemstilling for undersøkelsen: Planlegger og iverksetter Kvænangen kommune tiltak for psykisk utviklingshemmede i tråd med Sosialtjenesteloven kapittel 4? 2.2 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som undersøkes. Revisjonskriterier er basis for de analyser og vurderinger som foretas, konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. På bakgrunn av problemstillingen har vi valgt følgende kilder til revisjonskriterier: 1. Lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) kapittel 4 2. Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Fastsatt av Helse - og omsorgsdepartementet 23.desember 2004 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2a, lov 2. juli 1999 nr 61 om spesialisthelsetjenesten m m 2-5 og lov 2. juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 4-1, jf. kgl res av 19. desember 2001 og lov 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. 4-3a. Endret ved forskrift 15. desember 2006 nr 1425. 3. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenestene i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Fastsatt ved kgl. res. 27. juni 2003 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6 9 og lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.v. 2-1 tredje ledd og 4-6. Fremmet av sosialdepartementet. Av sosialtjenestelovens kapittel 4, 4-2 bokstavene a-e framgår det at de sosiale tjenestene skal omfatte praktisk bistand og opplæring til personer med et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Den praktiske bistanden og opplæringen omfatter også behovet for brukerstyrt personlig assistanse. Avlastningstiltak er en sosial tjeneste som kan innvilges for personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Støttekontakt kan innvilges, enten for personer eller for familier som har behov for det. En sosial Side: 2
tjeneste kan også være å skaffe plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester når dette behovet måtte oppstå. Til sist nevner 4-2 tjenesten omsorgslønn. Dette er en lønn som kan tildeles personer med særlig tyngende omsorgsarbeid. Paragraf 4-3 gir den som blant annet på grunn av funksjonshemming ikke kan dra omsorg for seg selv, et krav på hjelp i samsvar med bestemmelsene i 4-2, a-d. Lovens 4-3a gir personer som har bruk for langvarige og koordinerte tjenester, rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven heretter kalt forskrift om individuell plan nevner i 2 a som et av formålene med utarbeidelse av individuell plan at planen skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, bl.a. for å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren. Forskriften definerer i 3 en tjenestemottaker blant annet som en person som henvender seg til sosialtjenesten med anmodning om sosiale tjenester, eller som sosialtjenesten gir eller tilbyr sosiale tjenester i det enkelte tilfelle. Paragraf 4 i forskriften gir tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan. I samsvar med samme paragraf skal pårørende trekkes inn i arbeidet med utformingen av individuelle planer i den utstrekningen tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Forskrift om individuell plan 6 legger ansvaret for at det blir utarbeidet individuelle planer for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, på kommunens helseog sosialtjeneste. Den samme paragrafen pålegger helse- og sosialtjenesten å samarbeide med andre tjenesteytere eller etater dersom tjenestemottakeren har behov for tjenester fra andre. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenestene i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. heretter kalt kvalitetsforskriften - omtaler i 3 innhold og oppgaver i tjenestene. Oppgavene innebærer å etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at brukerne får de tjenester de har behov for til rett tid og i henhold til individuell plan når slik finnes. Videre skal tjenestetilbudet være helhetlig, samordnet og fleksibelt og ivareta kontinuiteten i tjenesten. Brukerne av tjenestene, eventuelt pårørende/verger gis adgang til å medvirke ved utformingen av tjenestene. De utarbeidede prosedyrene skal være skriftlige og forsøke å sikre at de grunnleggende behovene til tjenestemottakerne blir ivaretatt. Som eksempler på grunnleggende behov nevner forskriften tjenestemottakernes opplevelse av respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold tiltjenestetilbudet. Andre eksempler er tilfredsstillelse av fysiologiske og sosiale behov, samt at tjenestemottakerne får følge en normal livs- og døgnrytme. På grunnlag av ovenstående utleder vi følgende revisjonskriterier: 1. Kommunen skal yte praktisk bistand og opplæring til psykisk utviklingshemmede. 2. Kommunen skal utarbeide skriftlige prosedyrer for å sikre at brukerne får de sosiale tjenestene de til enhver tid har krav på. 3. Psykisk utviklingshemmede har krav på individuell plan som omfatter langvarige og koordinerte tjenester. Helse- og sosialtjenesten har ansvar for å utarbeide planen i samarbeid med andre tjenesteytere/etater som yter tjenester til tjenestemottakeren. Planen skal være utarbeidet i samarbeid med tjenestemottakeren, eventuelt i samarbeid med pårørende eller verge. 4. Psykisk utviklingshemmede med individuell plan skal følges opp av en tjenesteyter/ primærkontakt med hovedansvar for vedkommende tjenestemottaker. 5. Helse- og sosialtjenesten skal sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuiteten i tjenestene. Side: 3
3 METODE, DATAMATERIALE OG AVGRENSING Undersøkelsen er gjennomført med bruk av dokumentanalyse av klientmapper og kommunale dokumenter som vedrører tjenestemottakerne. Vi har også innhentet skriftlig informasjon fra aktuelle personer i helse- og omsorgsavdelingen. Datainnsamlingen foregikk i perioden juni oktober 2008. Undersøkelsen omfatter i utgangspunktet alle psykisk utviklingshemmede som var bosatt i Kvænangen kommune pr 01.01.2007. Vi ser på kommunale tiltak rettet mot denne gruppa for årene 2006 og 2007. 4 IVERKSETTING AV TJENESTER OG TILTAK Revisjonskriterier 1. Kommunen skal yte praktisk bistand og opplæring til psykisk utviklingshemmede. 2. Kommunen skal utarbeide skriftlige prosedyrer for å sikre at brukerne får de sosiale tjenestene de til enhver tid har krav på. 4.1 Revisors funn 4.1.1 Generelt For å holde oversikt over antallet psykisk utviklingshemmede i kommunen, har Kvænangen kommune satt ned en gruppe som møtes en gang i året og oppdaterer lista over personer med denne diagnosen. Gruppa består av leder for Tilrettelagte Tjenester for Psykisk Utviklingshemmede (TTPU,) rådgiver i pleie og omsorg (PLO), kommunelege 1 og barnevernleder. Kvænangen kommune har registrert 23 psykisk utviklingshemmede pr 01.01.2007 Av disse er to plassert i fosterhjem som følge av vedtak etter barnevernsloven. En tjenestemottaker har fått innvilget opphold i institusjon med heldøgns omsorgstjenester etter helsetjenesteloven. De tre nevnte personene går ut av undersøkelsen fordi de får dekket sitt bistandsbehov etter andre lovhjemler enn sosialtjenesteloven. Vår undersøkelse omfatter dermed 20 personer som kan være aktuelle mottakere av tjenester etter sosialtjenesteloven. Blant de 20 aktuelle mottakerne av kommunal bistand/opplæring eller andre tiltak, finner vi tre personer som aldri har ønsket hjelp fra Kvænangen kommune og som derfor ikke har noen vedtak etter sosialtjenesteloven. Disse er ført opp under Ikke aktuell i tabellen under pkt 4.1.2 Sosiale tjenester og tiltak. TTPU i Kvænangen opplyser at de ikke har utarbeidet skriftlige prosedyrer for å sike at brukerne får de tjenestene de har krav på. Side: 4
4.1.2 Sosiale tjenester og tiltak Revisjonens gjennomgang av klientmappene gir følgende informasjon om fordeling av tiltak på de 20 personene som er aktuelle tjenestemottakere: Tiltak Praktisk bistand/opplæring Avlastning Støttekontakt Boform med heldøgns omsorg Omsorgslønn Mottar tjenesten 16 9 12 1 9 Mottar ikke 1 8 5 16 6 tjenesten Ikke aktuell 3 3 3 3 5 Sum tjenestemottakere 20 20 20 20 20 Seksten personer mottar en eller annen form for praktisk bistand eller opplæring. Dette innebærer tiltak som spesialundervisning, miljøarbeider, dagtilbud, aktivitetstilbud og hjemmehjelp. Miljøarbeid omfatter systematisk planlegging og tilrettelegging av det fysiske miljøet rundt brukeren med utgangspunkt i brukerens egen situasjon og behov. Formålet er at brukerne skal mestre daglige gjøremål og situasjoner ut fra egne forutsetninger. Som eksempler på miljøarbeid nevner kommunen hjelp til morgenstell, do-besøk, fritidsaktiviteter, husarbeid, handling på butikken osv. Eksempler på tiltakene dagtilbud og aktivitetstilbud er også flere. Det kan være medvirkning til drift av kantina i rådhuset en dag eller to i måneden, tilbud om arbeid gjennom den vernede bedriften Kvænangen Produkter eller å være med på å tilberede og servere lunsj for ansatte på Kvænangen Produkter en gang pr måned. Tiltakene omfatter også tilbud om å delta på turer sammen med andre brukere, enten i naturen eller til andre steder. Et annet dag-/aktivitetstiltak er deltaking på forskjellige hobbyaktiviteter. Brukerne av dag- og/eller aktivitetstilbud deltar også sammen med ansatte på den årlige julemessa i Burfjord hvor det blir solgt gjenstander som er produsert gjennom året. I tillegg gir også kommunen tilbud om vertsfamilie for psykisk utviklingshemmede elever som går på videregående skole i en annen kommune. Kommunen lønner vertsfamilien i forhold til hvor mange døgn pr uke elevene er på skolestedet. Elevene betaler en egenandel pr måned som tilsvarer borteboerstipendet. Det blir inngått en avtale mellom kommunen v/plo og vertsfamilien. Avtalen gjør klart hva som er den enkeltes ansvar, oppgaver, godtgjøring og avlønning i forholdet mellom kommune, vertsfamilie, elev og elevens foreldre. De som får innvilget tiltaket, er ungdommer som antas å ikke ville klare seg alene på en hybel. De er avhengige av mye hjelp for å kunne gå på videregående skole og vertsfamilien har den daglige omsorgen for eleven så lenge vedkommende oppholder seg i vertsfamiliens hjem. Mappegjennomgangen viste vedtak om vertsfamilie for tre tjenestemottakere i undersøkelsesperioden. Tiltaket Støttekontakt er tildelt tolv personer i undersøkelsesperioden. Blant brukerne av dette tiltaket finner vi både eldre og yngre tjenestemottakere. En støttekontakt ansettes av kommunen på en kontrakt hvor det er avtalt fast godtgjørelse og timetall pr uke, og arbeidet går ut på å ta brukeren med på aktiviteter i samsvar med brukerens ønsker. En tjenestemottaker er innvilget Boform med heldøgns omsorgstjenester, noe som omfatter hjelp både med praktiske, personlige og økonomiske gjøremål. Kommunen tilbyr leiligheter både for fastboende med heldøgns omsorgsbehov og for avlastning i kommunal regi for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Ni tjenestemottakere er innvilget en eller annen form for avlastning. Omsorgslønn er tildelt pårørende til ni personer. Side: 5
4.2 Revisors vurderinger Kommunen tilbyr flere former for praktisk bistand og opplæring til psykisk utviklingshemmede. Bistanden tilbys både i og utenfor hjemmet og gir tjenestemottakerne muligheter til å delta på varierte aktiviteter, både innendørs og utendørs. Hjemmehjelp og miljøarbeid er rettet mot individuelle praktiske og sosiale behov hos den enkelte brukeren. Begge tiltakene kan være bidrag til å gi tjenestemottakerne en enklere og mer meningsfylt tilværelse. Dagtilbud og aktivitetstilbud gir også brukerne mulighet til kontakt med samfunnet. I tillegg gir de nevnte tiltakene arbeidstrening til de som kan og vil utføre tilrettelagte arbeidsoppgaver. Her synes den vernede bedriften Kvænangen Produkter å ha en viktig funksjon. Ungdommer som ønsker å gå på videregående skole utenfor hjemstedet, får tilbud om å bo hos en vertsfamilie for lettere å kunne gjennomføre slik skolegang. Støttekontakt er et annet tilbud som kan medvirke til en bedre hverdag for de som søker og får innvilget dette tiltaket. Avlastningstiltak og omsorgslønn er rettet først og fremst mot den psykisk utviklingshemmedes familie, men kan ha positiv innvirkning på den daglige omsorgen for brukeren. Alle de nevnte tiltaksformene er eksempler på tilbud som er med på å oppfylle bestemmelsene i sosialtjenestelovens kapittel fire om hvilke tilbud en kommune skal gi til innbyggere med særlige hjelpebehov bl a på grunn av funksjonshemming. Med bakgrunn i det ovenstående kan vi derfor si at Kvænangen kommune oppfyller revisjonskriterium 1 om å yte praktisk bistand og opplæring til psykisk utviklingshemmede. Opplysningen fra TTPU i Kvænangen kommune om at de ikke har utarbeidet skriftlige prosedyrer for å sikre at brukerne får de sosiale tjenestene de har krav på, gjør imidlertid at vi må si at revisjonskriterium 2 ikke er oppfylt. 5 SAMORDNING, SAMARBEID OG MEDVIRKNING Revisjonskriterier 3. Psykisk utviklingshemmede har krav på individuell plan som omfatter langvarige og koordinerte tjenester. Helse- og sosialtjenesten har ansvar for å utarbeide planen i samarbeid med andre tjenesteytere/etater som yter tjenester til tjenestemottakeren. Planen skal være utarbeidet i samarbeid med tjenestemottakeren, eventuelt i samarbeid med pårørende eller verge. 4. Psykisk utviklingshemmede med individuell plan skal følges opp av en tjenesteyter/primærkontakt med hovedansvar for vedkommende tjenestemottaker. 5. Helse- og sosialetaten skal sikre et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuiteten i tjenestene. 5.1 Revisors funn 5.1.1 Individuell plan Ved utgangen av 2007 hadde 6 personer fått utarbeidet en individuell plan. Fem av planene var utarbeidet av Kvænangen kommune, og en var utarbeidet mens tjenestemottakeren var bosatt i en annen kommune. Fordi planen var tatt inn i vedkommendes klientmappe, antar vi at både kommunen og tjenestemottakeren/pårørende anser planen for fortsatt å dekke tjenestemottakerens behov. Imidlertid mangler alle de individuelle planene underskrift, både av Side: 6
Kvænangen kommune og tjenestemottakeren, eventuelt pårørende eller verge. Etter det revisjonen kan se, er samtlige av de foreliggende individuelle planene utarbeidet i samarbeid med andre tjenesteytende instanser og tjenestemottakerne og/eller deres pårørende. Til sammen 15 personer har ikke fått utarbeidet en individuell plan for det undersøkte tidsrommet. I dette tallet inngår de tre som ikke ønsker noen form for hjelp fra Kvænangen kommune og som også har takket nei til utarbeiding av individuell plan. Av de 15 som mangler IP for undersøkelsesperioden, har èn fått utarbeidet plan i 2008, og for en annen foreligger det utkast til plan fra 2006. Når det gjelder de ti resterende som mangler individuell plan, opplyser Kvænangen kommune å ha tatt initiativ overfor flere av disse til å starte arbeidet med utforming av slik plan. Brukerne og/eller deres nærmeste pårørende skal imidlertid ikke ha ønsket at dette arbeidet skulle settes i gang. Verken kommunens initiativ over for brukerne eller brukernes /pårørendes avslag på dette initiativet er dokumentert overfor revisjonen. Vi har fått tilsendt en liste pr 20.juni 2007 som viser ni tjenestemottakere og deres primær- og sekundærkontakter. Det totale antallet aktuelle tjenestemottakere er 21, og det er dermed tolv tjenestemottakere som enten ikke ønsker eller ikke har fått tildelt primærkontakt. Vi har også fått tilsendt en beskrivelse fra 2. mars 1999 Hovedkontaktens oppgaver - som viser hvilke oppgaver primærkontaktene har. Det går fram av beskrivelsen at disse personene har det daglige ansvaret for at kommunens tilbud til tjenestemottakerne fungerer. 5.1.2 Samordning og samarbeid NAV (helse- og sosialetaten) opplyser at når brukerne kommer i kontakt med kontoret, blir alle kartlagt ut fra hvilke behov de har. Brukere som trenger støtte og oppfølging over lengre tid for å komme i arbeid, aktivitet eller behandling blir kartlagt i forhold til individuelle ressurser og begrensninger. Ut fra denne vurderingen ser NAV i samarbeid med brukeren hva vedkommende ønsker og hva som må til for å nå hovedmålet. NAV ser det også som viktig å finne hvilke muligheter som ligger for hver enkelt innenfor kommunen. Det er brukeren som er i fokus og som skal uttrykke sine ønsker. Disse blir sett opp mot hvilke muligheter som foreligger innenfor kommunen og markedet. De individuelle planene blir derfor utformet forskjellig for hver bruker og gjøres helhetlig når alle forhold rundt vedkommende tas i betraktning. NAV opplyser at de i samråd med brukerne tar kontakt med andre tjenesteytere der det er hensiktsmessig. De tar kontakt med leger, behandlingsinstitusjoner, arbeidsgivere/tiltaksarrangører med mer. I noen tilfeller kan familien være den mest sentrale instansen. Formålet er å sikre at brukeren får oppfølging av sentrale tjenesteytere. For at kontinuiteten skal bli sikret, blir det opprettet en ansvarsgruppe rundt tjenestemottakeren. Gruppa skal evaluere og korrigere planen underveis. 5.2 Revisors vurderinger Rundt en tredjedel av de aktuelle tjenestemottakerne har fått individuelle planer som er utarbeidet i samarbeid mellom kommunen og tjenestemottakerne og/eller deres pårørende, eventuelt verger. Revisjonen har inntrykk av at planene er i bruk selv om de ikke er underskrevne av noen av partene. For ti av de tjenestemottakere som ikke har fått utarbeidet individuell plan, kan kommunen imidlertid ikke dokumentere at det er tatt initiativ til utarbeidelse av slike planer. Vi må derfor kunne si at revisjonskriterium tre ikke er fullt ut oppfylt. Kvænangen kommune har dokumentert primær- og sekundærkontakter for ni av tjue potensielle tjenestemottakere pr 20. juni 2007. En beskrivelse fra 1999 viser at primærkontaktene har hovedansvaret for oppfølging av sine tjenestemottakere. Selv om denne beskrivelsen er ni år gammel, antar vi at den fortsatt er gyldig og i bruk. Med bakgrunn i at halvparten av Side: 7
tjenestemottakerne har fått oppnevnt primærkontakt, kan vi si at revisjonskriterium 4 er delvis oppfylt. NAV beskriver det slik at den tidligere helse- og sosialetaten foretar en grundig vurdering av vedkommendes behov og forutsetninger når en ny bruker henvender seg til etaten for å få hjelp. Ut fra denne vurderingen blir de individuelle planene utformet og det blir tatt kontakt med andre tjenesteytere i de tilfellene der det er aktuelt. Det blir også opprettet en ansvarsgruppe for hver tjenestemottaker. Vi kan derfor si at ut fra dette virker utformingen av tjenestetilbudet å være i tråd med regelverket, og det synes som om revisjonskriterium fem er oppfylt. 6 HØRING Rapporten ble sendt på høring til Kvænangen kommune den 10. november 2008 med en ukes høringsfrist. Rådmannen delegerte til leder av TTPU å gi svar på høringsutkastet. Høringsfristen ble etter ønske fra kommunen utvidet til 20.11.08. 6.1 Kommunens høringsuttalelse Ved høringsfristens utløp hadde TTPU s leder følgende merknader til rapporten: Kommentarer til rapporten og vurderingene i denne Etter å ha fremskaffet de opplysningene og den dokumentasjonen dere behøvde under arbeidet med rapporten, er jeg ikke overrasket over de funn eller vurderinger som nå fremkommer. I forhold til revisjonskriteriene, så ønsker jeg allikevel å komme med følgende kommentarer til noen av dem; 2. TTPU har over flere år vært preget av stort arbeidspress, underbemanning samt delvis manglende leder. De ansatte har derfor måttet prioritere å yte brukerne de tjenestene de allerede er innvilget framfor papirarbeid/kontorarbeid. 3. Når det gjelder manglende individuelle planer, eller manglende underskrifter på de planene som allerede foreligger, så er dette noe vi i TTPU allerede har tatt tak i. Vi vil dokumentere hvem som ikke ønsker individuell plan, gjennom referat fra samtale med dem og/eller verge/foresatt. Og der det mangler underskrifter på de planene som allerede foreligger, vil dette bli rettet opp når planene blir evaluert årlig. 4. Når det gjelder de tjenestemottakerne som mangler primær/sekundærkontakt, så er det slik at noen av dem faktisk ikke ønsker å få oppnevnt dette. Her må vi nok derfor også få gjennomført samtaler med dem, slik at det fremkommer av referat fra samtalene at ikke alle ønsker primær/sekundærkontakt. Det er også slik at noen av dem som har diagnosen psykisk utviklingshemming i kommunen, ikke ønsker noen form for kontakt eller hjelp fra TTPU. Dette må vi bare respektere, og da vil disse heller ikke få oppnevnt primær/sekundærkontakt. Revisjonen har gjennomgått høringskommentarene og tatt hensyn til dem i våre anbefalinger til kommunens videre praksis innenfor tjenester rettet mot psykisk utviklingshemmede tjenestemottakere. 7 KONKLUSJON Undersøkelsen er gjennomført på bakgrunn av følgende problemstilling: Planlegger og iverksetter Kvænangen kommune tiltak for psykisk utviklingshemmede i tråd med Sosialtjenesteloven kapittel 4? På bakgrunn av funnene i rapporten kan vi si at Kvænangen kommune planlegger og iverksetter tiltak for psykisk utviklingshemmede i tråd med bestemmelsene i regelverket. Kommunens Side: 8
psykisk utviklingshemmede innbyggere får de tilbudene de har krav på etter Sosialtjenesteloven kapittel 4. Våre funn viser også at kommunen synes å ha prioritert å gi brukerne tjenester framfor å etablere skriftlige prosedyrer som i følge kvalitetsforskriften skal søke å sikre at tjenestemottakerne får tilfredsstilt grunnleggende behov. Kommunen har heller ikke i tilstrekkelig grad sørget for å dokumentere det totale omfanget av tilbudte tjenester til psykisk utviklingshemmede. 8 ANBEFALINGER Etter hva KomRev Nord erfarer, er Kvænangen kommune allerede i gang med å rette opp de avvikene mellom regelverk og praksis som undersøkelsen har avdekket. KomRev Nord anbefaler derfor kommunen å sette av tid til å utarbeide skriftlige prosedyrer i tråd med bestemmelsene i 3 i kvalitetsforskriften for sikre best mulig tilbud til sine psykisk utviklingshemmede innbyggere. Noen brukere ønsker ikke noen form for hjelp, selv om de fyller kravene i regelverket for å motta hjelp etter Sosialtjenesteloven kapittel 4. Vi foreslår derfor at kommunen i størst mulig grad sørger for dokumentasjon for tilbud som gis til aktuelle tjenestemottakere, enten tilbudet blir avslått eller mottatt. Side: 9