BERGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for: Wergeland sentrum. Områderegulering. Jf. plan- og bygningsloven 2008 (pbl) kapittel 12, særlig 12-2 (områderegulering) og 12-5 (arealformål), 12-6 (hensynssoner) og 12-7 (bestemmelser). Bydel: Årstad Plannummer: 61160000 Saksnummer: 200904346 Datert/sist revidert: 12.6.2012 Bystyrets vedtak: Underskrift: Innhold: Planens formål og innhold 1 Felles bestemmelser 2 Utfyllende planer og dokumentasjon 3 Rekkefølgebestemmelser 4 Bebyggelse og anlegg 5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6 Grønnstruktur 7 Hensynssoner FORSLAG PLANENS FORMÅL OG INNHOLD: Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for et sammenhengende urbant sentrumsområde rundt bybanestoppet med gode byromsforløp og attraktive uteoppholdskvaliteter. Det skal legges til rette for bred funksjonsblanding med gode boliger og prioritering av forretninger eller næringsdrift på gateplan. Det skal legges vekt på å skape høy kvalitet i utforming og materialbruk for byrom og bygninger. Reguleringsplanen inneholder følgende formål og hensynssoner: 1 Bebyggelse og anlegg (pbl. 12.5 nr. 1) - Bolig. blokkbebyggelse (1113) - Sentrumsformål (1130) - Uteoppholdsareal (1600) 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5. nr. 2) - Kjøreveg (2011) - Torg (2013) - Gatetun (2014) - Gangareal (2016) - Sykkelfelt (2017) - Annen veggrunn grøntareal (2019) - Kollektivholdeplass (2073) - Parkeringsplasser (2080) - Parkeringshus/anlegg (2083) 1
3 Grøntstruktur (pbl 12-5. nr. 3) - Park (3050) 4 Hensynssoner (pbl 12-6) - Bevaring kulturmiljø (570) - Faresone flomvei, åpen renne. (320) 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 Kvalitet i byrom og bygg. Alle bygg og uterom skal gis høy kvalitet i utforming og materialbruk, og det skal redegjøres og illustreres hvordan tiltakene kan inngå i en helhetlig urban byutvikling. Ved utforming av byrommene skal det legges særlig vekt på å skape gode oppholdskvaliteter og å integrere et mangfold av ulike aktiviteter. Byrommene skal ha innarbeidet åpen overvannshåndtering med vekt på bruksmessige og visuelle kvaliteter. Ved søknad om rammetillatelse skal det sammen med detaljerte etasjeplaner, snitt og fasader som illustrerer bygningenes form, volum, høyder, materialbruk og sammenheng med omgivelsene, også foreligge situasjonsplan for tilstøtende byrom og utearealer, med nødvendig detaljering av utforming, terrengtilpasning og materialbruk. Situasjonsplan skal dokumentere hvordan sammenhengene i byrommene ivaretas og hvordan tiltaket er tenkt innpasset i fremtidig bystruktur. 1.2 Byggegrenser og byggehøyder. Der byggegrensen ikke er vist på plankartet ligger den i formålsgrensen. Mot arealer regulert til gatetun og gangareal er byggegrensen absolutt, mens det for bygg som grenser til areal regulert til uteoppholdsareal kan gjøres justeringer dersom dette gir bedre terrengtilpasning for byggene og mer brukbare utearealer. Byggehøydene er angitt på plankartet, og er absolutte maksimalhøyder. Tekniske installasjoner skal integreres i bygningskroppen og det er ikke tillat med takoppbygg over maksimal byggehøyde, med unntak av piper og nødvendige heisoppbygg som kan rage opptil 1,5 meter over taket. 1.3. Universell utforming Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for utforming av bebyggelse og uteareal jfr. pbl. 29-3. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en så stor del av befolkningen som mulig, og det skal tilrettelegges for en oversiktlig, trafikksikker og lett orienterbar fremkommelighet for gående. 1.4. Offentlige formål Alt uteareal unntatt forhager regulert til boligformål (B1-B3, S4 og S5), skal være offentlig. 1.5 Parkering 1.5.1. Parkering skal opparbeides i henhold til tabellen nedenfor. Kravene til bilparkering er absoluttkrav, og kravene til sykkelparkering er minimumskrav. Det kan tillates reduksjon i kravene til parkering dersom det dokumenteres tiltak som reduserer bilbehovet og hindrer økt gateparkering. Av antall beregnede plasser skal minst 5% være utformet med tilstrekkelig størrelse og høyde og være reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha gunstigst mulig gangavstand og gangtrasé. Enhet BIL SYKKEL Bolig 100 m2 BRA 1,2 2 Forretning/handel 1000 m2 BRA 10 6 Kontor 1000 m2 BRA 5 7 Restaurant/Pub 1000 m2 BRA 0 4 Mosjonslokaler 1000 m2 BRA 4 4 2
1.5.2 All bilparkering for området skal skje i parkeringsanleggene P1 og P2. Sykkelparkeringen skal anlegges som del av bebyggelsen, enten i tilknytning til parkeringsanleggene eller i byggene, i etasjen på gateplan. 1.5.3 Med langsiktig målsetting om å etablere soneparkering i tilstøtende naboområder kan det være ønskelig å inkludere soneparkering i parkeringsanleggene. Dette må sikres i bindende avtale med kommunen. 1.6. Uteoppholdsareal for boliger. 1.7. Støy 1.8. Energi Det skal opparbeides 15 m2 leke- og oppholdsareal pr. boenhet. Utearealene skal opparbeides i områdene avsatt til uteoppholdsareal, gatetun og gangareal, og skal ha godt samspill med øvrige funksjoner i byrommene. Ved utformingen skal det legges vekt på å skape et variert og bredt tilbud for alle aldergrupper, barn, ungdom, voksne og eldre. Utformingen skal ha høy kvalitet i formgiving og materialbruk og skal godkjennes av kommunens etater med ansvar for byrom, parker og samferdsel. Det tillates boligbebyggelse ut mot kjøreveien med støynivå på fasade over 55 Lden, dersom bygningene har balansert ventilasjon, veggkonstruksjon og vinduer som sikrer maksimalt innvendig støynivå på 30 dba, samt gjennomgående leiligheter med stille side der støynivå på fasade ligger under 55 Lden. Lekeareal i henhold til minimumsnormen skal ikke ha støynivå over 55 dba. Uteareal utover minimumskravet der støynivået er høyere, bør også tilrettelegges for lek og opphold som er forenlig med støynivå. All bebyggelse skal knyttes til fjernvarmenettet. Det skal tilrettelegges for bebyggelse med lavt energiforbruk. 1.9. Renovasjon All avfallshåndtering skal skje innenfor bebyggelsen, ikke i utearealene. Det skal legges til rette for felles bossug for hele området. Se 5.8. Ved søknad om rammetillatelse skal det beskrives hvordan aktuell del kan inngå i gjennomføringen av en samlet løsning for området. 1.10. Utbyggingsavtale. 1.10.1 Utbyggingsavtale kan benyttes for å innfri rekkefølgekrav om å opparbeide eller sikre opparbeidelse av teknisk infrastruktur, offentlige byrom og friareal i og inntil planområdet.. 1.10.2 Rekkefølgekrav knyttet til tiltak som alternativt kan være sikret opparbeidet, anses oppfylt for angjeldende byggeområde dersom tiltakshaver/grunneier har inngått utbyggingsavtale med Bergen kommune. 1.11. Fornminner Dersom det under graving fremkommer funn eller konstruksjoner av uregistrerte fornminner, skal arbeidet straks stanses og Fylkeskonservatoren varsles for nærmere undersøkelse av funnstedet. 1.12. Vegetasjon Eksisterende eldre trær og bevaringsverdig vegetasjon bør så langt mulig bevares eller flyttes. 3
2 UTFYLLENDE PLANER OG DOKUMENTASJON 2.1 Situasjonsplan. Detaljeringsnivået i reguleringsplanen åpner for at alle byggeområder og uteområder kan behandles direkte som byggesak/rammetillatelse. Ved søknad om rammetillatelse for byggeområdene skal det utarbeides situasjonsplan i målestokk 1:500 for alle tilstøtende byrom og utearealer. Før arbeidet med situasjonsplan skal det utarbeides et program for innhold i byrommene som skal godkjennes av kommunens planmyndighet og etater med ansvar for byrom, parker og samferdsel. Programmet kan foreslå mindre justeringer eller unntak fra reguleringsplanens rammer, som dersom de innebærer forbedringer i tråd med planens urbane målsetting, kan godkjennes i situasjonsplan. Alle søknader om rammetillatelse skal behandles av kommunens rådgivende organ for byform, og alle saker som omhandler utearealene skal ha utvidet høring med annonsering, og godkjennes av kommunens etater for byform, parker og samferdsel. 2.2 Rammeplan for vann, avløp og overvannshåndtering Det er utarbeidet VA-rammeplan for hele planområdet. Planen angir prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem, samt dimensjonerer og viser overvannshåndteringen Ved alle søknader om rammetillatelse skal det beregnes og dokumenteres hvordan håndteringen av nedbør kan skje som åpne løsninger på tak og i uterom. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Det skal sikres nødvendige arealer til overvannshåndtering, nødvendig rensing og fordrøyning og beskrives hvordan løsningene kan gi nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Infrastruktur innenfor planområdet som må være opparbeidet eller sikret opparbeidet før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak. Før det kan gis igangsettingstillatelse for tiltak i P1, P2, S1-S8 og B1-B3 må følgende offentlige infrastruktur være etablert eller sikret opparbeidet: Alle areal regulert til følgende formål: 1 Uteoppholdsareal (1600) 2 Kjøreveg (2011) 3 Torg (2013) 4 Gatetun (2014) 5 Gangareal (2016) 6 Sykkelfelt (2017) 7 Annen veggrunn Grøntareal (2019) 8 Kollektivholdeplass (2073) 9 Parkeringsplasser (2080) Samt alle nødvendige anlegg for avløp, overvannshåndtering, fjernvarme og renovasjon. 3.2 Infrastruktur innenfor planområdet som må være opparbeidet før det kan gis ferdigattest eller brukstillatelse. Før det kan gis ferdigattest eller brukstillatelse for tiltak i S1-S7 og B1-B3 må det være opparbeidet god gangadkomst til byggene samt nødvendig uteoppholdsareal og parkering i henhold til kravene i planen ( 1.5 og 1.6). 4
4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1. Bolig- Blokkbebyggelse (B1-B3) Arealet skal nyttes til boligformål. Alle nødvendig oppbevarings- og bodfunksjoner skal etableres innenfor bebyggelsen eller i parkeringsanlegg. 4.2 Sentrumsformål (S1 S8) Arealet i S1 S6 skal nyttes til bolig, forretning, tjenesteyting, kontor, hotell/overnatting og bevertning. På gateplan skal publikumsrettede funksjoner prioriteres, og de skal ha fasadeutforming med god kontakt til gaten. Brutto etasjehøyde på gateplan skal være minst 4 meter også der det etableres boliger, for å sikre mulig fremtidig bruksendring til næring. Boligformål mot støyutsatt side må bestå av gjennomgående leiligheter. Arealet i S7 skal nyttes til forretning, tjenesteyting, bevertning, kontor og nedkjørsel til parkering. Parkeringsanlegget reguleres i reguleringsplan: Årstad gnr.13 bnr. 156 m.fl., Wergeland. PlanID 19010000. Brutto etasjehøyde på gateplan skal være minst 4 meter Gateetasjen kan som midlertidig overgangsordning nyttes til parkering dersom dette er innenfor rammen av parkeringsnormen for området. S8, sporveiskiosk skal nyttes til publikumsrettet virksomhet, forretning, kultur eller bevertning, med vekt på bygningens historiske funksjon i kollektivsystemet. 4.3 Uteoppholdsareal (o_u1 o_u4) Arealet skal nyttes til offentlig oppholdsareal. Arealet kan opparbeides som påkrevet oppholdsareal for boligenhetene i planområdet. Det tillates opparbeiding av adkomst til forretningene og boligbebyggelsen. Det er ikke tillatt med boder eller parkering av biler eller sykler. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Generelt I områdene skal det anlegges kjørevei, torg, gatetun, gangareal, sykkelfelt, kollektivholdeplass, parkeringsplasser og parkeringshus. Utearealene skal gis en urban utforming med høy kvalitet i formgiving og materialbruk. Naturstein skal være hovedmateriale i byrommene. Det skal innarbeides trerekker i byrommene med nødvendige anlegg i grunnen. Bergen kommunes retningslinjer for overvannshåndtering skal legges til grunn for detaljeringen, og utformingen skal i størst mulig grad utformes som åpne anlegg med tilstrekkelig lokal rensing. Det skal sikres minimum 3 meters fri bredde i alle ganglinjer i alle byromsforløp. Uteservering, møblering og gatesalg skal kun tillates der alle andre krav til gangfremkommelighet er godt ivaretatt og godkjennes av kommunens planansvarlige. Opparbeiding av uteareal skal skje i samsvar med situasjonsplan som skal være godkjent av kommunens fagetater for byrom, park og samferdsel. 5.2 Kjørevei Areal til kjørevei skal dimensjoneres for 30km/t og utføres i bymessige kvaliteter med natursteinsdekke. Ved utarbeiding program for situasjonsplan for Eikeveien fra krysset ved Minde Allè til Inndalsveien, skal det vurderes om snuhammer kan utelates ved at kjøreveien reduseres til ett felt med nordgående enveiskjøring. Arealgevinsten skal nyttes til bedre fotgjengermiljø, trerekker og opphold i park og gate. Endringen kan foruten miljøgevinsten gi bedre kryssutforming, et mer oversiktlig kjøremønster og et mer trafikksikkert gatemiljø. 5
5.3 Torg (o_t1) Areal regulert til Torg skal opparbeides som et sammenhengende byrom med gode gangforbindelser internt og til alle aktuelle retninger. Det skal legges særlig vekt på å unngå gjerder og sprang i dekket, og det er en viktig målsetting å knytte bybaneholdeplassen til torget ved å innarbeide ventearealet i et helhetlig plassrom. Det skal anlegges bussventeskur for nordgående holdeplass. 5.4 Gatetun (o_g1 o_g3) Areal regulert til gatetun skal opparbeides med god fremkommelighet for gående, barnevogner og syklister. Nødvendig manøvreringsareal til varelevering og syketransport skal innpasses. Minst 40% av arealet skal opparbeides for uteopphold og leik. Sykkelparkering skal anlegges innenfor bebyggelsen. Det skal tilrettelegges kjøreadkomst til parkeringshus P2 og til eiendommen Kanalveien 90, gnr. 15, bnr. 429. 5.5 Gangareal Areal regulert til gangareal skal nyttes til fortau, gågate, gangvei, trerekker og bussventeskur. Det skal ikke tilrettelegges for sykkel eller varetransport. 5.6 Sykkelfelt Areal til sykkelfelt er avsatt langs hovedveien på begge sider, og skal opparbeides med høy materialkvalitet og i samsvar med godkjent situasjonsplan. 5.7 Kollektivholdeplass Areal for kollektivholdeplass skal opparbeides med høy materialkvalitet tilpasset sykkelfeltet. 5.8 Parkeringshus (P1 P2) Areal skal benyttes til parkeringsanlegg for bil og sykkel for byggeområdene S1-S6 og B1-B3. Kommunen avgjør om det også skal inkluderes boligsoneparkeingsplasser. Areal regulert til parkeringshus skal også nyttes til teknisk infrastruktur som avfallshåndtering, strømforsyning etc. for hele planområdet. Kjøreadkomst til P2 skjer over areal regulert til gatetun. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Park (o_p1) Arealet skal nyttes til uteopphold og lek. Parken skal opparbeides og evt. tilbakeføres som et helhetlig kulturminnemiljø rundt trikken som historisk byutviklingsfenomen. Situasjonsplan skal forelegges kommunens faginstans for kulturminnevern. Uteservering i mindre omfang kan tillates, dersom dette er i tråd med bevaring av kulturmiljø, og etter at søknad er forelagt kommunens faginstans for kulturminnevern til uttalelse. 7 HENSYNSSONER 7.1 Bevaring kulturmiljø 7.1.1. Trikkesløyfeparken. Arealet omfatter park, gangareal, kjørevei og Sporveiskiosk (S8) og skal håndteres som et helhetlig kulturmiljø der opparbeiding, evt. tilbakeføring og skjøtsel skal ivareta den historiske sammenhengen. Tiltak skal håndteres som rammesøknad med utvidet varsling, og skal forelegges kommunens faginstans for kulturminnevern. For arbeid som krever dispensasjon fra bestemmelsene for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljø, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør, skal det foreligge uttalelse fra antikvarisk myndighet før saken behandles. 7.1.2. S6 ligger strategisk i området der allmenningen skifter retning og samtidig som nærmeste nabo til "Brødfabrikken", NRK-bygget. Det regnes som arkitekt Geir Grung sitt hovedverk og som har høy arkitektonisk verdi. Ved utformingen av bygget skal det innpasses og underordnes disse to forhold, og det 6
skal dokumenteres i perspektiv og modell at dette er ivaretatt. Søknaden skal forelegges Fylkeskonservatoren til uttalelse før endelig behandling. 7.2 Faresone: flomvei og åpen vannrenne. Arealet omfatter uteoppholdsareal, gangareal, torg, kjørevei, sykkelfelt, gatetun og kollektivholdeplass. Ved utforming og opparbeiding av arealene skal det i tråd med VA-rammeplan sikres tilstrekkelig passasje og kapasitet for overvann og flomvann fra ovenforliggende arealer. Det skal sikres tilstrekelige høyder og fall slik at vannet ledes i fastlagt løp, og ikke skader tilgrensende arealer eller bygg. Langs Storetveitveien og ned i Minde Allè, og i Eikeveien skal det etableres åpen renne for bortledning av overvann til kanalen i Kanalveien. Renna skal utformes slik at den bidrar til infiltrasjon, fordrøyning og rensing av veivannet. 7