Jernbaneverkets terminalkonsept 1.0. Rev. Dato Utarb. Av TB/DB. Ant. sider Dato 22.05.2015. Prosjekt Saksref.

Like dokumenter
Terminalkonsept. Kjell Maudal Leder Terminaler

Sikkerhet i Jernbaneverket

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

Gods på bane i Moss havn

0 Oppsummering Stasjoner

Veiledning om leverandørstyring

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

EJT. statens jernbanetilsyn. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Att.: Cecilie Taule Fjordbakk

Beredskap i Jernbaneverket

Godssatsingen til Bane NOR

Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum. Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 20-10

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til

KONKURRANSE- GRUNNLAG KONKURRANSE MED FORHANDLING FOR KJØP AV FINANSIELL RÅDGIVNING INNEN ENERGISEKTOREN

Markedsåpning økt konkurranse innenfor nasjonal persontransport v/ seniorrådgiver Marte Fisknes Side 2

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Veiledning for jernbaneforetak som skal søke om sikkerhetssertifikat del B i Norge (veiledning om sikkerhetssertifikat del B)

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

a) infrastruktur: sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg.

Tunnelsikkerhet Bane NOR

Lyskastere bør plasseres så lavt sompraktisk mulig og være så lette som mulig

Inspeksjon av tømmerlager i Moss og containerterminal på Berg stasjon TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 1-02

HMS og kvalitet i prosjektet

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Jernbaneverket. Kap. D Spesielle kontraktsbestemmelser for drift- og vedlikeholdstjenester

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Viktigheten av tilgang til serviceanlegg på like vilkår v/ Kemal Zulovic, rådgiver, SJT Side 1

Forskrift om krav til privat sidespor og godsbane (sidesporforskriften)

Risiko og beredskap i NSB. Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars

Forslag til forskrift om organisering av arbeidstiden til personer som utfører mobilt arbeid innenfor vegtransport

Fremtiden på skinner. Havarikommisjonens rolle og arbeid, eksempel Sjursøya. 26. oktober 2010.

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Hva er sikkerhet for deg?

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar Tore Tomasgard

Høringsuttalelse til rapport fra arbeidsgruppe om videre utvikling av norsk

#Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

INNKJØPSINSTRUKS FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

I lisensforskriften gjøres følgende endringer:

Verdipapirhandelloven. Regnskapsloven. Egenerklæring leverandørers samfunnsansvar

KVU-terminalstruktur Oslofjorden - detaljering og kostnadsestimering

VIRKSOMHETS- OVERDRAGELSE OG HARMONISERING

«Store endringer aldri på bekostning av sikkerhet» Ine Ancher Grøn

Ny i Norge? Sikkerhetssertifikat og tilsyn. Geir-Rune Samstad Ine Ancher Grøn Øystein Ravik

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

Statens jernbanetilsyn i Erik Ø. Johnsen Direktør Statens jernbanetilsyn

Retningslinje for Organisatorisk læring innen Sikkerhetsstyring

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS

Forskningsresultater fra PROFIT

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Avtale om ansettelser i fylkeskommunen når fylkesvegadministrasjon overføres fra Statens vegvesen med merknader

Begrenset Fortrolig. Bryn Aril Kalberg. Sigmund Andreassen og Bryn Aril Kalberg

Den siste i rekken av jernbanepakker hvor den første kom i år 2000 Pakkene inneholder forslag til en rekke nye forordninger/direktiver eller forslag

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Direktivets artikkel 1 inneholder endringer i direktiv 91/440/EF. (Henvisningene i parentes nedenfor er til direktiv 91/440.)

Artikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter.

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

Mer gods på bane den norske satsningen

Sikkerhetsveileder FOR LEVERANDØRER

Jernbaneverket i samfunnet

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

Overordnet IT beredskapsplan

Sikkerhetsstyring på grensen Grenseoverskridende trafikk i et sikkerhetsstyringsperspektiv

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: Oppdatert:

Godsterminaler. Jernbaneverket

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

RAPPORT. - Type og reg.: To semitrailervogner Sdgmrs, tyskregistrert, innleid av CargoNet - Produksjonsår: - Motor(er):

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET

Konseptvalgutredning Behov og strategier

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

OSLO HAVN KF TILSYNSRAPPORT

Konkurransegrunnlag. Avtale om kjøp av konsulenttjenester vedrørende tilstand på dreneringsanlegg for veger

Deres ref.: Vår ref.: RA Oslo, 29. november 2010 NYE REGLER OM KABOTASJE GJELDENDE I EU FRA 14. MAI 2010 BEHOV FOR HÅNDHEVINGSINSTRUKS

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

TX Logistik AB. Kontroll av tog på Lillestrøm

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Retningslinje for Sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen Sikkerhetsstyring

Norsk jernbanemuseum. Revisjon sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT NR

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

KONKURRANSEGRUNNLAG FOR ANSKAFFELSE AV

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Temaer. Oversikt over relevant regelverk. Tilgang til basistjenester. Tilgang til ekstratjenester og tilleggstjenester. Avgifter

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE KONKURRANSEGRUNNLAG

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

VIRKSOMHETS- OVERDRAGELSE OG HARMONISERING

Mer gods på sjø og bane

Mandag 17. september kl Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

Anskaffelsesreglement. Bamble-, Drangedal-, Kragerø, Porsgrunn-, Siljanog Skien kommune

Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr Vedlegg til rapport x-00

Leverandørstyring Morgenmøte

Forskriften omfatter ibruktaking, oppgradering, fornyelse, drift og vedlikehold av kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet.

VEDLEGG A UTKAST TIL LEVERANSEBESKRIVELSE

Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen. Grovmasket kartlegging av vegetasjon langs veg

PERSONVERNERKLÆRING FOR KUNDER, LEVERANDØRER OG PARTNERE HOS PROTRUCK AS

CargoNet Verden blir bedre når transporten går på skinner

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Rammeavtale om levering av behandlingsstoler

Transkript:

Foto Øystein Grue, JBV Rev. Dato Utarb. Av TB/DB Kontr. Av YSA Godkj. Av KIM Ant. sider Dato 22.05.2015 Jernbaneverkets terminalkonsept Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Prosjekt Saksref. Rev. 1.0 1

INNLEDNING... 4 FORRETNINGSIDÉ... 4 MÅL FOR GODSTERMINALENE... 5 JERNBANEVERKETS SUKSESSKRITERIER:... 5 SIKKERHETSARBEIDET PÅ TERMINALEN... 6 KRAV TIL LEVERANDØRER AV TERMINALTJENESTER... 7 TRINN 1 SØKNAD OM GODKJENNING... 8 Krav som skal dokumenteres til Jernbaneverket... 8 Kunnskap og erfaring... 8 Produkt- og tjenestekompetanse... 8 Sikkerhet... 8 Tjenester/produkter... 9 Løftetjenester (truck, reachstacker, kran)... 9 Vedlikehold av materiell på terminalen... 9 Skifting... 9 TRINN 2 GODKJENNING SOM LEVERANDØR... 9 TRINN 3 AVTALE MED JERNBANEFORETAK ELLER ANNEN BESTILLER... 9 Krav som skal dokumenteres i avtale med jernbaneforetak eller annen bestiller... 10 Tjenester/produkter... 10 Vognvisitasjon... 10 Klargjøring... 10 Skiftere / signalgivere... 10 Lasting / omlastning av lastbærer... 10 Levering av vedlikeholdstjenester for rullende materiell... 10 TRINN 4 TILGANGSAVTALE OG LEIEKONTRAKT... 10 TJENESTER... 11 TERMINALTJENESTER SOM KONKURRANSEUTSETTES OG KJØPES AV DET ENKELTE JERNBANEFORETAK... 11 TERMINALTJENESTER SOM REGULERES AV JERNBANEVERKET... 12 TERMINALTJENESTER SOM LEVERES AV JERNBANEVERKET... 12 DESIGN OG UTFORMING AV JERNBANEVERKETS TERMINALER... 12 KNUTEPUNKTUTVIKLING PÅ TERMINALENE... 13 VOGNLASTTERMINALER... 13 TØMMERTERMINALER... 13 BESKRIVELSE AV DE ULIKE TJENESTENE OG PRODUKTENE... 14 SECURITY - ADGANGSKONTROLL... 14 GATEKONTROLL / (KONTROLL AV INN- OG UTPASSERING)... 14 LØFTETJENESTER OG INTERN TRANSPORT AV LASTBÆRERE... 14 DEPOT... 15 TRAFIKKSTYRING FOR TOG TIL OG FRA TERMINALEN... 15 TRAFIKKSTYRING FOR TOG INNE PÅ TERMINALEN - SKIFTING... 15 TRAFIKKSTYRING FOR VEI... 16 VEDLIKEHOLD OG DRIFT AV TERMINALEN... 16 UTLEIE AV BYGG OG AREALER... 17 2

BEREDSKAP... 17 TERMINAL OPERASJONSSYSTEM (TOS)... 17 LEVERING AV VOGNVERKSTED... 18 FARLIG GODS... 18 KAPASITETSFORDELING PÅ TERMINALENE... 18 SKILTING, LOGISTIKK OG GRAFISK UTRYKK PÅ TERMINALEN... 19 VOGNVISITASJON OG KLARGJØRING AV TOG... 19 TOLLAGER... 19 DIESELFYLLING... 20 TOGVARME... 20 FASILITETER FOR VOGNLAST... 20 LOKAL DISTRIBUSJON... 21 ANDRE TILLEGGSTJENESTER... 21 KONKURRANSE PÅ IKKE DISKRIMINERENDE VILKÅR... 21 VEDLEGG 1: DEFINISJONER OG BEGREPER... 22 VEDLEGG 2: VEILEDNING OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSER... 24 AKTUALITET... 24 HVA ER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE?... 24 OVERDRAGELSE PÅ GRUNNLAG AV KONTRAKT... 25 Særskilt om underleverandører indirekte kontraktsforhold... 26 "SELVSTENDIG ØKONOMISK ENHET"... 27 IDENTITETSKRITERIET... 28 VIRKNINGENE AV AT DET FORELIGGER VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE... 30 RESERVASJONSRETT MEN OGSÅ EN MULIGHET TIL Å VELGE?... 31 ARBEIDSGIVERS DRØFTINGS- OG INFORMASJONSPLIKT... 32 SJEKKLISTE... 33 3

INNLEDNING Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å overta driftsansvaret for alle jernbanegodsterminalene i Norge og legge til rette for konkurranse om å tilby terminaltjenester til kunder av terminalen. Jernbaneverket Trafikk- og markedsdivisjonen v/ Terminalenheten (heretter benevnt Jernbaneverket) vil forvalte dette ansvaret og vil være kontaktpunkt, regulator og tilrettelegger for både leverandører og kunder av terminalen. Dette dokumentet beskriver hvilke tjenester som tilbys på terminalene, hvordan arbeidet er organisert, samt hvilke krav som skal tilfredsstilles for å bli en godkjent leverandør av terminaltjenester. For å åpne opp for konkurranse om å tilby terminaltjenester har Jernbaneverket i samråd med kundene valgt følgende modell for å skape konkurranse: Det legges til rette for konkurranse på terminalene ved at Jernbaneverket tildeler driftstillatelse(r) til en eller flere leverandører av terminaltjenester, samt åpner for at jernbaneforetak og andre autoriserte søkere fritt kan velge leverandør. Denne løsningen åpner for konkurranse ved at flere leverandører av terminaltjenester kan tilby samme tjeneste på samme terminal og at Jernbaneforetaket selv kan velge hvem de vil benytte. (Begrepet Jernbaneforetak vil i dette dokumentet bli brukt om både rene jernbaneforetak og andre autoriserte søkere som kan bestille ruteleier og tjenester).det er opp til hver enkel leverandør av terminaltjenester å velge hvilke terminaltjenester de ønsker å kvalifisere seg for å kunne levere. Leverandøren kan tilby alle de terminaltjenester han ønsker å levere, så lenge han er kvalifisert gjennom Jernbaneverkets godkjenningsprosess som er beskrevet i dette dokumentet. FORRETNINGSIDÉ Jernbaneverket har valgt følgende forretningsidé som grunnlag for sin terminalvirksomhet: Jernbaneverket skal som eier og driftsansvarlig for godsterminalene i Norge utvikle, forvalte og legge til rette for gode terminalløsninger, slik at jernbaneforetak, samlastere, vareeiere og transportører får løst sine terminalbehov i forbindelse med godstransport på en sikker, kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Gjennom sterk fokus på kostnadseffektivitet og strategisk knutepunktutvikling vil Jernbaneverket bidra til en økning av jernbanens andel av godsmarkedet. Leverandører av terminaltjenester er viktige samarbeidspartnere for Jernbaneverket og skal arbeide på en slik måte at de bidrar til å effektivisere terminaltjenestene og gjør jernbanen mer attraktiv for både eksisterende og nye kunder. 4

Mål for godsterminalene Terminaltjenester er en svært viktig faktor i logistikkkjeden og utgjør en stor andel av kostnadene for transportkjøperne. Jernbaneverket har som mål å bidra til sikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport. Gods skal overføres fra veg til bane der dette bidrar til måloppnåelse. Det er derfor Jernbaneverket sitt mål å bidra til mer effektive og konkurransedyktige tilbud til godsbransjen innen jernbane, samt sørge for at de som skal være leverandører på terminalen bidrar til å gjøre dette mulig. Det er vesentlig at det legges til rette på en best mulig måte for aktørene, slik at man oppnår økt vekst innenfor godstransport på jernbane. Det er vesentlig at de som arbeider på terminalen har felles mål og insentiver for å skape varige gode og effektive terminalløsninger: Jernbaneverket skal bidra til at mer gods «går på skinner» ved å gjøre følgende: Støtte oppunder tiltak som gir mer gods på bane kontra vei (måles ved markedsandel.) Legge til rette for mest mulig effektiv konkurranse, som bidrar til økt vekst på terminalene (utvikling i volum/antall TEU, måles gjennom bruk av terminaloperasjons systemet (TOS) på den enkelte terminal.) Bidra til konkurransedyktige priser på terminalene (måles ved indeks). Være en aktiv bidragsyter i utviklingen av Jernbaneverkets handlingsplaner for utviklingen av godstrafikken. Jernbaneverket vil arbeide aktivt sammen med kundene og leverandørene av terminaltjenester på terminalene for å nå disse målsettingene. Oppsummert ønsker Jernbaneverket å oppnå: Lavere priser og differensierte tjenester for transportkjøperne Enhetlig styring og koordinering av alle terminaler Enhetlig styring av security og sikkerhet Effektiv utnyttelse av arealer Effektiv konkurranse Kontrakter som sikrer konkurransenøytralitet Mer gods på bane! Jernbaneverkets suksesskriterier: For å bidra til å snu utviklingen innenfor godstransportsektoren, må det legges vekt på en kontinuerlig forbedring innenfor alle de områdene Jernbaneverket har ansvaret for. Vi kan definere følgende suksesskriterier: 5

Høy sikkerhet og security på terminalene Effektiv og fleksibel logistikk Høy kostnadseffektivitet og konkurranseevne for brukerne / kundene av terminalen Likebehandling som gjør kundene trygge og bidrar til å stole på jernbanen som transportmiddel Høy punktlighet og kvalitet Høy forutsigbarhet og enkelhet Aktiv knutepunktutvikling som legger til rette for vekst på bane Forbedring av infrastruktur på og mellom knutepunktene SIKKERHETSARBEIDET PÅ TERMINALEN Et av jernbanens viktigste fortrinn er sikkerhet. Dette skal alle arbeide aktivt med i sine respektive selskaper. En terminal har mange aktiviteter og arbeidsprosesser hvor sikkerheten skal ivaretas. Det foregår mange samtidige bevegelser med flere aktører. Dette kan f.eks. være tog og skifteaktiviteter, bil- og trailertrafikk, laste- og losseoperasjoner med truck og kran, samt ansatte, kunder eller andre personer som beveger seg til fots. Grensesnittene mellom de forskjellige aktørene på terminalene er et av mange forhold som må ivaretas og koordineres for å ha kontroll på risikoen inne på terminalen. Det må også legges til rette for at arbeidsoppgaver kan utføres slik at sikkerheten for godstogene ivaretas på en tilfredsstillende måte når de trafikkerer det nasjonale jernbanenettet. Jernbaneverket har etablert en sikkerhetspolitikk som er basert på nullvisjonen; Jernbaneverket arbeider systematisk for kontinuerlig forbedring av sikkerheten for å unngå skade på mennesker, miljø og materielle verdier. Sikkerhetspolitikken skal legges til grunn ved planlegging, organisering og gjennomføring av alle aktiviteter i Jernbaneverket, noe som også inkluderer godsterminalene. Systematisk arbeid innebærer at ansvar, myndighet og oppgaver er dokumentert i prosedyrer og instrukser, og at arbeidet utføres i henhold til disse. Det innebærer også at analyser og vurderinger gjennomføres metodisk, og at resultater og erfaringer kommuniseres og dokumenteres for å fungere som basis for videre forbedring og læring. Et høyt sikkerhetsnivå oppnås og vedlikeholdes med gode rutiner, informasjon og kompetanse og god tilrettelegging for de forskjellige aktørene som opererer i et samspill på terminalene. Sikkerheten er et ledelsesansvar i tillegg til den enkelte medarbeiders ansvar om å være kjent med bestemmelser, etterleve dem og rapportere om hendelser slik at man kan forebygge ulykker og oppnå en kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Alle selskaper som skal godkjennes som tilbyder av terminaltjenester må dokumentere hvordan de arbeider med sikkerhet i sin organisasjon og hvordan dette er tenkt løst ved deres arbeid på terminalene. Alle selskaper som skal tilby tjenester som har betydning for trafikksikkerheten for 6

jernbaneforetakene, må i tillegg ha eller kunne opparbeide kompetanse for å levere tjenester som tilfredsstiller de spesifikke krav som det enkelte jernbaneforetak krever av sine leverandører for å kunne tilfredsstille krav gitt i jernbanelovgivningen. KRAV TIL LEVERANDØRER AV TERMINALTJENESTER For å kunne erverve en driftstillatelse som leverandør av terminaltjenester må man tilfredsstille Jernbaneverkets generelle og spesifikke krav på den enkelte terminal. Leverandører av terminaltjenester må i tillegg også kunne tilfredsstille krav til kompetanse og utstyr iht. jernbaneforetakenes behov. Leverandører av terminaltjenester som overtar virksomheter på terminalene er ansvarlig for at reglene for virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven 16 skal følges der de kommer til anvendelse. Jfr. vedlegg 2 Veiledning om reglene for virksomhetsoverdragelse. Prosessen med å bli godkjent som leverandør av terminaltjenester er vist på figuren nedenfor: Søker må dokumentere overfor Jernbaneverket at de krav som stilles til leverandører av terminaltjenester er oppfylt Jernbaneverket evaluerer søknadene og godkjenner alle leverandører som oppfyller kravene. Jernbaneforetak eller annen godkjent bestiller forhandler og inngår avtaler med godkjente leverandører av terminaltjenester om leveranse av tjenester for den enkelte terminal. Leverandør av terminaltjenester som får kontrakt med jernbaneforetakene, må inngå tilgangsavtale og leiekontrakt med JBV for hver av de terminalene de Terminal 1 Terminal 2 Terminal 1 Terminal 1 Terminal N skal betjene. De forplikter seg samtidig til å følge Jernbaneverkets terminalhåndbok for den enkelte terminal 7

Trinn 1 Søknad om godkjenning Krav som skal dokumenteres til Jernbaneverket Generelle kvalifikasjonskrav må tilfredsstilles av leverandør som vil tilby tjenester på terminalene: Område Krav til dokumentasjon Finansiell og økonomisk stilling Leverandøren må vise at den har en sunn finansiell og økonomisk stilling. Kunnskap og erfaring Leverandøren må beskrive hvilke tjenester de ønsker å tilby og hvilken kompetanse de besitter for de tjenester som tilbys.. Produkt- og tjenestekompetanse Leverandøren må beskrive hvilke tjenester de ønsker å tilby 1. Firmaattest 2. Skatteattest og skatteattest mva. 3. Revidert og signert årsregnskap inkludert noter for de 3 siste år samt evt. halvårsrapport for siste halvår som inkluderer resultat og balanse. 4. Kredittvurdering, ikke eldre enn 6 måneder. Kravet er god kredittverdighet eventuelt morselskapsgaranti / bankgaranti, 5. Framleggelse av et realistisk budsjett som viser at virksomheten har en tilfredsstillende økonomisk evne. 6. Egenerklæring om sosialt ansvar og antikorrupsjon m.m 7. Bekreftelse på at Leverandøren har et solidaransvar med egne underleverandører for lønn til deres arbeidstakere og at alle involverte arbeidstakere i leveransen har gjengs lønn og arbeidstid iht ILO konvensjon nr 94. 8. Beskrivelse av selskapet, selskapets historikk, type virksomhet, antall ansatte mv. 9. Organisasjonskart som viser hvordan selskapet er bygget opp/og eller er planlagt bygget opp. 10. Oversikt over funksjoner/stillinger, nøkkelpersonell og underleverandører som selskapet disponerer over, herunder krav til kompetanse for eget personale. 11. Beskrivelse av virksomhetens kvalitetsstyringssystem. 12. HMS- egenerklæring 13. Beskrivelse av de tjenester (evt. produkter)som kan tilbys på terminalen. 14. Beskrivelse av erfaring og dokumentert kompetanse innenfor de ulike tjenester som kan tilbys. 15. Beskrivelse av opplæringsprogram. Sikkerhet Leverandøren må ha et virksomt sikkerhetssystem 16. Alle selskaper som skal godkjennes som leverandør av terminaltjenester må dokumentere hvordan de har, eller har planlagt organisert arbeidet med sikkerhet i sin organisasjon. Sikkerhetsstyringssystemet skal være rettet mot trafikksikkerhet for skifting og jernbaneforetakenes trafikksikkerhet der det er relevant, og for helse, miljø og sikkerhet for arbeid på terminalens øvrige områder. Sikkerhetsstyringssystemet skal beskrives. 8

Spesifikke krav som i tillegg må tilfredsstilles av leverandør som vil tilby disse typer tjenester: Tjenester/produkter Løfte- og transporttjenester (truck, reachstacker, kran, terminaltraktor) Vedlikehold av materiell på terminalen Skifting Krav til dokumentasjon Leverandøren må dokumentere at de har personell med sertifikat for gjeldende utstyr som de skal bruke på terminalen eller synliggjøre hvordan de skal skaffe seg det. Leverandøren må dokumentere at de har, eller vil skaffe seg personell med dokumentert kompetanse til vedlikehold av terminalmateriell, som tilfredsstiller Jernbaneverkets krav. Leverandøren må dokumentere at de har, eller vil skaffe seg sikkerhetssertifikat som jernbaneforetak. (Godkjenning vil være avhengig av gyldig sikkerhetssertifikat) Trinn 2 Godkjenning som leverandør Jernbaneverket vil evaluere søknadene og godkjenne alle leverandører som oppfyller kravene som er beskrevet i trinn 1. Godkjenningsprosessen innebærer at Jernbaneverket vurderer formelle forhold for den enkelte søker, samt kriterier for de tjenester det søkes godkjenning for. Søkere som godkjennes får en driftstillatelse utstedt fra Jernbaneverket. Denne er gyldig i 5 år og gjelder for hele landet. Driftstillatelsen må brukes innen ett år etter utstedelse, hvis ikke må den fornyes. Etter 5 år må alle godkjenninger fornyes. Enkelte tilleggskriterier kan bli tillagt over tid. Dette vil Jernbaneverket sørge for å informere de involverte parter om. Godkjente leverandører plikter seg til å holde sin godkjenning oppdatert. Jernbaneverket ønsker nye leverandører velkommen inn på terminalene. Der det ikke er mulig å dokumentere alle kravene på grunn av at det er et nystartet selskap, vil Jernbaneverket gjøre individuelle vurderinger, spesielt knyttet til økonomi, erfaring og hvilke planer som foreligger for å skaffe seg nødvendig kompetanse. Revisorerklæring og morselskapsgaranti/ bankgaranti vil aksepteres for nystartede selskaper som mangler god kredittverdighet. Manglende erfaring kan etter vurdering kompenseres med gode dokumenterte opplæringsrutiner. Jernbaneverket vil meddele søkere utfallet av søknaden fortløpende, så snart søknaden er ferdig behandlet. Oversikt over godkjente leverandører av terminaltjenester vil bli kunngjort fortløpende på www.godsterminaler.no og årlig i Network Statement. I tillegg vil oppdatert oversikt over leverandører bli sendt til det enkelte Jernbaneforetak ved endringer. Søkere som får avslag på søknaden kan sende en begrunnet klage på avgjørelsen innen 3 uker til Jernbaneverket. Dersom Jernbaneverket opprettholder avslaget kan søkeren klage på avgjørelsen til Statens Jernbanetilsyn Markedsovervåkningsavdelingen. Leverandører som er godkjent som leverandør av terminaltjenester, har rett til å tilby sine tjenester til Jernbaneforetak eller andre kjøpere av terminaltjenester. Trinn 3 Avtale med Jernbaneforetak eller annen bestiller For å få tilgang til å kunne levere terminaltjenester fra en godsterminal, må leverandøren foruten en godkjenning fra Jernbaneverket, ha en avtale med et jernbaneforetak eller annen godkjent bestiller, 9

om leveranse av tjenester. Kjøper velger selv hvilke leverandører de vil benytte og inngå kontrakt med. Avtalen med Jernbaneforetaket vil gi grunnlaget for en tilgangsavtale og leiekontrakt for de aktuelle terminalene Krav som skal dokumenteres i avtale med jernbaneforetak eller annen bestiller I tillegg til de krav som stilles av Jernbaneverket, er hvert enkelt jernbaneforetak ansvarlig å stille de krav som er nødvendige for å ivareta sikkerheten m.m. ved deres togdrift. Dersom slike tjenester kjøpes på terminalene, må dette gjenspeiles i deres avtaler med leverandørene av terminaltjenester. De kravene som her er angitt vil være minimumskrav til hva som må inngå i en slik avtale. Tjenester/produkter Vognvisitasjon Klargjøring Skiftere / signalgivere Lasting / omlastning av lastbærer Levering av vedlikeholdstjenester for rullende materiell Krav til dokumentasjon Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetak at de har personell med dokumentert kompetanse til vognvisitasjon, som tilfredsstiller jernbaneforetakets krav. Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har personell med dokumentert kompetanse som tilfredsstiller jernbaneforetakets krav til klargjøring. Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har personell med dokumentert kompetanse innenfor signalgiving/ skiftetjenester som tilfredsstiller den enkelte jernbaneforetaks krav. Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har eller vil skaffe seg personell med dokumentert kompetanse, som tilfredsstiller den enkelte jernbaneforetakets lasteregler Leverandøren må dokumentere overfor jernbaneforetaket at de har personell med dokumentert kompetanse til vedlikehold av materiell, som tilfredsstiller jernbaneforetakets krav. Trinn 4 Tilgangsavtale og leiekontrakt Før virksomheten kan startes opp må det inngås en tilgangsavtale med Jernbaneverket for hver enkelt jernbanegodsterminal. Tilgangsavtalen vil også ha vedlagt en leieavtale som regulerer både leie av bygg og arealer, samt andre forhold for den enkelte jernbanegodsterminal. Tilgangsavtalen vil også ha vedlagt en terminalhåndbok for den enkelte terminal. Denne regulerer bruken av terminalen og legger premisser for driften og beredskapen på terminalen. For å få tilgang må man også forplikte seg til å overholde bestemmelsene i terminalhåndboka for den enkelte terminal. Før virksomhet tillates startet opp på Jernbaneverkets terminaler skal det foreligge en tilfredsstillende og dokumentert forsikringsdekning for den virksomheten som skal gjennomføres. 10

TJENESTER Jernbaneverket har det overordnede ansvaret for terminalenes omdømme og måten terminalene drives på. Alle som vil tilby sine tjenester på Jernbaneverkets terminaler må foruten å være sertifisert iht. pkt. 4 ovenfor, også inngå en tilgangsavtale med Jernbaneverket før de kan levere sine tjenester til jernbaneforetakene. Tilgangsavtalene vil være utformet på en slik måte at de beskriver hvilke fasiliteter det gis tilgang til, og hvilke krav som stilles til den som skal arbeide på terminalen. Dette sikrer at alle blir behandlet likt og må tilfredsstille de samme kriteriene før de kan levere sine terminaltjenester til kundene av terminalen. Kravene vil være beskrevet i en terminalhåndbok som vil gjelde for hver enkelt terminal. Leverandører kan bli godkjent for levering av flere typer tjenester på terminalen så lenge de tilfredsstiller kravene til å kunne levere alle disse tjenestene. Dessuten må leverandørene også forplikte seg til å arbeide systematisk med HMS på den enkelte terminal iht. Jernbaneverkets krav. På terminalene vil det være ulike typer tjenester: a) Terminaltjenester som konkurranseutsettes og kjøpes av det enkelte jernbaneforetak b) Terminaltjenester som leveres av Jernbaneverket, c) Terminaltjenester som reguleres av Jernbaneverket Terminaltjenester som konkurranseutsettes og kjøpes av det enkelte jernbaneforetak Når kunden kommer til Jernbaneverkets godsterminaler skal de oppleve et helhetlig produkt med enhetlige krav til utforming, kvalitet, logistikk, høflighet, respekt og andre elementer som kjennetegner en god bedriftskultur og merkevare. Terminalene skal være med på å bidra til at kunden velger å bruke jernbane som transportmiddel for godset også neste gang. Det å skape en god kultur med gode relasjoner mellom kunde og leverandører er avgjørende både for god forretning og opprettholdelse av høyt sikkerhetsnivå. Følgende tjenester vil jernbaneforetakene kunne avtale med leverandører som er godkjent av Jernbaneverket: Løftetjenester Vognvisitasjon og klargjøring av tog Levering av verksted- og vedlikeholdstjenester Drift av lager(hus) hvor kunden kan levere varer direkte Lokal distribusjon Lasting/lossing Vedlikehold av lastbærere og togmateriell Tilleggstjenester På www.godsterminaler.no vil det være en oppdatert oversikt over hvilke leverandører som er godkjent. 11

Terminaltjenester som reguleres av Jernbaneverket Jernbaneverket vil ved behov kunne regulere følgende tjenester: Skifting Lagring av gods / depot Bruk av arealer når det er flere leverandører av terminaltjenester på en terminal Behovet for regulering vil variere for den enkelte terminal, og vil bli beskrevet på www.godsterminaler.no Terminaltjenester som leveres av Jernbaneverket Jernbaneverket vil, enten i egen regi eller ved bruk av underleverandører, ta ansvaret for følgende tjenester: Tjenester som leveres av Jernbaneverket: Trafikkstyring tog Beredskap Kapasitetsfordeling på terminalene Utleie av bygg/areal Tjenester som leveres av Jernbaneverket eller ved bruk av underleverandør til Jernbaneverket: Vedlikehold av infrastruktur, spor, bygninger, veier, gjerder etc. Trafikkstyring på vei inne på terminalen Skilting, logistikk og uttrykk på terminalen (merkevarebygging) Ev. fasiliteter for vognlast Ev. strømtilkobling for parkert materiell Ev. anlegg for dieselfylling Ev. tollager Ev. verkstedfasiliteter Omfanget vil variere for den enkelte terminal, og vil bli beskrevet på www.godsterminaler.no. I tillegg vil Jernbaneverket ta ansvaret for følgende områder: Design og utforming av Jernbaneverkets terminaler Security Gatekontroll (bevegelser inn og ut fra terminalen) Terminaloperatørsystem Knutepunktutvikling på terminalene Tilpasning av terminaler til vognlast Tømmerterminaler Design og utforming av Jernbaneverkets terminaler Terminalene er godt spredt rundt i Norge og er ulike i sin utforming. Logistikken er forskjellig både internt og eksternt. Jernbaneverket vil utvikle en funksjonell design /profil som bidrar til å utforme terminalene på en enhetlig måte og øke gjenkjennbarheten ved terminalene. Dette vil bli beskrevet i en egen designmanual for terminalene. Dette vil i tillegg til kostnadseffektive løsninger gjøre det lettere å bruke terminalene, vil kunne bidra til å tiltrekke nye kunder, og i større grad bringe frem et lojalitetsforhold mellom kunde og leverandører. 12

Knutepunktutvikling på terminalene Jernbaneverket vil ta en nasjonal rolle for utviklingen av gods på bane og vil ta helhetsansvar på vegne av godsbransjen. Jernbaneverket vil arbeide aktivt for å legge til rette for vekst på Jernbaneverkets terminaler og kommunisere jernbanens godsløsninger. Dagens terminaler har en infrastruktur som takler dagens trafikk på en tilfredsstillende måte, men det er for få laste og lossespor med gode inn og utkjøringsmuligheter, som begrenser terminalens kapasitet i rushtrafikken om morgenen og på ettermiddag / kveld. Jernbaneverket vil jobbe kontinuerlig med å se på utviklingsmuligheter både i form av flere laste og lossespor, bedre tilrettelegging for ankomst til terminalene og økt lagringskapasitet. Dette vil redusere behovet for skifte- og flyttebevegelser på terminalene, øke kapasiteten, redusere kostnaden for jernbaneforetakene og andre kunder som benytter seg av Jernbaneverkets terminaler. Dette vil være vesentlig for å møte fremtidens vekst. Jernbaneverket vil arbeide aktivt med å tiltrekke seg trafikkskapende virksomheter på terminalen eller i terminalenes umiddelbare nærhet. Vognlastterminaler Dagens godsterminaler er stort sett tilrettelagt for kombitransport. Vi ser nå en økt etterspørsel etter fasiliteter for vognlast i Norge. Vognlasttilbudet i Norge ble nedskalert tidlig på 2000 tallet og det ble i stedet satset på intermodale tog (containere i faste togstammer) med mange avganger til de store byene i Norge og til byer i Skandinavia. Jernbaneverket vil ved behov søke å legge til rette for vognlast der behovet er til stede og der det er hensiktsmessig. Tømmerterminaler Gjennom den omstruktureringen som nå har skjedd innenfor skogbruksnæringen har man igjen fått et økt behov for tømmertransport på jernbane. Jernbaneverket vil være en aktiv samarbeidspartner for å effektivisere dagens tømmerterminaler og legge til rette for nye tømmerterminaler der det er tilstrekkelig etterspørsel og finansering til slik utbygging. 13

BESKRIVELSE AV DE ULIKE TJENESTENE OG PRODUKTENE Nedenfor følger en beskrivelse av de tjenester og funksjoner som vil kunne være på godsterminalene. Beskrivelsen er ikke uttømmende, og hvilke tjenester som vil være på den enkelte terminal vil variere. Sertifiserte leverandører av terminaltjenester vil stå fritt til å kunne tilby andre typer terminaltjenester/ tilleggstjenester der det er behov for dette (se tilleggstjenester).. Security - Adgangskontroll Innbrudd, fare for sabotasje og terror er en aktuell problemstilling innen all transport. Kundene skal oppleve terminalen som trygg å bruke. Jernbaneverket vil legge til rette for bedre sikring av terminalområdene med gjerder (skallsikring), kameraovervåking og eventuelt vakthold. I tillegg vil Jernbaneverket ta ansvaret for adgangskontroll ved inn- og utpassering etter behov eller ved enkelte terminaler. På disse terminalene vil alle personer og lastebiler måtte henvende seg i gatekontroll / vakt før de klareres for å komme inn å levere eller hente gods på terminalene. Der Jernbaneverket ikke selv leverer disse securitytjenestene, vil de bli lagt ut på anbud og tildeles en leverandør som ivaretar den totale security på den enkelte terminal. Det kan også være aktuelt å legge ut flere terminaler samtidig, for å gjøre det mer attraktivt for potensielle leverandører å tilby sine tjenester i større skala. Gatekontroll / (Kontroll av inn- og utpassering) Jernbaneverket vil ta ansvaret for kontroll ved inn- og utpassering på enkelte terminaler. Alle personer og lastebiler skal på disse terminalene henvende seg i gatekontroll/vakta før de klareres for å komme inn og levere eller hente gods på terminalene. Det skal sjekkes at alle nødvendige papirer stemmer og at man har en reell hjemmel for adgang til terminalen. Det gis også veiledning til hvilket spor lastebilen skal til for å hente eller levere gods. Det utføres ikke noen fysisk kontroll av lastebil eller last i porten. Det er den enkelte jernbaneforetaks ansvar å sørge for at lasten er i en sikkerhetsmessig forsvarlig tilstand og uten skader. Det legges opp til at vi på utvalgte terminaler vil filme bil og last ved inn- og utpassering på terminalen. Dette vil kunne lette oppfølgingen av eventuelle skadesaker. Samtidig er det en dokumentasjon på hvem som passerer inn- og ut.. Gatekontroll er en tjeneste som legges ut for konkurranse, men hvor kun én leverandør pr terminal vil få jobben. Det er aktuelt å legge ut denne tjenesten for å oppnå stordriftsfordeler og enhetlige leveranser for flere av Jernbaneverkets terminaler. Gatekontrollen kan på sikt delvis automatiseres ved hjelp av teknologiske løsninger. Løftetjenester og intern transport av lastbærere Lasting og lossing er en svært sentral oppgave i transportørenes logistikkjede. Løftetjenester og intern transport av lastbærere er operasjoner som krever stor grad av ferdighet hos operatørene, ikke minst for å unngå skader. Det stilles derfor krav til at kun kvalifiserte operatører utfører denne tjenesten. 14

Leverandører av løftetjenester på Jernbaneverkets terminaler er selv ansvarlig for å stille med eget løfteutstyr i form av trucker og reachstackere. Leverandører av tjenester som omfatter bruk av terminaltraktorer er selv ansvarlig for å stille med nødvendig utstyr til dette. Der det er aktuelt å benytte kran, vil Jernbaneverket stille spesielle krav til den som skal operere dette utstyret og tilby nødvendig opplæring. Der det er plass til det og behov, vil det gis mulighet for flere leverandører av løfte-/ interntransporttjenester på terminalene. Detet er jernbaneforetakene selv som velger leverandør. Der det kun er plass til en leverandør av løftetjenester vil leverandøren være forpliktet til å tilby tjenester til alle kunder som ønsker det, basert på en åpen prisliste. Ansvar: Leverandør av terminaltjenester Depot En optimal utnyttelse av kapasiteten på terminalene er å løfte godset direkte fra bil til tog eller omvendt. Der dette ikke er mulig vil det stilles tilgjengelige depoter for korttids- og langtidslagring av godset. Langtidslagringen skal ikke være til hinder for vareflyten på terminalen. Jernbaneverket vil arbeide aktivt for å kunne tilby nok lagringsplass for godset på terminalene til å sikre en effektiv drift. Disposisjon av arealer for lagring gir selskapene mulighet til å få tak i returgods på sine tog og øke andel gods på bane fremfor vei. Ved bruk av et felles terminaloperatørsystem (TOS) vil jernbaneforetakene lett få tilgang til informasjon om lagerbeholdningen og disponere deretter. Jernbaneverket kan ta leie for bruk av terminalgrunn til depot. Prisstrukturen på depotleie vil fastsettes på bakgrunn av tilgjengelig areal. Ved redusert tilgjengelighet på lagerplass eller dersom andre forhold tilsier det vil prisen øke suksessivt med lengden på lagringen. Å etablere nok lagringskapasitet er en rimeligere løsning enn å bygge nye laste og lossespor for å øke veksten på gods innen jernbane. Dette kan derfor være det første tiltaket man gjør, før man investerer i nye laste og lossespor. Ansvar: Leverandør av terminaltjenester Trafikkstyring for tog til og fra terminalen Jernbaneverket har ansvaret for Trafikkstyringen for tog til og fra hver terminal i henhold til Togfremføringsforskriften kapittel 5. Jernbaneforetakene som trafikkerer terminalene må forholde seg til Jernbaneverkets regelverk. Trafikkstyring er en tjeneste som ikke er underlagt konkurranse. Trafikkstyring for tog inne på terminalen - Skifting De fleste terminalene er utformet på en slik måte at man må ha et diesellokomotiv som posisjonerer vogner på grunn av manglende gjennomkjøringsspor mellom hovedspor og lasteområde. 15