UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport 2009-2012 TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN
UngdomskontakteneiFredrikstad//Fredrikstadkommune2013 UtgittisamarbeidmedKompetansesenterrus regionøst. ProsjekteterfinansiertavopptrappingsplanenforrusfeltetgjennomFylkesmanneni Østfold. Rapportenkanlastesneddigitaltpå http://www.fredrikstad.kommune.no/ungdomskontaktene/prosjektrapport.pdf Forspørsmålomrapportensinnholdellerhenvendelseromsamarbeid, erfaringsutveksling,foredrage.l,takontaktmedtheresez.helgesen (tgje@fredrikstad.kommune.no//mob.47838371)ellererikl.kruse (erlikr@fredrikstad.kommune.no//mob.47837762). 2
Innhold 1. Innledning Etavslutningsbrev,leseveiledningogtakk... s. 4 2. Sammendrag Kortversjonenavprosjektet... s. 7 3. Et tilbakeblikk Prosjektetsbakgrunn,driftogprosess... s. 8 4. Tidlig intervensjon Tidligintervensjonsarbeidmotrussammenmed ungdommer,foreldre,prosjektskoleneogsamarbeidspartnere. s. 16 5. Hovedkonklusjoner Hvaerdetviktigsteviharfunnetut? s. 27 6. Vedlegg Enoversiktovermetodikk..... s. 28 3
4 1 Innledning SåerdetoverUprosjektperiodenerslutt. UngdomskontakteneiFredrikstaderhistorienår dennerapportenerferdig.determyeviharhatt lysttilåsiidennerapporten,påsåmangenivåer.vi villeogkunnekanskjeskrevetenbok,bådeom fagligeerfaringer,menogsåomerfaringerknyttet tilprosjektarbeidogomtankerogvyeromhvordan visynesattingkunneværtbedreidetkommunale systemet. Viharvalgtåleggevektpåettilbakeblikkpå prosjektperioden,somsiernoeombakgrunnenfor prosjektetogprosessenfremmotdervieridag. Hoveddelenirapportenerviettidligintervensjoni konkretarbeidmedungdommer,foreldre, prosjektskolerogsamarbeidspartnere. Konklusjonenevåreharvisamletsistirapporten. Viønskeråpresenteredisseutensåmangefineord, menmedtydeliginnhold. Særligmetodikkdelenerutdypetietvedlegg. Dersomduerinteressertiåsenærmerepå metodeneviharutvikletogbruktogeventueltta demibruk,børdutaentittpådette. Denneprosjektrapportenerskrevetavoss,og godkjentavstyringsgruppeniprosjektet. Eventuellevurderinger,synspunkterog konklusjonerstårforvårregning. Detteprosjektetharikkekommetditdeteridag utenmassivhjelpframangestøttespillere. Prosjektethargrepetinnihverdagentilmangefolk påflerearenaer.tadeggodtidtilåleseside6,hvor vitakkerdemsomtakkesbørudefortjenerdet Vihåperatrapportenviltilføredegnoe,ogatvår entusiasmeforsosialfagligtidligintervensjonsu arbeidiskolenogvårtengasjementforungdommer irisikoogforeldrenedereskansmitte Therese & Erik Etutvalgavsitaterfrafokusgruppeneog tilbakemeldingerfraungdomogforeldreer bruktidennerapporten.prosjektetharbedtom båderosogris,menharikkefåttnoeav sistnevnte.deravdenpositivevinklingenpå sitatene.
Nå oppdager vi dem tidligere. - lærer Vi har blitt stivet opp litt i ryggen blitt modigere og tydeligere overfor foreldre. - skoleleder Mitt barn har bare hatt 3 samtaler og jeg har snakket med Ungdomskontaktene et par ganger, men det hadde stor betydning. Mitt barn våknet opp og forsto alvoret i det jeg hadde snakket om. - mamma Dette prosjektet har vært en drøm av en faglig utfordring. Det har gitt rom for dypdykk i faglig litteratur,forskningogfordypning,ogpådenmåtenogsågittmegøktkompetanseinnenforfeltet.det hargittmulighetforåutviklemetodikkinnenforetfeltmedfåabsolutter.dethargittmegfaglige oppturer å få jobbe med foreldre og ungdommer som får hjelp på et tidligere tidspunkt enn det ordinærehjelpeapparatettilbyr.dethargittmeginnblikkiskoleverdenenogdensuforløstepotensialetilgodt sosialfagligarbeid.dethargittmegtropåatdeterromforåtenkenyttidetkommunalebyråkratiet,ogdet hargittmegensværtgodkollegasomharlærtmegmye UTherese ProsjektarbeidermoroDeterenviktigluksusåkunnebruketidpågrundigmetodeutvikling,ålese teori og forskning om et avgrenset felt som tidlig intervensjon og diskutere fag på jobb hver dag; særligmedenerfaren,stødigogkunnskapsrikkollegamederfaringfraandredeleravfeltetennjeg. Deterspennendeåværeimellomposisjon ikkehørehelthjemmenoested mensamtidigværeigod posisjontilåmøteoghjelpeungdommerogforeldre.kanskjeogsåbådemereffektivtogpåenbedremåteenn jeggjordefør.fireåriskjæringsfeltetmellomyrkesfagligteoriogpraksissomhargittmegmasselæringog personligutvikling. UErik 5
6 Takk til: Alle$ungdommer$og$foreldre$vi$ har$vært$i$kontakt$med.$alle$ lærere$som$vi$har$ samarbeidet$med$7$ingen$ nevnt,$ingen$glemt.$ Steinar$Ekeberg$ (virksomhetslederkvernhuset ungdomsskole)ufortydelighet, inkludering,kunnskapog løsningsfokus. Anne$Kari$Sønsterud(SLTU koordinator)ufor omdømmebygging, tilstedeværelseogomsorg. Gry$Haugland (spesialkonsulenthelseog velferd)uformye,menmestfor fagligerefleksjonerutenfor boksen,oghumlemetaforerog skråblikkpåmudderdeltaet. Terje$Alvheim (spesialkonsulentskole)ufor tydelighet,støttenårdettrengs ogforlunhumor. Tusentakktilprosjektskolene medsosiallærereog skoleledelse;somhartattossi mot,utfordretoss,gittossromu ogkaffenårdettrengtes. Iacob$Iuell$Nordby,Svein$ Liane,Kirsten$Skjødt$Semb,$ Camilla$Dahlstrøm,$Anne$O.$ AndersenogLinda$Waltherpå Cicignonskole. Kari$Lund$Kallerød,Petter$ Thulin,Inger$JohanneJørstad ogtorill$ramsliepåvestbygda ungdomsskole. Leif$Østli,$Tone$Amundsen, Sissel$EvensenogChristen$ TorppåBorgeungdomsskole. Hans$Petter$Danielsen,Linda$ Håkonsen,Therese$Bilet, Morten$KristiansenogLaila$ FlatlandpåKvernhuset ungdomsskole. Kari$Sørum,kommunalsjef utdanningogoppvekstuforå satsepådetforebyggende ungdomsarbeidet. Gry$EkstrandogJanne$ Aleksandersen(merkantilt ansattepåkvernhusetuforsmil, effektivitetogløsningsfokus. Helge$Bjørnsen$(KoRusØst)U forinnspill,velviljeogstøtte. Håkon$Løes(Fylkesmanneni Østfold)Uforgode tilbakemeldinger,fagligpåfyllog støtteunderveis. Bjørn$Hauger(LentSareptas) forhoftevrikk,positivpsykologi, godeverktøyogfriromien travelprosjektperiode. Christer$LundstenogCina$ Persman$(Skolverksamheteni Örebro)ogJörgen$Larsson (Prev.ochInfo),forgjestfrihet, konkretmetodiskstøtteogfaglig inspirasjon. Husne$Islekcerci$ $foretfriskt blikkpåvårpraksis, pågangsmot,entusiasmeog engasjementforungdommene. Marianne$Otterstad (Cannabisprosjektet)Ufor prosjektfellesskap,uformelle fagdrøftingerogforåværeen viktiglagspilleriåløfte foreldrefokusogdrive foreldregrupper. Og$ellers$takk$til$alle$gode$ samarbeidspartnere:$ Rita$Udengen$Larsen$og Susanne$Gillingsrud$Karlsen (LOSUprosjektet) Therese$Eddie$og$Lill7Iren$ Isaksen$,$barneverntjenesten,og restenavungdomsavdelingen. Sosialfagligerådgiverepå FredrikIIogGlemmen videregåendeskoler,linn$tonje$ Onsaker,Monica$Knudsenog Jannik$Magnussen. Helsevernforbarnogunge,ved Venche$F.$Bernhardsen,Heidi$ Strekerud,Ingrid$Skard$ Solhaug,Hege$Sørensen, Wenche$Meyer,Kari$Engdal,$ Anne$Elisabeth$Andersen,$ Grete$V.$BjørlandogHelle$Vig$ Petersen. PPTvedKari$HeienogNina$ Martinsen. Politiet(U18);Ragnar$Foss, Øyvind$Moksnes,Stian$ Ørjasæther$Karlsen,Stian$ Løvdal,Linda$Strømnes, Anniken$Røkke$Bergli,Hanne$ Blekkan,$Merete$Stav$Lervang ogjohnny$sten$larsen. Jens$Espeland(kommuneU overlege) Avdelingforrusogpsykiatri BarneUogungdomspsykiatrisk poliklinikk(bup) Utekontakten;$vedAstrid$Bye$ Tolfsen,$Juan$Maulen,$Barbro$ Svendsen$og$Anne7Lene$ Bråthen.$ Hege$Glad$ forkorrekturlesing ogspråkligassistansenårvihar ståttfastikronglete formuleringer. Ogallesomharhjulpetoss praktiskogøkonomisk: Dråpekonserten,vedMonica$ LeanderUforpengertildetlille ekstraiarbeidetmed ungdommene,lions,korus$øst$ og$korus$oslo. VerdensspeiletUfor kontorplassistartfasenogfor kaffeogkaketiltrøstogfeiring. Kirkens$bymisjonUfor kontorfellesskapdetførsteåret.
7 2 Sammendrag Ungdomskontaktenei Fredrikstadvaret rusforebyggendeprosjektfra 2009til2012.Detblestartet oppmedbakgrunniat Fredrikstadkommune utarbeidetenrusmiddelpolitisk handlingsplani2008ogetter behovmeldtfra ungdomsskoleneikommunen. Prosjektetsmålvaråbistå ungdommer,foreldreoglærerei tidligidentifikasjonog intervensjoniforholdtilrusog andresosialeproblemerpåde fireprosjektskolene. Prosjektetsmålgruppevar ungdommerfra12til18år,med hovedfokuspå ungdomsskolealder(13u16).i periodenhadde Ungdomskontaktenesto barnevernspedagoger oppfølgingmed160 ungdommer.60prosentavdisse haddeoppfølgingknyttettilen rusbekymring,deresterende oppfølgingsomselektivt forebyggendetiltak. Detfagligegrunnlagetvartidlig intervensjonmotrusog ungdomsskolensomarenafor dette,foreldresomensentral aktøriarbeidmedungdomog rus,ogkunnskapsbasert metodikk. Ungdomskontakteneog prosjektskolenesamarbeidetom systemerogrutinerfor bekymringogavklaring,for eksempeldrøftingsmøterder prosjektetogskolendeltok,og avklaringsmøterforåtaopp bekymring.ungdomskontaktene vartilgjengeligeforsosialfaglig drøftingogvedakuttehendelser derskolenønsketbistand. Prosjektettilbødungdomog foreldretiltakmedfaglig utgangspunkti foreldreinvolveringog familiefungering,evnetil selvregulering,sosial kompetanseogskoletilknytning ogskoleprestasjoner.konkret handletdetteomstrukturerte samtaleløpmedungdom,rådog veiledningtilforesatte, foreldreveiledningigruppe, urinprøveoppfølging,ogtett samarbeidmellomungdom, foresatte,skolenogprosjektet. Prosjektetsynliggjordeogså behovknyttettiltverrfaglig samarbeidogsystemerog rutinerikommunen særlig knyttettilrolleuog ansvarsavklaringogenhelhetlig tiltakskjedeforungdomirisiko forrus. Prosjektethaddesommålå avdekkebekymringtidligereog kommetidligereiposisjontilå hjelpe,ogvurdereratdette måleteroppnådd.dethar skjeddvedåbrukeskolensom arenaforidentifikasjonog intervensjoniforholdtilrisiko forrus,vedåsepåforeldresom ensentralaktøri rusforebyggendearbeid,ogved åtilbyungdomogforeldre kunnskapsbasertetiltakuten ventetid. Vedprosjektetsavslutninghar Fredrikstadkommunebesluttet åvidereføreprosjektets metodikkogsatseviderepå ungdommeririsiko,blantannet vedåoppretteetungdomsteam medfireårsverk. Lite tid? Les dette sammendraget og konklusjonene på side 27 Og resten senere
Lærerne våger mer nå, er mer direkte og har mer foreldrefokus. - PPT-ansatt 3 Et tilbakeblikk Prosjektets bakgrunn, drift og prosess Dettekapitteletbeskriverdendelenav Ungdomskontaktenesvirksomhetsomharhandlet omåjobbeiprosjekt,mensdirektearbeidmed ungdommerogforeldreerdekketinestedel.idette kapitteletbeskrivesbakgrunnenforprosjektet,og viktigeelementersomforprosjekt,fagligog teoretiskgrunnlag,organiseringoghovedelementer imetodikken. Prosjektarbeidskillersegfraordinærvirksomhet påflereområder.iprosjektetungdomskontaktene hardetihovedsakhandletomatprosjektetsto ansatteharivaretattbådedetdirektearbeidetmed målgruppenogprosjektskolene,ogsamtidigdrevet prosjektprosessenfremover. 8 ProsjektetUngdomskontaktenestartetoppi september2009. BakgrunnenforatkommunensøkteomSTYRKU midler(styrkningavkommuneneshelhetlige tjenestetilbudtilrusmiddelumisbrukere)til finansieringavprosjektetvarbehovsignalisertfra Borgeungdomsskoleogandreungdomsskoleri kommunenhøsten2008.skolenegauttrykkfor behoviforholdtiltidligintervensjonogtiltakfor ungdomirisiko. ProsjektetharvidereutspringiFredrikstad kommunes Helhetligrusmiddelpolitisk handlingsplan2008u2012.planenskisserernoen satsningsområderiforholdtilforebygging,somøkt
fokuspåoppsøkendearbeid,øktfokuspå skolefraværogsosialfagligkompetanseinni skolene.effektmålsomblirnevnti rusmiddelpolitiskhandlingsplan,ogsombørseesi sammenhengmedprosjektet,erata)færre ungdommerogvoksneutviklerrusavhengighet,b) forebyggendearbeidersamordnetoghelhetligog atc)tiltakeneerrettetmotforeldre,barn/ungeog risikoutsatte. FredrikstadkommunesøkteomSTYRK midlerfra FylkesmanneniØstfoldifebruar2009ogansatte prosjektmedarbeiderehøsten2009,etteren planleggingsprosesssomblantannetinvolverte skolene,helsevernforbarn/unge, barneverntjenesten,rusavdelingenm.fl. Borgeungdomsskole,Kvernhusetungdomsskole, Gaustad/VestbygdaungdomsskoleogCicignon skoleerskolenesomhardeltattiprosjektet. Målsombleskissertisøknadenforprosjekteter: Avdekkebekymringtidligereogkomme tidligereiposisjontilåhjelpe. Tilbyskolenesosialfagligkompetanse. Styrkesamarbeidetmellom barnevernstjenesten,skoleogandre samarbeidspartnere Muligetiltaksomblenevntiprosjektsøknaden: Gruppetilbudtilforeldretilungdomirisiko Kunnskapsformidlingogkompetansehevingi forholdtilrusforlærere/ansatteiskolene Gruppetilbudtilungdomirisiko. Etableresystemforraskinnsatsoghandling Informasjonsomsiernoeomrussituasjonen forungdommerifredrikstadkommune. Viktige elementer i prosjektet Oppstart og forprosjekt Mandatetsomvarformulertiforkantav prosjektoppstartvarvidt,ogstoredelerav prosjektetsførsteårhandletderforom konkretiseringavmandatetogutprøvingavulike arbeidsmåter.fraoppstartavprosjektetseptember 2009tilsommer2010varfokusområdene kompetanseheving,dialogmedprosjektskoleneog samarbeidspartnere,nettverksbygging, teambyggingogutprøvingavmetodikkidirekte arbeidmedungdom,foreldreog samarbeidspartnere.itilleggbledetbrukttidpå organiseringavprosjektet;kontorogtekniske løsninger,forankringogorganiseringavprosjektet, samtjuridiskeogfagligeavklaringer. Ungdomskontaktenevarvedoppstartorganisert somenenhetunderbarneverntjenesten,med virksomhetslederibarneverntjenestensom nærmesteleder. Prosjektetstoansatteerbegge barnevernspedagoger,beggehaddelangerfaring, menikkefrasammedelavfagfeltet.denenehadde sinerfaringfraoppsøkendearbeidogsosialfaglig arbeidpåungdomsskoleioslo,denandrehaddei allhovedsaksinerfaringfrabarneverntjenesteni Fredrikstad. Deførstemøteneogarbeidsdagenebleimangelav kontortilbragtpåkafé.vedprosjektoppstarthadde medarbeiderneikkekontor,ikkedatamaskiner ellertelefoner.dettegaromforenoppstartderdet varplasstilmangesamtaleromfag,paralleltmed praktiskarbeidmedorganiseringavkontor.detble ganskeforttydeligatprosjektmedarbeidernehadde fagligfellesgrunnunderføttene,menat dynamikkenvargodtsikret,sidenmedarbeiderne haddeulikeerfaringsbakgrunn. Etannettiltakforåskapefellesreferanserammer, varåletefremogleseforskningoglitteraturom emnet.itillegghaddeprosjektetdeførstemøtene medprosjektskoleneogsamarbeidspartnere,forå presentererammeneforprosjektetoginnhente andresforventninger. Iløpetavdeførsteukenebledettydeligfor prosjektmedarbeiderneatdetvarbehovforåbruke tidtilåavklareogavgrenseprosjektetsmandat, finnekunnskapsbasertmetodikkogvedhjelpav detteutarbeideenprosjektplanforvideredriftav prosjektet.styringsgruppentilprosjektetgaromtil enforprosjektperiode. Iforprosjektperiodengjordeprosjektetfølgende: letteetteroglesterelevantforskningog litteratur deltokpåmøterpåprosjektskolene utarbeidetmateriell;visittkortogplakater. lagdemånedsoppsummeringoverstatusi prosjektet,hvasomvargjortsidensistog 9
planervidere.disseblesendtuttil samarbeidspartnere haddekontaktmedungdommerogforeldre Prosjektplan. Heltfraoppstartseptember2009deltokprosjektet ietprosjektnettverkiregiavfylkesmanneni Østfold.Samlingenegjennomprosjektetsførsteår haddehovedfokuspåanerkjennende prosjektledelseoggaprosjektetviktigeverktøytil planarbeidet. Planenvartenktåskullestadfesteprosjektets fagligeogteoretiskegrunnlag,giretningvedåha konkretemål,målgruppeoghandlinger,giinnhold vedåbeskrivemetodikkogtiltak,beskrive prosjektetsplassogrammervedåsinoeom organisering,strukturogjuridiskeogetiske rammer.itilleggvartankenmedplanenatden skullekunnerevideresogendresdersomdetvar behovfordet. Faglig$og$teoretisk$grunnlag.$ TeorigrunnlagettilUngdomskontakteneharen utviklingspsykologisk,sosialøkologiskogsosial læringsteoretiskforankring. Gjennomarbeidetmedåstadfeste,konkretisereog formulereprosjektetsfagligeogteoretiske grunnlag,dukketdetstadigoppnye problemstillinger,nyanserogvinklinger.detvar viktigforprosjektetåsettenoesomvillestå noenlundefastnedpåpapiret,bådeforatviskulle hanoesomvartydeligfoross,menogsåforåvære tydeligeforandre.dettydeligsteresultatetavdette arbeideterungdomskontaktenesfagligeståsted(se boksunder). Detfagligeståstedetharværtviktignårviharvært usikrepåhvasomerriktigiarbeidetmed vanskeligeenkeltsaker.detharogsåværtviktigfor presentasjoneravprosjektet,fordidettydeliggjør detfagligebakteppet.. Ungdomskontakteneshandlingsmålbleformulert tilåvære: Bistå$ungdommer,$foreldre$og$lærere$i$tidlig$ identifikasjon$og$intervensjon$i$forhold$til$rus$ og$andre$sosiale$problemer$på$prosjektskolene.$ Fokusområder$$ Tidligintervensjon:Tidligintervensjonbetyrå identifisereoghåndtereetproblempåetsåtidlig tidspunktatproblemetforsvinnerellerblir redusertmedbegrensetinnsats. Tidligintervensjoneravhengigavtidlig identifikasjon,menogsåavkjennskaptilog tilgjengeligeintervensjonsformer.dersomdesom jobbertettestmedbarnogungdommerskalfåøkt kompetanseogbevissthetiforholdtilidentifisering avrisiko,trengerdeogsååseatdetfinnes intervensjonersomhjelperogendrersituasjonen forbarnet/ungdommen. Kunnskapsbasertetiltak:Tiltakenesomtilbysskal væreforankretogoppdatertiforholdtilkunnskap Ungdomskontaktenes faglige ståsted: Ungdommerhariboendemuligheterforutvikling. Foreldreønskerdetbesteforungdommenesine. Bekymringforenkeltungdommereroftestreell. Bekymringenmådelesmeddemsomernærmesttilåavklareogeventuelt gjørenoemedden. Mangeproblemerkanløsesmedbegrensetinnsats,dersomdesomtrenger hjelpfårdenhjelpendetrenger,nårdetrengerden. AlleungdommertrengeråværeinkludertiskoleUogklassemiljø. Skolensomenunikarenafortidligidentifikasjonogintervensjon. Skolensmulighetertilskapeendringforungdommer. Samarbeidogsamhandlingmellomulikehjelpeinstanser. Tydeligeogforutsigbarerammeriforholdtilansvarsforholdogtaushetsplikt Kunnskapsbasertetiltak 10
11 ogforskningpåfeltet. Foreldrefokus:Foreldreersentraleidet rusforebyggendearbeidet.forskningviseratde spillerensærdelesviktigrollenårdetgjelder forebyggingavrusbrukhosegetbarn. Deerogsåsentraleogviktigemedspillerenårdet skalsettesinnintervensjonstiltakforåstoppeen rusutvikling. Skolensomarena:Skolenerisegselvdetviktigste forebyggendetiltaketforbarnogunge.engod skoletid,fagligogsosialt,erviktigforålykkes senereilivet.skolenerenunikarenafortidlig intervensjon,fordideterenarenahvoralleereller skalvære,ogfordideterenarenahvorbarnog ungdommerhartettkontaktmedprofesjonelle voksne.disseprofesjonellevoksnekjennerogvet myeomdeflesteungdommene,ogdeterderfor mangesomharmulighettilåidentifiserebarnog ungdommeririsiko. Mål,$målgruppe$og$handlinger.$ Arbeidetmedmålformuleringeroghandlingervar enkrevendeprosess.ikkefordiviikkevisstehvavi villeoppnå,vihaddemangetankeromdet. Arbeidethandletomåkonkretisere:Hvaerdetvi egentligskalogvil,oghvordanskalviitilfellefådet til?entilleggsfaktorhandletogsåomat forebyggendeungdomsarbeidervanskeligå evaluere.detvarderforviktigforossat målformuleringeneoghandlingeneskullehjelpe medåevaluereprosjektet,bådeunderveisogtil slutt. Metodeutvikling. Prosjektetsåvedoppstartbehovforå systematisere,målretteogkunnskapsbasere samtaleoppfølgingensomskullegjøresiforholdtil ungdommene.prosjektethaddeerfaringmedat oppfølgingenavungdommerkanbliintuisjonsuog innfallsbasertogpådenmåtentilfeldigogvanskelig åtrekkelærdomav,fordidetblirvanskeligåforutsi hvasomerdetvirksommeelementet.itilleggvar erfaringenatslikoppfølgingkunnetrekkeutitid, utenåevaluereomoppfølgingenførtetilfaktisk endring.detharderforværtetmålforprosjektetå utvikleogtilbykunnskapsbasertmetodikk. Detfinnesendelforskningiforholdtilhvilke elementersomervirksommeiforholdtil målgruppen,mendetharværtvanskeligereåfinne konkretepraksiserfaringersomarbeider systematiskmeddisseelementene. Devirksommeelementeneiforholdtilmålgruppen er: Foreldreinvolveringogfamiliefungering Evnetilselvregulering Sosialkompetanse Skoletilknytningogskoleprestasjoner Metodeutviklinghengertettsammenmed kompetansebyggingogkontinuerlig praksisrefleksjon.metodeutviklingenharværthelt avhengigavatprosjektetharhattetkontinuerlig fokuspåmålrettetkompetanseheving,bådei forholdtilåfinneogtilegnesegteoretiskkunnskap, menogsåiformavkursogstudieturerforåhente inspirasjonogkonkreteverktøy. Ungdomskontaktene$mener$at$å$drive$løpende$ praksisrefleksjon$i$team$er$avgjørende$både$for$ å$holde$en$faglig$og$etisk$høy$kvalitet$i$direkte$ kontakt$med$målgruppene,$men$også$for$å$sikre$ at$metodiske$verktøy$skal$kunne$være$ virksomme.$kontinuerlig$praksisrefleksjon$er$ nødvendig$for$å$kunne$ha$kunnskapsbasert$ praksis.$$ Prosjektetharhattenuttaltmålsettingomådrive korttidsintervensjoner.dettehandletihovedsak omtoting:åsikretilgjengelighetentiltiltaketvedå ikkehaventetid,gjennomåhaflytavungdommer bådeinnogutavtiltakene;ogviktighetenavå avsluttetiltaketnårønsketeffektvaroppnåddeller nårdetblevurdertatungdommentrengtemer hjelp,slikatdekunnehenvisesvidere. Prosjektetharderforhattsommålat: Tiltakenesomtilbysskalvære kunnskapsbaserte. Tiltakeneskaliverksettesietavgrenset tidsrom. Detskalværeenfagligbegrunnelseforhvilket tiltaksomiverksettesogpåhvilkettidsrom. Tiltakeneskalevalueresfortløpende. Dersomtiltaketvurderestilikkeåhaeffekt, ellerdersommåleteroppnådd,skaldet avsluttesellererstattesmedannettiltak.annet tiltakkanværehenvisningvideretilandre hjelpeinstanser. Dersomungdom/foreldreikkeønskerbistand avslutteskontakten,eventueltmeldessaken videre,avhengigavgradavbekymring. Prosjektetharhentetkonkretmetodikkfra SkolverksamheteniÖrebroog foreldreveiledningsprogrammetföräldrastegen, someretprogramforforeldregruppermed ungdommeririsiko.föräldrastegenerutviklet gjennomstaduprosjektetistockholm. IforarbeidenetilprosjektetblesamtaleUog aktivitetsgrupperforungdomoppgittsometmulig tiltakformålgruppen,ogungdomskontaktenehar gjennomførttreslikegrupperiperioden. Ungdomskontaktenemeneratungdomsgrupper kanværeethensiktsmessigtiltakformålgruppen,
12 menatdeterflereforutsetningerfordette.detmå gjøresfagliggjennomtenktogmålrettet. Gruppesammensetningenbørikkevære stigmatiserendeoghellerikkestyrkeuheldige relasjonermellomungdommer.grupperer tidkrevendeådrivegodt ogbehovetmåvurderes oppmotkapasitetoghvilkeresultatermanønsker seg. Hovedelementer$i$metodikken$ Bevisstgjøringsopplegg:Enmetodehentetfra SkolverksamheteniÖrebroogtilpassetmålgruppen avungdom,ognorskeoglokaleforhold.måleterå giskolepersonellkunnskapomrisikofaktorerfor rus,kunnskapomrussituasjoneninorgeog kommunen,samtklarehandlingsalternativved bekymring.gjennomføresvedenpresentasjonfor personaletpåskolen(omtrentenklokketime). Drøftingsmøter:Jevnligemøter(hvereller annenhveruke)påskolene.måleterå$identifisere ungdommeririsikoforrus,drøftegradav bekymringogeventuelletiltak.haetsystemfor langvarigfokusslikatingenungdommerblir glemt.$dettefantesalleredepåflereav prosjektskolene,menilittforskjelligform.på skolenekallesdetteblantannettiltaksteam, sos.pedumøterogtiltaksmøter idennerapporten brukervibegrepetdrøftingsmøter.møteteri utgangspunktetmeddeltakerefraskolen,men detteerpraktisertforskjellig derogsåhelsesøster ogpptdeltarpånoenskoler. Avklaringsmøter:Etmøteforåavklarebekymring (oftestrusbekymring)medungdomogforeldre,der skolenogungdomskontakteneertilstede.metode hentetfraskolverksamheteniörebro,men tilpassetjuridiskogforenyngrealdersgruppe. Bekymringentasoppogdiskuteres,ogungdom og/ellerforeldretilbystiltakfraprosjektetved behov. Samtalemetodikk:Ungdomskontakteneharutviklet metodikkforåstrukturere,systematisereog kunnskapsbaseresamtaleoppfølgingmed ungdommer.eksemplerpåsamtaleløp: Kartleggingssamtaler(livslinje,genogramog jevnaldernettverk),styrkesamtaler(fokuspå framtidogpersonligestyrker)og bevisstgjøringssamtaleromrus. Foreldreveiledningigruppe:Harbrukt Föräldrastegen,etforeldreveiledningsprogram utvikletavstaduprosjektetistockholm. ProgrammeterDVDUbasertoggirforeldrene kunnskapogverktøytilbedresamhandlingmed ungdommenesine.atprogrammetforegårigruppe gjøratforeldrenemøterandreisammesituasjon, ogkanknyttenettverk,utveksleerfaringerogdra nytteavhverandreskompetanse. Forankring og implementering Implementeringogforankringhengeruløselig sammen.detervanskelig,omikkeumuligå implementerenoesomikkeerforankret.en forankringerderimotikkeensbetydendemedgod implementering. Organisering,$struktur$og$$ juridiske/etiske$rammer.$ Underforprosjektperiodenbledetklartat prosjektetvilleprofitterepåentetteretilknytning tilskolene.prosjektetblederforflyttetfra barneverntjenestentilskoleetatenikommunen, medvirksomhetslederpåenavprosjektskolene somnærmesteoverordnedeiforholdtilpersonal ogadministrasjon. Flyttingenfrabarneverntjenestensom organisasjonsmessigtilknytninghandletomat prosjektetilitengradvarforankretder. Itilleggbledettidligiprosjektperiodentydeligfor Ungdomskontakteneatendirektekommunikasjon medprosjektskoleneutenhinderavtaushetsplikt villeværeviktigforåfåtettnokdialog.. Prosjektethargjennomheleperiodenhatten styringsgruppe.styringsgruppensendelige sammensetningblesattvåren2010ogbestodav SteinarEkeberg(virksomhetslederKvernhuset ungdomsskole),terjebergalvheim (spesialkonsulentskole),annekarisønsterød(sltu koordinator)oggryhaugland(spesialkonsulent helseogvelferd).itillegghardetoprosjektansatte deltattistyringsgruppemøtene. Ioppstartsfasenbestodstyringsgruppenav tidligerenevntesltukoordinatorog spesialkonsulenthelseogvelferd,helsesøster VenkeF.Bernhardsen,virksomhetslederi rusavdelingentomgunnarnilsenoglederfor ungdomsgruppenibarnevernstjenesten,therese Eddie.Styringsgruppenhardermedihele prosjektperiodenhattentverrfaglig sammensetningmedkompetansepåmangefagfelt. Detteharværtenstyrke. ProsjektetUngdomskontakteneharsittutspringfra Fredrikstadkommuneshelhetlige En profesjonalitetstilnærming til når vi skal være bekymret. - skoleleder
rusmiddelpolitiskehandlingsplan,ogdetteer dermedprosjektetsoverordnedeplanmessige forankring. Iskoleetatenbleprosjektetforankrethosfagsjef skole,somfulgteprosjektetgjennomen spesialkonsulentiskoleetaten.hanvarendelav styringsgruppen. Prosjektethaddesommandatåsamarbeidetett medfireprosjektskoler,derforvardetnødvendigå sikreegenforankringiledelsenepådeulike skolene. Planlagtstrategiiforholdtilforankring: Tainitiativtilåendreorganisasjonsmessig tilhørighet. Taoppoghagodkjentalleplaneri styringsgruppen,førdeblepresentertfornoen andre. Hamøtemedvirksomhetsledernepå prosjektskoleneforåpresentereprosjektets innholdogplaner,medromforågi tilbakemeldingeroggjøreendringer. Hamøtermedledelsenepådenenkelteskole foråpresentereprosjektetsinnholdogplaner. Hamøtermedlederellerrepresentanterfor lederiallesamarbeidsinstanserforå presentereprosjektetsinnholdogplaner. Viskulleforholdeosstilfireprosjektskoler,fire ledelser,firepersonalgrupper,firekulturer,firesett avforventningerogkanskjeogsåfordommer.for ossharnøkkelordiimplementeringsarbeidetvært fagligtyngde,tydelighet,anerkjennelseog ydmykhet.anerkjennelsehandlerbådeomå anerkjenneandreskompetanse,menogsåå anerkjenneulikheterogverdienavdisse.dethar værtgiogta,menogsåvikanstrekkeossså langt,menikkelenger.detteibetydningavatdet erviktigågiromforlokaletilpasninger,menikke utoverprosjektetsfagligegrunnprinsipper. Drift av prosjektet Prosjektetvariordinærdriftfrahøsten2010.Med ordinærdriftmenesatprosjektetistorgrad arbeidetmedmålgruppenogdetsomvar utgangspunktetforprosjektet.deterlikevelslikat driftenavprosjektethartatttidvedsidenavdette arbeidet. Meddriftavprosjektetmenervi: Rapportering:Prosjektetskrevrapportersom beskrevstatus,statistikk,satsningsområderog oppsummeringer.forskjelligfrekvens;i begynnelsenmånedlige,etterhvertperkvartal, halvårogsidenskoleår. Rapporteringtilbevilgendemyndighet: FylkesmanneniØstfoldharsombevilgende myndighetfåttårligerapporteromøkonomiog driftiprosjektet. Rapporteringtilpolitisknivå:Styringsgruppenog Ungdomskontakteneharunderveisformidlet prosjektetsframdriftogevalueringertilpolitikerne ikommunen,ogdasærligtiloppvekstutvalget. Ungdomskontakteneharpresentertprosjekteti Oppvekstutvalgetvedtoanledninger. Styringsgruppemøter:Detharværtmøteri styringsgruppenrundtprosjektetomtrenthver sjetteukegjennomprosjektperioden.møterhar værtavholdtofterevedbehov.allebeslutningerav betydningharværttattistyringsgruppen, prosjektetsretningoginnholderogsåkontinuerlig drøftetogbesluttetder. Fylkesmannssamlinger:Somtidligerenevnthar prosjektmedarbeidernedeltattpåsamlingeriregi avfylkesmanneniøstfold,medhovedfokuspå anerkjennendeprosjektledelse,brukermedvirkning ogutvekslingavprosjekterfaringer. Forankring:Gjentakendeogkontinuerligarbeid medforankringogimplementering. Metodikk:Gjentakende,kontinuerligogsystematisk arbeidmedmetodeutvikling,kompetansebygging ogfagligerefleksjon. Utadrettetvirksomhet:Informasjonsarbeid (utarbeidelseavmateriell),presentasjoner, foredragogundervisning(sevedleggforoversikt). Prosjektetharholdtpresentasjonerogforedragpå oppfordringfraandre,elleretteregetinitiativ. Dettekommersomettilleggogsupplementtil prosjektetskjerneoppgaver,somharværtdirekte arbeidmedungdommerogforeldreimålgruppen, ogåbiståprosjektskolenemedsosialfaglig kompetanse. Økonomi FinansieringenavprosjektetfraFylkesmanneni Østfoldsinsidedekkerlønnsmidlertilde prosjektansatte.økonomitilprosjektetharliggettil kommunen.idenforbindelseharfredrikstad Prosjektet har fått tillit gjennom tydelighet og faglighet men uten å ha fasitsvar. - skoleleder 13
kommunefåttøkonomiskstøttefraforskjellige aktører;korusøstogkorusoslo,lionsog Dråpekort. Evaluering og avslutning. Evalueringharværtenprosessgjennomhele prosjektet.særligiforholdtilkontinuerlige brukerevalueringerellersystematisk tilbakemeldingfrabrukernekunnearbeidetvært bedre.prosjektetharutarbeidetverktøyfordette, menharpågrunnavforlitenkapasitetikkeklartå tadetibrukunderveis.jevnligtilbakemeldingfra brukere,sammenmedenkontinuerlige reflekterendepraksis,erviktigforåsikrefaglig kvalitet. Prosjektetshovedmålvarredusertrusbrukblant ungdommenepåprosjektskolene,etmåldeter vanskeligåmåle,særligsidendetikkefinnes oppdatertinformasjonomungdomsrusbruki kommunen.omdettemåleteroppnåddellerikke blirderforikkevietplassidenvidererapporten. Ungdomskontakteneogstyringsgruppenhari begynnelsenav2013brukttidpåavslutningog evalueringavprosjektet.dettehandletomå innhentetilbakemeldingerfraungdommene, foreldrene,skoleneogandresamarbeidspartnere påenordentligmåte,ogkunneoppsummereog brukedissetilnoebådeivårtarbeidmed målgruppenogogsåhaoverføringsverditilandre. Tidligintervensjonsarbeidrettetmotungdomog ruseretfelthvordetikkefinnessåmyeforskning, oghvormyeavdetsomgjøresernybrottsarbeid. Prosjektetharavkapasitetshensynikkeklartå gjennomførebrukerevalueringeridetomfangetog meddengrundighetensomvarønsket. Prosjektetinnhentetendeltilbakemeldingerfra bådeungdommer,foreldre,prosjektskoleneog samarbeidspartnerevedhjelpavspørreskjemaog fokusgruppeintervjuer.noenavdisse tilbakemeldingenebliroppsummertidetneste kapittelet. Oppsummering og resultat av prosjektet Ungdomskontaktenehaddesommålfor prosjektperiodenatetfokuspåmålgruppenog metodikkeniprosjektetskullevidereføresoveri fastvirksomhet.dettemåleteroppnådd,idet Fredrikstadkommuneharopprettetet ungdomsteammedfireårsverk.detnyeteametskal byggepåprosjektetsgrunnpilarerogtaoppiseg sentraletrekkvedprosjektetsmetodikk. Hovedtrekksomharværtviktigeforatprosjektet harkommetditdeteridag: Rekrutteringtilogansettelseietteamsomhar utfylthverandreogfungertgodtsammen. Atdetblebrukttidpåenforprosjektperiode Engrundig,gjennomtenktogkonkret prosjektplan Gjennomtenktforankringogimplementering Mulighettilkompetansehevingogutviklingav metodikk,foreksempelgjennom Fylkesmannensnettverkssamlinger Jeg tror lærerne har blitt flinkere og mer bevisste på hva de skal gjøre og ikke gjøre. Flinkere til å plukke ut hvem som sliter. 14 - helsesøster
Tidslinjeforprosjektet 15
4 Tidlig intervensjon Konkret arbeid med ungdommer, foreldre, prosjektskolene og samarbeidspartnere UngdomskontakteneiFredrikstadharhattønske omåbiståungdommer,foreldreoglærereitidlig identifikasjonogintervensjoniforholdtilrusog andresosialeproblemerpåprosjektskolene.førsti dettekapitteletkommerendelmedstatistikkog tallpåarbeidet.deretterblirdetkonkretearbeidet medhenholdsvisungdommerogforeldre, prosjektskolene,tverrfagligsamarbeidogsystem presentertsammenmedenoppsummering.denne oppsummeringenertildelsenoppsummeringav prosjektetserfaringer,menogsåbasertpå tilbakemeldingerfraungdommer,foreldre, prosjektskoleneogsamarbeidspartnere.tilslutt presenteresenoppsummeringavdeviktigste konklusjonenefradettearbeidet. 16
Statistikk hva er gjort? Ungdomskontakteneharværtikontaktmedenlang rekkeungdommer,foreldreogøvrigfamilieiløpet avprosjektperioden.hervilvipresenterenoentall somviserhvilkeungdommerviharjobbetmedog påhvilkenmåte. NoenungdommerharikkeUngdomskontaktene jobbetdirektemed,mendeerblitttattoppiulike fora,foreksempeldrøftingsmøterpåskoleneder prosjektetharbidrattmedsosialfagligkompetanse (utgjørioverkantav500ungdommer).endel ungdommerharprosjektethattuformellkontakt medgjennomoppsøkendearbeidpåskoleneogpå andrearenaer,utenatdetharførttiloppfølgingfra Ungdomskontaktene.Dissegruppeneerikketatt medistatistikken. Statistikkensompresenteresunderbaserersegpå denkategorienungdommersomharfåtten oppfølgingfraungdomskontaktenei prosjektperiodenfraoktober2009tildesember 2012.Detinnebærerkontaktmedungdomog/eller foreldremedbakgrunnienbekymring. Hvem har vi jobbet med? Ungdomskontaktenehartotalthattoppfølgingpå 160ungdommer,hvorav56prosentergutterog44 prosenterjenter.ungdommenefordelerseg relativtujevntpådeforskjelligeprosjektskolene,og erfødtmellom1994og1999.enstorandel(57 prosent)erfødti1996og1997,noesomer naturlig,fordidettevarmidtiprosjektperioden prosjektetvargodtigang,menavslutningikke påbegynt. 75prosentavungdommenesomprosjektethar jobbetmederfødtinorgemedtonorskfødte foreldre,15prosenterinnvandrere,3prosenter fødtinorgeavinnvandredeforeldre,mens7 prosenterfødtinorgemedenutenlandskfødt forelder. Hvem har vært bekymret? Deflestehenvendelseneombekymringtil Ungdomskontaktenekommerfraprosjektskolene (52prosent).19prosentkommerfraungdommen selvellervenner,og14prosenterbekymringsom Ungdomskontakteneharfåttkjennskaptilpåegen hånd.10prosentavallehenvendelserkommerfra foresatte.idennesammenhengenbørdet presiseresatdettegjelderførstehenvendelsetil Ungdomskontaktene inoensakerhardetvært oppfølgingiflereperioder,ogdaerdetforskjellige aktørersomhartattkontakt.detvilinoentilfeller ogsåkommebekymringfraflereaktører,for eksempelpresentertavbådehelsesøsterogskoleni etdrøftingsmøte. Hva slags oppfølging har de fått? 48prosentavungdommeneharfåtttettoppfølging overtid,medkartleggingavbekymringog livssituasjonogtiltakietterkant.halvpartenav disseharfåttoppfølgingiperioderiløpetavtoeller flereskoleår.i15prosenthardetkunværtkontakt medungdommen,noesomtilsierlavgradav bekymring.deflesteavdissevariløpetav prosjektetsførsteskoleår.i9prosentavsakenehar detkunværtkontaktmellomungdomskontaktene ogforeldre,entenfordiungdommenikkeønsker kontakt,ellerfordiforeldreneikketenkeratdeter nødvendigellerhensiktsmessigmedkontaktmed ungdommen. 63prosentavungdommeneharfåttoppfølgingi løpetavettskoleår.deresterendeharfått oppfølgingiflereperioderiløpetavflereskoleår, noesomtilsiermeralvorligellertilbakevendende problematikk. I76prosentavsakenehardetværtkontaktmed foreldreellerfosterforeldre.i31prosentavsakene hardetpåettellerannettidspunktvært barnevernssak,entenfør,iløpetavelleretter Ungdomskontaktenesoppfølging.I16prosentav sakenevardetbarnevernssakdaprosjektetkomi kontaktmedungdommen.ungdomskontaktenehar påegetinitiativmeldtbekymringi6saker,oggitt opplysningertilbarnevernstjenesteniforbindelse medundersøkelsei12saker.itillegghar Ungdomskontaktenebiståttskoleneiåmeldesaker derbådeprosjektetogskolenharværtbekymret sammen. I53prosentavsakeneharforeldreneønsketogfått rådogveiledning,ogi11avsakenehareneller beggeforeldredeltattpåforeldreveiledningi gruppe(föräldrastegen). Ungdomskontakteneharinitiertgrupperi samarbeidmedprosjektskolenedertotalt20 ungdommerhardeltattitreforskjellige gruppetilbud. Deulikeformeneforsamtalemetodikksom prosjektetharutviklet(sevedlegg)erbrukti varierendegradiforskjelligeperioderiprosjektet. Enformforkartleggingergjennomførtiomtrent 17
allesakenederungdomskontakteneharværtinne medtiltak,mensmålrettedekartleggingssamtaler, sombeskrevetivedlegget,ergjennomførtmed47 ungdommer,og14ungdommerhargjennomført styrkesamtaler. Bekymring for rus Avde160ungdommenedetharværtoppfølgingpå, harrusbekymringværtknyttettil97ungdommer (61prosent).Avdisseharrusbekymringenhos12 avungdommeneværttattoppoggjortnoemedav andreinstanser,mensungdomskontaktenehar biståttmedandretypertiltak.detbetyrat Ungdomskontakteneharjobbetdirektemed rusbekymringhostotalt85ungdommer,derdetpå ettidspunktiløpetavoppfølgingenharværten bekymringknyttettilrus.deutgjør53prosentav totalen. Rus som inngangsbekymring Avdisse85ungdommenevardet58der rusbekymringenforanledigetførstekontaktmed prosjektet.hosderesterende27(32%)hardeti utgangspunktetværtenoppfølgingknyttettilandre utfordringer,menderdetharkommeten rusbekymringtilunderveisellerietterkantav førstekontakt. Hva slags rusbekymring? Enbekymringknyttettilrushosenungdomer vanskeligåkategorisere.samtidighardetvært nødvendigådeleinnungdommeneikategorier, sidenbekymringenestrekkersegfraendiffus bekymringforatungdommenpåettidspunkthar prøvdårøykehasjellererpåveiinnietmiljøder endelgjørdet ogtilungdommerdermaner bekymretforutstraktrusmisbruk. I48prosentavsakenesomharhandletom rusbekymring,harbekymringenblittbekreftet, entenvedatungdommenharinnrømmet,at foreldrenealleredeharhattkjennskaptildeteller atdetharkommetpositiveurinprøver.i26prosent avsakeneharungdomskontakteneog/ellerandre instanserhattkonkretebekymringer,mendissehar ikkeblittbekreftet,foreksempelvedat ungdommenharnektetforåhabruktrus.i26 prosentavsakeneharungdomskontakteneeller andreværtbekymretforatungdommeneriet miljøsomerpregetavrusmisbruk,menderdet ikkeerknyttetkonkretbekymringtilungdommen selv. Hosetstortflertall(76prosent)erdetbrukav cannabissomforanledigerbekymringen,mens alkoholgjelder21prosent.dettegjelderkunde ungdommenederdetharværtenkonkret rusbekymringknyttettildemselv,ikketil miljøbekymring.detfinnesenkeltsakerderdethar værtbekymringknyttettilanabolesteroiderog sniffingavdrivgass mendisseerfåiantall.de flesteavungdommenesomharrøyketcannabis, brukerogsåalkohol,menstatistikkenher presentererhvilketrusmiddelbekymringenhar værtknyttettilikontaktmedungdomskontaktene. Hva er gjort med rusbekymringen? I25prosentavsakeneerbekymringentattopp medungdomogforeldregjennomavklaringsmøte (21saker) ideresterendeerforeldreneinformert oginvolvertpåannetvis.ungdomskontaktenehar ikkeværtkonkretbekymretforungdommerder ikkeforesatteharblittinformert. Detertatturinprøveriforbindelsemed avklaringsmøterved13anledninger,og9 ungdommerharhattfrivilligurinprøveoppfølging overtid. I73prosentavsakeneharforeldreneønsketogfått rådogveiledning,ogi12prosentavsakeneharen ellerbeggeforeldredeltattpåforeldreveiledningi gruppe(föräldrastegen). I30prosentavsakeneerbekymringformidlet,men førerikketiloppfølgingietterkant.detkanhandle omatungdomskontakteneikkevurdereratdeter behovforvideretiltak,menogsåatungdom og/ellerforeldreikkeønskermersamarbeidmed Ungdomskontaktene.I16prosentavsakeneønsker ikkeungdommentiltak,samtidigsomforeldrene harønsketrådogveiledningogharfåttdet.i54 prosentavsakenehardetværtoppfølgingovertid, medkartleggingogtiltak. Nå ser vi på en måte elevens liv i 3D, i stedet for i 2D. - lærer 18
Kontakt med ungdommer og foreldre Hva er gjort? Samtalermedungdom:Samtaleoppfølgingmed enkeltungdommedutgangspunktiutviklet metodikk;blantannetførstegangssamtaler, kartleggingssamtalerogstyrkesamtaler(sevedlegg forbeskrivelseavmetodikk). Tilgjengelighetogkontakt:Kontaktmed ungdommerogforeldrepertelefon,tekstmeldinger ogsosialemedieretterbehov. Samtalermedforeldre:Samtalermedforeldreforå involveredemibekymringellerproblemstilling,og tilbyrådogveiledningvedbehov. Møtermedungdomogforeldre:Forskjelligetyper møtermedungdomogforeldresammen. Hjemmebesøk:Ungdomskontakteneharværtpå hjemmebesøkforåmøteforeldrealene,eller ungdomogforeldresammen.måletharværtå kunnemøteungdomogforeldrepåegenarena, jobbemedkontaktetableringogellersbiståmed rådogveiledning. Avklaringsmøte:Møteforåavklarebekymring,der ungdom,foreldre,skoleogungdomskontaktene deltar.særligbruktiavklaringavrusbekymring,og inkludererinoentilfellerfrivilligurinprøvetakingi etterkantavmøtet. Foreldreveiledningigruppe:Ungdomskontaktene harsammenmedcannabisprosjektetoglosu prosjektetikommunenprøvdutföräldrastegen,et svenskprogramforforeldremedungdomirisiko. Detharværtavholdfireforeldregrupperiløpetav 2011/2012.Påtreavdissehar Ungdomskontakteneværtmedsomkursledere. Direktekontaktmedlærer:Prosjektethariarbeid medenkeltsakerværtitettkontaktmed kontaktlærervedbehov,foreksempelsamarbeid omtiltak,leksehjelp,motivasjonsarbeidiforholdtil fraværm.m. Ungdomsgrupper:Ungdomskontakteneharsatti gangungdomsgrupperpåtoavskolene.to aktivitetsgrupper(matgruppeogparkourgruppe) ogengruppemedutgangspunktiarbeidmed framtidsuogstyrkefokus. Frivilligeurinprøvekontrakter:Tilbudtil ungdommerogforeldresomønsker urinprøvetakingiforbindelsemedatenungdom harinnrømmetåharøykethasj,ellervedmistanke omhan/hunharrøykethasj.detteergjortiregiav Ungdomskontaktene,meniendeltilfellermed bistandfrahelsesøsterpåskolen. Overgangtilvideregåendeskole:Bistandi overgangsfasenfra10.klasseoginnivideregående skole,foreksempelbesøkpåvideregåendeskolefør oppstart,møtermedkontaktlærerførskolestart, motivasjonogbistandivalgavlinjeog videregåendeskoleogoverføringssamtalemed sosialfagligrådgiverellerannenhjelperpå videregåendeskole. Overføringavsakertilanneninstans:Hvis ungdom/foreldreønskerdet,ellerdetermeldeplikt etterbarnevernsloven,harungdomskontaktene formidletkontakttilbarneuogungdomspsykiatri, barnevernstjenestenellerandre.detteharofte betyddfellesmøtemedungdomog/ellerforeldre, Ungdomskontakteneoganneninstans og Ungdomskontakteneharfulgtoppoverføringenien periodeforåseatsamarbeidmednyinstans fungerer. Ungdomskontaktene dømmer ingen, men veileder, inspirerer, motiverer og gir oss [foreldre] et spark bak når det er behov for det. - forelder Andremøter:Ungdomskontakteneharinitiert og/ellerdeltattisamarbeidsuog ansvarsgruppemøterrundtungdommersomhar behovfordet. HjemXskole:Ungdomskontakteneharhattsomfaglig fokusåstyrkehjemuskoleusamarbeidet,dettehar skjeddvedulikemøtermedenellerflereav følgendeaktører:ungdom,foreldre,kontaktlærer ogskoleadministrasjon. Skolefungering:Prosjektetharhattsomfagligfokus åstyrkeungdommensfungeringpåogtilknytning tilskolen.detteharskjeddgjennomsamtalerog møtermedungdom,foreldreogkontaktlærer,samt leksehjelpmedenellerflereungdommer. 19
Grupper:Ungdomskontaktenehari prosjektperiodeninitiertogdrevettreforskjellige grupperforungdom,toaktivitetsgrupperogén gruppebasertpåpositivpsykologiogappreciative Inquiry. Formerinformasjonomhvilkenmetodikk Ungdomskontakteneharutvikletogbenyttet,se vedlegg. Oppsummering og erfaringer Ungdommerogforeldrehargittuttrykkforat Ungdomskontakteneerletteåfåtakipå telefon/smsogatdeertilgjengeligeogsåutenfor kontortid,ogatmøterkommeristandiløpetav korttid.spesieltforeldrenemeneratdetteharvært viktig. Prosjektetharsammenmedskoleneklartå identifiserebekymringogintervenereiforholdtil dennepåettidligeretidspunkt skolenerengod arenaåjobbemedtidligintervensjon. Fokuspåkunnskapsbasertmetodikkogoversikt overfagfeltethargitttyngdeogtroverdighethos ungdommer,foreldreogsamarbeidspartnere. Fokuspåoverganger(foreksempelskolebytteog overgangfraungdomsskoletilvideregående)har værtnyttig. Ungdomskontakteneharinvolvertforeldremer ogtidligereibekymringforungdom,mendette kunneværtgjortiendastørregrad,særligi forbindelsemedkartleggingsuogstyrkesamtaler. ProsjektetharsattrusUogforeldrefokuspå dagsordenpåprosjektskolene. Detharværtrelativtfåhenvendelserfraforeldre ombekymring. Lærernefortellerievalueringatdeerfornøyd medatdefårmyeinformasjonfra Ungdomskontakteneomeleversomerioppfølging. Ungdommenesierdesynesdetergreitåbruke skoletimertilsamtalermedungdomskontaktene, mensforeldreneproblematisererdettemer. Fornøydhetsvurderingenefraungdommersom harfyltutevalueringsskjemaererveldigvarierte, mensmajoritetenavforeldreneerfornøyde. Takk for kakao. - gutt (15) Arbeid på skolenivå Hva har vi gjort? Presentasjoner:Ungdomskontakteneharetter kapasitetpresentertsegiklassenepå prosjektskolene,samtpåforeldremøter.detteforå åpneoppforhenvendelserfraungdomogforeldre, giinformasjonomungdomskontaktene,slikat ungdomogforeldrevedeventuellsenerekontakt kjennertilprosjektetogdeansatte. Prosjektmedarbeiderneharogsådeltattpåmøteri Foreldrenesarbeidsutvalg(FAU)påflereav prosjektskolene. Drøftingsmøter:Ungdomskontaktenehardeltattpå drøftingsmøterpåalleprosjektskolene.møtenehar ulikenavnoggjennomføring,meneravholdthver ellerannenhveruke,ogbrukestildrøftingav bekymringogoppfølgingienkeltsaker.deltakere varierernoe,menerforeksempelsosiallærer, rektor/inspektør,spesialpedagogiskansvarlig, helsesøsterm.m. Bevisstgjøringsopplegg:Ungdomskontaktenehar gjennomførtbevisstgjøringsoppleggfiregangerpå treavprosjektskolene.oppleggeneeren presentasjonforskolepersonellmed kompetansehevingknyttettilrus,risikofaktoreri forholdtilrus,samtpresentasjonav handlingsalternativervedbekymring, ANTDXopplegg:Ungdomskontakteneharbiståttett trinnpåenavprosjektskolenemed undervisningsoppleggknyttettilalkohol,narkotika, tobakkogdoping(antd). ØPP:Ungdomskontakteneharfungertsom ressurspersoneriforbindelsemedkommunens implementeringavörebropreventionsprogram 20