Virksomhetsplan 2014-2017



Like dokumenter
Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Vedlegg Forskriftsrapporter

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

Budsjett Brutto driftsresultat

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Virksomhetsplan Vedtatt i Fellesnemnda i sak 12/39

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Budsjett Brutto driftsresultat

Finansieringsbehov

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Vedtatt budsjett 2009

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Virksomhetsplan

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Hovudoversikter Budsjett 2017

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Økonomisk oversikt - drift

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Virksomhetsplan

Økonomiske oversikter

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Årsbudsjett 2012 DEL II

Vedtatt budsjett 2010

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

ÅRSBERETNING Vardø kommune

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

VHP Budsjett 2019

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

Nøkkeltall for kommunene

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

Virksomhetsplan

Formannskapet Kontrollutvalget

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

Brutto driftsresultat ,

BALLANGEN KOMMUNE ØKONOMIPLAN

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

Regnskap mars 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Årsregnskap Resultat

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Formannskapet Kontrollutvalget

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

INVESTERINGSREGNSKAP

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Transkript:

driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan 2014-2017 Foto: Trym Ivar Bergsmo Vedtatt i Kommunestyret 17.12.2013 i sak 13/119

Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning... 3 2. DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-2017... 8 2.1. Rammebetingelser/budsjettforutsetninger... 8 2.1.1. Frie inntekter... 12 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift... 15 Finansforvaltning... 16 Økonomiske oversikter... 19 2.1.2. Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet... 19 2.1.3. Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde... 20 2.1.4. Økonomisk oversikt driftsbudsjett 2014 2017... 21 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet 2014-2017... 23 2.1.5. Økonomisk oversikt investeringsbudsjett 2014-2017... 24 2.1.6. Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde... 26 2.1.7. Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden 2014-2017... 27 3. DEL II: Kommuneplanens fokusområder... 35 3.1. Utfordringer for Harstadsamfunnet... 35 4. DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser... 37 4.1. Hovedstyringssystem for kommunen... 37 4.2. Kommunens planstrategi... 40 4.3. Resultatmål kommunale enheter... 42 4.3.1. Felles målekart for alle enheter... 42 4.3.2. Organisasjon/personell... 45 4.4. Resultatmål for den enkelte tjeneste... 51 4.4.1. Nærings- og samfunnsutvikling... 51 4.4.2. Barnehage... 55 4.4.3. Grunnskoleopplæring... 65 4.4.4. Voksenopplæring... 76 4.4.6. Helse og omsorg... 78 4.4.7. Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV)... 88 4.4.8. Barnevern... 92 4.4.9. Vann... 95 4.4.10. Avløp... 100 4.4.11. Renovasjon og avfall... 104 4.4.12. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv... 106 4.4.13. Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole... 111 4.4.14. Kirke, tros- og livssamfunn... 118 4.4.15. Samferdsel og parkering... 119 4.4.16. Boligutleie og Husbankmidler... 123 4.4.17. Brann og ulykkesvern... 125 4.4.18. Støttetjenester, fellesutgifter og administrativ styring... 128 4.4.19. Kommunal eiendomsdrift... 132 5. DEL IV: Politisk behandling... 137-1 -

Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Fritakseiendommer Eiendomsskatt Vedlegg II Betalingsregulativ 2014 kommunale tjenester Vedlegg III Oversikt over eksterne søknader - 2 -

1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2014 og virksomhetsplan (VHP) for 2014-2017. Forslaget bygger på «Strategi for økonomisk balanse» og VHP 2013-2016. Det økonomiske opplegget for 2014 og kommende år er preget av den økonomiske omstillingen kommunen er midt inne i. Opplegget skal ivareta to motstridende hensyn. På den ene siden skal det bidra til å dekke inn det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 og gjenskape en sunn kommuneøkonomi. På den annen side skal det legge til rette for vekst og utvikling. Dette medfører store investeringer. Satsingen i 2014 består av store investeringer som nytt sykehjem, nye barnehager, næringsarealer og fullføring av miljøoppryddingen i havnebassenget. Konsekvensen er økte forpliktelser i driften i form av renter, avdrag og ordinære driftsutgifter. Samtidig bortfaller momskompensasjon fra investeringer som inntektspost i driften. Det positive resultatbidraget fra premieavviket reduseres også på grunn av at amortiseringsutgiften øker. De ordinære pensjonsutgiftene vil videre øke på grunn av lav rente/avkastning og økte forpliktelser som følge av langt liv. I sum gjør dette situasjonen krevende og øker behovet for omstilling i årene framover. Budsjettet for 2014 viser et netto driftsresultat på 21,8 mill kr. Det er foreslått en avsetning på 27 mill kr til disposisjonsfond. Det tilsvarer den delen av det regnskapsmessige underskuddet rådmannen pr. 2. tertial 2013 meldte at kommunen ikke klarer å dekke inn i 2013. Budsjettet er krevende å oppfylle. Inntektspostene og utgiftspostene er strukket helt til grensen av det realistiske. Videre ligger det inne omstillinger innen områdene helse og omsorg, administrativ enheter og tekniske enheter som må realiseres. Den planlagte omstillingen innen skole er realisert etter planen i 2012 og 2013. Det er ikke lagt inn noen reserve for en eventuell renteøkning i 2014. Rådmannens bekymring er imidlertid større for balansen i driften og for den langsiktige evnen til å realisere større investeringer for årene etter 2014. Fra 2015 er det påkrevd med ytterlige omstilling for å balansere driften. Kommunens vil da ha om lag 2,44 mrd. kr i langsiktig gjeld. Det vil utgjøre over kr. 100.000,- pr. innbygger og 135-140 % av driftsinntektene. Dette er svært høyt. De siste årene har investeringene vært så å si 100 % lånefinansiert og låneopptakene har vært på ca. kr. 200 mill. pr. år. Dette kan ikke fortsette. Låneopptakene bør begrenses til maksimum det kommunen betaler i avdrag. Ambisjoner på investeringssiden utover dette bør finansieres gjennom midler som frigjøres fra drift. Det bør være et mål å frigjøre 50-60 mill. kr fra driften årlig. Det tilsvarer et netto driftsresultat på +/- 3 % pr. år. Videre er avsatt 8,8 mill. kr til kommunal medfinansiering av Bjarkøyforbindelsen. Dette er et årlig bidrag Harstad kommune skal gi i 15 ½ år, forutsatt at Troms fylkeskommune står ved sin forpliktelse og vedtar realisering av prosjektet. Dette er den første kommunesammenslåingen hvor den nye kommunen bidrar i en slik størrelsesorden til realisering av infrastruktur. Bjarkøyforbindelsen var en forutsetning for kommunesammenslåingen. Samtidig som kommunen er i en krevende økonomisk situasjon og gjennomfører store omstillinger ligger mye til rette for vekst og utvikling i Harstad. Byggeaktiviteten er stor. Bankene opplever sterk utlånsvekst. Alle kjøpesentrene i byen har konkrete utbyggingsplaner. Statoils hovedkontor i nord er lokalisert i Harstad. Selskapet skal doble bemanningen og vurderer om de skal utvide i Medkila eller bygge nytt. De andre petroleumsrelaterte virksomhetene oljeselskaper, engineeringselskaper og andre leverandørbedrifter tar markedsandeler og vokser. Lundin har gjort funn i Barentshavet i en lisens som de eier 40 % av, og hvor Det norske er partner med en like stor eierandel. Til sist kommer at flere virksomheter ser mot nord og vurderer Harstad som blant de mest attraktive lokaliseringsalternativene. Størst spenning knytter deg seg nå til Statoils lokalisering av driftsorganisasjonen for Johan Castberg. Harstad skipsindustri bygger ny dokk, og ønsker også å satse i markedet for riggvedlikehold. Det gjør at verkstedindustrien kan få et betydelig løft i byen. Kommunens utfordring og viktigste oppgave er å sikre gode og tidsmessige kommunale tjenester, sørge for en effektiv og forutsigbar forvaltning og gjennom samhandling med andre aktører bidra samfunnsutvikling. Blant annet er det pågående arbeidet med Harstadpakken, kommuneplanens - 3 -

arealdel og sentrumsplanen viktig. Det samme er det kontinuerlige omstillingsarbeidet som kreves for at kommunen skal ha økonomisk handlingsrom til å svare på en ny tids utfordringer. 1.1.1.1. Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Samlet vil det bli omsatt for 2,1 mrd kr til drift og investeringer. Kommunens budsjett for 2014 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,721 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,593 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 109,7 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 18,2 mill kr. Dette avsettes til disposisjonsfond til inndekning av det som eventuelt måtte gjenstå av underskuddet fra 2011. Rådmannen foreslo avsetning av 26 mill kroner, men i den politiske behandlingen er dette redusert til 23,5 mill kroner. Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2014 er budsjettert til 1,108 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2014 er 1.756. Disse fordeler seg med 409 (23,3 %) årsverk i grunnskolen, 237 (13,5 %) årsverk i barnehagene, 699 (39,8 %) årsverk innen helse og omsorg og 410,9 årsverk (23,4 %) på øvrige områder (inkl. interkommunale samarbeid). Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 360,3 mill kr. Av dette er 221 mill kr / planlagt finansiert med lån, hvorav ca 200 mill kr i nye lån. De største investeringsprosjektene i 2014 er: Fullføring av barnehage i Gullhaugen Påbegynning av barnehage og Fagerlia Harstad Teknologipark Ombygging Felleskjøkkenet til kok-kjøl Fullføring av investering vann Bergselvdammen-Grunnvannet Fornying avløp St. Olavsgate sør Fornying avløpsledninger Fauskevåg Fullføring av Bergsodden sykehjem Planlegging av Helsehuset/lokalmedisinsk senter Oppgradering av veier Oppgradering av kommunale bygg Ren Harstad Havn Den driftsmessige omstillingen fortsetter i 2014. I all hovedsak etter den planen som ble lagt i «strategi for økonomisk balanse» og i VHP 2013-2016. Etter at gjennomførte tiltak har bidratt til saldering så gjenstår følgende mål om kostnadsreduksjoner fom 2014: Tjenesteområde 2014-2017 Helse og omsorg 14.700.000 Tekniske enheter 2.000.000 Politisk område 500.000 Øvrige enheter 2.400.000 SUM 19.600.000 Når det gjelder kostnadsreduksjoner på det politiske området så gjelder dette mål om reduserte utgifter til revisjons- og kontrollvirksomhet. Rådmannen overlater til kommunestyret å konkretisere innsparingsmålet på dette området. Avseting til fond/inndekning av underskudd i 2014 burde normalt gi et betydelig økonomisk handlingsrom resten av økonomipanperioden, når midlene som brukes til inndekningen frigjøres til andre formål. Slik er det imidlertid ikke. Når konsekvensen av tilleggsproposisjonen fra regjeringen er lagt inn så er netto driftsresultat i 2015 negativt selv om det er rom for å avsette litt til disposisjonsfond. Et negativt netto driftsresultat er bekymringsfullt og tilsier at det ikke er handlingsrom til nye tiltak. Fra 2016 er situasjonen ennå verre. Kommunen har en underliggende utgiftsvekst i årene framover som er svært sterk. Årsaken til dette er økte rente- og avdragsutgifter som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram, økte utgifter til amortisering av premieavvik og økte driftsutgifter til barnehager. I tillegg kommer renterisiko - 4 -

knyttet til høy lånegjeld. Økningen i forventede rente- og avdragsutgifter fra 2014 til 2017 er på ca 36 mill. kroner. Dette tilsvarer ca. 72 årsverk og ca. 4,25 % av sum antall årsverk i Harstad kommune. Rådmannen mener at det er nødvendig å foreta en tilsvarende innsparing for å skape fremtidig handlingsrom for å få nødvendig egenkapital til investeringer. Det legges opp til reduksjon i antall årsverk med halv effekt i 2016 og full effekt fra 2017. Rådmannen må komme nærmere tilbake til hvor mange årsverk det er nødvendig å redusere på de enkelte tjenesteområdene. Hvis reduksjonen blir forholdsmessig lik i hele Harstad kommune så vil den bli som følger: Administrative enheter Tekniske enheter NAV og Barne- og ungdomstjeneste Barnehage Skole Helse og omsorg Kulturtjenester 3,9 årsverk 7,1 årsverk 2,4 årsverk 10,1 årsverk 17,4 årsverk 29,7 årsverk 1,2 årsverk Dvs totalt ca, 72 årsverksreduksjoner. Dette kommer i tillegg til tidligere vedtatte kostnadsreduksjoner for tjenesteområdene. Tiltak for budsjettbalanse og kostnadsreduksjoner i VHP perioden: Tjenesteområde 2014 2015 2016 2017 Helse og omsorg* 14.700.000 14.700.000 14.700.000 14.700.000 Teknisk* 2.000.000 2.000.000 2.000.000 2.000.000 Øvrige områder* 2.400.000 2.400.000 2.400.000 2.400.000 Politisk område* 500.000 500.000 500.000 500.000 Bemanningskutt på 72 18.000.000 36.000.000 årsverk /36 mill kr ** SUM 19.600.000 19.600.000 37.600.000 55.600.000 * Tidligere vedtatt ** Nytt 1.1.1.2. Tiltak som er lagt inn i VHP Investering i nye barnehager og netto økning i antall barnehageplasser. Utdanningsvalg utprøving VGO for elever Ombygging Harstad Felleskjøkken til kok-kjøl Drift av Sørvik legesenter Innkjøp av digitale trygghetsalarmer Renovering av kjøkken ved Sama aktivitetssenter Kjøp av ekstern bistand for analyse av omsorgssektoren Investering i Velferdsteknologi på sykehjem Videreføring av elektronisk melding innen omsorgssektoren Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter - 5 -

Utskifting av kunstgress på Harstad stadion Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS Ren Harstad Havn Ny sentrumsplan Oppgradering av veier Oppgradering kommunale bygg Eiendomstaksering på Bjarkøy og omtaksering i Harstad Nytt utrykkingstøy til brann- og redningstjenesten Etterutdanning av deltids brannpersonell Harstad Teknologipark Prosjekt rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap Energiøkonomisering Flytting musikkbinger Grunnlovsmarkering Økning i antall lærlinger Nytt trådløst nettverk Innkjøpsanalyseverktøy Vann: Fornying St.Olavsgate sør Vann: Mercurveien Vann: Vika-Årnes Vann: Bergselvdammen Grunnvannet Vann: Skaret-Seljestadveien Vann: Stangnesveien del II Vann: Sørvik-Fauskevåg byggetrinn II Vann: Brannvann Teknologiparken Vann: Bergselvdammen-Skogveien Vann: Stornes høydebasseng Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann: Årnes-Stornes Vann: Mølnholtet vannledning Vann: Ruggevik trykkøkning Vann: Breivikhaugen trykkøkning Vann: VP Kanebogen Vann: VP Margrethe Jørgensens vei Vann: VP Byskillet Vann: VP Samakrysset Vann: VP Hagebyveien Vann: VP Remakrysset Vann: Skaret-Langsletta Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Skogvegen Langsletta Avløp: Mercurveien og Merkurveien PS Avløp: Fornying St.Olavsgate sør Avløp: Fauskevåg avløpsledningeravløp: Fauskevåg RA Avløp: Fauskevåg PS Avløp: Skaret-Seljestadveien Avløp: Mølnholtet avløp Avløp: VP Kanebogen Avløp: VP Remakrysset Avløp: VP Margrethe Jørgensens vei Avløp: VP Byskillet Avløp: VP Samakrysset Avløp: VP Hagebyveien Avløp: Harstadbotn ledninger Avløp: Harstadbotn PS Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/vinsj Renovasjon: kjøp av eiendom Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil - 6 -

1.1.1.3. Tjenestebeskrivelser Kommunestyret har revudert alle 73 tjenestebeskrivelser som kommunen har for de viktigste tjenesteområdene. Tjenestebeskrivelsene legges til grunn for ny VHP 2014-17. Rådmannen viser til at alle tjenestene er i samsvar med lov og forskrift og gir et godt tilbud til brukere av tjenestene. 1.1.1.4. Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Læringslean er tatt i bruk som metode for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i arbeidsprosesser og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil prioritere mellom tjenesteområdene, slik at den leankompetanse som er etablert blant våre 16 leanveiledere, blir nyttet på best mulig måte innen alle tjenesteområder. Dette gjelder både egenmeldte behov og styrte prosesser. Metodikken har fokus på å skape flyt i arbeidsprosessene innen forvaltning, administrasjon og i tilbudet til innbyggere/brukere. Medarbeidere får en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Egne prosjekter kan dokumentere følgende resultater: Bedre organisering av tjenester og arbeidsflyt Kortere, mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Bedre kvalitet og kapasitet Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Medvirkning til utvikling oppfattes som positivt av ansatte Lavere sykefravær Viktig verktøy for ledere med fokus på utvikling og forbedring Krevende arbeid som må følges opp og støttes - 7 -

2. DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 2.1. Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Demografi og prognoser frem mot 2040 1.1.2013 var det 24 291 innbyggere i Harstad kommune (SSB). Befolkningsutviklingen fra 2000 til 2013 i Harstad har gått i små bølger, men i store trekk er folketallet relativt stabilt. De siste årene kan Harstad vise til en liten vekst. Tabellen under viser sammenlagte tall for tidligere Harstad og tidligere Bjarkøy kommune. Befolkningsendringer Harstad 2000 2010 1915 Bjarkøy og 1901 Harstad Folkemengde 1. januar 2000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 K1 og K2 23627 23765 23784 23617 23629 23739 23899 24095 24291 Levendefødte 301 251 275 242 274 268 250 268 137 Døde 219 222 224 221 191 206 208 212 87 Fødselsoverskudd 82 29 51 21 83 62 42 56 50 Innflyttinger 1098 1122 1024 1068 1086 1144 1188 1209 398 Utflyttinger 1179 1133 1236 1075 1066 1046 1032 1071 480 Nettoinnflytting -81-11 -212-7 20 98 156 138 0 Folketilvekst -3 19-167 12 110 160 196 196 50 Folketall utgang K2 24341 Befolkningsstruktur 2000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0-5 år 995 838 838 829 811 816 824 821 1680 6-15 år 1669 1684 1681 1636 1591 1576 1546 1518 2877-8 -

16-19 år 594 641 666 704 718 720 745 769 1327 20-66 år 7166 7327 7290 7217 7257 7313 7358 7408 14938 67 år eller eldre 1275 1269 1280 1295 1335 1359 1400 1470 3469 Folketall for Harstad og Bjarkøy kommune per 1. januar - 9 -

Befolkningsfremskrivinger Folkemengde framskrevet etter alder 2013-2040, basert på middels vekst alternativet SSB (Data for Bjarkøy og data for Harstad satt sammen). Alder 2013 2014 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Barnehage 0-5 1 693 1 735 1 778 1 891 1 888 1 833 1 782 1 772 Grunnskole 6-15 2 914 2 921 2 887 3 039 3 226 3 329 3 303 3 222 Vgd 16-19 1 339 1 322 1 300 1 202 1 219 1 281 1 346 1 360 Voksne 20-66 14 919 14 970 15 040 15 115 14 990 14 977 14 910 14 851 Senior 67-79 2 367 2 529 2 673 3 199 3 518 3 469 3 580 3 698 Eldre 80 + 1 105 1 089 1 083 1 114 1 364 1 811 2 080 2 273 Total 24 337 24 566 24 761 25 560 26 205 26 700 27 001 27 176 Oppsummert: Prognosen viser at barnehagegruppen forventes å øke frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot 2040. Det blir færre i skolepliktig alder frem mot 2015. Deretter forventes en økning fram mot 2030. Deretter viser en prognosen en liten nedgang. Antall 16 til 19 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot 2040. Fram mot 2040 en økning i antatt innbyggere over 67 år med rundt 63 %, og mer enn fordobling av antall eldre over 80 år. Harstad i fremtiden Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 63 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir færre, hvor spesielt kvinner og generelt personer i 20-40 årene viser en nedgang. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjenesteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Hvordan påvirkes Harstad kommunes utgifter av den demografiske utviklingen? Telemarksforskning har beregnet Harstad kommunes demografikostnader basert på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Beregningene tar utgangspunkt i de sist oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv. De yngste skal ha barnehage og skoleplass, men mange av de eldste skal helse og omsorgstjenester. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte/evner å redusere kostnader i tjenestetilbudet ved demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Under er det beregnet demografikostnader i perioden 2013-16 (basert på opplegget fra TBU). - 10 -

Beregnede mer-/mindreutgifter 2013-16 knyttet til den demografiske utviklingen 2012-15. Harstad kommune. Faste 1000 2012-kr. Kilde: SSB/TBU. 2013 2014 2015 2016 0-5 år 8 727 6 957 5 959 4 248 6-15 år -2 079 1 279-4 318 8 156 16-18 år 212-12 320-3 186-6 585 19-66 år 1 540 1 684 996 8 67-79 år 4 163 6 753 5 955 5 948 80-89 år -1 043-3 576-2 533-1 639 90 år og eldre 4 793 3 050 5 228 4 357 Sum 16 313 3 828 8 102 14 493 Sum ekskl. 16-18 år 16 101 16 148 11 288 21 078 I perioden 2013-16 anslås Harstad kommune å få økte demografikostnader på omlag 64,6 mill. kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppene 67-79 år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen 80-89 år trekker noe i motsatt retning. 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0-10 000-20 000-30 000 25 892 3 038-21 878 4 227 64 615 42 736 22 819 17 428-8 790 2013-16 Mer-/mindreutgifter 2013-16. Harstad kommune. Akkumulert. Faste 1000-2012 kr. Kilde: SSB/TBU - 11 -

2.1.1. Frie inntekter 2.1.1.1. Rammetilskudd / Skatt på formue og inntekt Inntektssystemet for kommunesektoren De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene til kommuner og til fylkeskommuner fastsettes gjennom Inntektssystemet. Det overordnede formålet med Inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter Inntektssystemet enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd. Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. Endringer for kommunesektoren For 2014 er det lagt inn 820 mill i økning i rammen til kommunene til nye oppgaver/helårsvirkning av nye oppgaver i fjor. Disse midlene kommer i tillegg til økningen i fri inntekter. Det er endringer i kommunenes oppgaveansvar/medfinansiering innenfor flere områder. Kommunenes inntekter i 2013 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter for kommunesektoren i 2013 oppjustert med 1,8 mrd (1,45 for kommunene). Nytt anslag på skatt på inntekt og formue for kommunene for 2013 er med dette 126,95 mrd kr, opp fra 125,5 mrd kr. Kommunenes inntekter i 2014 Det legges opp til en samlet vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,3 mrd i 2014, fra anslått inntektsnivå for 2013 i RNB. Det er en realvekst på 1,1 % (0,3 % for Harstad) målt fra RNB 2013. Målt fra forventet regnskap 2013 er realveksten anslått til 2,85 mrd. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2014 på om lag 3 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen hvorav 2,5 mrd må dekkes av de frie inntektene. Det er også beregnet at kommunesektoren vil få økte pensjonskostnader i 2014 (ut over det som ligger i deflatoren) på ca 1,75 mrd kroner som må dekkes av de frie inntektene. Det er ikke gitt anslag for kommunene, men disse utgjør ca 80% av kommunesektoren. Skatteøren fastsettes ut fra en målsetning om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40% av de samlede inntektene. Det er derfor lagt opp til en reduksjon i skatteøren på 0,2 prosentpoeng til 11,4%. Prognose på skatt og rammetilskudd for Harstad kommune Forventet utvikling i skatteinntekter påvirker bl.a inntektsutjevning. Normal skatteinngang for Harstad kommune har vært 80-85 % av landsgjennomsnittet. Rådmannen legger til grunn departementets beregninger når det gjelder skatt og rammeoverføring for 2014 som tilsier omtrent samme skatteinntekt for 2014 som Harstad kommunes prognoser for 2013. Usikkerheten lokalt er skatteinntektene, men en endring i skatteinntektene på 20 mill kroner vil bare medføre en endring i sum skatt/rammeoverføring på 1 mill kroner. Det som vil ha størst betydning for de frie inntektene for Harstad er om det blir endringer i skatteinngangen nasjonalt. Rådmannen vil følge dette løpende og fremme nye prognoser for dette i tertialrapporteringene. Et annet - 12 -

usikkerhetsmoment er befolkningsutviklingen. Hvis Harstad kommunes andel av Norges totale befolkning er synkende vil det medføre at sum skatteinntekter og rammeoverføring vil bli lavere enn anslått i forslag til statsbudsjett. Harstad kommune har relativt mye fri inntekter i 2013. Årsaken til dette er regnemetoder i departementet som egentlig ikke takler kommunesammenslåingen og derfor ga Harstad kommune ca 12 mill ekstra gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR). Denne er nå redusert til ca 7 mill i 2014 og anslå å være i null i 2015. Dette er en årsak til at Harstad kommune i 2014 kommer ut med relativ lav vekst i frie inntekter. Med bakgrunn i dette legger rådmannen til grunn ingen realvekst i frie inntekter i 2015. Når det gjelder 2016 og 2017 så legger rådmannen til grunn en forventet realvekst i frie inntekter på 0,8% hvert år. På utgiftssiden har rådmannen lagt inn forventning om økte demografikostnader i form av bl.a bygging av barnehager ut fra forventningen og at barnetallet øker i årene fremover. Når statsbudsjettet fremlegges hvert år ligger det normalt inne en realvekst til kommunesektoren som bl.a skal dekke økte demografikostnader. En realvekst på 0,8 % tilsier 10 millioner kroner ekstra for Harstad kommune. Når endringer i utgiftssiden er lagt inn i budsjettet er det rimelig at endringene i inntektssiden også legges inn. Dette innebærer at eventuelle nye tiltak ut over det som nå ligger inne i økonomiplanperioden ikke kan finansieres med økning i frie inntekter, men må finansieres ved reduksjon av driftsutgiftene. Tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen Regjeringen la frem sin endringsproposisjon fredag 8.november. I stort så innebærer proposisjonen ingen endringer i kommunesektorens rammebetingelser for 2014. Det er imidlertid foreslått en del endringer i oppgavefordeling som allikevel får konsekvens for den enkelte kommune. Disse er beskrevet på de enkelte tjenesteområdene. Endringene i rammetilskuddet på kommunenivå vil først bli presentert i regjeringens budsjettrundskriv i desember, etter at kommuneopplegget for 2014 er vedtatt i stortinget. Det er derfor ikke mulig å beregne eksakt hvordan endringene påvirker Harstad kommunes rammetilskudd. Rådmannen har imidlertid gjort et anslag, bl.a ved hjelp av KS, som legges til grunn for forslaget til endring i budsjett 2014 og VHP 2014-2017. Anslagene bygger bl.a på at justeringene skjer via de respektive delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Kommunal deflator I Prop. 1 S (2013 2014) ble pris- og kostnadsveksten (deflator) i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I tilleggsproposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst., knyttet til økt anslag for konsumprisveksten i 2014. Kommunene blir kompensert for dette. Regjeringen varsler videre at de skal vurdere endringer i inntektssystemet frem mot kommuneproposisjonen for 2015 (se nedenfor). En slik endring vil normalt bli foretatt uten tilførsel av midler og resultere i en omfordeling av midler mellom kommunene. Konsekvensen vil være at noen få kommuner vil få større inntekter mens de aller fleste, inklusiv Harstad kommune, vil få mindre tilskudd. Inntektssystemet vekstkommuner Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet og utformingen av veksttilskuddet har betydning for utregningen av rammetilskuddet til kommuner med sterk befolkningsvekst. I dag beregnes rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret. Med dagens ordning blir det et etterslep i beregningene av rammetilskuddet, og det kan ta noe tid før kommunen får uttelling for nye innbyggere i form av rammetilskudd. Regjeringen vil vurdere telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen for 2015. I 2009 ble det innført et eget veksttilskudd i inntektssystemet. Tilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet den samme treårsperioden. Dette betyr at vekstkommuner vil få et tilskudd begrenset til den perioden befolkningsveksten er spesielt høy, og hvilke kommuner som får veksttilskudd vil variere fra år til år. Regjeringen vil vurdere innretning og omfang av veksttilskuddet fram mot kommuneproposisjonen for 2015. Tilleggsproposisjonen medfører 576 mill kroner mindre til kommunene. For Harstad kommune vil - 13 -

det anslagsvis medføre ca 2,3 mill kroner mindre i rammetilskudd for 2014 og 4,2 mill fom 2015. (tall i 1000) 2014 2015 2016 2017 Frie inntekter forslag 1.211.342 1.211.342 1.211.342 1.211.342 statsbudsjettet Tilleggsproposisjonen -2.300-4.200-4.200-4.200 Realvekst 10.000 20.000 Politisk forventning om økt 4.200 4.200 4.200 realvekst SUM 1.209.042 1.211.342 1.221.342 1.231.342 2.1.1.2. Eiendomsskatt Rev Bud 2013 2014 2015 2016 2017 Verk og bruk 23 800 24 000 24 000 24 000 24 000 Annen fast eiendom 42 500 42 300 42 300 42 300 42 300 Eiendommer Bjarkøy 3 000 3 000 3 000 Sum 66 300 66 300 69 300 69 300 69 300 Det er lagt opp til videreføring av dagens ordning og dagens satser. Eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er unntatt eiendomsskatt tom 2014. Det er derfor lagt inn et anslag på eiendomsskatt på eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune fom 2015. Det er i budsjettet lagt inn 1 mill i 2014 til taksering av eiendommer i Bjarkøy samt at det i 2015 er lagt inn 3 mill til omtaksering av eiendommer i Harstad. Eiendomsskatten er den eneste inntekten som Harstad kommune selv kan velge å øke for å øke kommunens totale inntekter vesentlig. Momskompensasjon 2.1.1.3. Øvrige statstilskudd/refusjoner Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av momskompensasjonsordningen ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Budsjettert momskompensasjon fra driftsregnskapet er lik budsjettert momsutgift som igjen er beregnet ut fra budsjetterte driftsutgifter. Når det gjelder forventet momskompensasjon fra investeringsregnskapet er dette anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i 2014-2017. Momskompensasjon fra investeringene skal fom 2014 inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet. Endringer i fremdriften av investeringsregnskapet vil da ikke lengre påvirke driftsregnskapet. (mill kroner) Rev Bud 2014 2015 2016 2016 2013 Momskompensasjon drift 28,2 27,4 27,8 28,0 28,0 Momskompensasjon investering i 10,7 driftsregnskapet Momskompensasjon investering 42,9 30,1 21,3 12,9 1,0 Sum 81,8 57,5 49,1 40,9 29,0 Tom 2009 ble all momskompensasjon på investeringene inntektsført i driftsregnskapet. Fom 2010 til 2013 er gradvis mer av kompensasjonen overført til investeringsregnskapet og fom 2014 inntektsføres alt i investeringsregnskapet. Denne endring av regnskapsføringen av momskompensasjon investering har medført at Harstad kommunes driftsinntekter gradvis er blitt lavere og i 2014 har dette forverret budsjettbalansen med over 10 mill kroner sammenlignet med 2013. Denne kompensasjonen har bidratt til følgende inntekter i driftsregnskapet de siste årene (mill kroner) 2009 2010 2011 2012 2013 Momskompensasjon investering i 40,9 22,9 8,3 10,8 10,7* driftsregnskapet *Anslag for 2013-14 -

Refusjon/kompensasjon fra staten Rev Bud 2014 2015 2016 2017 2013 Refusjon utbedring skole (Kila og 1 930 2 092 2 092 2 092 2 092 Seljestad U) Refusjon inv.utg reform 97 1 098 1 192 1 192 1 192 1 192 Kompensasjonstilskudd omsorg/sykehj. 4 970 5 284 5 284 5 284 5 284 Kompensasjonsbeløpet vil gradvis bli mindre fordi grunnlaget for beregningen blir lavere. Det er imidlertid også forventning om renteøkning i økonomiplanperioden. Kompensasjonsbeløpet holdes derfor uforandret i perioden. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Den antatte pris- og lønnsveksten for kommunene (kommunal deflator) er i tillegsproposisjonen til forslag til statsbudsjettet anslått til 3,1 %. Lønns- og prisveksten i kommunene kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt og vektet på følgende måte: 2012 2013 2014 Vekt Lønnsvekst 4,00 3,50 3,50 0,635 Varer og tjenester 1,80 2,00 2,40 0,365 Deflator 3,25 3,00 3,10 Når det gjelder prisstigningen på varer og tjenester så kompenseres enhetenes budsjettrammer ikke med den forventede prisstigningen. Rådmannen forventer besparelser ved at enhetene benytter inngåtte rammeavtaler. Unntaket er budsjett for strøm og kommunale avgifter som er kompensert etter forventet prisstigning i forige regjerings budsjettforslag på 2,0%. Med bakgrunn i faktorene i den kommunale deflatoren, prognoser på pensjonspremie pensjonsselskap er følgende forutsetning er lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for den enkelte enhet og investeringsprosjekt for 2014-2017: 2014 2015 2016 2017 Lønnsstigning * 3,50 % Prisstigning 0 % Avgiftsøkning/bet.satser ** 3,10 % Pensjon fellesordningen HKP 19,40 % Pensjon lærere SPK 12,25 % Pensjon sykepleiere KLP 20,70 % Arb.g.avg. 5,10 % Rentesats nye lån 2,15 % 2,90% 3,32% 3,66% Løpetid lån år *** * Benyttes for tilleggslønn, overtid og godtgjøringer da den faste lønnen budsjetteres med virkelig lønn ** Dersom det er satser som avviker fra dette så er det kommentert spesielt under pris på den enkelte tjeneste ***Beregnet i henhold til minimumsavdrag. Se kapittel 3.1.4 Pensjonskostnad Fra 1.januar 2013 har Harstad kommune opprettet egen pensjonskasse (Harstad Kommunale Pensjonskasse) som omfatter alle ansatte som ikke er lærere eller sykepleiere. Lærerne er i Statens Pensjonskasse og sykepleierne er i KLP. Det er den likviditetsmessige pensjonspremie for 2014 som er budsjettert. I prognosene for pensjonsutgiftene for de forskjellige ordningene har vi lagt til grunn forventet - 15 -

lønnsvekst og G-regulering i hht forslag til statsbudsjett. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av overskudd til premiefondet i 2014. Premieavvik Prognosen for premieavvik alle ordninger for 2014 utgjør totalt ca 47 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er et estimert premieavvik som kommer til inntekt i 2014. Til utgiftsføring kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Det er knyttet stor usikkerhet til de elementer som innvirker på de beregnede premieavvik. Det er flere vesentlige forhold som i løpet av året vil kunne påvirke beregnet premieavvik. Her kan bl.a. nevnes lønns- og trygdeoppgjøret. Et annet usikkerhetsmelement er at Harstad Kommunale Pensjonskasse først 25.oktober 2013 fikk oversendt alle flyttedata fra Storebrand. Disse dataene må kvalitetssikres før man kan vurdere om det påvirker prognosene på premieavviket. Amortiseringstiden ble endret fra 15 til 10 år for premieavvik oppstått i 2011 og senere, noe som fikk effekt fra regnskapsåret 2012. Det er nå ute på høring et forslag om ytterligere endring i amortiseringstiden for premieavvik oppstått fom 2014, slik at det blir amortisert på 5-7 år. Rådmannen legger til grunn en amortiseringstid på 5 år. I den politiske behandlingen er det forusatt en amortiseringstid på 7 år, og beregnet mindre amortiseringskostnad på 2,3 mill årlig fom 2015. Å budsjettere med premieavvik ut over 2014 er usikkert, men samtidig så er det viktig å prøve å anslå både utgifter og inntekter mest mulig realistisk i hele økonomiplanperioden. Rådmannen legger derfor til grunn en forventning om samme premieavvik i alle årene i økonomiplanperioden. Følgende tall ligger da inne i budsjettet når det gjelde premieavvik og amortisering totalt: (tall i millioner) Rev Bud 2014 2015 2016 2017 2013 Premieavvik inkl. arb.g.avg. 27,2 40,5 40,5 40,5 40,5 Amortisering av premieavvik 12,3 15,9 24,0 32,1 40,2 Politisk forventning om 7 års -2,3-2,3-2,3 amortiseringstid Netto premieavvik 14,9 24,6 17,8 10,7 2,6 Akkumulert premieavviksgjeld 31/12 151,3 182,4 207,6 230,5 232,7 Amortiseringen av premieavvik er en av utgiftene som øker betraktelig i årene fremover og som vanskeliggjør budsjettbalanse. Ser man på tidligere år så ser man at netto premieavvik har blitt redusert over flere år. Netto premieavvik har vært slik de siste årene: (tall i millioner) 2009 2010 2011 2012 2013 Netto premieavvik 25,8 25,5 23,7 21,3 14,9* *Anslag for 2013 Egenkapitalinnskudd KLP anbefaler at man budsjetterer med egenkapitalinnskudd også for 2014. Egenkapitalinnskudd for 2014 estimeres til kr 650.000,- som er lagt inn i VHP i alle årene i økonomiplanperioden. Avsatte midler lønnsoppgjør Forslag til statsbudsjett viser en forventet økning i kommunenes lønnsutgifter på 3,50%. Når det tas hensyn til et beregnet overheng på 0,42 %, er det avsatt 3,08 % av lønnsmassen til dekning av lønnsoppgjør 2014. Dette utgjør ca 30 mill kroner Finansforvaltning Langsiktig gjeld og kapitalutgifter Det er mye usikkerhet omkring forventet renteutvikling. Forhold internasjonalt, og da særlig Europa, tilsier at rentene bør holdes lave for at ikke kronen skal bli for sterk og dermed Norges - 16 -

konkurranseevne svekkes. Innenlandske forhold med gode vilkår for de norske husholdningene taler for at rentene bør settes opp for å dempe veksten. Et relativt stramt statsbudsjett er et forsøk på å dempe veksten i de offentlige utgiftene, og nok kanskje en erkjennelse av at det er vanskelig å dempe veksten i husholdningene fordi de internasjonale forholdene nok vil være mest avgjørende for renteutviklingen. Det er flere sentrale aktører som har laget flere scenarioer for forventet renteutvikling. Disse viser fortsatt lave renter som gradvis økes utover i økonomiplanperioden. Det er usikkerhet omkring når rentene begynner å stige. Rådmannen legger til grunn at rentene holder seg uforandret i hele 2014. Fom 2015 legges det til grunn et gjennomsnitt av flere scenarioer for renteutviklingen på flytende renter. 2014 2015 2016 2017 Lagt til grunn nye lån 2,15 2,90 3,32 3,66 Graden av rentebinding vil påvirke den reelle lånerenten. Når det gjelder gamle lån så er det forutsatt en gradvis økning av lånerentene også på disse fra dagens nivå fom 2015. Det er i den forbindelse viktig å være klar over Harstad kommune finansreglement som tilsier at det skal være rentebinding på en del av låneporteføljen. Den gjennomsnittlige renten på Harstad kommunes totale låneportefølje slik rentenivået nå er derfor vil ligge over markedsrenten på flytende lån. Det forventes følgende utvikling i låneopptak, avdragsbelastning og kommunens lånegjeld i økonomiplanperioden: 2013 2014 2015 2016 2017 Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr. 1.1. 1906877 2115526 2256526 2411526 2285526 Ubrukte lånemidler per 1/1 år 1 193536 Totalt låneopptak/bruk av lån (ekskl. startlån)* 200000 200000 220000-55000 30000 Herav låneopptak/bruk av lån selvkostområder VARS (inkl.ubl) 90540 67563 91994 33838 25018 Budsjettert avdrag** 51000 59000 65000 71000 77000 Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr 31.12 2055877 2256526 2411526 2285526 2238526 Formidlingslån 59649 59649 59649 59649 59649 Sum langsiktig gjeld 2115526 2316175 2471824 2345175 2298175 *Låneopptak 2014 er anslått ut fra beregnete ubrukte lånemidler per 1/1-2014 og vil ikke samsvare med budsjettert bruk av lån som også omfatter bruk av ubrukte lånemidler ** Kommunelovens 50 regulerer hvordan kommunens lånegjeld skal avdras. Kommunens samlede lånegjeld til investeringer, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjettert avdrag er i henhold til beregnet minimumsavdrag. Rente- og avdragsutgifter budsjetteres på grunnlag av beregnede rente- og avdragsutgifter på løpende lån, vedtatte låneopptak på investeringer fra tidligere år som ikke er gjennomført, samt vedtatte investeringer i virksomhetsplanen 2014-2017. Det budsjetteres med beregnede minimumsavdrag. Langsiktig gjeld pr 1.1.2013 inkluderer lån til investeringer i samtlige anleggsmiddel inklusive selvkostområdet. Kommunen opptar samlet lån. Det blir ikke tatt opp egne lån til investering i VAR området. For å finne kapitalkostnad i selvkostområdet, blir det brukt kalkulatoriske kostnader. I tabellen ovenfor framkommer det at en del av kommunens lån er tatt opp for å finansiere selvkostområdet (Vann, Avløp, Renovasjon). Dette er et område hvor inntektene fra forbrukerne skal dekke alle utgiftene. I tabellen nedenfor er kapitalkostnadene for selvkostområdet trukket fra de totale kapitalkostnaden. Netto rente- og avdragsutgifter er her kapitalkostnaden utenom selvkostområdet. Renteutgifter investeringer 2014 2015 2016 2017 Brutto renteutgifter 70 000 80 000 85 000 88 000 Kalkulatoriske "renteinntekt." -12 398-12 398-12 398-12 398 Byggelånsrente -1 939-1 939-1 939-1 939-17 -

Netto renteutgifter 55 663 65 663 70 663 73 663 Avdragsutgifter 2014 2015 2016 2017 Brutto avdragsutgifter 59 000 65 000 71 000 77 000 Kalkulatoriske "avskrivninger" -24 306-24 306-24 306-24 306 (selvkost sin andel av avdrag) Netto avdragsutgifter 34 694 40 694 46 694 52 694 Rente- og avdragsinntekter: Det er vanskelig å forutse hvordan fremtidig rentenivå og kommunens likviditet vil bli. Renteinntekten til kommunen vil være avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekt på bank baserer derfor i all hovedsak på historikk. I tillegg er det planlagt låneopptak allerede i januar og renteutgiftene anses derfor å bli større enn tidligere år. Refusjonen fra Harstad Fjellhall gjelder en avtale fra 2003 hvor Harstad kommune yter et lån på 5,2 millioner til Harstad Fjellhall AS. Fjellhall betaler årlig renter og avdrag på lånet. Rentene inntektsføres i driftsregnskapet og avdragene inntektsføres i investeringsregnskapet. Rev Bud 2014 2015 2016 2017 2013 Renteinnt. bank/kommunal fakturering 4 195 5 500 5 500 5 500 5 500 Refusjon Harstad Fjellhall (renter) 128 128 128 128 128 Refusjon Harstad Fjellhall (avdrag) 208 208 208 208 208 Diverse inntekter, utgifter og fondsbruk Er budsjettert ut fra historikk, forventninger og tidligere vedtak. Rev Bud 2014 2015 2016 2016 2013 Internkjøp fra selvkostområdene -4 390-4 399-4 399-4 399-4 399 Feriepenger refusjon sykelønn -3 000-3 000-3 000-3 000-3 000 Rente lån Hålogaland kraft -1 680-1 680-1 680-1 680-1 680 Utbytte Hålogaland kraft 0-10 200-10 200-10 200-10 200 Brannsikring omsorgsboliger* 1 100 730 730 730 730 *Det skal ses på muligheten for at Harstad kommune kan overta lånene til brannsikring fra de private borettslagene for å oppnå bedre rentebetingelser. - 18 -

Økonomiske oversikter De økonomiske oversiktene skal i tillegg til tall for budsjett- og økonomiplanperioden normal også inneholde budsjettall for inneværende budsjettår og siste avlagte regnskap. Pga av kommunesammenslåingen utelates historiske regnskapsdata. Denne måten å fremstille de økonomiske oversiktene har vært praktisert ved tidligere kommunesammenslåinger og er godkjent av fylkesmannen. 2.1.2. Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) Beskrivelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue -487 050 000-616 828 000-616 828 000-616 828 000-616 828 000 Ordinært rammetilskudd -677 000 000-592 214 000-596 464 000-606 464 000-616 464 000 Skatt på eiendom -65 300 000-66 300 000-69 300 000-69 300 000-69 300 000 Andre direkte og indirekte skatter -64 000-64 000-64 000-64 000-64 000 Sum frie disponible inntekter -1 229 414 000-1 275 406 000-1 282 656 000-1 292 656 000-1 302 656 000 Renteinntekter og utbytte -13 642 998-30 898 000-30 898 000-30 898 000-30 898 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 Renteutg, provisjoner og andre finansutgifter 59 487 700 81 565 750 91 565 750 96 565 750 99 565 750 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 52 700 000 59 026 550 65 026 550 71 026 550 77 026 550 Netto finansinntekter-utgifter 98 544 702 109 694 300 125 694 300 136 694 300 145 694 300 Dekning av tidl års regnskapsm merforbruk 29 755 000 0 0 0 0 Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 29 755 000 0 0 0 0 Til fordeling drift -1 101 114 298-1 165 711 700-1 156 961 700-1 155 961 700-1 156 961 700 Sum fordelt drift 1 101 114 298 1 165 711 700 1 156 961 700 1 155 961 700 1 156 961 700 Merforbruk - Mindreforbruk 0 0 0 0 0-19 -