Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse, omdanne pensjonskassen til forsikringsselskap eller å inngå avtale med et forsikringsselskap om levering av kollektiv tjenestepensjon. Det er derfor viktig å sammenligne pensjonskassens resultat mot andre tilbydere av kommunal kollektiv pensjon. Fjorårets verdijusterte totalavkastning ble hele 12,3 %, og kostnadene er lave. Det er kommunen som gjennom arbeidsavtalene har gitt pensjonsløftet. Løftet finansieres ved pensjonspremie og finansavkastning. Bergen kommune må betale arbeidsgiveravgift av pensjonspremie slik at høy finansavkastning i pensjonskassen over tid reduserer kostnadene til kommunen. Pensjonskassen har dessuten ikke lenger forsikringsteknisk underdekning. Dette innebærer at kommunen økonomisk sett står langt friere enn tidligere til å velge leverandør. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for kommunen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar årsrapport fra Bergen Kommunale Pensjonskasse for 2009 til orientering. Bystyret vedtar at kommunens premiefond pr. 31.12.2009 ikke brukes til premiebetaling i 2010. Pensjonslån fra kommunale foretak til bykassen er innfridd ved at pensjonskassen har oppnådd full forsikringsteknisk fondsdekning gjennom at premiefond er brukt til dekning av pensjonsforpliktelsene. Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling 1
Saksutredning - hovedpunkter. Året 2009 var et særdeles vellykket år for BKP. Avkastningen var hele 12,3 %. Dette er et sterkt resultat både i absolutte tall og relativt til andre tilbydere. Ny egenkapital fra bykassen og opptjent egenkapital gjennom året, medførte styrket soliditet i 2009. Kapitaldekningen var 13 % pr. 31.12.09. Styret vurderer det slik at pensjonskassens risikobærende evne er tilstrekkelig til å at midlene kan forvaltes etter vedtatt strategi. Premiefondet pr 31.12.2008 er benyttet til å dekke forsikringsteknisk underdekning. Høye premieinntekter og det gode finansresultatet i fjor har ført til ny avsetning til premiefond i fjor. Pr. 31.12.09 utgjorde dette fondet kr. 463 mill. Avkastning og driftskostnader for produsenter av kollektiv pensjonsforsikring. Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale med et forsikringsselskap. Det er derfor viktig å sammenligne pensjonskassens regnskapsresultat mot andre tilbydere og produsenter av tjenester for kommunal kollektiv pensjon. Verdijustert avkastning i prosent p.a.: Tabell 1 2009 Gjennomsnitt siste 5 år Storebrand Livsforsikring AS 4,8 % 5,5 % Vital Forsikring AS 5,4 % 6,3 % Kommunal Landspensjonskasse 7,7 % 5,4 % Trondheim kommunale pensjonskasse 8,0 % 3,8 % Oslo Pensjonsforsikring AS 9,0 % 5,5 % Bergen kommunale pensjonskasse 12,3 % 6,1 % Godt resultat for BKP i fjor har ført til at gjennomsnittsavkastningen de siste 5 år er omtrent på nivå med den beste leverandøren. Forsikringsrelaterte driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital: Tabell 2 2009 Storebrand Livsforsikring AS 0,7 % Vital Forsikring AS 0,8 % KLP Forsikring 0,4 % Trondheim kommunal pensjonskasse 0,2 % Oslo Pensjonsforsikring AS 0,2 % Bergen kommunale pensjonskasse 0,2 % Kombinasjonen av lave kostnader og høy avkastning har medført at Bergen kommunale pensjonskasse har hatt den høyeste verdiskapningen blant pensjonsleverandørene de siste fem år. 2
Tabell som viser kapital - og solvensmargindekning pr. 31.12.2009: Tabell 6 kapitaldekning solvensmargindekning Storebrand Livsforsikring AS 14,9 % 170 % Vital Forsikring AS 11,6 % 171 % KLP Forsikring 11,8 % 218 % Trondheim kommunal pensjonskasse 12,4 % 216 % Oslo Pensjonsforsikring AS 16,3 % 211 % Bergen kommunale pensjonskasse 13,0 % 191 % Kapitaldekning og solvensmargindekning er ulike måltall som viser pensjonsleverandørenes evne til å bære risiko. Måltallene beregnes ut fra regnskapstall, og metodene som brukes er gitt i forskifter fra Finansdepartementet. Tabellen viser at soliditeten i Bergen kommunale pensjonskasse nå er fullt på høyde med øvrige pensjonsleverandører. Premiefond Ved inngangen til året utgjorde kommunens premiefond i BKP kr 948 mill. Det er i tillegg tilført 20 mill i renter i fjor. Deretter er samlet beløp brukt til nedbetaling av underdekning. Godt resultat i 2009 medførte at premiefondet ble tilført kr 463 mill pr.31.12.09. Disse pengene kan bare brukes til premiebetaling. Slik bruk av midlene vil imidlertid innebære at de samlede pensjonsmidlene i BKP blir lavere enn dersom det betales løpende pensjonspremie. Kommunaldepartementet fastsetter hvert år forutsetninger for beregning av kommunenes pensjonskostnader og beregnet avkastning på pensjonsmidlene. Premiefondet inngår som en del av pensjonsmidlene. Årets avkastning har departementet fastsatt til 6 %. Dersom premiefondet ikke brukes i år, reduseres kommunens netto pensjonskostnader med nær kr 28 mill. (kr 463 mill x 6 %). Så lenge det kortsiktige rentenivået i Norge er lavt, vil avkastning på 6 % ved å la være å bruke premiefondet være større enn det rentetap kommunen har ved å betale løpende premie. Dette rentetapet er i år anslått til vel 3 % inkludert arbeidsgiveravgift. Dersom en bygger opp kommunens premiefond i BKP, gir denne likviditeten avkastning som bidrar til finansiering av kommunens pensjonsforpliktelser. I henhold til forskrift tilføres premiefondet dessuten 3 % årlig rente fra pensjonskassen. Så fremt pensjonskassen oppnår avkastning ut over 3 % p.a. skapes inntekter også i BKP. Disse inntektene medfører nye avsetninger til premiefondet. Inntektene gir over tid grunnlag for redusert premiebetaling og arbeidsgiveravgift. Slik bidrar forskjeller i regnskapsregler mellom pensjonskasser og kommuner til at kommunene har større nytte av oppbygging av premiefond i pensjonskassene enn ved å bruke midlene til finansiering av løpende pensjonspremier. BKPs lave kostnadsnivå og gode finansavkastning bygger opp under denne vurderingen. 3
Pensjonskassens forsikringstekniske underdekning Tabellen viser pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler, underdekning i mill. kr. samt hvor stor andel av forpliktelsene som dekkes av pensjonsmidlene (dekningsgraden). Tabellen viser at det er full fondsdekning pr 31.12.2009. Tabell 7 (mill kr) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Pensjonsforpliktelser 3.912 4.204 4.494 4.771 5.158 5.707 6.058 6.783 Pensjonsmidler 2.887 3.165 3.451 3.736 4.116 4.640 5.016 6.783 Underdekning 1.025 1.039 1.043 1.035 1.042 1.067 1.042 0 Dekningsgrad 73,8 % 75,3 % 76,8 % 78,3 % 79,8 % 81,3 % 82,8 % 100 % Konsekvenser for kommunen. Full fondsdekning av pensjonsforpliktelsene pr 31.12.09 har medført at premie til amortisering av underdekning er tatt bort fra og med 1.1.2010. Lavere premie får imidlertid beskjeden budsjettmessig virkning på kort sikt. Dette skyldes at kommuner er pålagt å regnskapsføre årlige pensjonskostnader og ikke pensjonspremier. Forskjellen mellom pensjonskostnader og pensjonspremier bokføres med 1/15 hvert år fra og med året etter. Ved etableringen av kommunale foretak ble foretakene forsikringstekniske underdekning omgjort til lån fra foretaket til bykassen. Lånene skulle være nedbetalt i 2019. Dette var samme tidspunkt som pensjonskassens skulle ha oppnådd full fondsdekning. Bykassen har betalt renter og avdrag på disse lånene. Til gjengjeld har foretakene betalt amortisasjonspremie til BKP. Tabell 8 viser lån som er registrert i bykassens balanse som gjeld fra foretakene pr 31.12.09: Balansekonto Långiver Beløp i kr. 2.45.6601 Gullstølen Kjøkken KF, underdekning pensjon 678.000 2.45.6602 Bergen Hjemmetjenester. KF, underdekning Pensjon 16.619.333 2.45.6604 Bergen Vann KF, underdekning pensjon - 05/19 14.825.333 2.45.66.06 Bergen Bydrift KF, underdekning pensjon - 05-19 34.957.267 Sum 67.079.934 Bergen Bydrift KF ble lagt ned i 2008, og lånet kan derfor slettes. Pr.1.1.2010 ble dessuten Gullstølen Kjøkken KF lagt ned. Ansatte og andre aktiva ble overførte til bykassen. Det samme gjaldt passiva. Fordringer og gjeld mellom bykassen og foretaket opphørte ved overdragelsen. De øvrige lånene er innfridd ved at premiefond et brukt til å dekke underdekning. Foretakene har derfor ingen fordring på bykassen og har ikke lenger krav på renter og avdrag. Dette motsvares med lavere pensjonspremie som følge av at underdekningen er borte. Gjennom vedtak i bystyresak 180/96 påtok bykassen seg ansvaret for forsikringsteknisk underdekning for tidligere AS Bergen Sporvei. Til og med 2009 er denne nedbetalt særskilt 4
med 5,21 mill årlig. Ved at BKP har oppnådd full fondsdekning, opphører betalingen fra og med 2010. Bokført forpliktelse i bykassens balanse pr 31.12.2009 utgjorde 57,31 mill kr. Myndighet til å endre pensjonskassens vedtekter Spørsmålet om kommunale pensjonskasser selv har myndighet til å endre vedtektene er vurdert av finansdepartementet. Departementet har stadfestet denne myndigheten i brev til Drammen kommunale pensjonskasse. Brevet er datert 15.12.2009. Vedtaket kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28. Vedtaksendringer skal fortsatt godkjennes av Finanstilsynet. (Dette tilsynet har skiftet navn fra Kredittilsynet.) På bakgrunn av finansdepartementets vedtak bør kommunen be om endring i forsikringsavtalen med BKP. Det er pensjonskassen som bør ha det operative ansvar for at kassens forsikringsvilkår er i samsvar med de tarifforpliktelser som kommunen har tatt på seg. Dette vil gi større trygget for både for enkeltmennesker med pensjonsrettigheter og for kommunen som arbeidsgiver. Soliditet og utvikling fremover Pensjonskassens balanse økte med vel 21 % i fjor. Forsikringsvirksomhetsloven gir begrenset adgang for pensjonskasser til å styrke egenkapitalen gjennom egne overskudd. Disse skal i hovedsak tilføres premiefond og tilleggsavsetninger. Det ble i fjor innbetalt kr 172,3 mill i ny egenkapital fra bykassen. Kapitaldekningen økte i løpet av året fra 10,9 % til 13 % pr 31.12.2009. For å opprettholde pensjonskassens evne til å bære risiko i en tid med betydelig vekst, er det budsjettert med kr 41,77 mill i ny egenkapital i 2010. Beløpet vil bli utbetalt når bystyret har behandlet pensjonskassens årsrapport. Tilleggsavsetningene utgjorde kr 195 mill ved årsskiftet. Beløpet er opptjent i 2009. Det forventes også at pensjonskassen utvikler sine nettjenester rettet mot det enkelte medlem slik at tjenestene minst når samme nivå som kommunens øvrige pensjonsleverandører. (Disse leverandørene er KLP Forsikring og Statens Pensjonskasse.) Trykt vedlegg: BKPs årsrapport for 2009. 5