Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 3 17. mars 2011 Innhold: Fagdag i bringebær s 2 Fagdag i blåbær s 3 Fagmøter grovfôr s 3 Årsmøte og kontingent s 4 Vi søker byggteknisk tegner s 5 Våronnstoff s 6-17 Nytt innen plantevern s 17 Kalkleverandører på Agder s 20 Nye utfordringer til Agderbonden og til NLR Agder s 21 Ansatte oversikt s 23 Møtekalender s 24 Bilde: Wenche Rundsag Høgetveit, NLR Agder. Nytt styre 2011: Fra venstre: Jan Frode Studsrød, Judtih Kvelland Rogstad, Lars Johan Midstue, Jon Marvik, Odd Harald Reve og styreleder Kåre Dybesland (Brit Mjaaland var ikke tilstede da bildet ble tatt) 1
Fagdag i bringebær 31. mars med hovedvekt på nyheter og forlenget bærsesong Vi har vært så heldige å få Rune Vereide fra Landbruksrådgivinga i Sogn til fagdag på Sørlandet. Han jobber med rådgiving og utviklingsarbeid i landets største og fremste fagmiljø på bringebær og har masse interessant å bidra med. Sammen med Jan Karstein Henriksen holder de fagdag med viktige utvalgte emner. Enten du vurderer å starte med bringebær eller du er etablert produsent så bør du absolutt bli med den dagen. Tid: Torsdag 31. mars klokka 11.00 16.30 Sted: Høvåg Gjestehus. Ligger langs gamle E18 mellom Kristiansand og Lillesand. De som kommer vestfra må kjøre av nye E18 skiltet mot Høvåg rett øst for Dyreparken og følge gamle E18 noen km østover. De som kommer østfra kan ta av nye E18 ved Lillesand vest og følge gamle E18 vestover. Tema: Kort om foreløpige erfaringer fra tester med sprøyteteknikk/sprøytekvalitet Nytt om plantevern i bringebær Nytt om bladmidd og bladmiddbekjempelse i bringebær Gjødsling til bringebær Tunnelproduksjon av bringebær med hovedvekt på tidligproduksjon Kostnader og økonomi ved bringebærproduksjon i tunnel Bringebær tidlig og sent utenom hovedsesongen produksjon på langskudd og høstbærende sorter Annet aktuelt før vekstsesongen Middag med dessert kl 13.00. Vi har fått noe støtte til møtet fra Fylkesmannens Landbruksavdeling i Aust-Agder og det er derfor ingen egenandel å betale. Alle medlemmer er velkomne. Arrangør: Norsk Landbruksrådgiving Agder 2
Vi inviterer hele landets fagmiljø til: Stor fagdag om blåbær skjæring og dyrkingstiltak Tid: Tirsdag 5. april klokka 12.00 18.00 Sted: Reddal i Grimstad i Aust-Agder. Oppmøte hos Gurine og Knut Ove Seland. I løpet av fagdagen besøker vi også blåbærprodusentene Nils Heldal og Knut Trældal. Program ved Lars Ketil Flesland og andre deltakende ressurspersoner. o Hovedvekt på beskjæring i ulike blåbærfelt av ulik alder og sorter o Vurdering av feltene etter vinteren o Endringer innen plantevern og plantevernmidler o Viktige dyrkingstips og tilpasninger for sesongen for å kunne få til lønnsomme stabile avlinger o Orientering om mulig prosjekt/utviklingsarbeid Møteavgift inkludert mat kr 600,-/person som vil bli fakturert i etterkant. På grunn av kopiering av materiell og innkjøp av mat ber vi om påmelding på e- post til jan.karstein.henriksen@lr.no eller på telefon som SMS til tlf 905 90 032 senest 1.april. Servering undervegs i møtet. Alle velkommen. Arrangør: Norsk Landbruksrådgiving Agder i samarbeid med Bioforsk. Fagmøter grovfôr Det vil bli avholdt fagmøter i grovfôr på Holt i uke 14, og i Finsland i uke 15. Sted og tid vil vi komme tilbake til i fullstendig program som vil bli lagt ut på web-siden vår: http://agder.lr.no/ og programmet vil også sendes som e-post. Aktuelle tema: Mulige vinterskader på eng, Silolegging og kvalitet, Valg av arter og sorter, Annet aktuelt. Alle medlemmer er velkomne! 3
Fra årsmøtet 2011 Årsmøtet ble avholdt onsdag 9. mars på Landvik. Det møtte 16 stk stemmeberettiga. Etter årsmøtemiddag var det interessante foredrag om teknikk og mekanisering. Det nye styret består av (fra venstre): Jan Frode Studsrød, Judith Kvelland Rogstad, Lars Johan Midstue, Jon Marvik, Odd Harald Reve, og styreleder Kåre Dybesland. I tillegg er Brit Mjaaland medlem i styret. Varamedlemmer er: 1. vara: Sven Haughom, 2. vara: Åse Ingebjørg Homme, 3. Vara: Tom Sigurd Dokkedal. Vara for ansattes representant: Astrid Gissinger. Skrevet av: wenche.rundsag.hogetveit@lr.no Endringer i kontingentsystemet På årsmøtet 9. mars ble styrets forslag til endringer i kontingentsystem vedtatt. Arealkontingent: For arealer under en viss minstegrense er arealkontingenten nå frivillig. Det er ikke krav om å betale kontingent for dette, men man får heller ingen faglig oppfølging. Medlemmer dette gjelder må selv gi beskjed om at de ikke ønsker å betale. Minstegrensene er: Grovfôr, fulldyrka (50 daa), Korn og engfrø (50 daa), Potet (10 daa), Grønnsaker og urter (5 daa), Frukt (5 daa), Bær (5 daa). Beløpet for arealkontingenten har nå en minstegrense for alle vekstgrupper, mens dette før gjaldt bare grønnsaker, frukt og bær. Beløpet er nå 350 kr for grovfôr, korn, engfrø og 550 kr for andre vekstgrupper. I kontingenten er nå inkludert 1 gratis besøk per vekstgruppe, mot tidligere 1 besøk totalt. Besøk kan nå også benyttes utenom vekstsesongen, for eksempel besøk i forbindelse med gjødslingsplan eller en enkel gjennomgang av drifta. Maksimum arealkontingent er økt fra 1300 kr til 1500 kr for grovfôr, korn og engfrø, fra 1500 til 2000 kr for potet og fra 1750 til 2000 kr for grønnsaker, frukt og bær. Maksimumskontingent: Maksimumskontingent totalt er økt fra 5000 til 6000 kr. For mer detaljer om priser m.m. vises til Forsøksmelding 2010 side 20. Denne skal alle ha fått tilsendt i posten før årsmøtet. Skrevet av: jon.marvik@lr.no 4
Norsk Landbruksrådgiving Agder har ca 1050 medlemmer i Aust- og Vest- Agder. Vi har 13 ansatte fordelt på 4 kontor; Landvik, Brandsvoll, Lyngdal og Gyland. Vi arbeider med forsøksarbeid, utvikling og rådgiving i landbruket. Vi søker etter: Byggteknisk tegner og rådgiver Siden vår rådgiver innen teknisk planlegging av landbruksbygg ønsker å redusere sin stilling, har vi ledig en 100 % fast stilling med arbeidsområde innen bygningsplanlegging for produsenter på Agder. Vi søker en person med: Gode kunnskaper innen bygningsplanlegging, kontroll og kvalitetssikring Kompetanse innen byggeledelse er ønskelig Evne til selvstendig arbeid og samtidig gode egenskaper for samarbeid Fortrinnsvis ingeniørutdannelse innen byggfag, gjerne fra UMB Personer med relevant kompetanse innen faget og interesse for landbruk Gode datakunnskaper og kunnskap i bruk av tegneprogrammet ArchiCAD Vi kan tilby: Utfordrende faglig arbeid i et aktivt miljø med gode muligheter for utvikling Stor grad av frihet og fleksibilitet Kontorsted Lyngdal Lønn etter avtale Gode pensjons- og forsikringsordninger. Høres dette interessant ut, ta kontakt med daglig leder Wenche Rundsag Høgetveit, tlf. 95 02 03 26. Søknad med CV, referanser og relevante vedlegg sendes Norsk Landbruksrådgiving Agder, Brandsvoll, 4646 FINSLAND, eller gjerne e-post; wrh@lr.no Søknadsfrist: 15. april 2011. Bønder søker tønner til vann, gjerne fra 100 liter og oppover. De må være frie for kjemikalier. Ring 38 26 26 05, eller send mail til trepleie@gmail.com 5
Vinterskader Det har vært, og er til dels enda, mye is langs kysten og et stykke inn i landet (til ca.200 m o.h.). Så lenge det er tele i jorda under isen, skjer det ikke så mye. Vi får håpe isen går med skya mildvær og regn. Det farligste er mye sol på isen med opptining om dagen og frost om nettene; og når jorda varmes opp under isen begynner livsprosessene og plantene blir kvalt. For raigraset har det vært en lang vinter, og det kan ha gått tom for opplagsnæring, og dør av den grunn. Det er litt tidlig å si hvordan det går enda, og det kan være store lokale variasjoner. For å se om det er liv i enga, kan en så snart isen og telen har gått i det øverste jordlaget, spa opp torver av enga og sette de til å gro minst 14 dager i fjøset eller et annet varmt rom (husk vanning). I høyden er det mye snø, mindre tele og lite is. Både mot is og snø kan de være aktuelt med åtekalk for å få raskere nedsmelting. Både Fiskå Mølle og Felleskjøpet kan skaffe svart kalk. Eventuelle mindre flekker på engene kan en best reparere ved å harve disse opp og så i nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein) el. rotorharv er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men gir senere spiring. Ved store skader bør en heller fornye hele el. sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Skulle skadene vise seg å bli svært omfattende, kan det bli for store arealer til at vanlig gjenlegg gir nok avling gården sett under ett. Da bør en reparere der det er små skader. Mindre flekker i nyere eng kan en så med samme blanding. Mindre flekker i eldre eng kan en så med ettårig raigras og utsette gjenlegget i et år. Der det er store skader kan en ta vanlig gjenlegg på opp til 25 % av det totale engarealet. Resten kan en så med ettårig raigras, eventuelt blandet med bygg eller havre. Såtidspunkt for gjenlegg Det er en fordel å få grasfrø og korn til dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til jorda er smuldringstørr. 6
Ved direktesåing uten jordarbeiding kan en så frøet noe tidligere, men på grunn av senere oppvarming med gammelt grasdekke, vil frøet bruke lenger tid på spiringa enn på svart jord. Husdyrgjødsel om våren Når snøen og telen er vekk og det er kjørbare forhold, kan en kjøre ut husdyrgjødsla. Det er viktig å bruke husdyrgjødsla slik at det blir minst mulig tap av næringsstoffer og lite kjøreskader. Dekk behovet for fosfor og kalium Bruk mengder som dekker vekstens behov for fosfor og gjerne også kalium i vår. En kan da bruke Opti-NS 27-0-0 (4S) med 4 % svovel i tillegg. Bruk også husdyrgjødsla i første rekke på jord med lite fosfor og kalium, der det uten husdyrgjødsel er nødvendig å bruke Fullgjødsel 18-3-15. Rask nedmolding i åker I åker er rask nedmolding det viktigste tiltaket for å redusere ammoniakktapet. Tapet kan reduseres fra 50 % til 15 % når nedmoldingstida reduseres fra 18 timer til 2 timer. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying, og dette fører også til mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Tidlig spredning på eng og beite På eng og beite bør husdyrgjødsla spres tidlig fordi dette som regel gir best gjødselvirkning og minst tilgrising av planter. Dette gjelder særlig vanlig breispredning, mens med stripespredning kan en vente til graset er 10-15 cm høgt. Kjølig, fuktig og vindstille er godt vær for spredning av husdyrgjødsel på eng, og kan redusere ammoniakktapet mye i forhold til å spre i tørt vær med mye vind. Om våren får vi ofte dager med mye sol og vind. Dette er ikke ideelle forhold for kjøring, men prøv da i hvert fall å kjøre tidlig morgen eller helst om kvelden, da er det gjerne kjøligere og mindre vind. På beite bør det gå minst 4-5 uker fra spredning til beitestart pga. fare for parasitter og nedsatt smakelighet. Vanntilsetting? Vanntilsetting reduserer ammoniakktap fra husdyrgjødsel på eng og beite og gir i tillegg mindre skorpe og gjødselrester på plantene. Men ekstra vann krever mer kjøring og koster ofte mer enn det som kan spares i mineralgjødsel. Som en hovedregel er det ikke lønnsomt å blande inn mer vann enn at det aktuelle spredeutstyret fungerer greit. Slange- og stripespredere krever tynnere gjødsel enn vanlig breispredning, og tynn gjødsel er også viktigst under tørre forhold. 7
Husk også at ekstra vann fører til uttynning av alle næringsstoffene unntatt nitrogen, så mengden per dekar må derfor økes tilsvarende for å passe til den planlagte type mineralgjødsel. Det er derfor ikke mulig å drøye husdyrgjødsla ved å tilsette ekstra vann, da må det i tilfelle ha vært planlagt å bruke større mengder per dekar enn det som er nødvendig for å dekke plantenes behov. Reduser kjøreskadene Utkjøring av husdyrgjødsel medfører kjøreskader i form av jordpakking og direkte skade på grasplantene. Jordpakking kan reduseres ved å vente til jorda har tilstrekkelig bæreevne og ved å bruke godt dekkutstyr på traktor og vogn. I tillegg bør en unngå å kjøre over arealer der det allerede er spredd gjødsel. Begynn lengst vekke fra innkjøringa og kjør på endestykkene til slutt. Når vogna er tom, kjør tilbake i samme spor hver gang, det er bedre å ødelegge graset i ett spor enn i mange. Husdyrgjødsel og sporer i melk Husdyrgjødsla er en viktig faktor for overføring av sporer til fôr og melk, særlig gjødsel fra fjøs hvor det var mye sporer sist vinter. Stort sett vil de forhold som gir god utnytting av næringsstoffene også gi minst risiko for sporer i fôret, dvs. tidlig spredning, tynn gjødsel og unngå kjøreskader. Analyse av husdyrgjødsel Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye med dyreslag, fôring, strø, vanninnblanding og lagringsmåte. Det finnes standardverdier for ulike dyreslag, men for å utnytte gjødsla best mulig kan det være lønnsomt å sende inn en prøve til analyse. Det gir et bedre grunnlag for å bruke rett mengde og type mineralgjødsel. Følgende laboratorium utfører analyse av husdyrgjødsel: Eurofins Norsk Matanalyse AS, Avd. jord og planter, Postboks 3033, 1506 Moss. http://www.eurofins.no/vare-tjenester/landbruk/naturgj0dsel.aspx Tlf. 91582561. Priser for normalpakke som inneholder tørrstoff, total-n, ammonium-n, fosfor og kalium er kr 805,-. Framgangsmåte for uttaking og innsending av prøve: Prøven tas etter omrøring og slik at den blir et godt gjennomsnitt av hele lageret. Bruk en bøtte som fylles med prøver fra flere steder i lageret eller fra flere lass under utkjøring. Bland godt og fyll en plastflaske på ca 0,5 liter. Til flytende gjødsel kan det brukes en reingjort brusflaske og til fastgjødsel en iskremboks. Emballasjen må være lufttett. Skriv på navn med vannfast tusj (helst før fylling) og frys prøven ned straks. Send inn prøven tidlig i uka slik at den kommer frossen fram til laboratoriet. Pakk flasken i 1-2 tette plastposer og bruk avispapir som isolasjon. Bruk en solid konvolutt og send som A-post. Sammen med prøven legges et ark med navn, adresse, telefon, gjødseltype, og hvilken analyse som ønskes. Standardpakke anbefales. Hos Eurofins kan det hentes et bestillingsskjema med diverse opplysninger på hjemmesiden deres. 8
Spredetid for mineralgjødsel til eng Normalt tidspunkt for mineralgjødsel er ved begynnende grønking. Spesielt når husdyrgjødsla er kjørt ut tidlig, er det en fordel å vente med mineralgjødsla noen uker, men vent ikke for lenge. Det er ikke nødvendig å vente med mineralgjødsla til det meldes nedbør, det beste er å spre i fint vær på tørre planter. Alle gjødseltyper, unntatt urea, har bare ubetydelig tap av nitrogen til lufta selv om det går lang tid fra spredning til det kommer nedbør. Ideell spredetid er ca 4-5 uker før forventet slått. Graskvalitet Prognosene baserer seg på grasprøver som blir tatt ut forskjellige steder i ulike høyder over havet hver uke utover mot slåtten. Ut fra den verdien de syner og den temperaturen det har vært siste uke forsøker vi å framskrive resultatene med forventa temperatur ut fra langtidsvarsler. Det er klart at det er mange usikkerhetsmomenter, men prognosene har likevel synt seg å være nyttige og stemmer så noenlunde med virkeligheten. Prognosene syner forenhetskonsentrasjonen, FEm. Vi tar prøver av relativt ny eng av vanlig timotei/engsvingel blanding i ulik høgde over havet. Prognosene er basert på eng som ikke har vært vårbeita. Er enga vårbeita vil prognosene ikke stemme. Arter som hundegras, bladfaks og Hykor raisvingel er minst 1 uke tidligere enn vanlig eng. Strandrøyr er et grovt gras som også følger disse i kvalitet. Engelsk raigras følger omtrent utviklinga for vanlig eng, enkelte år litt tidligere, andre litt senere. Målet må være å høste graset til den kvaliteten en trenger i fôringa. Dette vil variere etter dyreslag og areal (altså mengde fôr). Når vi nærmer oss skyting, veks graset raskt - slik at treng vi først og fremst mye fôr, bør vi vente noe med slåtten. Har vi stort areal i forhold til dyretallet, kan vi høste tidligere og satse på kvalitet. Altfor tidlig slått vil svekke overlevelsesevnen til graset dette gjelder særlig strågrasa som timotei, bladfaks og strandrøyr. Mens bladgrasa som engsvingel, raigras, Hykor raisvingel, hundegras, engrapp og dessuten rødkløver tåler tidlig slått mye bedre. Prognosene vil bli publisert på internettsidene, e-post og SMS framover mot slåtten. Skrevet av: tonnes.hamar@lr.no 9
Tips før årets pløying og jordarbeiding Plogen er det eneste redskapet som etterlater seg økt porevolum og god løsnet jordstruktur. Jevn god pløgsle og jordarbeiding som gir et passe fast og jevnt såbed er avgjørende for god etablering, god vekst og hindrer jord inn i fôret. Det vises til annen artikkel i bladet om jordstruktur der det står mye om dekktrykk. Hjultrykk ved pløying og jordarbeiding bør være max 14-15 pund sjekk at dekkene tåler dette med det utstyret du har. Pløying. Det er viktig at pløgsla blir jevn og at fårene lukker godt så ikke flerårig ugras får fortsette veksten mellom fårene. Jevn pløgsle sikrer rask at du senere kan jordarbeide raskt og lite og likevel få et jevnt godt så- eller plantebed. Nyere ploger har så gode veltefjøler at de kan pløye greit på 14-18 cm dybde avhengig av vekst du har hatt fra før og jordforhold. Varier pløyedybden litt fra gang til gang du pløyer. Helt lik pløyedybde hvert år gir etter hvert en meget hard plogsåle de første 5 cm under sålen. Pass særlig på at hjulet nedi tomfåra har lavt lufttrykk, det pakker fra plogdybde og nedover. For å få ei jevn pløgsle med jevn dybde på tvers av kjøreretning er følgende spesielt viktig på teigplog: Høyre trekkstang må være innstilt så plogåsene går vinkelrett på bakken når du ser det bakfra på litt avstand, toppstaget må ha lengde så plogåsene er parallelle med bakken når du ser det på litt avstand og plogen må stilles på dragakslingen så første får gir samme bredde som de andre plogkroppene. Rullekniven skal gå 1-2 cm fra landsida så fårkanten blir jevn. Skummeutstyret skal ta en passe kant av fåra så fårene lukker og heller ikke har synlig ugras. Ved vendeplog gjelder full symmetri på høyre og venstre side om midten på traktoren. Trekkstenger stilles likt i høgden når traktoren står på flat mark. Her brukes vendeskruen til avvatring av plogen og stilles så plogen begge veger vender slik at plogåsene står vinkelrett på bakken når du ser det på avstand bakfra. Ellers stilles vendeploger som vanlig plog med hensyn til stilling på dragaksel, toppstag, rullekniver og skummeutstyr. Vit at du kan bestille hjelp av undertegnede til innstilling av plog på din egen gård. Jordarbeiding. Jordarbeiding koster arbeid, maskinkostnader og drivstoff. Hver kjøring pakker og reduserer porevolumet i jorda. Altfor mange pløyer for dårlig og får ujevne parfårer som krever mye svært mye jordarbeiding før såing. Du bør ha maskiner og opplegg slik at du kan klare god jordarbeiding etter helst 1, men max 2 kjøringer. Da skal jorda være så slett at det ikke blir jordinnblanding i graset senere, passe fast slik at så- og plantedybden blir jevn og at mindre stein (om du har det) er klemt ned. Hvis du ikke klarer det, bør opplegg og maskinene vurderes. Det viktigste er at jorda er tørr nok ved jordarbeiding. Er vi for tidlig ute, må du smuldrer ikke jorda nok og får uheldig struktur og pakkeskader og du må kjøre mange ganger før resultatet er bra nok. Ulike typer freser kan løsne jorda og etterlate seg et jevnt såbed, men jordsstrukturen blir ofte slått for mye i stykker fordi det blir kjørt unødig høyt turtall og for lav fremdriftsfart. Kjør med så lavt turtall som mulig og med brukbar framdriftsfart så jobben blir god nok, men uten for mye ødelegging av struktur. Ulike horisontalfreser kan gjøre god jobb, men drar fort opp grasrester til overflaten. De krever pløgsle med god skumming eller bruk av glyfosatpreparat høsten før hvis de 10
brukes til fornying uten pløying. Ulike redskaper med jevne/slåddeplanker, skjær, tinder og/eller skåler er gode og effektive og med rett innstilling kan de ha brukbare arbeidsbredder, men det er stor fordel om de har klemme- eller jevnetrommel med tettsittende tinder, ribber eller tannvalser bakerst. De som har mye stein må ha maskiner med litt tunge valser bak som kan klemme ned stein. Maskinene må også være lange og tunge nok slik at de sikrer jevn jordarbeiding også langs kjøreretningen. Mange har store traktorer nå og ved nykjøp bør dere absolutt vurdere å kjøpe jordarbeidingsutstyr i lag med nabo/nabo som har stor arbeidsbredde for å sikre jevn nok jord. Skrevet av: jan.karstein.henriksen@lr.no 11
Pass på jordstrukturen! Jord og luft i passe blanding gir gras og andre planter god vekst og god tilgang på vann og næring. Bruk av tunge maskiner gir økt fare for skader på jorda og dermed dårligere plantevekst og avling. Tung kjøring på våt jord ødelegger jordstrukturen og gir mindre avling. Pakkeskader dypere enn 50 cm er uopprettelige. Med enkle tilpasninger kan mye skader unngås. I matjorda er det faste mineralpartikler, organiske partikler, luft og vann. I god jord er jordpartiklene bundet sammen i ulike strukturer jordaggregater med luft og vann inni og mellom strukturene. Luft og vann utgjør porevolumet mellom jordpartiklene, og planterøttene er avhengige av et visst porevolum for å kunne vokse, samt ta til seg vann og næring. Jordforholdene viktig for god plantevekst Faren for skader er desidert størst ved kjøring på for våt jord. Tung og moldrik jord er generelt mest utsatt for skader. Jordarbeiding til rett tid er derfor spesielt viktig på moldrik jord, myr og leirjord. Ved jordpakking ødelegges jordstrukturen og porevolumet minker til et minimum samtidig som jordfastheten øker. I skadet jord vil vannet ikke trekke skikkelig ned i jorda og jorda blir vassjuk. I tillegg blir planteveksten redusert, rotutviklingen dårligere, næringtilgangen dårligere og gjødsla dårligere utnyttet, avling og produktkvalitet forringes og overvintringsevnen reduseres. I øvre jordlag vil tele, is, opptørking, meitemark, mikroorganismer, pløying og grubbing under tørre forhold hjelpe til med å løse jorda og forbedre jordstrukturen. Pakkeskader under 50 cm dyp ansees som varige, siden verken røtter eller redskaper når så dypt. Forbedringen tar tid og oftest sitter en del av skadene igjen til året etter. Ved kjøring hvert år av og til under ugunstige forhold, blir skadene verre etter som tiden går. Vi kan selv gjøre noe for å redusere skadene i framtida, og bedre de skadene som allerede er gjort. Lagelig jord Ei god jord skal være lagelig, dvs. passe laus og passe tørr. En tommelfingerregel for å sjekke om jorda er våronntørr, er å klemme en neve jord kraftig med hånda. Ei god jord skal smuldre og ikke dele seg i større klumper. Slik jord tar ikke skade av å bli overkjørt med traktor og redskaper med breie dekk/tvilling med lavt lufttrykk. Noe pakking er også nødvendig for at plantene skal vokse og for at vannet i jorda skal kunne bevege seg ved egen kapillærkraft oppover i jorda seinere i vekstsesongen. Marktrykket avgjørende i øvre jordlag Marktrykket er definert som tyngde dividert på anleggsflate på bakken. Det vil si at en maskin med vekt på 2000 kg og med en kontaktflate på totalt 1000 cm 2 har et marktrykk på 2 kg/cm 2. Høyt lufttrykk gir liten kontaktflate mellom dekk og jord = økt marktrykk: Lavt lufttrykk i dekkene gir stor kontaktflate mellom dekk og jord = lavere marktrykk. For lavt lufttrykk kan skade dekkene det finnes tabeller for hvor mye belastning 12
de ulike dekk tåler ved ulike dekktrykk. Dekkene tåler best lave lufttrykk ved liten vekt og ved sakte kjøring på jordet, men de tåler det dårligere ved større belastning og rask kjøring på vei. Snakk med leverandøren og tilpass trykket så det kan kjøres både på jorde og vei i forhold til arbeidsoperasjon der og da. Jorda og planteveksten tåler marktrykk på maks 1,1 kg/cm2 = 15 pund før det går utover jordstruktur og plantevekst. Ved godt tilpasset hjulutstyr til traktoren og normal vektbelastning, vil oftest marktrykket 10 cm under overflaten være ganske likt det trykket du har i dekkene. Det vil si at det uansett blir skader på gras, jord og vekster viss lufttrykket er over 15 pund i dekkene. Men altså sjekk hva dekkene tåler. Det er viktigst å ha de laveste marktrykk på våren og på fuktig jord. Tiltak for å komme ned på fornuftig nivå er mindre lass, stor felgdiameter, tvillinghjul, lavprofildekk, boggi samt redusert dekktrykk. Merk at mange mindre traktorer og større hagebrukstraktorer med smale hjule har enorme marktrykk som kan gi mye større skader i øvre jordlag enn en stor traktor med breie dekk. Totalvekten avgjørende i dypere jordlag Uansett hjulutstyr og dekktrykk, vil stort tungt utstyr pakke betydelig mer i dybden og denne skaden er oftest uopprettelig. Skadene sitter for dypt for plogen og tanken om positiv effekt av dyp grubbing er oftest overdrevet siden jorda nedover i profilet oftest er for våt når grubbingen foregår. Beste tiltak for å unngå slike dypskader er å ha lettere utstyr. Fordeler med redusert lufttrykk i dekkene Redusert lufttrykk i dekkene gir klare fordeler med mindre jordpakking i øvre jordlag. Undersøkelser i Tyskland og Danmark viser at redusert lufttrykk i dekkene også gav betydelig mindre direkte skader på plantene, mindre spordybde, betydelig bedre fremkomst- og flyteevne og opptil 50 % redusert drivstofforbruk på jordet. Flere av disse tingene vil redusere faren for jordinnblanding når du skal høste graset. Ved kjøring på vei vil derimot høyt dekktrykk gi best drivstofføkonomi. Her gjelder det å finne balansegangen! Sjekk i hvert fall opp hva dekktrykk du har, hva slags belastning du har, hva dekkene tåler og tilpass deg deretter. Det koster så lite og vil bety så mye på sikt. Skrevet av inger.slagedal@lr.no og jan.karstein.henriksen@lr.no 13
Kornsorter 2011 Av kornartene setter havre minst krav til jord og plantevern. Størst krav har 2-radsbygg, mens 6-radsbygg tåler litt dårligere jord. 2-radsbygg bør bare dyrkes på godt drenert, varm jord med god jordstruktur og ph over 5,9. Det er litt hvetedyrking i vår landsdel, men hvete gir ofte mindre avlinger enn bygg og byr på større utfordringer med plantevern. Målprisen for havre er 19 øre lågere enn for bygg. Men avlingsstatistikk for Agder viser at havre gir ca 50 kg mer enn bygg, slik at verdien av avlinga ofte blir litt høgere for havre. Analyser viser også stort sett låge verdier av soppgifter i havre fra Agder, så det er ikke noen grunn for å redusere havrearealet hos oss, så lenge vi ikke endrer på dyrkingsteknikken. Ved ensidig korndyrking vil en også få mindre sykdomsangrep og økte avling ved å legge inn noe mer havre i omløpet. BYGG Heder: Tidlig 6-radssort som kan dyrkes i hele kornområdet vårt. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel. Sikreste byggsort der forholdene ikke er optimale for 2-radsbygg. Trolig beste sort til gjenlegg. God tilgang på såkorn. Edel: På vei ut og erstattes av Heder. Bør soppsprøytes og stråforkortes. Helium: Halvsein 2-radssort som har vært hovedsort de siste åra. Kort strå og sterk mot sykdommer. Skuffet noe i 2010, men bør være hovedsort også i år. Høg tusenkornvekt. Marigold: 2 dager tidligere enn Helium. Noe lengre strå og ikke fullt så stråstiv. Bedre resistens mot korncystenematoder. Kun hos Fiskå Mølle. Gustav: Sein 2-radssort, 1 dag seinere enn Helium. Svært yterik og med svært kort strå, må ikke brukes i gjenlegg. God resistens mot korncystenematoder. Varberg: Seineste 2-radssort, ca 3 dager seinere enn Helium. Svært yterik, beste markedssort i forsøk på Lista i 2010. Noe lengre strå enn Helium og enda større korn. HAVRE Ringsaker:Ny tidligsort, ca 6 dager tidligere enn Belinda. Har gitt omtrent samme avling som Belinda, og bør velges der veksttida er begrensende faktor. Belinda: Hovedsort i sein havre. Yterik og stabil, men kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing. Gunhild: Mye lik Belinda. Resistent mot alle raser av korncystenematoder og bør brukes der dette er et problem. VÅRHVETE Bjarne: Hovedsort i hveteområdene. Halvsein, yterik og med god bakekvalitet. Mer detaljer om kornsorter finner du under fagartikler på vår hjemmeside: http://agder.lr.no 14
Såmengder Rett såmengde avhenger av kornstørrelse (TKV), spireprosent, såtid og jordart. Mengdene i tabellen under gjelder for sertifisert såkorn med spireevne ca 90 %, normalt godt såbed og lite flerårig ugras (kveke). Opplysninger om TKV og spireevne finnes på sekken. Ved 85 eller 95 % spireevne kan mengdene i tabellen økes eller reduseres med 1 kg. Reduser såmengden med 2-3 kg/daa ved gjenlegg og på god moldjord. Kornart Ønsket plantetall per m2 Såtidspunkt Tidlig Normal Sein Før ca 25/4 - Etter 25/4 10/5 10/5 Kornstørrelse, (TKV, g) Anbefalt såmengde, kg /daa Såtidspunkt Tidlig Normal Sein Før ca 25/4 - Etter 25/4 10/5 10/5 Bygg 350 400 450 35-39 14 16 19 40-44 16 19 21 45-49 18 21 24 50-54 20 23 26 55 22 25 28 Havre 450 500 550 30-34 16 18 20 35-39 19 21 23 40-44 21 23 26 Vårhvete 500 550 600 30-34 18 20 21 35-39 21 23 25 Eks: En byggsort med TKV lik 52 gram og sådato 5. mai gir en tilrådd såmengde på 23 kg per dekar. Skrevet av: jon.marvik@lr.no. 15
Potetproduksjonen øker! Potetarealet i Agderfylkene har økt de siste årene, og det er marked for enda mer poteter. Landbruksrådgivinga kan hjelpe nye og etablerte produsenter som vurderer oppstart eller økning av potetproduksjonen. Fakta om potetproduksjonen på Agder I 2010 ble det dyrket potet på 2528 daa i Aust-Agder og 1036 daa i Vest-Agder. Arealet er lavere enn for 10-15 år siden, men har økt litt de siste tre årene. Nesten halvparten av potetarealet i Aust-Agder er tidligpoteter som hovedsaklig omsettes gjennom Reddal Fellespakkeri i perioden juni, juli og august. Sørlandschips i Songdalen tar i mot nesten 3000 tonn poteter fra Agderfylkene. I tillegg kjøper fabrikken ca 7000 tonn fra Telemark, Vestfold etc.. Findus avd. Grimstad og Hoff Potetindustrier på Jæren tar imot både matpotet og potet for videreforedling. Salg av matpotet i nærmarkedet eller til lokale bedrifter utgjør en betydelig del av produksjonen i enkelte områder. Poteters krav til jord og beliggenhet Potetplanten trives best på godt drenert, opplendt og moldholdig mineraljord. Man bør unngå dårlig drenert og vassjuk myrjord og kald moldfattig leire. Potet stiller små krav til kalktilstand i jorda, men en balansert næringstilførsel er nødvendig for å oppnå store avlinger av god kvalitet. Tilgang på vann er helt vesentlig for å lykkes med potetproduksjon. Areal som er utsatt for oversvømmelser er ikke egnet siden potet er utsatt for drukning og kvalitetsproblemer knyttet til blaut jord. Jord med mye stein er ikke godt egnet siden potetene skades i forbindelse med opptak. Steinrike jorder kan likevel bli god potetjord hvis stein fjernes fra matjordlaget. For å oppnå effektiv utnyttelse av de dyre potetmaskinene er det en fordel med store og rasjonelle teiger. Fakta om potetsorter til ulike produksjoner De mest brukte tidlige matpotetsortene i vårt område er Rutt og Berber. I de tidligste områdene settes de første lysgrodde potetene under plast i månedskiftet mars/april og høstingen kan starte i begynnelsen av juni. Seinere matpotetsorter som det dyrkes mye av på Agder er Asterix, Folva, Beate, Kerrs Pink og Pimpernell. Til chipsproduksjon brukes spesielle sorter for å gi en chips med lys farge og riktig sprøhet. Til de første ukene brukes sorten Liva, mens utover høsten og vinteren er Lady Claire og Saturna mest brukt. Til produksjon av råskrelte og forkokte poteter kreves sorter som ikke mørkfarges eller koker så lett i stykker. Best egnet er Folva, Sava og Fakse. Berber kan også brukes tidlig i sesongen. 16
I økologisk potetproduksjon er det viktig å velge sorter som kan gi en god avling selv med lav næringstilførsel og som samtidig har god motstandsdyktighet mot sjukdommer som tørråte etc. Troll har tradisjonelt vært mye brukt, men også Peik, Oleva og Rutt kan brukes. Tidlig og god potetjord er en fordel. Hva kan Landbruksrådgiving Agder hjelpe nye/etablerte potetprodusenter med? Vurdere om arealene er egnet for potetproduksjon ut fra fysiske og kjemiske kriterier. Spisskompetanse om potetsorter, gjødsling, plantevern og annen dyrkingsteknikk. Oversikt over aktuelle kjøpere av matpotet og industripotet i og utenfor regionen. Anbefale riktige sorter og optimal dyrkingsteknikk for ulike bruksområder. Forsøk ute hos produsentene innen aktuelle dyrkingstema. Telefonrådgivning og besøk på gården i løpet av vekstsesongen etter behov. Vekstnytt på mail eller post gjennom sesongen som tar for seg aktuelle tiltak i potetåkeren til enhver tid. Faglig oppdatering innen aktuelle tema på markdager, fagmøter, kurs og fagturer. Vurdere behov og lønnsomhet ved investeringer i potetmaskiner og lagerbygg. Beregne lønnsomhet for ulike typer potetproduksjoner og sette opp økonomiske kalkyler til driftsplaner. Skrevet av: sigbjorn.leidal@lr.no Endringer for plantevernmidler i bær 2011 De viktigste forandringene i år er at ugrasmidlet/svimidlet Finale ikke er lov å bruke lenger samt at middmidlet Envidor er godkjent til bruk i mange bær og fruktvekster. Såfremt ikke annet er nevnt, så gjelder forandringene fra 1/1-2011. Endringer ugrasmidler: Finale er ikke lenger lov å bruke. Reglone: I jordbær er Reglone godkjent fra før til skjermet sprøyting mellom radene. I bringebær er det søkt dispensasjon for å få lov å bruke Reglone til skjermet sprøyting mellom radene. Dere får beskjed i varselskriv hvis dispensasjon blir gitt. Reglone kan delvis erstatte Finale. I motsetning til Finale virker ikke Reglone mot tunrapp og grasarter og har liten eller ingen dybdevirkning mot flerårige tofrøbladede ugras. Med Reglone vil virkningen være kortere før du må vurdere å sprøyte igjen samt at du ved grasproblem må bruke mere Select eller Focus Ultra. Reglone må sprøytes på formiddagen, trenger bare 1 times oppholdsvær etter sprøyting og full virkning vises etter 1-2 døgn. Merk behandlingsfrist 28 dager før høstestart. 250 ml Reglone + 40 ml DP-klebemiddel brukes i 30-50 liter vann/daa gangareal. 17
Endringer soppmidler: Topas: I 2010 ble det lov å bruke Topas opptil 2 ganger/sesong i jordbær i tunnel Signum: I 2010 ble det lov å bruke Signum off-label opptil 2 ganger/sesong i bringebær i plasttunnel. Begge ovennevnte endringer ble meddelt i varselskriv/markdager. Candit mot meldugg, bladflekksykdommer og svartflekk er ikke lov å bruk lenger. Aliette 80WG er utvida bruksområde til planteoppal av jordbær. Endringer skadedyrmidler: Sumi Alpha er ikke lenger tillatt i bærvekster. Fastac er ikke lenger tillatt i bringebær, men er tillatt i jordbær på friland før blomstring. Karate 2,5WG og Karate Zeon er tillatt før blomstring på friland i jordbær, bringebær solbær, stikkelsbær og rips. Judge snegleåte har siste bruksår i 2011. Mesurol 500SC har siste bruksår i 2011. Brukes etter høsting mot jordbærmidd i jordbær. Envidor er godkjent som nytt middmiddel i jordbær, bringebær, rips, solbær og stikkelsbær på friland og i plasttunnel. Det er lov å bruke 1 gang/sesong. I jordbær og bringebær er det lov før blomstring eller etter avsluttet høsting. I rips, solbær og stikkelsbær er behandlingsfristen 14 dager. Envidor er et kontaktmiddel som virker på ulike middarter virkningen er god på spinnmidd, frukttremidd og bladmidd, virkningen er svakere mot jordbærmidd. Det slår ned angrepet fortere enn andre midler siden det virker både på egg, nymfer og voksne. Blandbarhet med andre midler er lite kjent. Midlet er halvslemt mot nyttedyr. Midlet er dyrt å bruke, men pris ikke avklart. Dose er 40 ml/100 liter vann. Envidor er for dårlig til høstsprøytingen mot jordbærmidd, men kan være aktuelt før blomstring i felt som både har spinnmidd og jordbærmidd for å begrense jordbærmiddutviklingen. Slik sprøyting med Envidor vil da erstatte Nissorun. I bringebærfelt med både spinnmidd og/eller mye bladmidd kan det være aktuelt å bruke som egen sprøyting i tillegg til Ortus-sprøyting noen dager før blomstring eller at Ortus brukes rett før blomstring og Envidor rett etter høsting. Insektspray-Proff. Nytt middel med naturlig pyretrum og rapsolje og virker mot diverse skadedyr. Mest aktuelt for økologisk. Jobber med å få større og billigere pakninger. Skrevet av: jan.karstein.henriksen@lr.no Nytt innen plantevern andre kulturer Ramrod: Siste bruksår var 2010. 18
Finale: Siste bruksår var 2010. Judge: Siste bruksår 2011, siste salgsår 2010 Nye Glyfosfat midler: Mon 79351, Roundup Energy, Roundup Gold, Roundup Metro, Roundup, Plus, Roundup Ultra. Karate: Har fått ny etikett. Reg. nr: 2009.77 Gammel etikett gjelder ikke lenger Fastac: Har fått ny etikett. Reg. nr: 2009.72. Gammel etikett gjelder ikke lenger Sumi-Alpha: Har fått ny etikett. Reg. nr: 2010.9.10Gammel etikett gjelder ikke lenger Express: Tablett går over til granulat og får betegnelsen Express SX granulat 100G. Både tablett og granulat vil være i markedet i år. Fordelen med granulat er at det skal løse seg bedre opp og mindre fare for avleiring i sprøyta. Samme dosering. Candit: Siste bruksår 2010 Baycor: Siste bruksår 2011 Envidor 240 SC: Godkjent i eple, pære og plomme (friland), bringebær, jordbær, rips, solbær og stikkelsbær (friland og plasttunnel), brukt en gang pr sesong på friland Kalking 2011 Langnes finkalk Kalkverdi fuktig vare 37/50 (0,3 % Magnesium) pris kr 460,- levert ferdig spredd. Finkalk Mg Rik Kalkverdi fuktig vare 47/54 (7 % Magnesium) pris kr 520,- levert ferdig spredd. Skjellsand Bømlo Kalkverdi fuktig vare 30/34 pris kr 380,- levert ferdig spredd. Fraktpris 0-5 mil kr 25,- pr mil 5 mil og mer kr 18,- pr mil. Alle priser er eks mva. GUTTORMSEN KALK & ANLEGG AS Vivesøl, 4900 TVEDESTRAND TLF. 37060070/91336349(mobil) conrad@byggrenovering.no Kalkleverandører på Agder 2011 Hold deg oppdatert http://agder.lr.no/ Les aktuell info og fagartikler. Sjekk vår møtekalender for interessante møter og kurs. 19
Kalkleverandører på Agder i 2011 Vi tar forbehold om feil i priser, og at vi ikke kjenner til alle leverandørene. Tips oss om feil, og flere leverandører (tlf. 995 77 638). * Bulkvare-priser gjelder ferdig spredd på jordet, hvis ikke annet er angitt. Alle priser er eks mva. Hovedleverandør: Lokale distributører, tlf. Felleskjøpet RA (Franzefoss Miljøkalk): Svein Johnsen, Herefoss, 918 46 710 Aleksander Skeibrok, Åseral, 952 48 049 Knut Kjøle Uppsaker, Holum, 917 87 464 Stanley Nilsen, Borhaug, 917 45 883 Geir Kåre Sira, Sira, 958 61 881 Guttormsen Kalk og Anlegg AS, Vivesøl, Tvedestrand, 913 36 349 Frakt: 0-5 mil kr 25,- pr mil. 5 mil og mer kr 18,- pr mil. Andreas Mygland, Kvinesdal, 911 07 163 Henning Kolnes, Vanse, 911 46 586 Lyngdal: Ta kontakt med A. Mygland direkte. Arne Frivoll, Mandal, 917 84 445 Frakt kommer i tillegg fra Mandal Torbjørn Høye, Nodeland, 976 06 012 (+ frakt etter lastebiltakst utover 10 km) Ådneram Maskin A/S, Tjørhom Aadne Ådneram, 418 44 000 Ole Henrik Tjørhom, 915 26 245 Har spredevogn Bestill gjerne i god tid! Prisene er fra 2010. Felleskjøpet Rogaland Agder, 51 88 70 00 Lokale avdelinger og underleverandører Fiskå Mølle, Kristiansand, 38 12 77 50 Underleverandører Kalktyper og verdi Bulkvare * (Se internett: kalk.no) Agri Dol 34/51, Mg11 % (Johnsen, Skeibrok, Uppsaker, Nilsen) Agri Halvbrent 56/59, Mg 12 % (Nilsen, Sira) Langnes finkalk 37/50 Finkalk Mg-rik 47/54 Skjellsand fra Bømlo 30/34(±3) Skjellsand fra Bømlo 30/34(±3). Se annonse i Forsøksmelding -10 Pris ca./ tonn, kr A-A: 630-775 V-A: 661-699 570(Lista) 630(Sira) 460 520 380 300 lev. v/kai. 370 Skjellsand fra Mandal 210 opplastet Visneskalk 44/53(±3) Blandingskalk Magnesiumkalk 8% Mg, 51/56(±3) Visneskalk 44/53(±3) Blandingskalk Magnesiumkalk 8% Mg, 51/56(±3) Skjellsand 35/37(±3) Agri Dol 34/51 Agri Brent 96/96 Granulert kalk 48/53 Agri Micro 54/55 Grovdolomitt Granulert kalk Svart kalk for snøåte 490 540 530 lev. 530 lev. 385 lev. 1117 1980 1250 1500 1000 1200 Ta kontakt 20
Nye utfordringer til Agderbonden, og for NLR Agder Bonden i Norge ( også Agderbonden) står foran nye sammensatte krav og utfordringer. NLR Agder må gjennom sine rådgivere være en spydspiss og tilby spesialrådgiving, men også se helheten og tilby rådgiving på sammensatte utfordringer. Utfordringer for framtidens bonde: Dyrke mer mat og kvalitetsikker mat. Store investeringer, dermed lønnsomhetsvurderinger. Byggeprosess og utfordringer ved inngåelse av kontrakter. Vurdere alternativ energiforsyning, f eks biobrensel og biogass. Veivalg ved mulig omlegging av produksjon. Dyrke mer jord og grøfting og kultivering av jord. Dyrkingsmessige utfordringer. Større fokus på inntjening og lønnsomhetsvurderinger i den daglige produksjonen. Maskintekniske og maskinøkonomiske vurderinger. Økt fokus på å selge gardens produkter.( Markedsføring). Vurdere samarbeidsløsninger. Nå fram overfor offentlige myndigheter. Nåværende og nye miljøkrav og andre offentlige krav. Etter fusjonen 1. jan 2010 dekker rådgivere i NLR Agder de fleste produksjoner. Vi har rådgivere med høy kompetanse på grovfor, korn, poteter, grønnsaker, bær og frukt og økologisk produksjon, samt tegning av landbruksbygg. Vi har også starta med maskinteknisk rådgiving. NLR Agder opplever økt etterspørsel etter helhetlig rådgiving, der gårdens ressurser og produksjoner blir vurdert økonomisk. Der vi også kan ha en samtale og coaching om interesser, mål for bonden, krav til rådgiveren, og vurdere framdriftsplaner ved ulike prosjekter. Våre rådgivere kan også bruke rådgivere fra andre enheter i NLR om nødvendig. Vi kan også trekke inn og samarbeide med rådgivere, f eks Tine, Nortura eller enheter med lokal mat som fokus. Vårt mål er å tilby helhetlig rådgiving til næringsutøvere i landbruket på Agder. Samtidig skal vi tilby nøytral rådgiving uten koplinger til firmaer. 21
NLR Agder må stadig være en enhet i utvikling som tar på seg nye utfordringer, og være opptatt av bondens behov. Vi må være en spydspiss på ny kunnskap og utvikling og tilby det til dagens og framtidens Agderbonde. Kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Står du som bonde foran utfordringer som du trenger rådgiving til, kan det være lurt å ta kontakt med NLR Agder. Skrevet av: torleiv.roland@lr.no Hjelp med Miljøplan trinn I og trinn II. Vanlig timepris. Også mulig med en kurskveld for 10-15 deltakere. Kontakt: inger.slagedal@lr.no, tlf 918 70 893, eller les meir på nettsida http://agder.lr.no/ Aktuelle tilbud til deg som medlem: Gjødselplanlegging Oppmåling av arealer - GPS Grøfteplan - nydyrkingsplan Økonomirådgiving Kulturlandskapsplan Miljøplan trinn I og trinn II Funksjonstest av åkersprøyte og sentrifugalspreder Uttak av fôrprøve for grovfôranalyse Limfellestasjoner for gulrot og moreller Beskjæring av frukttrær Hjelp i erstatningssaker og taksering Teknikkrådgiving Økonomirådgiving Bygningsteknisk planlegging 22
23
«Adresseblokk» Kontortelefon: 38 18 39 00, Bankgiro: 9365.11.75524 E-post: agder@lr.no, Internett hjemmeside: http://agder.lr.no/ Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Møtekalender 2011 (Arrangementene vil bli annonsert fortløpende) Mars 22/3 Plantevernkurs, teorikurs i Lyngdal 31/3 Fagdag i bringebær, Høvåg i Lillesand April 5/4 Fagdag i blåbær, Grimstad 28/4 Plantevernkurs, teorikurs i Tvedestrand Uke 14 Grovfôrmøte, Holt Uke 15 Grovfôrmøte, Finsland Mai 4/5 Plantevernkurs, Praksisdag i Tvedestrand Markdag i korn, Lista Markdag i korn, Aust-Agder Markdag grovfôr (ensilering) i samarbeid med Tine, Lista 24