KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse



Like dokumenter
KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Lokal læreplan i kroppsøving:

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

K R O P P S Ø V I N G

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Årsplan KRØ 9. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Kompetansemål etter 4. årssteget

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

ÅRSPLAN FOR 10. KLASSE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan I KROPPSØVING 7. TRINN

Lokal læreplan Kroppsøving 7. trinn

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. TRINN

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Fagplan i kroppsøving ALLE TRINN ved Andebu ungdomsskole,

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

7-10 klasse Faglærer: Joachim

Engerdal barne- og ungdomsskole. Lokal læreplan i kroppsøving Trinn: 5. og 6.

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2019

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 ELEVER 2018

Feltkurs kart og kompass elevhefte

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I BREDDEIDRETT 1, 2 og 3 PRIVATISTER 2018

Halvårsplan høsten 2019

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Læreplan i kroppsøving

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2017

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. TRINN 2015/2016 Faglærer: Carl Petter Tresselt MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING FAIR PLAY

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017

Lokal læreplan kroppsøving 5. trinn

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Fagplan i kroppsøving ved Andebu ungdomsskole, 2011

LEKPREGEDE AKTIVITETER. utvikle egen kropp og. gjennom fair-play. Stafett helse. vise engasjement 34-35

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Nesoddtangen skole. Læreplan i kroppsøving; Kunnskapsløftet. Grunnleggende ferdigheter:

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

Uke Aktivitet Mål Vurdering 34 Ute: Slåball Inne: Styrketrening

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Transkript:

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter 2. svømme på magen og på ryggen og dykke grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter svært godt. Har svært gode tekniske ferdigheter i for eksempel friidrett, turn og individuelle idretter. Har meget gode basisferdigheter som styrke, spenst, utholdenhet og hurtighet Taktikk: Forstår spillet svært godt. Ser muligheter, utnytter rom, leser spillet og forutser hva som kan komme til å skje. Regler: Kan reglene og følger dem i spill Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter brukbart. Har gode tekniske ferdigheter i for eksempel friidrett, turn og individuelle idretter.. Har gode basisferdigheter som styrke, spenst, utholdenhet og hurtighet Taktikk: Forstår en del av spillet. Klarer å bruke regler og teknikk til å holde spillet i gang. Regler: Kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Teknikk: Klarer å treffe ballen og forsøker å delta i øvelsene. Klarer basisøvelser med enkel utførelse innenfor friidrett, turn og individuelle idretter. Taktikk: Forstår grunnprinsippet i spillet Regler: Skjønner hovedreglene i spillet. Deltar i noen av aktivitetene, kan utføre andre aktiviteter med aktiv støtte fra lærer eller medelever. Kunne svømme 1000 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis). Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med høy teknisk ferdighet med pusteteknikk over 100 meter. Rygg: Kunne svømme effektivt på ryggen Kunne svømme 500 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis). Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med god teknikk Rygg: Kunne svømme på ryggen med rimelig fremdrift

3. praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode 4. trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner 5. forklare og utføre livberging i vann 6. forklare og utføre livbergende førstehjelp Kan svømme 200 meter uten stans Tar mye initiativ, hjelper og involverer andre, samt søker utfordringer. Viser meget god samarbeidsevne og er selvstendig. Respekterer andre elever og lærere og regler/bestemmelser i forhold til aktivitetene. Tar litt initiativ og samarbeider greit. Respekterer som regel andre elever og lærere og regler/bestemmelser i forhold til aktivitetene. Tar lite/sjelden initiativ. Samarbeider lite. Viserliten respekt for regler/bestemmelser, samt andre elever og lærere. Lærer seg enkelt ulike danser som for eksempel swing, polka, troika, polonese vals og hip-hop, og danser disse med god rytme. Tar lett koreografi og er synkron med dansepartner(e). Kan bruke kroppens bevegelsesmuligheter til å skape dans i grupper og/eller individuelt. Er presis i utførelsen og deltar aktivt. Lærer seg noen danser som for eksempel swing, polka, troika, polonese vals og hip-hop, og klarer til en viss grad å følge rytmen. Tar enkel koreografi. Kan bruke deler av kroppens bevegelsesmuligheter til å skape dans i grupper og/eller individuelt. Er rimelig presis i utførelsen og deltar aktivt. Har lært grunnprinsippene i en dans. Deltar i enkelte danseaktiviteter. Kan gjennomføre en livbergingstest med livbergingshopp, svømme 50 meter, dykke etter gjenstand og ilandføre en person 25 meter. Testen skal gjennomføres uten stans og uten svømmebriller og lignende. Kan gjennomføre en livbergingstest med livbergingshopp, svømme 50 meter, dykke etter gjenstand og ilandføre en person ca 15 meter. Kan trenge svømmebriller og pauser underveis. Kan gjennomføre deler av livbergingstesten. Kunne forklare og gjennomføre HLR etter gjeldende prinsipper Kunne forklare og gjennomføre deler av HLR etter gjeldende prinsipper Kan teorien om HLR

HOVEDOMRÅDE Friluftsliv: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. orientere seg ved bruk av kart og Kunne målestokk, fargekoder og symboler på kart. Kunne bevege seg fra A til B ved kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på hjelp av kart og kompass i ukjent terreng. Kan finne beste rute ved å lese kartet. Kunne finne himmelretninger ved hjelp av tegn i naturen. Kunne orientere et kart etter terrenget. Kunne bevege seg fra A til B ved hjelp av kart i kjent terreng. Kunne noen naturtegn. Kan noen naturtegn. Klarer å orientere seg i oversiktlig områder ved hjelp av landemerker. 2. praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten 3. planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute Delta på turer i ulike naturmiljø (som for eksempel vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Er aktiv og tar initiativ til aktiviteter. Kan gjøre rede for allemannsretten. Viser gode holdninger og er en positiv bidragsyter i gruppa. Kan gjøre rede for regler ved båltenning, kan tenne bål og kjenner til ulike båltyper. Delta på turer i ulike naturmiljø (som for eksempel vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Deltar i aktiviteter. Kjenner til allemannsretten. Kan noen regler ved båltenning, og kan tenne bål. Er med på tur. Planlegge og gjennomføre en sikker tur for en gruppe med hensiktsmessig fremkomstmiddel og aktiviteter i forhold til årstid og naturmiljø. Planen for turen skal inneholde disse hovedelementene: tid, varighet, utstyr, mål, transport, mat, aktiviteter og tidsplan. Kunne fjellvettreglene. Planlegge og gjennomføre en tur med noen av hovedelementene Er tilstede i en gruppe som planlegger tur og er tilstede på selve turen.

HOVEDOMRÅDE Trening og livsstil: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse Har meget gode kunnskaper om hvordan lek og ulike treningsformer kan forbedre fysisk form. Kan benytte ulike treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Kjenner til og kan benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning. 2. praktisere og forklare grunnleggende prinsipp for trening 3. forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse Har noe kunnskap om hvordan lek og ulike treningsformer kan forbedre fysisk form. Kan benytte noen treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst og koordinasjon. Kjenner til og kan benytte enkelte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning. Kan vise enkle leker, oppvarmingsøvelser og uttøyninger. Kan forklare og benytte prinsipper for aerob og anaerob trening, statisk og dynamisk styrketrening, hensiktsmessig oppvarming, intervalltrening/langkjøring. Kjenner til noen prinsipper for aerob og anaerob trening, statisk og dynamisk styrketrening, hensiktsmessig oppvarming, intervalltrening/langkjøring. Kan si noe om hvorfor oppvarming er viktig. Vet hva intervalltrening er. Har meget gode kunnskaper om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen helse. Skjønner godt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og utvikling av god helse. Kjenner godt til virkningen fysisk aktivitet har på kroppens hovedorganer som lunger og hjerte og kan gjøre rede for dette på en detaljert måte. Har god innsikt om sammenhengen mellom god fysisk form og positiv kroppsopplevelse. Har noe kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for egen helse. Kjenner noen sammenhenger mellom fysisk aktivitet og utvikling av god helse. Kan grunnprinsippene om fysisk aktivitet og virkningen dett har op kroppens hovedorganer som lunger og hjerte. Vet at fysisk aktivitet er bra for helsen. Skjønner at røyking er dumt for god kondisjon. Vet at hjertet er en muskel som kan vokse og fungere bedre ved fysisk

aktivitet. Vet at inaktivitet kan forårsake fedme. Kunne forklare hvorfor slanking og doping benyttes av personer som søker etter spesifikke kroppsideal, og gjøre kort rede for mulige uheldige følger av slanking og dopingbruk. Forklare og gi eksempler på passive og aktive bevegelseskulturer i samfunnet. Kunne forklare hvordan trening, ernæring, livsstil og helse fører til en sunn eller usunn kropp. 4. forklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse Kan forklare negativ og positiv effekt ved slanking og doping. Kjenner til ulike bevegelseskulturer i samfunnet. Kan si noe om hvordan trening, ernæring, livsstil og helse fører til en sunn eller usunn kropp. Kan litt om slanking og doping. Kan si noe om hvordan trening og mat fører til en sunn eller usunn kropp. 5. forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader Kan forklare hvorfor god oppvarming, variasjon i treningen og egnet utstyr er viktig for å forebygge idrettskader. Kan forklare og gjennomføre RICE-prinsippet. Kan noen prinsipper om god oppvarming, variasjon i treningen og egnet utstyr er viktig for å forebygge idrettskader. Kjenner til RICE-prinsippet Vet at vi benytter oppvarming og beskyttelsesutstyr. Kjenner til enkle prinsipper ved førstehjelp som is, plaster, og bandasje.