Asbjørn Kjønstads arbeid hedres med pris Rettssikkerhet til grupper som sjelden når fram

JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 7 2013 47. ÅRGANG Asbjørn Kjønstads arbeid hedres med pris Rettssikkerhet til grupper som sjelden når fram De midlertidig ansatte // Trusselbildet på jobben Grensene for dyreforsøk // EU og Grunnloven

Foto: Alexander Hagstadius Kreftforskning nytter! Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen. Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver til beste for kreftsaken. Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo, er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreftforeningen til sitt forskningsprosjekt. Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no, tlf: 07877, kreftforeningen.no juristkontakt_halvside_feb13.indd 4 2/8/2013 9:38:49 AM TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt finansieringsbehov i andre banker. PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig BEDRIFT (restrukturering og insolvens) Finansiering og refinansiering Prosjektfinansiering Likviditetslån Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med pant i fast eiendom. RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60

Innhold 6 11 12 Asbjørn Kjønstad Politidebatt Siden sist 6 Hedres Professor Asbjørn Kjønstad tildeles Rettssikkerhetsprisen for 2013. 14 Midlertidig ansatte 16 18 21 EU og Grunnloven Sikkerhet på jobben Terrorturisme 14 Midlertidig Viktig å følge opp bruken av midlertidig arbeidskraft, sier tillitsvalgte jurister. 22 Trine Melheim 28 Min arbeidsplass 33 34 35 Fagartikkel Doktorgrader Curt A. Lier mener 18 Sikkerhet Advokat Sjak R. Haaheim sier jurister må tenke over nytt trusselbilde og egen sikkerhet. 36 Arbeidslivet 40 41 44 Juss-Buss kommenterer Meninger Stilling ledig 22 Dyreforsøk Trine Melheim leder utvalget som vurderer grensene for forsøk på dyr. 50 Nytt om navn 28 Jusbrus Robert Lulek er Coca-Cola Enterprises eneste jurist i Norge. Juristforbundet ber våre kommende regjeringsmedlemmer om å holde avtaleboken klar. Vi har litt av hvert å ta opp med dere Curt A. Lier, side 35

Hold av datoene for: JuristForum landet rundt Juristforbundet presenterer også denne høsten en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon Wessel- Aas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Hvordan lede uten personalansvar? Foredrag ved Cecilie Klæbo fra Hartmark Consulting. Graver om etikk Professor dr. juris Hans Petter Graver foredrar om etikk basert på sin egen bok «Hva er rett?». JuristForum høsten 2013 Er det problematisk at storebror og flere ser meg? Om etiske standarder ved spredning av personlig informasjon. Hva er viktigst, personvern eller beskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gir eksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivet og overvåkning av epost og nettbruk et tryggere samfunn? Hvilket samfunn ønsker vi? I samarbeid med Polyteknisk Forening, Innovativt Nettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum. Målstyring eller styring etter mål? Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeid med Polyteknisk Forening, Samfunnsviterne og Utdanningsforbundet. Why are medicines not available to all? Introduksjonsforedrag: Professor Ralf Boschek, IMD business school, Switzerland. I panelet: Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet; Karianne Johansen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien; Per A. Foss, direktør i Patentstyret; Inger Berg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder: Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i Oslo Medtech. I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMD Alumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PF Helse og Den Norske Legeforening. Torsdag 5. september Kl 17.00 Tromsø Rica Ishavshotel Sosiale medier Torsdag 17. september Kl 17.00 Bodø PF-bygget Etikk Torsdag 19. september Kl 17.00 Bergen Radisson SAS Ledelse Torsdag 19. september Kl 17.00 Oslo Håndverkeren Personvern Torsdag 3. oktober Kl 17.00 Oslo Håndverkeren Målstyring Torsdag 10. oktober Kl 17.00 Trondheim Rica Nidelven Sosiale medier Torsdag 24. oktober Kl 17.00 Stavanger Rica Hotel Ledelse Fredag 15. november Frokost Oslo Dronning Maudsg 11 Medisiner Tirsdag 24. november Kl 17.00 Oslo Juristenes Hus Ledelse Torsdag 5. desember Kl 17.00 Harstad Thon Hotel Sosiale medier Torsdag 23. januar 2014 Kl 17.00 Bergen (kommer senere) Sosiale medier Les mer på www.juristforbundet.no

Prisen for rettssikkerhet For åttende gang skal Rettssikkerhetsprisen deles ut. 15. oktober deles prisen ut under Rettssikkerhetskonferansen i Oslo og vi har i denne utgaven intervjuet årets vinner Asbjørn Kjønstad. Prisen begynner å bli veletablert og det er en stolt prisvinner vi har snakket med. Den første prisvinneren var Anders Bratholm i 2006. Deretter Trygve Lange-Nielsen, Gatejuristen ved Cathrine Moksnes, Ada Sofie Austegard og Stine Sofies Stiftelse, Carsten Smith og Tore Sandberg. I fjor gikk prisen til alle de studentdrevne rettshjelptiltakene. Juryen for prisen peker på at årets vinner Asbjørn Kjønstad, gjennom sitt arbeid som Norges ledende jurist innen trygde- sosial- og helserett, har bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når fram i det offentlige ordskiftet. I intervjuet med Juristkontakt sier Kjønstad at det var en helt nødvendig utvikling med rettsliggjøring av disse områdene helt fundamentale rettigheter. Men han har også sett en annen utvikling de siste ti, femten årene. Det ene er at økningen av enkeltregler har gjort lovområdet uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Rettssikkerheten trues når folk ikke skjønner de reglene som gjelder som selv. Det andre er tendens til at økonomiske termer tas inn i lovgivningen - borgerne skal ha insentiver til å handle på bestemte måter. Kjønstad sier dette er en ny måte å tenke på i forhold til den gamle juridiske metoden for styring, nemlig tanken om at samfunnet lar seg styre gjennom lovgivning. Folk har ikke lenger klare rettigheter, sier han. Han er også skeptisk til NAV slik det har blitt. Han sier at reformen var for omfattende og at etaten er blitt for stor, noe som også kan true rettssikkerheten. Les intervjuet med Kjønstad lenger bak i bladet. Vi skriver også om en annen form for sikkerhet denne gang. Juristene, som skal passe på borgernes rettssikkerhet, tenker ikke nok på sin egen fysiske sikkerhet på arbeidsplassen advarer advokat Sjak R Haaheim. Tidligere i år døde en kvinnelig NAV-ansatt i Oslo etter å blitt knivstukket gjentatte ganger av en klient på sitt kontor og en arbeidsgruppe kartlegger nå sikkerheten i etaten. Sjak R. Haaheim mener det er et tankekors at NAV, som har som oppgave å hjelpe borgere, nå vurderer sikkerheten for de ansatte - mens domstolene, som ofte straffer borgerne, ikke gjør det samme. De tillitsvalgte for juristene i NAV forteller om sjokk i etaten etter drapet på en ansatt. Og sier at sikkerhet også har en ressursside. Vi vil utfordre politikerne til å ta ansvar for den reformen de selv har satt i gang, sier de. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 14. oktober 2013. Redaksjonen avsluttet 17. september 2013. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 40 00 24 25 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11

Rettssikkerhetsprisen Bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet 6 Juristkontakt 7 2013

Den lavmælte tungvekteren Professor Asbjørn Kjønstad er tildelt Rettsikkerhetsprisen for 2013. En lavmælt akademiker som snakker med tyngde og som er preget av redelighet og saklighet, sier juryen om Norges ledende jurist innen trygde- sosial- og helserett. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Fra før av er den produktive og erfarne jusprofessoren æresdoktor ved Universitetet i Lund og København Universitet og har vunnet helsedirektør Karl Evangs pris og Røykfri-prisen. Og Rettsikkerhetsprisen, sier han, den er på mange måter kronen på verket. Det er jo den ene store prisen som årlig deles ut av norske jurister, og hvis man ser på rekken av tidligere mottakere, som Anders Bratholm og Carsten Smith, to store navn i vår juridiske tradisjon, er jeg stolt, sier en ydmyk Asbjørn Kjønstad (70) til Juristkontakt. Smith vant prisen i 2010 og Bratholm i 2006. Trygve Lange-Nielsen har også mottatt prisen, som i fjor gikk felles til rettshjelptiltakene JURK, Juss-Buss, Jushjelpa i Midt- Norge, Jusformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge. Juryen skriver i sin begrunnelse for årets pris at Asbjørn Kjønstad får den for sitt arbeid som Norges ledende jurist innen trygde- sosial- og helserett i en tid hvor velferdstjenestene har økt enormt. Som forsker, lovutreder, forfatter, foreleser, formidler og debattant har han vært en sentral premissleverandør for utvikling av sosialretten i Norge. Hans mangeårige juridisk virksomhet har bidratt til større rettssikkerhet», skriver juryen, som i år har bestått av Tromsø-dekan Hege Brækhus, lagmann Hanne Sophie Greve, tidligere justisminister Knut Storberget, advo- kat Pål Lorentzen og Curt A. Lier, president i Juristforbundet. Videre legger juryen vekt på at Kjønstad har «løftet og utvidet fagdisiplinen sosial- og trygderett som en vital del av jussen» og «pekt på nye utfordringer og behov for nye regler». Det pekes også på hans tiår som redaktør av tidsskriftet Lov og Rett, og hans redelige måte å føre debatt på. Kjønstad er en lavmælt akademiker som snakker med tyngde». Han beskrives som dannet og «preget av redelighet, saklighet». Hans innsats opp gjennom årene har «bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet», sier juryen. I glass og ramme Da jeg leste begrunnelsen ble jeg ydmyk og sterkt rørt. Jeg håper prisen kommer i form av et diplom. Det har nemlig de andre gjort, og da har jeg satt dem i glass og ramme, og på baksiden av rammen klistrer jeg arket med begrunnelsene. Det har jeg gjort for at barn og barnebarn som senere ser på disse, skal se hva jeg har fått dem for, og hva juryen har vektlagt. Og det er jo ikke lite du har utrettet. Du har vært virksom som jurist siden 1970, og professor siden 1978. Hva mener du selv er det viktigste du har utrettet? Nå som jeg har rundet 70, og man har mer av livet bak seg enn foran seg, har jeg sett meg en del tilbake og svaret må helt klart være utbyggingen Juristkontakt 7 2013 7

av det nye faget trygderett og helserett. Der mine forgjengere ved de juridiske fakultetene ikke forholdt seg til denne type lovgivning i det hele tatt, var på tide at noen begynte å skrive om dette og gjennomdrøfte de rettslige problemstillingene. Det var en krevende oppgave å begynne å formulere nye rettslige problemstillinger og utvikle hensiktsmessig begreper for å kunne foreta fruktbare analyser. Det har vært viktig at disse fagene er blitt utbygd; trygdebudsjettet tar 1/3 av statens inntekter og en tredel av befolkningen lever av trygd. Vi ser jo for eksempel av den siste valgkampen at helsespørsmål og hva som skjer med trygdeordningene er viktig for oss. Hvorfor ble det akkurat dette feltet for deg? Jeg fikk en flying start på feltet, etter at mine to første år som praktiserende jurist var i Rikstrygdeverket, fra 1970 til 1972. Den andre inngangen til feltet var muligheten jeg fikk til å være sekretær for et lovutvalg som skrev utkastet til en ny tannlegelov og legelov, som siden ble innført i 1980. Hvordan har utviklingen vært på helse- og sosialrettsfeltet de 40 år som har gått siden? Det har vært en rivende utvikling. At spørsmål om trygderettigheter skulle bli vernet av Grunnloven var overhodet ingen debatt eller problemstilling den gang. Ei heller var det en problemstilling om domstolene var i stand til å ivareta rettssikkerheten til folk på dette området. Det var jo nesten ikke en advokat i disse sakene. Nå har vi hatt trygderett som fag i 40 år og det er mange advokater som behersker velferdslovgivningen. Er det kanskje for mange advokater på feltet, og for mange helsejurister? Når det gjelder trygd, er det jo ikke tilnærmet så mange trygdeadvokater som det er skatteadvokater, som forsvarer borgerne mot skattekrav. Trygd og skatt er jo de to store pengestrømmene ut og inn av statskassen. Når det gjelder helse, er det riktig nok mange jurister i helsesektoren, men mange av dem arbeider med selskapsrett, hvordan man styrer sykehusene og arbeidsrett. Innen det som handler om pasientenes situasjon, ser jeg ikke en syndflod av advokater. Folk har ikke lenger klare rettigheter Pensjon og politikere Men kanskje en syndflod av lovtekst? Du har jo blant annet uttalt at den nye pensjonslovgivningen er så komplisert at de den gjelder ikke kan forstå den og nyttiggjøre seg rettighetene sine. Det er bra at folk har fått flere rettigheter, at de er nedtegnet i lovtekst og at de håndheves av henholdsvis Trygderetten og Statens helsetilsyn. Den utviklingen vi så på 1970, -80 og -90- tallet var en helt nødvendig rettsliggjøring av disse områdene. Det ville vært merkelig for vår stat om alle andre områder, som bygningsrett og skatterett, skulle være rettsliggjort, men ikke de helt fundamentale rettighetene borgeren trenger. I løpet av de ti, femten siste årene har det skjedd en utvikling i med to viktige tendenser. Den ene er økningen av mengden av enkeltregler, og lovområdet er blitt uoversiktlig. Man har beveget seg inn i et detaljeringsnivå som er uakseptabelt. Loven skal jo være lesbar for folk flest, så de kan orientere seg i de rettigheter de har. Den andre tendensen knytter seg til økonomiske termer som tas inn i lovgivningen. Folk skal ha «insentiver» til å handle på bestemte måter. Det er en ny måte å tenke på i forhold til den gamle juridiske metoden for styring, tanken om at samfunnet lar seg styre gjennom lovgivning. Nå skal det gis handlingsrom for den enkelte person og kommune til å velge løsninger. Den økonomiske tenkningen kommer inn på bekostning av rettssikkerhetstenkingen. Folk har ikke lenger klare rettigheter, for eksempel til uførepensjon. De skal først forsøke arbeidstrening, attføring, arbeidsavklaringspenger, i det uendelige nærmest, og da blir det ofte avslag som er vanskelig å etterprøve. Denne tenkingen preger velferdslovgivningen. Det finnes rettigheter som har gått tapt i den nye typen lovgivning, sier Kjønstad; Det er klart at det er en avveining mellom økonomi og helse på samfunnsnivå, og man må se på helsegevinst i forhold til kostnaden. Men den økonomiske tenkningen kommer nå sterkere inn i avgjørelser som angår enkeltindivider, sier han. Men selv om pensjonslovgivning er komplisert, så var ikke loven om stortingspolitikernes pensjon komplisert, har du sagt. Du har ledet åtte utvalg, og et av dem var utvalget som gransket stortingsrepresentantenes pensjon. Ja, det er jo en kort lov. Det var fullt ut mulig å vurdere de 50 stortingsrepresentantene vi vurderte. Merket du en grådighetskultur blant politikerne i den saken? Vi snakket med 50 stortingsrepresentanter. De gjenspeilte holdninger som er som hos folk flest. Noen er griske og noen vil ikke ha et øre mer enn de har rett til. Det var en stor variasjonsbredde. Bondevett En annen av dine meritter er Røykeloven. Hva betyr arbeidet ditt med den for deg? Røykeloven er en av de alle viktigste lover i vårt samfunn som regulerer forhold mellom enkeltindivider i lokaler der to eller flere oppholder seg. I nesten hundre år var det en slags sedvanerett at hvem som helst skulle kunne tenne seg en røyk overalt. De fleste lokaler var jo mer eller mindre fylt med røyk. Det var røy- 8 Juristkontakt 7 2013

Hardt arbeid har jeg lært av min familie. Det at alle skal gjøre innsats, at det alltid skal være nyttig det man gjør kerne som bestemte hva som skulle være felles luft, og med loven ble dette snudd. Asbjørn Kjønstad kom inn i arbeidet gjennom sitt arbeid for lovutvalget som på 1970-tallet utredet forbud mot tobakksreklame. Det er glemt i dag hvor revolusjonerende dette tiltaket dengang var. Det var jo en stor og pengesterk industri som skulle fratas retten til driver reklame for sitt produkt. Det var tobakksreklame overalt og landets kjendiser reklamerte for tobakk. Ukebladene og avisene hadde jo også stor interesse her, så det var en tøff kamp å slåss. Neste skritt var Røykeloven av 1988, og så kom forbudet mot røy- king i restauranter i 2004. Det siste var bare et tillegg. Var det en selvfølge at det skulle bli jus for deg? Nei, på ingen måte. Jeg kommer jo fra tjukkeste bondeslekta. Men jeg hadde ingen odelsrett, så jeg visste jeg ville studere. Der jeg vokste opp, i Levanger, pleide min far og bestefar å hjelpe andre bønder med å skrive kontrakter. Man gikk jo ikke til advokat den gang. Det var min første befatning med jus. Du har sammenliknet juristvirket med det å dyrke jorda? Ja, det er jo samme prinsipp. Det gjelder å investere sin arbeidskraft på de steder hvor det blir mest vekst. Det gjelder å så i fruktbar jord, luke ugresset om sommeren, avle det gyldne korn om høsten og ta vare på settepotetene og såkornet til neste vår. Tilsvarende må man finne de gode setningene og formuleringene som trengs i juridiske resonnementer og ta bort dårlige setninger og avsnitt. Hardt arbeid har jeg også lært av min familie. Det at alle skal gjøre innsats, at det alltid skal være nyttig det man gjør og at man nesten alltid kan yte, selv når man har ferie, er noe av det jeg har tatt med meg, sier han. Nå som han skal flytte ut av sitt «kremkontor» fra et hjørnekontor på Institutt for offentlig rett med utsikt til Universitetshagen og Universitetsplassen til et emeritus-kontor delt med tre andre akter han å bygge et drivhus hjemme i hagen. Jeg vil gjerne vise mine barnebarn at vekstene vi spiser ikke bare kommer fra et supermarked, og lære dem bli glad i markens grøde. NAV for omfattende En annen av dine meritter var å reformere jusstudiet som prodekan Advisor CMS Advisor CMS i skyen opplev en enklere kontordag telefon: 33 48 43 00 e-post: advisor@advisor.no www.advisor.no Juristkontakt 7 2013 9

og dekan på 1980-tallet. Strykprosenten var jo på 30-50 prosent. Strykprosenten var enorm. På mange måter kan man si at Det juridiske fakultetet var et slags konkursbo. Vi greide ikke å få avkastning på investeringene, og store deler av studentenes arbeidsinnsats ga seg ikke utslag i form av å lykkes ved eksamen. Det var tragisk for fakultetet, men også for studentene, som kastet bort store summer og mye av sin ungdom. Noen ble sittende med stor gjeld. Fakultetet hadde slått seg til ro med situasjonen, og fungerte i stor utstrekning bare som et eksamensapparat. Det var viktig med reformer på studiesiden den gang. Det vi gjorde var blant annet å få flere lærere tilsatt, innføre eksamen for hvert år, få til mer toveiskommunikasjon og undervisning i mindre grupper, samt adgangsbegrensning til studiet. Det var også meget viktig at vi skaffet oss herredømme over lokalene her i sen- Man har beveget seg inn i et detaljeringsnivå som er uakseptabelt trum da medisinerne flyttet ut. Den gang var vi jo bare tolv jusprofessorer; nå er vi rundt femti, sier Kjønstad. I hans dekanperiode ble også den første «doktorgradsskolen» innført, noe som var viktig for å få god og forskningsbasert undervisning. Så du har gjort det fortjent til dette kremkontoret kan en si? Vel, jeg har ikke dårlig samvittighet. Men det går på ansiennitet. Nå skal Eivind Smith overta. Hvordan var det å være redaktør for Lov og Rett? Lov og Rett er et veldig viktig tidsskrift i norsk jus. Min forgjenger Anders Bratholm bygget det opp. Det var et privilegium å lede, og gøy. Det kommer artikler fra hele jussen og man er i kontakt med forfattere fra alle rettsområder. Du har uttalt deg kritisk til NAV-reformen? Jeg er skeptisk til NAV slik det har blitt. Det gamle Rikstrygdeverket, som jeg selv jobbet i en gang, var i ferd med å bli for gammeldags. Fornying var det bruk for, men det å kaste hele verket på båten var etter min vurdering feil. Reformen var for omfattende. Det var for eksempel ingen grunn til å inkludere kommunene og sosialkontorene. Det var nok med trygd og arbeid, det er felt som henger sammen. Sosialhjelpen, det er en annen gate. Etaten er blitt altfor stor, den lider av en slags elefantsyke. Hvis det ikke var akademia, hva slags jurist ville du virket som? Det kunne vært så mye. Advokatyrket, kanskje. Og hvis du hadde valgt en annen del av jussen enn trygde- og sosialrett? Da hadde det blitt erstatningsretten, sier Asbjørn Kjønstad. Deler ut prisen under Rettssikkerhetskonferansen Det er under Rettssikkerhetskonferansen den 15. oktober at prisen deles ut til Asbjørn Kjønstad. Rettssikkerhetskonferansen arrangeres hvert år av Juristforbundet, og det er i forbindelse med denne konferansen at Rettssikkerhetsprisen (Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven) deles ut. Årets vinner er professor Asbjørn Kjønstad, og juryen skriver blant annet: Hans mangeårige juridiske virksomhet har bidratt til større rettsik- kerhet, det være seg innenfor erstatningsretten, barns rettigheter eller sosial-, trygde- og helseretten. Kjønstads lange virke ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har bidratt til å løfte og utvide fagdisiplinen sosial- og trygderett som en vital del av jussen. Prisvinneren har lost studenter, politikere, beslutningstakere og mange andre gjennom et utall juridiske utfordringer knyttet til velferdssamfunnet. Kjønstad har aktivt pekt på nye utfordringer og behov for nye regler og endringer. Prisvinneren har bl.a. i utvalg og i offentlige debatter nasjonalt og internasjonalt bidratt til rettspolitisk virksomhet i stor grad. Kjønstad har løftet jussens potensiale for utsatte grupper; de som har rett, men som ikke får rett. Slik har han bidratt til å gi rettsikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet. Konferansen og prisutdelingen skjer i Oslo 15. oktober. Blant bidragsyterne under konferansen er barneombud Anne Lindboe, professor Jan Fridthjof Bernt, professor Inga Bostad, president i Juristforbundet Curt A. Lier, forfatter Knut Faldbakken og Gro Lindstad, leder for Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. Fra Sverige kommer Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg instituttet. 10 Juristkontakt 7 2013

Politidebatt på UiO Vi må erkjenne at forebygging innebærer at vi må inn i privatsfæren Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo, ønsker at debatten i kjølvannet av politianalysen blir en sterkere verdidebatt. Av Ole-Martin Gangnes Det var under en politidebatt på Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo at politimester Hans Sverre Sjøvold tok til orde for en sterkere verdidebatt. Noen må definere nasjonale standarder for beredskap i Norge. Men vi må også tilbake til en verdidebatt om politiet - om hva slags samfunn vi ønsker, sa Sjøvold. Han la ikke skjul på at politiet i Oslo for tiden sitter i vanskelige diskusjoner om hvor avstengt hovedstaden skal være av sikkerhetsgrunner. Jeg frykter at vi kan ende med kostbare kvasiløsninger dersom vi ikke satser på å forebygge. Men da må vi erkjenne at forebygging også innebærer at vi må inn i menneskers privatsfære. Vi må blant annet få ut de dataene vi trenger, sa han. Beredskap handler både om operasjonssentraler og størrelsen på enheter. Systemet i dag er ikke bygget på Liv Finstad Hans Sverre Sjøvold kriseledelse. Skalerbare operasjonssentraler må til. Og når det gjelder størrelse på politidistrikter: Det må en viss størrelse til på enhetene for å klare å levere kvalitet. Men det er klart at vi da utfordres på nærheten til publikum. Positive kontaktpunkter er viktig for politiet. Sjøvold sa at det aller viktigste nå blir tydelig politisk styring. Han fikk spørsmål fra salen om hvem som skal komme med forventningsavklaring til hva politiet kan gjøre. Det er jo blant annet meg. Men da må jeg være forberedt på å skrive et svar som kan brukes til spørretimen på Stortinget ti minutter etterpå, sa han med et skjevt smil. Han var klar på at anbefalinger i politianalysen innebærer at politikere fratas noe makt ved at det flyttes fullmakter. Hvordan blir det tatt imot politisk? Noen departementer kan være opptatt av å beholde makten. Sjøvold var også spent på hvilke insentiver som skal gjelde for å fremme god ledelse. I dag får alle politimestere bonus, det spiller jo ingen rolle hva man leverer. Det er ingen skikkelige intensiver på plass, sa han. Pose og sekk Kriminologiprofessor Liv Finstad deltok også under debatten. Finstad har skrevet om 22 juli-kommisjonens rapport, og spurte om problemet kun handler om beredskap, eller om noe mer. Hvorfor er det så vanskelig for oss å lære av feil?, spurte hun, og dro paralleller til det som kom fram i etterkant av romfergeulykken i USA. Granskingen av den hendelsen viste hvordan avvik kan bli normalisert. Såkalt akseptabel risiko blir tøyd for hva skal den akseptable risikoen være? Hvem sier noe om hvor det skal ligge? Systematiske årsaker til feil ble reprodusert. Konklusjonen var at konformitet og ikke avvik var årsaken til feilen. Når det gjelder politianalysen, mener hun det er oppsiktsvekkende at man ikke har sett mer på hva man har gjort i andre land, som i Danmark. Spørsmålet er om man tror man kan få i både pose og sekk både det å spisse kjerneoppgaver og sentralisere samtidig som man skal ha et mer tilgjengelig politi. Juristforeningen presenterer Hoppeball 2013 Lordag 12. oktober kl. 18.00 på Ballroom PRISER: Student: kr. 850,- Kandidat: kr. 1100,- Påmelding til e-post: ball@juristforeningen.no Frist for påmelding er 1. oktober Antrekk: Studentgalla På ballet vil Juristforeningens nye Storebror, Professor dr.juris. Trine-Lise Wilhelmsen, formelt bli innsatt i rollen. Velkommen! Juristkontakt 7 2013 11

Ytringsfrihet er selve grunnlaget for demokratiet Denne høsten gikk Per Edgar Kokkvold av som leder for Norsk Presseforbund. Ytringsfrihet var tema på et avslutningsseminar for presseveteranen. Civita-leder Kristin Clemet var blant talerne seminaret for avgått generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold. Ytringsfrihet er selve grunnlaget for demokratiet. I et diktatur trenger man det jo ikke. Det er betingelsen for et godt sivilsamfunn og det hindrer vold og store konflikter. Det danner grunnlaget for alle de andre menneskerettighetene, sa Clemet. Ytringsfriheten må være så vid som mulig, men i dag er det de sosiale sanksjonene som er mest problematiske, ikke de juridiske begrensningene. Clemet mener ytringsfrihetsdebatten i kjølvannet av Muhammed-karikaturene har ført til at temaet har kommet skikkelig på dagsorden. Jeg tror det ville være vanskeligere for en regjering i dag å behandle noen slik som redaktør Vebjørn Selbekk ble den gang. Men fortsatt har vi argumenter om ytringsansvar, forslag om blasfemilover osv. Debatten er hardere. Likevel vil jeg hevde at ytringsfriheten står sterkere. Forsvarerne av den må nå begrunne den, og det er bra. Debattklimaet er endret. Hun mener Per Edgar Kokkvold er blant dem som har bidratt til god ytringskultur. Han bruker ikke stråmenn og han ser på budskapet og ikke avsenderen. Per Edgar Kokkvold Kristin Clemet (Foto: Civita) Riksadvokat Tor Aksel Busch deltok også på seminaret. Han viste til at pressens privilegier har blitt større og bedre opp gjennom årene. Man står også i liten grad til ansvar for ekstern håndheving. Derfor er det viktig at pressen viser seg tilliten verdig over tid, sa han. Redaktør Vebjørn Selbekk var blant talerne, og han mintes tilbake til da det kokte rundt ham i forbindelse med karikaturene. Han var den gang redaktør for avisen Magazinet, i dag er han redaktør for avisen Dagen. De som før hadde vist disse tegningene akkurat som oss satt stille i båten den gang, mens landets statsminister og utenriksminister kjørte på mot meg og beklaget ytringsfriheten. De ga beskjed til ambassader om å unnskylde. Den som ikke sviktet den gang var Per Edgar Kokkvold. Han advarte mot en halv ytringsfrihet og at man ikke kunne ha det slik at det var ytringsfrihet om alle temaer utenom religionen islam. Han har også advart mot den selvpåførte sensuren og hva som skjer med oss når vi blir redde for trusler. Det som skjedde løftet debatten opp på et høyere plan og det brakte en ytringsfrihetsdebatt ut til folket. Tror fylkeskommunen er historie Fylkeskommunene blir historie i løpet av neste stortingsperiode, mener Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU. Høyre har lenge sagt at fylkeskommunene skal legges ned. Det tror jeg de vil klare. Det er en del forhold som bremser en slik prosess: arbeidsgiveransvaret må overføres og en del må nok sies opp. De videregående skolene havner antagelig i kommunene, sier Todal Jenssen til NRK. Jeg frykter for arbeidsplasser og jeg ville selv vært bekymret hvis jeg var ansatt i fylkeskommunen, sier Ap-politiker Ingalill Olsen. Nordiske juristforbund møttes i Estland Juristforbundet i Estland var vertskap for juristforbundene fra Norge, Danmark, Sverige og Finland under et Nordisk møte i september. Der fikk de blant annet en orientering fra Estlands justisminister Hanno Pevkur (bildet) om landets satsning på IT-løsninger, ikke minst innen justissektoren. Landet har prioritert nett i flere år og har elektronisk parlamentsvalg og for en stor del digitalisert statsforvaltning. Om Cabaret Intime: Juristkontakt retter I vår artikkel om Justivalen i forrige utgave, var det dessverre noen feil: Cabaret Intime ble ikke stiftet i forbindelse med Justivalen, men har mye lengre historiske røtter. Tidligere skuespiller og kunstnerisk ansvarlig i Cabaret Intime, Magnus Forsberg, minner om at Cabaret Intime er en av de mest tradisjonsrike hendelser på jussen, og ble arrangert for første gang allerede i 1949. Siden den gang har Cabaret vært avholdt med jevne mellomrom, vært hjem til tverrfaglige storheter som Ellen Holager Andenæs og Espen Eckbo, og underholdt tusenvis av mennesker med forsettlig tøv. Det bør også nevnes at det var medlemmer av jussens kulturelle alibi som i sin tid startet jusstudentens humanitære alibi HumAk på slutten av 80-tallet. Vi håper dere snarest oppklarer dette for deres lesere, og selvsagt at alle besøker Cabaret Intime til våren. Det er herved gjort. 12 Juristkontakt 7 2013

Juristdagen arrangeres for åttende gang Lørdag 28. september arrangeres Juristdagen for åttende gang. 21 byer er påmeldt så langt, opplyser arrangør Juristforbundet. Juristdagen er et årlig arrangement som skal synliggjøre juristers rolle i samfunnet. Denne dagen står jurister fra alle sektorer sammen på stand i en rekke byer for å veilede folk i juridiske spørsmål og for å fortelle hva jurister kan og bidrar med. Juristforbundet forteller at man har fått i overkant av 13 500 juridiske spørsmål siden oppstarten i 2006. Dette er byene som er med så langt: Tromsø, Harstad, Sortland, Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Verdal, Trondheim, Molde, Kristiansund, Florø, Leikanger, Sandnes, Sandefjord, Tjøme, Fredrikstad, Nesodden, Ski, Lillestrøm, Kongsberg og Hamar. Rettssikker radikaler Det er tittelen på festskriftet utgitt i forbindelse med at professor Ståle Eskeland fyller 70 år. Redaktører av festskriftet er Alf Petter Høgberg, Trond Eirik Schea og Runar Torgersen, de har alle hatt Eskeland som veileder ved skriving av sine spesialfagsavhandlinger i jusstudiet. Ståle Eskeland har vist et særlig mot og en særlig frimodighet i måten han har båret frem sitt budskap på. Det er således liten tvil om at det offentlige Norge på godt og vondt ville vært fattigere uten Ståle Eskeland; altså godt for noen, vondt for andre, skriver de i forordet. Juristdagen arrangeres 28 september. Her Juristforbundets president Curt A Lier på stand et tidligere år. Barnevernet henlegger meldinger om overgrep Barnevernet henlegger én av fem meldinger om vold og seksuelle overgrep mot barn. De overlater til andre instanser å følge opp uten å forsikre seg om at noe blir gjort. Det konkluderer ifølge Aftenposten professor i psykologi, Svein Mossige og forskerkollega Aud-Keila Bendiksen Kjær. De har undersøkt hva som skjer med henvendelser om at barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep. De ni barnevernkontorene som var med i undersøkelsen, fulgte svært forskjellig praksis. Av 431 meldinger om vold og seksuelle overgrep mot barn, ble 20 prosent 92 meldinger henlagt uten at barnevernet fant grunn til å åpne nærmere undersøkelse. Forskerne fant at begrunnelsene for henleggelsene var preget av en høy grad av vilkårlighet, skriver Aftenposten. Vurderingene barnevernet gjør når de henlegger alvorlige meldinger om seksuelle overgrep og vold, nærmer seg en ansvarsfraskrivelse, sier Mossige. 180x33 annonse_layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Med virkning fra 1. juli er det foretatt avkriminalisering av visse parkeringsforseelser og overtredelser av forbud mot stans. (Det er i stedet innført en gebyrordning) Juristkontakt for 30 år siden Konsulentselskapet Management Consulting skal arrangere foredrag og gruppearbeider innenfor møteledelse og diskusjonsteknikk for våre medlemmer et slags selvtillitskurs. (Transaksjonsanalyse inngår i kurset Norske Kvinnelige Juristers Forening tilbyr) Juristkontakt for 20 år siden Vi bør ha en skikkelig debatt innad før vi kan gå ut og profilere oss med tyngde. Som stand mener jeg vi jurister kan gi samfunnsdebatten en helt annen dimensjon. (Generalsekretær Tove Storrødvann i Juristforbundet mener forbundet må bli synligere) Juristkontakt for 10 år siden Synlighet er et nøkkelord for den moderne profesjonsforeningen som Norges Juristforbund ønsker å være. (Generalsekretær Erik Graff i Juristforbundet mener forbundet må bli synligere) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 7 2013 13

Har kartlagt utviklingen for midlertidige ansettelser Kritiserer midlertidig forskjellsbehandling Staten er stor og rik, og kan tåle risikoen for feilansettelser bedre enn andre. At staten kan sikre seg mot dette, er påfallende og urimelig, sier advokat Nicolay Skarning. Det offentlige bruker midlertidig ansatte i langt større grad enn det gjøres i privat sektor. Det sørger en åpning i Tjenestemannsloven for. Urettferdig skjevhet, mener bokaktuell advokat Nicolay Skarning. Av Henrik Pryser Libell Advokat Nicolay Skarning i Kvale er forfatter av boka «Midlertidige ansettelser». Han har tidligere vært blant annet hovedtillitsvalgt for dommerfullmektigene og advokat i NHO, samt jobbet med arbeidsrett i flere advokatfirmaer. Ifølge avtroppende arbeidsminister Anniken Huitfeldts svar til Stortinget i desember i fjor, er bruken av midlertidig ansatte i det offentlige på hele 11,2 prosent, mot bare 6,1 prosent i privat sektor, forteller Skarning. Han har gått gjennom regelverksutviklingen for midlertidige ansettelser siden 2005, og konstaterer at det ble kraftig strammet inn under Stoltenberg II -regjeringen i 2005, etter at Bondevik II-regjeringen hadde innført en utvidet adgang til midlertidig ansettelser. Men de rødgrønne strammet ikke inn når det gjaldt staten. De rødgrønne fjernet utvidelsene, men samtidig beholdt regjeringen den videre adgangen til midlerti- dige ansettelser i Tjenestemannsloven slik at staten, uansett om det var bevisst eller ubevisst tiltenkt fra regjeringens side, har hatt en mer liberal adgang til midlertidig ansettelser enn de private virksomhetene har. Og de har benyttet den i ganske stort omfang, sier han. Skarnings mening, er at også privat sektor må få benytte midlertidig arbeidskraft i større grad. Min konklusjon på dette misforholdet er at regjering og Storting bør lempe litt opp på adgangen til midlertidige ansettelser i privat sektor, slik at det blir like regler i privat og offentlig sektor. Foregår det misbruk, bør det slås ned på like konsekvent i begge sektorer. Men hva med å helle snevre inn reglene i staten? Det kan man også falle ned på. Det vil sikkert fagforeningene gjøre, som ikke har som oppgave å tale bedriftenes sak. Men når 9,4 prosent av de i yrkesaktiv alder faller utenfor arbeidslivet, og mange trenger en sjanse til å få jobb, faller jeg ned på valget om å liberalisere noe, og med samme regler for begge sektorer, sier han. Staten kan sikre seg Han mener nemlig at dagens system fører til at arbeidsgivere i privat sektor ikke tør å ansette folk, fordi feilansettelser er altfor kostbart. Staten er stor og rik, og kan tåle risikoen for feilansettelser bedre enn andre. At staten kan sikre seg mot dette, er påfallende og urimelig. Små 14 Juristkontakt 7 2013

virksomheter, som har en liten kapitalbase, vil ofte vegre seg mot å ansette når alt må skje i form av fast ansettelse. Samtidig er Norge på verdenstoppen i antall uføretrygdede. Mange kan jobbe, men de står utenfor arbeidsmarkedet. I Norge er hele 9,4 prosent av de i yrkesaktiv alder på trygd, sier Skarning. Hovedregelen bør klart være fast ansettelse, men det er viktig at flere får prøve seg i arbeidslivet enn i dag, ved at flere bedrifter har noe mer adgang til en midlertidig ansettelse. Men mange små og mellomstore bedrifter har ikke råd til å ta sjansen Staten har hatt en mer liberal adgang til midlertidig ansettelser på å ansette feil person. En liten bedrift kan risikere hele egenkapitalen på én feilansettelse. Og å ikke bli dømt for feil oppsigelse, fordrer at en dokumenterer en rekke forhold. Mange småbedrifters sjefer har ikke all verdens tid eller kompetanse til å drive med dokumentasjon de driver med det de driver med, enten det er snekring, rørlegging eller andre tjenester. Jeg mener også at den overdrevne bruken av psykologiske tester er et tegn på at det er blitt altfor risikofylt å ansette, sier Skarning. Kan man bruke vikariater? Vikariater er et eget felt. Det gjelder normalt for jobben til konkrete personer, som for eksempel er i barselperm, sykefravær eller på ferie. Ansetter man folk i vikariat, uten at de vikarierer for noen, innebærer det vanligvis at de har rett på en fast stilling. Staten: Vanskelig å planlegge bemanning I Statens sivilrettsforvaltning er det vanskelig å planlegge bemanningen og det tas i bruk midlertidig arbeidskraft. De tillitsvalgte for juristene, sier det er viktig for dem å følge opp arbeidsgiverens bruk av midlertidige stillinger. Det er viktig, både for den enkelte arbeidstakers del og for virksomheten som helhet. Da både tillitsvalgte og arbeidsgiver er opptatt av dette, diskuteres det jevnlig, sier Kristina Kjeverud, leder for Sivilrettsjuristene/Juristforbundet i Statens sivilrettsforvaltning. Per 1. september var det 14 midlertidige ansatte i Statens sivilrettsforvaltning. Enkelte av dem er i vikariater, men hovedsakelig er de i tidsbegrensede engasjement, opplyser Kjeverud. At andelen midlertidige tilsettinger er såpass stor, skyldes flere forhold. Siden opprettelsen i 2004 har Statens sivil- Det er viktig for oss å følge opp arbeidsgiverens bruk av midlertidige stillinger, sier Sivilrettsjuristene: (f.v.) styreleder Kristina Kjeverud, styremedlem Ida Kjensli og styremedlem Gro-Hilde Dahl. rettsforvaltning blitt tildelt stadig nye saksområder. I tillegg er sakstilfanget på enkelte saksfelt varierende. Det kan nevnes voldsoffererstatningsområdet, hvor det har vært en betydelig økning i antall saker i kjølvannet etter 22. juli og hvor vi ble tildelt en midlertidig økning i bevilgningen som følge av dette. Andre saksfelt er av midlertidig karakter. Hva er begrunnelsen fra arbeidsgiver for å bruke midlertidig arbeidskraft? Først og fremst budsjettsituasjonen, der en vesentlig del av tildelingen er av midlertidig eller uavklart karakter, sammenholdt med at det er store endringer og/eller usikkerheter i saksporteføljen. Vises det til Tjenestemannsloven for å kunne ansette midlertidig? Tillitsvalgte og arbeidsgiver er i tett dialog om bruken av engasjementsstillinger, herunder hjemmelsgrunnlaget. Men vi som tillitsvalgte opplever det som en større utfordring at det enkelte års budsjettildeling, hvor en vesentlig andel er av midlertidig karakter, gir lite forutsigbarhet og dermed setter begrensninger for hva også arbeidsgiver kan foreta seg av faste ansettelser, sier Kristina Kjeverud. Juristkontakt 7 2013 15

Mener EU-tilpasning bryter Grunnloven Førsteamanuensis Eirik Holmøyvik mener Stortinget ignorerer Grunnlovens krav når Norge avgir suverenitet til EU-organer basert på simpelt flertall. Professor Fredrik Sejersted er uenig, men ingen av dem ser bort fra at problemstillingen kan havne i domstolen. Av Henrik Pryser Libell Tidligere i år publiserte førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet i Bergen en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, der han hevder at Stortinget har brukt feil lovgivningsmetode når Stortinget siden inngåelsen av EØS-avtalen har godkjent en rekke små og større internasjonale avtaler og traktater som praksis overfører suverenitet til EU- og EØS-organer. Holmøyvik skriver at Stortinget har brukt paragraf 26, som bare krever rent flertall, men at Stortinget skulle brukt 93, som krever tre fjerdedels flertall. Grunnlovsparagrafen 93 skal brukes når det godkjennes inngåelse av internasjonale traktater som innebærer at man avstår suverenitet, og har kun vært brukt én gang; da EØS-avtalen ble inngått. Begrunnelsen var blant annet at EØS-avtalen ga EØS-organet ESA rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker. Har forskeren rett, har Stortinget brutt Grunnlovens krav ved sine vedtak, selv når det har vært enstemmighet om vedtakene. Nei til EU har Jeg ber om litt større konstitusjonell bevissthet, sier Eirik Holmøyvik (t.h.) under debatt med blant andre (videre fra høyre) Fredrik Sejersted, Helene Sjursen fra ARENA, Hans Olav Syversen (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Jeg anbefaler at Stortinget tar saken i egne hender, før saken havner i domstolene brukt Holmøyviks artikkel til å kreve at EØS-avtalen må behandles på nytt eller endres. I slutten av august arrangerte Nei til EU, Norsk Nytt Tidsskrift og Europabevegelsen en debatt mellom politikere og juseksperter om Holmøyviks brannfakkel. Holmøyvik pekte under møtet på at Stortinget en rekke ganger har vedtatt avståelse av suverenitet til internasjonale organer eller EU-organer kun med rent flertall. Ett eksempel var en avtale med den internasjonale luftfartsmyndigheten EASA inngått i 2012. Selv om avgjørelsen var enstemmig, var lovgivningsprosedyren feil, mener han. Dette er en viktig debatt om konstitusjonelle spilleregler. Dansk grunnlov stiller et strengere krav om 5/6 flertall, men danske politikere har likevel ikke tolket seg bort fra kravet bare fordi de synes det er strengt, sa Holmøyvik. Små inngrep Holmøyvik ble imøtegått av jusprofessor Fredrik Sejersted ved Senter for europarett på Universitetet i Oslo, som også har ledet Europautredningen. Utviklingen er ikke et brudd på Grunnloven. Det er snakk om relativt små inngrep og Stortinget har stort sett vedtatt disse tingene enstemmig. Ingen har protestert på bruken på 20 år, påpekte professoren og sa det var nødvendig at Stortinget drev dynamisk tolkning av Grunnloven i forholdet til EU. Han fikk støtte fra blant annet stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere leder av Europa-bevegelsen Svein Roald Hansen. Hvis Norge skal delta i internasjonalt samarbeid, så kan vi ikke ha en 16 Juristkontakt 7 2013

for firkantet tolkning av Grunnloven, sa Hansen. Jusprofessor Eivind Smith og stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo, Anine Kierulf støttet Holmøyvik. Vi må være ordentlige og ærlige rundt hvordan vi faktisk overfører myndighet, sa Smith og ba Stortinget om å endre Grunnloven hvis det ønsket å fortsette å bruke rent flertall. Hvis så rigide paragrafer som 93 skal oppfattes så dynamisk, hva skal vi da med en Grunnlov. Skal man ha en dobbelt standard, slik at politikerne kan stille seg fritt til Grunnloven, mens domstolene må forholde seg klart til dens ordlyd?, spurte Anine Kierulf. Sejerstad medgikk at det ville være «ærligere, rent konstitusjonelt» av Stortinget å bruke regelen om tre firedeler eller endre Grunnloven. Han sa at Europautredningen hadde anbefalte å endre Grunnloven, men at de politiske partiene ikke hadde tatt utfordringen. Stortingsrepresentant Morten Høglund fra Fremskrittspartiet foreslo at Stortinget skulle be Høyesterett om en betenkning. Det advarte både Holmøyvik og Sejerstad mot. Ikke sett Høyesterett i den situasjonen. Høyesterett kan få dette tilbake senere i en konkret sak, og da er de bundet opp fra før av sin egen betenkning. Jeg anbefaler at Stortinget tar saken i egne hender, før saken havner i domstolene, sa Sejerstad. Også Holmøyvik mente at svaret ligger hos politikerne. Det viktigste for meg er Stortinget ser nærmere på praksisen og finner en løsning. Jeg ber om litt større Grunnlovens paragraf 93 For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede. Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge. konstitusjonell bevissthet. Her har man en regel som overhodet ikke stemmer med landskapet lenger. Nyhet! Ditt viktigste juridiske verktøy har blitt enda bedre Juristkontakt 7 2013 17

Sikkerhet på arbeidsplassen Advarer mot manglende sikkerhetskultur Sikkerheten i de fleste domstoler er for dårlig og jeg tror juristene generelt har en dårlig kultur for å tenke sikkerhet, sier advokat Sjak R. Haaheim. Av Henrik Pryser Libell Sjak R. Haaheim er advokat og partner i advokatfirmaet Advokatoriet AS, og spesialisert som bistandsadvokat. Han har bakgrunn blant annet som politiadvokat både i Drammen og Oslo, og er offiser i Heimevernets innsatsstyrker. Han har vært mye i retten, både for tiltalte, fornærmede og for påtalemyndigheten. Han advarer mot at det i mange tinghus og lagretter ikke fokuseres nok på sikkerhet. Sikkerheten i de fleste domstoler er for dårlig og jeg tror juristene generelt, som gruppe har en dårlig kultur for å tenke sikkerhet. Sikkerhetskultur er ikke noe juristene leser på studiet eller tilegner seg i ettertid, slik man gjør i andre yrkesgrupper, blant annet i Forsvaret, sier han til Juristkontakt. I norske domstoler er det jo vanvittig sjelden det oppstår nødsituasjoner. Men når det skjer, kan konsekvensene bli fatale. Vi har jo opplevd et drap i Oslo tingrett i 2000, og det var også et drap på trappa til tinghuset i en barnefordelingssak i Nordmøre for noen år siden, sier han. Jeg har selv opplevd episoder i rettssalen hvor alle mine varsellamper har blinket, sier advokat Sjak R. Haaheim (Foto: Roger Neumann/VG) Barnefordelingssaker og enkelte straffesaker tror Haaheim er spesielt risikoutsatt, og han har selv hatt opplevelser i slike saker, både i domstolen og i fylkesnemnden for barnevernssaker, som han sier gir grunn til bekymring. Vi ser av drapsstatistikken at det forekommer en rekke partnerdrap i Norge. Vi jurister må lære oss mer om risikofaktorene også i familievoldssakene, enten i forbindelse med straffesaken eller i forbindelse med barnefordelingssaker som ofte følger med, sier han. Haaheim forteller at han for sin egen del rutinemessig tenker over sikkerhetssituasjonen når han går inn i situasjoner hvor det kan være grunn til å være litt ekstra skjerpet. Det handler ikke om å sende alle advokater på nærkampkurs, eller noe slikt. Det handler bare om at man bør tenke «hva hvis» og tenke over hva man gjør i så fall. Det handler også om å ha det i mente, slik at man handler raskt, om noe skjer. Bare det å vente fem eller ti sekunder kan være alt som skal til for at man ikke klarer å stoppe noe fra å utvikle seg. Det er noe nær naivt å neglisjere en sunn sikkerhetskultur som bygger på utviklingen i samfunnet rundt oss, mener han. Varsellamper I Oslo og Bergen har domstolene ansatt statlige vektere. 18 Juristkontakt 7 2013

Det har man ikke i Drammen og neppe andre steder i landet, og det er en ordning som flere domstoler burde ha. Det handler jo ikke bare om å beskytte sakens advokater og partene, men ikke minst de ansatte i domstolene; dommerne, de kontoransatte og rettsbetjentene. Selv om risikoen for hendelser er lav, er de mer utsatt enn andre ved at de nærmest hver eneste dag er i retten, sier han. Jeg har selv opplevd episoder i rettssalen hvor alle mine varsellamper har blinket. Ved en anledning da jeg jobbet i påtalemyndigheten måtte jeg anholde en tiltalt og la ham hvile seg litt i politiarresten i tinghuskjelleren i Oslo, før vi fortsatte forhandlingene. Andre ganger har tilstedeværelse av arrestforvarere vært tilstrekkelig avskrekkende. Det vil være urimelig å la advokaten ta ansvar for klienten om det koker over. Haaheim sier han er prinsipielt motstander av å ansette private vektere til å holde vakt i domstolene. Maktbruk er en offentlig kjerneoppgave, som skal være underlagt demokratisk kontroll. Maktanvendelse skal ikke outsources til private. Haaheim har diskutert temaet med andre jurister, blant annet med Juristforbundets president Curt A. Lier på Twitter om et tiltak som metalldetektor på dørene. Jeg mener det må satses på respons, og ikke kontroll. Det er fordi rettssalene skal være åpne, og kontroll uten mistanke mot publikum skurrer. Åpenheten er et viktig aspekt ved rettsikkerheten. Og en som virkelig ønsker å få inn en kniv eller pistol, kan likevel smugle inn noe på baksiden av bygget, til tross for detektoren. Så nylig som en uke siden fikk jeg en vekker i en sak i en tingrett der en tiltalt ropte og skrek. Klienten min, Trusselbildet er annerledes i dag enn for 20 år siden som var 17 år og fornærmet, synes det var grufullt ubehagelig. Det var et litt tøft møte med rettsvesenet for en 17 år gammel jente. Jeg var aldri redd for at han skulle komme så langt som til skranken, men ropingen skapte en atmosfære som 17-åringen opplevde som skremmende, forteller advokaten. Åpenhet Advokat Sjak R. Haaheim mener spørsmål om sikkerhet er blitt mer presserende over tid. Partnervold og partnerdrap har dessverre hatt blitt en økende del av kriminalstatistikken og trusselbildet er i det hele tatt annerledes i dag enn for 20 år siden. I Sverige har det vært en episode der en anklager ble angrepet med kniv, og vi så jo et tragisk eksempel på at også NAV-ansatte har vært utsatt. Likevel er det jo et tankekors at NAV som har som oppgave å hjelpe borgere, nå skal gå gjennom og vurdere sikkerheten for de ansatte, men domstolene, som har som oppgave å straffe borgerne, og ta fra borgere friheten, ikke gjør det samme. Det er ingen grunn til å bli panisk på dette punktet, men det er heller ingen grunn til å være naiv, sier han. TLF Juristkontakt 7 2013 19

Sikkerhet på arbeidsplassen Arbeidsgruppe kartlegger sikkerheten i NAV Tidligere i år døde en kvinnelig NAV-ansatt i Oslo etter å blitt knivstukket gjentatte ganger av en klient på sitt kontor. Alle har reagert med sjokk og vantro på at det skulle gå så langt som at noen har blitt drept, sier tillitsvalgt Stein Arne Hammersland. Liv-Grethe Kolberg og Stein Arne Hammersland, henholdsvis leder og nestleder for Juristforbundet i NAV, forteller at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå sikkerhetssituasjonen i etaten etter drapet på en ansatt ved et NAV-kontor i Oslo. Gruppen skal levere en rapport til NAV-direktør Joakim Lystad innen 17. desember. NAV har også dialog med Helsedirektoratet, Politiet og Statsadvokaten om sikkerheten, forteller de to tillitsvalgte. Når det gjelder sikkerhetssituasjonen, så er de siste tallene vi har fått at det var 166 rapporterte «hendelser» i august, 114 i juli og 132 i juni. Hendelser inkluderer både sjikane, truende adferd, fysiske angrep og verbal utskjelling, sier de. Sikkerheten i NAV er et viktig emne, og ikke bare for de ansatte. NAV har et åpent publikumsmottak, der også øvrige brukere kan bli offer for blind og tilfeldig vold. I tillegg hender det at ansatte opplever en annen form for trusler, for eksempel at brukere truer med selvmord eller selvskader, sier Kolberg. Alle har reagert med sjokk og vantro på at noe sånt kunne skje, at det skulle gå så langt som at noen har blitt drept, sier Hammersland, som selv en gang har blitt opplevd å bli truet med en brostein. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger røsland, gir en klem til bydelsdirektør Marit Jansen etter minnestunden på Nav kontoret der en kvinnelig ansatt ble stukket med kniv og senere døde av skadene. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix) Mange av disse alvorlige tilfellene er knyttet til rus og psykiatri og er i stor grad en storbyproblematikk, sier han. Det handler som regel om utbetalinger, ikke ønske om kurs og lignende vedtak. Vi opplever at disse vanskelige tilfellene ofte har sammensatte problemer der psykiatri og rus er fremtredende. Disse er som regel langt fra å være kvalifisert til arbeid. Vi erfarer at de ofte har behov for tjenester som NAV kontoret ikke kan tilby, men som ligger nærmere helsevesenets kompetanse. Slippes av ved NAV Det høres nesten ut som dere ønsker å gå tilbake til modellen før reformen? Ikke akkurat, men vi har tenkt en god del på dette i Akademikerne i NAV. Det ville være en stor fordel om det ble et klart skille mellom hvilke tilfeller som hører til i helsevesenet og hvilke som hører til i NAV. Rett og slett å avklare hvilke tjenester NAV kontorene skal yte. Vi mener det først og fremst er de som retter seg inn mot å få folk i arbeid. Men det forutsetter at brukerne er såkalt «formidlingsegnet». Vi hører historier om folk som skrives ut fra institusjoner så ustabile at de må følges av to pleiere, som slipper dem av utenfor et NAV-kontor. NAV-kontorene burde kanskje rendyrke sin profil mot arbeid og aktivitet og ikke spre seg over et stort tjenestetilbud, sier de to. Fagforeningene i NAV har også krevd sikkerhetsanalyser av kontorene utført av profesjonelle. Det må være et felles system for analysen, slik at beredskapen ikke bare blir opp til hver enkelt kontorleder, sier Hammersland. Han og Kolberg er også inne på tanken å legge noen av de vanskeligste sakene til egne spesialiserte kontorer. Dette har vært prøvd ut i Bergen. Særlig i storbyene. På mindre steder er det litt mer oversiktlig, men i store byer, der hver saksbehandler kan ha hundrevis av brukere, er det ikke samme kjennskap. Hammersland forteller at man har øvd på mulige situasjoner, blant annet gjennom rollespill med angrep på ansatte. Men når et drap på en ansatt likevel skjer, så er det klart at man må se på alt nytt igjen, sier han. Dette har også en ressursside, naturligvis. Vi vil utfordre politikerne til å ta ansvar for den reformen de selv har satt i gang. Det skal ikke være helsefarlig å jobbe i NAV, sier han. Juristforbundet har rundt 640 medlemmer og Akademikerne har rundt 2200 medlemmer i etaten. 20 Juristkontakt 7 2013