Kunst- og kulturstrategisk plan for Drammen 2006 2011 Vedtatt av bystyret 06.06.06 Oppdatert mai 2008

Kunstnerisk og kulturelt mangfold Kunst- og kulturstrategisk plan for Drammen 2006 2011 Vedtatt av bystyret 06.06.06 Oppdatert mai 2008

Gullskogen tenk en skog full av gull Vet du virkelig ikke det, at det finnes en by på hele jorden hvor alt bare er fint? En eneste by hvor alle mennesker er snille og gode mot hverandre? Denne byen er Drammen. I denne byen finnes det ikke løgner og djevelskap, i denne byen finnes det ikke ensomme mennesker, eller noen som har det vondt, i denne byen bryr alle seg om hverandre. En by som Drammen Tom H. Dalbak Bakgrunnsmotiv side 2-3 Kunstner: Lena Akopian

3 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 innhold 1.0. Rammer for planarbeidet...4 2.0 Byens visjon og strategiens ide....6 3.0 Dagens situasjon...11 3.1 Kunstnerisk og kulturelt mangfold...11 3.2 Gallerier, museer og samlinger...11 3.3 Byens scener...14 3.4 Produksjon av Scenekunst...14 3.5 Bildende kunst og kunsthåndverk...15 3.6 Musikk, sang og dans....15 3.7 Festivaler...15 3.8 Undervisning og kurs...16 3.9 Kino...16 3.10 Bibliotek og litteratur...17 3.11 Kunst- og kultur i næringslivet...17 3.12 Identitet og omdømme...17 3.13 Det brede tilbudet i kulturlivet...17 4.0 Spesielle satsningsområder og tiltak...18 4.1 Kunstnerisk og kulturelt mangfold...18 4.2 Miljø for kunstproduksjon...20 4.3 Utvikle amatører og bringe fram talenter...21 4.4 Økt bruk av kunst og kultur...22 5.0 Fundamentet i kunst- og kulturlivet videreutvikles....24 5.1 Utvikle evnen til opplevelse og fornyelse...24 5.2 Sikre sentrale kunst- og kulturinstitusjoner...26 5.3 Fremme god arkitektur, godt design og ivareta kulturminner...27 5.4 Fremme vekst i kulturnæringene...28 5.5 Bidra til regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid i kulturlivet...28 6.0 Kunnskapsreferanser...30 Vedlegg 1: Vestregionens kulturmanifest...31 Vedlegg 2: Handlingsdel Barn- og unge...32

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 4 1.0. Rammer for planarbeidet Denne strategien beskriver satsingsområder og tiltak innen kunst- og kulturfeltet som skal være grunnleggende fram mot byjubileet i 2011. Planer og tiltak som er knyttet til selve jubileet, er ikke tatt med her. Dokumentet skal være retningsgivende for mer detaljerte planer innen området. Drammen kommunes kunst- og kulturstrategi fra 2002 la stor vekt på å skape en forståelse for hvordan kunst og kultur kan bidra i samfunnsutviklingen og hvordan en profesjonalisering kan styrke kulturlivets fundament. Dette vil fremdeles være grunnlaget for byens kultursatsning. Den foreliggende planen peker ut 4 særskilte satsningsområder i perioden 2006 2011. Men det understrekes at man i tillegg til disse satsingsområdene må fortsette arbeidet med å styrke fundamentet i kulturlivet. Det er derfor også beskrevet tiltak som skal bidra til dette. Handlingselementene som foreslås i planen og som får budsjettkonsekvenser, vurderes fortløpende inn mot økonomiplanen. Det vil også bli utviklet nye tiltak i planperioden som ikke ligger inne i denne planen. Planen favner ikke hele det brede kulturbegrepet, men begrenser seg til områdene utøvende og skapende kunst, (dvs. scenekunst, bildende kunst, kunsthåndverk, musikk, film og litteratur, både profesjonell og amatørvirksomhet), samt arkitektur, design, bygningsvern og annet kulturminnevern. For idretten gjelder Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2004-2008. Kirken er en viktig kulturbærer, men i denne sammenheng er den å betrakte som en produsent av et kunst- og kulturtilbud. Dens religiøse dimensjon er ikke tema

5 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 her da dette må betraktes som en egen og svært omfattende debatt som ville involvere alle trossamfunn. Frivillig arbeid inngår på svært mange områder av samfunnet og er derfor drøftet i kommuneplanen. Her er det kun den frivillige virksomheten som foregår innen kunst- og kulturområdet som berøres, blant annet amatørvirksomhet. Grunnskolen er avgjørende når det gjelder å utvikle barnas kulturkompetanse. Samarbeid mellom Kulturskolen, "Den kulturelle skolesekken" og skolene vil derfor bli tillagt stor vekt. I denne utgaven av dokumentet er det gjort enkelte mindre endringer for å fange opp ting som har skjedd etter at planen ble vedtatt. Lokale og nasjonale føringer for planarbeidet. Lokale føringer: Kommuneplan for Drammen 2003 2014 Kunst- og Kulturstrategi for Drammen, vedtatt i mai 2002, rullert juni 2006 De mest relevante nasjonale føringene er: St. meld. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken St. melding 39 (2002-2003) "Ei blott til lyst" St. meld. 30 (2003-2004) Kultur for læring St. meld. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 St. meld. 22 (2004-2005) kultur og næring

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 6 2.0 Byens visjon og strategiens ide Gjeldende kommuneplan for Drammen beskriver kommunenes visjon slik: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Denne visjonen er overordnet alt arbeid i kommunen. Som et ledd i å utvikle byen i retning av visjonen skal kunst og kulturstrategien bidra til å skape et kunstnerisk og kulturelt mangfold. Kultur er å si den sannhet man har sett med sine egne øyne og formulert ved sin egen tanke. Kunstnerisk og kulturelt mangfold Kunstnerisk og kulturelt mangfold skal være et kjennetegn for byen. Kunst- og kulturtilbudet skal ha en spennvidde fra det nye og utfordrende til det bredt folkelige. Kulturlivet skal preges av gjensidig respekt, dialog og samhandling. Det kunstneriske og kulturelle potensialet som ligger i det å ha en sammensatt befolkning, er en stor ressurs som må nyttes for å skape et rikere kulturliv og øke byens utviklingskraft. Dette krever et levende samspill mellom kunst, kultur, kunnskapsmiljø og næringsvirksomhet. Satsingen på kunstnerisk og kulturelt mangfold må sees i lys av at Drammen er den byen, nest etter Oslo, som har høyest andel innbyggere med minoritetsbakgrunn. I samfunn som inneholder mange kulturer, er det en utfordring å utvikle en felles identitet. Kunst og kultur bygger broer mellom mennesker og kulturer. Drammen vil derfor ha mange broer. Byens kunst- og kulturinstitusjoner vil spille en sentral rolle i dette arbeidet gjennom å samarbeide seg imellom, ved å stille sin faglige kompetanse til disposisjon og gjennom å utvikle kunst- og kulturtilbudet.

7 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Utsikt fra Holmenokken Barn og unge Barn og unge er brukere og skapere av kunst og kultur. Drammen skal være byen der barn og unge gis muligheter til å møte et bredt spekter av uttrykk. Det skal gi grobunn for god livskvalitet, kunnskap, utvikling, respekt og likeverd. Byen skal ha en grunnmur av kulturbevisste og kulturhungrige barn og unge. For å møte utfordringene i et moderne og sammensatt samfunn, er det vesentlig å ha fokus mot barn og unge. Derfor er mange av tiltakene i strategien rettet spesielt mot denne aldersgruppen. En egen handlingsplan som uttdyper tiltakene i strategien er utarbeidet. Profesjonalisering av kulturlivet St.melding nr. 48, Kulturpolitikken fram mot 2014 omtaler den profesjonelle kunsten: Et prioritert område er å holde fram den profesjonelle kunsten og faglig forankra kulturinnsatsen som en verdi i seg selv. I tillegg blir kvalitet fremhevet som et avgjørende kriterium for at et kulturtiltak skal være prioritert i den statlige kulturpolitikken. Det er viktig å legge forholdene til rette for bredden innenfor kulturlivet. En gjennomgående profesjonalisering av kulturlivet er en forutsetning for den utviklingen Drammen legger opp til. Dette innbærer: Flere profesjonelle kunstnere, frie grupper og institusjoner som skaper kunst Flere profesjonelle aktører som kvalitetsikrer tilbudet, og driver forskning. Høye faglige og pedagogiske krav til dem som underviser og driver formidling innenfor kunst- og kulturområdet må ivaretas.

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 8 Kunst og kultur i sentrum En tett, levende og mangfoldig by skal være et kjennetegn for Drammen. De som besøker byen skal oppleve det, og innbyggerne skal identifisere seg med det. I Sentrum skal det skapes et yrende folkeliv, et mangfold av kunstuttrykk, vakre parker, gater og plasser, god moderne arkitektur og erverdige gamle bygningsmiljøer. Hva er kultur? Å vite hva som er viktig, og å vite hva som er viktig å vite. 1. Elvepromenaden, Strømsø. 2. Ypsilon. 3. Bragernes Strand.

9 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 I sentrumsområdet utvikles byens mest sentrale kunst- og kulturinstitusjoner. Området knyttes sammen på tvers av bybrua og den nye gangbrua, Ypsilon fra Drammen park på Bragernes til Kunnskapsparken på Grønland. Det vil også bli vurdert å etablere en gangforbindelse fra Grønlandsområdet via Nybyen til Marienlyst og Drammens Museum. På denne måten vil det bli etabert en attraktiv forbindelse mellom de viktigste kulturinstitusjonene. Institusjonene i sentrum skal stimulere til kulturaktivitet i skoler, foreninger og organisasjoner også utenfor bykjernen. Drammen i regionen Drammen er sentrum for en nærregion på ca.150 000 mennesker og er den nest største byen i Osloregionen. Denne rollen benyttes til å utvikle nettverk og faglig samarbeid innen kunst- og kulturområdet som styrker det regionale til-budet, og gjør at det kan hevde seg på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det blir viktig å tenke regionalt i forbindelse med daglig drift og utvikling av kunst- og kulturvirksomhetene. For at Drammensregionen skal utvikle seg videre som byregion er det viktig at den produserer egne kunst- og kulturuttrykk. Regionen må utvikle sin egen "stemme" og samtidig utnytte fordelene den tette kontakten med hovedstaden gir. Drammen deltar i Vestregionens kultursamarbeid. Vestregionen har vedtatt et tydelig kulturmanifest som forplikter kommunene til felles innsats innenfor en rekke kulturområder som for eksempel: - Vi må utnytte og utvikle kulturkompetansen i regionen som en felles ressurs som skal brukes der det er mest tjenlig. - Vi må skape resultater og synergi i samspillet med næringsliv, frivillige og profe-sjonelle kulturaktører og våre innbyggere. Det er et mål å videreutvikle og styrke byens sentrale kunst- og kulturinstitusjoner slik at de forblir konkurransedyktige. Samtidig skal det jobbes for å utvikle nye regionale institusjoner som kan få statlig og regional delfinansiering. To nye regionale institusjoner har vokst frem på Unionsområdet på Grønland. Det er Union Scene, Drammen Internasjonale Kultursenter, og Papirbredden, Drammen kunnskapspark. Sistnevnte rommer b. a. Drammensbiblioteket. Norges eneste sambibliotek Drammen i nasjonen En profilert og attraktiv byregion er synlig i nasjonal sammenheng. Gode regionale kunst- og kulturinstitusjoner blir også viktige aktører på de nasjonale arenaene. Det er en målsetting at Drammen skal bli kjent som en by med et internasjonalt orientert, mangfoldig og levende kunst- og kulturliv.

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 10 Dum-dum boys, Union scene Snedronningen

11 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 3.0 Dagens situasjon 3.1 KUNSTNERISK OG KULTURELT MANGFOLD Kunst- og kulturtilbudet i Drammen skal uttrykke og videreutvikle mangfoldet i folkningen. Alle aktører, lag og foreninger, frivillige, privat og offentlige tilbud i byen skal ta del i denne utviklingen. Union Scenes rolle som møteplass og utviklingsprosjekt, er spesielt viktig i denne sammenhengen. Union Scene, Drammen Internasjonale Kultursenter. På Union Scene er det under utvikling et Kompetansesenter for flerkulturell formidling. Det etableres i nær kontakt med høyskolemiljøet og andre relevante kompetanse- og forskningsmiljøer både regionalt og nasjonalt for å utvikle senteret i ønsket retning. Union Scene, Drammen Internasjonale Kultursenter, har i dag status som et regionalt kulturhus med oppgaver innenfor musikk, kunst, teater og flerkulturelt arbeid. Her er konferanser, utstillinger, konserter og forestillinger. Det legges til rette for arrangementer innen ulike kunstarter for amatører og profesjonelle, for ulike aldersgrupper og kulturer. Union Scene inneholder blant annet 5 ulike scener samt møterom, undervisningsrom, øvingsrom, verksteder, galleri og gjesteleilighet for kunstnere. Følgende aktører er samlokalisert på Union Scene: Brageteatret Buskerud Musikkråd Drammen barne- og ungdomsteater Drammen kulturskole Drammen Innvandrerråd Kunstnersenteret i Buskerud Masala tekstilverksted Matendo kultursenter Nedre Buskerud Teaterverksted Norges Musikkorps Forbund Buskerud Union Rock Ungdomstilbudet, G60 3.2 GALLERIER, MUSEER OG SAMLINGER Drammen har to offentlig finansierte visningssteder for billedkunst og kunsthåndverk; Kunstnersenteret i Buskerud på Union Scene, og Drammens Museum på Marienlyst. Museet er også byens viktigste kulturhistoriske institusjon. I tillegg til museet finnes det flere private gallerier og kulturhistorisk interessante samlinger og bygningsanlegg.

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 12 Kultur skaper ikke mennesker. Mennesker skaper kultur. Drammens Museum Drammens Museum er byens største visningssted for billedkunst og kunsthåndverk, fylkesmuseum for Buskerud og bymuseum for Drammen. Det samler, registrerer og driver forskning på kunst og kulturminner, lager utstillinger og formidler sin kunnskap til publikum. Drammens Museum er slått sammen med Holmsbu Billedgalleri, og er nå ett av de såkalte konsoliderte museene. Museet har høy faglig kompetanse, nyter stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt og samarbeider med en rekke institusjoner i inn- og utland. Drammens Museum har ambisjoner om å profilere seg ytterligere nasjonalt og trekke publikum fra hele Osloregionen. I den forbindelse ønskes det utviklet et eget Kunstens hus, men i første omgang prioriterer museet å styrke sin faglige virksomhet og tilbudet til publikum innenfor dagens bygningsmasse, samt vedlikeholdet av museets bygninger. De norske skolehistoriske samlinger Drammen kommune har en interessant skolehistorisk samling som blant annet inneholder skolemateriell som har vært benyttet av Kong Olav V. Samlingene er for en stor del magasinert på Solberg spinneri i Nedre Eiker, men Strømsfjerdingen skole har en gammel skolestue som blir åpnet for skoleklasser etter behov. De skolehistoriske samlingene blir vurdert i sammenheng med andre lokalhistoriske samlinger for å se om det er mulig å utvikle et fremtidsrettet konsept.

13 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Andre kulturhistoriske samlinger Det er mange samlinger med kulturhistorisk verdi i byen. Drammens sjøfarts- og tollmuseum, Konnerud gruver, Bygdemuseet i Skoger, Busshistoriske samlinger og Industrisamlingen på Tangen, for å nevne noen. Den såkalte arkiv, bibliotek og museumsmeldingen, (St.meld. nr 22 "Kjelder til kunnskap og oppleving." 1999-2000), signaliserer at vi har for mange, snarere enn for få museer og samlinger her i landet. Staten ønsker mer samarbeid og sammenslåing av institusjoner. Dersom noen av byens samlinger har ambisjoner om å ekspandere, bør dette finansieres gjennom å inngå allianser med andre aktører og å hente ut samlingenes kommersielle potensial. Kunstnersenteret i Buskerud Senteret eies av kunstnernes organisasjoner og finansieres av det offentlige. Det utgjør en viktig del av miljøet ved Union Scene. Kunstnersenterets virksomhet er variert. Den omfatter å drive kunstgalleriet med kunstbutikk, produsere, tilrettelegge og administrere vandreutstillinger til Den kulturelle skolesekken for alle skolene i hele Buskerud, utnevne og lære opp kunstneriske konsulenter til utsmykningsoppdrag. Kunstnersenteret har et landsdekkende arkiv over kunstnere tilsluttet organisasjonen og kan formidle kontakt mellom oppdragsgivere og kunstnere.

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 14 Elvefestivalen 3.3 BYENS SCENER Drammens Teater, Union Scene og Bragernes kirke er viktige arenaer i Drammen for musikk, teater og annen scenekunst. Bragernes torg er byens og regionens sentrale festplass, mens Gamle Kirkeplass, som kan stenges av, brukes til store utendørskonserter med billettsalg. I tillegg er byens ulike kirker, scenen i byparken, bydelshus, aulaer og festsaler arenaer for mange kunst og kulturarrangementer. Drammens teater Drammens Teater er en viktig del av byens profil utad og en drivende kraft innen visning av scenekunst i regionen. Salens sjarm, intimitet og skjønnhet fenger både kunstnere og publikum. Teateret har et bevisst øye for blandingen av det folkelige, det klassiske og det utfordrende. Teatrets scene er i ferd med å bli for liten til å ta i mot de mer plasskrevende forestillingene, og salen er for liten til å kunne hente ut inntektspotensialet i de mest attraktive forestillingene. Muligheten for å videreutvikle teaterkvartalet med Drammens Teater, Harmonien og Folkets Hus, blir derfor utredet med sikte på gjennomføring til byjubileet i 2011. Samhandlingen mellom Teaterkvartalet og Union Scene vil bli viet særskilt oppmerksomhet. Drammen teater Union Scene Drammen Internasjonale Kultursenter Union Scene inneholder 5 ulike scener som gir plass til et allsidig kulturtilbud. Her er det plass for amatører og profesjonelle. Viktige deler av profilen er det internasjonale kulturarbeidet, rytmisk musikk, med Union Rockeklubb som en viktig aktør, teateroppsetninger med bl.a. Brageteatret, flerkulturelle arrange menter og arrangementer med aktørene på kulturhuset i samproduksjoner. Bragernes Kirke Bragernes kirke ligger som den monumentale avslutningen av torgaksen mot Bragernesåsen. Kirken har over 200 aktive korsangere, herunder jentekor og guttekor. Kirken har et orgel som er regnet som et av de aller beste i Norge. Bragernes arrangerer flere mindre festivaler og er en betydelig konsertarrangør. Bragernes kirke 3.4 PRODUKSJON AV SCENEKUNST Det er mange profesjonelle kunstnere og artister, semiprofesjonelle og amatører som produserer forestillinger her i regionen. Det er kun én profesjonell og offentlig finansiert teaterprodusent, Brageteatret. En egen scenekunstplan for Buskerud er under utvikling i regi av fylkeskommunen. Drammen deltar aktivt i arbeidet.

15 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Brageteatret Teatret er eid av Buskerud Fylkeskommune og Drammen kommune og mottar statlig støtte. Brageteatret er en viktig del av miljøet ved Union Scene. Produksjonene har to innfallsvinkler; barn og unge og flerkultur. Alle kommunene i Buskerud abonnerer på Fylkeskommunens teaterordning gjennom Den kulturelle skolesekken. På det viset når de profesjonelle og spesiallagde produksjonene på en unik måte ut til alle skoleelevene i Drammen og resten av fylket. Brageteatret er en viktig inspirator og samarbeidspartner for byens amatører. Brageteatret har som mål å utvikle seg til et moderne regionteater. Nedre Buskerud Teaterverksted Teaterverkstedet er også samlokalisert på Union Scene. Det er en viktig profesjonell støttespiller for regionens amatørteatre. Teaterverkstedet drives med støtte fra Buskerud fylkeskommune, og kommunene i nedre Buskerud. Askepott, Brageteatret 3.5 BILDENDE KUNST OG KUNSTHÅNDVERK Drammensregionen har flere organiserte kunstnere enn regionens andel av befolkningen i Buskerud skulle tilsi. (Medlemmer i Buskerud Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Sørøst-Norge avd. Buskerud.) Dersom en ser bort i fra de kunstnerne som er organisert i Buskerud, men som bor helt andre steder, er det 66 % som er bosatt i Drammensregionen, mens Buskerudkommunene i Drammensregionen, samt Svelvik og Sande har ca. 60% av befolkning i det samme området. Det er i ferd med å utvikle seg et fruktbart samspill mellom kunst- og museumsmiljøet i Drammen og Vestfossens kunstmiljø. Dette styrker regionens samlede tilbud i vesentlig grad. På Union Scene er det etablert et Artist in Residence-tilbud. Tilbudet innebærer gratis bruk av gjestleilighet med atelier for ulike profesjonelle kunstnere innenfor alle genre. 3.6 MUSIKK, SANG OG DANS. Byen har ingen profesjonelle institusjoner innen disse områdene, men dyktige amatører og semiprofesjonelle. Blant dem er Drammen Byorkester, flere gode korps og messingorkestre, Bragernes kirkes ulike kor og dansestudioene Attic og Top Floor. I tillegg er det en rekke sangere som er aktive i regionen. Drammen kulturskole har musikere som i tillegg til å undervise, har en profesjonell karriere. På Union Scene er det etablert moderne øvingsrom for profesjonelle og amatører innen ulike musikksjangere. Innen det frivillige kulturlivet er det mange tilbud innenfor kor og musikk både for voksne og barn. Kunsthåndtverker Reidun Bull-Hansen Smykkekunstner Ingema Andersen 3.7 FESTIVALER Drammen har flere festivaler som er godt innarbeidet, og som bidrar til et bredt spekter av kulturopplevelser og tilbud til alle aldersgrupper. Litteraturuka, Adventfestivalen i Bragernes kirke, rockefestivalen Working Class Hero og Elvefestivalen i Drammen er gode eksempler på festivaler som bidrar til et levende kulturliv i byen. Det arbeides også videre med en årlig festival for å markere byens egen komponist og musiker Johan Halvorsen. Flere av festivalene arrangeres i samarbeid med Drammen kommune, det lokale næringsliv og andre aktører. Kunst rett Vest Slambassenget Slemmestad

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 16 Drammen kulturskole All kunst er lek. Når en kunstner slutter å leke, kan han ikke skape kunst. Drammens kino 3.8 UNDERVISNING OG KURS I Nedre Buskerud finnes det tilbud i videregående skole i flere kunstrelaterte fag, men regionen har ingen høyskoleutdannelse på området. I tillegg til Drammen kulturskole utgjør Nedre Buskerud Teaterverksted og private danse-, drama- og kunstskoler viktige deler av kurs- og undervisningstilbudet i byen og regionen. Det totale tilbudet på grunnleggende og videregående nivå har etter hvert blitt betydelig. Talentoppfølging er et satsingsområde. Drammen kulturskole Drammen kulturskole utfyller det private tilbudet og sikrer på den måten byen et mangfold av undervisningtilbud og aktiviteter innenfor kunst- og kulturfeltet til barn og unge. Kulturskolen har utvidet virksomheten ved å tilby opplæring i kunst- og kulturuttrykk fra ulike verdenshjørner. Kulturskolen er også ansvarlig for utvikling av faglig innhold og formidling av to omfattende kunst- og kulturprogram: Den kulturelle skolesekken er et omfattende profesjonelt og variert kunstog kulturprogram til alle elever i grunnskolen. Kultur-oasen er et omfattende profesjonelt og variert kunst- og kulturprogram til alle beboere ved byens bo- og servicesenter I tillegg til å øke volum og kvalitet på grunntilbudet, er det viktig for Kulturskolen å kunne følge opp sine talenter enda bedre. 3.9 KINO Drammen har en moderne kino som ligger på Bragernes torg. Den er ideelt lokalisert med hensyn til å stimulere livet i sentrum. Repertoarpolitikken er som følger: - det skal vises barnefilm hver dag - skolekino etter skolenes ønsker i forhold til egne timeplaner - pensjonistkino minst en gang i uka til redusert pris - samtlige garantifilmer som importeres til Norge fra land utenom USA (ca 20-25 filmer i året)

17 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 - samtlige norske filmer som produseres med offentlig støtte Kinoen skal ha et nært samarbeid med byens øvrige kulturliv. Kino City er en viktig bidragsyter til Den kulturelle skolesekken. 3.10 BIBLIOTEK OG LITTERATUR Et nytt bibliotek, Drammensbiblioteket, er etablert i et samarbeid mellom Drammen Bibliotek, Buskerud Fylkesbibliotek og Høgskolen i Buskerud. på Papirbredden. Drammen kunnskapspark. Dette er et Bibliotek/læringssenter som representerer et samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og institusjoner. Det nye bibliotekets har et bredt spekter av tilbud og tjenester til alle befolkningsgrupper. og er regionens største formidler av litteratur. Biblioteket er en møteplass for kunnskap og kultur, et senter for livslang læring og en viktig demokratisk arena. Biblioteket utvikler digitale tjenester og bidrar til et innovativt miljø i Kunnskapsparken. Drammensbiblioteket, Papirbredden. (1+2) 3.11 KUNST- OG KULTUR I NÆRINGSLIVET Næringslivet ser i økende grad nytte av å engasjere seg i kulturutviklingen i Drammen. Det er attraktivt å holde til i en by med en rikt kulturliv. Bedrifter bruker kunst og kultur bevisst i sin merkevarebygging. Bedrifter engasjerer seg i kunstnerisk utsmykking av byen, støtter festivaler og ulike arrangement Bedrifter bidrar til å bevare kulturminner og lage utstillinger Private aktører deler ut kunstpriser og -stipend, og opparbeider egne kunstsamlinger Bedrifter inngår langsiktige kultursamarbeidsavtaler og benytter disse internt for sine ansatte og eksternt for kunder og kontakter Bedrifter bruker felles kulturopplevelser i forbindelse med "teambuilding" Bedrifter tilbyr kultur som fellesgode i tillegg til lønn i konkurranse om arbeidskraft. Ansatte ser på felles kulturopplevelser som et gode og en styrking av arbeidsmiljøet 3.12 IDENTITET OG OMDØMME Alle som bor i Drammen skal kunne være stolte av byen, føle identitet og en positiv tilhørighet. Det er et mål at alle innbyggere skal kunne bli kjent med mangfoldet og kvalitetene i byen og ta det i bruk. Innbyggerne er alle verdifulle ambassadører for byen. Kunst og kultur er et viktige virkemidler for å utvikle byens identitet og omdømme. 3.13 DET BREDE TILBUDET I KULTURLIVET Drammen har et rikt og mangfoldig kulturliv. Kommunens mange frivillige lag og foreninger organiserer og aktiviserer innbyggere i alle aldersgrupper i positive kultur- og fritidsaktiviteter. Denne bredden i tilbudet er helt vesentlig for befolkningens delaktighet og engasjement i byen og kulturlivet. Kunst rett Vest Slambassenget Slemmestad

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 18 4.0 Spesielle satsningsområder og tiltak Kunsten er det nærmeste vi kan komme mennesket. 4.1 KUNSTNERISK OG KULTURELT MANGFOLD Alle byens kunst- og kulturinstitusjoner vil være viktige i arbeidet med å videreutvikle byens og regionens kunstneriske og kulturelle mangfold, men Union Scene, Drammen internasjonale kultursenter, vil ha nøkkelrolle. Senteret skal fungere både som et regionalt kulturhus, et senter for kunstproduksjon og som et nasjonalt senter for flerkulturell formidling. Union Scene spiller således en viktig rolle i mange sammenhenger. Flere ulike tiltak er derfor knyttet opp mot dette senteret. Papirbredden, Drammen Kunnskapspark ligger ved siden Union Scene. Kunnskapsparken rommer flere virksomheter som er sentrale i arbeidet med å skape et velfungende flerkulturelt samfunn. Papirbredden, Drammen Kunnskapspark Drammen kommune og Entra eiendom har etablert Papirbredden, Drammen Kunnskapspark. Her er Høgskolen i Buskerud, Handelshøyskolen BI Buskerud og Drammensbiblioteket de største leietagerne. Ambisjonene er at man skal skape et sterkt miljø for kunnskap, kultur og næringsutvikling. Prosjektet Det norske senter for flerkulturell verdiskapning. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt støtte til å utvikle senteret. Prosjektet er forankret i Rådet for Drammensregionen. Tverrfaglig kompetansesenter for flerkulturell forståelse. I tillegg ønsker Høgskolen i Buskerud å satse på etablering av et tverrfaglig senter for flerkulturell forståelse Dette miljøet er tenkt som et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud, Drammen kommune, innvanderrådet og andre aktuelle samarbeidspartnere.

19 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Papirbredden TILTAK: 4.1.1 Union Scene, Drammen Internasjonale Kultursenter videreutvikles som kulturhus. Drammen kommune i samarbeid med Buskerud fylkeskommune vil videreutvikle aktiviteten på Union Scene slik at det bidrar til et større kunstnerisk og kulturelt mangfold i hele regionen. 4.1.2 Etablere et nasjonalt kompetansesenter for flerkulturell formidling på Union Scene. Arbeidet skjer i regi av Drammen kommune i samarbeid med Norsk kulturråd. Dette senteret vil kunne bidra til å utvikle spisskompetanse på nasjonalt nivå som også det regionale kulturlivet vil kunne ha stor glede av. En slik etablering vil kunne gi større tyngde til byens satsing innen det flerkulturelle området. 4.1.3 Utvikling av et framtidsrettet bibliotek som en del av Papirbredden, Drammen Kunnskapspark. Biblioteket når fram til de fleste befolkningsgrupper og er derfor svært viktig i dette arbeidet. Drammensbiblioteket på Papirbredden er et sektorovergripende samarbeid, på tvers av forvaltningsgrenser, og vil i praksis realisere visjonen om det "sømløse bibliotek". 4.1.4 Bringe frem det nye og uventede innen scenekunst. Målet er å utvikle et samarbeid mellom Brageteatret, Drammens Teater og Arena Vestfossen for sammen å vurdere søknader, rettlede søkere og legge til rette for å gjennomføre nye scenekunstprosjekt. En finansieringskilde vil være prosjekttilkuddsordningen beskrevet under tiltak 4.3.5.

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 20 4.2 MILJØ FOR KUNSTPRODUKSJON Kunst- og kulturtilbud som er skapt i Drammen, vil bidra til å utvikle vår lokale kultur og samtidig gjøre andre oppmerksom på den. Drammensregionen er i ferd med å få flere gode visningssteder både for scenekunst og billedkunst, men produksjonsmiljøene er svært små. Miljøet for kunstproduksjon utvikles gjennom å dyrke frem talenter, stimulere tilflytting av kunstnere og kulturarbeidere, og skape gode arbeidsforhold og fagmiljøer disse gruppene. Byen må bruke kunstnernes arbeider og kompetanse i større grad enn i dag, og pris- og stipendordninger må videreutvikles. I tillegg bør det etableres flere kunst og designrelatert utdannelser på høyskolenivå. For å få flere med innvandrerbakgrunn til å være brukere av kulturtilbudene i regionen, er det viktig å legge til rette for kunstnere med innvandrerbakgrunn. Fra åpningen av Papirbredden TILTAK: 4.2.1. Union Scene utvikles som et regionalt senter for produksjon av kunst. Union Scene skal være et regionalt kraftsenter for amatører og profesjonelle i forbindelse med produksjon og visning av kunst innen områdene: rytmisk musikk, scenekunst, billedkunst og kunsthåndverk. Behovet for arealer kartlegges som en del av Union Scenes utviklingsplaner og sees i sammenheng med tilbudet som er under etablering i Vestfossen i Øvre Eiker. I den videre utvikling av Union Scene er det fokus på: Disponible midler som kan stimulere til mangfold og kunstnerisk kvalitet. Gjesteleilighet og arbeidsrom for besøkende kunstnere. Øvingsrom og studio for band og musikkutøvere, både faste og prosjektbaserte tilbud. Ulike produksjonsrom som kan leies ut til designere, kulturarbeidere og andre i den hensikt å utvikle regionens kulturnæringer. Ungdommens kulturtilbud, G60, utvikles som en del av Union Scene, Drammen internasjonale kultursenter. Det er vesentlig at ungdom får møte profesjonelle kunstnere og utøvere som kan gi inspirasjon og føre til samhandling. Det er forventet gode synerieffekter ved samlokaliseringen av G60 med de mange kunnskaps- og kulturaktørene på Unionområdet. Se også: Profesjonelle musikere kap. 4.3.4 Tilskudd til prosjekter kap. 4.3.5 Innkjøps- og utsmykningsordninger kap. 4.4.1 Glasskunst, Kari Ulleberg

21 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 4.3 UTVIKLE AMATØRER OG BRINGE FRAM TALENTER Drammen har et blomstrende amatørkulturliv. Dette stimulerer folks egenaktivitet og utvikler kulturkompetanse. I tillegg spiller de semiprofesjonelle artistene og kunstnerne en avgjørende rolle på områder der byen ikke har profesjonelle miljøer. Skal miljøet for kunstproduksjon styrkes, må lokale talenter få utviklingsmuligheter i gode amatørmiljøer. Dette skal blant annet skje ved at amatører inspireres og støttes av profesjonelle. Liksom Strømsgodset er et forbilde i det lokale fotballmiljøet, kan for eksempel Brageteatret inspirere amatørteatrene, og gode rockemusikere stimulere til musikalsk utfoldelse. Samlokaliseringen av profesjonelle og amatører ved Union Scene er et virkemiddel i denne sammenheng. I tillegg er det et mål at amatørene skal ha dyktige profesjonelle "trenere", altså dirigenter, solister, regissører, scenografer etc. TILTAK: 4.3.1 Det er en viktig målsetting for Drammen kulturskole å bidra til at de mest talentfulle unge får god oppfølging. Konsert G60 4.3.2. Gode lokaler til amatører Det har vært en stor etterspørsel etter egnede, rimelige og trygge øvingsog produksjonslokaler. Union Scene er planlagt å skulle kunne tilby slike fasiliteter. 4.3.3 Styrke det teaterpedagogiske miljøet Det legges opp til et samarbeid mellom Brageteatret, Drammen barne- og ungdomsteater, Nedre Buskerud Teaterverksted og kulturskolens teatergrupper for å inspirere og styrke det teaterpedagogiske miljøet. Union Scene 4.3.4. Muligheten for å få knyttet profesjonelle musikere tettere til byens orkestre utredes. 4.3.5 Tilskudd til prosjekter, organisasjoner og lag. Gjennom mange år er det gitt tilskudd til enkeltpersoner og organisasjoners prosjektarbeid og drift. Disse ordningene fornyes og styrkes på en slik måte at de blir mer målrettede. Det er opprettet en egen søkbar prosjekttilskuddsordning som underlegges faglige kriterier. Ordningen omfatter følgende områder: Kulturaktiviteter som ungdom selv ønsker å sette i gang Barne- og ungdomsarbeid i Drammen kommune Kunstneriske prosjekter og produksjoner Tilskudd/underskuddsgaranti ved åpne kulturarrangement Rusfrie helgearrangement for ungdom Frivillige lag og foreninger (kor, korps, musikk etc.) Startbidrag Tilskudd til festivaler Drammen kulturskole

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 22 4.4 ØKT BRUK AV KUNST OG KULTUR For å utvikle et mangfold av kunst- og kulturuttrykk må det være et publikum som etterspør dette. I dag er det de mest profilerte artistene og amatørforestillingene som trekker mest publikum her i byen. Mange anerkjente og tidsaktuelle kunstnere er mindre populære på tross av at deres arbeid kan ha høy underholdningsverdi og kunstnerisk kvalitet. I tillegg er det regionale markedet for bildende kunst og kunsthåndverk svært lite. Skal interessen øke, må byens innbyggere bli fortrolig med kunst. Gjennom å satse på kunst i offentlige institusjoner og i det offentlige rom; f.eks gater og torg, når en frem til alle. Det kan være moderne arkitektur, vel bevarte gamle bygningsmiljø, kunstnerisk utsmykking, gateteater, forestillinger og utstillinger. Men man må også få flere til aktivt å oppsøke dans, teater, konserter og utstillinger. For å bidra til dette, må kunst- og kulturinstitusjonene markedsføre sine tilbud og pleie sitt publikum. Ulike amatør- og undervisninginstitusjonene innen kunstrelaterte fag bør bruke profesjonell kunst og kunstnere som en integrert del av undervisningen. Næringslivet må inspireres til å se hvilken nytte de kan ha av kunst- og kulturtilbudet for å styrke sin merkevarebygging, pleie sine kunder, og øke kompetansen og trivselen blant de ansatte. Drammen kommune vil i henhold til egen gavestrategi i større grad bruke kunst som gaver. TILTAK: 4.4.1 Innkjøp- og utsmykningsordninger. Dette er viktige virkemidler for å gjøre kunst til en naturlig del av bybilde og folks hver dag. Ordningene skal også brukes aktivt for å få flere kunstnere til å arbeide og å stille ut i byen. Ordningene er svært viktige i byens profileringsarbeid og vil bestå av følgende elementer. Statue Brakerøya Kunsten er lang, livet er kort. En fast årlig utsmykningskonkurranse som gjennomføres etter en overordnet plan, Dette vil over tid vil skape en unik utendørs kunstsamling som kan bli ett av kjennetegnene for Drammen. I tillegg skal ordningene sørge for at prioriterte kommunale nybygg og anlegg smykkes ut som en naturlig del av byggeprosessen. "Løskunst" skal kjøpes inn og forvaltes på en slik måte at kvalitetskunst vil kunne prege offentlige kontorer og institusjoner. 4.4.2 Utvikling av kommunens avtaler med institusjoner med sikte på å: Lage strategier for å øke etterspørselen etter ulike kunstneriske uttrykk. Stimulere til økt bruk av profesjonell kunst blant amatører. Stimulere til økt bruk av profesjonell kunst som en del av undervisningstilbudet for barn og ungdom innen privat og offentlige kunst- og kulturundervisning. 4.4.3 Drammen kommune vil samarbeide med Kino City med sikte på å utvikle tilbudet i henhold til byens kulturpolitiske målsettinger. 4.4.4 Forbindelse mellom Union Scene/ Papirbredden og Marienlystområdet En gangforbindelse mellom Union Scene / Papirbredden og Marienlystområdet vil kunne gi en sammenhengende kunst- og kulturvandring mellom de største intitusjonene i sentrum. Det vil kunne gjøre det samlede kulturtilbudet i Drammen sentrum mer tilgjengelig og attraktivt. 4.4.5. Drammen kommunes ungdom mellom 16 og 25 år kan ta del i kulturkortordningen som drives av Buskerud Fylkeskommunen.

23 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Ypsilon

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 24 5.0 Fundamentet i kunst- og kulturlivet videreutvikles. I tillegg til å løfte frem de spesielle satsningsområdene som er beskrevet i kapitlet over, er det nødvendig å drøfte en del grunnleggende forutsetninger for å få utviklet kunst- og kulturområdet i ønsket retning. 5.1 UTVIKLE EVNEN TIL OPPLEVELSE OG FORNYELSE Ordet kulturkompetanse kan benyttes om denne evnen. Begrepet kompetanse rommer så vel kunnskap som evne og motivasjon. Drammen kulturskole Kultur er det som blir igjen når man har glemt alt det man har lært. Kulturkompetanse defineres her som: kunnskap om kunst og ulike kulturer, nysgjerrighet og evnen til å bruke sansene og intuisjonen evnen til å uttrykke seg intellektuelt og følelsesmessig gjennom ulike medier. Kunstneriske fag kan betraktes som trening i ferdigheter som de ovennevnte. At innbyggerne i Drammen har høy kulturkompetanse, er viktig både for enkeltmenneskets og byens evne til å utvikle seg. Det er også en viktig del av allmennkunnskapen. Barn og unge Barn og ungdom er lettere mottakelige for inntrykk enn voksne. Lærdom, opplevelser, forbilder og engasjement i ungdomstiden påvirker i stor grad mulighetene senere i livet.

25 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Oppvekstmiljøet må preges av kvalitet både i fysiske omgivelser, undervisning i kunst og kulturrelaterte fag og kunst- og kulturopplevelser. I tillegg er det viktig å stimulere ungdommens egne initiativ. Dette er en utfordring for hele utdanningsløpet. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er viktige samarbeidspartnere for grunnskolen i dette arbeidet. TILTAK: 5.1.1 Sikre barn og unges medvirkning som deltagere i et demokrati Arenaene for barn og unges medvirkning skal styrkes. 5.1.2 Viderutvikle tilbudene til barn og unge i sentrum og nærmiljø Satsingen på sentrum og de attraktive tilbudene som utvikles der, bidrar til at sentrum blir en møteplass for stadig flere ungdommer. Det er derfor viktig å styrke det rusfrie tilbudet til ungdom. Tilbudene i nærmiljøet må styrkes, spesielt for de yngre aldersgruppene. 5.1.3 Styrke kulturskolen Kulturskolen skal styrkes som undervisningssted, kunstpedagogisk kompetansesenter og regional aktør. Det skal arbeides for å kunne gi tilbud til enda flere av byens barn og unge. Kulturskolens kompetanse og tilbud skal utvides slik at det dekker et bredere kunstnerisk og kulturelt spekter. 5.1.4 Videreføre og videreutvikle Den kulturelle skolesekken Sikre at alle barn og unge i Drammen får kunnskap, erfaringer og gode opp levelser gjennom bredt og profesjonelt kunst- og kulturtilbud i sin tid i grunnskolen. Tilbudet skal inngå som en integrert del av undervisningen og avspeile regionens kunstneriske og kulturelle mangfold. Skatepark under motorveibrua, Strømsø

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 26 Drammens Teater 5.2 SIKRE SENTRALE KUNST- OG KULTURINSTITUSJONER De sentrale kunst- og kulturinstitusjonene er bærebjelker i byens og regionens kulturliv. De må sikres forutsigbar finansiering, mulighet til å opprett holde sin konkurransedyktighet og til videreutvikling. Institusjonene, sammen med kunstnerne, produserer størstedelen av det profesjonelle kulturtilbudet og utgjør byens fagmiljø. Kommunen ønsker et samarbeid med disse miljøene for at deres kompetanse skal komme hele byens befolkning til gode. Kunst er det man ikke kan. Hvis man kunne, var det jo ingen kunst. TILTAK: 5.2.1 Forutsigbar finansiering av viktige kunst- og kulturinstitusjoner. De institusjonene som til enhver tid har årlig driftsstøtte fra Drammen kommune må få forutsigbare rammer innarbeidet i langtidsbudsjettet. Rammene skal fastsettes med utgangspunkt i samarbeidsavtaler som sikrer en god kulturstrategisk utvikling og en hensiktsmessig arbeidsdeling institusjonene imellom. 5.2.2 Videreutvikle Brageteatret. Brageteatret har som målsetting å bli ledende i Norge innen produksjon og formidling av teater for barn og unge innen produksjoner med flerkulturelt perspektiv. I tillegg er det et mål å utvikle et moderne regionteater i Drammen. 5.2.3 Videreutvikle Drammens Teater som regionalt teaterhus. Drammens Teater skal være regionens viktigste scenekunstarena på et profesjonelt nivå, og en viktig merkevare for byen i nasjonal sammenheng. For å sørge for at teatret beholder sin posisjon og kan utvikle sitt tilbud til byens innbyggere, trengs en ny stor konsert- og teatersal med en stor scene. En ny stor sal vil kunne fange opp attraktive arrangementer som krever større inntjening pr. forestilling. Den vil også kunne gjøre at teatret kan produsere mer kostnadseffektivt enn i dag. Drammen kommune i samarbeid med Foreningen og Stiftelsen Drammens- Teater, Buskerud fylkeskommune og private aktører utreder muligheten for å få realisert en ny stor konsert/teatersal innen byjubileet 2011.

27 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 5.2.4 Videreutvikle Drammens Museum. I tillegg til å støtte driften av museet, bidrar Drammen kommune til et eget utstillingsfond for å styrke evnen til langsiktig planlegging av utstillingsvirksomheten. Museet har klart å øke sine statlige bevilgninger noe, men melder behov for betydelig større årlige bevilgninger for å kunne utvikle sin virksomhet og vedlikeholde og sikre samlingene. Museet kan ikke kun basere seg på stor vekst i de kommunale tilskuddene. Finansiering må søkes gjennom ulike kilder. Drammen kommune ønsker å være en aktiv medspiller og støttespiller. Gjennom gode rutiner rundt avtaleverket er det et mål å sikre åpen dialog og tydelige avtaler. 5.3 FREMME GOD ARKITEKTUR, GODT DESIGN OG IVARETA KULTURMINNER Arkitektur og design er "brukskunst" som skal avspeile vår tids livsform og idealer. Kontrasten og samspillet mellom det nye og det gamle forteller om vår historie og de endringene vi står midt oppe i. Nye bygninger skal være rundt oss i 50-100 år og de viktigste bygningene og anleggene blir kjennetegn for byen. Det er derfor av største betydning at de både estetisk og funksjonelt holder svært høy kvalitet. Kulturminner omfatter både bygningsmiljø og anlegg så vel som ulike typer kunst, bruks- og prydgjenstander. Viktige kulturminner må samles inn eller dokumenteres, forvaltes og formidles. Drammensregionen har en stolt sjøfarts- og industrihistorie. Vi har også kulturminner som ikke er fysiske gjenstander (lokalhistorie, historier, bilder, musikk, tradisjoner, etc.) Disse er like viktige for den lokale stedsforståelsen og selvfølelsen, som bygninger og andre gjenstander er. Hvordan denne del av kulturarven skal forvaltes er et spørsmål som bør drøftes i regional sammenheng. TILTAK: 5.3.1 Bruk av arkitektkonkurranser. Kommunen må bidra til at det arrangeres arkitektkonkurranser i forbindelse med nye bygg og anlegg som blir viktige innslag i bybildet. 5.3.2 God design, arkitektur og kulturminner skal brukes aktivt i skolen og i forbindelse med byvandringer. Tilbudet på dette området i Den kulturelle skolesekken videreutvikles. 5.3.3 Registrere bevaringsverdige bygninger Registrere og skaffe oversikt over bevaringsverdige bygninger og bygnings miljøer i hele kommunen. Sikre prioriterte bevaringsverdier gjennom regule ringsplaner og ved aktiv bruk av de virkemidler kommunen rår over. 5.3.4 Kulturminner som ikke er materielle. (lokalhistorie, historier, bilder, musikk, tradisjoner, etc.) Kommunen tar initiativ til at ansvars- og arbeidsdeling på dette feltet utredes. 5.3.5 De norske skolehistoriske samlinger. Det arbeides for å finne fremtidrettede utviklingsmuligheter for samlingene. Tollbugt. 62A, Bangegården Bergstien 64 Hans Hansensvei 21

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 28 Kultur-oasen 5.4 FREMME VEKST I KULTURNÆRINGENE I Østlandsforskning sin Rapport nr.: 10/2004, "Kartlegging av kulturnæringene", defineres kulturnæringer som produsenter hvis hovedoppgave er å kommunisere med publikum/kunder. Herunder: Annonse- og reklamevirksomhet musikk Arkitektur Utøvende kunst Bøker, aviser, blader, etc. Tv og radio Design Bibliotek, museum, etc. Film, foto, video Rapporten konkluderer med at kulturnæringene både i kraft av seg selv og som leverandører til næringslivet for øvrig, har et betydelig vekst- og utviklingspotensial. Et første skritt på veien for å bidra til utløsning av dette potensialet, er at kulturnæringene anerkjennes som verdiskapende næringer av relativt stor betydning for norsk økonomi. Deres egenskaper tilsier også at de bør inngå som en naturlig del av innovasjonssystemet og næringspolitikken nasjonalt og regionalt. For Drammen innebærer dette at samlokaliseringen mellom kulturhus, Drammensbiblioteket og kultursenter, høyskole og forskningsmiljø, inkubatorvirksomhet og konsulentmiljø på Papirbredden, er viktige bidrag til å fremme nyskaping i næringslivet og utvikle regionens kulturnæringer. TILTAK: 5.4.1. Drammen kommune vil bidra til at miljøene på Union Scene og Papirbredden Kunnskapspark styrker kulturnæringene og nyskaping i regionens næringsliv. 5.4.2. Drammen kommune vil arbeide for at kulturnæringene får sin naturlige plass i regionale strategier Drammensbiblioteket Glasskunstner Kari Ulleberg 5.5 BIDRA TIL REGIONALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID I KULTURLIVET Internasjonale og nasjonale nettverk er viktige innenfor kulturområdet, både for offentlige og private kunst- og kulturinstitusjoner, foreninger og lag og Drammen kommune. Kommunen ønsker å delta på få og velvalgte internasjonale og nasjonale arenaer både for å synliggjøre Drammen som kunst- og kulturaktør, for å påvirke kulturpolitikken, styrke kulturtilbudet og fremme eksport av regionens kunstneriske produksjon. Byens kunstinstitusjoner og -krefter bør stimuleres til samarbeid og aktiv deltagelse i europeiske/internasjonale nettverk. Kulturlivet i Drammen har et regionalt nedslagsfelt. Så vel publikum som de aktive i kulturlivet, rekrutteres fra hele Drammensregionen og delvis fra Asker og Kongsberg, men samordning, planlegging og utvikling skjer ofte lokalt innenfor den enkelte kommune. For eksempel kulturskolene kan samordne noen tilbud slik at helt spesifikke fag og spesifikke nivå kan være et tilbud til hele regionen. Det er viktige for regionen å ha alle trinn i undervisnings-pyramiden innenfor kunstneriske fag. For å forbedre kulturtilbudet til befolkningen og øke vår kunstneriske egenproduksjon, kan kommunene og institusjonene samarbeide tettere seg i mellom.

29 Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 Kulturlivet er regionalt: De største kulturinstitusjonene våre brukes av hele regionen uavhengig av eier- og finansieringsform. De største amatørvirksomhetene har medlemmer fra hele regionen. Bragernes kirke benytter musikere fra hele regionen ved sine konserter. I museumssektoren har staten, gjennom satsningen på konsoliderte museer, og Buskerud fylkeskommune, gjennom sin museumspolitikk, bidratt til regional samordning mellom ulike museer. Drammens Museum er slått sammen med Holmsbu Billedgalleri. Det er fylkesmuseum for Buskerud og samarbeider nært med kunstmiljøet i Vestfossen og en rekke andre regionale, nasjonle og internasjonale institusjoner. Drammens Teater markedsføres gjennom teaterprogrammet til alle husstander i Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Holmestrand, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum, Kongsberg, Asker og Bærum. Teaterets store nasjonale og internasjo nalt nettverk beriker kulturtilbudet i regionen. Brageteatret er en viktig aktør i landets barne- og ungdomsteatermiljø, samar beider med en rekke teatre i inn- og utland, er en viktig aktør på Union Scene i Den kulturelle skolesekken og turnerer alle kommunene i Buskerud. Nedre Buskerud Teaterverksted er en del av Buskerud Teater og bistår amatørteatre i regionen på mange ulike områder. Drammen bibliotek har gått inn som en del av Drammensbiblioteket. Det er et nytt, moderne bibliotek bestående av fagiblioteket ved Høyskolen i Buskerud, Fylkesbiblioteket og Drammen Folkebibliotek. Union Scene utvikles som et regionalt produksjonssenter for kunst og en kulturell møteplass. Internasjonale nettverk er viktig for å utvikle kompetansen ved Union Scene. Vestregionen har satt i gang egne prosjekt innen kultur, reise- og friluftsliv. TILTAK: 5.5.1 Drammen kommune deltar i arbeidet med å utvikle en ny scenekunstplan for Buskerud. Hensikten fra Drammen kommune sin side er å se på hvordan en samordning av det samlede tilbudet i Drammensregionen kan styrke regionens kulturliv og det fylkeskommunal/ statlige engasjementet innen området. 5.5.2 Drammen kommune vil være en aktiv bidragsyter til Vestregionenes arbeid med å styrke regionens samlede kulturliv. Se vedlegg 1. 5.5.3 Drammen kommune vil stimulere kulturlivet til å delta i nasjonale og internasjonale nettverk for å sikre det kunstneriske og kulturelle mangfoldet. Kunsthåndtverker Emily P. B. Valset Visekunstner Jonas Fjeld Det gis ingen stor kunst uten sann menneskekjærlighet. Helleristninger, Åskollen

Kunst- og kulturstrategi for Drammen: 2006-2011 30 6.0 Kunnskapsreferanser "Kultur og næring" St. meld. 22 (2004-2005) Kulturpolitikk fram mot 2014 St. meld. nr. 48 (2002-2003) St. meld. 22 (1999-2000) "Kilder til kunnskap og opplevelser" "Det musiske menneske" Professor i musikkvitenskap ved universitetet i Oslo, Jon-Roar Bjørkvold. Kulturfeltet i storbyene. Norsk Kulturråd. Georg Arnestad & Per Mangset (red.) "Et sted mellom Venezia og Harryby "Yngve Carlson NIBR 2001 "Danmarks kreative potentiale". Kultur- og erhvervspolitiske redegjørelse 2000. Erhvervsministeriet og Kulturministeriet "Kulturens økonomiske betydning tre danske eksemple." Hansen, Trine Bille 1995 "Kjelder til kunnskap og oppleving." St.meld. nr 22 1999-2000 Vedlegg: 1. Vestregionens kulturmanifest 2. Handlingsplan for barn og unge