Blomster i sykehus, fint eller farlig?



Like dokumenter
Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Den nye smittevernutfordringen Candida auris?

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Introduksjon til dekontaminering

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

"Kjære pasient", pasientinformasjon med 5 vest

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

Ja eller nei til antibakterielle suturer?

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

VRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Smittevernseminar 3. mars 2010

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Lover og forskrifter om smittevern

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Basale rengjøringsrutiner

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF

Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Helsefremmende arbeid

CANDIDURI. Dr. Lidia García-Agudo Helse Møre og Romsdal

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Introduksjon til dekontaminering

Preoperativ antisepsis på tide å justere?

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner

Samleskjema for artikler

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Offentlig journal Periode:

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Etiske og andre aspekt ved isolering. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerheit Haukeland Universitetssjukehus

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Problembakterier karakterisering og genotyping. André Ingebretsen Avdeling for smittevern og Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus

Dekontamineringsdagene 10. juni Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Profylakse mot varicella etter eksponering.

Er beskyttende isolering for kreftpasienter i neutropen fase beskyttende?

Hvordan får vi helsepersonell til å vaksinere seg? Erfaringer med influensavaksinasjon i OUS

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sikkerhetskabinett Bio-3309

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Møtereferat Møtetema: Samarbeidsmøte i smittevern HSØ Dato dok: Dato møte: 6.juni 2017 Referent: Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund.

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Influensavaksinering av helsepersonell

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

Basale rengjøringsrutiner metoder og frekvenser

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Oppfølging av meslingetilfeller

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Undervisning på Dialysen 27/2

Offentlig journal. Innhenting av opplysninger ***** ***** ***** ***** ***** 2017/ /

Ny IGRA. Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, overlege Mikrobiologisk avd OUS Ullevål

Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?

Rapport Rehabilitering etter hofteoperasjon 2014.

Nyfødtintensivutbrudd 2016 Helse Stavanger HF. Lars Kåre Kleppe smittevernlege, Stavanger

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Den viktige hjemmetiden

Mistanke om snoking i kjernejournal

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Bekledning for personalet

Transkript:

Nettundervisning i smittevern 26. september 2012 Blomster i sykehus, fint eller farlig? En litteraturgjennomgang Egil Lingaas, Liudmyla Fagerbakk og Mylene Rimando Avd. for smittevern Oslo universitetssykehus

Blomster 2 Er et vanlig symbol på trivsel og velvære Symboliserer emosjoner og kommunikasjon Har kulturell betydning i tilknytning til sykdom I mange deler av verden er det vanlig å gi blomster til syke.

3 The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009;15:975

Effekt av planter i omgivelsene på bruk av smertestillende hos pasienter etter appendectomi 4 C = kontroll, P = planter The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009;15:975

Blomster 5 Avskårne og levende blomster er ofte forbudt i sykehus. Begrunnelsen kan være antatt infeksjonsfare, allergi, oksygenmangel o.a. Spørsmålet er om praksis er i tråd med evidens er blomster en risiko for syke?

Blomster 6 Medical Hypotheses 1997;49:359

Blomster 7 Medical Hypotheses 2000;64:310

Dokumentasjon på sammenheng mellom miljø og infeksjon kan deles i 7 kategorier (1) 8 1. Organismen kan overleve etter inokulasjon på objektet. 2. Mikroben kan dyrkes fra objekter i bruk 3. Mikroben kan formere seg på objektet 4. En andel av infeksjonene kan ikke forklares ved andre kjente smittemåter

Dokumentasjon på sammenheng mellom miljø og infeksjon kan deles i 7 kategorier (2) 5. Retrospektive kausus-kontroll studier viser en sammenheng mellom eksponering for gjenstanden og infeksjon 6. Prospektive observasjonsstudier kan gjøres hvis det er mer enn 1 objekt av samme type 7. Prospektive studier der en subgruppe av pasienter blir eksponert for objektet. Bare evidens i kategori 5, 6 og 7 bør anses som sterk nok for å dokumentere betydningen av et objekt i smittespreding 9

Molekylær mikrobiologi og genotyping 10 Har mindre nytteverdi ved dokumentasjon av kryss-smitte fra miljøet enn ved annen smitteoppsporing Påvisning av utbruddsstamme i miljøet har liten verdi for dokumentasjon av smittekilde den infiserte pasienten kan kontaminere miljøet. Stammer i miljøet er generelt heterogene

11 Hva så med blomster? Avskårne blomster Potteplanter Tørkede planter

12 Litteratursøk - søkeord Flowers Plants Rose* Tulip* Chrysantemum Infect* Hospital Cross infection/or nosocomial Immunocompromised host/or immunocompromised Cystic fibrosis Transplantation

13 Litteratursøk - resultater Ca 40 publikasjoner identifisert Hovedsakelig laboratoriestudier Få kliniske studier

14 Kategori 2 og 3 dokumentasjon Potensielt patogene mikroorganismer er påvist på planter i blomsterjord i blomstervann

15 The Lancet Saturday 8 September 1973

16 The Lancet, July 14, 1973

17 The Lancet, October 20, 1973

18 The Lancet, February 16, 1974

19 Kates et al. AJIC 1991;19:156

20 Kates et al. AJIC 1991;19:156

21 Summerbell et al. Mycopathologia 1989;106:13.

22 Summerbell et al. Mycopathologia 1989;106:13.

23 Summerbell et al. Mycopathologia 1989;106:13.

24 Kategori 4 og 5 dokumentasjon

25 Mahenthiralingam et al. J Appl Microbiol 2007

26

27 Rogues AM JHI 1997;35:163

28 Ansorg R. Med Microbiol Immunol 1974;159:161

29 Lass Flörl et al. JHI 2000;46:31

30 Lass Flörl et al. JHI 2000;46:31

31

32 Achantamoeba polyphagae Environmental Microbiology 2006;8:1130

Konklusjoner (1) 33 Potensielt patogene mikrobearter kan påvises både i avskårne blomster/blomstervann og på potteplanter Det er begrenset dokumentasjon for at mikrober forbundet med blomster har forårsaket infeksjon, men eksempler finnes for immunsupprimerte pasienter.

Konklusjoner (2) 34 Blomster* og planter bør unngås i avdelinger med Onkologiske pasienter Transplantasjonspasienter Sterkt immunsupprimerte pasienter Pasienter med cystisk fibrose (?) * Gjelder også tørkede blomster

Konklusjoner (3) 35 Håndhygiene er viktig etter blomsterstell. Hansker anbefales. Bruk av biocider (hydrogenperoksid, klorheksidin) i blomstervann er kanskje hensiktsmessig Blomster behøver ikke tas ut av pasientrommet om natten