Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen Faktabok basert på 2007-data. Arbeidsgruppen for HPVA Versjon 17 Redusert for politisk drøftingsmøte 1 6. mars 2009 Godt Vann Drammensregionen
Bakgrunn Faktaboken er en sammenstilling av vann og avløps relaterte data fra de 9 kommuner som deltar i samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen (GVD). De 9 kommunene er Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. De 2 interkommunale vannverkene Glitrevannverket og Blindevannverket deltar i deler av samarbeidet. Redaktør for faktaboken er Arbeidsgruppen for Felles Hovedplan Vannforsyning og Avløp i Drammensregionen. Data i faktaboken er basert dels på innspill fra kommunene dels fra diverse tilgjengelige kilder, som for eksempel Kostra. Faktaboken vil være et vedlegg til kommende: Felles Hovedplan Vannforsyning og Avløp i Drammensregionen, men kan formodentlig anvendes i mange andre sammenhenger. Faktabokens innhold: 1 Vann- og avløpstjenestene i et samfunnsperspektiv 1.1 Infrastruktur 1.2 Ressursforvaltning 1.3 Folkehelse 1.4 Vannmiljø og forurensing 1.5 Klimatilpasninger og sikkerhet 2 Brukerne av kommunale vann- og avløpstjenester 3 Økonomi 4 Gebyrer 5 Fagmiljøene Det er verdt å understreke at Faktaboken ikke er et statisk dokument. Den aktuelle versjon er resultat av de til enhver tid innsamlede data. Faktaboken vil løpende bli utviklet under arbeidet med felles hovedplan, etter hvert som nye og bedre data blir tilgjengelige. Seneste versjon kan fås ved henvendelse til nedenstående kontaktpersoner. Kontaktpersoner for Faktaboken Jarle Skaret René Astad Dupont Godt Vann Drammensregionen Glitrevannverket IKS c/o Glitrevannverket IKS Fagerlia 30 Fagerlia 30 3011 Drammen 3011 Drammen Tlf.: 32 25 42 03 Tlf.: 32 25 42 04 Mail: jarle@glitre.no. Mail: rene@glitre.no 2
3
Innholdsfortegnelse Bakgrunn...2 Innholdsfortegnelse...4 1 Vann- og avløpstjenestene i et samfunnsperspektiv...5 1.1 Infrastruktur...5 Vannforsyning...5 Avløp...16 Dammer...28 1.2 Resursforvaltning...30 Vannbalanse...30 Lekkasjetap i de 9 kommunenes vannledningsnett inkl stikkledninger...32 Slam gjenbruk...35 1.3 Folkehelse...39 Drikkevannskvalitet...39 1.4 Vannmiljø og forurensning...42 Brukerinteresser...42 Vannkvalitet...48 Vannkvalitet...49 Forurensningskilder...55 Forurensningskilder...56 Innslipp med hovedvekt på olje og miljøgifter...62 Forurensinger i overvann...63 1.5 Klimatilpasninger og sikkerhet...64 Klimaendringen er her allerede...64 Flomutsatte områder...65 Ekstremnedbør...71 1.6 Private vann- og avløpsanegg...73 4
1 Vann- og avløpstjenestene i et samfunnsperspektiv 1.1 Infrastruktur Vannforsyning Kart 1.1.1 til 1.1.9 viser for hvert område hvor det er bosetting samt hvilke områder som har kommunal vannforsyning. 91 % av befolkningen har kommunal vannforsyning, varierende fra 99 % i Nedre Eiker og 98 % i Drammen ned til 52 % i Hurum, 70 % i Sande og 76 % i Lier og Modum. Tallene på kartene er hentet fra data GVD s GIS system. Det kan derfor være tall som ikke stemmer helt med tall andre steder i Faktaboken. Blant annet, er ikke alle tall fra 2007. Omkring 16 000 hustander har privat vannforsyning. De private vannverkene i Sande og Hurum er de viktigste. I Hurum leverer de to andelslagsvannverkene Tofte Vannverk og Filtvet vannverk vann til hhv 2550 og 2600 innbyggere. Sande Vannverk AS leverer omkring 220 000 m 3 vann i året til omkring 1600 innbyggere hos 550 abonnenter i Sande sentrum, Dunihagen, Østbygda mv. 5
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 59215 Boliger 14525 Boliger m. kom. vann 14112 97 % Boliger m. priv. vann 413 3 % Abonnenter (inkl. næring) 15880 Hytter / Annet 8412 µ 0 1,5 3 6 km 6 Kart 1.1.1: Kommunal og privat vannforsyning - Drammen
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 8990 Boliger 5100 Boliger m. kom. vann 1641 32 % Boliger m. priv. vann 3459 68 % Abonnenter (inkl. næring) 1641 Hytter / Annet 3682 Personspesifikt forbruk [l/p/d] 148 µ 0 1,5 3 6 km Kart 1.1.2: Kommunal og privat vannforsyning - Hurum 7
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 22076 Boliger 6761 Boliger m. kom. vann 5867 87 % Boliger m. priv. vann 894 13 % Abonnenter (inkl. næring) 6534 Hytter / Annet 2306 0µ1,5 3 6 km 8 Kart 1.1.3: Kommunal og privat vannforsyning - Lier
Innbyggere [pers] 12818 Boliger 3006 Boliger m. kom. vann 2541 85 % Boliger m. priv. vann 465 15 % Abonnenter (inkl. næring) 3422 Hytter / Annet 4108 Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område µ 0 1,5 3 6 km Kart 1.1.4: Kommunal og privat vannforsyning - Modum 9
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 22038 Boliger 7178 Boliger m. kom. vann 5768 80 % Boliger m. priv. vann 1410 20 % Abonnenter (inkl. næring) 6189 Hytter / Annet 989 µ1 0 2 4 km 10 Kart 1.1.5: Kommunal og privat vannforsyning Nedre Eiker
Innbyggere [pers] 17694 Boliger 6012 Boliger m. kom. vann 5535 92 % Boliger m. priv. vann 447 8 % Abonnenter (inkl. næring) 6533 Hytter / Annet 2547 Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område µ 0 1,5 3 6 km Kart 1.1.6: Kommunal og privat vannforsyning Røyken 11
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 7838 Boliger 2681 Boliger m. kom. vann 1651 62 % Boliger m. priv. vann 1030 38 % Abonnenter (inkl. næring) 2031 Hytter / Annet 1877 µ 0 1,5 3 6 km 12 Kart 1.1.7: Kommunal og privat vannforsyning Sande
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 5799 Boliger 2136 Boliger m. kom. vann 1944 91 % Boliger m. priv. vann 192 9 % Abonnenter (inkl. næring) 2277 Hytter / Annet 1602 µ 0 1 2 4 km Kart 1.1.8: Kommunal og privat vannforsyning Svelvik 13
Tegnforklaring! Kommunal vannforsyning! Privat vannforsyning! Hytter / annet Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Innbyggere [pers] 13960 Boliger 5182 Boliger m. kom. vann 4135 80 % Boliger m. priv. vann 1047 20 % Abonnenter (inkl. næring) 4417 Hytter / Annet 3589 µ 0 1 2 4 km 14 Kart 1.1.9: Kommunal og privat vannforsyning Øvre Eiker
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Vannforsyning. Total lengde kommunalt ledningsnett 2007/ antall innbyggere tilknyttet Drammen Hurum Lier Modum N. Eiker Røyken Sande Svelvik Ø. Eiker Figur 1.1.1 Ledningslengde for det kommunale vannledningsnett (per tilknyttet innbygger) 40 000 Vannforsyning. Total lengde nylagt kommunalt ledningsnett 2002-7 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Drammen Hurum Lier Modum N. Eiker Røyken Sande Svelvik Ø. Eiker Figur 1.1.2 Vannforsyning. Total lengde nylagt kommunalt ledningsnett 2002-2007 15
Avløp Kart 1.1.10 til 1.1.18 viser områder med kommunal henholdsvis privat avløp. De rødbrune punkter viser egentlig GAB punkter. De gule områder viser punkter hvor det er registrert beboelse. dvs. 1 eller flere personer er meldt til folkeregistret på det punkt. Det grønne er avløpsledninger (felles og separat). Kartene kommer på denne måte til å indikere hvilke områder som har avløpsløsning (Der det er grønne avløpsledninger), Hvilke områder som har fast bosetning og privat avløpsløsning (Gule områder) og hvilke områder som er hytter som enten har privat avløpsløsning eller ingen avløpsløsning (rødbrune punkter). 16
Nedre Eiker Tegnforklaring! Beboelse! GAB punkter hg Overløp ) R Avløpsrenseanlegg Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Drammen Røyken µ 0 1 2 4 km Kart 1.1.10: Kommunalt avløp Drammen 17
Tegnforklaring! Beboelse Avløp! GAB punkter hg Overløp ) R Avløpsrenseanlegg Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Hurum Sande µ 0 1 2 4 km 18 Kart 1.1.11: Kommunalt og privat avløp Hurum
Tegnforklaring Kommunalt avløp Vanntype Avløp felles Avløp Separat! Beboelse! Hytter & annet hg Overløp ) R Avløpsrenseanlegg Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Øvre Eiker Lier Nøkkeltal Innbyggere 22076 Boliger 6761 Avløp felles [meter] 24605 Avaløp separat [meter] 131092 ³ 0 1 2 4 km Kart 1.1.12: Kommunalt avløp Lier 19
Tegnforklaring Kommunalt avløp Vanntype Avløp felles Avløp Separat! Beboelse! Hytter & annet hg Overløp ) R Avløpsrenseanlegg Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Modum ³ 0 1 2 4 km 20 Kart 1.1.13: Kommunalt avløp Modum
Tegnforklaring! Kommunalt avløp! Beboelse! GAB punkter hg Overløp Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Nedre Eiker µ 0 1 2 4 km Kart 1.1.14: Kommunalt avløp Nedre Eiker 21
Tegnforklaring! Kommunalt avløp! Beboelse! GAB punkter hg Overløp Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Røyken µ 0 1 2 4 km 22 Kart 1.1.15: Kommunalt avløp Røyken
Tegnforklaring! Kommunalt avløp! Beboelse! GAB punkter hg Overløp Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Sande µ 0 1 2 4 km Kart 1.1.16: Kommunalt avløp Sande 23
Tegnforklaring! Kommunalt avløp! Beboelse! GAB punkter hg Overløp ) R Avløpsrenseanlegg Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Svelvik µ 0 1 2 4 km 24 Kart 1.1.17: Kommunalt avløp Svelvik
Tegnforklaring! Kommunalt avløp! Beboelse! GAB punkter hg Overløp ) R Avløpsrenseanlegg Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Øvre Eiker 0 1 2 4 kmµ Kart 1.1.18: Kommunalt avløp Øvre Eiker 25
Avløp. Total lengde kommunalt ledningsnett 2007 / antall innbyggere tilknyttet 25 20 Meter 15 10 5 0 Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 1.1.3 Total lengde kommunalt avløpsnett i 2007 delt på antall innbyggere tilknyttet. Tallene er basert på kommunenes rapportering til KOSTRA. Fordelingen gjenspeiler dels lengre overføringsledninger og dels kommunenes arealbruks-strategi og infrastruktur. 35000 Avløp. Total lengde nylagt kommunalt ledningsnett 2002-2007 30000 25000 Meter 20000 15000 10000 5000 0 Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 1.1.4 Total lengde nylagt kommunalt avløpsnett i perioden 2002 2007. Tallene er basert på kommunenes rapportering til KOSTRA. Tallene fra Sande gjenspeiler ledningsnett lagt i forbindelse med nedlegging av mindre renseanlegg og overføring av avløpsvann til Lersbryggen renseanlegg. 26
5 Avløp. Prosent fornyet kommunalt ledningsnett per år 2002-2007 15 4 Prosent (%) 3 2 1 0 Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 1.1.5 Gjennomsnittlig andel fornyet kommunalt avløpsnett per år i perioden 2002 2007. Minimums- og maksimumsverdier er vist som vertikale streker. Tallene er basert på kommunenes rapportering til KOSTRA. 1 % ledningsfornyelse betyr at det tar 100 år å fornye hele ledningsnettet. 27
Dammer 42 10 4 30 31 58 67 48 66 61 37 60 2 59 16 38 12 13 14 64 15 63 33 47 50 68 49 3 11 62 39 65 45 51 36 19 17 34 7 6 40 18 46 5 35 52 20 41 21 55 57 25 43 9 26 54 27 8 44 22 69 24 23 28 29 56 53 0 1 2 3 ±0 1 2 4 6 8 10 Kilometer 32 1 GVD prosjektet omfatter 69 klassifiserte dammer samt et mindre antall uklassifiserte dammer. Kartet viser beliggenheten og klassen til dammene som er i samarbeidet. Dammene er klassifisert etter hvor store konsekvenser et evt. dambrudd vil kunne ha. Klasse 1 er den laveste klassen og klasse 3 er den høyeste. Det finnes en klasse 4 også men det har vi ikke i vårt område. Enhver dameier som eier en klassifisert dam er pliktig å ha en VassdragsTeknisk Ansvarlig (VTA). VTA i GVD samarbeidet er formelt ansatt i Glitrevannverket og er så innleid av de andre kommunene som VTA for deres dammer. I tillegg har hver kommune en Stedlig VTA som bistår i det praktiske arbeidet med dammene. 28
Klasse 1 dammer Klasse 2 dammer Dameier Damnavn Dameier Damnavn 1 Blindevannverket Sætervann 32 Blindevannverket Blindevann 2 Drammen Solbergvann sidedam 33 Drammen Landfalltjern 3 Drammen Svarttjern 34 Drammen Blektjern 4 Glitrevannverket Klapperdammen 35 Drammen Skapertjern hoveddam 5 Glitrevannverket Bremsa hoveddam 36 Drammen Konneruddammen 6 Glitrevannverket Bremsa sperredam 37 Drammen Mellomdammen atth.dam 7 Glitrevannverket Bremsetjern 38 Drammen Mellomdammen sperredam 8 Glitrevannverket Nordre Svanevann 39 Drammen Frydenbergdammen 9 Glitrevannverket Langvann 40 Drammen Stordammen 10 Glitrevannverket Høgfossdammen 41 Glitrevannverket Sætervann 11 Lier Hvalsdammen sidedam 42 Glitrevannverket Glitredammen 12 Lier Garsjø 43 Glitrevannverket Røysjø 13 Lier Eikdammen 44 Hurum Bjørvassdammen 14 Lier Eikdammen sidedam 45 Nedre Eiker Rørdammen 15 Lier Vivelstaddammen 46 Nedre Eiker Nedbergdammen 16 Lier Løken 47 Nedre Eiker Årbogen 17 Nedre Eiker Hagatjern sperredam 48 Nedre Eiker Yttervann 18 Nedre Eiker Øvre Grytjern 49 Nedre Eiker Nydammen 19 Nedre Eiker Nedre Grytjern 50 Nedre Eiker Borgetjern 20 Røyken Bårsrudtjern hoveddam 51 Nedre Eiker Hagatjern hoveddam 21 Røyken Bårsrudtjern sidedam 52 Røyken Doktordammen 22 Sande Store Øyvann 53 Sande Mølledammen 23 Sande Kalmovatn hoveddam 54 Svelvik Nerdammen hoveddam 24 Sande Kalmovatn attholdsdam 55 Svelvik Sankedammen 25 Svelvik Nerdammen sidedam 56 Svelvik Eikdammen 26 Svelvik Mellomdammen sidedam 57 Svelvik Trestiklevatn 27 Svelvik Mellomdammen hoveddam 58 Øvre Eiker Kolbrekkvann 28 Svelvik Hellumvannet 29 Svelvik Kløfta 30 Øvre Eiker Svarttjern 31 Øvre Eiker Skogsvatn Dam Ulevann i Nedre Eiker er nesten ferdig rehabilitert. Klasse 3 Dammer Dameier Damnavn 59 Drammen Nerdammen 60 Drammen Mellomdammen hoveddam 61 Drammen Solbergvann dammen 62 Drammen Klopptjern 63 Drammen Vasshella 64 Lier Hvalsdammen 65 Nedre Eiker Åsendammen 66 Nedre Eiker Ulevann 67 Nedre Eiker Øyvann 68 Nedre Eiker Svarttjern 69 Svelvik Ebbestaddammen 29
1.2 Resursforvaltning Vannbalanse Figur 1.2.1 Drammensregionen og Norge er i en luksussituasjon sammenliknet med verden for øvrig. Vannavrenningen i Norge er tilstrekkelig til å dekke vannforsyningsbehovet for hele verdens befolkning. Sammenliknet med 1750 mill m 3 i år nedbør i de 9 GVD-kommunene, utgjør vannforsyningsbehovet på 25 mill m3 pr år inklusive lekkasjetapet bare 1,4 %. 30
Figur 1.2.2 Den lille vannbalansen (Eksempel fra Drammen kommune)
Lekkasjetap i de 9 kommunenes vannledningsnett inkl stikkledninger De kommunale vannverkene leverer ca. 25 mill m 3 vann ut fra vannbehandlingsanleggene. Dette tilsvarer ca. 400 liter pr tilknyttet innbygger pr døgn inklusive vann til næringslivet, offentlig forbruk og lekkasjetap. Figur 1.2.3 viser at omkring 43 % av vannet ikke når fram til forbrukerne, men lekker ut av kommunale vannledninger og private stikkledninger. Avhengig av grunnforholdene vil mer enn halvparten av dette lekkasjetapet hurtig finne veien inn i avløpsnettet, der det fortynner kloakken og medfører økte utslipp i overløpene. Sammen med innlekking av grunnvann i de utette avløpsrørene medfører dette en unødvendig og kostbar overbelastning av rørsystem, pumper og renseanleggene. 60 Lekkasjetap, % 50 Lekkasjetap, prosent 40 30 20 10 0 Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 1.2.3 % -andel tap av samlet vannproduksjon (Anslag 2007) Alle de 9 GVD-kommunene har store lekkasjetap. Fordi mye av forbruket ikke måles, blir også anslagene for lekkasjetapene usikre, og er sannsynligvis for lavt anslått. Legg merke til at Hurum og Modum, som har vannmålere hos alle abonnentene, har de høyeste andelene lekkasjetap, med henholdsvis 55 % og 49 %.
Modum Tegnforklaring XY XY Lekkasjer 2007 & 2008 Lekkasje før 2007 Elv Hav Innsjø Skog Tettbebyggelse Åpent område Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Drammen Svelvik Sande µ Hurum 0 2 4 8 km Kart 1.2.1: Historiske lekkasjer og lekkasjer registrert de siste 2 år (2007 & 2008) 33
Figur 1.2.4 viser lekkasjetapet fordelt per kilometer kommunale ledninger. I Drammen er lekkasjetapet pr kilometer ledning omtrent det samme som vannbehovet for 100 husstander (14 000 m 3 pr km ledning pr år, boligforbruk omkring 140 m 3 pr år). Regnet pr kilometer kommunal ledning er lekkasjetapet i Drammen, Lier og Nedre Eiker omkring 5 ganger så høyt som i de mindre kommunene. Tallene er basert på anslag. Det tas nå i bruk omkring 100 hovedmålestasjoner ute i vannledningsnettet som i fremtiden gir oss oversikt over variasjonene i vannforbruket. Et høyt nattforbruk er indikasjon på lekkasjetap. Lekkasjetap, m3/km kommunal ledning/år 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Lekkasjetap, m 3 /km ledn./år Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 1.2.4 Tap inkl stikkledninger pr km off ledning pr år 34
Slam gjenbruk Rambøll AS ved siv.ing. Arnljot Mølmen har på oppdrag for GVD oppdatert en BUVA-rapport fra 2001 til dagens situasjon. Rapporten oppsummerer utvalgte mengdetall for renseanlegg, slambehandling og slamtransport i kommunen. I korte trekk er dagens situasjon følgende: Figur 1.2.5 Slambehandling i dag Parameter Enhet 2007 Kommentar Renseanlegg: Renseanlegg uten avvann. stk 8 Renseanlegg med avvanning stk 11 Slambehandlingsanlegg: Stambehandlingsanlegg stk 4 Slambehandlingsmetoder Renseanlegg i GVD-kommunene Anlegg som brukes i GVD-kommunene. Metoder som brukes i GVD-kommunene. Slambehandlingsmetoder stk 2 Orsametode og frilandskompostering. Mellomlagringsplasser: Mellomlagringsplasser stk 4 Befolkning: Innbyggere i kommunene pers. 175.000 Tilknytning til renseanlegg pers. 141.000 Avløpsmengder: Renset mengde m 3 /år 25.025.000 Slammengder fra ra: Slammengder t/år 27.910 Tørrstoffmengder tts/år 8.470 Slamtransport: Gj.snitt transportavstand km 21 Antall lass stk/år 4.558 Dagens situasjon i region og tilgrensende anlegg. Plasser som brukes i GVD-kommunene. Leveres til slambehandlingsanlegg Fra renseanlegg til behandlingsanlegg Anlegg (renseanlegg, slambehandling og mellomlagringsplass) I de ni samarbeidskommunene er det totalt 18 renseanlegg i dag mot 23 renseanlegg i 1999. Av disse er det 11 renseanlegg med avvanning. I 1999 var det 12 renseanlegg med avvanning. Renseanleggene Sætre, Engerdalen, Hyggen, Vammen, og Foss er nedlagt i perioden. Et nytt renseanlegg, Storsand ra, er bygget De ni samarbeidskommunene benytter i dag fire slambehandlingsanlegg. I 1999 ble det brukt syv slambehandlingsanlegg. Kommunene har i perioden også gjort bytter av slambehandlingsanlegg. Det synes å være en trend at de små behandlingsanleggene blir lagt ned, og mer slam kjøres til de store anleggene. Flere kommuner leverer slammet til Lindum Ressurs og Gjenvinning, som er den største aktøren i regionen. Wilhelmsen & Sønner Vestf. (tidligere Nord-Jarlsberg avfallselskap og Veidekke Gjenvinning) er en relativt stor aktør i Vestfold. Av slambehandlingsmetoder er det i dag to metoder som benyttes. Frilandskompostering ved Lindum RG, Burud og Oredalen Orsametode ved Wilhelmsen & Sønner Vestfold. Anlegget driver en modifisert Orsametode hvor tilsetting av brent kalk og oppvarming med strøm skal gi tilstrekkelig hygienisering og stabilisering. Orsametode som Brårud og Åros ra hadde, brukte kun brent kalk til oppvarming 35
Slambehandlingen ved Bårud renseanlegg, Mile avfallsanlegg og Åros renseanlegg er nedlagt mellom 1999 og 2007. Mens det i 1999 var 8 mellomlagringsplasser i bruk, er det nå kun 4 plasser som benyttes. Mellomlagringsplassene Enger, Mile, Egge og Ådne brukes ikke i dag. I 1999 var det noen kommuner som praktiserte at behandlet slam ble returnert til kommunen, og kommunen stod selv for avsetning av slammet til brukere. Før utkjøring til brukere ble da det behandlede slammet lagret på mellomlagringsplasser. I dag er det vanlig praksis at behandlingsanlegget også står for avsetning av slammet. Figur 1.2.6 Anlegg slambehandling i samarbeidskommunene pr 2007 Kommune Renseanl. Trans Renseanl. Trans Slambehandling Trans Mellomlager u. avvann. -port m. avvann. -port -port Øvre Eiker Skotselv Hokksund Burud Burud Drammen Muusøya Lindum Lindum Solumstran d Lier Sylling Linnes Sjåstad Modum Elvika Bårud Øya Sysle Svelvik Sande Bokerøya Lersbrygge n Røyken (Veas) (Veas) (diverse) Åros Lahell Hurum Storsand Rulleto Oredalen Oredalen Nedre Eiker (Holmestr.) *) *) Mjøndalen Wilhelmsen & Sønner Vestf. Wilhelmsen & Sønner Vestf. SUM 8 11 (12) 4 (5) 4 (5) Holmestrand i parentes er ikke blant samarbeidskommunene. 36
Organisering av slamhåndteringen. Dagens organisering av slambehandling i regionen, er resultat av en utvikling over tid. I utgangspunktet klarte hver kommune seg selv, og det har vært teknisk etat som har stått for slambehandlingen. Etter hvert har flere og flere av kommunene valgt å la større selskaper stå for slambehandlingen. Selskapene i regionen har også hatt en utvikling. Flere av selskapene har vært en del av kommunenes driftsorganisasjon, som etter omorganiseringer har blitt større selskaper. Eksempler på dette er: Lindum Ressurs og Gjenvinning AS (tidligere Drammen kommune) Lindum Oredalen AS (tidligere Hurum kommune) Wilhelmsen & Sønner Vestf (var tidligere et interkommunalt selskap) Større selskaper er en naturlig trend etter hvert som krav fra myndigheter (forskrifter) og brukere blir strengere, samt at det er en viss teknologiutvikling, effektivisering og konkurranse. Det har også vært en utvikling med større profesjonalitet blant alle aktørene, dvs. kommunene, behandlingsanleggene, transportører, brukere av slam, myndigheter osv. I 1999 behandlet 5 av 9 kommuner slammet sitt selv. I 2007 er det kun Øvre Eiker kommune som behandler slammet sitt selv. Øvre Eiker benytter en privat entreprenør til å utføre selve behandlingen. FORDELING AV SLAMBEHANDLING Behandler slammet selv internt Bruker eksternt slambehandlingsanlegg. 6 % 94 % Figur 1.2.7 Fordeling av slambehandling. (Prosent av tonn tørrstoff.) 37
Videre utvikling slam Overordnede politiske føringer Det videre felles GVD-arbeidet blir utlysing av konkurranse med behandling, avsetning og transport av avløpsslammet i GVD-kommunene. Dette arbeidet skal være gjennomført våren 2009. De overordnede politiske føringer vil bli drøftet i prosjektet. Gjennom Drammen kommunes kommuneplan ligger det klare politiske føringer av betydning for denne anskaffelsen: Utvidelse av fjernvarmeområdet. Økt bruk av lokale/regionale energikilder, som bioenergi, energi fra avfall og varmeveksling. Øke andelen miljøvennlig transport. Tilbyderne forventes også å oppgi nøkkeltall til et klimaregnskap som kan inngå i vurderingsgrunnlaget for tildeling av entreprisen. 38
1.3 Folkehelse Drikkevannskvalitet Sysle Sylling Modum Glitre Strømbo Eikern Røysjø Åsheim Blindevann Figur 1.3.1 Offentlige vannverk i GVD kommunene 39
Kommune Øvre Eiker Øvre Eiker Flere Drammen Lier Modum Modum Svelvik Sande Hurum Hurum Hurum Vannverk Strømbo Eikern Glitre Røysjø Sylling Midttjern Sysle Blindevann Blindevann Åsheim Filtvet Tofte Antall personer tilknyttet 9 149 4 205 0 18 950 900 9 400 250 6 250 5 600 4 679 2 600 2 550 Antall m ledningsnett 120 476 0 95 580 106 921 15 152 102 443 6 005 89 293 94 567 60 333 23 548 14 320 Total vannleveranse eget nett (m3/år) 1 289 887 669 820 0 2 719 139 107 603 1 300 601 5 801 773 715 785 055 267 973 246 789 125 928 Antall pumpestasjoner 6 0 6 4 2 5 1 6 3 2 1 0 Antall lekkasjereparasjoner 4 0 1 16 0 5 1 10 6 15 4 3 Kapasitet høyde/utj.basseng (m3) 5 000 0 34 500 5 700 1 550 1530 395 3 708 0 2 500 1 800 1 000 Antall høyde-/ utjevnings-basseng 3 0 7 0 2 2 1 3 0 3 2 1 Vannkval. Rutineprøver: Lukt. Antall prøver 0 0 26 0 8 8 7 21 4 3 0 3 Lukt Antall avvik 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 Smak. Antall prøver 0 0 26 0 8 8 7 21 4 3 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 Turbiditet. Antall prøver 153 148 205 19 24 99 23 156 26 19 0 4 Turbiditet Antall avvik 1 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Intestinale enterokokker. Antall prøver 12 137 237 35 8 46 19 23 10 4 0 3 Intestinale enterokokker Antall avvik 0 0 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0 E.coli. Antall prøver 157 152 262 131 34 99 28 175 26 20 0 39 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 Fargetall. Antall prøver 153 148 204 19 24 99 23 156 25 20 0 4 Fargetall Antall avvik 0 0 1 0 0 0 0 1 2 0 0 0 ph Antall avvik 153 0 148 0 51 0 12 0 24 0 46 0 17 1 156 0 11 0 20 2 0 0 4 0 Desinf. eller koaguleringfiltrering / memb.filtr. / ozonbiofilter? Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja ph/korr.kontroll? Ja Ja 0 Ja Ja 0 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Figur 1.3.2 Drikkevannskvalitet: Som en ser av denne tabellen, som er et utdrag av rapporteringen til VREG for 2007, er vannkvaliteten i hovedsak tilfredsstillende på alle hovedvannkilder. Enkelte vannverk har dog noen problemer med mangan (Glitrevannverket) og farge i råvannet (bl.a. Blindevannverket og Strømbo).
9 ph - Surhetsgrad. Grense: 6,5-9,5 8,5 8 7,5 7 6,5 Strømbo Sysle Glitre Modum Sylling Røysjø Åsheim Eikern 6 januar 08 februar 08 mars 08 april 08 juli 08 juni 08 mai 08 Figur 1.3.3 PH i produsert vann fra vannverkene. august 08 september 08 oktober 08 november 08 desember 08 20 Farge. Grense: <20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Strømbo Sysle Glitre Modum Sylling Røysjø Åsheim Eikern 0 januar 08 februar 08 mars 08 april 08 juli 08 juni 08 mai 08 Figur 1.3.4 Fargetall i produsert vann fra vannverkene august 08 september 08 oktober 08 november 08 desember 08
1.4 Vannmiljø og forurensning Brukerinteresser Det finnes mange ulike brukerinteresser i vannforekomstene våre, og av og til kan det bli en konflikt mellom disse. Man kan se på behovet for en resipient for renset avløpsvann som en brukerinteresse. Samtidig er vann til drikkevann, jordvanning og bading og rekreasjon viktige brukerinteresser. Kartene 1.4.1 1.4.6 viser aktuelle brukerinteresser i vannforekomstene. Kartene viser plasseringen av offentlige badeplasser som kommunen utgir informasjon om eller hvor kommunen jevnlig tar ut vannprøver for å overvåke badevannskvaliteten. Egnethet for bading er vurdert etter SFTs veileder 1 for klassifisering av miljøtilstand i ferskvann 1. Informasjon om jordvanningsinteresser er basert på kunnskap hos de kommunale landbrukskontorene og enkelte grunneiere, og disse opplysningene kan være ufullstendige. Vannuttak for drikkevann vises også. 1 SFT 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04. TA-1468/1997. 31s. http://www.sft.no/publikasjoner/ 42
Asker Hoel Røyken Graff Huseby Ellefstranda Nærsnesbukta Høvikvollen Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Lahellholmen Hyggen Hernestangen Skogsborg Beston Badeplass uten vannkvalitetsmåling Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Ikke egnet badevann Uttak til jordvanning Uttak til drikkevann Sandungen Sandungen Kinnartangen Sandspollen Verksøya Huseby Hurum Solberg Rødbyvann µ 0 1,5 3 6 km Rødtangen Apotekerstranda Bakkestranda Preissestranda Sandbukta Ranvikholmen Kart 1.4.1: Brukerinteresser Røyken og Hurum Mølen 43
Nedre Eiker Stordammen Drammen Badeplass uten vannkvalitetsmåling Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Ikke egnet badevann Uttak til jordvanning Uttak til drikkevann Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Skjæra Ekeberg Tangen fjordpark Sandtangen Røysjø Rørvik Blindeskjær Svelvik Sande Knem Homansberget Knemstranda Blindevann Hurum Holmsåsen Kverntangen Bekkestranda Ulvika Bergerbukta µ Kommersøya Hagasand Gåserumpa 0 2 4 8 km 44 Kart 1.4.2: Brukerinteresser Sandeelva & Svelvik
Badeplass uten vannkvalitetsmåling Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Ikke egnet badevann Uttak til jordvanning Uttak til drikkevann Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Årbogen Landfalltjer Øvre Eiker Nedre Eiker Åssiden Gropa Bragernes strand Inntaksdammen Bragernes fjordpark Holmennokken Hagatjern Sota µ Drammen 0 1,5 3 6 km Kart 1.4.3: Brukerinteresser Drammenselva
Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Badeplass uten vannkvalitetsmåling Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Øvre Eiker Ikke egnet badevann Uttak til jordvanning Uttak til drikkevann Sundhaugen Eikeren Drammen µ 0 1,5 3 6 km Kart 1.4.4: Brukerinteresser Eikern & Fiskumvannet
Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Sysle Modum bad Modum Sand vannverk Vikersund bad Modum komm. vannverk Dæli Formo Geithus Blåfargeverket Postvannet Skalstad Breivik Urdvatnet Damtjern / Midttjern Buskerud Døvikfoss Badeplass uten vannkvalitetsmåling Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Øvre Eiker Strømbu (grunnvann) Hoensvannet Kolbrekkvannet / Lystjern Midttjern Ikke egnet badevann Uttak til jordvanning Uttak til drikkevann µ 0 1,5 3 6 km Kart 1.4.5: Brukerinteresser Simoa & Øvre Drammenselva
Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Asker og Bærum vannverk Sylling vannverk Vestre Sylling Østre Sylling Svangstrand Rønning Glitre Lier Øvre Eiker Åmot Meren Kortnes Utenga Badeplass uten vannkvalitetsmåling Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Ikke egnet badevann Uttak til jordvanning Uttak til drikkevann µ Landfalltjern Grøtte Snarum Renskaug Hegg Valle Sand Overnutenga Gommerud Holmen Børreshaugen Huseby Gilhusodden Damtjern Søndre Stokke Kjellstad / Vikerholmen Hvalsenga Tuverud Linnes Engersand 0 1,5 3 6 km Svelvik Kart 1.4.6: Brukerinteresser Lierelva 48
Vannkvalitet Av hensyn både til økologisk vannmiljø og til brukerinteressene, er det viktig at det ikke kommer urenset eller for dårlig renset avløpsvann ut i vannforekomstene. Dette kan likevel skje på grunn av f.eks. overløp fra avløpsnettet, feilkoblinger, lekkasjer eller for dårlig rensing i små eller gamle renseløsninger (kommunale og private). For å holde oversikt over dette, gjennomfører kommunene i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud systematisk overvåking av vannkvaliteten. Kartene 1.4.7 1.4.12 viser vannkvalitet med hensyn på forurensning av avløpsvann (tarmbakterier) i vannforekomstene. Forurensningstilstanden er vurdert etter SFTs veileder 2 for klassifisering av miljøtilstand i ferskvann 1. Vannkvaliteten påvirkes bl.a. av befolkningstettheten i vannforekomsten (dvs. risiko for at avløpsvann kan lekke ut) og størrelsen på vannforekomsten (fortynningseffekten). Dette betyr at mindre bekker ofte har mer forurensning enn hovedelva. 2 SFT 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04. TA-1468/1997. 31s. http://www.sft.no/publikasjoner/ 49
Grobruelva Rudshagen Biten Røyken sentrum Asker Kistefossdammen Bøbekken Hallenskog Vangstoppen Bryn Røyken Krokodden Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Åros Meget god God Mindre god Utløp Sandungen Dårlig Meget dårlig Innløp Rødbyvannet Hurum Utløp Rødbyvannet µ Knattvollbekken oppstrøms Utløp Knattvollbekken 0 1,5 3 6 km 50 Kart 1.4.7: Vannkvalitet (tarmbakterier) Røyken og Hurum
Nedre Eiker Stordammen Svensedammen Djupdalsbekken Drammen Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Åserudbekken Bremsa Lindumbekken Bjørnerud Mælenbekken Gryta Kløvstad Gutufoss Foss Brubakkelva oppstrøms Leirelva v/budderud Heimdalsbekken Brubakkelva nedstrøms Sande Gran Svelvik Wingejordet Nylinna Dunihagen Sør for sentrum Hurum Vesleelva Selvikelva µ 0 2 4 8 km Kart 1.4.8:Vannkvalitet (tarmbakterier) Sandeelva & Svelvik 51
Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Hokksund Landfalltjern Øvre Eiker Krokstadelva Møllenhof Evja Veia Nedre Eiker Drammenselva v/mjøndalen Mjøndalsbekke Hagatjernbekk Solbergelva Vinnes Kjøsterudbekken Landfallbekke Kudalsbekken Dalerbekken Nøstebekken Pukerud Gulskogen skole Bybrua Desiliteren µ 0 1,5 3 6 km Gåsevadbekken Drammen Leirelv Leirelv Svelvikveien Smedbekken Lollandbekken Gorbu Kollfur Tørkopp Kart 1.4.9: Vannkvalitet (tarmbakterier) Drammenselva
Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Dørja Øvre Eiker Fiskumvannet Såsenelva Fiskumelva Delerelva Drammen µ Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig 0 1,5 3 6 km Kart 1.4.10: Vannkvalitet (tarmbakterier) Eikern & Fiskumvannet
Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Kaggefoss Modum Vikersund Simoa Døvikfoss Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Skotselv Øvre Eiker µ Hokksund 0 1,5 3 6 km 54 Kart 1.4.11: Vannkvalitet (tarmbakterier) Simoa & Øvre Drammenselva
Tegnforklaring DyrketMark Elv Hav Innsjø Myr Skog Tettbebyggelse ÅpentOmråde Solvangbekken Bryggebekken Holmenelva Dragbekken Hørtebekken Svangbekken Øvre Eiker Lier Glitra Snuskerudbekken Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Øksnebekken Sogna Bergfløtbekken Hegg Nordalbekken Sagdalsbekken Grøtte Bilbo Damtjernbekken Landfalltjern Sandakerelva Kjellstad Røykenveien µ 0 1,5 3 6 km Svelvik Kart 1.4.12:Vannkvalitet (tarmbakterier) Lierelva 55
Forurensningskilder Tarmbakterier Kloakk innholder milliarder av bakterier og andre sykdomsfremkallende forurensninger pr liter. Også utslipp fra renseanleggene inneholder store mengder bakterier, med unntak for renseanlegg som bruker kalk i renseprosessen, fordi kalken øker ph slik at bakteriene dør. Når disse uønskede utslippene kommer ut oppstrøms badeplasser og til vassdrag som brukes til jordvanning, oppnås ikke en tilfredsstillende vannkvalitet for brukerne. Dette er den helt dominerende utfordringen for avløpssystemene i alle de 9 GVD-kommunene, hvilket tydelig dokumenteres i fargekodene og dataene for vannkvalitet i Tabell 1.4-1. Overvåkingen av vannkvalitet viser at forurensningen øker ved kraftig nedbør. Dette kan skyldes både overløp fra avløpsnettet og avrenning fra arealene rundt vannforekomsten. En del private avløpsløsninger har sitt restutslipp til landbruksdreneringer. Her vil avløpsvannet komme raskt ut i resipient når det regner, mens det i tørre perioder ikke vil nå resipient i det hele tatt. Figur 1.4.1 viser en oversikt over andelen fremmedvann som tilføres de kommunale renseanleggene i de 9 GVD-kommunene. Mange av renseanleggene har en fremmedvanntilførsel på mer enn 50 %. I tillegg kommer all kloakken som renner ut i overløp fordi fremmedvanntilførselen medvirker til en fortynning av overvannet som øker overbelastningen på hele avløpssystemet og dermed øker overløpsutslippene. 100 Andel fremmedvann av total mengde avløpsvann Andel fremmedvann (%) 80 60 40 20 0 Hokksund (ØE) Bokerøya (Sv) Lersbryggen.(Sa) Lahell (R) Åros (R) Elvika (M) Øya (M) Bårud (M) Linnes (L) Solumstrand.(D) Figur 1.4.1 Andel fremmedvann av total mengde avløpsvann. Tallene er basert på årsrapporter fra driftsassistansen for renseanleggene (Eurofins 2007). De anleggene som ikke hadde andel fremmedvann oppgitt i årsrapporten er ikke med i oversikten. Fremmedvann består av overvann, grunnvann og vann fra lekkasjer i ledningsnettet. 56
For mange av vannforekomstene er det imidlertid en forurensning fra avløpsvann også i tørre perioder. Dette skyldes feilkoblinger (bl.a. avløpsvann er koblet på overvannsledninger), lekkasjer eller for dårlig rensing i små eller gamle kommunale og private renseløsninger. Disse kontinuerlige utslippene er enda mer alvorlige enn regnvannsutslippene, både fordi de skjer i tørrvær da brukerinteressene ift. jordvanning og bading er sterkere, og fordi de totale utslippsmengdene kan være større. I de aller fleste tilfellene kommer tarmbakteriene som måles i vannforekomstene fra avløpsvann fra mennesker. For noen få sidebekker er det imidlertid også en forurensning fra beitedyr. Næringsstoffer Avløpsvann inneholder i tillegg til tarmbakterier også næringsstoffer slik som fosfor og nitrogen som vil påvirke økologi og biologisk mangfold i vannforekomstene. I rapporten "Vannkvalitet i vassdragene i Buskerud 1980-2000" utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud, er sammenhengen mellom utvikling i forurensningsreduserende tiltak, tilførsler og vannkvalitet i vassdragene beskrevet med hensyn på fosfor (Figur 1.4.2). Papirfabrikkene som tidligere utgjorde mye av tilført fosfor fra industri er nå enten lagt ned eller har installert egne renseanlegg. Vi ser også en god effekt av etableringen av avløpsrenseanlegg i kategorien befolkning. Avrenning fra landbruket og naturlige tilførsler har vært mer konstante. Tilført fosfor via overvann er økt, muligens fordi byområdene har fått mer tette flater som gir mer effektiv avrenning og pga. mer intens nedbør med større utvaskingsepisoder. Fosfortilførsler - Dammenselva/Dramm ensfjorden 180 160 140 Industri Ov ervann Befolkning Jordbruk Naturlig 120 Fosfor tonn/ år 100 80 60 40 20 0 1920 1 930 1 940 1 950 1960 1 970 1 980 1 990 2000 Figur 1.4.2 Tidsutvikling for fosfortilførsler. Kildene befolkning, landbruksavrenning og naturlig fosforkonsentrasjon pga. tilførsler fra jord og løsmasser er omtrent like store i år 2000. Både urenset og renset avløpsvann inngår i kategorien befolkning. 57
Fylkesmannen i Buskerud har definert mål for vannkvalitet i sine utslippstillatelser til avløpsanleggene (Tabell 1.4.1). Vannkvalitetsmålene er satt ut fra bruken av vannforekomstene til friluftsbad, fritidsfiske og jordvanning. I tillegg er det tatt hensyn til Linnesstranda naturreservat i forhold til utslipp fra Linnes renseanlegg. Fargekodene gjenspeiler egnethetsklasser 1, hvor blå farge betyr godt egnet, grønn betyr egnet, gult betyr mindre egnet og rødt betyr ikke egnet. Parametrene fekale streptokokker og koliforme bakterier er ulike grupper tarmbakterier som analyseteknisk nå er erstattet av termotolerante bakterier (TKB) og E.coli. Grunnen til at disse ikke er målt er altså at andre parametre anses mer hensiktsmessige. Både bakterietallene og fosforkonsentrasjonene er for høye i noen av vannforekomstene, og dette skyldes at ikke alt avløpsvann fraktes til renseanleggene. Når det gjelder siktedyp, turbiditet og fosfor i Lierelva skyldes de høye resultatene også naturlig jordsmonn og elvas interne erosjon. Dette er altså fenomener som er utenfor avløpstjenestens kontroll, og de fastsatte grenseverdiene er derfor ikke relevante. 58
Tabell 1.4-1 Mål for vannkvalitet satt i Fylkesmannens utslippstillatelser for avløpsanleggene. Mål angitt med fete typer er ikke nådd, mål angitt i kursiv er ikke dokumentert. Kommunene Hurum, Sande og Svelvik har så små avløpsanlegg at det er kommunen selv som er forurensningsmyndighet og gir utslippstillatelser. Resipientens navn Friluftsbad og rekreasjon Fritidsfiske Modum Drammenselva < 100 TKB/100 ml < 30 fekale streptokokker < 7 µg P/l Øvre Eiker Drammenselva < 100 TKB/100 ml < 30 fekale streptokokker < 2 FTU turbiditet Nedre Eiker Drammenselva < 100 TKB/100 ml < 30 fekale streptokokker Drammen Lier < 20 µg tot-p/l < 8 µg/l klorofyll a > 2 m siktedyp < 20 µg tot-p/l Jordvanning Mindre egnet Drammenselva < 100 TKB/100 ml < 20 µg tot-p/l Drammensfjorden < 100 TKB/100 ml ved badeplassene Lierelva < 11 µg tot-p/l < 20 µg tot-p/l < 20 TKB/100 ml Naturvern, plante- og dyreliv i gruntvannsområdene < 200 koliforme/100 ml Drammensfjorden < 100 TKB/100 ml > 1 ml O 2 /l ned til 60 m dyp > 3 4 m siktedyp (< 1000 på Gilhusodden) Røyken Indre Oslofjord 5,5 m siktedyp Ikke < 3,5 ml O 2 /l i dyplag over lengre tid Drammensfjorden > 2,5 3 m siktedyp > 1 ml O 2 /l på 40 m dyp < 100 TKB/100 ml ved badeplassene Åroselva < 2 FTU turbiditet* < 300 TKB/100 ml < 300 TKB/100 ml* Bøbekken Turbiditet og TKB 50% reduksjon av 1996-nivå * Friluftsbad er lite aktuelt egnethetskriteriet kan dermed være noe misvisende 59
Eksempel fra Lierelva I forurensningsregnskap for Buskerud fra 1998 med tilleggsberegninger for Lier beregnet man at Lierelva totalt fører 11 tonn fosfor og 178 tonn nitrogen årlig. Fordelingen på ulike kilder er vist i Figur 1.4.3 Kilder total nitrogen Kilder total fosfor Kommunalt og privat avløp Naturlig Jordbruk Naturlig Jordbruk Kommunalt avløp Privat avløp Figur 1.4.3 Kilder for nitrogen og fosfor fordelt på ulike kilder. Tallene er basert på forurensningsregnskap for Lierelva fra 1998 og tiltaksanalyse for Liervassdraget. I forurensingsregnskapet er ikke fosfortilførsler fra naturlige erosjonsprosesser i elveløpet og ravinerte områder beregnet. Dersom bidraget fra de naturlige erosjonsprosessene blir beregnet vil det øke den prosentvise andelen av kilden naturlig og samtidig redusere kildene til jordbruk og befolkning. For nitrogen vil disse forholdene ikke gi samme grad av underestimering. I undersøkelser for Leira på Romerike er andelen naturlig satt til 50 prosent av total fosfor. Lier kommune har tre kommunale renseanlegg (Linnes, Sjåstad og Sylling), og 1419 private avløpsanlegg som drenerer til Lierelva. De fleste private anleggene er enkelthusanlegg med kun slamavskiller, sandfilter eller infiltrasjon som renseløsning. I forbindelse med fullkarakterisering av Liervassdraget er det gjennomført en tiltaksanalyse som omtaler disse anleggene 3. Her er fosforutslipp fra private avløpsanlegg beregnet til 973 kg / år. Beregningene er noe usikre, og er basert på antall anlegg og kommunens erfaring med anleggenes tilstand. Til sammenlikning slipper de tre kommunale renseanleggene i Lier ut en samlet fosformengde på 633 kg / år. Av disse har Linnes et utslipp på 600 kg / år til Drammensfjorden. Konklusjoner 1. For flere av de viktigste brukerinteressene har utslipp fra privat spredt bosetting og fra landbruket svært stor betydning. Disse er noen steder av større betydning enn de kommunale utslippene 2. For det kommunale avløpssystemet er spørsmålet om overløpsutslippene samt vurdering av separering av fellessystem de dominerende tiltakene for å sikre viktige brukerinteresser, særlig der badevannskvalitet er viktig. 3 http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36293&amid=2345078
Renseanleggenes plassering, rensegrad og utslipp. Kommunale avløpsanlegg De kommunale avløpsanleggene har krav til å rense 90 95 % av tilført fosformengde. Totalt utslipp fra kommunale anlegg i de 9 GVD-kommunene var 8630 kg fosfor i 2007, mens tillatt utslipp var 5893 kg (Figur 1.4.4). Fosfor (kg / år) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 Totalutslipp av fosfor fra renseanleggene Utslipp i 2007 Tillatt utslipp 500 0 Muusøya (D) Solumstrand (D) Rulleto (H) Linnes (L) Sylling (L) Sjåstad (L) Bårud (M) Figur 1.4.4 Total utslipp av fosfor fra de kommunale renseanleggene. Tallene er basert på årsrapporter fra driftsassistansen for renseanleggene (Eurofins 2007). Øya (M) Elvika (M) Sysle (M) Mjøndalen (NE) Åros (R) Lahell (R) Lersbryggen (Sa) Bokerøya (Sv) Hokksund (ØE) Skotselv (ØE) Kommunale renseanlegg med utslipp til Drammenselva hadde i 2007 et samlet fosforutslipp på 4770 kg. Fosforkonsentrasjonen i Drammenselva var 8 µg P/l, og med en årlig vannmengde på 9000 millioner m 3 utgjorde da utslippene fra renseanleggene 6,6 % av den totale fosfortransporten ved Drammenselvas utløp. Flere av renseanleggene slipper ut mer enn fosfor enn det som er tillatt. Dette kan skyldes dårlig rensing, at det kommer inn mer fosfor enn forutsatt (f.eks. fra industri) eller at prøvetakingen som er grunnlag for beregningene ikke er representativ. Private avløpsanlegg De fleste private avløpsanleggene er enkelthusanlegg for boliger som ligger for langt unna til at det er aktuelt å benytte det kommunale avløpsnettet. Når det er lagt nye avløpsledninger, har kommunene i varierende grad sørget for at husstander med eksisterende private anlegg ble koblet til kommunalt avløp. Vi ser derfor at en betydelig del av dagens private avløpsanlegg ligger forholdsvis nære kommunale avløpsledninger (Figur 1.4.5). Vi har lite kunnskap om renseeffekten på de private avløpsanleggene. Anlegg som godkjennes i dag har krav til å rense 90 % av tilført fosformengde, men erfaringsmessig kan eldre anlegg ha dårligere renseeffekt. 61
2500 2000 Private avløpsanlegg Totalt antall private anlegg Nærmere avløpsledning enn 150 m Antall anlegg 1500 1000 500 0 Drammen Lier Nedre Eiker Røyken Sande Øvre Eiker Svelvik Modum Figur 1.4.5 Figuren gir en oversikt over mindre avløpsanlegg (dvs. avløpsanlegg med utslipp til lokal resipient) fordelt på kommunene i GVD-prosjektet, samt avstand til avløpsledningsnettet. Data er hentet fra GVD-rapporten Oversikt over spredte vannforsynings- og avløpsanlegg i GVD-regionen (Asle Kvam). Kommunene har varierende oversikt over private avløpsanlegg, og alle data er ikke ferdig kvalitetssikret. Hurum er ikke tatt med i oversikten pga. behov for kvalitetssikring av data. Innslipp med hovedvekt på olje og miljøgifter De største avløpsrenseanleggene fikk i 2005 krav fra Fylkesmannen om å ta ekstra ukeblandprøver på innløp og utløp som skulle analyseres mhp. spesifiserte tungmetaller og organiske miljøgifter. Resultatene viste forhøyede konsentrasjoner av noen metaller, nonylfenol og bisfenol A fra noen renseanlegg (Tabell 1.4-2). 62
Miljøgifter er generelt giftige i svært lave konsentrasjoner, og mange av dem oppkonsentreres i næringskjeden. Fordi de ikke brytes ned, er det svært viktig å stoppe forurensningskildene. I mange tilfeller vil kildene være industri som er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Noen av GVD-kommunene har startet arbeid med påslippsavtaler jf. forurensningsforskriftens kapittel 15 og 15A, men ingen av kommunene har en full oversikt over kritiske abonnenter på avløpsnettet og deres påslipp. Tabell 1.4-2 Resultater fra undersøkelse av miljøgifter i utløp fra renseanlegg i Buskerud. Data er presentert som minimums-, gjennomsnitt og maksimumsverdier for alle større anlegg i Buskerud. Data fra Driftsassistansen for renseanleggene (BUVA, 2006). Fargekodene viser klassifisering av tilstand i hht. SFTs veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007). Alle renseanlegg i Buskerud Skadevirkning Min. Snitt Maks. Kadmium µg/l < 0,05 0,069 0,862 Bl.a. kreftframkallende, nyreskadelig Bly µg/l < 0,60 0,799 2,42 Bl.a. nerve-, blod- og fosterskadelig Kvikksølv µg/l < 0,02 0,074 2,90 Bl.a. nyre-, hjerne- og fosterskadelig Nikkel µg/l 1,17 6,29 23,1 Giftig, allergifremkallende Sink µg/l 4,8 27,9 143 Giftig Kobber µg/l 1,94 20,2 157 Noen forbindelser giftige i vannmiljø Krom µg/l < 0,90 1,37 8,99 Kan skade lever og nyrer PBDE 1 µg/l < 0,005 0,005 0,009 TBBPA 2 µg/l < 0,002 0,018 0,020 HBCD 3 < 0,020 0,020 0,025 Akkumuleres i næringskjeden og kan være hormonforstyrrende og nerveskadelig PAH µg/l 0,048 0,328 0,847 Giftige, skader arvestoff, kan gi kreft MCCP 4 < 0,10 < 0,10 < 0,10 Akkumuleres i næringskj., miljøskadelig PFOS 5 < 0,60 < 0,60 < 0,60 Skader reproduksjon, kan gi kreft, giftig Nonylfenol 0,145 1,753 9,30 Hormonskadelig, lite nedbrytbart, giftig Bisfenol A µg/l 0,38 3,86 24,0 Hormon- og reproduksjonskadelig Tributyltinn < 0,10 < 0,10 < 0,10 Miljøskadelig, giftig, lite nedbrytbart 1 PBDE: Pentabromdifenyleter, en brommert flammehemmer 2 TBBPA: Tetrabrombisfenol A, en brommert flammehemmer 3 HBCD: Heksabromsyklodekan, en brommert flammehemmer 4 MCCP: Mellomkjedede (C 12 C 17 ) polyklorerte paraffiner 5 PFOS: Perflourert oktylsulfonat Tilstandsklasser: Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Forurensinger i overvann Forurensningsforskriften definerer avløpsvann som både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. 63
1.5 Klimatilpasninger og sikkerhet Klimaendringen er her allerede I forskningssammenheng oppsummeres klimaendringene med beskrivelsen Varmere, våtere, villere!. Selv om forskerne både nasjonalt og internasjonalt er usikre på mange faktorer, og ikke minst på hvilke av de opplevde ekstremsituasjonene som er resultat av periodevise naturgitte klimasvingninger og hva som er mer varige menneskeskapte klimaendringer, så ser vi følgende tendenser: 1. Varmere vintre, hvilket beskrives i avrenningen til Blindevann og andre vannkilder som får økt fargetall på grunn av at periodene med frost er mye kortere enn tidligere vintre. 2. Kombinasjoner av sterk sønnavind gir høy vannstand i Drammenselva opp til Hokksund. Kombinert med flomvannføring i elva gir dette ekstra høy og skadelig vannstand. En ekstrem 200-årsflom vil sette hele Mjøndalen under vann. Ved flommen i juli 2007 var det heldigvis ikke samtidig høy vannstand i Drammensfjorden og vannskadene ble derfor begrenset. 3. Hyppigere episoder med ekstremvær, definert som mer enn 75 mm nedbør pr døgn. Viktigst for avløpsnettet og vannskadene er kortvarige nedbørperioder på under 2 timer med helt ekstreme nedbørintensiteter der mange kjellere vannskades i løpet av kort tid. 4. Ekstreme nedbørsituasjoner øker utvasking med erosjon av jord og forurensende stoffer til vannforekomstene. Vannet blir dessuten så partikkelholdig og misfarget at anvendeligheten til bading og til dels til vanning blir svekket eller umuliggjort. Slike forhold øker også faren for ras og skred, blant annet langs vassdragene. Alle disse og mange andre forhold er på en god og oversiktlig måte omtalt og vurdert i en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-ananlyse) utgitt av Fylkesmannen i Buskerud etter flommen i 2007. ROS-analysen omtaler også forholdet til drikkevann, damsikkerhet, radioaktiv forurensing osv. Konklusjonene i rapporten er at det bare er moderate sårbarheter knyttet til alle disse forholdene i Buskerud. Til tross for en slik konklusjon fremstår situasjoner med ekstremnedbør som en hovedutfordring for avløpshåndteringen i kommunene, både hva angår vannskader, utslipp av forurensinger og overløpsutslipp i forhold til bading, jordvanning og andre viktige brukerinteresser. De siste årene har det vært milde vintre. Dette har gitt økt avrenning i lange perioder der det tidligere lå snø. Avrenningen fører til utvasking av humus og andre myrstoffer som misfarger drikkevannskildene. Omfanget av dette varierer veldig mye, sannsynligvis på grunn av forhold i nedbørfeltet. Misfargingen måles med fargetall, der drikkevannsforkriften har en grenseverdi på 20 (mg Pt/l). Figuren viser at den mest alvorlige utviklingen har vært i Blindevann der fargen har økt fra omkring 5-8 for 10-15 år siden opp til omkring 17-19 de siste årene. Overraskende nok har nabovassdraget Røysjø ikke en tilsvarende virkning, idet 64
fargetallet her fortsatt er meget lavt på omkring???-??? Kurvene???? viser at det også har vært en økning i fargetallet i de andre vannkildene. Vi kan altså konkludere med at vi allerede sannsynligvis ser en direkte konsekvens av en varslet klimaendring med mildere vintertemperaturer. Flomutsatte områder Med få unntak kan flom vurderes uavhengig av forhold knyttet til ekstremnedbør som overbelaster avløpssystemene. Skadelige flommer gjelder i praksis høy vannstand i Drammensvassdraget og Lierelva, mens de mindre vassdragene i hovedsak ikke er utsatt for flommer som medfører skader på bygninger. Flom i Lierelva innebærer vann utover dyrket mark der utvasking av matjorda og avlingsskader er konsekvensene. Store summer er satt inn i forbygninger langs Lierelva og andre vassdragstiltak som demper flomvirkningene, herunder reduksjon av utvaskingen av matjord. NVE har laget gode flomkart (Kart 1.5.1 1.5.5) som viser hvilke områder som settes under vann ved flommer med ulike gjentaksintervaller. For 200-årsflommen er det dokumentert at hele Mjøndalen er oversvømmt. Nedre Eiker har iverksatt reguleringsplanarbeid med sikte på hvordan en slik flomsituasjon skal møtes, blant annet med tiltak som skjermer områder mot oversvømmelser. Ved oversvømmelser utsettes avløpssystemet for store utfordringer. Utløp fra kjellere kan føre flomvannet baklengs inn i bygninger. Pumpestasjoner kan stå så lavt at de oversvømmes og blir ubrukelige. Overløpene fører flomvann baklengs inn i hele avløpsnettet. 65