Eksempler på etiske dilemma fra KS Folkevalgtprogram www.ks.no/folkevalgt Case 1 OMSORG SAMSPILLET POLITIKK/ADMINISTRASJON Sommeren 2007 i beste agurktid slår lokalavisen Utposten opp en avslørende historie fra Lillevik kommunes eldreomsorg: Vil skille brødre lyder det med krigstyper på avisens forside. Neste dag brettes historien ut på første side i regionavisen, og denne følger opp i dagene som kommer. To gamle brødre 78 og 84 år, begge ugifte og uten nære pårørende har bodd på småbruket hele livet og ikke ligget noen til byrde. Den eldste er blitt dement, og den yngste sliter tungt for å ta seg broren og holde hus og gård i noenlunde stand. En yngre nabo ser at dette ikke går og har kontaktet kommunens omsorgssjef, som har vært på tilsynsbesøk. Begge brødrene har søkt om sykehjemsplass. De har holdt sammen hele livet og føler seg sterkt avhengige av hverandre. Kommunens inntaksteam har nå besluttet å ta inn den eldste av brødrene så snart det blir ledig plass på en av bygdas institusjoner. Den yngste finnes ikke kvalifisert for sykehjemsplass. Naboen har lest brevet sammen med brødrene, tolket innholdet for dem og sett reaksjonene. Deretter har han først kontaktet omsorgssjefen på ny og fått vite at vedtaket er endelig. Han har så gått til lokalavisen og henvist til kommunens serviceerklæring som sier at Lillevik kommune har en brukerorientert eldreomsorg. Historien utvikles videre daglig i regionavisen, ukentlig i lokalavisen. Innbyggere og lokalpolitikere kommer på banen og kritiserer omsorgssjefen og inntaksteamet. Umenneskelig behandling av gamle mennesker står det i regionavisen. Denne har også intervjuet ordføreren på telefon. Ordføreren er på ferie i Italia, men sier at han vil ta tak i saken så snart han er tilbake i Norge. Omsorgssjefen henviser til at inntak på sykehjem er en delegert oppgave, og at administrasjonen har fått klare faglige kriterier for hvem som skal gis plass på sykehjem. Etter disse kriteriene er 78-åringen ikke kvalifisert for sykehjemsplass, og det er lang venteliste for folk som i langt høyere grad trenger plassene. Når striden har rast i to uker, kommer en av lokalpolitikerne på banen og tilbyr brødrene dobbeltrom på sitt private sykehjem, selvsagt mot at kommunen kjøper plassene til ordinære satser. Politikeren benytter samtidig anledningen til å kritisere kommunens restriktive holdning til private sykehjem og sier at saken viser hvor liten fleksibilitet vi får når kommunen ikke vil tillate private omsorgstilbud.
Straks ordføreren er tilbake etter ferien får saken en lykkelig slutt. Med favnen full av blomster og plassert mellom de to brødrene kunngjør ordføreren gjennom regionavisen at brødrene sammen flytter inn på dobbeltværelse på det private sykehjemmet. Vi skal nå gå gjennom rutinene og sikre en mer menneskelig eldreomsorg, sier ordføreren, samtidig som han beklager at det er utvist dårlig skjønn i denne saken. Hva innebærer en delegering av ansvar og avgjørelsesmyndighet fra politisk til administrativt/faglig nivå? Hvordan skal folkevalgte som enkeltpersoner forholde seg hvis de er uenige i en faglig/ administrativ vurdering? Hvordan skal et folkevalgt organ forholde seg hvis det reises kritikk mot en faglig/ administrativ vurdering? Hvordan skal ordføreren forholde seg når han er på ferie og hvordan skal ordføreren forholde seg når han er tilbake fra ferien? Hvordan vurderer du en uttalelse til pressen om at kommunen skal sikre en mer menneskelig eldreomsorg og ordførerens beklagelse over at det er utvist dårlig skjønn i denne saken? Hvordan skal kommunen forholde seg til en privat entreprenør (sykehjemseier) som tilbyr seg å løse et problem som det beskrevne? Spiller det noen rolle at den private entreprenøren også er kommunestyremedlem og vil tjene penger til sitt private sykehjem ved å få gjennomslag for løsningen? Hvilken rolle spiller det at løsningen er i strid med vedtatte retningslinjer i kommunen? Hvis deltakerne mener at det har forekommet uheldig opptreden i denne saken, hva kunne i tilfelle bli gjort for å forebygge slik uheldig opptreden?
Case 2 BARNEVERN ARBEIDSGIVERANSVAR Barnevernet bryter sammen lyder overskriften på første side i regionavisen. Journalisten var til stede på siste møte i kommunens oppvekstutvalg. Et brev fra de fire barnevernskonsulentene ble behandlet i utvalget, og diskusjonen var konfronterende. Tre av de fire konsulentene er blitt sykemeldt, og det påstås i brevet at sykemeldingene skyldes umenneskelig arbeidspress over lengre tid. Barnevernskonsulentene sier at saksbehandlingen i barnevernet er uforsvarlig, og de kritiserer kommunestyret for ikke å ha økt bemanningen enda det flere ganger er kommet rapporter fra fylkesmannen og Bufetat som påpeker mangelfull saksbehandling, lovbrudd og direkte feil og forsømmelser. Lederen av kommunens barnevern er til stede i møtet og hevder at de befinner seg i en fortvilt situasjon. Hun sier at hun ikke hadde kjennskap til brevet fra saksbehandlerne før det ble mottatt i kommunen, men at hun støtter barnevernskonsulentene fullt ut. Kommunen bruker nå mye penger på innkjøp av konsulenttjenester fra private, og barnevernlederen kritiserer rådmannen som ikke har vært villig til å øke antall stillinger i barnevernet. Antall saker har økt med nærmere 40 prosent på ett år og det er blitt et økt byråkrati etter Bufreformen, mener lederen. I oppvekstutvalget er det politisk uenighet om hvordan saken bør håndteres. Et medlem mener at barnevernsjefen må gå; hun har ikke utvist lederskap i denne situasjonen, og ingen leder som får kritikk fra overordnede myndigheter kan bli sittende i sin stilling, hevder representanten Barske Bjerk. Han mener dessuten at det kommunale tempoet er så langsomt at det ikke er noen grunn til å bli sykemeldt. De skulle prøvd seg i det private næringsliv! roper Bjerk i retning av tilhørerplassene. Marianne Mæhle mener imidlertid at det er rådmannen som må gå: Barnevernlederen har fremmet forslag om tilleggsbevilgninger og stillingsøkning, men ikke fått gjennomslag i administrasjonen, hevder hun. Det viktigste nå er å ta vare på de ansatte, understreker Mæhle, som også er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Randi Røsk hevder at enhver etat må respektere de budsjettene som er satt opp. Verken barnevernet eller andre etater kan gå ut over sine budsjetter selv om det er blitt en økning i saksmengden. Da er oppgaven få finne rasjonaliseringstiltak, sier Røsk. Hun mener at en ansatt som kritiserer sin sjef i et åpent møte, har diskvalifisert seg selv og sier at kommunen ikke er tjent med en leder som kritiserer rådmannen. Budsjettoverskridelser må få konsekvenser for de ansatte, hevder Røsk til slutt i sitt innlegg.
Hvordan bør utvalgslederen forholde seg til den kritikken som fremsettes mot administrative ledere på utvalgsmøtet? Hvordan vil dere vurdere de folkevalgtes krav om oppsigelser som fremsettes i et utvalgsmøte? Hvordan bør de folkevalgte forholde seg hvis det hevdes at det er direkte sammenheng mellom ansattes sykemeldinger og arbeidssituasjonen? Hvordan bør de folkevalgte forholde seg hvis saksmengden på et tjenesteområde viser dokumentert dramatisk økning (i budsjettperioden)? Hvordan påvirker en debatt som den refererte tilliten til de folkevalgte og administrasjonen? Ser du alternative måter en kunne håndtert den kinkige situasjonen i barnevernet på? Hvordan kommer bestemmelsen i arbeidsmiljølovens 2-4 og 2-5 om varsling og vern av varslere inn i den saken oppvekstutvalget behandler? Ser du implikasjoner for ditt ansvar som arbeidsgiver i denne saken? ARBEIDSMILJØLOVEN 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. Endret ved lov 1 des 2006 nr. 64 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1324). 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.
Case 3 SMØRING SAKSFORBEREDELSE- BESLUTNINGSKOMPETANSE Austveg kommune har mottatt et forslag til reguleringsplan fra bedriften Lekende Lett AS, som produserer trimapparater og lekeplassutstyr. Bedriften ønsker å kjøpe et 300 mål stort skogsområde ved Skjønntjern og bygge en ny fabrikk. Fabrikken vil i første omgang gi ca 40 arbeidsplasser, men bedriften vil gjennom reguleringsplanen sikre seg muligheter for ekspansjon. I kommuneplanens arealdel er området ved Skjønntjern regulert til jord- og skogbruksformål. Ordfører og rådmann, som drøfter brevet fra Lekende Lett forstår at omregulering vil være en kontroversiell sak, men velger å sende et imøtekommende brev til bedriften, der de lover å fremme saken for planutvalget. Bedriftens markedsdirektør har omtrent samtidig som reguleringsplanen ble oversendt tatt muntlig kontakt med kultur- og oppvekstsjefen i Austveg. Markedsdirektøren redegjør for hvordan bedriften uten kostnad har plassert ut en del trimutstyr og lekeapparater i kommuner, der de har fabrikker og hvor mange ansatte er bosatt. Han tilbyr seg nå å utstyre noen lekeplasser og grøntområder i Austveg på tilsvarende måte. Kultur- og oppvekstsjefen takker for tilbudet, og det avtales tidspunkt for befaring av aktuelle områder. Teknisk etat deltar i befaringen. Lekende Lett handler raskt og 14 dager etter befaringen er apparatene på plass på avtalte steder. Verken rådmann eller ordfører er i forkant orientert om utplasseringen. Bedriften følger opp utplasseringen med et brev til ordføreren, der den redegjør for utstyrets verdi, som er i alt kr 250 000 inkludert monteringskostnader og nødvendig grunnarbeid. I tillegg har bedriften sørget for påfylling av sand på de aktuelle stedene, et tiltak som beløper seg til kr 60 000. Ordføreren henvender seg til kultur- og oppvekstsjefen og gir ham ros for et kreativt tiltak og rask aksjon. Når reguleringsplanen fremmes for planutvalget, tar representanten Sture Stokkmo ordet og fremholder at han og hans parti vil være sterk motstander av en omregulering av området til industriformål. Han synes saksbehandlingen er mangelfull idet rådmannen kun har anbefalt bedriftens reguleringsforslag og ikke henvist til kommuneplanen. Rådmannen har lagt vekt på det store antall nye arbeidsplasser, som han skriver vil bety mye for bygda uten at betydningen er nærmere konkretisert. Men, sier Stokkmo, min alvorligste innvending mot bedriftsetableringen handler om bedriftens useriøse metoder: a) Det er kommunen som skal utarbeide reguleringsplaner; ikke private bedrifter som har interesser i det aktuelle området. b) Jeg er kjent med at bedriften har donert lekeutstyr og trimapparater til kommunen. Dette er ulovlig smøring av kommunen. Jeg stiller store spørsmålstegn ved ordførerens aksept av slike gaver, særlig når vi vet at bedriften samtidig ønsker å få behandlet en sak i
kommunestyret. c) Jeg ser også av avisinnlegg at ordføreren og hennes parti prøver å skåre politisk mynt på utplasseringen av utstyret. Blant resultatene de har oppnådd i politikken viser de til forbedring av utstyret på lekeplassene og grøntarealene, takket være gode samarbeidsrelasjoner utviklet av ordføreren. Dette er en tendensiøs og usmakelig framstilling på et tidspunkt hvor vi nærmer oss kommunevalg, avslutter Sture Stokkmo sitt innlegg i planutvalget. Hvordan vurderer du ordførerens holdning til bedriftens reguleringsforslag? Hvordan stiller du deg prinsipielt til at private personer og bedrifter utarbeider reguleringsplaner på eget initiativ (og uten kostnad for kommunen)? Har kultur- og oppvekstsjefen forholdt seg akseptabelt til bedriftens tilbud om utplassering av apparatene og utstyret? Hvordan burde ordføreren (og rådmannen) reagere når de ble kjent med bedriftens utplassering av apparatene og utstyret? Hvordan vil du karakterisere bedriftens initiativ til utplassering i den aktuelle situasjonen? Hvordan ville du ha stilt deg til en slik bedriftsgave, dersom bedriften ikke hadde noen aktuell søknad til vurdering i kommunen? I saken vil ingen enkeltperson nyte fordeler ved utplasseringen av utstyret; bare kommunen. Er det da betenkelig å ta imot en slik gave? Ville det spille noen rolle for din vurdering av gaven dersom kommunen samtidig med utplasseringen ble gjort oppmerksom på at kommunen selv blir påført vedlikeholdsbelastninger som følge av utplasseringen av utstyret? Har du synspunkter på rådmannens saksbehandling de momenter som er nevnt i saksframlegget og de som Stokkmo etterlyser?
Case 4 KORRUPSJON I BÆRUM KOMMUNE Den 1. desember 2006 ble Bærum kommune (rådmannen) varslet av politiet om at det kom til å pågripe en ansatt i kommunens Eiendomsforvaltning for mistanke om grov korrupsjon. Bakgrunnen for mistanken var Fylkesskattesjefens bokettersyn hos flere av kommunens leverandører av malingstjenester. Kommunen etablerte etter én uke et granskingsutvalg til å gjennomgå den alvorlige mistanken som var fremkommet. Granskingsutvalget slår fast følgende: Den fagansvarlige for overflatebehandling i Eiendomsforvaltningen har gitt sine to brødre og en nevø fiktive maleroppdrag. (Alle fire er siktet for korrupsjon). De siktede har overfakturert kommunen og sendt fakturaer for arbeid som ikke er utført. Det har vært et langvarig og irregulært forhold mellom den fagansvarlige og leverandører av maleroppdrag til kommunen. Lovbestemte krav om offentlige anskaffelser er ikke fulgt. Ingen i kommunen kunne fastslå om innkjøp skjedde til konkurransedyktige betingelser. Den fagansvarlige for overflatebehandling anslo selv vedlikeholdsbehovets størrelse. Det har ikke vært foretatt internkontroll og heller ikke adekvat kontroll fra ekstern revisor. En stilling som controller i Eiendomsforvaltningen ble fjernet i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2003. Selv ikke da driftsutgiftene til overflatebehandling økte fra 3,8 millioner i 2004 til 12,1 millioner i 2005 ringte det noen bjeller. De økonomiansvarlige innhentet ikke underliggende dokumentasjon for å sjekke de behovene som ble oppgitt av den fagansvarlige. Den fagansvarlige for overflatebehandling dikterte selv kostnadene til maler- og vedlikeholdsarbeid. Den fagansvarlige for overflatebehandling kontrollerte selv at arbeidet ble utført og attesterte fakturaene selv. Ledelsen i Eiendomsforvaltningen har ikke kontrollert om regelverk, rutinger og systemer har vært fulgt. Ledelsen i Eiendomsforvaltningen kontrollerte heller ikke om arbeidet faktisk ble utført.
Den fagansvarlige for overflatebehandling har ikke opplyst om sitt nære slektskap med leverandører av vedlikeholds- og malertjenester. Det er indikasjoner på at lederen for Eiendomsforvaltningen har mottatt uberettigede fordeler. Det har vært liten kunnskap i Eiendomsforvaltningen om innholdet i kommunens retningslinjer for anskaffelser og etikk. Kommunen har tapt mer enn 5 millioner kroner på de rettsstridige forholdene som er avdekket. - Det er mitt ansvar at lover og regler følges. Kritikken fra granskningsutvalget viser at jeg ikke har vært flink nok, sier rådmannen på en pressekonferanse i forbindelse med at granskingsutvalgets rapport foreligger. På spørsmål fra budstikka.no om hun føler at kritikken er så skarp at hun vil vurdere sin egen stilling svarer hun: - Det er det ikke opp til meg å vurdere min stilling. Jeg mener at det riktige må være å ta ansvar for å få ryddet opp. Hvordan kan det ha seg at så omfattende korrupsjon og kameraderi kan foregå over lang tid? Hva kan kommunen gjøre i forkant for å forebygge slike rettsstridige handlinger? Er det ting du vil foreslå at din egen kommune skal gjennomføre eller innføre for å hindre korrupsjon, kameraderi, inhabilitet og bestikkelser? Hvordan skal en sikre gjennomsiktighet og åpenhet rundt oppdrag som gjennomføres av eksterne leverandører? Hvordan skal folkevalgte som får mistanke om uheldige eller rettsstridige forhold følge opp mistanken? Hvordan bør rådmannen som den administrativt ansvarlige forholde seg i en slik situasjon? Hvordan skal formannskapet og kommunestyret forholde seg til rådmannen i en slik situasjon?
Case 5 INHABILITET ANSETTELSE Ansatte sin egen svigerdatter står det å lese i lokalavisen Utposten. Lillevik kommune har nettopp tilsatt ny bygningssjef, og hun er rådmannens svigerdatter. En av de øvrige søkerne har klaget over ansettelsen, som hun påstår er en forbigåelse av en mer erfaren søker. Rådmannen hevder at han ikke har hatt noe med saken å gjøre. Han er kjent med at svigerdatteren har søkt stillingen; sønnen og hans familie ønsker å flytte tilbake til hans hjembygd. Men det er teknisk sjef som har håndtert ansettelsessaken og skrevet under på tilbudsbrevet. Rådmannen vet at det er et sterkt ønske i etaten om å senke gjennomsnittsalderen, og svigerdatteren er 33 år, mens den andre søkeren er 57 og mann. Begge søkerne har omtrent samme utdannelse, men svigerdatteren har atskillig nyere eksamen fra NTNU. Dertil kommer at det er behov for flere kvinner i teknisk etat. Klageren er bosatt i kommunen. Klagesaken er nå havnet i formannskapet. Hvordan bør formannskapet håndtere den? Hvis klageren ikke får medhold og sender saken til sivilombudsmannen, hva tror du sivilombudsmannen vil gjøre? Kjenner du forvaltningslovens bestemmelser om habilitet tilstrekkelig til å kunne påpeke formelle feil ved behandlingen av ansettelsessaken? I formannskapet hevdes det at det må legges avgjørende vekt på ansiennitet, og at det er viktig å ta vare på folk som er bosatt i bygda ved å tilby dem gode stillinger som de er kvalifisert for. Hvilke kriterier bør være tellende når kommunen velger ut kandidater til ledige stillinger? Hvordan bør kommunen håndtere ansettelsessaker for å unngå uheldig eller ulovlig favorisering eller diskriminering?
Case 6 ANSKAFFELSER ANBUDSPROBLEMATIKK OPPDRAGSENDRING Ved drøftelsen av årsrapporten for 2006 har kommunestyret har bedt rådmannen sørge for en gjennomgang av det frivillige arbeidet i Kringland kommune og bevilget kr 200 000 til prosjektet, som skal munne ut i en rapport. I kommuneadministrasjonen er det begrenset kompetanse med henblikk på en slik evaluering, og rådmannen ønsker knytte til seg en prosjektleder. Kommunestyret har gjennom prinsippvedtak bestemt at alle anskaffelser skal gjøres til gjenstand for konkurranse og at det derfor skal foreligge minst to anbud. Rådmannen tar kontakt med enkelte miljøer som kan tenkes å ha kompetanse på feltet. Bare ett av disse miljøene, ISF, er interessert i å levere tilbud. ISF er ikke kjent med den rammen kommunestyret har bevilget til prosjektet. Når tilbudet foreligger, er det på kr 240 000. Rådmannen kontakter da et mindre konsulentfirma, som han har møtt gjennom Røde Kors, der han har tillitsverv. Rådmannen opplyser firmaet om at han har en ramme på kr 200 000. Konsulenten sier at han kan gjennomføre en evaluering innenfor dette beløpet, og det inngås avtale om gjennomføring av oppdraget. Når rapporten legges fram for kommunestyret, blir det liten debatt om innholdet, men desto større debatt om hvordan oppdraget kom i stand. Rådmannen redegjør for at aktuelle miljøer ble kontaktet direkte, men erkjenner at oppdraget ikke er blitt offentlig kunngjort. Han henviser til at den valgte konsulenten er dyktig og har gjennomført mange oppdrag for Røde Kors. Medlemmer av kommunestyret kritiserer rådmannen for at kommunens retningslinjer ikke er fulgt. Det henvises også til at kommunen har hatt et langvarig samarbeid med et lokalt konsulentfirma, og at det ville vært naturlig å henvende seg til dette firmaet også ved det aktuelle oppdraget. Flere kommunestyremedlemmer mener at rapporten er for genrell og ber om at det innenfor det betalte beløpet kreves en tilleggsrapport som særlig analyserer organisasjonenes muligheter for å bidra aktivt i eldreomsorgen. Rådmannen peker imidlertid på at dette ikke var en del av anbuds- og avtalegrunnlaget, og at kommunens egen styringsgruppe har fulgt prosjektet nøye og er tilfreds med det konsulentarbeidet som er utført. Rådmannen mener at det ikke var aktuelt å vurdere ISFs tilbud når det lå utenfor den økonomiske rammen. Rådmannen hadde ønsket at konsulenten selv presenterte rapporten for kommunestyret og kunne besvare spørsmål. Ordføreren mente imidlertid at det var unødvendig når alle representantene hadde fått rapporten tilsendt. Nå planlegges det oppfølgingsseminarer i kommunen for å virkeliggjøre gode forslag som ligger i evalueringsrapporten, og konsulenten er blitt engasjert til å lede disse seminarene.
Hvordan bør kommunen forholde seg hvis ingen leverandører leverer tilbud på tjenester eller varer til kommunen? Hvordan bør kommunen forholde seg hvis bare én leverandør leverer tilbud på tjenester eller varer til kommunen? Hvilken rett bør en administrativ leder ha til å knytte til seg eksterne ressurspersoner uten å innhente anbud? Kunne rådmannen forholdt seg til ISFs forslag på en annen måte enn han faktisk gjorde? Er det i orden, betenkelig eller kritikkverdig at den administrative lederen kjenner vedkommende ressursperson fra private sammenhenger eller tillitsverv? Hvordan skal kommunestyret fremsette kritikk mot administrasjonen hvis det er misfornøyd med et eksternt gjennomført arbeid? Hvordan skal kommunestyret fremsette kritikk mot en ekstern konsulent hvis det er misfornøyd med det gjennomførte arbeidet? Når og hvordan kan kommunestyret endre en inngått avtale med en ekstern leverandør? Hvordan bør en rapport utarbeidet av en ekstern leverandør presenteres for kommunestyret eller andre folkevalgte organer?
Case 7 UTSKJELLING AV SAKSBEHANDLERE I KOMMUNESTYRET Æreskjelte en hel etat heter det i en avisreportasje fra Modum kommunestyre (2005). Striden mellom etatsjefer, saksbehandlere og enkelte politikere hardnet til i toppen av Modums rådhus i går kveld. Og fremst i rekken med ramsalt kritikk, sto som vanlig Peder Ås (H) og Marte Kirkerud (BL). Så hardt tordnet flere av formannskapets politikere mot navngitte medarbeidere i teknisk etat, at ordfører Odd Flattum måtte roe gemyttene, står det å lese i avisen. Det er ikke noen helhet i det teknisk etat gjør. Det er kunnskapsmangel hos saksbehandlerne. Det gjøres feil i første trinn, som følger sakene helt til mål. Vi bruker massevis av skattepenger på dette, hevdet Peder Ås, da politikerne drøftet salg av to næringstomter på Nedmarken. Han fikk støtte av Bygdelistas Marte Kirkerud: - Generelt er kvaliteten på saksfremleggene fra teknisk etat altfor dårlig. Rådmannen bør ta dette alvorlig og drøfte det med teknisk sjef, sa Kirkerud. Underveis i debatten ble saksbehandlere omtalt med navns nevnelse - og levnet liten ære. Det førte til at ordfører Odd Flattum (AP) måtte legge hele sin politiske tyngde bak, da han tok Ås i skole: - Jeg er ikke glad for at man på denne måten navngir saksbehandlere. Uansett om man mener det gjøres en dårlig jobb, så forholder politikerne seg til rådmannen og ikke til den enkelte saksbehandler, sa ordføreren. Hvilke normer bør gjelde for debatter i kommunestyret? Hvordan bør folkevalgte fremføre kritikk som rammer bestemte ansatte i kommunen? Hvordan skal ordføreren forholde seg når det benyttes personkarakteristikker og ord og uttrykk som kan oppfattes karikerende eller ærekrenkende?
Case 8 POLITISK OVERPRØVING AV ADMINISTRATIVE VEDTAK Laboremus AS har fått innvilget byggeløyve for å sette opp en plasthall på 1000 m 2 på Langeløkka i Rynkeby. Plasthallen skal benyttes til produksjon av varmepumper. Byggesøknaden er fremmet på ordinær måte og det foreligger tegninger utformet av produsenten av plasthallen. Laboremus har lenge planlagt produksjonen; hallen reises på noen få dager, og arbeidet settes i gang dagen etter at byggemeldingen er godkjent i Bygningsrådet. Thea Tresselt er medlem av Hovedutvalget for Plan- og infrastruktur i Rynkeby kommune. Tilfeldig kommer hun kjørende forbi Langeløkka idet fundamentene for plasthallen settes opp. Hun blir oppmerksom på byggearbeidet, stopper bilen og forhører seg hos arbeiderne om hva som er i ferd med å skje. Hun reagerer umiddelbart negativt på plasthallen, kontakter lederen av hovedutvalget for å få saken opp til politisk behandling og kontakter i tillegg teknisk sjef og Utposten. Samtidig med at Utposten neste dag slår saken stort opp, er hallen i ferd med å bli reist i full høyde. Både Thea Tresselt, ordføreren og bygningssjefen er intervjuet. Tresselt krever at hallen må stanses. Den vil skjemme ut en hel bydel, sier hun. Ordføreren er enig i at et slikt bygg krever behandling i politiske organer, men han vil drøfte saken internt før han tar standpunkt til om byggearbeidet skal stoppes. Teknisk sjef sier at byggemeldingen er behandlet i samsvar med forskrifter og vedtekter. Innvilgelsen er et faktum; han kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som gir grunnlag for å stoppe arbeidet eller fremme klage. Det foreligger dokumentasjon for nabovarsel og at alle tekniske spesifikasjoner er oppfylt. Administrerende direktør Lars Holm i Laboremus peker på at produksjonen lenge har vært planlagt, produksjonsutstyret vil bli montert om et par dager og at enhver forsinkelse vil påføre fabrikken tap i en størrelsesorden av 50 000 kroner per dag. Han henviser også til at kommunen har tilskyndet Laboremus til å starte produksjonen etter at bystyret har oppfordret innbyggerne til å installere varmepumper for å spare miljøet. Hvordan vurderer du politikerens aksjon overfor a) leder av hovedutvalg b) teknisk sjef og c) avisen? Hvilke krav bør oppfylles for at et politisk organ skal kunne overprøve et administrativt vedtak? Hvordan ser du på at kommunen vil stanse et lovlig påbegynt byggearbeid som vil påføre en privat bedrift økonomisk tap? Bør bedriften få erstattet det tapet den kan komme til å lide hvis byggearbeidet stanses? Har kommunen et moralsk ansvar for næringsvirksomhet som etableres som følge av oppfordringer fra kommunestyret?
CASE 9 TAUSHETSPLIKT ANSETTELSE FAVORISERING/DISKRIMINERING Erna Ehrlich er sykehusprest og sitter i kommunestyret i Lillevik. Hun kjenner til at en av søkerne til stillingen som leder på bofellesskapet for psykisk utviklingshemmede tidligere har vært straffet for underslag. Søkeren har vært spilleavhengig, og Ehrlich har møtt denne søkeren i forbindelse med opphold på en klinikk som hører under sykehuset der hun arbeider. Søkeren har ikke snakket med Ehrlich om sin situasjon, men en terapeut på klinikken har betrodd Ehrlich at den aktuelle søkeren måtte slutte som institusjonssjef i en annen kommune som følge av underslaget. Hun har vært arbeidsledig og befinner seg nå i en vanskelig økonomisk og menneskelig situasjon. Ehrlich mener at hun som prest har taushetsplikt og ikke kan gå til helse- og omsorgssjefen eller ansettelsesorganet med sin kunnskap om denne søkeren. Den underslagdømte blir så ansatt som leder for bofellesskapet. Etter én uke slår avisen opp at en underslagdømt er ansatt i en betrodd stilling i Lillevik kommune. Har kommunen en angrefrist i en slik sak? Foreligger det bristende forutsetninger for ansettelsen? Ville det være et brudd på taushetsplikten om Erna Ehrlich varslet ansettelsesorganet om søkerens bakgrunn? Hvor konkret kunne eller burde Ehrlich eventuelt beskrive situasjonen for ansettelsesorganet? Spiller det noen rolle for Ehrlich s eventuelle taushetsplikt at saken har vært pådømt i åpen rett? Bør kommunen gi underslagdømte og andre straffede søkere en ny sjanse? Går det noen grense for hvor langt kommunen skal strekke seg?
Case 10 VERDSETTING AV ANSATTE FORSKJELLSBEHANDLING På sitt møte 6. desember drøfter kommunestyret en bevilgning til julebord for kommunens ansatte. Rådmannen har fremmet forslaget og gir samtidig en beskrivelse av kommunens økonomiske situasjon. Skatteinngangen har vært god, og det ser ut til å bli et pent overskudd på årets drift. Ordføreren henviser imidlertid til at de ansatte har fått bevilget velferdsmidler med kr 120 per person, og at slike midler er ment å dekke utgifter til juleavslutninger og lignende arrangementer. Ordføreren mener det tar seg dårlig ut overfor bygdas befolkning om kommunestyret bevilger større beløp til fester for ansatte. Dessuten, sier han, vil effekten av juleavslutninger blir mye bedre hvis disse tas avdelingsvis og ikke for alle ansatte sammen. Avdelingsvise fester kan lett holdes i kommunens egne lokaler, og vi trenger ikke å leie dyre lokaler eksternt. Ordførerens syn vinner gehør i kommunestyret, som mot to stemmer avslår rådmannens forslag om ekstrabevilgning. Deretter går kommunestyret til sitt lenge planlagte julebord på Viker hotell. To påmeldte til julebordet uteblir imidlertid i protest mot kommunestyrets vedtak. Begge de to er ansatt i kommunen. Når avisen rapporterer fra julebordet, har den regnet ut at kommunestyrets julebord kom på kr 980 per deltaker. Avisen konfronterer ordføreren med dette og stiller spørsmål om hans argumenter mot julebord for ansatte. Ordføreren hevder at kommunestyrerepresentantene har fortjent et godt julebord etter et år med stor innsats, omfattende bruk av fritid og beskjeden møtegodtgjørelse. De ansatte har tross alt fått utbetalt full tarifflønn gjennom hele året. Hva synes du om ordførerens argumentasjon mot julebord for ansatte? Hva synes du om ordførerens argumentasjon for julebord for kommunestyret? Har du synspunkter på hvordan kommunen bør verdsette sine ansatte? Hva synes du om de to kommunestyrerepresentantenes protest og uteblivelse fra julebordet?