Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, Finnkona (3. etg), Leland Møtedato: 15.09.2014 Tid: 09:00 Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon 75 07 40 00. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. I tillegg til sakslisten nedenfor, vil det bli lagt fram sak ang. barnehageplan. Dokumentene ettersendes. SAKSLISTE Valg av to protokollunderskrivere Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/14 10/312 FRAMTIDIG STRUKTUR I HØYERE UTDANNING - UTTALELSE 48/14 12/476 REVIDERING AV AVTALE - FELLES POLITIRÅD I HALD 49/14 14/736 EVALUERING AV "FRITT SKOLEVALG" 50/14 14/442 REGNSKAPSRAPPORTER 2,2014 Leirfjord, 08.09.2014 Magnar Johnsen ordfører
Sak 47/14 FRAMTIDIG STRUKTUR I HØYERE UTDANNING - UTTALELSE Saksbehandler: Øyvind Toft Arkiv: A62 Arkivsaksnr.: 10/312-6 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/14 Formannskapet 15.09.2014 Innstilling: Leirfjord kommune vedtar uttalelse som omtalt under saksutredning.. Uttalelsen sendes til Kunnskapsdepartementet ved Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Saksutredning: Leirfjord kommune er kjent med at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sendt brev til de høgere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge og bedt dem om å vurdere hvilke institusjoner de ønsker å slå seg sammen med, ut fra et ønske om at det i framtida skal være bare universitet i landsdelen. Spørsmålet er om alle institusjonene skal gå inn under Universitetet i Tromsø, eller om høgskolene i Narvik, Nesna og Harstad skal gå inn i Universitetet i Nordland, slik at det da blir to universitet i Nord-Norge. Nesna kommune ser positivt på at organisasjonskartet nå skal drøftes våren 2015 i Stortinget i forbindelse med framlegging av stortingsmeldingen. Leirfjord kommune tar sterk avstand fra denne forskjellsbehandlingen av Nord-Norge. Det er ingen grunn til å hevde at kunnskapsgrunnlaget i Nord-Norge tilsier en slik forskjellsbehandling. Snarere tvert imot. Debatten rundt Nordlandsutredningen konkluderte klart med at det ikke var faglig formålstjenlig og heller ikke organisatorisk enighet i Nordland om en sammenslåing av alle høgskolene til et universitet i Bodø. Slik organisasjonskartet nå tegnes, så vil Nord-Norge bli uten høgskoler. Høgskolen i Nesna har i snart hundre år bidratt til å skaffe Helgeland og Nord-Norge kvalifiserte lærere. For at Leirfjord kommune skal være i stand til å ta del av de nasjonale føringene med blant annet etterutdanning vil det medføre en stor kostnad for vår kommune, ved å sende vårt undervisningspersonell til andre deler av landet. 90 % av vår lærerstab er utdannet ved Høgskolen på Nesna. Statistikk viser at jo lengre bort folk reiser for å ta sin utdanning, jo mindre sannsynlig er det at de kommer tilbake. Dette vil få alvorlige følger for vår kommune, som står over for et generasjonsskifte i vår lærerstab og har et sterkt behov for nyrekruttering. De stadige forslagene om nedlegging av Høgskolen i Nesna har gjort dette arbeidet vanskeligere enn det kunne ha vært. Leirfjord kommune mener at tiden nå er inne til å slå fast at Helgeland og Nord-Norge trenger Høgskolen i Nesna som en profesjonshøgskole som har fokus på lærerutdanning og på rekruttering av lærere til Nord-Norge og distriktskommuner. Arbeidet med SAK-prosjektet (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) bør videreføres. Sammenslåinger er svært kostnadskrevende, og disse ressursene bør heller brukes til å styrke fagmiljøene. Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at størrelse er synonymt med kvalitet. Leirfjord kommune er bekymret for at sammenslåinger heller kan føre til sentralisering og til en svekkelse av fagmiljø som det har tatt lang tid å bygge opp. Side 2 av 9
Sak 47/14 Leirfjord kommune mener at regjeringen må vise politisk vilje til å utvikle en høgskolepolitikk både for landet generelt og for Nord-Norge spesielt. Høgskolene skal ha et særskilt ansvar for å drive utviklingsarbeid i nær kontakt med praksisfeltet. Her har Høgskolen i Nesna betydelige fortrinn, gjennom sine faglige tradisjoner og sin beliggenhet sentralt på Helgeland. Leirfjord kommune mener at Høgskolen i Nesna har viktige oppgaver å fylle også i en framtidig struktur for høgere utdanning i Norge. Vedlegg: Side 3 av 9
Sak 48/14 REVIDERING AV AVTALE - FELLES POLITIRÅD I HALD Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 033 X31 Arkivsaksnr.: 12/476-12 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Formannskapet 15.09.2014 / Kommunestyret 24.09.2014 Innstilling: Ny avtale for felles politiråd HALD vedtas. Saksutredning: I KST-sak 50/ 12 i møte 01.10.12 vedtok kommunestyre følgende 1. Kommunestyret vedtar at det etableres et felles politiråd for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom HALD-kommunene, Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord og Lensmannen i Herøy og Dønna, godkjennes. Alstahaug kommune har i ettertid opprettet en SLT koordinator i 50% stilling. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at ressurser som allerede fins i kommunen blir samordnet og målrettet. Kommuner med SLT koordinator må opprette en styringsgruppe der ledelsen i kommunen og politiet gir klare mål for rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Mange kommuner har oppnevnt politirådet som styringsgruppe. Selv om de øvrige kommunene i HALD ikke har SLT koordinator, ansees det som hensiktsmessig at politirådet fungerer som styringsgruppe bl a fordi ungdommene krysser kommunegrensene, Alstahaug er vertskommune for videregående skole, samt at utfordringsbilde for 4 kommunene er noenlunde likt. Den nye avtalen tar opp i seg at SLT koordinator i Alstahaug er rådets sekretariat. Vedlegg: Avtale Side 4 av 9
Sak 49/14 EVALUERING AV "FRITT SKOLEVALG" Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 14/736-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/14 Formannskapet 15.09.2014 / Kommunestyret 24.09.2014 Innstilling: Nåværende ordning med å kunne søke om å få bytte skole videreføres. Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret åpnet i sak /2010 for at elever etter søknad til kommunen skal kunne få bytte skole. Det ble i denne sammenheng vedtatt retningslinjer for hvordan ordningen skulle praktiseres. (vedlagt). Myndighet til å avgjøre slike søknader ble delegert til rådmann som ikke har delegert denne videre. Nåværende kommunestyre har bedt om å få framlagt en evaluering av ordningen fram til d.d. I perioden fra 2010 fram til i dag har kommunen behandlet 9 søknader om overføring. 8 er blitt innvilget, en har fått avslag. Blant sakene er det 8 elever fra Ulvang skole og en elev fra Tverlandet som har søkt. Hvordan ordningen har vært praktisert. Ordningen gjelder i praksis flytting fra Ulvangen eller Tverlandet og inn til LBU. Det har ikke vært søknader om andre typer overflytting. I de aller fleste tilfeller har foresatte søkt innen fristen 1.januar året før flytting. Ved to tilfeller er søknad innvilget i løpet av vårhalvåret. Grunner tilsa at det var riktig på det tidspunktet. Årsaker som har vært angitt for å fremme søknad har vært: Søsken på LBU mistrivsel på nærskolen ingen/få jevnaldrende på samme årstrinn ingen av samme kjønn i samme eller nærmeste årskull. Alle så nær som en har hatt grunner for å få innvilget søknaden som har vært innenfor de kriteriene som kommunestyret satte opp i sitt vedtak. Det har flyttet elever på så godt som alle årstrinn på barnetrinnet. Konsekvenser av skolebytte: Side 5 av 9
Sak 49/14 I alle tilfellene av skolebytte har eleven kommet inn i klasser der det ikke har utløst ekstra deling. Ved avgiverskolen har skolebytte medført at årskull har blitt helt uten elever. Andre årskull har blitt redusert. På grunn av opprinnelig deling av grupper på skolene har ikke overflytting ført til at skoler har fått mindre ressurser. Elever som har flyttet har heller ikke utløst nye behov for mer lærerressurser ved LBU. En av elevene er etter overflytting blitt oppmeldt til PPT og har fått enkeltvedtak. Sannsynligvis ville dette skjedd uavhengig av skole. Skolenes vurdering: Ulvang skole påpeker i sin vurdering følgende: * Fritt skolevalg har ikke påvirket gruppedelingen ved skolen. * Det har blitt mer tid til de elevene som har blitt igjen når elevtallet har sunket * Uheldig at elever har fått bytte skole midt i et skoleår. LBU: Skolen har ingen negative opplevelser med at elever har kommet inn i klassene. Flytting har ikke medført behov for økte timeressurser. Elevene har funnet seg godt til rette i sine nye klasser. Ingen av elevene som har flyttet har fått faglige problemer etter overflytting. Foresatte: Rektor ved LBU har våren 2014 intervjuet foreldre til barn som har byttet skole. Noen utsagn: Generelt: Uheldig at noen har fått innvilget flytting inne i et skoleår.(flere) Synes ordninger er god (alle) Trivsel: Elevene trives godt på ny skole (alle) En elev hadde hatt tilpasningsproblemer Elevene får flere venner å være sammen med Faglig: Ingen forskjell på oppfølgingen av elevene ved skolene To mente at den faglige oppfølgingen er bedre på LBU. «Småskolen» var mer intim. En elev ble utredet for dysleksi først etter at denne kom til LBU. Ok-sjefens kommentar: Hvorvidt elever har en bedre eller dårligere faglig utvikling etter skolebytte, kan vanskelig avgjøres da en ikke har tilgang til eksakte data på den enkelte elev før og etter skolebytte. En må derfor anta at elevene får tatt ut sitt potensiale uansett hvilken skole de går på. Etter at ordningen har vært praktisert i noen år, ser en at de mulige ulemper det ble opplyst om da saken ble vedtatt i stor grad har blitt tilfelle: Side 6 av 9
Sak 49/14 Flytting av en elev har medført flytting av flere på grunn av at gjenværende elev har blitt alene i sitt årskull. De små skolene er blitt mindre enn de skulle vært i henhold til bosetting. Søsken har flyttet etter søsken. Svært få har fått avslag. Ulvang skole ville i dag hatt 6 elever flere uten ordningen med skolebytte, enn tilfelle er idag Tverlandet ville hatt en elev mer. Dette kan tolkes både positivt og negativt, avhengig av hvilken faktor en ser på. Konklusjon: For elevene som har byttet skole, synes det som om flytting har blitt opplevd som positivt. Ordningen bør derfor fortsette. Vedlegg: Retningslinjer Tidligere behandling Side 7 av 9
Sak 50/14 REGNSKAPSRAPPORT 2-2014 Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 14/442-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Formannskapet 15.09.2014 Innstilling: Regnskapsrapport 2-2014 tas til orientering Saksutredning: Regnskap ved utgangen av august 2014 viser i hovedsak et forbruk innenfor periodisert budsjett, ca 67% av budsjettet, på samtlige rammeområder. Noen usikkerhetsmoment vil jeg likevel påpeke: Rammeområde 1: Viser et netto forbruk på 57% som er godt innenfor periodisert budsjett. Rammen er økt gjennom budsjettregulering i fht ekstra påløpte utgifter for Leirfjord sokn, jfr tidligere sak Rammeområde 2: Etaten har et netto forbruk på 57% ved utgangen av august, som er godt innenfor periodisert budsjett. En del inntektsposter viser et høyere regnskapstall enn forutsatt i budsjett. For noen enheter dreier det seg om refusjon av langtidsfravær, hvor utgiftene til vikar er lavere. For noen enheter kommer utgiftene til f eks vikar, først måneden etter, slik at alle utgifter ikke er kommet med enda. Rammeområde 3: Etaten har et netto forbruk på 68 % ved utgangen av august. Én større utgift, som ikke er budsjettert, er regnskapsført: kr. 725.000,- på barnevern som gjelder erstatningssak. Utover dette er det en del etterslep på inntekter: Folkehelse ikke fått tilskudd ennå, Sosialkontor ikke fått overføringer, Sykehjem oppholdsbetaling beboere, Sentralkjøkken ikke overføring fra sykehjem. Usikkerhetsmoment videre vil være hvor store kostnader lønnsoppgjøret for 2014 innebærer. Oppsummert ser det ut til at etaten ligger an til å gå i balanse ved årsskiftet, forutsatt at det kompenseres for lønnsoppgjøret. Rammområde 4: Viser et netto forbruk på 47%. Utgifter til brøyting er ikke periodisert, slik at denne % i realiteten er høyere, men ikke over 67% som er forventet forbruk i periodisert budsjett ved utgangen av august. Som tidligere omskrevet er det her usikkerhet i fht oppgjør med forsikringsselskap etter påløpte skader i fht hendelsen med overspenning. Rammeområde 8: Side 8 av 9
Sak 50/14 Skatteinngangen for Leirfjord kommune ligger noe under det budsjetterte. 46%. Det er også varslet en lavere skatteinngangen på landsbasis, noe som vil påvirke overføringen til kommunene. Konkret tall/konsekvens for oss vil vi tidligst kunne si noe sikkert om i oktober/november. Vedlegg: Rapport Side 9 av 9