Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger)
Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop. 111L (2012-2013). - Bakgrunn: utredning om Forenkling og modernisering av aksjeloven, avgitt 7. januar 2011. - Sammenheng med modernisering og forenkling av aksjelovgivningen i andre land og innen EU. - Wintergruppens rapport 4. november 2002 - Endring av andre selskapsdirektiv ved direktiv 2006/68/EF - Aksjelovreformer i Sverige (2005), Finland (2006) og Danmark (2010) samt i andre europeiske land 2
Formålet med reformen - Tilpasse aksjelovens regler til små og mellomstore selskaper. - Harmonisering med utenlandsk lovgivning. - Utviklingen av «NUFer» - Ønske om at norsk aksjeselskap skal være den foretrukne selskapsformen for næringsvirksomhet i Norge - Ny teknologi. Aksjelovgivningen bør legge til rette for bruk av elektroniske løsninger, så som ved stiftelse av selskapet. 3
Oversikt over forslagene - Ingen fullstendig revisjon - Forlagene gjelder reglene om stiftelse av aksjeselskap, kapitalreglene og selskapets organisasjon, dvs. Generalforsamlingen og selskapets ledelse (styret og daglig leder). - Forslagene tar sikte på å dekke aksjeselskapenes behov, men endringene i stiftelses- og kapitalreglene gjennomføres stort sett også for allmennaksjeselskapene. - Betydningen av sammenfallende regler 4
Sammenhengen med andre lovtiltak - Ved lov 16. desember 2011 nr. 63 ble tre av forlagene fra utredningen gjennomført. - Kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper ble redusert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner. - Ved lov 15. april 2011 nr. 10 ble det innført unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper. 5
Stiftelse av selskapet. Mindre krav til dokumentasjon - Aksjeloven 2-2 første ledd: minstekravet til vedtektenes innhold blir redusert. - Selskapets foretaksnavn, den kommune i riket hvor selskapet skal ha sitt forretningskontor, selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende beløp. - Bare krav om åpningsbalanse der aksjeinnskuddet skal gjøres opp med andre eiendeler enn penger, aksjeloven 2-8 første ledd - Hjemmel til å sløyfe krav om redegjørelse ved tingsinnskudd, aksjeloven 2-6 fjerde ledd. 6
Elektronisk stiftelse - Det åpnes for at aksjeselskaper kan stiftes elektronisk, 2-1 første ledd. - I dag: krav om papirbasert stiftelsesdokument og vedlegg. - Stiftelsesdokumentet opprettes og underskrives elektronisk som en skjemaløsning gjennom Foretaksregisteret elektronisk løsning for dette. Forutsetter elektronisk signatur - Systemet kan gi veiledning og korreksjon under stiftelsesprosessen. - Forenkling ved at opplysninger fra stiftelsesdokumentet kan brukes direkte og automatisk i registermeldingen. - Ikke obligatorisk, men alternativ til papirdokument, jf. 2-1 første ledd. 7
Endringene i kapitalreglene. Innledning - Kapitalreglene: reglene om tilførsel av kapital til selskapet, opprettholdelse av kapitalen og kapitalavgang. Aksjeloven kapittel 3 og kapittel 8 - Overordnet: kapitalreglene mer smidige. Selskapskapitalen kan i større grad tilpasses til det enkelte selskaps kapitalbehov. - I mindre grad basert på formelle regnskapsmessig størrelse, og i større grad basert på selskapets reelle kapitalbehov. - Forslag fra utredningen som ikke er fulgt opp: utsatt innbetaling av aksjeinnskuddet og brøkdelsaksjer 8
Overkursfond - Aksjeloven 3-2 første ledd: selskapet skal ha et fond for overkurs ved aksjetegning (overkursfond). - Overkursfondet er i dag bundet egenkapital. - Proposisjonen: overkursfondet oppheves. Betyr at overkurs blir fri egenkapital. - Overkurs kan dermed brukes til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne 9
Utbytte. Innledning - Betydelige endringer både i de materielle vilkårene på hva som kan deles ut som utbytte og reglene om fremgangsmåten. - Større frihet når det gjelder utbytterammen, jf. aksjeloven 8-1 - Mer smidige saksbehandlingsregler, jf. aksjeloven 8-2 og utkastet 8-2 a 10
Hva som kan deles ut til utbytte, aksjeloven 8-1 - Kravet til bunden egenkapital er redusert. - Minsteaksjekapital er allerede redusert til tretti tusen kroner. - Overkursen fri egenkapital. - Ikke lenger fradrag i den fri egenkapitalen for "balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel". - Fortsatt fradrag for egne aksjer og for aksjonærlån mv. - I dag: "selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn 10 % av balansesummen» jf. aksjeloven 8-1 andre ledd. Bestemmelsen oppheves. - Endringene i utbytterammene har også betydning for andre disposisjoner som må ligge innenfor den frie egenkapitalen, så som kreditt til aksjeeiere ( 8-7), kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet (8-10), erverv av egne aksjer ( 9-3), fondsemisjon ( 10-20 første ledd) og nedsetting av aksjekapital ( 12-2 andre ledd) 11
Ekstraordinært utbytte og fullmakt for styret til å beslutte utdeling av utbytte - Gjeldende lov: utbytterammen beregnes på grunnlag av årsregnskapet for siste regnskapsår, lovens 8-1 første ledd. - Forslag: utbytte på grunnlag av en mellombalanse ("ekstraordinært utbytte"), jf. utkast til ny 8-2a. Betydning dersom årsregnskapet er gammelt - Mellombalansen må ikke være eldre enn seks måneder før beslutningstidspunktet - Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å vedta utdeling av utbytte på grunnlag av det godkjente årsregnskapet, jf. aksjeloven 8-2 andre ledd ("tilleggsutbytte") 12
Kreditt og sikkerhet til fordel for aksjeeiere mv., aksjeloven 8-7 til 8-9 - Hovedregel: bare innenfor den frie egenkapitalen, og det må stilles betryggende sikkerhet - Ikke vesentlige endringer i disse reglene - Unntaket for kreditt og sikkerhet til fordel for morselskap eller annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven 8-7 tredje ledd nr. 2 - Morselskap: norsk aksjeselskap eller aksjeselskap som "hører hjemme i en stat som er part i EØSavtalen, og som er undergitt lovgivning som tilsvarer eller er strengere enn reglene i 8-7 til 8-9,«, jf. gjeldende lov 1-4 andre ledd andre punktum - Regelen er vanskelig å praktisere - Forslaget: aksjeloven 8-7 tredje ledd nr. 3. - Den foreslåtte unntaksregelen gjelder der "morselskapet" er en annen type juridisk person enn et norsk aksjeselskap, herunder et utenlandsk morselskap - På den andre siden: vilkår at sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser - Prop. 111 L (2012-2013) s. 116: "i utgangspunktet må det kunne legges til grunn at lån og sikkerhetsstillelse internt i et konsern eller en konsernlignende foretaksgruppe er forretningsmessig begrunnet og vil tjene konsernets eller foretaksgruppens økonomiske interesser." 13
Finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet - Gjeldende aksjelov 8-10: selskapet kan som hovedregel ikke yte finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet - Forslag: selskapet kan innenfor nærmere rammer yte slik bistand - EU direktiv 2012/30/EU artikkel 25 om selskapets adgang til å yte lån eller gi annen finansiell bistand i forbindelse med aksjeerverv: Gjelder direkte bare for allmennaksjeselskaper - Vilkårene: - Bistanden må ligge innenfor rammen av selskapets frie egenkapital - Selskapets bistand må ytes på vanlige forretningsmessige vilkår - Det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning - Det skal foretas en kredittvurdering - Styrets vedtak skal godkjennes av generalforsamlingen før kreditten eller sikkerheten ytes - Styret skal utarbeide en redegjørelse der det opplyses om nærmere bestemte forhold som er av betydning for generalforsamlingens vurderinger. - Særlig for allmennaksjeselskapet: redegjørelsen skal meldes til Foretaksregisteret. Kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon 14
Krav til selskapets likviditet. Aksjeloven 3-4 - aksjeloven 3-4: krav om forsvarlig egenkapital - Bestemmelsen får større betydning etter de foreslåtte reglene om utbytte reglene - Forslag: presisering av at hensynet til selskapets likviditet inngår i forsvarlighetsvurderingen. - De spesielle forsiktighetsreglene ved utbytte og nedsettings av aksjekapitalen oppheves 15
Erverv av egne aksjer, aksjeloven kapittel 9 - I dag: selskapet kan erverve egne aksjer forutsatt at den samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer etter ervervet ikke overstiger 10 % av aksjekapitalen, jf. aksjeloven 9-2 første ledd. - Forslag: den kvantitative begrensningen på 10 % av aksjekapitalen sløyfes helt for aksjeselskaper, men ikke for allmennaksjeselskaper - Ingen bestemt øvre grense for hvor stor del av aksjene selskapet kan erverve - I dag: erverv av egne aksjer må ha grunnlag i en fullmakt fra generalforsamlingen som ikke kan gjelde for lenger perioder enn 18 måneder, jf. 9-4 andre ledd. - Forslag: fullmaktperioden økes til i to år 16
Aksjeselskapets organisasjon. Innledning - Det grunnleggende skillet mellom selskapsledelsen, det vil si selskapets styre og daglig leder og selskapets eiere føres videre. - Aksjeeierne må fortsatt utøve eiermyndigheten gjennom generalforsamlingen - Flere endringer gjør reglene om aksjeselskapets organisasjon mer smidig, og åpner for at organisasjonen i større grad kan tilpasses det enkelte selskapets egenart og behov - De foreslåtte endringene gjelder bare aksjeselskaper 17
Adgang til å fravike aksjelovens regler om å avholdelses av generalforsamling - Ny regel og en mer enkel måte å holde generalforsamling på, utkast til ny 5-7 - Tilpasset små selskaper med én eller et fåtall aksjeeie - Alle aksjeeierne må samtykke, men ikke krav om at alle aksjeeierne deltar i generalforsamlingen - Ikke nærmere krav til behandlingsformen. Derfor ikke krav om fysisk møte - Åpner for behandling av saker ved sirkulasjon av dokumenter, over telefon og andre former for mer uformell kontakt - Vilkår: samtlige aksjeeiere gis mulighet til å delta - Styremedlemmene, eventuelt daglig leder og revisor gis mulighet til å uttale seg. Kan kreve møte - Krav om generalforsamlingsprotokoll. Særlig viktig i disse tilfellene - Ikke nødvendig å følge de nærmere reglene i aksjeloven 5-8 til 5-16. Blant annet ikke nødvendig å følge innkallingsreglene i 5-9, kravene i 5-10 om hva innkallingen skal inneholde, vilkårene i 5-11 for at en aksjeeier skal få sak behandlet på generalforsamlingen og møtereglene i 5-12 til 5-16 18
Adgang til å fravike aksjelovens regler om avholdelse av generalforsamlingen (fortsettelse) - Ved enighet kan også det også gjøres andre unntak fra de vanlige reglene om generalforsamling - Unntak fra kravene til generalforsamlingsfullmakt ( 5-2) - Unntak fra styrelederens og daglig leders møteplikt ( 5-4) - Unntak fra krav til styrevedtak for ekstraordinær generalforsamling ( 5-6) - Dessuten: adgang til elektronisk deltagelse på generalforsamlingen og til å bruke forhåndsstemme, jf. 5-11b - Tilsvarer regler i allmennaksjeloven 5-8a og 5-8b 19
Antall styremedlemmer. Varamedlemmer - Forslag: ikke lenger plikt til å ha minst tre styremedlemmer i selskaper med aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, jf. aksjeloven 6-1 første ledd - Ikke lenger plikt til å ha varamedlemmer til styret der det er ett eller to medlemmer, jf. 6-3 første ledd 20
Styrets arbeidsform - I dag: krav om fysisk møte når styret skal behandle årsregnskapet, årsberetningen og fastsettelse av lederlønninger jf. 6-19. - Kravet om møteform i disse sakene oppheves slik at styret alltid kan behandle saker uten å ha fysisk møte, forutsatt at behandlingsformen er "betryggende". - Det enkelte styremedlem og daglig leder kan kreve møtebehandling 21
Plikt til å ha daglig leder - Det foreslås å oppheve plikten etter aksjeloven 6-2 første ledd til å ha daglig leder i selskaper med en aksjekapital på tre millioner kroner eller mer. 22