For det er min framtid, det er mine framtidstanker

For det er min framtid, det er mine framtidstanker Bruker Spør Bruker Evaluering av tjenesten Ambulant rehabiliteringsteam, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 2014/2015 1

Bruker Spør Bruker ANS Rapport 1/2015 Astrid Weber, Annika Alexandersen, Dagfinn Bjørgen, Victor Brustad, Terje Hokland, Ann Kirsti Brustad og Wibecke Årst. 2015 2

Innhold Innhold Bakgrunn for undersøkelsen... 4 Bruker Spør Bruker Evaluering... 4 Problemstilling for undersøkelsen... 5 Gjennomføring og utvalg... 5 Tjenestebeskrivelse... 6 Ambulant rehabiliteringsteam... 6 Funn... 7 Funksjon til ambulant rehabiliteringsteam... 7 Praktisk hjelp... 9 Gruppetilbud... 10 Ensomhet... 12 Medbestemmelse ambulant team... 13 Medisiner... 15 Tvang / Skjult tvang... 16 Relasjoner... 17 Nettverk... 20 Samarbeid... 20 Meningsfull hverdag... 22 Aktivitet... 23 Selvstendighet og mestring... 24 RUS... 26 Bedring... 27 Evaluering av tilbudene... 28 Oppsummering... 29 Oppfølging/Veien videre... 29 Referanser... 30 Vedlegg Intervjuguide Ambulantteam... 31 3

Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med prosjekt Bruker Spør Bruker Evaluering, med mål om opplæring av prosessledere i bruker spørs bruker evalueringer ble det gjennomført to pilotundersøkelser/selvstendige tjenesteevalueringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Fagutviklingsenheten rus og psykiatri ved UNN HF. I tillegg til noe egenfinansiering ble prosjektet finansiert av Helsedirektoratet gjennom tilskuddsordning Kultur og holdningsendringer innen psykisk helse. Fra Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, ble Ambulant rehabiliteringsteam valgt som tjenestested for BSB evaluering. De senere år har ambulant- / polikliniske tjenester i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn satset på å utvikle gruppetilbud som skal erstatte eller forsterke en-til-en tilbud. Ambulant rehabiliteringsteam ønsket en evaluering, for å få frem hva brukerne selv mener om teamets gruppetilbud. I tillegg er det tatt inn spørsmål som kunne belyse ambulant rehabiliteringsteam sin funksjon i brukerens liv. Bruker Spør Bruker Evaluering I Bruker Spør Bruker blir resultatene fra intervjuer grunnlag for dialogbaserte møter, såkalte dialogkonferanser. Evalueringsmetoden Bruker Spør Bruker (BSB) (www.brukererfaring.no) har blitt utviklet og gjennomført i norsk psykisk helsetjeneste siden 1998 (Bjørgen D and Westerlund H, 2009). BSB brukes til å evaluere en tjeneste fra brukernes perspektiv og gjennomføres av utdannede prosessledere fra BSB. Dialogkonferanse er et møte mellom tjenesteutøvere, brukere/pasienter og andre med henblikk på å utdype innsikten om hvordan tjenestene fungerer og oppnå felles virkelighetsforståelse av styrke, svakheter og potensial for mulige forbedringer. Opprinnelig ble dialogkonferanser som metode utviklet og anvendt som et verktøy innenfor medvirkningsbasert organisasjonsutvikling. Metoden ble brukt i Norge for første gang ved Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo (Gustavsen 1995). Ulike former for dialogkonferanser har i de senere år vært anvendt på mange områder i forbindelse med iverksetting og gjennomføring av reformer og utviklingsprosjekter innen så vel næringsdriv som offentlig sektor (Hauger 2000). 4

Metoden består av følgende trinn: 1. Det utarbeides problemstillinger for evaluering i samarbeid med tjenesten og tjenesten legger til rette for undersøkelsen ved forankring i egen organisasjon og praktisk tilrettelegging inkludert rekruttering av deltakere. 2. Det gjennomføres gruppe- og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. 3. Analysen av dette materialet presenteres i en prosessrapport som brukes i en dialogkonferanse hvor tjenesterepresentanter og brukere invitert av tjenesten møtes for å diskutere og validere de foreløpige funnene. Samtidig er dialogkonferansen en fortsettelse av datainnsamlingen ved at nye vinklinger og fokus som kommer frem innarbeides i sluttrapporten. 4. Sluttrapporten, som består av oppsummerende tekst og illustrerende sitater, er en omforent beskrivelse av hvordan tjenesten oppleves. Problemstilling for undersøkelsen Hvordan erfarer brukerne tjenestene ambulant rehabiliteringsteam. Gjennomføring og utvalg Temaguiden ble først og fremst utarbeidet på grunnlag av tjenestestedenes forslag, i tillegg ble erfaringer brukt fra tidligere Bruker Spør Bruker undersøkelser og erfaringskonsulentene i tjenesten. Intervjuene ble gjennomført over fire dager, 4 dager i september og 2 dager i oktober. Det ble gjennomført ett fokusgruppeintervjuer og seks eneintervjuer. Rekrutteringen ble gjort gjennom fagpersoner tilhørende tjenestestedet Ambulant rehabiliteringsteam. To av intervjuerne informerte om Bruker spørs bruker evalueringen på treffstedet Torsdagsforum. Egen brosjyre ble delt ut til brukerne, i brosjyren fremkom informasjon om formål, metode, intervjuere og mulig tidspunkt for fokusgruppe intervju, samt informasjon om mulighet for eneintervju dersom noen ønsket det. Alle brukerne tilknyttet Ambulant rehabiliteringsteam sine gruppetilbud ble invitert til å delta. Teamets medarbeidere tilbød tilrettelegging for deltagelse gjennom bl.a. skyss til intervjusted. Sted for intervju kunne deltager/informant selv bestemme. 5

Tjenestebeskrivelse Ambulant rehabiliteringsteam Ambulant rehabiliteringsteam er en enhet i Ambulant rehabilitering og døgnseksjon, i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, Psykisk helse og rusklinikken, UNN HF. Seksjonen består av Ambulant rehabiliteringsteam, Døgn 2 Tromsø og Døgn Storsteinnes. Enhetene er samorganisert for å understøtte sammenhengende og helhetlig rehabiliterings- og behandlingstilbud til målgruppa. Tilbudet består av ambulant poliklinisk virksomhet og innleggelser på DPS nivå. Ambulant rehabiliteringsteam er tverrfaglig sammensatt og består for tiden av 15 fagstillinger; sosionomer, sykepleiere, ergoterapeut, vernepleier, psykologer, erfaringskonsulent og fagkonsulenter; de fleste med kliniske videreutdanninger. To av disse har arbeidsplassering i ACT-teamet. Teamet har psykiater og psykologspesialist. Målgruppen: er mennesker over 18 år som erfarer psykose. De fleste pasienter har sammensatte livsproblemer og behov for tverrfaglig bistand fra både helsetjeneste og andre samfunnssektorer. Behovet for samtidighet i tilbud fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten er et kjennetegn. I samarbeid med pasienten og hans/hennes sosiale nettverk forankres det individuelle behandlings- og rehabiliteringsarbeidet i tverrfaglige og nivåovergripende ansvarsgrupper og prosesser, hvor det er et mål å gjøre pasienten delaktig i egen behandling og rehabilitering i størst mulig grad. Teamet gir et tilbud til om lag 70-80 pasienter. Hva gjør Ambulant rehabiliteringsteam: Teamet treffer pasientene der de ønsker å treffes, ofte hjemme og følger opp gjennom forskjellige faser i livet, også hvis de er innlagt. - Tar utgangspunkt i hva den enkelte trenger hjelp til - Knytter kontakt med annet aktuelt hjelpeapparat - Ønsker nært samarbeid med privat og offentlig nettverk - Kartlegging og utredning av behov - Samtalebehandling - Følger opp i forhold til tvunget psykisk helsevern - Veiledning til annet helsepersonell I tillegg til individuell behandling, gir teamet tilbud om behandling på gruppenivå. Være i lag Mandager klokken 15-19, 10-15 deltakere. 6

Startet opp april 2014. Fokus: yngre brukere, sosial gruppe, matlaging, ferdighetstrening, pasientundervisning. Torsdagsforum Torsdager klokken 11-14, 20-30 deltakere Matlaging, pasientundervisning, sosial gruppe Hagegruppa Annenhver onsdag klokken 12-15 4-5 deltakere, avsluttes høsten 2014, restertes februar 2015 med inkludering av kunst og uttrykksterapi. Planlagt oppstart av: Flerfamiliegruppe Teamet er i rekrutteringsfasen Når 5-6 familier er rekruttert vil gruppen vare ca. 2 år trolig oppstart sommeren 2015. Funn Funksjon til ambulant rehabiliteringsteam Ikke sykdomsorientert Brukere formidler flere funksjoner eller måter tjenesten blir gitt på som viktig. Det å fokusere på det friske og ikke sette symptomer eller sykdom i første fokus fremheves som svært god og viktig opplevelse. «Og det jeg opplever med ambulant team var at de så, ikke bare den syke, de så også den friske delen. Ja. For meg er det kjempepos jeg har utviklet meg masse med at komme inn med dem da». Dette oppleves å bidra til raskere bedring gjennom å opparbeide trygghet. «Og jo mer trygg vi blir, at det ikke blir så mye sånne spørsmål om sykdom, og: hvordan har du det i dag, prater bare sykdom og sånn. Jo mer føler jeg liksom at jeg kan snakke om være meg selv, og jo fortere blir jeg frisk. Jeg har ikke hatt en innleggelse siden tidlig i fjor, og de er jo sjokkerte: faen, er du ute ennå, sant?» En annen faktor som formidles som trygghetsskapende og viktig er at ambulantrehabiliteringsteam ser tegnene når enn begynner å bli dårlig for slik å kunne ivareta enn. At de ser tegnene når jeg begynner å bli dårlig, det syns jeg egentlig er det viktigste. Noe av det viktigste ved ambulant rehabiliteringsteam meldes å være menneskelig kontakt. 7

Jeg vet nå at jeg ikke er helt alene. Jeg har vært så mye alene i livet mitt at det er helt grusomt. Det viktigste er den menneskelige kontakten med medarbeidere i ambulantteam og at de pusher meg i retning av et bedre liv. Å bli sett for den man er og at noen har tro på enn formidles også som noe av det viktigste ved ambulant rehabiliteringsteam. For meg er det viktigst at de ser hele meg. Brukerne formidler videre at de opplever seg tatt på alvor og at medarbeidere i ambulantteam bryr seg om dem. Jeg har en følelse av at de virkelig bryr seg om meg. De sier det ikke, men jeg føler det. Jeg ser jo det at de er alvorlige, og tar problemene mine på alvor, at de kan hjelpe meg og gi svar som jeg ikke vet selv eller ser. På den andre siden spurte en bruker hvor han kunne henvende seg for å få formidlet at personalet deres ikke måtte blande seg med hvordan han innredet. Det var viktig for han at de heller måtte forholde seg til han. Det at ambulant rehabiliteringsteam er tilgjengelig og oppsøkende fremheves som en viktig funksjon for flere av brukerne. Det har vært bra for meg, for eksempel når jeg føler med veldig dårlig, du vet, de er bare en telefon unna. Enten drar jeg til dem, eller de besøker meg. Også før, lang tid tilbake, når jeg var dårligere enn jeg er nå. De kom til huset mitt, snakket med meg og hjalp meg med det jeg trengte hjelp til. Ambulant rehabiliteringsteam har for brukerne flere funksjoner som oppfattes som viktig for å holde tunge tanker og tankekaos under kontroll, noen er av praktisk art, mens andre kan være hjelp til å finne måter å håndtere tankekaos. Ja, det å roe ned, også fortelle hva.. hvis det går rundt i tull, de får jordingen, holdt jeg på å si, til alle sammen. Ryddet litt i tankene ja. En funksjon som formidles som viktig er samarbeid, også tjenestene i mellom. Samarbeid med tjenester i kommunehelsetjenesten erfares å variere. Noen syns det er veldig godt samarbeid, at de utfyller hverandre, mens andre formidler at det ikke er noe. Samtidig forteller en del at de har erfart endringer de siste årene. De første årene vi flyttet inn i husene (psykiatrisk boligtjeneste), da var ambulant team mer å se syns jeg. Jeg syns tjenestene har vokst litt fra hverandre. 8

Oppsummering: Brukerne fremhever at noen av de viktigste funksjonene til Ambulant rehabiliteringsteam er at de fokuserer på det friske, det gir trygghet å ha menneskelig kontakt, og at man blir sett for den man er av medarbeidere som har tro på brukeren. At teamet er tilgjengelig og oppsøkende er viktig for brukerne. Praktisk hjelp og hjelp til å håndtere tankekaos er to funksjoner som trekkes frem. Praktisk hjelp Brukere fremhever det å få praktisk hjelp til å løse utfordringer som har blitt uoverstigelig å løse for brukeren selv alene. Sånn er det for meg, at hvis det blir for mye, så bare stopper det alt opp.. En annen sa det slik: At de kan rydde opp i sakene, jeg sitter der, kanskje har jeg ikke telefon til å ringe ut med, jeg trenger å få kjøpt meg ting jeg trenger i huset, det er vanskelig, jeg ser oppvasken stå der og jeg aner ikke min arme råd. Da er medarbeider i ambulantteam god å ha. Medarbeider i ambulantteam tar alle telefoner som skal til og hjelper meg med oppvasken. Jeg.. jeg ser jo bare fortvilelsen. Lot det ligge og gikk å la meg og tenkte dette går aldri bra. Og da kommer de inn og ordner opp. De tar tak i ting, får ting gjort. Jeg bare det er akkurat som batteriene bare.. I dette ligger også å få en motivasjon som hjelper til å komme i gang. En sier det slik: «Ja, altså når jeg kom inn i ambulant team, så hadde jeg vært deprimert i to år. Og jeg var deprimert i to og et halvt år. Og hun som kom inn, hun jeg vet ikke, hun tok meg på en sånn fin måte at hun ordnet opp og styrte, og leiligheten min så ikke ut etter to og et halvt år. Hun tok grep, kom inn og vi ryddet. Hun ordnet firma som vasket rundt, og tok liksom grep i ja. Lagde rutiner, jeg skulle dusje annenhver dag, altså sånn også maste hun om at jeg måtte begynne å gå tur. Og når jeg endelig begynte å gå tur, så hadde hun jo rett. Så jeg gikk jo av meg depresjonen rett og slett». Det er viktig å få bistand til å kunne benytte nødvendig helsehjelp når problemene gjør at konsentrasjonen svikter og man kan glemme. Ambulant rehabiliteringsteam oppleves å ha en viktig funksjon i dette. «De drar til legen med meg, får tatt blodprøver, også informerer de legen min. Også informerer de psykiatrisk helsetjeneste, med hensyn til endringer. Og for jeg bruker aldri å huske på». Oppsummering: Praktisk hjelp syns å være en viktig del av tilbudet brukerne fremhever som viktig både for å løse utfordringer som bruker ikke selv klarer eller for å kunne benytte seg av nødvendig helsehjelp fra andre instanser. I praktisk hjelp ligger motivasjon til å kunne ta tak i ting, unngå forverring og kriser, sammen med noen som har forventing om at dette ordner seg. 9

Gruppetilbud Flere brukere benytter gruppetilbudene. Jeg syns de skal fortsette med de gruppetilbudene. Gruppetilbudet har stor betydning for flere. «Nei jeg har ikke venner utenfor. Men de gruppene de gir meg ganske mye, jeg synes det da har jeg noe å gå til mandag og torsdag liksom. Ja, treffe andre i samme situasjon og.» Gruppetilbudet bidrar til å utfordre egne grenser. Nei det er jo.., hvis en har nervene i behold så er det jo koselig å være der. Jeg bruker å spise og drikke kaffe, det første jeg tenker på, bare for og psyke meg opp for å gå dit, det er: jeg må i alle fall dit å ha en kopp kaffe, så får jeg se. Jeg er for syk til å komme, i følge dem. Så.. jeg var så forbannet at du aner bare ikke. Så jeg følte meg jo helt topp og klar, ikke sant? Følte jeg kunne både gjøre rede for meg.. og det var jo viktig for meg å komme med på slutten.. For andre er det å ha en aktivitet eller arbeidsoppgave ved kjøkkenet på Torsdagsforumet som er viktigst og eneste grunn til å bruke tilbudet. Ja, jeg går på Torsdagsforum for å lage mat. Ikke for å..jeg går på grunn av aktivitetene. Det liker jeg veldig godt. Noe ganger lager jeg min rett, andre hjelper meg, og spøker om at jeg skal være hovedkokken. Så etter at vi har servert maten, så sier folk: ja, den maten var skikkelig god. Du har god smak. Da føler jeg meg veldig glad. Så er det jo det her Være i lag på mandagene. Male, tegne, prate, også avsluttes det med middag klokka seks. Det er et veldig fint tilbud. Gruppetilbudene erfares av flere som et viktig avbrudd fra lange dager alene, eller for å få avledning fra for eksempel rus. En sa det slik: Jeg koser meg, har en ok stund. De to gruppetilbudene utfyller hverandre. Ja, å være fanget i rusen er et dårlig parti. Tidspunkt for gruppene er ikke ubetydelige. Noen brukere formidler at de gjerne skulle ha benyttet en gruppe, men at hvis det faller sammen med annen aktivitet den dagen, f.eks. jobb, kan det bli for mye på en dag. For torsdagsforum er sånn at klokken 12 er et kjempeflott klokkeslett, for da, er de kommet over morgenmøtet. Brukere formidler erfaring med at et gruppetilbud kan være døråpner for nye aktiviteter og at medbestemmelse er viktig. Jeg startet med Torsdagsforum, så etter en tid ble det bedre. Etter det klarte jeg mer og ble med i Musketerene. Mandagsgruppen er litt som en minimusketrene. Fordi samme medarbeider i ambulantteam er en av de som organiserer det. Noen jeg kjenner fra før og liker veldig godt. Det fungerer veldig bra, for da de startet det var jeg en del av det, de spurte 10

meg faktisk om min mening. De spurte: hva tror du vil bli bra? Ja, det tror jeg var en god ide. De spurte faktisk med hva jeg mener. Gruppe tilbudenes innhold gir for noen et utbytte som er viktig for dem ellers i hverdagen og livet. Å få medvirke bidrar til opplevelse av å være en som er regnet med, som har betydning og verdi. Å ha muligheten for å delta i gruppe sammen med andre mennesker når man ikke ellers opplever å ha venner eller har minimal kontakt med andre mennesker gir dette et viktig bidrag til å oppleve seg inkludert i et fellesskap. Det å bruke gruppene til å utfordre egne grenser, øve seg på sosiale settinger og være ønsket tilstede formidles å ha stor betydning ellers i hverdagen og livet. For noen er grupper utfordrende fordi de opplever seg selv som sårbare for andres utfordringer: Nei, for å være helt ærlig liker jeg ikke å være i gruppene. For eksempel i stemmehøringsgruppen. I føler med de andre, du vet jeg har det tøft selv, da har jeg ikke plass til å være ha så syns synd på andre i tillegg. Jeg er veldig sensitiv for hvordan andre har det. Det blir for mye for meg. Akkurat det der opplegget prøver jeg å være mest mulig.. altså, og samles for at man har vært brukere eller bla, jeg prøver å unngå det. For å si det sånn. Andre formidler at det sosiale er det som blir vanskelig, og at det blir for mye folk å forholde seg til på Torsdagsforum. For noen ville mindre grupper vært et bedre alternativ. En hindring som formidles av noen er at det oppleves som for mye sykdomsfokus når man samles fordi man kanskje sliter med det samme. Det fremkom også ønsker om nye grupper, bl.a.: Ja, sportslige aktiviteter for de som er overvektige. Jeg syns nå de gruppetilbudene er kjempefine, jeg håper de at de kan fortsette. Og også at de kanskje tar en til, nye angst gruppe slik at andre kan få være med på, eller sånn. Komparentopplysninger: En av dagene for Bruker spør bruker intervjuer deltok Bruker spør bruker intervjuerne på Torsdagsforum for å rekruttere til mulig intervjuer, der og da. Det var mye folk å tilstede og BSB ble presentert samtidig med studenter som var tilstede den dagen. Det ble tilbudt gruppeaktivitet ved dataundervisning parallelt med mulige intervjuer. Noe som medførte at en som var åpen for å delta på intervju, måtte velge mellom en gruppe tilbud som for vedkomne har stor betydning og det å kunne gi tilbakemelding til tjenesten. En slik mulig konkurranse er uheldig ved forsøk på å rekruttere til intervjuer. BSB velger å formidle en tilbakemelding fra en deltager som ble delt med to av intervjuerne i løpet av måltidet. Bruker vi snakket med syns det var koselig og god mat, men at nivået på dagens informasjon/tema kunne vært rettet til voksne folk, og at denne formen fikk vedkomne til å tenke at de måtte tro at deltagerne er «mindre begavede». BSB satt igjen med et inntrykk av at forumets form 11

gjør det vanskelig for en del å delta, når det er så mye folk, og at fremlegg bar preg av veldig lave forventninger til deltagerne. Oppsummering: Gruppetilbudene i regi av teamet er betydningsfulle for flere av brukerne. Gruppetilbudene er med på å utfordre egne grenser, et avbrudd i ellers lange dager, forebygger rus og er en døråpner til andre aktiviteter. Åpning for brukernes medvirkning i valg av aktiviteter og tema fremheves som viktig for å delta. For noen er aktiviteten og det å oppleve seg nyttig noe av det viktigste. Trygge relasjoner til medarbeidere i teamet er viktig for å klare å delta. Det som kunne være til hinder fra å delta i grupper er at det sosiale er utfordrende og at en blir berørt av andres problemer på en måte som gjør at noen velger å utebli for å beskytte seg selv. Når det å føle seg til nytte og å få medvirke i gruppen fremheves viktige faktorer for å delta i en gruppe kan dette gi en indikasjon på at det motsatt kan være et hinder. Deltagerne i evalueringen ble rekruttert på bakgrunn av at de deltar i gruppe tilbud i regi av teamet, det har dermed ikke vært mulig for denne undersøkelsen å få frem synspunkt fra brukere/pasienter som ikke benytter seg av gruppe tilbud. Ensomhet Et tema som blir belyst i flere sammenhenger er betydningen av tilbudet fra teamet som forebygging av ensomhet. En formidlet nytten av tilbudet slik på spørsmål om utbytte av teamets tilbud. Hundre prosent. Jeg er et alene menneske. Der jeg bor, vi klarer ikke styre noe særlig sammen, men det går ellers greit. Fenomen som ble forsterket av ensomhet ble formidlet som en stor utfordring: Akkurat det, når jeg bor for meg selv og er alene, så har jeg en sånn..lager en helt, lager et eget språk, for å si det sånn. Og noen ganger kommer jeg helt ut av det, sitter å prater med noen som ikke er klar over det, vet du. Så det å komme til seg selv igjen etter a du har pratet med deg selv også å møte vanlige folk snakke på en normal måte, faen det er vanskelig. På den andre siden formidles stemmehøring og rus som alternative måter å håndtere ensomheten. Jeg hører forskjellige stemmer. Skumle. Men likevel venter jeg på dem. For lenge siden hjalp de meg da jeg var helt alene. Det å ha menneskelig kontakt ble fremhevet som noe av det viktigste ved tilbudet, kontakt med folk og relasjoner til folk man kan være trygge på formidles å forhindre forverring. Jeg blir bare lat av det rett og slett. Jeg blir lat og jeg blir feit og stygg, og jeg blir kvalm og jeg blir.. bytter språk, jeg skifter totalt.. personlighet, jeg tror jeg blir psykotisk. Jeg ser ting, 12

opplever ting ikke andre ser, og det er ikke bra i det hele tatt å være uten folk, for å si det sånn. Blir jeg gående for lenge uten vanlige folk, så tar det overhånd, vet du. Ensomhet ble av flere nevnt som noe det ikke er lett å prate om. Det kan jo være vanskelig for folk å få frem akkurat de ordene, at; jeg trenger hjelp til.. jeg klarer ikke være alene. Bare den setningen er drittung å ta. Oppsummering: Ensomhet blir belyst i flere sammenhenger i denne evalueringen. Ved ensomhet forverres en del utfordringer og symptomer. Rus formidles å være en måte å håndtere ensomhet. Tilbudet fra ambulant rehabiliteringsteam forebygger ensomhet. Ensomhet formidles å være et vanskelig tema å snakke om. Kombinert med opplevelser som gjør det vanskelig å stole på folk, ulike utslag av helseproblemer og behandlingsbehov i tråd med bruker/pasienters egne mål gir dette en viktig validering av temaets funksjon. Dette understøtter også betydningen av det som tidligere er omtalt som menneskelig kontakt og blir omtalt under avsnittet om relasjoner. Medbestemmelse ambulant team Brukerne formidler ulike erfaringer på hvilken innflytelse de mener de har på hvilke tilbud de får. En formidler å ikke ha hatt innflytelse, men blitt spurt om å være med på et tilbud: Da har jeg sagt ja, for jeg føler det, jeg følte det slik at det er kanskje muligheter til at jeg får det mye bedre. Og det var.. det som skjedde. Brukere savner at ambulant rehabiliteringsteam blir tydeligere på hva de forventer av brukeren når de gir tilbud. I dette ligger også at brukeren får avklart forventninger og krav til seg selv. Under kapitelet mestring blir også dette fremhevet. «Så derfor jeg tenker: jeg synes det er litt feigt av ambulant team, den måten de jobber på. At de ikke blant annet sier: hva som kreves av meg, og hvordan jeg skal, hva som forventes av meg, sant? Så jeg vet at dette her er målene, og dit skal vi, og vi skal dit sammen, sant? Helt til jeg vet at ok, kursingen er der, og selvfølgelig vil vi gjerne vite: nei, nå kan vi ikke hjelpe deg mer» Respekt for brukerens grenser er viktig for hva brukeren kan og klarer. Det å varsle på sms på forhånd som avtalt for å kunne forberede seg. Noen er redd for at irritasjonen tar overhånd og at dette kan utløse en ny tvangsinnleggelse. 13

«Jeg har et lite problem. Som jeg ikke vet om hvordan jeg skal takle, eller vet hvordan jeg skal ta tak. Jeg er litt redd for, egentlig (?) på tvang, jeg er jo under tvungent helsevern, for at jeg blir aggressiv. Og jeg lurer på, hvem skal jeg snakke med? Skal jeg snakke med psykiatrisk helsetjeneste, skal jeg snakke med dere om hvordan skal vi få slutt på det der at når de kommer for eksempel om morgenen til meg, også sier de det at: nei, jeg trodde du hadde fått meldingen, spesielt støttekontakten bruker å nei, jeg trodde du hadde fått meldingen, vi skal ut å gå. Jeg er ikke i form. Jo, du rekker enda å kle på deg og pusse tennene og. Jeg er ikke i form, sier jeg.» Jeg har bare positive erfaringer. Jeg får bestandig melding en time før vi skal treffes, med beskjed om at: jeg kommer og henter deg, eller vi treffes om en time, eller klokkeslettet vi skal treffes på. Og jeg har muligheten å ringe tilbake å si fra hvis jeg ikke er helt i form. Og da er det helt i orden. Det er helt opp til meg om jeg vil eller ikke. Måten ambulant rehabiliteringsteam tilnærmer seg beskrives som annerledes enn andre tjenester. De (psykiske helsetjenester) bare kom på døren min og kommanderte meg til å gå tur. Jeg sa jeg var syk, jeg hadde faktisk feber. Da sa hun: nei bare gå det av deg. Jeg tenkte: dette er første gangen jeg møter dere, hvorfor herser dere rundt med meg? Jeg liker det ikke når folk bare dukker opp på døren min uten å ringe først. Jeg har ikke sett de flere ganger etter det. Ambulantteam ringer først. Så jeg bruker psykiatriske hjemmetjenester, har dem to ganger i uka. Så ambulant rehabiliteringsteam vil jeg si, jeg vil sette dem opp mot hverandre å si at det er like.. jevnbyrdig. Men liker spesielt at medarbeider i ambulantteam ringer en time før og legger igjen melding: nå kommer jeg. Også har jeg mulighet å ringe tilbake. En vesentlig forskjell meldes å være at ambulantteam ringer først. Dette gir mer forutsigbarhet og mulighet for brukeren til å forberede seg og å påvirke avtaletidspunktet, noe som formidles som viktig. Bruker og pasientrettigheter formidles det av flere at de har lite kjennskap til. Det tror jeg at jeg fikk første gangen jeg var innlagt, etter det har jeg ikke hørt noe. Jeg har ikke hørt så mye, vet ikke mine rettigheter. Rett og slett. Jo, kontrollkommisjonen, eneste det jeg har hørt. Jeg vet ikke mine rettigheter. Nei. 14

Oppsummering: Brukerne formidler ulike erfaringer på hvilke innflytelse de har på hvilke tilbud de får. Ambulant rehabiliteringsteam formidles å være utydelige i hvilket tilbud de gir, i dette ligger også savner å få avklart forventninger og hvilke krav som stilles til dem. Åpen kommunikasjon om intensjon fremheves som viktig for at teamet skal bli tydeligere. En vesentlig forskjell på Ambulant rehabiliteringsteam og andre tjenester formidles å være at det at de ringer og er tilgjengelige gir en viktig forutsigbarhet og gir mulighet for innflytelse. Behovet for medvirkning og muligheten for innflytelse kommer frem under de fleste temaene i evalueringen, og fremstår dermed som svært sentralt tema å jobbe aktivt med på flere områder. Informasjon om bruker og pasientrettigheter må også bli bedre. Medisiner Medisiner er et tema det formidles flere tilbakemeldinger om. Noen formidler at bivirkningene er så store at det ikke oppveier medisinenes funksjon. En sier det slik: Jeg må innrømme det at når det gjelder ambulantteam så bruker jeg ikke de til å snakke om sånne syke ting. For det tenker jeg at det er de som gir meg medisinene som skal få jævelskapen, for å si det sånn. Andre sier de har fått hjelp til å finne informasjon om medikamentene og fått hjelp til å bytte til annen medisin som ikke gir så store bivirkninger. Der det ikke gis tilstrekkelig informasjon erfares dette for noen provoserende og er med på å øke skillet mellom de og oss. I psykiatrien turte jeg ikke spørre hvorfor jeg fikk medisiner, og når de sa; nei, det er bare sånn det er, gikk jeg løs på personalet. Nå når jeg står der i døråpningen og får medisinene mine, så kan det hende jeg prater i vei, om hva jeg har gjort, ja.. det skillet der tror jeg ikke Hvorfor er dere så redde for å fortelle oss hva dere gjør? Så det er et savn, kanskje, eller problematikken Når bruker ikke klarer administrere medisiner selv er det viktig at tjenestene samarbeider om å gi bistand for gjøre dette tryggest mulig for brukeren. Noen har erfart å få medikamenter mot sin egen vilje, og at dette er en trussel de opplever henger over dem til en hver tid. Andre har erfart medikamenter de mener gjorde dem dårligere og nedtrapping som vanskelig, og at de har hatt behov for bistand underveis. Andre igjen har erfart stor påvirkningsmulighet når det gjelder hvilke medisiner og dose de skal bruke. at hvis jeg har lyst å gå ned i medisin, så prater jeg bare med legen min, så er det helt greit. Det er opp til meg om jeg vil gå ned eller opp. 15

Oppsummering: Medisiner er et vanskelig tema både for brukere/pasienter og medarbeidere i teamet. Medisiner oppleves som en del av reel tvang, eller som potensiell skjult tvang nå enn ikke får informasjon og muligheten for innflytelse. En viktig tilbakemelding til tjenesten er at det er behov for å tørre å snakke om dette, og at det må gis god informasjon og mulighet for innflytelse til alle brukere/pasientene. Ved behov for nedtrapping formidles det behov for bistand underveis. Tvang / Skjult tvang Tvang og udefinerbar trussel om tvang ble formidlet som en vesentlig del av pasienter/brukernes liv. Problemet er vel at de legger deg inn på psykiatrisk, putter deg full av piller. Akkurat det der, det det er det ikke noe å hente for å si det sånn. Du må ha et lite sånn, et lys oppi hodet ditt som sier: du hallo! Det er ikke derfor jeg har bedt deg om å komme, ikke sant? At du har et lite lys som, hva er det egentlig jeg ber om og hvorfor. Jeg har prøvd å formulere det jeg også. For det som skjer med meg når jeg får slik hjelp er at jeg begynner å grine. Får ikke sagt noe, og alt er bare ræva.. Brukerne som omtaler tvang beskriver at trussel om tvang skaper en avmaktssituasjon. Når tjenesteutøverne er lite sensitiv for pasient/brukers behov krenker det deres integritet. Situasjonene beskrives videre å skape brudd i kommunikasjon, og bruker erfarer å få problemer med å formulere ens behov. Et viktig forbedringsområde er: hva kan tjenestene gjøre for å hjelpe deg når du ikke finner ordene/mister språket? Videre beskriver brukerne behov for samtale om tvang/evt tvang. Jeg har et lite problem. Som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle, eller vet hvordan jeg skal ta tak i. Jeg er redd for, egentlig tvang. Jeg lurer på; hvem skal jeg snakke med? Tvang og opplevelser av trussel om tvang som skaper avmakt oppleves å være preget av mangel på respekt. Så derfor så tenker jeg: mange av de som er rundt meg, må bare innrømme det, de vet at; han kan ikke gjøre noe likevel. For da slipper han ikke ut, ikke sant? Det er kjempeirriterende. For jeg ville aldri gjort noen ille, hadde de bare vist respekt. En annen beskrivelse er at trusselen og erfaringen med tvang gjør at en gjør motstand, skaper følelse av skam eller gjør at en gir opp å gjøre motstand. Det har jeg opplevd 180-190 ganger nå. Men det sier seg selv at når du er en liten sånn.. du er psykotisk sant, som jeg var, så ser du ikke dine egne problemer. Og jo 16

verre er det, for du føler jo skam, det er noe du skyver vidt fra deg. Og hvis det kommer folk som sånne autoriteter, da er det ut med klørne og: nei ikke faen om det er noe galt med meg. Også er det å gå løs på personalet, bli lagt i reimer og alt det der. Til slutt gidder du ikke mer. Jeg ble rett og slett frisk på grunn av at jeg ikke orket mer, tror jeg. Brukerne formidler at en viktig funksjon for Ambulant rehabiliteringsteam er å ivareta dem hvis de blir veldig syke. Men dette kan gjøres på ulike måter. Samarbeid og åpen kommunikasjon formidles som viktig. Nå kjenner hun meg så godt, at hun spør; Nå syns jeg du virker som du er i ferd med å bli syk, oppfatter jeg det rett? Så kan vi snakke om det og bli enige om hva vi kan gjøre. Det gir meg trygghet at hun kommuniserer åpent og hører min mening. Sjansen for å bli innlagt mot ens egen vilje erfares som en udefinert trussel. Tjenestene kan gjennom å avklare forventninger og krav om hva som skal til for å unngå dette bidra til å minske redselen som oppstår gjennom opplevelsen av å ha en udefinerbar trussel om tvang hengende over seg. Hva er det psykiatrien forventer av meg, og hva krever de. Det er psykiatrien jeg er redd for. Det er ikke det å fare i lag med ambulantteam, eller psykiatrisk helsetjenesten. Det er å bli hentet ut av hjemmet mitt, og puttet inn på rehab. Noen formidler at de på grunn av denne usikkerheten ikke tørr å fortelle behandler/medarbeidere i Ambulant rehabiliteringsteam om hvordan de egentlig har det når det er på det vanskeligste. Oppsummering: Tvang og udefinerbar trussel om tvang ble formidlet som en vesentlig del av brukernes/pasientenes liv. Trussel om tvang skaper avmakt. Det kan være i form av reel formell tvang, uforutsigbarhet om når tvang kan bli anvendt eller som resultat av tidligere tvangserfaringer enn ikke har fått mulighet til å bearbeide. Det syns viktig å tematisere dette sammen med brukerne/pasientene. Både for å avklare om/når det er aktuelt å bruke tvang, unngå en usikkerhet som gjør at bruker/pasient ikke tørr ta opp hvordan de egentlig har det når det er på det vanskeligste, forebygge situasjoner som aktualiserer tvang. De formidlet behovet for å bearbeide traumatiske erfaringer med tvang. Åpne kommunikasjon og samarbeid oppleves trygghetsskapende og kan forebygge tvangssituasjoner. Relasjoner Jeg kan være sammen med masse mennesker og likevel føle meg ensom, formidlet en bruker. Videre formidlet vedkomne og flere andre brukere at relasjonene som har betydning er med de menneskene som de følte seg trygge på. Medarbeiderne i ambulant rehabiliteringsteam kunne bidra til å gjøre det lettere å bli trygg ved å være tålmodig, vise at enn forstår og bryr seg. 17

Jeg vet det er noen som gjerne vil hjelpe meg. De støtter meg, det er det jeg liker med dem. Det formidles faktorer som kan bygge opp eller brytes ned tillit. Det er jo sånn som hun behandler meg liksom. Behandler meg på en veldig fin måte. Ikke liksom overtramper meg, eller sånn.. Hun har respekt for meg. Jeg føler nå jeg får.. Jeg har tillit så lenge de ikke legger meg inn. Flere brukere formidlet at de av ulike årsaker ikke har hatt grunn til å kunne stole på folk. Post traumatisk stress etter store påkjenninger ble fremhevet av noen. Det at medarbeider i ambulant rehabiliteringsteam ikke ga seg, men viste seg positiv og visste hvordan brukerens engstelse kan takles ble formidlet som viktig. Det som ble fremhevet som tillitsvekkende er ikke bare det man sier, men også det man viser gjennom handlinger. Medarbeider i Ambulantteam, hun fikk ikke kontakt med meg på lang tid. I den tiden var jeg i en suicidal fase. Men hun var bekymret på riktig for at jeg kanskje var død eller noe, elle rat jeg hadde det skikkelig vanskelig. Hun tvang seg inn hjemme hos meg. Det var greit. Fordi etter det fant jeg ut at jeg faktisk prøvde å ta mitt eget liv. Hun bryr seg om meg, det vet jeg nå. Gode relasjoner ble også fremhevd som viktig i forbindelse med ulike aktiviteter og jobb. Det er viktig at jeg har en god relasjon i det jeg gjør på jobb. Arbeidsleder viste hva jeg slet med og hvordan han skulle støtte meg. Nå når jeg jobber på et nytt sted, kan de komme til meg på jobb, hvis jeg får det vanskelig. En god relasjon kan settes på prøve, da innebærer en god relasjon å kunne være ærlig og personlig. Han sa; jeg hadde ikke noe valg. Du vet jeg er glad i deg, men jeg hadde ikke noe valg. Så sendte han meg til sykehuset. Når han kom på besøk sa han: Jeg er lei meg for at jeg måtte gjøre dette mot deg, men du var for voldsom. En faktor som formidles som viktig for å bygge opp tillit er tid og å bli kjent med hverandre. De har jo sikkert litt mer pedagogikk oppi alt det her enn kanskje politimannen eller ambulansesjåføren som kommer på døra de å sier; vi har fått en bekymringsmelding fra ambulantteam eller naboene om at du oppfører deg litt rart, du må bli med oss. Også begynner det å pumpe, angst, ting blir vanskelig. Og da plutselig er du satt 3-4 mnd tilbake i tid. Så da er ikke ambulantteam, hadde det vært nå, hvis det her hadde vært for et halvt år siden hadde jeg ikke snakket så fint til dem. For da var jeg midt i den kuren hvor.. enda så vanskelig. De kunne ikke se de rette faretegnene, sant? Og det var mange innleggelser. For å illustrere hva som bidrar til å føle at en kan stole på noen og vite at de bryr seg sa en det slik. Hun var veldig opptatt den dagen. Jeg ringte, men hun kunne ikke svare. Jeg sendte sms, hun 18

avlyste sine avtaler, bare for å hjelpe meg. For å se hvordan jeg hadde det. Jeg hadde det virkelig tøft da. Jeg følte at hun virkelig bryr seg, for når jeg virkelig hadde det emosjonelt tøft, flyttet hun rundt på avtaler bare for å kunne møte meg og hjelpe meg til å få det bedre. En medarbeider i ambulantteam han var på ferie da jeg ringte han, og han ordnet det slik at jeg kunne få være på sykehuset. Han var på ferie. Bare tenk på det! Dette viser at det ofte er de situasjonene der noen strekker seg utover det den andre hadde kunnet forvente av enn, som blir de tydeligste eksemplene på hva som er tillitsvekkende. Det å bli sett, hørt og bli tatt på alvor formidles å være veldig viktig. Trygge relasjoner, der bruker/pasient og medarbeider får bli godt kjent og det at medarbeidere bidrar og handler på bruker/pasientens premisser, samtidig som de motiverer til å stå i behandling og delta på nye arenaer formidles å være viktig behandling og bedringsfremmende. Brudd i betydningsfulle relasjoner blir også tematisert som utfordrende. Jeg vet ikke om jeg er helt klar til å ikke ha behandler. Det er enten å få en ny eller å bare bruke gruppetilbudene. Jeg vet ikke, jeg har jo vært i psykiatrien i flere tiår, det og ikke skal ha behandler, oi, hvordan blir det? Oppsummering: Det relasjonelle fremheves under alle temaene i evalueringen. Gode relasjoner er viktig for helse og bedring. Trygge relasjoner beskrives å være en forutsetning for å kunne delta i grupper, for samarbeid og for bedring. Når menneskelig kontakt tematiseres som noe av det viktigste med Ambulant rehabiliteringsteam sitt arbeid beskrives dette variert og utfyllende i intervjumaterialet. Relasjonskompetansen, tid til å bli trygg og tålmodigheten medarbeiderne i teamet har beskrives som helt elementært for å jobbe sammen om målsetninger med hjelpen. Relasjonene er i seg selv et fundament for å kunne ta i mot hjelp, for å kunne delta i behandlingen, en inngang til ny arenaer og for brukeren/pasienten selv å kunne få større relasjonskompetanse og også i forståelsen av seg selv og ens situasjon. Det medarbeiderne viser gjennom handling er vel så viktig som det de sier, å vise omsorg og delaktighet ved å hjelpe til med praktiske gjøremål når det blir for overveldende for bruker/pasient er viktig for å bygge tillitt. Å bygge opp trygge relasjoner formidles å være viktig behandling og helsefremmende. 19

Nettverk Nettverket ble beskrevet som begrenset og for noen helt fraværende. Jeg har ikke venner, vet du? Og medarbeiderne i ambulantteam blir jo kompisene mine, på en eller annen måte. Flere brukere formidler å få noe støtte til å utvide nettverk med andre brukere igjennom gruppetilbudene. Noen formidler at de ønsker grupper med folk som ikke har vært syke. Andre formidler at de ikke opplever å ha fått støtte til å utvide nettverket. Jeg ringer av og til og sender meldinger til et familiemedlem. Så jeg får ikke mer hjelp der, de kunne ikke hjelpe meg mer, jeg snakket med medarbeider i ambulantteam om det. Det å være sosial og å knytte private relasjoner formidles av noen som utfordrende. Jeg skulle gjerne hatt en venninne. Som sagt, jeg er ikke sosial, jeg har ikke blitt lært opp til å være sosial. Og det var en dame, jeg godt kunne tenkt å ha mer med å gjøre, hun var jo sykere en meg da, men det hadde ikke gjort noe. Men den angsten min... hvordan så opprettet ingen kontakt. Oppsummering: Nettverket beskrives å være begrenset og for noen helt fraværende. Det formidles at det gjennom gruppe tilbudene gis støtte til å utvide nettverket, noen etterlyser arenaer med folk som ikke er så syke. Kontakt og hjelp til å opprettholde kontakt med familie er i liten grad kommet frem i denne evalueringen. Samarbeid Samarbeid med behandler, med kontaktpersoner og tjenestene i mellom fremstår som viktig for brukerne, bland annet gjennom bistand til praktiske gjøremål og relasjoner der enn erfarer å bli tatt på alvor. Samarbeidsmøter med tjenestene nevnes som eksempel på samarbeid. Det at fastlegen ikke møter fremkommer fra flere. Ja vi har jo samarbeidsmøter, men som sagt fastlegen min kommer aldri på de møtene Og legen min er aldri til stede, fastlegen min stiller aldri opp. Ambulant rehabiliteringsteam bidrar også i arbeid med individuell plan. IP en min fungerer bra, bare de som skal ha med den å gjøre møter opp så vi kan snakke om 20

det. Noen brukere foreller at de ikke har individuell plan, men som gjerne skulle hatt det. Dette kommer spesielt fram under tema som meningsfull hverdag og evaluering av tilbudet. Et forbedringspunkt som tas opp av flere er at planene må følges opp og justeres underveis. Individuell plan kan være et verktøy for å fordele ansvar og å konkretisere brukerens egne mål. Så det.. men vi har nå som sagt bare begynt på ny IP nå, som vi bare skal få ned på papiret. Det er det det er snakk om. Jeg syns det er spennende, for.. ja, gikk ikke så lang tid med den forrige. Den jobber vi litt med. Vi har forandret hele IP en min. Så det er det vi skal drive på med nå da. Vi prøver å samles så ofte som mulig. Snakke om hva vi skal gjøre fremover med medisinering og ny overskrift. For jeg var rusavhenging, men det er ikke det som er problemet mitt lengre. Hjelp fra andre instanser til praktiske gjøremål og økonomi fremkommer som viktig. Nå har jeg fått hjelp med alle regningene mine. Herregud, det var jo så bra at jeg kunne ikke tro det. Det var hun på sosialkontoret. Hun er veldig grei med meg. Tjenesten kan ved å ha en åpen kommunikasjon i situasjoner der det er muligheter for at enn er i ferd med å bli veldig syk, og det å gi brukerens påvirkningsmulighet, bidra til unngå misforståelser og styrke det friske. Før bare kom de på døra, det er akkurat som det kommer en politimann. Nå har de begynt å si fra hvis de ser sykdomstegn eller når de sier; jeg syns du virker bedre. Jeg får mulighet til å forsvare meg. Det setter jeg mest pris på, at jeg blir.. jeg blir anset som frisk, helt til det motsatte er bevist. Samarbeid med primærbehandler eller kontaktperson tematiseres også. Viktigheten av å ta brukeren på alvor understrekes av flere brukere. Nye behandleren tok meg kanskje ikke på alvor. Når jeg holdt på å bli syk. Igjen nå i januar og februar. For hun kjenner meg visst ikke så godt. Sånn at jeg, jeg var innlagt da, jeg var nødt å bli flyforbanna, og slå i bordet og.. si fra at; dere må hjelpe meg altså. For nå er jeg psykotisk snart, altså så, for jeg hadde nesten ikke sovet på et år., og så var det nesten ingen som tok meg alvorlig, de sa jeg var så resurssterk og.. sånt, men etter det, da føler jeg at behandleren kanskje tar ting mer på alvor. Hyppige treffpunkt erfares som en trygghet og det å stole på at enn blir ivaretatt er noe Ambulant rehabiliteringsteam bidrar med. Jeg stoler litt på ambulantrehabiliteringsteam, hvis jeg begynner å bli syk, at de ivaretar meg. Jeg hadde bare psykologen min hver 14. dag og psykiatritjenesten kom til meg hver 14. dag. Og de så hvordan det så ut hjemme hos meg, men de gjorde 21

ingenting. Altså, det ble ikke gjort noen ting før ambulantteam kom.. så jeg håper jo at de, at hvis jeg blir syk, at de ivaretar meg. Oppsummering: Samarbeid formidles å være viktig, både til behandling og praktiske gjøremål. Relasjoner der enn erfarer å bli tatt på alvor oppfattes viktig for samarbeid. Fastlegen sies av flere å utebli fra samarbeidsmøter. Individuell plan er ønsket av en del, dette kommer spesielt frem under tema meningsfull hverdag og evaluering av tilbud. IP må følges opp og justeres underveis. Åpen kommunikasjon i situasjoner der det er muligheter for at enn er i ferd med å bli veldig syk, bidrar til å unngå misforståelser, styrke det friske og trygghet på at enn blir ivaretatt. Meningsfull hverdag Brukerne formidler at forutsigbarhet erfares som viktig. De første gangene var det plagsomt som fy. Jeg ville være alene. Hvorfor kommer de og besøker meg hjemme? Men så ble det bare naturlig for meg, ja, hun kommer i dag, jeg må stå opp. Ja, for tidligere var det ikke forutsigbart, men nå vet jeg det, vi lager faktiske en plan. Et annet tema som formidles som viktig er opplevelsen av å bli forstått. Jeg får pratet med.. om alle problemene som finnes, og de forstår og det er aldri noe.. fiksfakserier som jeg er vant til fra andre steder, så.. Trygghet og det å ha noe å gjøre skaper mening i hverdagen for brukerne. Tjenestene kan støtte opp om dette ved å være behjelpelig, pushe og motivere enn til å drive med hobbyer, være med på aktiviteter, i grupper eller gjennom arbeid. Flere brukere formidlet hva som oppleves som en god dag. God søvn, ja, få gått meg en tur, og.. ja. Være i lag med venner, altså.. det er en god dag for meg. Flere brukere forteller om sine tanker for framtiden. Noen erfarer det som utfordrende i møte med tjenestene. Når det gjelder ambulantteam, så ser jeg veldig mye på fremtida mi, også tenker jeg: hmm.. ja, må gjøre det beste ut av det. Så prøver jeg prate meg bakover i tid, så ser jeg at det ikke nytter, jeg blir ikke noe bedre av det. Så prøver jeg å prate meg fremover i tid. Så ser jeg at det hjelper ikke å prate seg fremover i tid, for det har du ikke kunnskap om, skjønner ikke noe av det. For det er min fremtid, det er mine fremtidstanker. Så holder jeg meg rett og slett til dagen i dag og spør: hva skal vi finne på i dag? Mål og drømmer ble formidlet som viktig tema under meningsfull hverdag og selvstendighet. 22

Altså, har jo delmål, sånn som å begynne på videregående. Og målet mitt nå er, hvis jeg klarer, å bli sykepleier. Jeg har bare ett mål. Eller, jeg har to. Det er å bli så sterk at jeg kan dra til byen. Ta en vanlig kveld, sitte på uteplass, ta meg en pils, bli kjent med folk. Gå i gatene uten at jeg kjenner at jeg har vondt. Det er jo at jeg en dag.. Jeg har en drøm om å komme ut i arbeid igjen, jobbe, ta vare på mine egen økonomi. Ja. Kanskje få meg samboer. Og det har jo behandleren min veldig stor tro på at jeg skal klare. Har mer tro på det enn jeg har. Så Drømmer og egne delmål/mål er en viktig faktor i det som kan gjøre hverdagen meningsfull. Tjenesten kan støtte opp om brukernes mål og drømmer ved å vise at enn har tro på brukeren. Oppsummering: Forutsigbarhet, det å bli forstått og å ha noe å gjøre fremheves som viktig for å ha en meningsfull hverdag. Videre er det å få støtte og motivasjon fra teamet til å drive med aktiviteter viktig, det å bli pushet må skje i samarbeid med bruker/pasient. Tanker om fremtiden oppleves utfordrende i møte med tjenestene. Drømmer og egne delmål/mål er en viktig faktor i det som kan gjøre hverdagen meningsfull. Aktivitet Aktiviteter oppgis som betydningsfulle for å gi dagene innhold og for å holde fokuset borte fra problemer og rus. For noen er det viktig å få støtte i uformaliserte aktiviteter mens det for andre også er viktig å få støtte til å ha en jobb. Jeg syns Ambulantteam er fin å ha, fordi jeg er veldig glad i å gå tur, og av og til bruker jeg å ringe dem og høre om de har lyst å gå med meg en tur. Det var ofte at de sa ja, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Spesielt etter at behandleren min sluttet. Ja, de bruker å komme når vi skal på tur. Så kommer de til meg. Særlig når vi skal dra på.. dra på utfordringer og sånt noe. For noen brukere oppgis arbeid å være en viktig og meningsfull aktivitet. Jeg drar på jobb for jobben sin del. Jeg fant ut at så lenge jeg arbeider, gjorde noe, så hadde jeg det ok. Arbeid kan ta fokuset bort fra problemer og heller gi følelse av mestring. Musketerene ble trukket frem som et eksempel på behandling gjennom arbeid, som både ga motivasjon, 23

opplevelsen av å føle seg nyttig og en viktig grunn til bedring. Ambulant rehabiliteringsteam har en viktig funksjon i forhold til å støtte enn til å finne arbeid og å klare å stå i utfordrende situasjoner. Ja, vi har faktisk snakket om det tidligere på NAV. De har mange kurs. Så jeg må kanskje velge. Medarbeider i Ambulantteam sa vi kunne finne ut av det sammen. Mitt mål er et ordentlig arbeid, så jeg kan forsørge meg og mitt familiemedlem. Ambulant rehabiliteringsteam tilbyr aktiviteter gjennom gruppetilbudene, tilbud flere brukere benytter seg av. Oppsummering: En viktig del av en meningsfull hverdag beskrives å være aktiviteter. Det å ha en aktivitet eller jobb formidles å være betydningsfullt for å få fokuset bort fra problemer og rus. Det er viktig at teamet gir støtte til å ha en aktivitet eller jobb. Tilrettelagt arbeid i form av Musketerene trekkes frem spesielt som både ga motivasjon, opplevelse av å føle seg nyttig og viktig for bedring. Selvstendighet og mestring Tjenesten har målsetting om å bygge opp under selvstendighet og mestring for brukerne. Et av målene er å bidra til at brukerne skal kunne få økt livskvalitet og oppleve mestring i hverdagen. «Det hjelper jo, for meg har de jo hjulpet fra å ikke kunne noen ting, hehe, bare ligge hjemme og se på TV, og så deprimert, så har de jo fått meg til nå at jeg holder leiligheten ren, også dusjer annen hver dag, ser ordentlig ut.» Ambulant rehabiliteringsteam bidrar også for noen til å opprettholde håpet for brukerne i perioder der brukerne ikke klarer å tro på seg selv. Ved at behandlingsapparatet viser at de har tro på de enkelte brukerne, bidrar de til at brukerne kan få større tiltro til egen prosess og til å tørre å stå på egne ben. «Og det har jo behandleren min veldig stor tro på at jeg skal klare. Har kanskje mer tro på det enn jeg har.» I noen tilfeller har ambulant rehabiliteringsteam bidratt til at brukerne får bedre tro på seg selv og opplever hverdagen som trygg, slik at de mestrer å bo i egen bolig. «xx sa til meg at husk på at det ikke er alle som har klart hva du har gjort. Og nå har jeg gjort enda mer. Jeg drikker ikke, røyker ikke, roter ikke med mannfolk, hehe. Ja, jeg trives hjemme, hjemme er det beste stedet jeg vet.» 24