Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og hvem var vi? Avdeling for vannhygiene (tidligere Sanitærkjemisk avdeling, kjemisk avdeling og Medicinalstyrelsens Kjemiker (siden 1890- årene))
Mer enn hundre års erfaring som statens kompetanseorgan for drikkevann og vannhygiene Denne kompetansen ønsket vi å dele med resten av drikkevannsmiljøene i Norge
Norsk Water Safety Plan En helhetlig, systematisk tilnærming for beskyttelse av vannet fra kilde til tappekran Beste tilgjengelige vannkilde Beskyttelse av vannet mot forurensning Adekvat vannbehandling i forhold til vannkildens kvalitet, kildebeskyttelse og mulige forurensningskilder Overvåkning av hvordan hvert trinn fungerer Sikret distribusjonssystem God drift Analyser av bakterier og kjemikalier for verifikasjon av hvordan systemet fungerer
Men vi har kalt det Kampen for de hygieniske barrierene som forskriften sier at det skal være minimum to av De skal være uavhengige, slik at ikke en og samme feil vil slå ut begge barrierene samtidig.
Hva er en hygienisk barriere?
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Hva skal vi ha barrierer mot? Hvor høyt skal vi legge listen? Barriere i vannkilden Vannbehandling som hygienisk barriere
Paracelsus 1537 (1493-1541) Alle ting er gift, og intet er uten giftvirkning. Det er bare dosen som gjør at en ting er giftig
Hygieniske barrierer mot helsebetenkelige kjemiske og fysiske stoffer Kan være fortynning i vannkilde store vannmengder Kan være vannbehandling som fjerner stoffene fra vannet (eller reduserer mengden) Koagulering/filtrering, ionebytte, aktivert karbon, oksidasjon, membranfiltrering (omvendt osmose)
Bakterier, virus og parasitter Kan gi sykdom ved engangs eksponering med meget lave konsentrasjoner Fortynning er ofte ikke noen sikker metode for å forhindre sykdomsutbrudd
Viktige fakta som kan virke som paradokser Ikke alle dyr/mennesker som utskiller smitte er syke!! Ikke all avføring inneholder smittestoff!! Funn av indikatorbakterier medfører ikke nødvendigvis at man blir syk av å drikke vannet! Fravær av indikatorbakterier garanterer ikke at vannet et fritt for smittestoffer (overlevelsestid)!
Desinfeksjonsresistente agens med lang overlevelsesevne i vannkilder Virus Norovirus Protozooer Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Entamoeba Bakterier sporeformende bakterier
Prinsippet om minimum to hygieniske barrierer Totalvurdering av alle faktorer i vannforsyningssystem som har betydning for sikkerhet mot fysiske, kjemiske og biologiske forurensninger (multiple barrierer): naturgitte forhold tekniske forhold (behandling og distribusjon) driftsmessige forhold
Prinsippet om minimum to hygieniske barrierer multiple barrierer Spørsmålet er om forskriften sier kun at 1 + 1 = 2 eller om den også omfatter at 1 + ½ + ½ = 2 ¼ + ¾ + ½ + ¾ > 2 så fremt delene summerer seg til minimum 2 hele barrierer
Prinsippet om minimum to hygieniske barrierer multiple barrierer Dette prinsippet medfører også at 1 + 1 kan være 1 eller 0 (for eksempel vannkilde + klorering i forhold til Giardia lamblia) Filtrering (membran med 1µm åpning) pluss klorering kan til sammen bare bli én barriere mot overføring av Giardia lamblia
Prøvetaking Svartediket Giardia og Cryptosporidium Vannproduksjon 8 600 000 m 3 per år 4 prøver á 10 liter per år? 1 : 215 000 000 Sammenliknet med å undersøke hovedveien mellom Oslo og Bergen: Hvert år undersøkes 2 mm av veiens lengde
Hygieniske barrierer, grunnvann Grunnvann i løsmasser Hydrogeologiske forhold bestemmer, beskyttelse på overflaten, minst 3 meter umettet sone, verifikasjon ved bakterieanalyser Grunnvann i fjell Stabilitet i vannkvalitet og vanntemperatur viktige faktorer for vurdering av hygienisk barriere. Analyser av E. coli og C. perfringens alltid negative
Vannbehandlingsmetoder akseptert som mulig hygienisk barriere Desinfeksjonsmetoder: UV-desinfeksjon Klorering (men husk klorfølsomheten) Ozonering Partikkelfjerningsmetoder Koagulering (kjemisk felling)/separasjon Membranfiltrering med fine nok porer Langsomfiltrering
Ikke hygienisk barriere (mikrobiologi) Siling (inkludert mikrosiling) Hurtig sandfiltrering (fjerner store partikler) Ionebytte (fjerner humus) Membranfiltrering med for store porer Alkalisk filter ph-justering/karbonatisering Andre filtre
Vannbehandling som hygienisk barriere Kjemiske og fysiske faktorer Norske vannverk trenger veldig sjelden vannbehandling for å redusere forurensninger av kjemiske eller fysiske karakter med hygienisk betydning OBS: valg av sikre vannkilder og beskyttelse Mange norske vannverk må fjerne naturlige komponenter i vann humus og leirpartikler jern og mangan fluor og radon
Prinsipper for vannbehandling som hygienisk barriere Bedre å hindre forurensning enn å behandle. Ved valg av metode og dimensjonering må det tas hensyn til: variasjoner i vannforbruk/vannføring gjennom anlegget råvannskvalitet og variasjoner av denne mulige negative effekter i transportsystemet prosessutforming tilgjengelige ressurser til drift og vedlikehold Internkontroll og beredskap like viktig som tekniske løsninger.
Forsterket behandlingsbarriere To like desinfeksjonstrinn - ikke uavhengige vannkvalitetsendring påvirker begge like mye feil drift/kunnskapssvikt påvirker begge trinn vil derimot øke dosen og er derfor en forsterkning UV og klor er forskjellig virkende, men endring i farge/turb. vil kunne redusere begges desinfeksjonseffektivitet kan være en løsning dersom kilden er litt tvilsom UV tar alt, klor tar vegetative bakterier og de fleste virus
Partikkelstørrelser Grove partikler 1-100mm Avsettbare partikler 1mm-1mm Ikke-avsettbare partikler 1 nm-1mm (kolloidale partikler) Molekyler Under 1 nm (ekte løsning) Sand/silt 20mm-2mm Alger 1mm-100mm Leire 100nm-20mm Bakterier 100nm-10mm Virus 20nm-100nm
Membranfilter Små runde virus 20-28 nm Membraner for humusfjerning: membraner med 10 nm porer er også egnet for å holde tilbake Norovirus. 100 nm (bakterier) og 1000 nm (parasitter) Poreåpning er ikke entydig og veldefinert Alle 10 nm membraner virker 100% i forhold til indikator-bakteriene
Hovedprinsipp Det er bedre å ha produksjonskontroll enn sluttproduktkontroll Analyser brukes til verifikasjon ikke alarm!
Takk for oppmerksomheten I ll be back!!!!