LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE



Like dokumenter
BITTE SMÅ DRÅPER MEN UMÅTELIG SLØSING MED VANN

STANDBY STRØM I HJEMMET

LAG DIN EGEN SOLENERGI-KOKER

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

INSPEKTØR MC BIL. Nødvendig utstyr: Blyanter Data oppsamlings ark (se tilgjengelige hjelpemidler) Skriveplater

LAG DIN EGEN GRESSKOKER

ENERGIMERKE DETEKTIVER

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

LYSETS VOKTER. Nødvendig utstyr: Stoppeklokke Tabeller til å registrere resultatene. Side 1 av 10

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Mål: Elevene skal bli oppmerksomme på hvordan deres valg av transportmiddel til og fra skolen påvirker deres CO 2 utslipp.

ENERGIHUSET. Side 1 av 10

ENERGI ETTERFORSKERNE

LAG DITT EGET KJØRETØY

Faktahefte. Make the most of your energy!

Prøve i tysk A: time på gamle kjøkkenet. Husk forkle! Eleven kan skrive selv hjemmeleksene for denne uke her: Dagen Husk leksene til Tirsdag

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Vann i lokalt og globalt perspektiv.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - tavleundervisning Eleven skal :

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann trinn

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Presentasjon. Båtsfjord Private Videregående Skole AS

Gjenvinn spenningen!

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

LÆRERVEILEDNING FØRSTE LÆREPENGE

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

EKSAMEN Endringer norsk skriftlig (eksamen 2014) Endringer matematikk (eksamen 2015) Muntlig eksamen (presisert for skolene høsten 2014)

Elevundersøkelsen ( )

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Å finne ut ved å snakke sammen

Rapport skole: Li skole

Om vurdering og eksamen 2015

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Det nye og mer intelligente ventilasjonssystemet

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn

En skattekiste med søppel

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

FNs bærekraftsmål undervisning

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg,

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - Tavleundervisning Eleven skal :

Skap din perfekte komfortsone med evohome Wi-Fi

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Info: Tirsdag 23.nov: skolefoto. Tentamensdatoene: nynorsk: mandag 22.11, bokmål: fredag 26.11, engelsk: mandag 29.11, matematikk: torsdag 2.

TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Grindvold skole. Arbeidsplan for 10.trinn. Matematikk. Uke 3 Eleven skal : Tavleundervisning, konkretisering,

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 16 Eleven skal :

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

VÅREN Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Forslag til kreative øvelser

Info: Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. Torsdag 20.november tur til ishallen på Ørejordet (11-14)

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Nysgjerrigper Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Barnetråkk i Sandnesskolen

Eksamen muntlig Informasjon gitt til elever på 10. trinn tirsdag 8. mai juni

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

HOVSETER SKOLE Informasjonsblad for 10. klasse våren 2016 Side 1 av 6

INFORMASJON OM SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN

Info: -fra uke 12 og frem mot påske vil vi gjennomføre utviklingssamtaler

De voksne på trinnet:

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo.

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-51

Modul 13. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. 16 Lokalisasjon: Synsvinkel

Om vurdering og eksamen 2017

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 22-25

Mal for vurderingsbidrag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014

Familiematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars Anne-Gunn Svorkmo

Grindvold skole. Arbeidsplan for 8.trinn. MÅL I PERIODEN METODE GJØRES HJEMME TIL ; Matematikk. - tavleundervisning Eleven skal :

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Åpen dag ved Haukeland skole

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Foreldremøte 10. trinn

Transkript:

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen av vann ved hjelp av enkle forholdsregler. Generell beskrivelse av aktiviteten: Vi bruker vann hver dag hele året uansett sesong. Mennesker som bor i byer mister kontakten med vannkildene og tar vann fra springen som en selvfølge. Kun når vannet av en eller annen årsak skrus av, merker vi hvor avhengige vi er. Både barn og voksne trenger å blir mer oppmerksomme på hvor viktig vann er som naturressurs og unngå så godt vi kan å sløse med det. I denne oppgaven observerer og noterer elevene vannforbruket i hjemmet. De forsøker å bergene hvor mye vann som faktisk brukes og hvor mye som sløses vekk. Elevene skal også lære hvordan de bruker vann mest mulig effektivt. Øvelsen fokuserer på vannsløsing under tannpuss og oppvask (men kan tilpasses en hvilken som helst aktivitet hvor vann blir brukt). Volum av sløst vann beregnes ut fra hvor lang tid det tar å pusse tenner eller ta oppvasken mens man lar vannet stå og renne. Elevene må ta tiden på hvor lang tid det tar å fylle en liters mugge med vann. Dette målet brukes til å kalkulere volum av sløst vann, det vil si hver liter tilsvarer et visst tidsrom. Elevene kan så bli enige om hvordan de ville brukt den tilsvarende mengden drikkevann til andre formål. I tillegg kan de regne seg frem til hvor mye det koster å sløse så mye vann. Nødvendig utstyr: Et litermål/beger, kalkulator, stoppeklokke Nødvendige elevferdigheter: Lese av volum i målebeger, bruke stoppeklokke, bruke kalkulator, evne til å samarbeide gruppevis, lese og skrive kunnskaper, tegne grafer og tabeller Side 1 av 6

Hvordan passer denne aktiviteten inn i pensum: Denne aktiviteten egner seg som en del av undervisningen i Språklære, Matematikk, Fysikk, Samfunnsfag og Geografi. Sikkerhetshensyn: Ingen sikkerhetshensyn Aktiviteten trinn for trinn: 1. Snakk med elevene om viktigheten av vann i livet generelt, om problemer med forurensning av vann, prosedyrer for rensing av vann, land med knappe vannressurser osv. 2. Ta også opp bruk av vann i hverdagslivet: hva ville endret seg i livene våre hvis vi ikke hadde tilgang til vann fra springen? Hvordan kan vi begrense sløsingen med vannet? 3. Forklar oppgaven for elevene. Sørg for at de forstår utregningsmetoden for bortkastet vannbruk (står beskrevet ovenfor). Aktiviteten kan gis som hjemmelekse, men ideelt sett bør den demonstreres i på skolen først. 4. Regn ut volumet av vann som sløses bort mens man for eksempel pusser tenner (se Hjelpemiddel 2 nedenfor) Lag en graf for å illustrere resultatene. 5. Volum og pris på sløst vann kan beregnes og sammenlignes med klassekamerater. 6. Diskuter utfallet Er det viktig å spare vann? Hvor mye penger kan vi spare? På hvilke andre måter sløser vi med vannet? osv. Hvilke konsekvenser har dette og varierer situasjonen i andre land? Tidsbehov: 1 skoletime Forklaringer ½ skoletime Beregninger og diskusjon 1 skoletime Forslag til å kombinere med andre AL aktiviteter: Bitte små dråper men umåtelig sløsing med vann En lignende øvelse som utføres på skolen. Variasjoner: Økt vanskelighetsgrad for aktiviteten: Diskuter andre momenter både i hjemmet og på skolen hvor det sløses med vann. Finn ut hvor mye vann som sløses når man vasker opp med rennende vann fra springen sammenlignet med å bruke oppvaskmaskin. Er det noe forskjell på hvor mye vann de forskjellige programmene på oppvaskmaskinen bruker? Hva kan bidra til å øke effektiviteten til oppvaskmaskinen? Man kan også ta opp toaletter, og mengden vann som brukes hver gang vi trekker ned. Hvordan kan effektiviteten økes? Vektlegge verdien av drikkevann: Mål opp hvor mye vann vi bruker i løpet av en skoledag til diverse aktiviteter som å vaske hendene, gå på toalettet, osv. Side 2 av 6

Sammenlign volumene for de forskjellige aktivitetene og bli enige om hvilke som krever mest og hvilke som krever minst vann. Hvilke aktiviteter er de vi egentlig trenger drikkevann til? Legg vekt på at det å tilføre hjernen fuktighet er viktig for lærekapasiteten. Drikker elevene nok vann i løpet av skoledagen? Økt spredning: Få klassen til å forberede en skriftlig presentasjon for de andre klassene på skolen og de foresatte. La elevene spørre foreldrene sine om de synes de bruker vann på en fornuftig måte og snakk om hva som har endret seg siden den gangen de gikk på skolen. Aktivt bruk av resultatene: Hvordan beregner man prisen på vann (brukt vann + sløst vann)? Få elevene til å forplikte seg til innsparingsmetoder til skal benytte seg av. Tilgjengelige hjelpemidler: Hjelpemiddel 1 Bakgrunns informasjon om vann forbruk og innsparingsmuligheter Hjelpemiddel 2 Tabell for å beregne vann sløsing Side 3 av 6

La vann (og penger) gå til spille Hjelpemiddel 1 Bakgrunns informasjon om vannforbruk og innsparingsmuligheter Nettside som beskriver energibruk i forbindelse med bruk av vann: http://www.husogheim.no/vann.html Hvor mye energi bruker du i dusjen? Side fra Norsk Nettskole om vannforbruk finner du på denne linken: http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/jarlehessevik/sparedusj/sparedu sj_side.htm Mer informasjon om temaet finner du også på: www.enova.no www.regnmakerne.no www.miljolare.no/energi Side 4 av 6

La vann (og penger) gå til spille Hjelpemiddel 2 Tabell for å beregne vannsløsing Aktivitet eller elevens navn Tidsrom for når vannet renner og ikke er i bruk (minutter) Tidsrom for å fylle et målebeger på 1 liter med vann (minutter) Volum av vann sløst i løpet av aktiviteten (liter) Volum av vann sløst i løpet av et år (liter/år) Pris på vann (NOK/m 3 ) Årlig kostnad på sløst vann (NOK) (A) (B) (C=A/B) (D, se notater) (E) (E*D/1,000) TOTAL 1 m 3 vann = 1,000 liter vann I kolonne 5 må du vite hvor mange ganger en aktivitet utføres i løpet av et år for å kunne regne ut D. For eksempel så er det vanlig å pusse tenner 2 ganger om dagen hele året. Det vil si 2*365 = 730 ganger i året. Dette tallet ganges deretter med volumet av sløst vann i løpet av aktiviteten (med andre ord C fra kolonne 4). Side 5 av 6

La vann (og penger) gå til spille Søkeuttrykk: Energi vinning Generelle tema Fag Alders nivå Transport Arealoppvarming og -kjøling Varmt og kaldt vann Belysning Elektriske apparater Generell bærekraftig utvikling Fornybar energi Energi effektivitet (sparing) CO 2 fornuftig transport Språk Matematikk Naturfag Geografi Samfunnsfag 6-8 år 9-10 år 11-12 år Side 6 av 6