Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplan Ljøstad Næringspark

COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplan Ljøstad Næringspark Uthuskrysset Holding AS 05 2008 Dokument nr. 1 Revisjonsnr. 1 Utgivelsesdato 16.05.2008 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Vegard Ulland Øyvind Weholt

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Metode 3 3 Gjennomføring og organisering 3 4 Systemdefinisjon 3 5 Sårbare objekter 3 6 Kartlegging av uønskede hendelser 4 6.1 Hendelser som ikke er inkludert 4 6.1.1 Høyspenningslinjer/elektromagnetiskstråling 5 6.1.2 Skred/ras 6.1.3 Ekstremvær 5 5 6.1.4 Utilstrekkelig drikkevannsforsyning 5 6.1.5 Kapasitetsproblem i avløpsnett 5 6.2 Hendelser inkludert i ROS-analysen 6 7 Vurderingskriterier 6 7.1 Sannsynlighetsgrad 6 7.2 Konsekvensgrad 6 8 Risikovurdering 7 8.1 Naturbasert risiko 7 8.1.1 Flom i bekk 7 8.1.2 Radonstråling 7 8.1.3 Grunnforurensning 8 8.2 Tiltaksbasert risiko 8 8.2.1 Støy 8 8.3 Ulykkesbasert risiko 8 8.3.1 Brann 8 8.3.2 Trafikk 9 9 Analyse 10 10 Resultater 11 11 Kommentarer 11 12 Referanser 12

1 Innledning I forbindelse med JAF arkitektkontor sitt arbeid med forslag til reguleringsplan for Ljøstad Næringspark i Stange kommune, skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) /1/. Analysen skal gi grunnlag for sikker arealforvaltning i forhold til planlagt utbyggingsområde, og skal avdekke mulige risiko- og sårbarhetsområder. Analysen skal også kunne avdekke om området ikke bør utbygges pga. en for høy risiko. Analysen skal baseres på kjent kunnskap og eksisterende kartlegginger. 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Veileder i bruk av kommunale Risiko- og Sårbarhetsanalyser, utarbeidet av Direktoratet for sivilt beredskap, 2003 /1/. I vurderingen av relevante elementer som skal vurderes i ROS-analysen er det tatt utgangspunkt i sjekkeliste i Vedlegg A i Veileder: GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlands-prosjektet (Statens kartverk/dsb /2. Oppdeling gitt i denne sjekkeliste er også anvendt for systematisering av selve analysedelen. 3 Gjennomføring og organisering COWI AS har vært ansvarlig for utarbeidelse av ROS-analysen. Gjennom innhentet informasjon fra Stange kommune og JAF arkitektkontor AS og er det foretatt en sortering av forhold som er vesentlige og uvesentlige å vurdere i ROS-analysen. Sårbare objekter og hendelser er gjennomgått. 4 Systemdefinisjon ROS-analysen er begrenset til reguleringsplan for Ljøstad Næringspark. Analysen omfatter risiko og sårbarhet for både menneske, miljø og materiell. Analysen omfatter nytt arealbruk som anses sårbart for ulike hendelser som kan oppstå, d.v.s sannsynligheten for at hendelser kan oppstå og hvilke konsekvenser dette kan ha for det aktuelle området. I tillegg er det vurdert om den foreslåtte arealbruk vil innebære en risiko for de omgivelser hvor de er foreslått, f.eks naturverdier. Kart i Vedlegg A og B viser en oversikt over planområdet. 5 Sårbare objekter Etter en innledende vurdering av potensielt sårbare objekter, ble følgende objekter ansett å kunne ha direkte tilknytning til planområdet som relevante å inkludere i ROS-analysen: o Mennesker o Bygninger/ materiell o Veisystem/atkomstruter o Anlegg for slukkevannsforsyning o Resipient (bekk) P:\1252\125277 - Ljøstad Næringspark\Rapporter\ROS - analyse\ros-analyse_versjon-02.doc

Sårbare objekter som ikke er inkludert i analysen, er: o Naturområder o Kulturminner o Drikkevannskilder o Avløpsnett o El-forsyning Naturområder: Kommundeleplan med konsekvensvurdering for E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune /8/ sier at det er elgtrekk mellom Kolomoen og Uthuskrysset. Konsekvensene for utbygging av 4 felts vei er vurdert som liten til middels negativt sier planen. Det er ikke funnet informasjon om at dette elgtrekket går igjennom planlagt reguleringsområde. Samme plan som referert til ovenfor /8/ sier også at fra Uthuskrysset til Åkersvika ligger et sammenhengende jordbruksareal av særlig stor verdi. Her er det høyproduktive jordbruksareal med sikker og høy kornproduksjon. Det dyrkes i hovedsak matkorn (hvete, bygg), men også litt grønnsaker og noe potet. Kulturminner: Kommundeleplan med konsekvensvurdering for E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune /8/ sier at i Uthus-området er det registrert en rekke gravhauger fra jernalderen. Gravhaugene er primært konsentrert nordøst for vegkrysset ved Uthus. Reguleringsområdet er plassert sørvest for krysset, og antas derfor ikke å komme i konflikt med kulturminner. Drikkevannskilder: Utbyggingen vil ikke medføre fare for kjente drikkevannskilder. Objekter som uansett bør inngå i forbindelse med detaljplanleggingen av utbygging av nye områder er avløpsnett og el-forsyning. 6 Kartlegging av uønskede hendelser Som basis for Hendelsesanalysen er anvendt sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner ROS-analyse angitt bl.a i Veileder: GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet (Statens kartverk/dsb) /2/. Ulike hendelser er vurdert i sammenheng med mulige konsekvenser for planlagt arealbruk i planområdet. 6.1 Hendelser som ikke er inkludert En rekke hendelser er ikke ansett som relevante for analysen, enten fordi det ikke er sannsynlig at det vil kunne skje, eller ikke vil ha påvirkning/ konsekvenser for planområdet. o Høyspenningslinjer/elektromagnetiskstråling o Skred/ ras o Ekstremvær o Utilstrekkelig drikkevannsforsyning o Kapasitetsproblem i avløpsnett

6.1.1 Høyspenningslinjer/elektromagnetiskstråling Internasjonal forskning har funnet at det er en mulig økt risiko for at barn som vokser opp i boliger der magnetfeltet er over 0,4 µt (mikrotesla), utvikler leukemi. Det er ikke påvist sammenheng mellom det å bo nær høyspentledning og forekomsten av kreft hos voksne eller andre kreftformer hos barn /7/. (http://www.nrpa.no/). Høyspenningsanlegg i luften og jordkabler med høy spenning vil omgis av elektromagnetiske felt i menneskelig aksjonsradius. Anerkjent kunnskap om helseeffekter ved elektromagnetisk stråling tilsier at normale strålingsmengder fra høyspenningsanlegg i Norge ligger godt under vel funderte internasjonale grenseverdier for området (jfr. informasjon på nettsiden til Statens strålevern). Det bør likevel legges til grunn en føre-var-tilnærming til problemstillingen. Så vidt teknisk og økonomisk forsvarlig bør ny sårbar bebyggelse og arealbruk (boliger, barnehager, skoler, lekeplasser, arbeidsplasser, sykehjem, med mer) legges i god avstand fra høyspentlinjer. Stange Energi har høyspentlinjer sør for planområdet. Avstand fra byggene til høyspentlinjer er så vidt lang at risiko forbundet med elektromagnetisk stråling kan utelukkes. 6.1.2 Skred/ras Det er ikke registrert historiske hendelser fra NGU sin skreddatabase på www.skrednett.no. Ut fra kjennskap til topografien til området kan faren for skred/ras anses som uaktuelt. 6.1.3 Ekstremvær Ekstremvær anses i første omgang å omfatte sterk vind og nedbør. Konsekvenser av ekstremvær vil, for uten direkte skader på bygninger og personer, kunne være utløsning av skred og flommer. Dette kan medføre stengning av kommunikasjonsforbindelser slik at innsatstiden for utrykningskjøretøy blir større. Det må forutsettes at global oppvarming vil medføre at ekstremværsituasjoner vil kunne opptre mer hyppig i fremtiden (jfr. http://regclim.met.no/ ). Dette er ofte forbundet med flom og høyt vann i området som ligger nær sjø eller tilknyttet elver og større bekkesystemer. Utløsning av jord- og steinras vil også kunne opptre hyppigere. Siden det ikke synes som om planområdet er spesielt utsatt for ekstremvær, synes heller ikke en fremtidig økning i klimarelaterte hendelser å være av betydning for reguleringsplanen. 6.1.4 Utilstrekkelig drikkevannsforsyning Det forutsettes at området tilknyttes offentlig vannforsyning. Det er to vannledninger som ligger i Uthusvegen.En 160 mm og en 110 mm offentlig ledning. De antas å ha god nok tilførsel, slik at risiko forbundet med utilstrekkelig drikkevannskapasitet ikke er ansett som relevant. 6.1.5 Kapasitetsproblem i avløpsnett Det forutsettes at området tilknyttes offentlig avløp. Det ligger 200 mm spillvannsledning langs Uthusvegen og den krysser planområdet i nord. Beregninger COWI AS har gjort tilsier at det kommunale nettet har kapasitet nok, så sant det ikke etableres industri på området som behov for å slippe ut store avløpsmengder. Det forutsettes at slik industri ikke etableres, og risiko mhp avløpssystemet er derfor ikke ansett som relevant. Det forutsettes også at ny pumpestasjon i området dimensjoneres slik at fare for overløp fra denne og forurensning av bekkene i området kan anses som ubetydelig.

6.2 Hendelser inkludert i ROS-analysen Etter gjennomgang av ulike hendelser ble de følgende ansett som spesielt interessante å vurdere nærmere i ROS-analysen: o Flom i bekk o Radonstråling o Grunnforurensning o Støy o Brann o Trafikk I det følgende er det gitt kommentarer til hendelser forbundet med spesielle risikosituasjoner. 7 Vurderingskriterier De følgende kriterier er anvendt som et grunnlag for risikoanalysen i de tilfeller det dreier seg om klare hendelser. Da mange hendelser er faktiske, som radonstråling, vil sannsynligheten måtte henføres til konsekvens, og ikke til selve hendelsen. 7.1 Sannsynlighetsgrad Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr. 10.år Mindre sannsynlig 1 gang pr. 10. år eller oftere Sannsynlig 1 gang pr. 2. år eller oftere Meget sannsynlig 1 gang pr. år eller oftere Svært sannsynlig 10 ganger pr. år eller oftere 7.2 Konsekvensgrad Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen personskade Ingen skade på miljøet / omgivelsene Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Mindre skade som fører til førstehjelpstiltak/behandling En alvorlig personskade eller skade på flere, sykehusopphold Kan resultere i langvarig sykehusopphold eller invaliditet Ubetydelige miljøskader som ikke krever spesielle tiltak Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake lokale forstyrrelser og som krever tiltak. Utslipp til vann, luft eller jord som kan skade miljøet. Kritisk Kan resultere i en eller flere døde Utslipp til vann, luft eller jord som kan forårsake varige skader på miljøet. Ingen skade på materiell Driftsstans / reparasjoner < 1 uke Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Reparasjoner < 3 uker Betydelig materielle skader Reparasjoner > 3 uker Alvorlige skader på materiell. Reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Reparasjoner > 1 år

8 Risikovurdering Risikovurderingen er inndelt i følgende grupper: o Naturbasert risiko o Tiltaksbasert risiko o Ulykkesrisiko 8.1 Naturbasert risiko 8.1.1 Flom i bekk Kart viser at det går to bekker igjennom planområdet. I perioder med stor vannføring kan det generelt være en risiko for at bekker kan gå over sine bredder og ta nye løp. COWI AS har tidligere gjort beregninger for overvannet som dreneres fra Stangebyen til bekken som renner inn i området fra vest. Ut ifra disse beregningene skal ikke denne bekken utgjøre noen flomfare for området. Det er derimot ikke kjent om det er gjort beregninger på vannføring i bekken som kommer sørfra, men grunneiers tilbakemelding er at han ikke har opplevd at bekken har flommet over og ut på dyrka mark. Et mulig våtere klima kan føre til en større risiko for flom-/ overvannsproblemer. Kommundeleplan med konsekvensvurdering for E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune /8/ sier: Sør for Uthuskrysset består løsmassene hovedsakelig av morenemateriale av varierende tykkelse. Det er mindre områder med bart fjell og torv- og myrdannelse. Siden det er morenemasser i området, vil massene være noe porøse i øvre ca. 1 meter og meget tette i dybden. Det vil si at ved mindre og moderate nedbørmengder er det god magasineringsevne i massene. Ved store nedbørsmengder eller mye smeltevann vil massene mettes og vannet vil renne av på overflaten. Massenes evne til å magasinere vann og redusere faren for flom, er derfor begrenset. Generelt vil flomsonekartene kunne brukes ved oversiktsplanlegging for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak (www.nve.no). Det eksisterer ikke flomsonekart for området. 8.1.2 Radonstråling Radonstråling er forbundet med spesielle bergarter og løsmasser, særlig alunskifter og enkelte granitter. Anbefalt tiltaksgrense for radon i inneluft er 200 Bq/m 3. Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluft som kan gi forhøyet risiko for helseskader. Nye boliger bør konstrueres slik at radonverdien ligger under tiltaksgrensen. Plan-og bygningslovens 68 gir kommunen hjemmel til, om nødvendig, å nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til bebyggelse dersom det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare ved radonstråling. Statens strålevern (www.nrpa.no) har gjennomført en landsomfattende kartlegging av radon i husstander, Radon 2000/2001. Stange kommune deltok i kartleggingen. Rapporten for Stange kommune sier: En andel på 8 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 45 % av disse har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. Stange kommune klassifiseres derfor som en kommune med et omfattende radonproblem. Kommunens kartlegging i 2000/ 2001 /4/ har registreringer av radon i planområdet. Det er sannsynlig at området vil ha konsentrasjoner større enn anbefalt tiltaksgrense på 200 Bq/m 3. P:\1252\125277 - Ljøstad Næringspark\Rapporter\ROS - analyse\ros-analyse_versjon-02.doc

8.1.3 Grunnforurensning Det er ikke grunn til å tro at noen av nærområdene har hatt eller har aktiviteter som gjør at grunnforholdene på områdene er spesielt forurenset, men Kommundeleplan med konsekvensvurdering for E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune /8/ sier at i hovedsak består bergartene av omdannet kalkstein, skifer, alunskifer, sandstein og delvis konglomerat. Det er viktig å ta hensyn til mulige forekomster av alunskifer i planområdet. Oppgraving av masser med alunskifer må leveres til godkjent mottak. Det må også behandles slik på tomta at det ikke medfører fare for bl.a utfelling av tungmetaller til bekkene i planområdet. Dette må imidlertid ivaretas nærmere når graving i området skal startes opp, og er regulert i kapittel 2 i forurensningsforskriften: Opprydding i forurenset grunn ved grave- og byggearbeider. 8.2 Tiltaksbasert risiko 8.2.1 Støy Det er grunn til å tro at utbygging i planområdet og en utvidelse av Furnes Hamjern SCC vil kunne gi økt støy i området, men om dette fører til støyproblemer er det på dette tidspunkt vanskelig å si noe om da det ikke er kjent hva slags industri som skal etableres i planområdet. Det er sannsynlig at økt trafikk av vogntog/ trailere vil kunne medføre mer støy i området. Det anbefales å se på støyproblematikk når det er klart hva slags type industri som skal etableres i området. Støy vil derfor ikke bli tatt med i selve analysen i denne rapporten. Kommundeleplan med konsekvensvurdering for E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune /8/ sier Gjennom Uthuskrysset er det foreslått 2 ulike trasévarianter. Begge variantene krever skjermingstiltak for at de nærmeste husene skal oppnå støynivå under anbefalt grense. I variant A, senket E6, foreslås en lav skjerm på skjæringstopp på begges sider over en strekning på ca 500 600 meter på begges sider av E6, mens det i variant B må vurderes en høyere skjerm. Den sier også at støyforholdene utendørs vil bedres etter ferdig ny E6. Det vises forøvrig til Miljøverndepartementets T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. 8.3 Ulykkesbasert risiko 8.3.1 Brann Av vesentlig betydning for brannrisiko er tilstrekkelig kapasitet på brannvannsforsyning, samt god fremkommelighet for å oppnå lavest mulig innsatstid. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5.4 sier: Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 4.3 sier: Eier av industri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at det er lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats.

På industriområder kan det være behov for slokkevann opp mot 50 l/s. Kommunens vannledningsnett kan ikke tilføre slike mengder vann til området, og god nok slokkekapasitet må derfor tilstrebes på andre måter. I dette tilfellet kan det være aktuelt å etablere vannvolumer for slokkevann til de forskjellige byggene i området. Ved regulering av nye utbyggingsområder, må kommunen påse at vannforsyningen til automatiske slokkeanlegg er del av rammeforutsetningene for byggetillatelse før de blir prosjektert og etablert. Nødvendig vannmengde, trykk etc. for sprinkling vil være avhengig av objekttype og utløsningsareal. Eier av brannobjektet er ansvarlig for tilfredsstillende brannsikkerhet. Der det er klart at etablert vannforsyning ikke er tilstrekkelig, må tilfredsstillende vannforsyning etableres eller tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå etableres på annen måte. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 5.5 sier: Kommunen skal, så langt det er mulig, sørge for at brannvesenet i brannsituasjoner har atkomst til bygninger, samt oppstillingsmuligheter m.m. for materiellet. Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, og alternativ fremkommelighet i situasjoner som kan forhindre den normale atkomst til planområdet. Risiko vil være påvirket bla av vintervedlikehold og trafikkulykker (dette gjelder selvsagt også ved behov for ambulanse). Nærmeste brannstasjon er i Stange. Her er det deltidsmannskap. Nærmeste stasjon med heltidsmannskap er Hamar. Risiko ifm brann knyttet til atkomst for utrykking og brannvannskapasitet anses ikke som relevant. Det er nå ikke mulig å risikovurdere området mhp brann, da det ikke er kjent hvilke type industri eller lagerlokaler som skal etableres på området. Det anbefales å se på risiko for brann når det er klart hva slags type industri og lagerlokaler som skal etableres i området. Brann vil derfor ikke bli tatt med i selve analysen i denne rapporten. 8.3.2 Trafikk Uthusvegen og andre adkomstveger til planområdet bør oppgraderes for at risiko for trafikkulykker langs vegene ikke økes etter at industriområdet er etablert. Det vil bli økt trafikk og sannsynligvis tungtrafikk langs vegen. Det er nå ikke mulig å risikovurdere området mhp trafikk, da det ikke er kjent hvilke type industri eller lagerlokaler som skal etableres på området. Det anbefales å se på risiko for trafikk når det er klart hva slags type industri og lagerlokaler som skal etableres i området. Trafikk vil derfor ikke bli tatt med i selve analysen i denne rapporten Kommundeleplan med konsekvensvurdering for E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune /8/ sier E6 skal skiltes med hastighet 100 km/t. Dette vil også innebære utbedring av eksisterende veg på enkelte punkter. Alle kryss på E6 skal være planskilte. Det skal være sammenhengende lokalveg på strekningen etter vegnormalenes standardkrav. Tiltak for myke trafikanter skal vurderes. Den sier også at vegnettet vil bli sikrere etter at ny E6 er ferdig.

9 Analyse Analysen som er vist i tabell 3 beskriver konsekvensgrad og sannsynlighetsgrad for de identifiserte hendelsene hvor det er funnet av en viss interesse å illustrere dette i denne type tabell Tabell 3. Risikoanalyse, detaljer Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynlighetsgrad Konsekvensgrad Mulige tiltak Naturbasert risiko 1. Flom i bekk Intens nedbør, lang tid med nedbør, mer ekstremt klima. Materielle skader Lite sannsynlig Mindre alvorlig Oppdimensjonere bekkeløpet, heve terrenget for bygg 2. Radon Forutsatt >200 Spesielle bergarter (alunskifer) og løsmasser. Dødsfall Sannsynlig Kritisk Kartlegging. Bq/m 3. 3. Grunnforurensning Alunskifer- avrenning til bekk Miljøskader Lite sannsynlig Svært alvorlig Rutiner for håndtering av forurenset masse. (reguleres ihht. Kap. 2 i forurensningsforskriften) P:\1252\125277 - Ljøstad Næringspark\Rapporter\ROS - analyse\ros-analyse_versjon-02.doc

10 Resultater Risikomatrisen illustrerer resultatet fremkommet som risiko basert på analysen i tabell 3. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Kritisk Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1 3 Lav risiko Middels risiko Høy risiko 11 Kommentarer Risikomatrisen viser en hendelse med høy risiko, og en hendelser faller i kategorien middels risiko, og en hendelse faller i kategorien lav risiko. En av disse skyldes forutsetninger at hendelsen kan være fatal. Det er også sannsynlig at et slikt scenario kan inntreffe. Det anbefales å kartlegge nærmere radonkonsentrasjon i området, og å gjøre tiltak for å forhindre overskridelser av anbefalte maksimumsverdi på 200 Bq/m 3.

12 Referanser /1/ Veileder i bruk av kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Direktoratet for sivilt beredskap. 2003. /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb /3/ Håndtering av ulike risikosituasjoner i kommunene. En eksempelsamling. DSB. 2003. /4/ Kartlegging av radon i Stange kommune. 2000/ 2001. /5/ Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hedmark fylke, 2. utgave. Fylkesmannen i Hedmark 2006. /6/ Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. DSB februar 2004. /7/ Bebyggelse nær høyspentanlegg informasjon til kommuner og utbyggere. NVE og Statens strålevern. /8/ E6 Kolomoen Hamar grense i Stange kommune. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Statens Vegvesen, Region Øst. 2007.

VEDLEGG A. Plankart P:\1252\125277 - Ljøstad Næringspark\Rapporter\ROS - analyse\ros-analyse_versjon-02.doc

VEDLEGG B: Kart over området

VEDLEGG C: Løsmassekart fra NGU P:\1252\125277 - Ljøstad Næringspark\Rapporter\ROS - analyse\ros-analyse_versjon-02.doc

P:\1252\125277 - Ljøstad Næringspark\Rapporter\ROS - analyse\ros-analyse_versjon-02.doc