Socius ferdig.indd 1 10.05.2011 23:49:42
I disse eksamenstider bør det være lov å blande fagprat med matprat. Vår instituttleder Karin Widerberg skriver i boka «Kunnskapens kjønn» at hun som student gjerne kombinerte pensumlesing med å spise noe godt mens hun krøllet seg opp i godstolen. Dobbel vellyst kaller Widerberg denne type leseopplevelse; Å tilfredsstille kropp og hode på samme tid. Kanskje gjør dere det samme der dere sitter med det rykende ferske nummeret av Socius i hånden. At det faller i smak håper vi hvertfall det gjør, dette nummeret er nemlig laget etter helt ny oppskrift. Oppi gryta har vi rørt nytt og gammelt skribentblod sammen med en god porsjon nyvunnet entusiasme. For at det ikke skulle bli på grunn av kjærligheten til en norsk sosiologistudent. Resultatet; En helt ny, hva vi har fått til sammen, og håper dere som lesere blir like fornøyde! Mat er i vinden på instituttet vårt. Det ble tydelig på årets Fagkritiske dag, der de spiselige metaforene sto i kø. Kanskje har dere ikke fått det med dere, kjære dere studerer som en smultring. En deigklump uten kjerne, intet mindre. Er dere ikke så glad i fet, frityrstekt mat kan kanskje den alternative metaforen Ottar Brox serverte denne kvelden være mer fristende: Sosiologien er som en Spøk til. Denne leken med metaforer sprang ut fra en diskusjon om det evig ubesvarte, hyppig debatterte spørsmålet om hva som utgjør fagets kjerne. Det i artikkelbidraget «Faglig forvirring», som innvier vår nye satsning Fagtung antropologi og sosiologi. Etter hans mening er det blant annet i skjæringspun- bidrag står i forlengelse av dette. Ifølge Brandsar vil det mest gunstige for sosiologien være å rette blikket mot matematikken - mot analytisk sosiologi og nettverksanalyse, som er en relatert tilnærmingen han bruker i artikkelbidraget Kanskje kan det være fruktbart å rette diskusjonen mot vår vitenskapelige av faget, men fremgangsmåtene vi bruker. Metodekunnskapene vi opparbeider oss gjennom studiene er i alle fall noe av det viktigste vi tar med oss ut i arbeidslivet, og en solid metodisk bredde er nettopp noe av det som kjennetegner sosiologer. Ute i arbeidslivet blir vi poteter, vi kan brukes til alt. For instituttet er utfordringen å koke studentene godt og lenge nok til å få gjort dyktige sosiologer av oss. For oss studenter som skal ut i arbeidslivet består utfordringen i å få arbeidsgiverne til å skjønne at det er fornuftig å spise poteter, selv i disse lavkarbotider. Sikkert er det hvertfall at sosiologisuppa vår får koke seg god og tykk før vi kommer fram til noe svar. Noen ganger kan det i grunn være godt å kjenne gastronomiske opplevelsene dere kan få i faget vårt, og still krav til nye tilbud om smaksprøver. En vei å gå er å etterspørre faglige workshops. For eksempel men det forutsetter at noen har lyst til å smake. Kanskje er dere interessert i noe bankes på. I mellomtiden, kos dere med Socius. Bon appetit! LEDER Vær sultne, studenter! Bidragsytere Redaktor Vilde Blix Huseby REDAKSJONEN Styremedlem Torgeir Brandsar Tekst Eivind Grip Fjæжr Hedda Haakestad Kine Paulsen Kristian Kindt Lars E. Johannesen Martha Monasdatter Lynne Magnus Heie Gregersen Torgeir Brandsar Vilde Blix Huseby Illustrasjon Lisbeth Moen Foto Erlend Aas Hedda Haakestad Thorbjøшrn ÅЕrsland Layout / AD Alexandre Chaumet Takk til Loic Wacquant, Gunn Birkelund, Nicolai Borgen, Lars Mjøшset, Karin Widerberg, Gunnar Aakvaag, Julie Løшdrup og Mathilde Fasting E-POST: SOCIUS@SOSIOLOGI.UIO.NO OPPLAG: 600 TRYKK: BK GRAFISK Socius er magasinet for studenter og ansatte med interesse for sosiologi ved Universitetet i Oslo. Det er utgitt med støшtte fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og Kulturstyret. Innsendte artikler og innlegg ståеr for forfatternes egen regning, og representerer ikke nøшdvendigvis redaksjonens syn. Side 2 Socius ferdig.indd 2 10.05.2011 23:49:43
EKSKLUSIV OVERSETTELSE av Loïc Wacquant Loic Wacquant er professor på Berkeley, og en av arvtakerne etter Pierre Bourdieu. Wacquant er kjent for å ha skrevet bøker om straff, marginalisering og urbanitet. Han har i tillegg en fortid som bokser i Chicagos ghetto, som blant annet resulterte i boken «Body and Soul». I dette nummeret av Socius er det derimot ikke boksing han skriver om, men om hvordan man bør lese sosiologi. Vi har fått tillatelse til å trykke teksten, for første gang i norsk språkdrakt. 4 6 8 11 15 19 20 22 24 26 29 30 32 35 37 42 44 47 Metodikk, takk Intervju Widerberg Civita vs Manifest Intervju Aakvaag Revolusjon i Kairo Min masteroppgave Hipp husmor Filmkvalitet Loïпc Waquant Ski-VM Bokanmeldelse Studietur til Berlin PU informerer Cybertips Faglig Forvirring Tingenes tilstand Spredning av ideer Spøшrrelek Eivind Grip Fjæжr Vi er alle teoretikere Reisebrev fra Berlin Noen ganger trenger man en forandring fra blindernlivets forutsigbare boble. Noen ganger trenger man en Gemeinschaftsjakt i Berlin. Onkel Reisende Max fulgte sosiologistudentens ferd gjennom den tyske hovedstaden. Faglig forvirring UTGAVE II ÅЕR MMXI Lars Mjøset og Gunnar Aakvaag er begge bekymret over teoriens stilling i sosiologifaget, men på høyst forskjellige måter. I forrige nummer av Socius lot vi Mjøset uttrykke sin bekymring, denne gangen er det Aakvaags tur til å komme til orde. Onkel Reisende Max Hva utgjør de faktiske forskjellene mellom sosiologi og sosialantropologi, og hvilket faglig livsgrunnlag kan de to fagene påstå å ha privilegert tilgang til? Erlend K. Jørgensen innleder vår nye satsning «Fagtung avdeling» med utforskingen av disiplinære grenseoverganger. INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Socius ferdig.indd 3 10.05.2011 23:49:43
SOSIOLOGISKE BETRAKTNINGER: EKSKLUSIV OVERSETTELSE Sosiologien er en kampsport, uttalte Pierre Bourdieu. Hans arvtaker Loïc Wacquant kan spillereglene og gir tips om hvordan man skal angripe utfordringen. Eksklusiv nyoversettelse Loïc Wacquant: Hvordan lese sosiologi - Noen praktiske tips Å lese sosiologi er ikke som å lese aviser beste utbyttet av pensum må du lære deg å lese sosiologisk eller analytisk, nærmere bestemt å bryte ned et argument til dets deler (explanandum, explanans, premisser, hypoteser, teoremer, lover eller mekanismer, bevis, konklusjoner og konsekvenser). i argumentet, vurder styrkene, svakhetene og gyldigheten, og få tak på, avgrens og vurder implikasjonene av det (empiriske, begrepsmessige, teoretiske, moralske eller praktiske). Her er noen praktiske tips for å Å la blikket vandre over en tekst er ikke å lese! Å lese med et formål betyr at du spør et spørsmål (eller, enda bedre, et system av spørsmål) som du tenker på underveis og som hjelper deg forstå teksten som en meningsfull helhet. Identi- ren setter seg fore å gjøre i teksten, hvilke spørsmål (kausale, historiske, hermeneutiske etc.). på forhånd veit hva du skal se etter. For å vite dette må du se igjennom hele teksten på forhånd: Bla gjennom ne, ta tak i et avsnitt her og der, vær oppmerksom på overskrifter og undertitler, legg merke til uthevede rer (spesielt på forklaringen under dem) kort sagt få en fornemmelse av hva det er som foregår i teksten. Du kan også lese første og siste setning eller avsnitt i hver hoveddel, bare for å bli kjent med innholdet og tonen i argumentet eller argumentene. Deretter leser du teksten grundig. Dette innebærer problemet forfatteren prøver å belegger påstandene sine med, og de sosiale mekanismene ter rundt begrensningene, blindpunktene, hullene og fortielsene ved både problemstillingen og løsningene. større sammenheng av sosiologiske teorier og studier Side 24 Socius ferdig.indd 24 10.05.2011 23:49:52
du allerede kjenner til. Aldri les en tekst isolert: Se den alltid i sammenheng med beslektede tekster du kjenner til (inkludert de pensumtekstene du allerede har lest og leser den samme uka). Sosiologiske argu- den og imitere den. All tekst skal ikke behandles på samme måte. Demokratisk lesing er analytisk ineffektivt og ufornuftig. Noen deler av en tekst viser til kritiske begrepsmessige avklaringer og forskjeller eller kausale argumenter som Andre deler inneholder eksempler, illustrasjoner, empiriske utdypninger eller teoretiske digresjoner som kan leses raskere (og noen ganger bare skumleses eller hoppes over). Om du er lur disponerer du tida viktig en passasje i teksten er. Les med ei penn eller en blyant i hånda og marker i teksten hvordan argumentet utfolder seg, og de vendingene det stjerner, sirkler, understrekninger etc.) for å markere konsistent og økonomisk de viktigste navnene, logiske vendinger, påfallende eksempler og illustrasjoner, konklusjoner og implikasjoner, etc. Men ikke ødelegg hele poenget med å streke under alt! - Om du har lest en tekst aktivt og analytisk skal du være i stand til å oppsummere og gjengi hovedlinjene i argumentet eller argumentene. Med en gang etter du er ferdig med å lese, skriv ned i forkortet eller skjematisk form en gjengivelse av hva du nettopp leste: Hva som var hovedspørsmålene forfatteren stilte, hvilke svar som ble gitt, hvilke begreper og teorier som ble introdusert, hva slags bevis som ble brukt, hvordan denne teorien eller tesen skiller seg fra andre konkurrerende perspektiver etc. Bruk notatene og markeringene i teksten som guide. Hvis teksten introduserer nye begreper noterer du de ned sam- SOSIOLOGISKE BETRAKTNINGER: EKSKLUSIV OVERSETTELSE eller teorier, list opp hva som gjør dem like og ulike. Bruk alle de hjelpemidlene (tabeller, lister, punkter, diagrammer etc.) som gir deg den beste oversikten og synliggjør sammenhengen i det du nettopp har lest. Disse notatene vil være til uvurderlig hjelp så lenge du studerer sosiologi (og etterpå). - Legg aldri fra deg en bok eller artikkel uten å ha vurdert argumentet i den: Var det logisk konsistent og empirisk holdbart, plausibelt og overbevisende, og hvorfor (ikke)? Hvilke alternative eller konkurrerende argumenter kommer du på? Igjen, relater teksten du har lest til andre tekster du kjenner til, eller de forfatteren nevner. Gå aldri god for en forfatter helt uten videre, uansett hvor kjent eller au- vitenskapelige tekster som i alle andre sjangere. Det er din jobb å skille den sosiologiske klinten fra hveten. Du må heller ikke la deg rive med av at noen spiller på følelser eller kommer med moralske oppfordringer;; Som oftest dekker gode hensikter bare til dårlig sosiologi. Forkast rettssakslogikken : Hvorvidt det er hold i det en sosiolog påviser har ikke noe med hvor tiltrekkende eller frastøtende det er etisk eller politisk. - En vanlig myte blant dårlige lesere er at om du har lest en tekst godt så er du ferdig med den for alltid. Dette er meningsløst! En tekst kan gjenoppdages så mange ganger som det er grunner til å lese den. Virkelig komplekse og innholdsrike lesning kan grave fram nye lag, spørsmål, og skatter. tigste bøkene du har lest.) Husk etymologien til det engelske verbet «to read»: Det kommer fra mellomengelsk (râeden) og betyr å råde. Så følg disse rådene og råd over din egen lesning. Oversatt av Eivind Grip Fjær Loïc Wacquant er professor i sosiologi ved University of California, Berkeley og forsker ved Centre de sociologie européenne, Paris. Han er en av de mest kjente arvtakerne etter Pierre Bourdieu, som han også skrev intervjuboken Den kritiske ettertanke med. I tillegg til hans sosiologiske dannelsesroman Body & Soul, om erfaringene som bokser i ghettoen i Chicago, har han gitt ut over hundre fagartikler og er kjent for bøker om straff, marginalisering og urbanitet som Punishing the Poor, Prisons of Poverty og Urban Outcasts. Side 25 Socius ferdig.indd 25 10.05.2011 23:49:52