DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.



Like dokumenter
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Narsissismens psykologi


Dimensjonale diagnoser. Endelig!

Til barnets eller systemets beste?

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Hordaland Fylkeskommune

Narsissistens avhengighet av andre

Innføringskurs om autisme

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

PAS dynamikk 12 Mai, 2013, Oppdatert

Personlighet og aldring

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Hvordan kan vi forstå Breivik?

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad

Narsissisme og vrangforestillinger

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

VERDI-DOKUMENT. Malm

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Å arbeide med grupper

Narsissisme koden er knekt

Lojalitetskonflikt narsissistens behov for objektet

Personlighets forstyrrelsene du må se opp for

Dynamikken i høykonflikt barnefordelingsaker

Utviklingshemming og psykisk helse

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Depresjon hos mødre og relasjonen til barn

Utredning med Scid 2

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ser du meg? Liker du meg?

Konflikthåndtering Kampkontroll. Nina Hedlund

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Den kompetente trener. og ansvarlige gymnast

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober Jørn Hakon Riise

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Mobbingens psykologi

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Med 22. juli som bakteppe

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

Innhold. Innledning... 11

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

MÅL. Å styrke din virksomhets relasjonskraft

Kommunikasjon og Etikk

Om vertskap. kunsten å få mennesker til å føle seg velkomne V E R T S K A P E T

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Utredning med Scid 2

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter.

Personlighetsforstyrrelser

Hva gjør at man blir hekta?

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

BIBSYS Brukermøte 2011

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

Kommunikasjon og Etikk

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

«Hvordan skape trygghet, motivasjon og arbeidsglede» - i tider preget av omstilling og endring.?

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

views personlig overblikk over preferanser

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Når virkeligheten går tapt

Transkript:

Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. 11 Desember 2011, Oppdatert 11.12.2011 Med linker: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/dsw5narsissisme.htm Utskriftsvennlig : http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/dsm5narsissisme.pdf Mer her: http://www.sakkyndig.com I revisjonen av DSM 5 (Diagnostic and Statistical manual of Mental disorders), synes det bli en omlegging fra en streng kategorisk (enten/eller) forståelse til en mer dimensjonell (mer eller mindre av) forståelse av personlighetsforstyrrelser. Blant de foreslåtte forandringer finner vi narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Under følger en oversikt over dagnes (DSM 4) og den foreslåtte (DSM 5) modell. Kilde: http://www.dsm5.org/proposedrevision/pages/proposedrevision.aspx?rid=19#

DSM-IV, nåværende diagnose Narsissistisk personlighetsforstyrrelse Et vedvarende mønster av grandiositet (i fantasi eller atferd), behov for beundring og mangel på empati, som begynner i tidlig voksen alder, og er til stede i en rekke sammenhenger, som indikert av fem (eller flere) av følgende: (1) Har en grandios oppfatning av egen betydning (for eksempel, overdriver prestasjoner og talenter, forventer å bli anerkjent som overlegen uten tilsvarende prestasjoner) (2) Er opptatt med fantasier om ubegrenset suksess, makt, glans, skjønnhet, eller ideelle kjærlighet (3) Mener at han eller hun er "spesiell" og unik og kan bare forstås av, eller skal omgås, andre spesielle eller høy-status folk (eller institusjoner) (4) Krever overdreven beundring (5) Har en følelse av rettigheter, dvs. urimelige forventninger til spesielt gunstig behandling eller automatisk samsvar med hans eller hennes forventninger (6) Er mellommenneskelig utnyttende, dvs. utnytter andre til å oppnå sine egne formål (7) Mangler empati: er uvillige til å gjenkjenne eller identifisere seg med følelsene og behovene til andre (8) Er ofte misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelig på ham eller henne (9) Viser arrogant, overlegen atferd eller holdninger

DSM-V De viktigste trekk ved en personlighetsforstyrrelse er problemer i personlig (selv og mellommenneskelig) fungering og tilstedeværelsen av patologiske personlighetstrekk. For å diagnostisere narsissistisk personlighetsforstyrrelse, må følgende kriterier være oppfylt: A. Vesentlige problemer i personligheten som kommer til syne ved: 1. Problemer i Selv fungering (a eller b):

a. Identitet: - overdreven henvisning til andre for selvbeskrivelse og regulering av selvfølelse; - urealistisk selvvurdering kan være overvurdert eller undervurdert, eller vakle mellom ytterpunktene; - emosjonell regulering speiler svingninger i selvfølelse. b. Selv retning: - målsetting er basert på å få aksept fra andre; - personlige standarder er urimelig høye for å se på seg selv som eksepsjonell, eller for lav basert på en følelse av berettigelse; - ofte uvitende om egen motivasjon. OG 2. Problemer i mellommenneskelige fungering (a eller b): a. Empati: - redusert evne til å gjenkjenne eller identifisere seg med andres følelser og behov; - svært vár for andres reaksjoner, men bare hvis de oppfattes som relevant for eget Selv; - over eller undervurdering av egen effekt på andre. b. Intimitet: - relasjoner i stor grad overfladiske og eksisterer for å tjene egen regulering av selvtillit; - gjensidighet hemmet av lite ekte interesse for andres erfaringer og overvekt av behov for personlig vinning. B. Patologiske personlighetstrekk i følgende domene: 1. Antagonisme [fiendtlighet], kjennetegnet ved: a. Grandiositet: - følelser av berettigelse, enten åpen eller skjult, - selvsentrert; - tviholder på at man er bedre enn andre; - nedlatende mot andre. b. Oppmerksomhets søking: - overdrevne forsøk på å tiltrekke seg og være fokus for oppmerksomhet fra andre; - beundrings søkende. C. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk er

relativt stabile over tid og konsistente på tvers av situasjoner. D. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk er ikke bedre forstått som utrykk for den enkeltes utviklingsstadium eller sosiokulturelle miljø. E. Problemer i personlighetsfungering og individets personlighetstrekk skyldes ikke utelukkende direkte fysiologiske effekter av et stoff (for eksempel et stoffmisbruk, medisiner) eller en generell medisinsk tilstand (for eksempel alvorlig hodeskade). Som vi kan se i DSM 5, går diagnostiseringen av narsissistisk personlighets forstyrrelse i retning av en dimmensjonell forståelse. Det er ikke lenger snakk om enten eller ved en gitt skår, det er snakk om hvor mye man har av dysfunksjonele problemer og adferd knyttet mot identitet og Selv- fungering. Dette underbygger særlig det fundamentale problem ved narsissisters skader rundt Selvet: http://www.youtube.com/watch?v=pxbpj2b4nxm Narsissistisk forstyrrelse er nært knyttet mot krenkelse av eget selvbilde. Alt som påvirker identitet og Selvutvikling vil ha betydning for graden av narsissistisk forstyrrelse (sårbarhet).

Kilde: http://www.dsm5.org/proposedrevisions/pages/proposedrevision.aspx?rid=468