Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/12 PS 2015/13 PS 2015/14 PS 2015/15 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2015/14 Økonomirapport pr. mars 2015/761 RS 2015/15 Utdeling av legatmidler 2015 2011/6790 RS 2015/16 Status vedr. søknad om barnehageplass 2015 2011/5666 RS 2015/17 Referat fra møte i SU/SMU Hjortsberg skole 2010/2921 RS 2015/18 Inneklima på Idd skole 2009/2837 RS 2015/19 PS 2015/16 Halden kommunes arbeid for et godt læringsmiljø i skolen, og for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Svømmeopplæring i grunnskolen i Halden kommune 2009/890 2010/3355 PS 2015/17 Ny skolestruktur i Halden kommune 2013/6418 Side nr. Roar Lund utvalgsleder Side2

PS2015/12Godkjenningavinnkalling PS2015/13Godkjenningavsaksliste PS2015/14Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

PS2015/15Referatsaker Side4

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2015/761-3 15.04.2015 Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/28 23.04.2015 Kommunestyret Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/14 28.04.2015 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for næring og eiendom Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. mars Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen rapporterer balanse etter tre måneders drift. Den tallmessige prognosen viser et negativt avvik på 1,3 mill. kr. Med fortsatt stram styring har rådmannen tro på balanse ved utgangen av året ved. Kommunalavdelingene og deres drift prognostiseres totalt sett i balanse, men er heftet med usikkerhet, spesielt knyttet til effekt av nedbemanning innenfor helse og omsorg. Side5

Skatteinntektene er i denne prognosen redusert med 8,8 mill. kr, samtidig er avdragene redusert med 5,1 mill. kr. slik at kommunens fellesinntekter viser et negativt avvik på 3 mill. kr totalt. Det er usikkerhet knyttet til skatteinngangen på årsbasis selv etter en nedjustering på 8,8 mill. kr i denne prognosen. Årsaken er den fortsatt lave veksten på nasjonalt nivå som blant annet skyldes lave investeringer i oljesektoren. Haldensamfunnet har nå blitt direkte rammet av dette. Som underleverandør til oljesektoren opplever Nexans utfordringer og har varslet at 90 ansatte vil motta oppsigelse i løpet av mai. Dette vil berøre Halden på flere måter, men det er for tidlig å anslå omfanget. Det antas likevel at det vil bli nødvendig å styrke kommunens/ NAVs innsats mot arbeidsmarkedet/ næringslivet. Fortsatt nedbemanning og en restriktiv ansettelsespolitikk er nødvendig i tillegg til kontinuerlig arbeid med tiltak for å oppnå balanse ved utgangen av året. Det vil være nødvendig å foreta ansettelser for å styrke enkelte områder der organisasjonen pr i dag ikke har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning Saksutredning: Innledning Kommunestyret vedtok 18.12.2014 i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. mars 2015. Økonomirapporten pr. mars viser et tallmessig merforbruk på 1,3 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Inneværende år vil bli et svært krevende år med ytterligere nedbemanning for å nå målet om balanse. Fylkesmannen godkjente kommunestyrets vedtak om budsjett 2015 i brev datert 09.02.2015. Fylkesmannen presiserer i brevet at «det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Side6

Årsprognose pr. mars Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr mars pr. mars Fellesinntekter -1 426,20-1 423,10-3,10 Sentral/ Felles 119,79 115,22 4,58 NAV 54,16 56,77-2,61 Undervisning og oppvekst 571,41 573,91-2,51 Helse og omsorg 572,22 572,14 0,08 Teknisk 65,51 64,85 0,66 Kultur 43,11 41,50 1,60 Totalt 0,00 1,29-1,29 Rådmannen har balanse i det totale budsjettet som overordnet mål og ser derfor de ulike områdene under ett. Prognosen viser dermed et merforbruk på 1,3 mill. kr ved utgangen av året. Det pågår arbeid i kommunalavdelingene for å sikre drift innenfor respektive tildelte rammer. Det vil uansett bli nødvendig med budsjettjusteringer og ytterligere tiltak ettersom veksten i skatteinngangen forventes å bli lavere enn budsjettert. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for budsjettjusteringer og fordelingen mellom kommunalavdelingene. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en mindreinntekt på 3,1 mill. kr lavere enn budsjett. Det har siden forrige rapportering blitt kjent at skatt fra uføre skal bidra til å demme opp for deler av den forventede skattesvikten. Dette har medført at det i denne rapporten er lagt inn en reduksjon i forventede skatteinntekter på 8,8 mill. kr. Halden kommune betaler minimumsavdrag, og beregningen for 2015 viser at avdraget vil bli 5,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Det fremkommer i årsrapporten til Østfold Energi at styret foreslår et utbytte på 118 mill. kr totalt. Dersom generalforsamlingen vedtar styrets forslag vil Halden kommune få ca. 8,4 mill. kr i utbytte mot 4,3 mill. kr budsjettert. Opplysningen kom i sluttfasen av rapporteringen og rådmannen har derfor ikke hensyntatt en eventuell økning på ca. 4 mill. kr i den tallmessige prognosen. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til disponering av en eventuell økning, men vil allerede nå signalisere at dersom det blir et økt utbytte vil dette sannsynligvis bli foreslått avsatt til fond for inndekning av tidligere års merforbruk. NAV NAV rapporterer et negativt avvik på 2,6 mill. kr i økonomirapporten pr. mars. Årsaken til dette er blant annet at det ikke er samsvar mellom budsjettert økonomisk sosialhjelp og antall brukere ved årets inngang. Det har, derimot, i mars vært en liten reduksjon i antall brukere. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. mars et positivt avvik på 4,6 mill. kr. Det er budsjettert med oppstart av en ny barnehage i august på rådmannens område. Ettersom det var usikkerhet knyttet til om denne barnehagen skulle starte i 2015 eller ikke, ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke i kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Det har nå kommet melding om at barnehagen ikke skal starte før i 2016. Side7

Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse ved utgangen av året. Prognosen er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet knyttet til den pågående nedbemanningsprosessen. Det er også stor usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene for avlastning til funksjonshemmede. Nedbemanning I budsjettet ligger det en forutsetning om effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 1. mars 2015. I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingens prognose viser et negativt avvik på 2,5 mill. kr. I denne prognosen er det allerede iverksatt flere tiltak. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagens ansatte til grunn. Det er også disse utgiftene som er regnskapsført. Dette prinsippet er allerede lagt til grunn i budsjettet for 2015. Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger på institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere. Utfordringene som er beskrevet over er de samme som beskrevet i årets første økonomirapporter. I tillegg arbeides det nå med tilpasning av barnehagene etter årets etterspørsel når det gjelder barnehageplasser. Kultur Prognosen viser et positivt avvik på 1,6 mill. kr. Det positive avviket fremkommer som følge av blant annet høyere inntekter i kultursalen samt en økt salgsinntekt knyttet til Haldenhistorien. Teknisk Kommunalavdelingen rapporterer et positivt prognoseavvik på ca. 0,6 mill. kr. og dermed en forbedring fra sist måned på kr 120 000. Mindreforbruket er resultatet av et negativt prognoseavvik på nettolønn på 1 mill.kr, 2 mill. kr på andre utgifter og et positivt avvik i inntekter på ca. 3 mill. kr. Avviket i inntekter er hovedsakelig knyttet til parkering og planavdeling samt en ompostering av husleierefusjon som tidligere har ligget hos andre enheter. Side8

Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe 20-40 Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn 15 544 54 029 57 168-3 139 20-40 Variabel lønn 283 1 171 1 311-140 Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn 86 256 313 109 309 605 3 504 20-40 Variabel lønn 4 821 12 812 14 885-2 073 Helse og omsorg 10 Fastlønn 110 443 388 119 392 578-4 459 20-40 Variabel lønn 16 201 64 363 70 866-6 503 Kultur 10 Fastlønn 3 362 13 083 12 977 106 20-40 Variabel lønn 151 653 506 147 Teknisk 10 Fastlønn 14 959 56 607 57 751-1 144 20-40 Variabel lønn 581 1 335 1 567-232 70 Fastlønn vedlikehold 2 686 9 030 9 729-699 Halden Kommune 10 Fastlønn 230 564 824 947 830 079-5 132 20-40 Variabel lønn 22 037 80 334 89 135-8 801 70 Fastlønn vedlikehold 2 686 9 030 9 729-699 Brutto lønn pr. måned Regnskap Budsjett Regnskap 2014 Januar 113 186 113 107 112 517 Februar 118 658 116 428 118 926 Mars 113 677 112 589 113 044 April 112 739 113 107 Mai 120 327 113 339 Juni 18 283 19 677 Juli 112 913 117 178 August 115 262 134 710 September 127 153 126 900 Oktober 116 331 114 397 November 116 095 116 473 Desember 89 161 66 916 1 270 388 1 267 185 Side9

Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kroner. I mars er bruttolønnsbelastningen 1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året. Brutto lønn i mars 2015 er 633 kkr høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Denne økningen må ses i sammenheng med at det både har vært et lønnsoppgjør og at antall årsverk er redusert i perioden. Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har pr. mars en bruttolønnsprognose noe lavere enn budsjett, øvrige områder har en negativ bruttolønnsprognose. For flere av områdene vil merforbruket medføre tilsvarende merinntekter i forhold til budsjett, men for enkelte vil det også medføre nødvendige reduksjoner i form av avvikling av engasjementer og vikariater. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter -302 914-1 426 197-1 423 096-3 101 Brutto lønn 341 050 1 256 042 1 268 122-12 080 Refusjoner -18 286-62 482-65 864 3 382 Netto lønn 322 764 1 193 561 1 202 258-8 698 Andre utgifter 188 717 685 390 711 125-25 735 Andre inntekter -19 855-452 753-488 994 36 241 Totalt 188 712-1 294-1 294 Tall i kkr Usikre elementer Etter tre måneders drift er årsprognosen heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til effekten av den pågående nedbemanningsprosessen som er budsjettert med 16,8 mill. kr i helse og omsorg. Skatteanslaget er i denne rapporten nedjustert med 8,8 mill. kr i forhold til budsjett, det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor stor veksten vil bli på nasjonalt nivå i 2014. Etter en nedjustering av skatteanslaget med 8,8 mill. kr er fortsatt prognosen for skatteinntektene 21 mill. kr høyere enn faktiske inntekter i 2014. Skatt fra uføre skal som tidligere beskrevet bidra til å redusere skattesvikten, men ettersom Halden kommune opplevde tilnærmet ingen vekst fra 2013 til 2014 er det fortsatt en betydelig usikkerhet knyttet til nivået på skatteinntektene ved utgangen av året. Nexans opplever store utfordringer som følge av å være en underleverandør til oljebransjen og varslet nylig en nedbemanning ved at 90 personer vil motta oppsigelse i løpet av mai. Lavere investeringer i oljebransjen var en av årsakene til blant annet reduserte skatteinntekter i fjor. Nå er Haldensamfunnet også direkte berørt gjennom nedbemanningen ved Nexans. Rådmannen er klar på at nedbemanningen ved Nexans vil få konsekvenser og ringvirkninger for Haldensamfunnet. Det er et for tidlig stadium å anslå nivået på konsekvensene. Effekten av øvrige budsjetterte tiltak blant annet i NAV og undervisning og oppvekst er avgjørende for å oppnå balanse i 2015. Det arbeides med gjennomføring av tiltak, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til effekten som skal oppnås i 2015. Prognosen forutsetter at det ikke blir noen økning i antall sosialhjelpsmottakere og at antall barn som er omfattet av tiltak i barnevernstjenesten er stabilt. Side10

Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Rådmannen har et klart mål om å oppnå balanse i 2015. Det vil utarbeides nye tiltak som kan innebære ytterligere nedbemanning, redusering eller forslag om avvikling av enkelte tjenester. Økonomirapporten pr. februar ble behandlet i formannskapet 26.03.15, sak 2015/21 og i kommunestyret 09.04.15, sak 2015/34. Ved begge behandlingene ble det vedtatt at rådmannen skal legge frem en oversikt over ytterligere tiltak i forbindelse med neste formannskapsmøte. Rådmannen vil i den sammenheng informere formannskap og kommunestyre om at det jobbes med nye tiltak innen følgende områder: 1. SFO Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte. 2. Grunnskole Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for 2016. 3. Reduserte leieutgifter Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter. 4. Arbeidstiltak NAV Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere. Rådmannen har stor oppmerksomhet på stram styring, kostnadsreduserende tiltak og økte inntekter. Budsjettendringer Vil bli foreslått i forbindelse med tertialrapporten. Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 10. februar 1. april: Kommunen fikk i budsjettet for 2015 godkjent en videreføring av trekkrettigheten fra 350 mkr til 450 mkr. Det ble varslet, mot slutten av 2014, at det kunne bli nødvendig å ta denne i bruk for å sikre betjening av kommunens forpliktelser. På grunn av anstrengt likviditet rundt perioder med lønnsutbetaling har rådmannen økt trekkrettigheten fra og med 1. februar 2015. Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. Kommunens likviditet vil være under press i lang tid fremover. Bakgrunnen for dette er gjeldende regelverk knyttet til beregning av pensjonspremier (som innbetales), som langt på vei Side11

skjer fra departementet, og kostnadsføringen av pensjonskostnaden. Differansen mellom disse er det såkalte premieavviket. Premieavviket har de siste årene variert fra 30-50 mill. kr årlig. Det betyr at selv om kommunen går i balanse, vil likviditeten svekkes tilvarende. Det tas da ikke hensyn til eventuelle bevegelser i investeringsregnskapet som salg eller finansiering med egenkapital. De årene driftsregnskapet for eksempel viser et overskudd på 45 mill. kr for å dekke inn underskudd, vil fremdeles likviditeten svekks dersom premieavviket er over 45 mill. kr. Kommunes akkumulerte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift av dette, er 257 mill. kr. Litt forenklet beskrevet, gitt alle andre forhold i balanse ville behovet for trekkrettighet pr. i dag ha vært i denne størrelsen. I 2015 er det budsjettert med en inndekning av underskudd på 10 mill. kr som trekker likviditeten i positiv retning. Ubrukte lånemidler på til sammen 44 mill. kr (investeringer og startlån), samt bundne driftsfond på 35 mill. kr, vil imidlertid belaste likviditeten dersom de benyttes. I tillegg til dette vil altså premieavviket belastet likviditeten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side12

Periode 15/03 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd -223 841 979-833 418 000-830 845 000-2 573 000 Skatt inntekt/formue -75 975 701-607 769 000-599 000 000-8 769 000 Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd -172 548-7 200 000-7 200 000 0 Sum Statstilskudd -299 990 228-1 448 387 000-1 437 045 000-11 342 000 0 Eiendomsskatt "Verk og bruk" -10 036 591-39 600 000-40 231 591 631 591 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" -10 131 951-40 000 000-40 575 951 575 951 Sum Eiendomsskatt -20 168 542-79 600 000-80 807 542 1 207 542 Momskompensasjon investeringsregnskapet 0 0 0 0 Overføring investeringsregnskapet 0 0 0 0 Sum netto mva-kompensasjon 0 0 0 0 0 Renter løpende lån 15 484 617 47 349 000 46 800 000 549 000 Renter formidlingslån 1 253 104 6 290 000 6 290 000 0 Renter driftskonto 0 9 842 000 8 000 000 1 842 000 Andre finanskostnader 9 297 100 000 250 000-150 000 Avdrag lån 1 356 222 58 840 000 53 700 000 5 140 000 Sum finansutgifter 18 103 240 122 421 000 115 040 000 7 381 000 Renter bankinnskudd fond 0 0 0 0 Renter utlån -855 931-5 650 000-5 650 000 0 Utbytte fra selskaper 0-4 300 000-5 000 000 700 000 Sum finansinntekter -855 931-9 950 000-10 650 000 700 000 Motpost avskrivninger 0-20 681 400-19 631 244-1 050 156 Andre inntekter -2 245 0-2 245 2 245 Sum Ekstraordinære poster -2 245-20 681 400-19 633 489-1 047 911 Underskuddsdekning 0 10 000 000 10 000 000 0 Avsetning til/ bruk av bundne fond 0 0 0 0 Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 Sum disposisjoner 0 10 000 000 10 000 000 0 Sum Fellesinntekter -302 913 706-1 426 197 400-1 423 096 031-3 101 369 Side13

Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Skatt og rammetilskudd viser totalt et negativt avvik på 11,3 mill. kr. Det ble i forrige økonomirapport varslet et mulig avvik i skatteinntektene på opp i mot ca. 20 mill. kr. Det har siden forrige rapportering blitt kjent at det forventes at skatt fra uføre skal bidra til å demme opp for deler av skattesvikten. Det er i prognosen pr. mars en forventning om et avvik på 8,8 mill. kr knyttet til skatteinngangen. Dette anslaget er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Sum Eiendomsskatt Prognosen for eiendomsskatt er beregnet ved å fremskrive første faktureringstermin. Dette gir en prognose som er 1,2 mill. kr bedre enn budsjett. Sum finansutgifter Prognosen for finansutgifter er redusert med 7,3 mill. kr. Fortsatt forventning om lave renter samt lavere minimumsavdrag enn budsjettert er årsaken. Sum finansinntekter Forventet utbytte er i prognosen økt med 0,7 mill. kr. Dette er knyttet til kundeutbytte fra Gjensidige som ikke er budsjettert. Disposisjoner Prognosen forutsetter en inndekning av akkumulert merforbruk på 10 mill. kr. Dette er i samsvar med budsjett. Fellesinntektene er i prognosen pr. mars 3,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Sum Fellesinntekter Side14

NAV Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 6 074 248 22 091 019 22 824 074-733 055 Refusjoner -330 454-550 000-777 954 227 954 Netto lønn 5 743 794 21 541 019 22 046 120-505 101 Andre utgifter 14 496 036 45 845 000 52 753 128-6 908 128 Andre inntekter -5 499 534-13 230 000-18 034 552 4 804 552 Sum enhet 14 740 296 54 156 019 56 764 696-2 608 677 Totalt : NAV Halden har et utfordrende år foran seg med en prognose som viser et avvik på 2,6 mkr. Det er en svak økning fra februar. Derimot rapporteres det om en nedgang i antall brukere med 24 personer. Viktig å merke seg at det også er nedgang i antall hovedmottagere av økonomisk sosialhjelp. Det er også en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 37 dager i februar til 25 i mars. Det samme med antall ungdommer. Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Bruttolønn: Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes manglende refusjoner fra sykepenger og refusjon lønn Nav-leder. Refusjoner: For marsrapporteringen er det innkommet kr 200.000 i refusjoner i etterbetalte trygdeytelser. Ytterligere 10 personer i Rett Ytelse er avklart mot uføretrygd, også i disse sakene er det refusjoner som NAV Halden krever tilbakebetalt der hvor sosialhjelp er gitt. Behandlingstiden ved Nav forvaltning er nå fra 5-8 måneder. Nettolønn: Viser et avvik på ca.500 000. Andre utgifter: Tabellen under viser en oversikt over hvilke områder det blir gitt sosialhjelp, boutgifter er det område som har hatt størst økning. Med de tiltakene vi har igangsatt, vil vi redusere utgifter til strøm og husleierestanse. Andre inntekter: Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser og tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger. Side15

Tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging: Etter en organisasjonsendring tilbys 25 personer forvaltning av sin personlige økonomi. Vår erfaring er at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalings forpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere slik at det forhindrer husleie og strømrestanser. Det samme der hvor det er barnefamilier som ikke mestrer sin private økonomi. Arbeid Først, samarbeide mellom IPAS og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer i prosjektet til enhver tid. Det er nedfelt i lov om sosiale tjenester i NAV mulighet for at sosialhjelpsmottagere skal jobbe for ytelsen. Det igangsettes med 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen. Det må følges opp og administreres innenfor allerede begrensede personalressurser. Det er etablert et beslutter-team som kvalitetssikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Fungerer også som internkontroll, forhindrer urettmessig utbetaling av økonomisk sosialhjelp og sikrer at brukerne får en hjelp som er forsvarlig. Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo og betale sine regninger. Forhindrer utkastelser og restanser. Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, vi ser at tett oppfølging av brukerne bidrar til at det skjer en endring og flere har fått arbeid. Rett ytelse» MÅLTALL 2015. Januar Februar Mars Antall sosialhjelps- mottagere 468 520 496 Sosialhjelp som hovedinntekt 301 328 303 Sosialhjelp som hovedinntekt m/barn u/18 år 71 87 84 Mottagere u/25 år 111 106 95 Sosialhjelp som hovedinntekt u/25 år 84 87 58 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 29 37 25 Bruk av økonomisk sosialhjelp 2015. Ytelse Januar Februar Mars Husleie 1.233.683 1.379.076 1.469.560 Husleierestanse 56.208 139.439 131.667 Strøm 400.825 463.944 436.494 Strømrestanse 10.917 41.665 26.120 Livsopphold 677.432 781.287 958.848 Supplerende livsopphold 604.996 630.423 506.530 Barnehage/SFO 218.240 183.476 207.434 Tannbehandling 148.018 162.479 150.694 Side16

Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 21 194 918 79 485 525 81 608 188-2 122 663 Refusjoner -807 175-1 644 875-1 614 038-30 837 Netto lønn 20 387 743 77 840 650 79 994 150-2 153 500 Andre utgifter 23 809 918 131 132 182 127 597 235 3 534 947 Andre inntekter -9 713 604-89 178 345-92 373 868 3 195 523 Sum enhet 34 484 057 119 794 487 115 217 517 4 576 970 Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en positiv prognose på 4,6 mill. kr pr. mars. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,1 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær i økonomi og plan har medført en økning i avviket på brutto lønn fra forrige periode. Refusjoner: Det forventes refusjoner tilsvarende budsjett for 2015. Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,2 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 3,5 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til utsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015, men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 3,2 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til bruk av bundne fond og samt enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett. Side17

Undervisning og Oppvekst Mars 2015 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 119 315 294 443 647 121 439 887 535 3 759 586 Refusjoner -6 578 053-21 452 099-23 095 896 1 643 797 Netto lønn 112 737 241 422 195 022 416 791 639 5 403 383 Andre utgifter 87 406 141 218 074 603 226 464 443-8 389 840 Andre inntekter -15 781 340-68 862 491-69 344 029 481 538 Sum enhet 184 362 043 571 407 134 573 912 053-2 504 919 Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst har et utfordrende år foran seg. Etter tre måneders drift av året rapporteres det om et negativt avvik på om lag 2,5 mkr. Det er ca 0,2 mkr i endring siden forrige rapportering pr februar 15. Målet vårt er fortsatt balanse ved årets utløp. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på de områdene som beskrives under. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 3,7 mkr. Tiltak som er planlagt fra høsten 15 og videreføring av tiltak vedtatt i økonomiplanen er innarbeidet i prognosen. Det vises for øvrig til forrige rapportering om allerede iverksatte tiltak. Det føres en stram og kritisk linje vedrørende vikarbruk. Refusjoner: Artsgruppen viser et positivt avvik i forhold til budsjett og en økning siden forrige rapportering. Dette henger sammen med høyere sykefravær enn beregnet. Netto lønn: Artsgruppen viser pr mars 15 et positivt avvik på om lag 5,4 mkr. Dette henger sammen med en endring i prognosen som beskrevet under avsnittet «brutto lønn». Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 8,3 mkr. Økningen fra forrige rapportering skyldes en justering på flere av utgiftspostene samt en høyere skolebetaling til Inspiria (vedtatt på et eiermøte) enn forutsatt i budsjettet. Økningen på denne artsgruppen må sees i noen sammenheng med økningen i artsgruppen «andre inntekter», en endring på om lag 1 mkr siden forrige rapportering. I tillegg er de utfordringene de samme på området barnevern som tidligere rapporter pr januar og februar d.s. Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 0,5 mkr. Dette er en forbedring på ca 1 mkr sett oppimot forrige rapportering. Side18

Tiltak for å dekke inn avvik: Tiltakene beskrevet i økonomirapporten pr februar 15 er under arbeid og implementering. I tillegg arbeides det nå med tilpasning av barnehagene etter årets etterspørsel når det gjelder barnehageplasser. Kommunalsjefen er i tett dialog og samhandling med barnehagestyrerne. Dette arbeidet følges videre opp i april og mai for mulig effekt fra august 15. Barnevernet fortsetter sitt arbeid med fokus på å redusere dyre institusjonsplasseringer. Side19

Kultur Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 4 536 256 17 724 704 17 326 171 398 533 Refusjoner -59 930-326 170-337 918 11 748 Netto lønn 4 476 326 17 398 534 16 988 253 410 281 Andre utgifter 11 916 537 36 219 372 37 391 370-1 171 998 Andre inntekter -4 506 205-10 512 213-12 875 956 2 363 743 Sum enhet 11 886 658 43 105 693 41 503 666 1 602 027 Totalt: Enheten rapporterer nå på et positivt avvik på om lag 1,6 mkr. Endringen skyldes i hovedsak en stor forbedring på artsgruppen andre inntekter. Brutto lønn: Artsgruppen et positivt avvik på om lag 0,4 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Det arbeides for å dekke opp de vakanser som skal besettes. Dette tar noe lenger tid enn forutsatt grunnet hensynet til overtallighetsutfordringene i kommunen. Refusjoner: Artsgruppen viser pr mars et lite positivt avvik i forhold til budsjett. Artsgruppen styres mot balanse. Netto lønn: Artsgruppen en positiv endring på om lag 0,4 mk. Endringen i prognosen skyldes et mindreforbruk for brutto lønn. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik sett oppimot rapporteringen pr februar 15. Økningen i artsgruppen skyldes påkrevde investeringer knyttet til lydanlegg i kultursalen samt utgifter knyttet til arrangementene der. Andre inntekter: Artsgruppen viser en klar forbedring og en økning i positiv prognose siden forrige rapportering. Endringen skyldes i både salgsinntekter knyttet til Haldenhistorien samt høyere billettinntekter i kultursalen. Tiltak for å dekke inn avvik: Utgiftsnivået må holdes nede og styres tramt Det tas sikte på en nærmere gjennomgang av KOSTRA tall for 2014 for om mulig å vurdere nye tiltak. Dette vil vi komme tilbake til ved neste rapportering Utnyttelsen av ledig kapasitet i kultursalen må optimaliseres. Etablere et tettere samarbeid og dialog med DNBE Side20

Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 166 615 314 606 721 113 619 091 012-12 369 899 Refusjoner -9 906 794-36 735 000-37 705 481 970 481 Netto lønn 156 708 520 569 986 113 581 385 531-11 399 418 Andre utgifter 32 998 017 165 513 499 176 247 678-10 734 179 Andre inntekter 37 533 035-163 278 043-185 491 255 22 213 212 Sum enhet 227 239 572 572 221 569 572 141 954 79 615 Totalt: Helse og omsorg prognoserer etter tre måneders drift en prognose i balanse. Rådmannen understreker sterkt at prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. En vesentlig del av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Bruttolønn prognoseres med et overforbruk av kr 12.370`. Merforbruket knytter seg i det vesentlige til følgende forhold: 1) 3,8` i uteblitt effekt av oppsigelsene for mars og april måned da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har begjært for Tingretten at oppsagte medarbeidere fratrer sin stilling. Avgjørelse forventes å foreligge fra Tingrettens side siste uke i mars. 2) 1,1` knyttet til utbetaling av lønnsoppgjør relatert til driftsåret 2014. Det er avsatt tilsvarende beløp til inndekning av kostnaden under «andre inntekter». 3) 2` i økte kostnader for hjemmesykepleien relatert et forventet økt aktivitetspress på disse tjenestene. Sykehusets utskrivningspraksis, og det press dette legger på kommunehelsetjenesten, er tidligere grundig omtalt og redegjort for. 4) 5` i økte lønnskostnader som fordeles på følgende områder: - 1,5` ved institusjon. Årsak: Vikar sykdom økt med 0,5 mill, overtid økt med 0,6mkr, pensjon økt med 0,4mkr - 2,0` ved omsorgsboliger. Årsak: vikar sykdom økt med 1,1mkr, overtid økt med 0,5mkr, tillegg kveld/natt økt med 0,2mkr - 1,2` ved samlokaliserte boliger. Årsak: vikar sykdom økt med 0,3mkr, ekstrahjelp økt med 0,1mkr, overtid økt med 0,5mkr, pensjon økt med 0,3mkr Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. Side21

I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 01 mars 2015. I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 3,8 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av mars måned. Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhet som alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt knyttet til sykepengerefusjon på kr 970`. Det vises til at sykefraværsrapporten i januar og februar måned viser et høyere fravær enn for tilsvarende periode i 2014. Refusjonsnivået fra NAV i årets to første måneder gir grunn til å øke refusjonsanslaget noe. Dette vil imidlertid monitorers fortløpende og justeringer vil måtte forventes. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 11,4 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr 10.734` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 1,0` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». 4) 0,7` økning da utskrivningsklare pasienter blir værende på sykehus lengre. 5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken Usikre forhold: Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr 22.213`. Side22

Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1,8` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd 2014. Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 11,4`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 6) 0,3` økte inntekter fra Husbanken Usikre forhold / nærmere kommentar: Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres i tråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 11,4 mill utover budsjett. Det understrekes at denne forventede økningen er heftet med usikkerhet. Grunnlagsmaterialet er på rapporteringstidspunktet revisjonsgodkjent og oversendt Helsedirektoratet. Direktoratet står imidlertid fritt til å gjøre sine selvstendige vurderinger før utbetaling foretas, og inntektsanslaget kan derfor ikke anses som en sikker inntekt. Kommunen vil få klarhet i dette spørsmålet medio juni 2015. Tiltak for å dekke inn avvik: Som redegjort for ovenfor, vil man måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil man fortløpende monitorere det generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapportere endringer og tiltak fortløpende. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Side23

Teknisk Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 23 313 818 86 372 685 87 385 174-1 012 489 Refusjoner -603 376-1 773 500-2 332 521 559 021 Netto lønn 22 710 442 84 599 185 85 052 653-453 468 Andre utgifter 18 090 557 88 605 240 90 671 417-2 066 177 Andre inntekter -21 887 795-107 691 927-110 873 957 3 182 030 Sum enhet 18 913 204 65 512 498 64 850 113 662 385 Totalt: Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i 2014. Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan ved utgangen av mars rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca. 660 000,- for 2015. Dette er en forbedring på 120 000,- fra forrige økonomirapportering. Forbedringen skyldes i hovedsak en ompostering av husleierefusjoner som tidligere har ligget på funksjon sentral/felles som nå er overført eiendom. Dette er delvis refusjon for utgifter som eiendom har, og også har hatt tidligere. Brutto lønn: Bruttolønn har foreløpig et negativt prognoseavvik på ca. 1,0 mkr for 2015. Dette innebefatter også ekstra utgifter til lønn i henhold til avtale om sikringstjenester på Svinesund kontrollområde. En utgift som igjen dekkes inn av en inntekt som føres i andre inntekter. Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern bemanning i flere avdelinger, men har fra 1.4 ansatt en jurist i et vikariat i eiendomsavdelingen som erstatning for en ansatt i permisjon. Dette er hensyntatt også i denne prognosen. Refusjoner: Foreløpig et positivt prognoseavvik på ca. 560.000,- grunnet sykdom i sektoren. Dette er tilsvarende tall som tidligere rapportert. Sykefraværet i teknisk sektor for 1 kvartal ligger på 5,3 %. I første kvartal ligger fraværet på 1-16 dager på 2,1 %. Fravær 17-40 dager og over 40 dager ligger på totalt 3,2 %. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et merforbruk på ca. 0,4 mkr pr mars. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr mars tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca 2,0 mkr og skyldes mindre avvik på flere områder, deriblant gatelys, park, veier og gater og miljø og landbruk samt et avvik på ca 600 000,- i andre inntekter på Rokke. Inntektsbudsjettet på Rokke er justert noe ned i forhold til fjoråret. Midler til vedlikehold av bygning tilsier en videreføring av vedlikehold i tråd med siste år. I Side24

det vesentligste blir det utført arbeid i form av pålegg og absolutt påkrevde tiltak på eiendomsmassen. Veikapitalen i Halden er redusert med ytterligere 4 mkr i løpet av 2014. Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015 og pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for 2014-2015. Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til 2016. Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt. Vi har feiret byjubileum. I den sammenheng har teknisk sektor bidratt på flere områder. Det er lagt inn 200 000,- til dette arbeidet i budsjett 2015. Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Den totale kostnaden for sektoren er ikke ferdigstilt, men vil legges frem i neste rapportering. Andre inntekter: Prognose tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 3,1 mkr og er i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering, planavdelingen samt veier og gater. Brann rapporterer om en prognose tilsvarende 230 000,- i merinntekt. Denne må imidlertid sees i sammenheng med en økt lønnsbelastning som nevnt tidligere i rapporten. Som nevnt i rapporter gjennom 2014 var det en utfordring knyttet til husleiekostnader. Sektoren har nå ansvar for alle husleiekostnader og utgiftene legges inn i budsjett. Dette har vært et mer krevende arbeid enn forutsatt, men det ser nå ut til at vi har bedre oversikt. Eiendom har mistet interne husleieinntekter på tilsvarende 800 000 for St. Joseph, Rockehuset og Biblioteket. På en annen side er midler tilsvarende ca 2.0 mkr i husleierefusjoner nå overført eiendom som den faktiske betaler. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca. 660 000,- VAR Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 3 556 076 10 176 797 11 163 678-986 881 Refusjoner -63 386-150 000-184 886 34 886 Netto lønn 3 492 690 10 026 797 10 978 792-951 995 Andre utgifter 22 680 354 152 365 172 151 190 343 1 174 829 Andre inntekter -42 570 870-162 391 969-165 253 516 2 861 547 Sum enhet -16 397 826 - -3 084 381 3 084 381 Side25

Totalt: Oversikt og resultat på VAR er sammensatt av mindreforbruk på 4 mkr på renovasjon, mindreforbruk på kr 100 000 på vann og merforbruk på 1 mkr på avløp. Per i dag er det høy aktivitet når det gjelder vedlikehold. Dette gjelder spesielt avløp. Holdes aktiviteten oppe styres det mot et overforbruk her. Det er knyttet noe usikkerhet i forhold til avgiftsinntektene på fastledd. Her kan det se ut til inntektene blir noe høyere enn budsjettert. Dette vil fremkomme i neste rapportering. Aktiviteten og fremdriften innen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. På renovasjonsområdet er overføringen til Rokke i tråd med tidligere rapporter satt til 4,6 mkr for 2015. Dette er selvkost for det arbeidet som utføres på Rokke for renovasjonsordningen. For 2014 lå denne i budsjett med en overføring på 7,5 mkr med de følger dette fikk for det økonomiske resultatet på Rokke. For 2015 er nå budsjett og selvkost balansert. Side26

Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet mars 2015 2015 pr. mars Fellesinntekter -302 875 062-1 426 197 400-1 423 096 031-3 101 369 NAV 14 740 298 54 156 019 56 764 696-2 608 677 Rådmannen 4 578 368 34 765 789 29 951 582 4 814 207 IT 6 293 293 18 626 128 18 618 078 8 050 Fellesfunksjoner 9 255 833 20 272 447 21 465 913-1 193 466 Kommunalsjef personal, økonomi og IT 0 0 0 0 Økonomi & plan 8 783 519 27 152 696 27 144 341 8 355 Personal & Organisasjon 5 572 918 18 977 427 18 037 603 939 824 Sum Sentral/ Felles 49 224 229 173 950 506 171 982 213 1 968 293 Kultur & Idrett 11 886 658 43 105 693 41 503 666 1 602 027 Sum Kultur & idrett 11 886 658 43 105 693 41 503 666 1 602 027 Teknisk Forvaltning 8 782 830 42 126 770 42 099 962 26 808 Miljø og Landbruk 498 716 3 153 182 2 755 148 398 034 Plan 499 815 1 942 157 1 387 869 554 288 Brann 6 396 637 22 478 626 22 223 215 255 411 Rokke avfallsanlegg 1 307 998-4 982 649-4 322 266-660 383 Teknisk Drift 1 294 562 104 239 104 239 0 Kommunalsjef Teknisk 132 638 690 173 601 945 88 228 Sum Teknisk 18 913 196 65 512 498 64 850 112 662 386 Felles grunnskoletjenester 7 007 529 33 473 305 32 783 383 689 922 Tistedal Skole 6 236 033 23 287 307 22 755 325 531 982 Berg skole 5 049 937 19 405 264 19 263 449 141 815 Folkvang skole 3 750 276 13 782 044 13 473 298 308 746 Gimle skole 5 626 028 20 632 682 20 257 861 374 821 Hjortsberg skole 7 782 978 29 260 621 29 187 707 72 914 Låby skole 5 575 731 21 840 764 21 837 405 3 359 Os skole 6 017 598 22 720 590 22 853 957-133 367 Prestebakke skole 2 280 964 7 922 496 8 015 229-92 733 Idd skole 5 381 572 22 012 496 22 087 020-74 524 Risum skole 4 925 283 24 818 562 24 806 597 11 965 Rødsberg skole 7 432 545 28 141 339 28 122 883 18 456 Strupe skole 7 868 011 38 651 247 38 107 073 544 174 Halden kompetansesenter 6 515 674 979 992 4 923 669-3 943 677 PPT 2 045 918 8 199 871 7 566 317 633 554 Barnehagene felles/private 73 706 726 146 498 519 145 946 948 551 571 Bergknatten barnehage 1 251 302 4 815 400 4 773 550 41 850 Bjørklund barnehage 1 139 641 4 597 505 4 502 636 94 869 Karrestad barnehage 1 294 304 5 844 356 5 538 493 305 863 Stangeløkka barnehage 1 909 207 7 759 301 7 707 953 51 348 Tistedal barnehage 1 109 288 4 560 907 4 447 605 113 302 Brekkerød barnehage 1 607 039 6 160 098 6 076 875 83 223 Isebakke barnehage 1 897 831 7 080 358 6 999 688 80 670 Familiens hus 16 950 629 68 962 110 71 877 130-2 915 020 Sum Undervisning og oppvekst 184 362 044 571 407 134 573 912 051-2 504 917 Helse og omsorg 63 683 148-66 453 403-73 722 280 7 268 877 Sykehjem 38 278 603 149 438 215 151 365 977-1 927 762 Hjemmebaserte tjenester 86 513 421 315 023 644 319 863 607-4 839 963 Basistjenester 24 595 391 93 863 493 93 591 057 272 436 Koordinerende fellestjenester 14 168 983 80 349 620 81 043 593-693 973 Sum Helse og omsorg 227 239 546 572 221 569 572 141 954 79 615 T O T A L T 188 750 611 0 1 293 965-1 293 965 Vann -4 219 459 0-104 456 104 456 Avløp -5 935 595 0 1 083 140-1 083 140 Renovasjon -6 242 776 0-4 063 065 4 063 065 Havn -2 677 540 0 376 879-376 879 VAR og Havn -19 075 370 0-2 707 502 2 707 502 Side27

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 241 2011/6790-68 15.04.2015 Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 28.04.2015 Utsendte vedlegg Utdeling av legatmidler 2015 Sammendrag av saken: Utdeling av midler fra legatet er annonsert i Halden Arbeiderblad, og annonseteksten ble lagt ut på Halden kommunes hjemmeside www.halden.kommune.no. Søknadsfristen for stipend fra legatet ble satt til 1. mars 2015. Innen fristen var det ikke mottatt noen søknader. Midlene vil bli overført til fordeling i 2016. Side28

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A10 2011/5666-46 15.04.2015 Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 28.04.2015 Utsendte vedlegg Status vedr. søknad om barnehageplass 2015 Sammendrag av saken: Ved søknadsfristens utløp 15.mars var det innkommet 341 søkere med rett til barnehageplass fra august 2015. Dette er en nedgang fra 2014 med 102 søkere. Hovedvekten av søknader er for barn under 3 år, dvs. barn født i 2013 og 2014. Noen av søknadene er også for barn som har plass, men som søker ny barnehage. Ved 1.gangs opptaksmøte 25.03.15 ble det sendt ut 310 tilbud om plass. Barnehagene fikk kun mulighet til å gi tilbud til sine søkere som hadde deres barnehage som 1. eller 2.valg. Svarfristen ble på grunn av påsken, satt til 10.april og 2.gangs opptak begynte 13.april. Nedgangen i antall søknader har medført at noen barnehager har ledige barnehageplasser og de gir av den grunn nå tilbud til barn uten rett til plass. Det gjelder da søkere som har søkt etter søknadsfristens utløp og barn som fyller 1 år etter 1.september. Som tidligere år har vi registrert at områdene rundt Brekkerød/Stenrød har svært mange søkere. Det samme finner vi på Harekas. Mange søkere får ikke sitt 1. eller 2.valg oppfylt og de har rett til å kreve en skriftlig begrunnelse på hvorfor ikke barnet fikk den eller de barnehageplasser det var søkt om. Dette iht. Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage 1. Nedgangen i antall søkere ved noen barnehager vil medføre at en er nødt til å gjøre endringer i driften og tilpasse den i henhold til etterspørselen. Dette er en prosess som følges tett opp etter hvert som en mottar svar på tilbud om barnehageplass. Det kan medføre at ansatte blir definert som overtallige fra august og en vil være nødt til å omplassere til andre ledige stillinger. Dette gjelder hovedsakelig fagarbeidere og assistenter, da pedagognormen er fastsatt i forskrift til loven. Frem mot sommeren skjer det er et fortløpende opptak ved ledighet. Hovedopptaket regnes ikke som avsluttet før 30.juni. Deretter vil det i løpet av barnehageåret være løpende opptak. Side29

Halden kommune Hjortsberg skole Til medlemmene i SU/SMU ved Hjortsberg skole Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/2921-25 033 Ann Kariin Depui, 13.03.2015 Referat fra møte i SU/SMU Hjortsberg skole Hvor og når: Personalrommet, Hjortsberg skole, 03.03.2015 Til stede: Camilla Mollestad, Lars Ole Brenne, Bjørn Arild Lerjemark, Åshild Bø, Inger Marie Nakken, Sigrun S. Hafstad, Ann Kariin Depui. Forfall: Jakob Torgersen, Synne Cecilie Rauan, Tor Fredrik Gresholdt, Stein Buckholm Følgende saker ble behandlet: Sak 1. Status for Prosjekt utemiljø Hjortsberg skole a) Bålplass/gapahuk ved akebakken ved Stenerød (Kalkspatveien). Informasjon v/camilla Mollestad. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse av bålplassen. Grunneier har godkjent denne, men vi har ennå ikke formelt skrevet kontrakt. Første dugnadsøkt er satt til lørdag 14. mars. Da skal en del av området ryddes for kvist og småtrær. En del har allerede meldt seg til dugnad. b) Skolegården. Informasjon v/bjørn Arild Lerjemark. Det er gjenført et forprosjekt i samarbeid med elevrådet, der alle skolens elever har fått mulighet klassevis til å melde tilbake ønsker til oppgradering av skolegården. Materialet er sammenstilt av Bjørn Arild i en «ordsky», der størrelsen på ordene gjengir frekvensen av ønskene. Bjørn Arild har også innhentet en del priser på utstyr iht. ønsker for å se litt på budsjett/kostnadsrammer. Det viser seg at en del av tingene vi ønsker oss er relativt kostbare. Framover skal det jobbes videre med en plantegning/skisse for hvordan man ønsker at skolegården skal se ut totalt sett. Deretter vil vi sette fokus på gjennomføring av de enkleste og rimeligstee oppgraderingene, slik at elevene får se en fremgang/utvikling utover våren. Her er tenkt å benytte midlene (ca. 100 000,- kr) som kom inn fra elevrådets Skolejogg Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden BRA-veien 67 69 17 45 00 5315.05.15218 E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no www.halden.kommune.no 69 18 00 58 959 159 092 Side30

Siste steg i prosjektet vil bli søknad om tippemidler og nærmiljøtilskudd for de større og mer kostbare investeringene, men her må SMU ha et noe lengre tidsperseptiv på fremdrift. Rektor undersøker med eiendomsavdelingen om skolen fritt kan gjøre endringer/sette opp utstyr på grusbanen/skoletomta. c) Ballbingen. Informasjon v/lars Ole Brenne. Det mest akutte er fikset nå. Reparasjon av nett med mer kommer utover våren. Sak 2. Skoleåret 2015-2016 Informasjon v/rektor. Skolen hadde innskriving i uke 6 og 7. 80 elever har skrevet seg inn. Erfaringer de siste årene har vist at det ofte kommer elever flyttende inn i skolens opptaksområde i løpet av våren og sommeren, slik at høstens elevtall på 1. trinn sannsynligvis overstiger 80 elever. Elevene vil bli fordelt i 4 klasser det første skoleåret, men dersom elevtallet på trinnet synker/holder seg stabilt, vil trinnet trolig kunne bli organisert i 3 klasser fra 2. eller 3. trinn. Skoleåret 2015-2016 vil det være 4 klasser på både 1., 2. og 3. trinn, og det vil være behov for 12 klasserom. Elevene på 1.-3. trinn har sitt tilhold i nybygget og paviljongene. Der er det kun 11 klasserom i dag. Vi ser på flere muligheter for organisering. En mulighet er å slå fjerne lettvegg mellom personalrom og grupperom i paviljongen, og dermed lage et nytt klasserom. For å avklare om dette er realistisk, har rektor i forståelse med kommunalsjefen bedt eiendomsavdeling komme for en befaring. Denne befaringen finner sted 04.03.2015. Neste møte i SU/SMU avholdes tirsdag 24.03.2015 på skolens personalrom. Det vil ikke bli send ut egen innkalling til neste møte. Med hilsen Ann Kariin Depui Rektor/sekretær SU Side31 Side 2 av 2

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 440 2009/2837-50 15.04.2015 Kirsten Mellingseter Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 28.04.2015 Utsendte vedlegg 1 Brev fra FAU leder 2 Rapport fra Mycoteam as Inneklima på Idd skole Sammendrag av saken: Mycoteam as. fikk i oppdrag å foreta inneklimasjekk ved Idd skole med tanke på muggsoppsporer i inneluften, svevestøv, støvdekkprosent, logging av CO 2 og temperatur, samt kontroll av område med hvitt støv. Det ble ikke funnet tegn til asbest i støvprøven. Prøver tatt med Mycotape viser en høy støvdekkeprosent i alle klasserom, og totalanalyse av svevestøv viser høye verdier av noen partikler. Dette tyder på at renholdet ikke er tilstrekkelig. Luftprøvene viser ingen tegn til unormale verdier av muggsoppsporer innendørs. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser forventede verdier. Mycoteam har anbefalt følgende tiltak: Alle undersøkte klasserom, og trolig også andre klasserom, må rengjøres grundig for støv. En ny etterkontroll med tanke på svevestøv og støvdekkeprosent anbefales for å kontrollere at renholdet er bedret. Det må kartlegges hvor de ugjennomskinnelige partiklene og de høye verdiene av mineralske partikler kan komme fra. Temperaturen bør senkes noe. Ut fra de anbefalte tiltak vil det bli bestilt hovedrenhold. Side32

FAU v/idd skole Idd skole V/Jostein Stø Øbergveien 95 1793 Tistedal Halden 9. april 2014 Vedr. Inneklimarapport for Idd skole fra Mycoteam På bakgrunn av høyt sykefravær for elevene og at elever har hatt økte plager med alergier og luftveisproblemer besluttet FAU på møte 14. januar 2015 å bestille inneklimarapport fra Mycoteam. Det har vært stor bekymring blant foreldre om muggsopp, aspest og generelt innklima. Mycoteam var på skolen i uke 11 og foretok målinger. Resultatet av målingene viser at problemet på Idd skole ikke er muggsopp eller aspest, men at renholdet ikke holder NS-INSTA 800 krav. Dvs at alle prøver overskrider takverdien på 4,5 %. INS- INSTA 800 er det tillatt med 3 overskridelser ved 15 19 støvprøver. Prøveresultatene ligger derfor ikke innenfor kravene og er ikke godkjente. Resultatene fra svevestøvanalysene viser også at det er mye partikler i klasserommene, og en høy støvdekkeprosent på ulike flater er sannsynligvis årsak til dette. I B-bygget er det funnet ugjennomskinnelige partikler i klasserommene, spesielt i klasserom B3. Dette er ikke normalt å finne innendørs i større mengder. Kort oppsummert: Skolen er så møkkete at den er helseskadelig. FAU krever derfor at skolen bestiller hovedrengjøring umiddelbart og påfølgende nye målinger. Vi vil også bare få sagt at det er helt forferdelig at FAU på bakgrunn av elevenes helseplager har måttet benytte elevene ved Idd skole sine penger for å avdekke disse urovekkende forhold. Dette er penger som i utgangspunktet skulle ha vært brukt til klassetiltak nå som to skoler har blitt til en. Vi mener dette er en unødvendig kostnad for elevene, og håper at kommunen ikke skolen - tar regningen. Vi minner også om at elevmassen har økt, mens renholdstiden er redusert med en time pr. dag. Dette til tross for at større arealer er tatt i bruk etter sammenslåingen. Med vennlig hilsen Torill Pedersen Leder FAU v/idd skole Vedlegg: Inneklimarapport fra Mycoteam Kopi: Kom. sjef for undervisning og oppvekst, kom. sjef for teknisk, kommuneoverlege, verneombud, Sven Stranger, Fylkesmann, KFU Side33

Mycoteam as Vår saksbehandler: Iselin Martha Maria Juell Telefon dir.: 488 51 651 E-post: iselin@mycoteam.no Idd/Øberg skole FAU v/torill Pedersen 1793 Tistedal Dato: 25. mars 2015 Vår ref: 201502231 Deres ref: Idd / Øberg skole kontroll av inneklima Oppdrag Mycoteam har fått i oppdrag å foreta en inneklimasjekk med tanke på muggsoppsporer i inneluften, svevestøv, støvdekkeprosent, logging av CO 2 og temperatur, samt kontroll av et område med hvitt støv. Inspeksjon Inspeksjonen ble utført 11.03.15 av Iselin M.M. Juell fra Mycoteam as. Tilstede ved starten av inspeksjonen var Jostein Stø (rektor), Kari Kalstad Sørlie (assisterende rektor) og Torill Pedersen (FAU). Oppdragsgiver Vår oppdragsgiver er Torill Pedersen, representant i FAU. Foto 1. Idd/Øberg skole Oppsummering Det ble ikke funnet tegn til asbest i støvprøven. Prøver tatt med Mycotape viser en høy støvdekkeprosent i alle klasserom, og totalanalyse av svevestøv viser høye verdier av noen partikler. Dette tyder på at renholdet ikke er tilstrekkelig. Luftprøvene viser ingen tegn til unormale verdier av muggsoppsporer innendørs. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser forventede verdier. Rapporten peker på anbefalte tiltak. Mycoteam as Telefon: 469 75 500 / 469 75 504 Telefax: 22 46 55 52 E-post: post@mycoteam.no Nettadresse: www.mycoteam.no Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Foretaksregisteret: NO 940351022 IBAN: NO47 1654 0706 720 Side34

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 2/18 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Halden kommune hadde bestemt at elevene ved Idd/Øberg skole skulle flyttes, og skolen skulle bygges på nytt. Avgjørelsen ble endret, og elevene ble flyttet tilbake til skolen. To skoler ble slått sammen til en skole, høsten 2014. Da hadde lokalene stått tomme i omtrent 1 år, og ventilasjonsanlegget var med stor sannsynlighet skrudd av i løpet av den perioden. Elever og ansatte på skolen er plaget med trøtthet, hodepine og generelt en dårligere almenntilstand når de er på skolen. Elever som ikke har hatt plager før, merker nå helseplager ved å være på skolen. Hver dag luftes det i klasserommene. Lærere har meldt fra til arbeidstilsynet. Kommunelegen har blitt involvert. Det har blitt gjort målinger, men ingen dokumentasjon har fremkommet fra disse målingene. Det er ikke kjent om det har blitt gjort kontroll av ventilasjonskanalene, men filtrene byttes 1 gang i året. Mycoteam er informert om at det trolig er drenering rundt byggene, og i bygg A er det krypekjeller under skolekjøkkenet. I rommet under skolekjøkkenet er det målt forhøyede radonverdier, men ingen tiltak har blitt gjort. I inngangspartiet er det eternittplater. Det er mye trafikk inn og ut av døren, som tidligere har slått rett mot platene (nå er det en dørstopper i gangen). Det har blitt registrert noe hvitt støv på gulvet. Ansatte og FAU er redd det kan være asbest. Skolen er usikker på om det er flere eternittplater i veggene, noe som er vanskelig å se siden alle vegger er malte. Mycoteam har fått i oppdrag å foreta ulike inneklimamålinger, og gjøre en vurdering av inneklima basert på målingene, samt gjøre en vurdering på om det er asbest i støvet på gangen. Klasserom, der målinger skulle gjøres, ble på forhånd valgt ut av. 1.2 Bygning/konstruksjon Den gamle delen er trolig fra ca. 1935 og den nyere delen er fra ca. 1996. Det er i alt tre bygg (A-, B- og C-bygg). Det et ventilasjonsanlegg på skolen, hvor tilluften er regulert til å være 20 C. Det er tilluft og avtrekkskanaler i hvert rom. Enkelte steder er det spalteventiler over vinduene. 1.3 Undersøkelse og metoder Visuell inspeksjon av klasserom A3, A4, 16, B3 og B4 er foretatt, samt gangen. Det er søkt etter indikasjon på fukt i alle utvalgte områder. Det er foretatt måling av støvdekkeprosent på ulike flater. Det er tatt målinger av mengde muggsoppsporer i inneluften, og det er gjort målinger for å se på sammensetningen av svevestøvet i inneluften. Det er lagt ut loggere i hvert klasserom, for å måle temperatur, relativ luftfuktighet og CO 2, over 3-4 virkedager. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av metoder. 2. Observasjoner og resultater Rom Observasjoner Analyseresultat Vurdering og anbefalte tiltak Gang Det ble ikke registrert synlig hvitt støv i inngangspartiet ved inspeksjonstidspunktet. En asbestplate er Det ble ikke funnet tegn til asbest i støvprøven (se tabell 1). Området må holdes under oppsyn. Den ødelagte asbestplaten bør byttes, asbestfibre Side35

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 3/18 Klasserom A3 ødelagt nederst (foto 2). Det ble ikke funnet indikasjon på fukt på gulv eller vegger. Det ble ikke funnet indikasjon på fukt på gulv eller vegger. Luke til veggkanal var lukket. Det ble registrert mye støv på overflater. Målt støvdekkeprosent er meget høy i begge prøvene (se tabell 2, prøve 1 og 2). Totalstøvanalysene viser at det er høye verdier, særlig av antall mineralske partikler og hudceller. Type og sammensetning av partikler er ellers som forventet (se tabell 3, prøve 2). Luftprøvene viser ingen tegn til unormal forekomst av muggsoppsporer innendørs. Arter/slekter skiller seg ikke mye ut i forhold til ute, og de få som gjør det har tallmessig lave verdiene (se tabell 4, prøve 3 og 4). Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser at verdiene av CO2 ligger under normverdien på 1000 ppm i hele brukerperioden når det er elever tilstede. Verdiene for temperatur og relativ luftfuktighet avviker ikke for denne årstiden i brukerperioden når det er elever tilstede. Se figur 1 i vedlegg. kan frigjøres til inneluften. Luftmålinger av asbest kan vurderes. Prøveresultatet på støvdekke viser at renholdet må bedres. Støv på vanskelig tilgjengelige flater må fjernes oftere. Prøveresultater over svevestøv viser klart høye verdier av noen partikler. Renholdet må bedres. Temperaturen er jevn i måleperioden på ca. 23-24 C, men burde vært lavere. Den relative luftfuktigheten var lav i alle klasserommene som ble undersøkt. Verdiene varierte mellom ca 20 40 % RF. Dette er forventet ut fra årstiden som målingene er foretatt på. Relativ luftfuktighet øker noe når det er elever tilstede, men dette er normalt. Verdiene av CO2 ligger generelt under anbefalt normverdi fra Folkehelseinstituttet på 1000 ppm CO2. Dette indikerer at luftskiftet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen i disse rommene ved normal bruk. Side36

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 4/18 Klasserom A4 Klasserom A6 Det ble ikke funnet indikasjon på fukt på gulv eller vegger. Det var varmt i klasserommet. Det ble registrert mye støv på overflater. Det ble ikke funnet indikasjon på fukt på gulv eller vegger. Det ble registrert mye støv på overflater. Målt støvdekkeprosent er meget høy i begge prøvene (se tabell 2, prøve 1 og 2). Totalstøvanalysene viser at det er høye verdier, særlig av antall mineralske partikler. Type og sammensetning av partikler er ellers som forventet (se tabell 3, prøve 3). Luftprøvene viser ingen tegn til unormal forekomst av muggsoppsporer innendørs. Arter/slekter skiller seg ikke mye ut i forhold til ute, og de få som gjør det har tallmessig lave verdiene (se tabell 4, prøve 5 og 6). Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser at verdiene av CO2 ligger under normverdien på 1000 ppm i hele brukerperioden når det er elever tilstede. Verdiene for temperatur og relativ luftfuktighet avviker ikke for denne årstiden i brukerperioden når det er elever tilstede. Se figur 2 i vedlegg. Målt støvdekkeprosent er meget høy i begge prøvene (se tabell 2, prøve 1 og 2). Totalstøvanalysene viser at det er høye verdier, særlig av Prøveresultatet på støvdekke viser at renholdet må bedres. Støv på vanskelig tilgjengelige flater må fjernes oftere. Prøveresultater over svevestøv viser klart høye verdier av noen partikler. Renholdet må bedres. Temperaturen er jevn i måleperioden på ca. 23-24 C, men burde vært lavere. Den relative luftfuktigheten var lav i alle klasserommene som ble undersøkt. Verdiene varierte mellom ca 20 40 % RF. Dette er forventet ut fra årstiden som målingene er foretatt på. Relativ luftfuktighet øker noe når det er elever tilstede, men dette er normalt. Verdiene av CO2 ligger generelt under anbefalt normverdi fra Folkehelseinstituttet på 1000 ppm CO2. Dette indikerer at luftskiftet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen i disse rommene ved normal bruk. Prøveresultatet på støvdekke viser at renholdet må bedres. Støv på vanskelig tilgjengelige flater må fjernes oftere. Prøveresultater over Side37

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 5/18 Klasserom B3 Det ble ikke funnet indikasjon på fukt på gulv eller vegger. Det ble registrert mye støv på overflater. antall mineralske partikler, hudceller og cellulosefibre. Type og sammensetning av partikler er ellers som forventet, med unntak av svertesopp, alger og isolasjonsfibre. Verdiene er tallmessig lave (se tabell 3, prøve 4). Luftprøvene viser ingen tegn til unormal forekomst av muggsoppsporer innendørs. Arter/slekter skiller seg ikke mye ut i forhold til ute, og de få som gjør det har tallmessig lave verdiene (se tabell 4, prøve 7 og 8). Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser at verdiene av CO2 ligger under normverdien på 1000 ppm i hele brukerperioden når det er elever tilstede. Verdiene for temperatur og relativ luftfuktighet avviker ikke for denne årstiden i brukerperioden når det er elever tilstede. Se figur 3 i vedlegg. Målt støvdekkeprosent er meget høy i begge prøvene (se tabell 2, prøve 1 og 2). Totalstøvanalysene viser at det er høye verdier, særlig av antall mineralske partikler, hudceller svevestøv viser klart høye verdier av noen partikler. Renholdet må bedres. Temperaturen er jevn i måleperioden på ca. 23-24 C, men burde vært lavere. Den relative luftfuktigheten var lav i alle klasserommene som ble undersøkt. Verdiene varierte mellom ca 20 40 % RF. Dette er forventet ut fra årstiden som målingene er foretatt på. Relativ luftfuktighet øker noe når det er elever tilstede, men dette er normalt. Verdiene av CO2 ligger generelt under anbefalt normverdi fra Folkehelseinstituttet på 1000 ppm CO2. Dette indikerer at luftskiftet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen i disse rommene ved normal bruk. Prøveresultatet på støvdekke viser at renholdet må bedres. Støv på vanskelig tilgjengelige flater må fjernes oftere. Prøveresultater over svevestøv viser klart høye verdier av noen Side38

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 6/18 Klasserom B4 Det ble ikke funnet indikasjon på fukt på gulv eller vegger. Det ble registrert mye støv på overflater. og ugjennomskinnelige partikler. Type og sammensetning av partikler er ellers som forventet, med unntak av svertesopp og alger. Verdiene er tallmessig lave (se tabell 3, prøve 5). Luftprøvene viser ingen tegn til unormal forekomst av muggsoppsporer innendørs. Arter/slekter skiller seg ikke mye ut i forhold til ute, og de få som gjør det har tallmessig lave verdiene (se tabell 4, prøve 9 og 10). Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser at verdiene av CO2 ligger under normverdien på 1000 ppm i hele brukerperioden når det er elever tilstede. Verdiene for temperatur og relativ luftfuktighet avviker ikke for denne årstiden i brukerperioden når det er elever tilstede. Se figur 4 i vedlegg. Målt støvdekkeprosent er meget høy i begge prøvene (se tabell 2, prøve 1 og 2). Totalstøvanalysene viser at det er høye verdier, særlig av antall mineralske partikler, hudceller, cellulosefibre og ugjennomskinnelige partikler. Renholdet må bedres. Temperaturen er jevn i måleperioden på ca. 23-24 C, men burde vært lavere. Den relative luftfuktigheten var lav i alle klasserommene som ble undersøkt. Verdiene varierte mellom ca 20 40 % RF. Dette er forventet ut fra årstiden som målingene er foretatt på. Relativ luftfuktighet øker noe når det er elever tilstede, men dette er normalt. Verdiene av CO2 ligger generelt under anbefalt normverdi fra Folkehelseinstituttet på 1000 ppm CO2. Dette indikerer at luftskiftet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen i disse rommene ved normal bruk. Prøveresultatet på støvdekke viser at renholdet må bedres. Støv på vanskelig tilgjengelige flater må fjernes oftere. Prøveresultater over svevestøv viser klart høye verdier av noen partikler. Renholdet må bedres. Side39

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 7/18 partikler. Type og sammensetning av partikler er ellers som forventet, med unntak av svertesopp, alger og mel. Verdiene er tallmessig lave (se tabell 3, prøve 4). Luftprøvene viser ingen tegn til unormal forekomst av muggsoppsporer innendørs. Arter/slekter skiller seg ikke mye ut i forhold til ute, og de få som gjør det har tallmessig lave verdiene (se tabell 4, prøve 11 og 12). Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 viser at verdiene av CO2 ligger under normverdien på 1000 ppm i hele brukerperioden når det er elever tilstede. Verdiene for temperatur og relativ luftfuktighet avviker ikke for denne årstiden i brukerperioden når det er elever tilstede. Se figur 5 i vedlegg. Temperaturen er jevn i måleperioden på ca. 23-24 C, men burde vært lavere. Den relative luftfuktigheten var lav i alle klasserommene som ble undersøkt. Verdiene varierte mellom ca 20 40 % RF. Dette er forventet ut fra årstiden som målingene er foretatt på. Relativ luftfuktighet øker noe når det er elever tilstede, men dette er normalt. Verdiene av CO2 ligger generelt under anbefalt normverdi fra Folkehelseinstituttet på 1000 ppm CO2. Dette indikerer at luftskiftet er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen i disse rommene ved normal bruk. Side40

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 8/18 3. Oppsummert skadevurdering Kommentarer til støvdekke og svevestøv Bakgrunnen for vår vurdering av analyseresultatet er NS-INSTA 800 sine verdier for støvdekkeprosent for renhold i forhold til kvalitetsnivå 4 (vanlig brukt for skoler og barnehager). Anbefalte kvalitetskrav er beskrevet nærmere i NS-INSTA 800. Alle prøver overskrider takverdien på 4,5 %. INS-INSTA 800 er det tillatt med 3 overskridelser ved 15 19 støvprøver. Prøveresultatene ligger derfor ikke innenfor kravene og er ikke godkjente. Resultatene fra svevestøvanalysene viser også at det er mye partikler i klasserommene, og en høy støvdekkeprosent på ulike flater er sannsynligvis årsak til dette. VI gjør spesielt oppmerksom på at disse målingene ikke er ment som en renholdskontroll etter rengjøring, men isteden en dokumentasjon av forholdene slik de var ved inspeksjonen. Brukerstøv, mineralske partikler og sotpartikler er partikler som naturlig forekommer der mennesker befinner seg, men verdiene anses som høye i alle målte rom. Det at det er funnet ugjennomskinnelige partikler i klasserommene i bygg B, spesielt i klasserom B3, er ikke er normalt å finne innendørs i større mengder. Det kan tenkes at det er noe med konstruksjonene som kommer i sirkulasjon i luften via utettheter. Dette må kartlegges nærmere. Tilsvarende må det kartlegges hvor de store mengdene av mineralske partikler kommer fra, dette er ikke akseptabelt innendørs i større mengder. Det er mest sannsynlig at svevestøvet har direkte sammenheng med renholdet ved at deponert støv virvles opp til luften. Kommentarer til muggsoppsporer innendørs Det er ikke funnet noen tegn til noen unormal sammensetningen av arter/slekter av muggsoppsporer innendørs. Verdiene er tallmessig lave av arter som avviker fra uteprøven. Det er dermed ikke noe som tyder på at muggsoppsporer har negativ innvirkning på inneklima. Kommentarer til relativ luftfuktighet, temperatur og CO 2. Ingen ytterliggere kommentarer, se i tabellen over. Vurdering av inneklima Smuss og støv gjør inneluftens kvalitet dårligere og kan medføre irritasjon i luftveier, hud og øyne, allergiske reaksjoner, forårsake eller forverre eksisterende astma og gi økt hyppighet av andre luftveisproblemer. Det er særlig svevestøv, som pustes inn eller kommer på slimhinnene i øynene, som gir plager. Plagene skyldes støvets egenskaper, slik som allergener, irritanter, kjemisk innhold, og i mindre grad mengde støv. Det er vist sammenhenger mellom mengde sedimentert støv på høye flater og plager som hodepine, hyppige forkjølelser, heshet med mer. Et godt renhold vil være med på å senke nivåene av støv som kan virvles opp til inneluften Allergener fra katt og hund er hyppig i inneklima, dette kan feste seg til støvpartikler og bli pustet ned i luftveier og lunger. Bjørkepollen vil komme inn i inneklima ved lufting gjennom vinduer og dører samt ved transport inn via klær. Dette vil kunne føre til allergiske reaksjoner i slimhinner. Det at det er noe høy temperatur i løpet av bruksperioden kan gi et dårlig inneklima med nedsatt konsentrasjonsevne, økt tretthet, hodepine og generelt føre til et dårlig arbeids- og læringsmiljø. Side41

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 9/18 4. Tiltak Mycoteam anbefaler følgende tiltak: - Alle undersøkte klasserom, og trolig også andre klasserom, må rengjøres grundig for støv. En ny etterkontroll med tanke på svevestøv og støvdekkeprosent anbefales for å kontrollere at renholdet er bedret. - Det må kartlegges hvor de ugjennomskinnelige partiklene og de høye verdiene av mineralske partikler kan komme fra. - Temperaturen bør senkes noe. Vennligst kontakt Iselin Martha Maria Juell (tlf: 488 51 651) ved behov for ytterligere assistanse eller dersom det er spørsmål til rapporten. Med vennlig hilsen Mycoteam as Ole Erik Carlson Avdelingsleder, inneklima Iselin Martha Maria Juell Rådgiver, inneklima Vedlegg: bilder, analyseresultater, grafer, instrumenter, metodebeskrivelse og faktablad om støv Side42

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 10/18 Bilder Foto 2. Ødelagt asbestplate på gang. Foto 3. Mye støv over skap i klasserom A6. Side43

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 11/18 Analyseresultater Tabell 1. Resultater av Materialprøveanalyse, 11.03.2015. Prøvenr Prøvested Prøvemateriale Resultater 1 (96325:132135) Gang, Gulv Støv Ingen tegn til asbest Tabell 2. Resultater av Mycotape-analyse (Støvdekke), 11.03.2015. Prøvenr Prøvested Prøvemateriale Resultater Antall / % 1 (96314:132125) 2 (96315:132126) 3 (96316:132127) 4 (96317:132128) 5 (96318:132129) 6 (96319:132130) 7 (96320:132131) 8 (96321:132132) 9 (96322:132133) 10 (96323:132134) Klasserom, A3, over skap (VT) Støv Støv 20,3 % Klasserom, A3, oppå lav hylle (LT), Hylle Støv Støv 14,0 % Klasserom, A4, over høyt skap (VT) Støv Støv 20,6 % Klasserom, A4, over lavt skap (LT), Skap (bak/innvendig) Støv Støv 5,8 % Klasserom, A6, over hylle (VT), Hylle Støv Støv 18,4 % Klasserom, A6, oppå CD-spiller (LT) Støv Støv 11,8 % Klasserom, B3, oppå skap (VT) Støv Støv 41,0 % Klasserom, B3, oppå hylle (LT), Hylle Støv Støv 49,0 % Klasserom, B4, oppå skap (VT) Støv Støv 55,0 % Klasserom, B4, oppå hylle (LT), Hylle Støv Støv 11,6 % Tabell 3. Resultater av BioAir-analyse, 11.03.2015. Prøvenr Prøvested Resultater enhet/m 3 Vurdering 1 (96308:132378) Ute 2 (96309:132379) 3 (96310:132380) Klasserom, A3 Klasserom, A4 Mineralske partikler (i hovedsak fra utemiljø) 75 816 Sotpartikler 3 456 Hudceller 648 Soppsporer (uidentifisert) 627 Basidiosporer 540 Cellulosefiber (bomull, papir mm.) 432 Soppfragmenter 324 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) Mineralske partikler (i hovedsak fra bygningsmaterialer) 53 345 600 Hudceller 43 416 Cellulosefiber (bomull, papir mm.) 3 888 Sot (fra f.eks. peis, brann, diesel) 1 296 Soppfragmenter 173 Soppsporer (uidentifisert) 107 Pollen (gran/furu) 27 Mineralske partikler (i hovedsak fra bygningsmaterialer) Hudceller 5 616 Relativt lave verdier av svevestøv utendørs. Normal sammensetning. Klart forhøyede verdier av partikler i forhold til ute. Dominert av mineralske partikler og brukerstøv. 237 168 Klart forhøyede verdier av partikler i forhold til ute. Dominert av mineralske partikler og brukerstøv. Side44

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 12/18 Prøvenr Prøvested Resultater enhet/m 3 Vurdering 4 (96311:132440) 5 (96312:132516) 6 (96313:132562) Klasserom, A6 Klasserom, B3 Klasserom, B4 Cellulosefiber (bomull, papir mm.) 3 456 Sot (fra f.eks. peis, brann, diesel) 3 240 Soppfragmenter 53 Soppsporer (uidentifisert) 40 Mineralske partikler (i hovedsak fra bygningsmaterialer) 588 600 Hudceller 49 680 Cellulosefiber (bomull, papir mm.) 6 693 Soppsporer (uidentifisert) 240 Soppfragmenter 213 Svertesopp (uidentifisert) 133 Alger (uidentifisert) 93 Isolasjonsfiber 53 Mineralske partikler (i hovedsak fra bygningsmaterialer) 349 488 Hudceller 43 200 Ugjennomskinnelig partikkel (rust, toner, gummi, ventilasjonskanalrester, pigmenter, maling) 15 333 Cellulosefiber (bomull, papir mm.) 5 613 Svertesopp (uidentifisert) 200 Soppsporer (uidentifisert) 160 Soppfragmenter 133 Alger (uidentifisert) 93 Pollen (uspesifisert) 40 Mineralske partikler (i hovedsak fra bygningsmaterialer) 209 733 Hudceller 28 293 Ugjennomskinnelig partikkel (rust, toner, gummi, ventilasjonskanalrester, pigmenter, maling) 5 184 Cellulosefiber (bomull, papir mm.) 3 024 Sot (fra f.eks. peis, brann, diesel) 160 Soppsporer (uidentifisert) 133 Soppfragmenter 107 Mel 53 Biologisk fiber (f.eks. hår, pels, dun) 40 Svertesopp (uidentifisert) 40 Klart forhøyede verdier av partikler i forhold til ute. Dominert av mineralske partikler og brukerstøv. Klart forhøyede verdier av partikler i forhold til ute. Dominert av mineralske partikler, ugjennomskinnelige partikler og brukerstøv. Klart forhøyede verdier av partikler i forhold til ute. Dominert av mineralske partikler, ugjennomskinnelige partikler og brukerstøv. Tabell 4. Resultater av MicroBio-analyse, 11.03.2015. (kde/m³ = antall spiredyktige soppsporer- og fragmenter per kubikkmeter luft.) Prøvenr Prøvested Medium Resultater kde/m 3 Total kde/m 3 1 (96302:132107) Ute MEA Uidentifisert sopp (sterile hyfer) 15 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 2 (96302:132106) Ute DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 Tørrfôrmugg (Wallemia sebi) 15 3 (96303:132109) 4 (96303:132108) Klasserom, A3 MEA Ingen vekst - - Klasserom, A3 DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 15 30 30 Side45

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 13/18 Prøvenr Prøvested Medium Resultater kde/m 3 Total kde/m 3 5 (96304:132111) Klasserom, A4 MEA Uidentifisert sopp (sterile hyfer) 25 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 15 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 6 (96304:132110) Klasserom, A4 DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 15 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 15 7 (96305:132113) Klasserom, A6 MEA Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 259 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 45 8 (96305:132112) Klasserom, A6 DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 374 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 25 9 (96306:132115) Klasserom, B3 MEA Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 25 Råtemuggsopper (Chaetomium sp.) 15 10 (96306:132114) Klasserom, B3 DG18 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) 25 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 15 11 (96307:132117) 12 (96307:132116) Klasserom, B4 MEA Ingen vekst - - Klasserom, B4 DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 25 25 55 30 304 399 40 40 Side46

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 14/18 Grafer Figur 1. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 i klasserom A3. Side47

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 15/18 Figur 2. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 i klasserom A4. Side48

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 16/18 Figur 3. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 i klasserom A6. Side49

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 17/18 Figur 4. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 i klasserom B3. Side50

Mycoteam as Prosjektnr.: 201502231 18/18 Figur 5. Figur 4. Logging av relativ luftfuktighet, temperatur og CO2 i klasserom B4. Side51

Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr. 200310103 Vedlegg Metoder og instrumenter Instrumenter Fuktmålinger En Tramex fuktindikator er brukt til registrering av mulige fuktgradienter. Tramex måler ikke eksakte verdier, men brukes for å registrere forskjeller i fuktinnhold. Materialprøver / overflateprøver Materialprøver er tatt med for analyse av mulig asbest. Overflateprøver (Mycotape) er tatt med for analyse av støvdekkeprosent. Luftanalyser Luftanalyser med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften er foretatt med en MicroBio 2 Air Sampler. Luftanalyser med tanke på totalt antall (spiredyktige og døde) muggsoppsporer, samt svevestøv i inneluften er foretatt med en Buck BioAir. Luftbevegelser En røykampull (Dräger Air Current Tube) er brukt for å registrere trekk/luftbevegelse. CO 2 - logging Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet har blitt utført i minst tre døgn i utvalgte rom. Metodebeskrivelser Vurderingskriterier I tabellen er det gitt fargekoder ut fra en firedelt skala som sier noe om avvik fra det forventede (tabell 1). Skalaen er basert på skadegrader fra Norsk Standard, Tilstandsanalyse for byggverk, NS3424. Bakgrunnen for vurderingen er våre erfaringstall som er gitt i dokumentet «vurderingskriterier for inneklimarelaterte faktorer» som kan lastes ned fra http://www.mycoteam.no/filarkiv/vurderingskriterier_inneklima_.pdf. Tabell 1. Oversikt over tiltaks- og konsekvensgrader. Tilstandsgrad Verdi i prøve Fargekode Konsekvensgrad Konsekvenser Tiltak 0 Ingen unormal verdi 0 Ingen Anbefales som regel ikke 1 Lav verdi 1 Små Kan vurderes 2 Middels høy verdi 2 Middels Bør vurderes gjennomført 3 Høy verdi 3 Store Må gjennomføres Generelt om luftanalyser spiredyktige muggsoppsporer (Micro Bio) Prøvetaking av spiredyktige muggsoppsporer ved en aktiv innsamling gjøres for å registrere spiredyktige muggsoppsporer- og fragmenter i luften. Målingene brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av spredning av muggsoppsporer fra synlig muggsoppvekst eller skjulte muggsoppskader i bygget. Luftanalyser av denne typen sier noe om tilstanden på inneluften, men kan ikke si noe direkte om årsaken til at personer kan oppleve helseplager. Side52 1

Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr. 200310103 Ved en vanlig undersøkelse suges 100 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer og fragmenter av sopp som finnes i denne luften vil feste seg på et dyrkningsmedium. For å fange opp flest mulig ulike muggsopptyper benyttes to typer dyrkningsmedier (MEA og DG18). Etter ca. 7 dagers dyrking ved 20 C telles antall kolonidannende enheter og omregnes til å gjelde pr. kubikkmeter luft (= antall kde/m³). Dominerende muggsoppslekter/arter, gjærsopp og bakterier identifiseres ved bruk av lupe og mikroskop. Øvre og nedre tellegrense for instrumentet er henholdsvis 25 kde/m 3 og 5300 kde/m 3. Det betyr at det kan forekomme høyere verdier enn 5300 kde/m 3, men at dette normalt ikke kan tallfestes ved denne metoden. Vurdering av luftanalysene Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormale forhold i prøvetakingsområdene. Normalt bør antall soppkolonier i inneprøvene være likt eller lavere enn ute. Det bør og være godt samsvar mellom de slekter/arter man finner ute og de man finner inne. Dersom det registreres avvik mellom ute- og inneluft i enten antallet kolonier og/eller registrerte muggsoppslekter er dette en indikasjon på at det forekommer en unormal spredning til inneklimaet. Det foretas videre en vurdering av hvilke muggsopptyper man finner i inneluften på prøvetakingstedet i forhold til kunnskap om hvorvidt disse er kjent for å vokse på fuktige bygningsmaterialer eller i bygninger med fuktskader. En unormal forekomst av muggsopp i inneluften i et område kan indikere at det foreligger skjulte skader (i tilfeller hvor det ikke er synlige skader på overflaten). I de tilfeller hvor skadene sitter inne i lukkede konstruksjoner (for eksempel over himling, bak veggplater og i tilfarergulv), kan det være vanskeligere å registrere dette ved luftanalyser på et gitt tidspunkt. Denne skadetype kan imidlertid likevel føre til en spredning av både sporer/partikler og flyktige stoffer hvis luft, under ulike forutsetninger, trekkes via disse områdene til romluften. Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av muggsopp som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig. Totalstøvanalyser (enheter/m 3 ) Totalstøvanalyser tas med en pumpe (Buck BioAir) med tilkoblet kassett (Allergenco-D) som samler muggsoppsporer og svevestøv som finnes i luften. Metoden er egnet for å kvantifisere det totale antallet muggsoppsporer (levende og døde) og mengde/type av ulike partikler i inneluften. Analysene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av muggsoppvekst eller støvspredning i bygningen. Metoden gir en kvantitativ analyse av antall muggsoppsporer og/eller svevestøv. Ved å sammenligne luftanalyser tatt ute og inne kan en eventuell belastning på inneklimaet avsløres. Metoden gir ikke en fullgod kvalitativ analyse av hvilke muggsoppsporer som forekommer i prøven men gir en god oversikt over hvilken type støvpartikler som finnes. Man skiller ofte mellom byggestøv og husstøv. Ved en normal undersøkelse suges 75 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer, hudceller, materialfiber og annet svevestøv avsettes på en glassflate med et klebrig stoff. Umiddelbart etter prøvetaking kan denne glassflaten prepareres og analyseres i mikroskop. Totalt antall soppsporer/fragmenter/fibre pr. kubikkmeter luft beregnes (= antall enheter/m 3 ). Vi ønsker å påpeke at målingen gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over kort tid. Side53 2

Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr. 200310103 Vurdering av luftanalysene (mugg sopp og svevestøv ) Det er benyttet en firedelt skala for bedømmelse av prøvene basert på vurdering av skade/konsekvensgrad fra Norsk Standard for bygningsanalyse; NS 3424, Tilstandsanalyse for byggverk. I tillegg er det brukt en vurdering basert på erfaringer fra andre luftanalyser. Tabell 2 sammenfatter konsekvensgrader og ulike kriterier for dette. Tabell 2. Vurdering av skadebilde og konsekvensgrad, basert på fore komst av et eller flere kriterier som er definert under hver kategori. Konsekvensgrad (KG) er gitt på en skala fra 0-3. KG Skadebilde Videre tiltak Ingen tegn til unormal forekomst av svevestøv/muggsoppsporer. 0 Lavere verdier av svevestøv /soppsporer inne enn ute. Anbefales som regel ikke Ikke tegn til spesielle partikler/muggsoppsporer. Små tegn til unormal forekomst av svevestøv /muggsoppsporer. 1 Verdiene innendørs er noe forhøyet i forhold til uteluften. Kan vurderes Små innslag av spesielle partikler/muggsoppsporer. 2 3 Middels tegn til unormal forekomst av svevestøv /muggsoppsporer. Bør vurderes Klart høyere verdier av svevestøv /muggsoppsporer inne enn ute. gjennomført Klare innslag av spesielle partikler/muggsoppsporer. Klare tegn til unormal forekomst av svevestøv/muggsoppsporer. Markert høyere verdier av svevestøv /muggsoppsporer inne enn ute. Må gjennomføres Dominans av spesielle partikler/muggsoppsporer. Målingene indikerer en klar negativ innvirkning på inneklimaet. Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet CO 2 dannes ved stoffskifte i levende organismer og finnes derfor i menneskers utåndingsluft. CO 2 gir i seg selv ikke noen helseskader ved de konsentrasjoner som vanligvis finnes i skoler, barnehager og andre typer bygninger. I rom der det oppholder seg mange mennesker over tid, vil et høyt CO 2-nivå indikere at luftskiftet/ ventilasjonen er for dårlig i forhold til antallet personer. Dette vil bety at andre forurensninger kan hope seg opp i inneluften. Et høyt CO 2-nivå gir ofte en følelse av tung og ufrisk luft og vond lukt. Høye CO 2 verdier brukes derfor ofte som en indikator på generelt dårlig luftkvalitet. Det benyttes i dag en anbefalt normverdi (øvre grense) for CO 2- konsentrasjonen i innemiljøet på 1000 ppm fra Folkehelseinstituttet. Vi gjør her oppmerksom på at kortere tidsintervaller med overskridelser av denne normverdien ikke nødvendigvis tilsier at tiltak må igangsettes. Det bør generelt gis rom for en pragmatisk håndtering av slike saker basert på en totalvurdering, fremfor at enhver overskridelse av CO 2-normen skal være styrende. Dersom man i byggrehabiliteringssaker har gjennomført tiltak som resulterer i akseptable forhold med hensyn på renhold, temperaturforhold, fukt- og muggrenovering, belysning, bruk av innesko og regler for hva som ikke bør trekkes inn i rommene og står igjen med at CO 2-normen overskrides mot slutten av timen, tilsier dette at det har vært gjort en fornuftig prioritering. Tiltak som kortere sammenhengende bruk av lokalene, eventuelt en kort luftepause midt i timene når mange personer er tilstede, bør da kunne være tilstrekkelig, selv om man allikevel måler overskridelse av CO 2-normen i korte tidsrom. Sett i sammenheng med store rehabiliteringssatsinger bør målet være å gjøre bygningsmessige forhold slik at CO 2-normen kan overholdes. Registrering av CO 2 over tid er foretatt i tillegg til logging av temperatur (T) og relativ luftfuktighet (%RF). Måleverdiene lagres hvert 3-5 minutt og kan senere lastes ned for vurdering. Målingene foretas best ved en registrering over en tidsperiode (helst 2-7 døgn) for å få med mest mulig av den naturlige variasjonen som forekommer ved ulik bruk av lokalene samt ulikt antall personer tilstede. 3 Side54

Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr. 200310103 Relativ luftfuktighet Relativ luftfuktighet blir registrert ved loggingene som er foretatt. Luftfuktigheten (% RF) er sterkt avhengig av årstid og fuktigheten utendørs, men normalt bør den ligge et sted mellom 30 til 60 % RF. I mange tilfeller er det ikke mulig å overholde denne anbefalingen uten å enten tilføre fuktighet til ventilasjonsanlegget (vinterstid når innholdet av vann i luften utendørs er meget lavt) eller foreta avfuktning av luften som trekkes inn i ventilasjonsanlegget (sommer). Dette er imidlertid løsninger som ikke anbefales i normale bygninger. Høye fuktverdier kan gi problemer med kondensering på innvendige, kalde flater med påfølgende vekst av muggsopp og bakterier, men slike problemer vil etter all sannsynlighet være synlige i form av for eksempel kondens på vinduer osv. Temperatur Temperatur har mye å si for hvordan inneklimaet oppleves av den enkelte bruker (termisk komfort). Ved for høye temperaturer oppleves inneklimaet ofte som "tungt". Temperaturen er anbefalt holdt et sted mellom 20 22 ºC, men dette avhenger noe av hvilket aktivitetsnivå personene som oppholder seg i rommet har. På en skole/kontorbygg med noe aktivitet blant brukerne bør temperaturen ikke overskride 22-23 Cº. I større bygninger er temperaturreguleringen ofte vanskelig ved store/raske variasjoner i temperaturen utendørs. Tiltak med solskjerming og/eller bedrede muligheter for regulering av temperaturen er ofte tiltak som anbefales hvis temperaturen er for høy. Generelt om vurdering av støvdekke Bakgrunnen for vår vurdering av analyseresultatet er NS-INSTA 800 sine verdier for støvdekkeprosent for renhold i forhold til kvalitetsnivå 4 (vanlig brukt for skoler og barnehager), og vi viser også til «vurderingskriterier for inneklimarelaterte faktorer» som kan lastes ned fra http://www.mycoteam.no/filarkiv/vurderingskriterier_inneklima_.pdf. Kriteriesett for tilstandsgrad - Lett tilgjengelige flater (LT) Lett tilgjengelige flater (LT) er definert som synlige og umiddelbart frie horisontale inventaroverflater som ikke er personnære. Disse flatene omfattes normalt av det daglige renholdet i lokalet. Prøvetaking på gulv som bones anbefales ikke fordi bonevoksen kan feste seg på prøvetapen og gi feilaktig høye verdier. Skjønn ved prøvetaking må utvises da man alltid kan finne områder der støv er deponert. 0 0 1,5 % støvdekke Ingen unormale verdier videre tiltak anses ikke som nødvendig 1 1,5 2,5 % støvdekke Lave verdier videre tiltak kan vurderes, ingen tegn til vesentlige belastninger på inneklima. 2 2,5 5,0 % støvdekke Middels høye verdier videre tiltak bør gjennomføres, negativ belastning på inneklima 3 > 5,0 % støvdekke Høye verdier videre tiltak må gjennomføres, negativ belastning på inneklima Kriteriesett for tilstandsgrad - Vanskelig tilgjengelige flater (VT) Vanskelig tilgjengelige flater er definert som bokhyller, høyskap eller lignende horisontale flater som ligger over ca 1,5 2 m høyde. Disse flatene omfattes normalt ikke av det daglige renholdet i lokalet. 0 0 5 % støvdekke Ingen unormale verdier videre tiltak anses ikke som nødvendig 1 5 10 % støvdekke Lave verdier videre tiltak kan vurderes, ingen tegn til vesentlige belastninger på inneklima. 2 10 15 % støvdekke Middels høye verdier videre tiltak bør gjennomføres, negativ belastning på inneklima 3 > 15 % støvdekke Høye verdier videre tiltak må gjennomføres, negativ belastning på inneklima Kriteriesett for tilstandsgrad - Inni ventilasjonskanaler Prøver kan tas inni kanalene både på tillufts og avtrekkssiden. Vurdering må gjøres i forhold til om prøvene tas på tilluft eller avtrekkssiden. 0 0 1,5 % støvdekke Ingen unormale verdier videre tiltak anses ikke som nødvendig 1 1,5 3,0 % støvdekke Lave verdier videre tiltak kan vurderes, ingen tegn til vesentlige belastninger på inneklima. 2 3,0 7,0 % støvdekke Middels høye verdier videre tiltak bør gjennomføres, negativ belastning på inneklima 3 > 7,0 % støvdekke Høye verdier videre tiltak må gjennomføres, negativ belastning på inneklima Side55 4

Forekomst Støvpartikler er en naturlig del av alle miljøer. Partiklene produseres lokalt ved bruk av lokalene og transporteres fra andre steder med luftstrømmer. Hvert sted får sin karakteristiske sammensetning av støv, enten det er utestøv, byggestøv, bruksstøv eller støv som er forårsaket av skader. Mengden støvpartikler er avhengig av aktivitet og renhold. Ved å analysere støvprøver fra ulike miljøer kan man påvise om det er forventede, normale mengder og typer Store mengder byggestøv før overlevering viser at rutiner ikke har fungert tilfredsstillende. Normer og krav Nasjonalt folkhelseinstitutt sier i Anbefalte faglige normer for inneklima fra november 1998: Frie asbestfibrer skal ikke forekomme inne i konsentrasjoner over 0,001 fibrer pr. milliliter luft. Frie syntetiske mineralullfibrer skal ikke forekomme inne i konsentrasjoner over 0,01 fibrer pr. milliliter luft.. Videre sier de om svevepartikler: Norm for PM2,5: 20 ug/m3 (24 timers midlingstid).. Støvanalyser Inneklima belastesav en rekke faktor er, bådei form av temperatur, lyd, gasserog partikler. Støvi luften og på overflater er en viktig del av inneklimaet. Forskning har vist at systematiskstøvfjerning i stor grad kan redusere inneklimaplager. Ved å kartlegge mengderog typer av støvpartikler kan man identifisere kilder og beskrive tiltak for å r edusere støvbelastningen.i tillegg kan man ved en kontr oll av støvdekke% dokumentere på en objektiv måte om overflater er tilfr edsstillendereneog om r engjøringener utført i henhold til standardisertekvalitetskrav. Hva er støv? Støver fastepartiklersomer mindreenn0,05mm. Støvpartiklerkommer bådeinn fra uteluftenog produseresinnendørs.det er mangekilder til støvpartiklerutendørssomfor eksempeleksos,røyk, veitrafikk, byggearbeid og naturligekilder sombl.a.pollenog soppsporer. Kilder til støvinnendørser bådefra slitasjepåstoffer, papir, møblerog lignende.vi trekkerogsåmedoss jord, sand,plantedelerog annetutenfra. I tillegg tilfører menneskerog husdyr storemengderpartiklertil omgivelsene.et menneskemisterfor eksempelopp til et parhundretusenhudcellerperminutt(!), slik at storedelerav detvanlige husstøvetvi harinnendørsfaktisk kommerfra ossselv. Støvetinneholder dessutenofte storemengderav mikroorganismer, sopper, sporerog bakterier. Hvis detforekommerekstraordinæreforhold, sombyggearbeidereller fuktskader, opptrerdetet ekstrainnslagav støvfra blantannet bygningsmaterialer, muggsoppog midd. Støvpartiklerer svevendei kortereeller lengretid. De størstepartiklenefaller rasktned,mensmindrepartiklerkanholdesegsvevendei lengeavhengigav aerodynamiskdiameter, fuktighetog luftbevegelsenei rommet. Det finnes ingen spesielle krav til hva som aksepteres av støv på overflater. Tlf: +47 469 75 500 Fax: + 47 22 46 55 52 post@mycoteam.no Besøksadr.: Forskningsveien 3 B Postadr.: Pb 5, Blindern, 0313 OSLO IBAN: NO47 1654 0706 720 Bankkontonr.: 1654.07.06720 Organisasjonsnr.: 940351022 Side56 www.mycoteam.no side: 1/4

. Prøvetaking NS-INSTA 800 er en nordisk standard for kravspesifisering og vurdering av rengjøringskvalitet. Målemetodene beskrevet i standarden er godt egnet i forbindelse med gjennomføring av ren, tørr og ryddig byggeprosess. Standarden angir nivåer for visuell og instrumentelt målbar kvalitet, og beskriver hvordan rengjøringskvaliteten skal kontrolleres og vurderes påen systematisk og objektiv måte. Påvisning av støv Skalmankunneavklaremengderog typerav støv, måmanbruke kvalitativt og kvantitativtgodemetodersomer etterprøvbare. Overflatestøv Mangebenytterenkle,menunøyaktigemetoderfor å påvisestøv. Hvis det er myestøv, er detlett å påvisedettemedenlommelykteller vedå stryke fingerenoverdenaktuelleoverflaten. (Byggforskserien 501.108 90000 80000 70000 60000 Enkle, men svært unøyaktige måter å påvise store mengder støv. Antall partikler per liter 50000 40000 30000 20000 10000 0 U te1 U te2 ko F H, r r 1.etg ko F H, r ru.etg. F K, m o t kulv e rt t g. o rru.e E G,k m o t kulve E G, rt ko E G, r r1.etg på E G, v aktro m v a ktrom E G,, innluft 5,0-10,0um >10,0um 1,0-2,0um 2,0-5,0um 0,3-0,5um 0,5-1,0um Partikkeltelling av forskjellige størrelsesfraksjoner gir avklaring av hvor mange partikler det er i luften, men ikke hvilke typer. Det finnesenetablertmetodefor registreringav overflatestøv, hvor engeltape pressesmot underlagetslik at overflatestøvetfestestil tapen.vedå lyse gjennomgeltapenfør og ettereksponeringmålermanhvilken støvdekkeprosentdeter pådenaktuelleoverflaten.støvdekkeprosenten sammenlignes såmeddestandardkravsomgjelder. Ulempenmedmetodener at dener unøyaktigpåenkeltestøvtyper, og at denikke gir svarpåhvilke typerav partiklersomforekommer. Oppsamling av svevestøv på en klebrig overflate muliggjør telling og identifisering av de ulike partiklene via mikroskopering. Furupollen Støvmålinger som viser mengde partikler og gir støvdekkeprosent. Overflatestøv kan samles opp via støvsuging. Metoden passer bra for teppegulv, men store mengder støv gjør analysearbeidet krevende. Svevestøv Svevestøvkanmålesvedå telle antallpartiklermedulike størrelser, samle opppartiklenepået filter slik at dekanveieseller vedå samledepåen klebrig overflateslik at dekantellesog identifiseresvedmikroskopering. Hudceller Soppsporer Faktablad fra Mycoteam as Støvanalyse Vers. 10.08 www.mycoteam.no e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 3/4 Side57

Mikroskopering viser tydelig hvilke støvkilder som påvirker inneklimaet. Mycotape Combi En nyutviklet spesialtape (Mycotape Combi) gir svar på støvdekkeprosent samtidig som den kan mikroskoperes for identifikasjon av støvpartikler. Dette gir en meget god påvisning av både hvor mye støv det er, samt hva støvet består av. Dette gir en viktig avklaring av hvor godt renholdet er og hvilke kilder man har til støv. Med denne kunnskapen kan man ved behov bedre renholdsrutiner og/eller redusere støvspredningen ved kilden. Helseeffekt I anbefalte faglige normer for inneklima sier Nasjonalt folkhelseinstitutt: Svevepartikler kan skade celler i alle deler av luftveiene, direkte ved toksisk påvirkning av cellene, indirekte ved å aktivere andre celler som lager toksiske stoffer i en forsvarsreaksjon (oksygenradikaler) eller ved å være bærere for allergener eller kreftfremkallende, organiske stoffer eller andre kjemiske stoffer.. Videre sier de at Deponert støv kan også bidra til effekter på menneskers helse. Deponert støv kan virvles opp igjen ved menneskers aktiviteteter innendørs, f.eks. støvsuging med dårlig filter. Deponert støv kan også overføres til øye- og neseslimhinner ved at man får støv på hendene.. Moderne støvprøver viser både mengder og typer av støv. Digital bildebehandling gir en nøyaktig mengdeangivelse og i kombinasjon med mikroskopering får man en god dokumentasjon av støvets sammensetning og opprinnelse. Helseeffekter? Støvpartikler kan påvirke oss når de er luftbårne og kommer i kontakt med våre slimhinner og trekkes ned i luftveiene. I tillegg kan det være en irriterende effekt ved hudkontakt. Eksakt angivelse av eventuelle helseffekter av støvbelastning er ikke mulig fordi det er så stor variasjon av hvilke typer og mengder partikler vi kan bli utsatt for, og fordi de helsemessige reaksjonene er svært individuelle. Generelt kan man imidlertid se følgende mulige typer av ulike støvpartikler som kan tenkes å ha en helsemessig innvirkning: - Allergene stoffer, for eksempel bjørkepollen, midd og muggsoppsporer. - Irriterende stoffer - slik som betongpartikler, asbest og mineralullfibrer. - Andre partikler med ukjent effekt, men der man kan se at en god fjerning av disse likevel gir en merkbar reduksjon av inneklimaplager. Eksponering ovenfor midd, middekskrementer og muggsopp i støv kan gi en negativ helsemessig belastning. I tillegg til at typer og mengder av støv har en betydning for helsemessige effekter, er eksponeringstiden for partiklene avgjørende. Et kort opphold i et støvete miljø er mindre belastnende enn ved opphold over lengre tid. Faktablad fra Mycoteam as www.mycoteam.no Støvanalyse e-post: mycoteam@mycoteam.no Side58 Vers. ND10.08 side: 4/4

Renhold I henhold til arbeidsmiljøloven skal man innrette arbeidsplassen slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Blant annet skal man sørge for at arbeidsrom, og sanitærog velferdsrom blir holdt ved like og er rene og ryddige. Det gjelder også byggeplasser. (Bygforskserien 501.108 Renhold i byggeperioden) Grenseverdier Nasjonalt folkhelseinstitutt viser i sine retningslinjer (Normer for inneklima, 1998) at det ikke bør være mer enn 10.000 syntetiske mineralullfibrer/m3 luft, mens det ikke skal være mer enn 1.000 asbestfibrer/m3 luft. Generelt sies det at det ikke skal være mer enn 20 ug svevestøv/m3 luft (en verdi som skal være midlet over 24 timer). For at man skal kunne klarlegge hvordan de målte verdiene ligger i forhold til anbefalte grenseverdier, forutsettes det en identifikasjon av partiklene i mikroskop for å fastslå om det er partikler av den aktuelle produktgruppen eller ikke. Nasjonalt folkehelseinstitutt angir ikke noen etablerte grenseverdier for hvilke mengder av ulike partikler eller samlede mengder som man aksepterer av støv på overflater. NS INSTA 800 har angitt ulike kvalitetsnivåer med henblikk på mengder av støv på overflater. Dette angis mest objektivt i form av støvdekkeprosent. Fjerning av støv En effektiv måte å minske støvbelastningen på er å identifisere kilden, og om mulig redusere produksjonen av støv. Videre kan man ved å filtrere tilluften minske belastningen av partikler som kommer via uteluften. Innendørs vil en god utlufting gi en kontinuerlig reduksjon av svevestøv, men størst effekt har likevel et godt og jevnlig renhold. For at renholdet skal fungere, må man ha gode renholdsrutiner på overflater som faktisk lar seg rengjøre. Kontroll av renholdet er mulig å gjøre på en enkel og nøytral måte i henhold til NS INSTA 800. Dette faktabladet er utarbeidet av Mycoteam as som en veiledning overfor våre kunder. Opplysningene reflekterer dagens kunnskapsnivå, og vil måtte revideres etter hvert som ny kunnskap kommer til. Ved kopiering fra dette faktabladet skal Mycoteam oppgis som kilde. Litteratur Bronswijk, Johanna E.M.HJ. van (1981): House dust biology. Nasjonalt folkhelseinstitutt (1998): Anbefalte faglige normer for inneklima. NS INSTA 800 (2006): Rengjøringskvalitet. System for å fastlegge og bestemme rengjøringskvalitet. SINTEF Byggforsk (2007) Byggforskserien 501.107 Ren, tørr og ryddig byggeprosess. SINTEF Byggforsk (2007) Byggforskserien 501.108 Renhold i byggeperioden. Skulberg, Knut, Epidemiology vol 15, nr. 1 2004: The effect of cleaning on dust and the health of office workers. Det er ikke bare opp til rengjøringspersonale å sikre et godt inneklima. Mycoteam as Versjon ND10.08 Faktablad fra Mycoteam as Støvanalyse Vers. ND 10.08 www.mycoteam.no e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 2/4 Side59

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A20 2009/890-22 17.04.2015 Lill Stende Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 28.04.2015 Utsendte vedlegg Halden kommunes arbeid for et godt læringsmiljø i skolen og for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Elevenes rett til et godt læringsmiljø er forankret i opplæringsloven kapittel 9a. Retten til et godt læringsmiljø inkluderer bestemmelser om både aktiv forebygging og oppfølging der noe har gått galt. Ansatte ved skolen har for eksempel undersøkelsesplikt dersom det foreligger noe som tilsier at noen kan være utsatt for krenkelser som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Elevene har klagerett til fylkesmannen dersom de ikke får oppfylt sine rettigheter. Dette betyr at dersom en elev eller forelder ber om tiltak som angår det fysiske eller psykososiale miljøet, som tiltak mot krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil eleven eller foreldrene likevel kunne klage til fylkesmannen som om det var fattet et enkeltvedtak i saken. Kilde: www.regjeringen.no. Førende prinsipper for det arbeidet som gjøres i skolene i Halden kommune. Arbeid for et godt og mobbefritt læringsmiljø krever både godt forebyggende arbeid, tiltak for å avdekke mobbing, og, ikke minst, handlingskompetanse når mobbing er avdekket. Et godt miljø i klassen og på skolen forebygger mobbing til en viss grad. Dette gjelder både det sosiale miljøet relasjoner og normer og den delen av miljø som i særlig grad knytter seg til læring av fag; kollektiv konsentrasjon og læringsrelaterte normer. Et godt læringsmiljø er allment viktig, men ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Lærerens klasseledelse og relasjon til elevene fremheves som særdeles betydningsfullt. En klasseledelse som gir elevene sosial trygghet og som fremmer læringstrykk, preges av både støtte og kontroll, knyttet til tydelige standarder. Lærere som klarer å ha god kontroll over elevene kombinert med aktiv relasjonsbygging, har påvirkningskraft både skolefaglig og sosialt (Nordahl, 2002). Mobbing kan forebygges ved å ta problemet direkte opp med elevene gjennom rollespill, Side60

litteratur, skriftlige arbeider fra elevene, og samtaler med enkeltelever, grupper og klassen. Mye mobbing går under skolens radar dersom den ikke har effektive rutiner og metodikk for avdekking. I tillegg er det viktig å ha gode verktøy for avdekking dersom en har mistanke om mobbing. Å stoppe mobbing forutsetter at en har avdekket hva som skjer og hvem som er involvert i plagingen. Det kan i seg selv være en vanskelig oppgave. Når avdekkingen er gjort og skolen vet hvem som står bak og hvem som utfører plagingen, må skolen intervenere. Bare omfattende virkemidler er godt nok for å endre en mobbesituasjon som har utviklet seg over tid. Intervensjonen må planlegges og krever ledelse for å sikre at en evner å snu en uholdbar situasjon. En mobbefri skole er ikke noe en oppnår en gang for alle. Det er noe som krever kontinuerlig innsats og samarbeid på mange plan, mellom alle skolens ansatte, mellom skole og hjem, og mellom skoleeier og skoleledere. En forutsetning for samarbeid er vilje til å lytte til hverandre og se situasjoner fra den andres perspektiv. Det er foreldrene som har primæransvaret for oppfostring av sine barn, det er nedfelt i Læreplan for grunnskolen og videregående skole, generell del. I offentlig diskusjon legges det vekt på at foreldre skal være likeverdige partnere i skolen og at de i større grad enn før må brukes som ressurspersoner i forhold til barns opplæring og skolegang. I arbeidet med å skape et godt læringsmiljø og forebygge, avdekke og stoppe mobbing er det avgjørende med dialog og samarbeid mellom skole og hjem. I referatsak til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst i vinter ble det henvist til hva ulike lokal styringsdokumenter gir av føringer for arbeidet. Der ble det også understreket at skoleeier og skoler har «sitt på det tørre» iht. Fylkesmannens tilsyn knyttet til oppfølgingen av 9a i opplæringsloven. Hovedsaken i notatet var likevel Halden kommunes deltakelse i Læringsmiljøprosjektet, som er etablert for å gi faglig bistand til kommuner og skoler i arbeidet for et godt læringsmiljø og mot mobbing. Erfaringene fra pilotfasen av dette prosjektet viser at kommunene som deltok har hatt nedgang i skolenes mobbetall på opp mot 60 70 %! Prosjektet retter seg mot mobbing, mot klasseledelse og mot organisasjonsutvikling på skolenivå, der alle ansatte får veiledning og kompetanseutvikling innenfor disse områdene. Ansatte ved PPT i Halden er sterkt inne i prosjektet, bl.a. med våre to lokale mobbeveiledere, for å bidra til å sikre at arbeidet fortsetter etter at prosjektet er avsluttet. De tre ungdomsskolene deltar i den landsomfattende satsingen Ungdomstrinn i utvikling, der de har valgt klasseledelse som utviklingsområde. Dermed vil også dette prosjektet bidra i læringsmiljøarbeidet. I tillegg til disse større prosjektene, er vi i gang med en kursrekke om læringsmiljø og atferdsproblematikk for alle skolene. Det startet med et heldagsforedrag for enhetslederne i februar, og nå er det gjort avtaler om oppfølgingskurs til høsten for ansatte ved alle skolene, skolevis eller for flere skoler samlet. Arbeid mot digital mobbing er sentralt element i den påbegynte satsingen på fokusområdet digital kompetanse, som er det fjerde satsingsområdet i den politiske plattforma for barnehager og skoler i Halden kommune. Side 2 av 2 Side61

Side62 Side 3 av 3

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B03 2010/3355-5 15.04.2015 Lill Stende Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/16 28.04.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Svømmeopplæring i grunnskolen i Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Rita Vik Amundsen, rektor Strupe ungdomsskole. Sammendrag av saken: Svømmeopplæring er en del av kroppsøvingsfaget i grunnskolen, og kompetansemålene inngår i læreplanen for dette faget. Halden kommune har, i likhet med svært mange andre kommuner, de siste årene ikke oppfylt kravene i læreplanen. Dette viser en gjennomgang av hvordan svømmeopplæringen praktiseres i skolene i dag. Læreplanen har kompetansemål for 4., 7. og 10.trinn. Disse beskrives i saksutredningen nedenfor. Her presenteres også en skisse for hvordan svømmeopplæringen kan gjennomføres slik at minstekravet i læreplanen kan oppfylles. Rådmannens innstilling: 1. Halden kommune må se til at lovens minstekrav til svømmeopplæring i grunnskolen blir oppfylt. 2. Det skisserte opplegget for å oppfylle lovens minstekrav til svømmeopplæring som en del av kroppsøvingsfaget, utarbeides videre. 3. Ressurser til gjennomføring av svømmeopplæringen i tråd med Læreplan for kroppsøvingsfaget, legges inn i budsjett for 2016. Side63

Saksutredning: Bakgrunn Gjeldende læreplan for kroppsøving ble fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 13.juni 2012 og gjort gjeldende fra 01.08.2012. Under kompetansemål for 4. trinn finner vi følgende mål for svømmeopplæringen: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane Kompetansemål for 7.trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn Kompetansemål for 10.trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne symje på magen og på ryggen og dukke forklare og utføre livberging i vatn De siste årene har det i Halden kommune kun vært gjennomført systematisk svømmeopplæring på 3.trinn. Elevene på dette trinnet har hatt totalt 15 skoletimer, der fokus har vært på opplæring i brystsvømming og egenberging, bl.a. bruk av redningsvest. Denne svømmeopplæringen gjennomføres i grupper på 15 20 elever, og det er en lærer og en assistent som forestår opplæringen. Erfaringene fra opplæringen på 3.trinn viser at elevene grovt sett kan deles inn i tre nivåer: 1. De som kan svømme fra før. 2. De som ikke har noe erfaring fra å være i vann og dermed ikke kan svømme. Disse elevene har ikke forutsetninger for å lære å svømme i løpet av 15 timer i basseng. 3. De som har erfaring fra å være i vann og kan svømme noen få meter. Disse elevene kan bli svømmedyktige i løpet av 15 timer i basseng. På bakgrunn av disse erfaringene og den gjennomgangen som er gjort av læreplanen og av nåværende praksis, er følgende skisse utarbeidet: 1. Det gjennomføres 15 timers svømmeopplæring på 3.trinn som i dag. Elever på nivå 2 fanges opp og tilbys intensivkurs på tvers av skoler. Dette gjennomføres i løpet av 4.trinn. 2. Alle elever kartlegges på 5.trinn. Det tilbys intensivkurs for de elevene som fortsatt ikke er svømmedyktige. 3. Det foretas tilsvarende kartlegging på 7.trinn, slik at ungdomsskolene kan lage adekvate opplegg iht. kompetansemålene på 10.trinn. Her er det nødvendig med en innføringsperiode, der fokus settes på elevens bevisstgjøring av egne ferdigheter, fulgt av en treningsperiode og en vurderingsperiode. Side64

Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Et opplegg som skissert ovenfor, forutsetter bassengkapasitet. En foreløpig undersøkelse viser at, ved at elevene får tilpasset svømmeopplæring som intensivkurs i mindre grupper etter behovskartlegging, vil det være kapasitet ved svømmehallen på Remmen, gitt at denne opprettholdes på dagens nivå. Økonomi Av sikkerhetshensyn kan det ikke være grupper på mer enn ca. 20 elever i bassenget samtidig. Det forutsetter to voksne med godkjent kompetanse pr. gruppe. I dag har vi to personer dedikert til svømmeopplæringen. Disse utgjør 1,2 årsverk. De innehar den kompetansen og erfaringen som er nødvendig for arbeidet. Det er viktig at denne kompetansen ivaretas, og for å imøtekomme minstekravet som skissert, må stillingen utøkes til 2 hele årsverk. Juridiske forhold Dagens svømmeopplæring i Halden kommune fyller ikke lovens minstekrav. Personal- og organisasjonsspørsmål Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for barn og unge Dersom ikke lovens minstekrav ikke oppfylles, kan det i verste fall medføre alvorlige ulykker ved opphold i og ved vann for Haldens barn og unge. o konsekvenser for eldre o konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Betydning for kommunens næringsutvikling Betydning for kommunens miljøvernengasjement Eiendomsforhold / IKT Alternative løsninger Halden svømmeklubb har henvendt seg til skoleadministrasjonen med tilbud om å forestå svømmeopplæring for våre elever. Vurdering av løsningsmulighetene Administrasjonen har ikke på det nåværende tidspunkt sett det hensiktsmessig og/eller økonomisk forsvarlig å inngå noen form for avtale med Halden svømmeklubb. Dersom en slik avtale innebærer et tilbud om svømmeopplæring utenfor skoletiden, noe vi anser som sannsynlig at det vil gjøre, vil dette ikke tilfredsstille kravene i læreplanen for kroppsøvingsfaget. Det vil i beste fall være et supplerende tilbud, og det er grunn til å anta at tilbudet ikke vil bli benyttet av de familiene/elevene som har størst behov for det. Opplæringslovens gratisprinsipp gjør det også vanskelig å gjennomføre en ordning der elevene mottar svømmeundervisning mot egenbetaling, og kommunens økonomi tillater ikke en avtale Side65

med eksterne aktører som etter all sannsynlighet vil falle dyrere ut enn det skisserte opplegget for svømmeopplæring i skolens regi. Konklusjon Det anbefales at det arbeides videre med å planlegge og gjennomføre det skisserte opplegget for å oppfylle lovens minstekrav om svømmeopplæring som del av kroppsøvingsfaget. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Jane Short Aurlien Side66

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B49 2013/6418-74 13.04.2015 Jane Short Aurlien Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/17 28.04.2015 Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 11.06.2015 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Ny skolestruktur i Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Utredningen er skjedd ved at en tverrfaglig arbeidsgruppe har jobbet sammen over tid. Gruppen har vært representert med kompetanse/ressurser fra; Overordnet plan Eiendom/bygg Økonomi Representanter fra de ulike skolenettverk Kommunalavdelingen Representanter fra de ansattes organisasjoner har deltatt på noen av møtene i arbeidsgruppen, og har på den måten fått medvirket i prosessen og kommet med innspill til noen av problemstillingene. Sammendrag av saken: Norconsult la frem sin rapport om skolestruktur i Halden kommune i hovedutvalgets møte høsten 2013. Senere har saken/temaet vært behandlet i: PS 2013/36, PS 2013/51, PS 2014/27, RS 2014/34, RS 2014/44 og senest RS 2015/11. Arbeidet med kommunens fremtidige skolestruktur er krevende. Det er mange hensyn og behov som skal ivaretas, og det skal legges gode føringer for fremtiden. Arbeidet med skolestruktur engasjerer mange mennesker og innebærer mange vurderinger av stor betydning for fremtidig utvikling av Halden som bosted. Det er viktig for kommunen å markere seg som en god skoleeier. Skolestrukturen skal være innrettet for fremtiden og være klar til å møte morgendagens pedagogiske utfordringer. Samtidig må en ny skolestruktur være kostnadseffektiv. Side67

I arbeidet har følgende forhold vært viktig å ivareta i vurderingene; En skolestruktur som innrettes for å oppnå robuste og gode fagmiljøer En skolestruktur skal innrettes for å oppnå et godt læringsutbytte til det beste for elevene Kommunens boligbyggeprogram Utfordringer knyttet til infrastruktur og trafikkbilde Fremtidige pressområder i kommunen som vil påvirke skolestruktur og skolekapasitet Investeringer som er gjort på de ulike skolene i kommunen vår gjennom de ti siste år enten ved nybygg, påbygginger og rehabiliteringer Skole er en viktig faktor i utviklingen Halden kommune. Rådmannen mener at en moderne skolestruktur vil være positivt for kommunens omdømme og gjøre den mer attraktiv for ny bosetting, noe som igjen vil bidra positivt til fremtidig rekruttering og næringsutvikling. Kommunens skoler skal være kvalitative gode, funksjonelle, effektive og tilpasset dagens og morgendagens pedagogiske krav. Haldens fremtid skal være basert på kunnskap. Vi ønsker å være attraktive og konkurransedyktige. Flere av skolene i Halden har sprengt kapasitet, og flere bygg har betydelige vedlikeholdsbehov. Både Hjortsberg skole og Strupe ungdomsskole har p.t sprengt kapasitet og behov for utvidelse. På Hjortsberg skole utvides det og ombygges med et nytt klasserom som en forberedelse til neste skoleår. Det gjør at Hjortsberg kan møte fremtidige utfordringer i flere år fremover. Elevtallet ved Hjortsberg skole er på topp nå, og prognosene fremover viser at elevgrunnlaget vil synke. Om behovet skulle endre seg og elevgrunnlaget allikevel skulle øke, må grensene mot Gimle skole og Tistedal skole revideres. Både Gimle og Tistedal skoler har ledig kapasitet, som i så måte bør utnyttes på en bedre og mer effektiv måte. Når det gjelder Strupe ungdomsskole er det behov for utvidelse. Det er lagt ned betydelige investeringer i dette skolebygget, og av den årsak mener rådmannen at det fremover bør satses på Strupe ungdomsskole som en fremtidig ungdomsskole i kommunen. Det er utvidelsesmuligheter rundt Strupe ungdomsskole og dette må vurderes og utredes nærmere. Elevtallet ved Strupe ungdomsskole er økende. Halden kommune bør i fremtiden satse på to robuste ungdomsskoler; Risum og Strupe. Begge disse skolene har en funksjonell og god utforming til sitt formål. Elevgrunnlaget tilsier ikke et behov for tre ungdomsskoler i kommunen i fremtiden. Rådmannen vil derfor arbeide videre for en skolestruktur med to ungdomsskoler i kommunen. Idd skole har betydelige vedlikeholdsbehov. Dette skolebygget blir i rapporten fra Norconsult omtalt som «kondemnerbar». Rådmannen fastholder at tidligere vedtak om bygging av ny skole på Idd bør følges opp, og at forprosjektet igangsettes snarest. Det er i tidligere vedtak pekt på tomten ved Risum ungdomsskole som et alternativ. Dette er en tomt Halden kommune eier. I forbindelse med forprosjektet bør alternativet Risum videregående skole vurderes på nytt. Ny kontakt med Østfold fylkeskommune er etablert og det er avtalt befaring i dette skolebygget i løpet av april måned. Etablering av den nye barneskolen på Idd på tomten ved Risum ungdomsskole vil gjøre det mulig å tenke sambruk av spesialrom for disse skolene og hente ut gevinster på denne måten, og Risum kan da «vokse» i takt med behovet i økende elevtall. Når rådmannen innstiller på at kommunen i fremtiden skal ha to robuste ungdomsskoler må opptaksområdet til Risum ungdomsskole utvides med at alle elever fra Tistedal skal over på denne skolen. I dag deles elevene fra Tistedal mellom Risum og Rødsberg ungdomsskoler. Dette ønsker vi en endring på i fremtiden. Side68

Ny barneskole på Iddesiden skal inkludere dagens Idd skole og Folkvang. Det bør i løpet av prosjektfasen vurderes på nytt hvorvidt Prestebakke skole skal innlemmes i planene. Dette må sees opp i mot fremtidig elevgrunnlag ved denne skolen. Det er ikke hensiktsmessig, av faglige eller sosiale hensyn, at en skole blir for liten. Det gjør skolen sårbar. Våren 2015 er det innmeldt sju skolestartere ved Prestebakke skole for skoleåret 2015/16. I sentrum må det satses på en god, stor og moderne sentrumsskole. En mulighetsstudie laget i forbindelse med sentrumsplanen viser at tomten der dagens Os skole ligger kan romme et fremtidig robust skolebygg. Rådmannen ønsker å arbeide videre med dette, og at et forprosjekt igangsettes i løpet av økonomiplanperioden. I sentrum bør det satses på en ren barneskole. Skolekretsgrensene til ny sentrumsskole bør utvides for å gjøre opptaksområdet og elevgrunnlaget noe større. Rådmannen mener at skolens opptaksområde bør utvides med Eskeviken/sydsiden og hele Refneområdet. Gjennom denne endringen av skolekretsgrenser vil blant annet Låby skole bli avlastet. I tilknytning til en eventuell ny sentrumsskole bør det planlegges for en ny stor barnehage i dette området. Denne barnehagen kan komme som en erstatning for kommunens tre eldste barnehagebygg, som har store vedlikeholdsbehov og er lite fleksible i sin utforming som igjen vanskeliggjør en funksjonell drift. Rådmannens innstilling: 1. Forprosjekt knyttet til ny Idd skole startes opp snarest. Dette prosjektet innbefatter nåværende Idd skole og Folkvang skole. Det bør underveis i prosjektet vurderes om Prestebakke skole skal innlemmes dette tuftet på fremtidig elevgrunnlag i denne kretsen 2. Det innarbeides investeringsmidler til forprosjekt knyttet til ny sentrumsskole i økonomiplanen 2016-2019. Skolekretsgrensene justeres slik at en ny sentrumsskole også tar opp elever fra Eskeviken/sydsiden og hele Refneområdet 3. Det arbeides videre med forslaget om to ungdomsskoler for fremtiden i kommunen. Utvidelsesmulighetene rundt Strupe ungdomsskole utredes nærmere, og det innarbeides investeringsmidler til dette i økonomiplanen 2016-2019. Skolekretsgrensene justeres slik at alle elever fra Tistedal skole overføres til Risum. Saksutredning: Bakgrunn Arbeidet med kommunens fremtidige skolestruktur engasjerer mange mennesker og innebærer mange vurderinger av stor betydning for fremtidig utvikling av Halden som bosted. Det er viktig for kommunen å markere seg som en god skoleeier og legge til rette for gode oppvekstvilkår. Skolestrukturen skal være innrettet for fremtiden og være klar til å møte morgendagens pedagogiske utfordringer. Vi ønsker oss elever med gode grunnleggende ferdigheter i alle fag og skoler med et godt læringsutbytte til elevenes beste. Skole er viktig i utviklingen av Halden kommune. Kommunens skoler skal være kvalitative gode, funksjonelle, effektive og tilpasset dagens pedagogiske krav. Side69

Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Skolestørrelse og kvalitet: Faglige og sosiale argumenter vektlegges i beslutningen for innretningen av ny skolestruktur. Nyere skoleforskning, av blant annet professor Thomas Nordahl, understreker betydningen og gevinstene av å ha skoler av en viss størrelse. En stor skole vil ha et større antall ansatte med god og ulik kompetanse, og et større sosialt fellesskap med mulighet for flere til å knytte vennskap. Erfaringer og praksis viser også at det er lettere å rekruttere god kompetanse til større miljøer. Nordahl fastholder at om skolene er for små vil det kunne gå utover elevenes læringsmiljø og deres læringsutbytte. I analysen av nasjonale prøver er det et mønster at elevprestasjonene er bedre i store enn i små skoler. I utformingen av skolebygg organisering av skolen og uteområdene er det viktig å planlegge for trygghet og sosial tilhørighet. Nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser: Elever i grunnskolen har rett til å gå på en nærskole. Dette følger opplæringslovens 8-1. Loven åpner for at den enkelte kommune gjennom kommunale forskrifter kan bestemme hvilke skoler de ulike områdene i kommunen skal sokne til. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. Beslutningen vil bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer og skolekretsene må justeres deretter. Barnets beste: Barnekonvensjonens artikkel 3 nr 1 lyder: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Folkehelse: Bedret folkehelse skal sees på i et tverrfaglig og tverrsektorielt perspektiv. Folkehelsearbeid omfatter langt mer enn sykdom i tradisjonell forstand, det handler vel så mye om forebyggende arbeid og utvikling av trygge sosiale arenaer. Folkehelseperspektivet har vært trukket med og må også i fortsettelsen trekkes med i konkretiseringen gjennom å tenke trygg skolevei, «droppsoner» mm. Økonomi: Når det planlegges og legges til rette for ny skolestruktur i Halden er kravet til effektivitet og driftsmessig gevinst ufravikelig. Dette understrekes også av Fylkesmannen. Gjennom de ti siste år er det investert betydelig i skolene i Halden. Dette handler om alt fra små til større investeringer. Totalt snakker vi om investeringer på om lag 347 millioner kroner. Skolene i Halden varierer mye i kostnad pr elev. Dette henger nært sammen med størrelsen på skolene. Av vårt regnskap ser vi at kostnadene pr elev varierer fra 54.000 kroner (Hjortsberg) pr elev til 148.000 kroner (Prestebakke) pr elev. Enhver disposisjon knyttet til låneopptak vil måtte behandles av Fylkesmannen. Skole er en av kommunens primærtjenester, men allikevel vil Fylkesmannen være ekstra påpasselig med sine godkjenninger og det må vises til at effektene som hentes ut kan forsvare en investering og et låneopptak. I det videre arbeidet må det sees på hvilken omsetningsverdi de ledige bygg/tomtearealer har. Dette vil da kunne gjelde; Rødsberg, Folkvang, tidligere Øberg og Iddevang skoler. Side70

Antatt byggekostnad er om lag kroner 28.000 pr m2. Normtallet for skoleutbygging ligger ofte på 12 m2 pr elev brutto, ikke medregnet areal til gymsal/idrettshall. En ny sentrumsskole for 1. til 7.trinn for ca 450 elever har med det ovennevnte lagt til grunn en investeringskostnad på om lag 150 millioner kroner. En ny Idd skole for 1. til 7.trinn med ca 550 elever vil ha en investeringskostnad på om lag 185 millioner kroner. Mulighetene for og kostnadene ved en eventuell utvidelse av Strupe må utredes. Juridiske forhold: Hensynet til nærskoleprinsippet og opplæringslovens krav er gjengitt over. En endring i forskrift om nærskole og skolekretser må ut på høring. I en så viktig sak som omhandler skolestruktur er det en selvfølge at råd for funksjonshemmede, skolenes rådsorganer, kommunalt foreldreutvalg og barnas talsperson vil bli involvert og hørt. Personal- og organisasjonsspørsmål: En omlegging og endring av kommunens skolestruktur vil påvirke de ansatte. Arbeidsoppgaver vil bli flyttet til andre steder, antallet ansatte vil bli redusert som en konsekvens av driftsmessige gevinster og større grupper/klasser som igjen betyr flere elever pr lærer. Betydning av kommunens næringsutvikling: Rådmannen mener at en moderne skolestruktur vil være positivt for kommunens omdømme og gjøre den attraktiv for ny bosetting, noe som bidrar positivt til fremtidig rekruttering og ny næringsetablering. Betydning for kommunens miljøvernengasjement: En tidsriktig og moderne bygningsmasse som er godt isolert, og som har oppvarming fra jordvarme, er mindre ressurskrevende og dermed gunstig for miljøet. At flere elever i noen grad kan få økt avstand til nærskolen kan føre til noe økning i behovet for skoleskyss og vil virke i motsatt retning. Den samlede miljøpåvirkning må kartlegges i de ulike forprosjekter som rådmannen ber om å få starte opp. Universell utforming: Flere av dagens skoler innfrir ikke kravet om universell utforming og er dermed diskriminerende i sin nåværende tilstand. Os og Rødsberg skole må bygges om dersom de skal opprettholdes. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser: Konsekvenser for barn og unge En ny og moderne skolestruktur vil ha stor betydning for barn og unge. Gode og funksjonelle skolebygg fylt med godt innhold vil påvirke de unges lærings- og skolemiljø. Konsekvenser for eldre Ny skolestruktur vil ha liten betydning for de eldre. Konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Ny skolestruktur og tidsriktige skolebygg vil helt klart være positiv hendelse for denne gruppen, som i dag sliter flere steder i våre skoler. Dette gjelder både Os, Rødsberg og til dels Idd skole (tidligere Øberg skoles lokaler). Betydning for kommunens næringsutvikling Side71

Rådmannen mener at Halden kommune som god skoleeier har stor betydning for næringsutviklingen. Skole spiller en stor rolle for bosetting, og dette kan igjen gi tilgang på ønsket arbeidskraft. Hensynet til kommunens boligbyggeprogram og fremtidige pressområder er ivaretatt gjennom arbeidet. I første kommuneplanperiode (2011-2023) utnyttes i hovedsak utbyggingsområder for bolig fra eksisterende arealreserve. Utbygging vil finne sted på Brekkerød, Remmen, sentrum samt innfyllingsområder på nord- og sørsiden av Tistedalen, Sponvika og Leiren. I andre kommuneplanperiode vil boligområdene på Strupe og Bærengen realiseres. I tredje periode realiseres resten av de nye boligområdene. Av hensyn til dette foreslår ikke rådmannen endringer knyttet til Berg skole. Elevtallsprognoser: Elevtallet i Halden har i flere år vært ganske stabilt. Det totale elevtallet i grunnskolen ligger på om lag 3500 elever. Vi regner ca 350 elever pr klassetrinn. Inneværende skoleår er det 3572 elever i grunnskolen i Halden kommune. Et fåtall av kommunens barn og unge går på privat skole. Alternative løsninger Skolestrukturen i Halden må være gjenstand for endring og tilpasning. Rådmannen mener at det er få alternative løsninger. Tomten til Rødsberg ungdomsskole er i sentrumsplanen foreslått omregulert til boligområde for å få til ønsket bosetting og et aktivt sentrum. Os skole trenger betydelige ombygginger og rehabilitering om det ikke bygges nytt. Den innfrir ikke kravet til universell utforming, og fremstår i dag som diskriminerende. Tilsvarende er det med Idd skole. Bygget er gammelt og dårlig vedlikeholdt gjennom mange år. Alternativet til ny skole på Idd er store kostnader for å sette i stand dagens skolebygg, og det vil da ikke være mulig å slå sammen skolene; Idd og Folkvang og om ønskelig Prestebakke til en skoleenhet da tomten ikke har kapasitet til å romme et skolebygg dimensjonert for om lag 550 elever. Vurdering av løsningsmulighetene En sterkere og moderne sentrumsskole vil legge til rette for økt antall småbarnsfamilier i sentrumsområde. Et sentrum med liv, aktivitet og nyetablering er en målsetting for kommunen. To ungdomsskoler i fremtiden mot dagens tre vil kunne gi robuste fagmiljøer med et godt og høyt læringsutbytte til elevenes beste. Det er mange fordeler knyttet til at Risum øker i elevtall, dette vil skje ved at alle elevene fra Tistedal overføres til Risum ungdomsskole. Et alternativ til ny skolestruktur vil være å stå med det bestående. I en periode hvor kommunen har dårlig råd, og ikke har økonomi til så mye, vil stillstand fort kunne skje når kommunen må prioritere strengt mellom sine primæroppgaver. I forhold til flere av dagens skoler må noe gjøres både av kapasitetshensyn, påtrengende behov for vedlikehold, kravet til universell utforming, bedre arbeidsforhold for de ansatte og gode læringsmiljøer for eleven. Side72

Konklusjon En investering i ny skolestruktur vil medføre en betydelig økt driftsutgift for Halden kommune. Det er derfor viktig å bygge skoler av en viss størrelse der man kan hente ut stordriftsfordeler, ha optimale klassestørrelser og der ressurser kan benyttes fleksibelt. Moderne bygg vil kunne gi reduserte energikostnader mot flere av dagens gamle skolebygg som er svært energikrevende. Om det ikke bygges nytt må flere av skolene gjennom et betydelig vedlikehold da dette har vært nedprioritert flere steder i påvente av noe nytt som skal komme. Dette gjelder både Idd skole, Os skole og Rødsberg ungdomsskole. De foreslåtte tiltak utløser i liten grad økt behov for skoleskyss. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Jane Short Aurlien Side73