DEN ENE PROSENTEN PÅ TOPPEN OG ALLE OSS ANDRE

DEN ENE PROSENTEN PÅ TOPPEN OG ALLE OSS ANDRE Om økende forskjeller i inntekt og formue her i verden arne jon isachsen

2 1. Historisk tilbakeblikk 2. Nærmere om utviklingen i USA 3. Utviklingen i noen flere land 4. Norge med i bildet 5. Skatt og inntekt 6. Fordeling av formue F. Scott Fitzgerald: The rich are different from you and me Ernest Heminway: Yes, they have more money

1. Historisk tilbakeblikk 3 Figur 1: Vekst i inntekt per capita siden Den industrielle revolusjon Kilde: Fig. 2.3. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

4 1. Historisk tilbakeblikk Pen økonomisk vekst 1700-2012 i både Amerika og Europa. Industrielle revolusjon rundt 1750, og økonomisk vekst tar til. 1945-1975 kalles Trente Glorieuses De Gyldne Tredve Årene. Særlig Frankrike gjorde det bra i denne perioden. Frankrike store problemer nå. Euroen har passet landet dårlig. Presidentens popularitet på lavmål. Ny regjering nylig.

5 1. Historisk tilbakeblikk Harmonisk utvikling i De Gyldne Tredve Årene: Jevn fordeling God vekst Moderate forventninger Catch-up med USA Marshall-hjelpen 1948-1952 (2,5 mrd kr til Norge) Friere handel Faste valutakurser og kontroll på kapitalbevegelsene

6 1. Historisk tilbakeblikk Produksjon per innbygger i verden i dag, 10.000 euro For innbyggere i EU, 27.000 euro For oss i Norge, 50.000 euro MEN: Kjøpekraftsjustert og Norge noe ned. Hvorfor? Fordi prisnivået i Norge er høyere får mer for 10 euro i Italia enn for 85 kroner i Norge

2. Nærmere om utviklingen i USA 7 De ti prosent på topp i inntekt har relativt moderate 35% av samlet inntekt, i perioden 1945-1980. Figur 2: Ulikheter i inntekt i USA, 1910-2010 Men så fyker andelen til værs. Ti prosent på topp tar halvparten av verdiskapningen. Som på slutten av 1920-tallet, rett før børskrakket og de harde trettiåra satte inn. Kilde: Fig. I.1. Piketty, Thomas. Capital in the Twentyfirst Century. Harvard University Press, 2014.

2. Nærmere om utviklingen i USA 8 Figur 3: Dekomponering av inntekten til de 10% på topp, USA, 1910-2010 Kilde: Fig. 8.6. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

9 2. Nærmere om utviklingen i USA Topp 1 % tar 20 % av all inntekt i 2010 Topp 5-1 % tar 16 % av all inntekt i 2010 Topp 10-5% tar 13 % av all inntekt i 2010 De 10 % på topp tar til sammen 49 % av all inntekt. I 1980 tok de 34 %. 1980-2010: Prosenten på topp tar 11 av 15 prosentpoeng av økningen. Halvparten 5-6 prosentpoeng tar promillen på topp

10 2. Nærmere om utviklingen i USA 0,1 promille rikeste, 0,5 % av samlet inntekt i 1973 0,1 promille rikeste, 3,3 % av samlet inntekt i 2010 dvs. nesten syv ganger så stor andel Om lag 25.000 mennesker som i gjennomsnitt har mer enn hundre millioner kroner i årlig inntekt.

2. Nærmere om utviklingen i USA 11 Figur 4: Andel av inntekt og andel av lønn for de 10 % på topp, USA, 1910-2010 Kilde: Fig. 8.7. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

12 2. Nærmere om utviklingen i USA Inntekt er inntekt fra kapital pluss inntekt fra arbeid. I alle land, større forskjeller i fordeling av kapitalinntekt enn av arbeidsinntekt. Toppinntekt for sjefene (CEOs) etc. tar helt av (lønn, bonus, opsjoner, etc.) 1945-1975: 10 % på topp tar 25 % av lønnskaka (total wage bill) 2000-2010: 10 % på topp tar 35 % av lønnskaka (total wage bill) CEO rundt 40 ganger inntekt til vanlig arbeidstaker frem til 1975. Fort vekk 300-400 ganger mer nå.

2. Nærmere om utviklingen i USA 13 Financial Times, 28. august 2014: Tiffany lifted its profit forecast for the second time in less than six months after strong quarterly sales bolstered the US luxury jeweller s earnings by 16 per cent. Hva har det med vårt tema i dag å gjøre?

14 2. Nærmere om utviklingen i USA Kina fokus på lønnen til sjefene i statseide foretak. Bør ikke overskride 14 ganger lønn til vanlig arbeidstaker. MEN: Større inntektsforskjeller i Kina enn i USA. USA: Penger er Makt Kina: Makt er Penger Ettpartistaten, og Korrupsjon et uløselig problem. Motsatsen i USA er det den utstrakte Lobbyvirksomheten?

15 2. Nærmere om utviklingen i USA Supermanagers hvordan og hvorfor lykkes de med å ta mye mer av kaka? Vanskelig å forklare at CEOs i USA tjener så mye mer enn CEOs i andre land. Små forskjeller hva gjelder: Teknologi Utdanning Globalisering Burde derfor vært omtrent samme lønn til toppsjefene.

16 2. Nærmere om utviklingen i USA Mulige forklaringer: Endring i normer Hvordan skapes og endres normer? Reagan og Thatcher, aksept for større forskjeller. Hva skjer i Norge? Ulike institusjoner Lobbying viktig i USA. Fagbevegelsen på retur. Ulike forestillinger Amerikanere tror på American Dream. Ulike forventninger Innvandrere i USA, fremgang relativt sett.

17 2. Nærmere om utviklingen i USA Figur 5: Fagbevegelsen mister medlemmer, og andelen av inntekt til den ene prosenten på topp øker Kilde: Fig. 7. Oxfam. 2014. Working for the few.

18 2. Nærmere om utviklingen i USA Bemerk at denne figuren viser bare at redusert oppslutning om fagbevegelsen går sammen med økt inntektsandel til dem på toppen. Hva som er årsak og hva som er virkning, kan vi ikke si noe om. Også i Norge, andelen av inntekt til dem på topp går opp (mer herom senere). Uten at oppslutningen om fagbevegelsen er svekket.

2. Nærmere om utviklingen i USA 19 Figur 6: Inntektsfordelingen i USA slik den er og slik den oppfattes Kilde: Niehues, Judith. 2014. Subjective Perceptions of Inequality and Redistributive Preferences: An International Comparison

2. Nærmere om utviklingen i USA 20 «the US is the only country in our sample with a more optimistic perception of the society than suggested by the actual distribution of incomes.» «Corporate compensation committees» i USA bestemmer topplønningene, snarere enn generalforsamlingen, dvs. eierne. Preg av «Gutteklubben Grei»? Norge flere kvinner i styrene og i ledelsen med på å motvirke tendensen til inflaterte topplønninger? MEN: Kvinnene ikke gjennomslag som toppsjefer i særlig grad

21 3. Utviklingen i noen flere land Figur 7: Andelen av inntekt 1 % på topp tar i tre engelsktalende land, 1910-2010 Kilde: Saez, Emmanuel. 2013. Income Inequality: Evidence and Policy Implications. Arrow Lecture, January 2013. UC Berkeley

3. Utviklingen i noen flere land 22 Figur 8: Andelen av inntekt 1 % på topp tar i Kontinental-Europa og Japan, 1910-2010 Kilde: Saez, Emmanuel. 2013. Income Inequality: Evidence and Policy Implications. Arrow Lecture, January 2013. UC Berkeley

23 3. Utviklingen i noen flere land USA i dag som Frankrike for vel hundre år siden, rundt 20 % av samlet inntekt til den ene prosenten. Inntekt fra arbeid viktigere i USA i dag. Rike rentenister i Frankrike tidlig på 1900-tallet. U-formede kurver for de engelsktalende landene forskjellene stiger igjen. L-formede kurver for de tre andre. Siden 1970 den ene prosenten på toppen, temmelig stabil andel av samlet inntekt.

3. Utviklingen i noen flere land 24 Figur 9: Andelen av inntekt 10 % på topp tar, USA og Europa, 1910-2010 Kilde: Fig. 9.8. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

4. Norge med i bildet 25 Figur 10: Økning i andelen av inntekt til 1 % på topp, 1980-2012 Kilde: Fig. 1. Oxfam. 2014. Working for the few.

4. Norge med i bildet 26 Norge ligger høyt på lista. Figur 10: Økning i andelen av inntekt til 1 % på topp, 1980-2012 Men økningen i andelen av inntekt til topp 1 % økt noe mer i Sverige Kilde: Fig. 1. Oxfam. 2014. Working for the few.

4. Norge med i bildet 27 Figur 11: Andelen av inntekt til 1 % på topp, 1980 versus 2008-2012 Andelen den ene prosenten på toppen får, og Norge mer på linje med andre land. Sverige og Norge, kan vi si, har tatt igjen en del av det forsømte. Kilde: Fig. 2. Oxfam. 2014. Working for the few.

4. Norge med i bildet 28 Figur 6a: Inntektsfordelingen i Norge slik den er og slik den oppfattes Kilde: Niehues, Judith. 2014. Subjective Perceptions of Inequality and Redistributive Preferences: An International Comparison

4. Norge med i bildet 29 «the Norwegians have a comparatively realistic view of their society. They view their society correctly as a typical middle class model.» Norske modellen spesiell ansvarlig fagbevegelse og en solidarisk stemning Folk har mer tillit til hverandre enn i andre land Samt et rimelig effektivt byråkrati og lite korrupsjon

1994 1995 1996 1997 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 30 4. Norge med i bildet Figur 5a: Medlemmer i fagbevegelsen i Norge, 1994-2013 En voksende fagbevegelse i Norge er ikke til hinder for større forskjeller i inntekt og formue. 1 800 000 1 750 000 1 700 000 1 650 000 1 600 000 1 550 000 1 500 000 1 450 000 1 400 000 1 350 000 1 300 000 Kilde: SSB

5. Skatt og inntekt 31 Figur 13: Endring i andelen av inntekt til 1 % på topp, og endring i toppskatt. For perioden 1960-64 sammenlignet med perioden 2005-2009 Lavere marginalskatt og MER i lønn, også FØR skatt. Kleppe-pakker (på slutten av 1970- tallet) basert på det motsatte. Forklaring: Forhandler hardere når man beholder mer av siste krone. Kilde: Facundo Alvaredo, Anthony B. Atkinson, Thomas Piketty og Emmanuel Saez, The Top 1 Percent in International and Historical Perspective, Journal of Economic Perspectives, Summer 2013.

32 5. Skatt og inntekt Staten dekker en del behov uavhengig av inntekt Ulikhet i forbruk blir derfor mindre enn ulikhet i inntekt Høy levestandard for de fleste i Norge selv om noen er blitt kjemperike Kierkegaard: All unhappiness starts with comparison MEN: Bedre å være Ola Nordmann i dag enn Solkongen i Versailles på slutten av 1600-tallet hva gjelder levestandard, tror jeg. Hva tror du?

6. Fordeling av formue 33 Figur 14: Ulikhet i formue, Frankrike, 1810-2010 For de 10 % mest formuende i Frankrike: 1910: 90 % av samlet formue 2010: «Bare» 60 % Kilde: Fig. 10.1. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

6. Fordeling av formue 34 Figur 15: Ulikhet i formue, USA, 1810-2010 For de 10 % mest formuende i USA: 1910: 80 % av samlet formue 2010: «Bare» 70 % Kilde: Fig. 10.5. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

35 6. Fordeling av formue Mindre forskjeller i formue nå enn for hundre år siden. Ny middelklasse vokst frem i Europa og USA, eier mellom 1/4 og 1/3 av formuen. To måter å akkumuler formue på Spar opp selv Arve Lavere befolkningsvekst (og lavere økonomisk vekst) og formue ved arv viktigere. Mindre nye penger. Og gamle penger viktigere. Lavere avkastning om det varer ved trekker i motsatt retning.

6. Fordeling av formue 36 Figur 16: Årlig strøm av arv i prosent av BNP, Frankrike, 1820-2010 To ulike beregningsmåter Kilde: Fig. 11.1. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century.

6. Fordeling av formue 37 Rundt 1900 vel 80 % av formuen ved arv i Frankrike 1970 40 % 2020 70 % 2030 80 % Figur 17: Andelen arvet formue av total formue, Frankrike, 1850-2050 Arv meget ujevnt fordelt Obtain income without working Kilde: Fig. 11.7. Piketty, Thomas. Capital in the Twenty-first Century. Harvard University Press, 2014.

38 6. Fordeling av formue Belle Epoque (1871-1914) og tiden før det, som Jane Austen, Honoré de Balzac og William Thackeray skrev om, på vei tilbake? Befolkningsveksten ned og den økonomiske veksten ned Økt mobilitet av kapital og lave skatter på kapital og på kapitalens avkastning Arveavgiftene går ned nylig tatt bort i Norge Formuesskatten også på vei ned Hva synes dere om dette?

39 6. Fordeling av formue Økende andel av formuer arvet? Vil det i så fall være noe problem? Hva kunne man evt gjøre med det? Hvor lett eller vanskelig? Louis Brandeis (1856-1941), høyesterettsdommer i USA: We may have democracy, or we may have wealth concentrated in the hands of the few, but we cannot have both.