Drift av avløpsledningsnett Fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
Drift og vedlikehold av LOD-systemer Amanuensis Jon Arne Engan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU 2014-05-06 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Drift og vedlikehold av LOD-systemer Innhold Klimaendringer og følger for overvannshåndteringen Lokal overvannsdisponering (LOD) Lover, forskrifter og veiledninger om drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av LOD-systemer Veiledninger, eksempler og erfaringer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Hva er overvann? Overvann brukes som en fellesbetegnelse for regnvann, smeltevann og vann som følge av stormflo, som renner av på overflaten. Vi ser stadig flere eksempler på at rørene ikke klarer å ta unna vann under kraftige regnskyll. For å redusere konsekvensene ved slike episoder må vi både sørge for bedre rørkapasitet, få til økt bruk av lokal overvannsdisponering (LOD) samt sikre flomveger. KLIMAENDINGER Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
Klimaendringer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
Klimaendringer yr.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
Hvorfor klimaendringer? Temperaturen på jorden vil sannsynligvis øke med 2 4 grader i dette århundre. Denne oppvarmingen er i sin helhet menneskeskapt. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Vintertemperatur Østlandet år 2100 Illustrasjon fra klimatilpasning.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Vinternedbør Østfold år 2100 Illustrasjon fra klimatilpasning.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Foto: telen.no Følgene av klimaendringene
Følgene av klimaendringene Systemer for håndtering av overvann overbelastes og vannet finner veier tilbake i det naturlige kretsløp utenfor vår kontroll. Foto: Steffen Hellesøe Foto: Steffen Hellesøe Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Følgene av klimaendringene Dette medfører i mange tilfeller store ulemper og skader på samfunnet og helserisiko for de som berøres. Foto: Morten Wanvik Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Følgene av klimaendringene Urban flom Foto: Lars Kristoffersen / NTB scanpix Foto: Holm Morten / Scanpix Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
Følgene av klimaendringene Skader på eiendommer og bygninger. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Følgene av klimaendringene Kjelleroversvømmelser Foto: Privat, www.nrk.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
Følgene av klimaendringene Skader på veier og annen infrastruktur Foto: NVE Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
Tiltak mot klimaendringer Bilde: Nes kommune
Lover og forskrifter Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
Lover og forskrifter Veiledning om tekniske krav til byggverk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Lover og forskrifter Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
Konvensjonelt system for overvann Illustrasjon: Norsk Vann rapport 162/2008 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
Åpen og lokal disponering av overvann (LOD) Illustrasjon: Norsk Vann rapport 162/2008 og Br. Dahl «Grønne tak» Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24
Vannbalanse! LOD + flomvei Illustrasjoner: Spildevandscenter Avedøre, LAR- metodeguide 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
LOD, overvannsrør, flomvei LOD Overvannsrør Flomvei Vassdrag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26
Lokal overvannshåndtering (LOD) 1. Forsink/fordrøyning 2. Infiltrasjon 3. Fordampning 4. Transport 5. Rensing NB! De forskjellige anleggstyper vil alltid ha flere funksjoner Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 1 2 3 4 5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
Forsink/fordrøyning Våte basseng Tørre basseng Lukkede basseng Cisterner Grønne tak Bilde: København kommune Bilde: København kommune Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
Forsink/fordrøyning - lukkede basseng Rørmagasin Illustrasjon: Københavns Kommune, Tørre bassiner Foto: Fra Reiersen, Basal Illustrasjon: Basal Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29
Forsink/fordrøyning - lukkede basseng Illustrasjoner: StormTech Design Manual Illustrasjon: StormTech Overvannskammer Foto: Jon Arne Engan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30
Forsink/fordrøyning - lukkede basseng Kassettmagasin Illustrasjoner: Br. Dahl «Overvannshåndtering» Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31
Infiltrasjon Permeable belegninger Infiltrasjonsarealer (gresskledde) Gir også høyest fordampning Infiltrasjonsgrøfter Vadi (gresskledd grøft/vannveg over infiltrasjonsgrøft) Regnbed vadi Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 infiltrasjonsgrøft Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32
Infiltrasjon - permeable belegninger Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33
Infiltrasjonsarealer En infiltrasjonsplen er et plant areal som mottar avrenning fra omkringliggende bebygde overflater. Arealet anlegges med en svak helning mot midten for å sikre at vannet ledes vekk fra belegninger og bygninger. Takket være gressets vekst og meitemarkenes aktivitet så forhindres gjentetting av arealets overflate. Foto fra Backhaus og Jensen 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34
Regnbed Bilder: Braskerud, Paus og Ekle 2013 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35
Foto: Chicago rådhus, natgeo.no Fordampning Grønne tak Foto: Millenium Park Chicago, news.buzzbuzzhome.com The largest green roof in the world. It covers two parking garages, a railway, and an opera hall. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36
Illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 Fordampning Grønne tak Foto fra Takentreprenørenes Forening, Informasjonsblad nr. 10 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37
Transport rørledning Rørledninger Renner Åpne grøfter åpen grøft Foto og illustrasjoner: Backhaus og Jensen 2010 renne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38
Rensing av overvann Forurensninger i overvann: Partikler Tungmetaller Næringssalter Olje Salt Organiske mikroforurensninger Resipienteffekter: Fysiske (hydrauliske) Eutrofiering Miljøgifter Akkumulerende effekt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39
Lover, forskrifter og veiledninger Hvor stilles det krav til drift, vedlikehold og nødvendig dokumentasjon? Foto: footage.shutterstock.com
Hvor stilles det krav? Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift, TEK10) Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften, SAK10) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41
Hvilke krav stilles? Anlegg skal driftes og vedlikeholdes av personell med riktig kompetanse Det skal utarbeides FDV-dokumentasjon Anleggseier skal oppbevare FDV-dokumentasjonen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 27-2.Avløp Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 29-6.Tekniske installasjoner og anlegg Tekniske installasjoner og anlegg skal oppføres eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til forsvarlig helse, sikkerhet og miljø, herunder energiøkonomi, gitt i eller i medhold av loven blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 21-10.Sluttkontroll og ferdigattest Ved ferdigattest skal det fra tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks side foreligge tilstrekkelig dokumentasjon over byggverkets, herunder byggeproduktenes, egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget. Departementet kan gi forskrift om innhold, avlevering og oppbevaring av slik dokumentasjon. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 45
Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) 8-2.Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 46
Teknisk forskrift, TEK10 4-1. Dokumentasjon for driftsfasen (1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendigdokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. 4-2. Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen. Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 47
Drift og vedlikeholdsplan for LOD-systemer Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim
Driftssikkerhet I forhold til tradisjonelle overvannsanlegg er lokal overvannsdisponering mer komplisert fordi det tar i bruk flere elementer og gjør mer bruk av naturlige prosesser knyttet til avrenningen i et område. Dette kan gjøre det vanskeligere å skille mellom private og offentlige anlegg. Hvis planlagt og utført på en tilfredsstillende måte er allikevel lokal overvannsdisponering et mer driftssikkert system enn det tradisjonelle. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 49
Hvem drifter anlegget? Det er viktig at man allerede på planstadiet tar stilling til hvem som skal eie og drifte de enkelte deler av anlegget. Kommunen er som regel driftsansvarlig for anlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Ved private anlegg er det eier av den eiendommen som anlegget opprinnelig ble bygget for, som står ansvarlig for drift og vedlikehold. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 50
Grunnlaget legges.. Et LOD-system skal driftes og vedlikeholdes i hele sin levetid og grunnlaget legges allerede under forprosjekt, planlegging og prosjektering. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 51 Illustrasjoner: Norconsult AS
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 52 Illustrasjoner: Norconsult AS
Grunnlaget legges.. Foto: R. Hagström 2009 Følgende punkter er vesentlige i denne sammenheng: Tilgang: Det må sikres tilstrekkelig tilgang til alle deler av anlegget for drift og vedlikehold i hele anleggets levetid. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 53
Grunnlaget legges.. Følgende punkter er vesentlige i denne sammenheng: Forbehandling: God sedimenthåndtering i innløpet til LOD-systemet. Illustrasjon: Basal AS Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 54
Grunnlaget legges.. Følgende punkter er vesentlige i denne sammenheng: By-pass: Eller andre forberedte midlertidige løsninger hvis behov for dette for drift og vedlikehold. Avfallshåndtering: Avhending av avfall, sedimenter og organisk materiale/avfall må planlegges. Foto: ciria Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 55
Drifts- og vedlikeholdsplan For å sikre nødvendig vedlikehold bør det utarbeides en drift- og vedlikeholdsplan som bør inneholde: 1. Kart og tegninger av anlegget 2. Beskrivelse av anleggets funksjon 3. Retningslinjer for drift og vedlikehold 4. Regler og normer for endringer i området som påvirker avrenningen og overvannssystemet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 56
1. Kart/tegninger av anlegget Kart/tegninger av anlegget: Plan Lengdeprofiler Tverrprofiler, grøfteprofiler, generelle tverrsnitt Prinsipptegninger NB! Som bygget tegninger! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 57
2. Beskrivelse av anleggets funksjon Funksjonsbeskrivelse Brukerveiledning Dimensjonering av anlegget Monteringsanvisninger Datablader Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 58
3. Retningslinjer for drift og vedlikehold For at et anlegg skal fungere i henhold til sin intensjon, må de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde anlegget ha kunnskap om hvordan anlegget og tilhørende tekniske installasjoner skal driftes og vedlikeholdes på en optimal måte. TEK10 krever at det utarbeides en FDV-dokumentasjon som ved overtakelsestidspunktet skal overleveres til og oppbevares av anleggets eier. Innholdet i FDVdokumentasjonen må tilpasses de ulike anleggene. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 59
3. Retningslinjer for drift og vedlikehold Hva er drift og hva er vedlikehold? Skillet mellom drift og vedlikehold kan være uklart, men drift omfatter som regel de aktivitetene som må utføres for at anlegget skal fungere som forutsatt i det daglige. Eksempler på driftsoppgaver er renhold, ettersyn av tekniske installasjoner og kontroll av anleggsdeler. Figur: larvik.kommune.no Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 60
3. Retningslinjer for drift og vedlikehold Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten til et anlegg eller en anleggsdel på et fastsatt nivå. Forbedring eller ombygging som hever anleggets standard, defineres ikke som vedlikehold. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 61
3. Retningslinjer for drift og vedlikehold Vedlikeholdsstrategier Korrigerende vedlikehold (Run-to-Failure Management) innebærer eksempelvis reparasjon eller utskifting av defekte anleggsdeler. Dette er oppgaver som ikke er planlagt eller skjer til planlagt tid, og er vanligvis forbundet med større fare og risiko enn forebyggende vedlikehold. Forebyggende vedlikehold (Preventive Maintenance) utføres for å holde noe i god driftsmessig stand. Vanligvis er denne formen for vedlikehold planlagt og skjer periodisk i samsvar med produsentens instrukser. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 62
3. Retningslinjer for drift og vedlikehold Prediktivt vedlikehold (Predictive Maintenance) betyr å registrere tilstand og på bakgrunn av dette kunne forutsi behovet for reparasjoner og utskiftninger. Målet er å maksimere vedlikeholdsintervallet samt å minimere antallet driftsavbrudd. I praksis skal du slippe å bytte kostbare deler før det er nødvendig. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 63 Foto av Wavin Q-bic fra edilportale.com
3. Retningslinjer for drift og vedlikehold Å vente med vedlikeholdsarbeider til skader har oppstått, krever høy utbedringsberedskap og store disponible økonomiske midler. Årlige tilstandsanalyser med en periodisk vedlikeholdsplan i bunnen legger grunnlag for et godt og økonomisk vedlikehold. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 64
4. Regler og normer for endringer i området som påvirker avrenningen og overvannssystemet Et viktig forhold ved nye utbygginger er at det alltid foregår endringer, mest de første årene etter at området er tatt i bruk. De enkelte huseiere opparbeider terrasser og parkeringsplasser med tette dekker. Avrenningen øker og skaper problemer for avløpsanlegget. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 65
4. Regler og normer for endringer i området som påvirker avrenningen og overvannssystemet Dette må en ta hensyn til i planleggingen og avklare ansvarsforholdene i driftsinstruksen: Adgangen til å lede overvann fra den enkelte tomt til fellesareal og/eller felles avløpsanlegg. Ansvar for å gjennomføre tiltak når det foretas endringer på de private arealene som påvirker avrenningen. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 66
Veiledninger, eksempler og erfaringer
Teknologisk Institut i Danmark Lokal afledning af regnvand LAR Oversikt og datablader for LOD-metoder (www.teknologisk.dk/lokal-afledning-af-regnvand-lar/28273). Datablader inneholder beskrivelse, design, fordeler, ulemper, funksjon, hvor metoden kan anvendes, renseeffekt og vedlikeholdsbeskrivelse for de forskjellige metodene. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 68
Teknologisk Institut, datablader LOD Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 69
Melbourne Water Strategier Løsninger Sjekklister for: Prosjektering Anleggskontroll Drift og vedlikehold Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 70
Melbourne Water Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 71
Erfaringer med drift og vedlikehold av LOD-systemer Erfaringer fra 2 større områder med LOD i Sverige (R. Hagström 2009) Drift og vedlikeholdsplanen må være tilpasset anlegget og være dynamisk. Det er vesentlig å ha en fungerende drift- og vedlikeholdsplan. Klare ansvarsforhold og grensesnitt for hvem som har ansvaret for drift og vedlikehold. Vanskelig å få funksjon, rensing og estetikk til å samvirke. Bygge anlegg som så langt som mulig etterligner vannets naturlige kretsløp. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 72
Erfaringer med drift og vedlikehold av LOD-systemer Åpne dammer gir utfordringer med algevekst. Legge til rette for drift og vedlikehold allerede under planlegging og prosjektering. Ikke bygg anlegg som er håpløse å drifte og vedlikeholde! Ha driftspersonell med riktig kompetanse og inkludere disse i prosjekteringen. LOD-anlegg kan høre til både vei, park og VA. Går over fra frekvensbasert til funksjonsbasert drift og vedlikehold. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 73
Oppsummert LOD-systemer skal driftes og vedlikeholdes Det skal utarbeides FDV-dokumentasjon Hjemmel er i Pbl., TEK10 og SAK10 Planlegg LOD-systemene for drift og vedlikehold i hele anleggets levetid. Ta med erfaringer om drift og vedlikehold allerede under planlegging/prosjektering. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 74
Takk for oppmerksomheten!
Referanser Antje Backhaus og Marina Bergen Jensen, Lokal afledning af regnvand, GRØNT MILJØ 3/2010 Bent C. Braskerud, Kim H. Paus og Arvid Ekle, Anlegging av regnbed. En billedkavalkade over 4 anlagte regnbed, NVE rapport nr 3-2013 Svein Ole Åstebøl, COWI, Rensing av overvann i byområder, Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012, Håndtering av forurensning fra overvann T. Nordeide, Lokal håndtering av overvann i byer og tettesteder, Byggforsk, 1996 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 76