Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 1 ENERGIUTREDNING FOR HAMMERFEST KOMMUNE

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:... 3 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem:... 3 3.1 Kort om kommunen... 3 3.2 Infrastruktur for energi... 3 3.3 Kart over kommunen... 4 3.4 Energibruk... 4 3.5 Utbredelse av vannbåren varme... 4 3.6 Lokal energiproduksjon... 5 3.7 Fjernvarme... 5 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 5 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder... 6 5.1 Bakgrunn for valg av områder.... 6 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser... 6 5.3 Kort om aktuelle teknologier... 6 5.4 Områder som kan benytte seg av alternative energikilder... 8 5.4.1 Rossmolla-Melandet... 8 5.4.2 Nybyggerfelt B2 Fuglenes... 9 5.4.3 Nedre Molla og Findustomta... 10 5.4.4 Storsvingen... 11 5.4.5 Rypklubben... 12 5.4.6 Rypefjord Marina-Stornes... 13 5.4.7 Leirvika-Polarbaseområde... 14 6 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg:... 15 7 Dagens energisystem og sammensetning:... 16 7.1 Energibruk husholdning... 16 7.2 Energibruk tjenesteytende sektor... 16 7.3 Energibruk industri... 16 7.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper:... 16 8 Forbruksstatistikk Hammerfest Kommune:... 17 9 Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Hammerfest:... 18 10 Estimert forbruk og kapasitet... 19 10.1 Rossmolla industriområde:... 19 10.2 Forsølhøyda industriområde:... 19 10.3 Boligområdet B2 Mellomvannet:... 19 10.4 Nybyggerfelt Fuglenesåsen:... 19 10.5 Næring og boligkompleks Molla:... 19 10.6 Findustomta:... 19 10.7 Rypklubben:... 19 10.8 Fjordadalen:... 20 10.9 Tyvenlia:... 20 10.10 Fylling mellom Bildekk og Båt & Motor:... 20 10.11 Leirvikhøyda:... 20 10.12 Polarbase/Leirvika:... 20 10.13 Akkarfjord/Strømsnes:... 20

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 3 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Energiutredningen er laget av Hammerfest Energi. Energiutredningen kan brukes som et verktøy for Hammerfest Kommune slik at helheten i energisystemene lettere kan forenes. Under utarbeidelse av energiutredningen er det blitt holdt møter med Hammerfest Kommune, teknisk sektor og byggesaksavdelingen. Tallmaterialet over forbruket på elektrisk energi er hentet ut fra Hammerfest Energi Nett AS kundearkiv. Oljeforbruk for større næringer, statsbygg, fylkeskommunen, og kommunen er hentet etter forespørsel. Øvrige data er hentet fra SSB. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet: Forskrift om energiutredninger trådte i kraft 1. januar 2003. I henhold til denne forskrift er alle landes områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar og oppdateres hvert annet år. Neste oppdatering innen 1. januar 2012. Dette er den fjerde oppdatering. Områdekonsesjonæren skal i forkant av revidert energiutredning invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra disse møtene. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem: 3.1 Kort om kommunen Hammerfest kommune består av tre øyer: Kvaløya, Seiland og Nordre del av Sørøya. Innbyggertallet var pr. 1. januar 2009 på 9493, dette var en tilvekst på 102 personer fra 2007. Kommunesentret og administrasjonen ligger på Kvaløya og i Hammerfest by. De fleste innbyggerne, ca. 8800, bor i Hammerfest by og Rypefjord. Øvrige tettsteder er Forsøl, Hønseby, Kårhamn og Akkarfjord. 3.2 Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi i kommunen ansees som god. Etter etablering av LNG - fabrikken på Melkøya, ble det gjort store endringer/forsterkninger på linjenettet til Hammerfest by. Her nevnes ny 132 kv linje fra Skaidi til Hammerfest, utvidet trafokapasitet v/hammerfest trafo. Ny linje fra Hammerfest Trafo og til Fuglenes. Disse endringene fører også til at linjekapasiteten innover på Kvaløya styrkes. Infrastrukturen for energi til Sørøya og Seiland er veldig god. Linjenettet til Sørøya er bygd for å betjene fiskeindustrien som defineres som storforbrukere. Dagens situasjon er lav aktivitet innen fiske og fiskeforedling, slik at overføringskapasiteten av elektrisk energi er god. Vindkraft Nord AS planlegger etablering av inntil 5 vindmøller

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 4 som skal lokaliseres til Hasvik kommune. Disse møllene vil sende energien ut på linjenettet og til Skaidi, slik at dette vil sikre energiforsyningen til hele Sørøya. 3.3 Kart over kommunen 3.4 Energibruk Elektrisk energi er den energiformen som benyttes mest i Hammerfest. Tilgangen på fast brensel som ved, pellets, briketter osv. er liten og til en forholdsvis høy pris, derfor er bruken av disse energikildene minimale. Oljeprisen i regionen har vært høy, sammenlignet med strømprisen, slik at forbruket av olje har vært lavt. Varmepumper som utnytter sjø, luft eller jordvarme er det få av i kommunen. Det finnes i dag 35 fyringsanlegg som har uprioritert* oppvarming. Samlet uttak for disse anleggene var i 2006 på ca 17,9 GWh.** *) Uprioritert oppvarming betyr at fyringsanleggene skal har muligheten i å benytte seg av andre energikilder enn elektrisitet. Leveringsbetingelsen for å få uprioritert overføring er følgende: elektrisiteten skal kunne kobles ut på kort varsel. Dette ved for eksempel knapphet på elektrisitet i området/landsdelen. **) Energibegreper: GWh/pr. år. = kw* timer pr. år/1000.000 MW = effektuttaket kilowatt/1000 3.5 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme ble helt fram til 1980 benyttet i stor grad i offentlige bygg, næringsbygg og boliger. Disse anleggene ble hovedsakelig oppvarmet ved hjelp av olje. Etter 1980 startet en konvertering over til elektrisk energi, dette fordi prisen på elektrisk energi var mye lavere enn olje og at det var overskudd av elektrisk energi i Norge. Noen av disse bygningene har demontert det vannbårne varmesystemet, men flere av de store forbrukerne har ennå vannbåren varme som hovedoppvarming. Det

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 5 pågår utbygging av fjernvarme i Hammerfest Sentrum, med tilknytningsplikt for næringsbygg som har vannbåren varme. En del av faortauene i Sentrum vil også bli tilknyttet fjernvarmenettet. Utbygger er Hammerfest Energi Varme AS. 3.6 Lokal energiproduksjon Hammerfest Kraftstasjon v/storvannet er eneste lokale produsent av elektrisk energi i Hammerfest Kommune. Gjennomsnittlig årsproduksjon ligger rundt 5GWh, mens forbruk i Hammerfest Komune var ca 200 GWh i 2008. Hammerfest Energi har inne konsesjonssøknad om å bygge et gasskraftverk på 100 MW i Hammerfest. Det vil gi en årsproduksjon på 800 GWh. 3.7 Fjernvarme Hammerfest by har 5 stk. fjernvarmeanlegg*, samlet årsforbruk for anleggene var i 2008 ca. 6 GWh, slik at anleggene defineres som små. Beliggenheten av anleggene er spredt rundt i byen. Sammenkobling av anleggene vil ikke gi noen økonomisk gevinst. Energikilden som er brukt i fjernvarmeanleggene de siste årene er ca 85 elektrisk og 15% olje. Det pågår utbygging av fjernvarmenett i Hammerfest Sentrum, med tilknytningsplikt for de som har installert vannbåren varme. *) Fjernvarmeanleggene er: Hammerfest Videregående skole og Isbjørnhallen Melkøyveien boligområde Bybo Hesteskoblokka Rypefjord sykehjem og omsorgsboliger Breidablikk fjernvarme Energikvalitet: Energien forsvinner ikke ved bruk, den bare omdannes til nye former for energi. For hver gang vi bruker energien blir den imidlertid mindre anvendelig. Når en energiform har liten anvendelighet, sier vi at den har lav energikvalitet. Energiformer med stor anvendelighet har høy kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet, fordi den kan anvendes til så mye. En viktig del i energiarbeidet vil derfor være å bruke riktig kvalitet til riktig formål. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit og bygging av LNG - fabrikk på Melkøya er nå kommet over i en driftsfase, med planer om videre utbygging, tog II. Hammerfest Energi har bygd ut strømnettet slik at Hammerfest LNG fabrikk henter reserveforsyning fra vårt nett. Forventet reserveforsyning utgjør ca 28% av det totale strømforbruket i vårt forsyningsområde. Utbygging av oljefeltet Goliat er startet og forventet produksjonstart er i 2013. Utbygging av Regionalnettet for elektrifisering av Goliatfeltet er under planlegging for å kunne forsyne produksjonsutstyret med kraft fra land. Her forventes et uttak på ca 250 GWh, noe som tilsvarer samme energimengde som hele området brukte før Snøhvitfeltet ble utbygd. Pga ringvirkninger av gjennomførte feltutbygginger forventes en noe høgere generell forbruksøkning enn normalt.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 6 Finnmark er fritatt for moms og forbruksavgift til husholdning. Finnmark har redusert sats på forbruksavgift til næring, ft 0,45 øre/kwh. Dette fører til at dersom andre energikilder skal konkurrere med elektrisitet må denne energiprisen være betydelige lavere enn andre steder i landet. Derfor kan vi ikke bruke erfaringstall og omregningstabeller som er utarbeidet for andre plasser i landet. Det må lages egen omregningstabell for Finnmark. Dette betyr at ved forenklet regnemåte så er overført kwh til husholdning og næring i Finnmark hhv. ca 35 % og 18 % billigere enn i resten av landet. 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder 5.1 Bakgrunn for valg av områder. Områdene som her er valgt ut er nye og gamle bolig/industri områder som lett kan ta nye varmeløsninger i bruk. Vurderer også områder som står for gjenreisning av nye bygg på sanerte byggeområder. Etablert industriområde med stor tetthet av energikrevende industri, som har et potensiale i utnyttelsen av overskuddsvarme. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Hammerfest kommune har pr. i dag sjø og vind som en lokal energiressurs som lett kan utnyttes. Prisnivået på energi har hittil vært på et nivå som har medført at ingen har sett økonomi i å utnytte disse ressursene. Endringer i energiprisene har gjort det mer attraktivt å tenke utradisjonelt. Det er hittil ikke funnet lønnsomhet i å utnytte de store mengder spill-/kjølevann fra Melkøya, men det vurderes fortsatt som en interessant energikilde. Gasskraftverket, som det foreløpig ikke er gitt konsesjon til på Meland, vil kunne levere høyverdig kjølevann (80-90 grader) som kan utnyttes til nær sagt alle typer industri. LNG - stasjoner kan monteres i områder hvor det er behov for større mengder energi. Nedre grense for å få økonomi i å montere og drifte en LNG - stasjon ligger i størrelsesorden på 3-4 GWh pr. år. Statkraft har foretatt vindmålinger bak Tyven. På bakgrunn av disse målingene er det søkt konsesjon for bygging av vindmøller på til sammen 110 MW i området Tyven- Mollstrand. Hammerfest Kommune planlegger at all avløpsvann skal behandles på Rypklubben. Det vil her være naturlig å vurdere etablering av en varmepumpe som henter ut energi fra avløpsvanner. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Varmepumpe: Denne innretningen henter energien fra hvilken som helst ressurs. Det finnes varmepumper som utnytter luft, jord og sjø. Prinsippet for en varmepumpe er å flytte varmen (energien) fra et lavere og til et høyere nivå. Eks. Kjøleskapet er en moderne varmepumpe. Setter vi inn melk/brus osv. som har en temperatur på 10 grader og etter noen timer har temperaturen sunket til 5 grader. Baksiden av kjøleskapet har i tiden når denne kjølingen har foregått avgitt store mengder varme. Det er samme prinsippet for alle typer varmepumper. De vanligste varmepumpene har i dag en virkningsgrad på 4, d.v.s. tilfører vi 1 kwh avgir varmepumpen 4 kwh.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 7 Ulemper med denne typen energiflytter er følgende: større temperaturforskjell mellom tilført og avgitt temperaturer, lavere virkningsgrad. Prisnivået på slike produkter har også vært relativt høyt. Vindkraft: Vindmøller blir stort sett bare brukt til å produsere elektrisk energi. Teknologien på dette området har utviklet seg veldig de senere år. Dette gjør at det kan bygges større møller og disse produserer mer energi i dag enn tidligere. Ulemper med disse er at de kun produserer energi når det er vind. (produksjonstid ca. 2500 til 3500t/år). Gasskraft: Gasskraft defineres som framtidens energikilde. Tilgjengeligheten til nye produkter som bruker gass som energikilde er blitt mye større. Trenden i samfunnet er at gass/naturgass er in. Peiser, ovner eller små kjeler trenger ikke skorsteiner for å kunne installeres, disse må bare ha en liten ventil som føres ut i fri luft. Utslippene av CO2 er 20 % lavere enn ved bruk av lettolje. Utslippene av SO2, NOx, CO, VOC og støv er 90 % lavere enn ved bruk av lettolje. Dersom gass benyttes direkte til oppvarming/koking er virkningsgraden veldig god dvs. 100 %. Ulemper med gass er at det må bygges ny infrastruktur for gass. Vi snakker da om rørnett eller montering av gasstank hos hver forbruker. Frykten for brann og eksplosjon ved bruk av gass gjør denne energikilden ennå vanskeligere å få aksept for hos den vanlige forbruker. GASSTYPER: Naturgass (Natural Gas) Tørrgass som distribueres til forbruker i rørledninger. Alle mulige anvendelsesområder CNG (Compressed Natural Gas) Tørrgass i komprimert gassform (ca 200 bar). Vanlig i forbindelse med fyllestasjoner for kjøretøy. LNG (Liquified Natural Gas) Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av lav temperatur (-162). Egner seg for naturgassleveranse levert på tank fram til forbruker som ikke er tilknyttet vanlig rørnett. LPG (Liquified Petroleum Gas) I Norge populært kalt for propangass. Våtgass (propan og butan). Flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Verd å huske om Naturgass: En av de mest anvendelige energibærerne i dag Det reneste brensel som er tilgjengelig i dag Konkurransedyktig Ikke giftig Lettere enn luft

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 8 5.4 Områder som kan benytte seg av alternative energikilder 5.4.1 Rossmolla-Melandet Behovskartlegging Oppdrett av fisk, smolt eller skjell. Annen industri kan også komme. Antatt energibehov når Rossmolla er ferdig utbygd ca. 10 til 20 GWh, hvor ca. 80 % er et rent varmebehov. Hvilken måte skal denne energien skaffes? Beskrivelse av aktuelle løsninger: Spillvann fra Melkøya. Gass fra Melkøya. Varmepumpe som utnytter sjøen. Spillvann fra evt. gasskraftverk. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabel nett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Ser på dette som det klart letteste og beste område for å utnytte spillvann fra Melkøya/gasskraftverk. Da industriområdet ikke ennå er regulert og det er fastsatt hvilken næring/industri som vil komme dit, vil det være lettere å planlegge alternative løsninger. Forslag til videre arbeid Samarbeid om en reguleringsplan av området, slik at det blir regulert for næring/industri som kan benytte seg av spillvann. Dette for å få økonomi i de investeringene som må gjøres for å kunne benytte seg av spillvannet. Dersom gass blir tilgjengelig i dette området må vi tenke på industri som kan utnytte gassen på en optimal måte. For eksempel gartnerier eller kraftkrevende industri.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 9 5.4.2 Nybyggerfelt B2 Fuglenes Behovskartlegging Hele dette området klargjøres nå for nybygging, ca 75 boenheter og barnehage. Ut fra samtaler med Hammerfest Kommune planavdelingen, er dette området regulert som boligfelt. Her er tenkt eneboliger og eneboliger i rekke. Dette utbyggingsområdet er kun tenkt som boligområde, slik at energiforbruket ikke blir så stort. Anslagsvis ca. 2 GWh, hvor ca 50 %, 1 GWh er varmebehov og 1 GWh er elektrisk. Beskrivelse av aktuelle løsninger Gass i rør fra Melkøya og videre i spredernett i boligområdet. Gass som spredernett i boligområdet fra lokale LPG-tankanlegg.(propan) Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Nybyggerfeltet i Fuglenesdalen er et rent boligfelt, slik at energimengden som trenges her er forholdsvis små. Avstanden fra første og til siste bolig er veldig stor, dette medfører at kostnadene blir forholdsvis høy. Utbyggingen av et boligfelt vil ta mange år fra første og til siste bolig i feltet er bygd. Dette fører til at maksimal utnyttelse av evt. gasspredernett er langt fram i tid. Forslag til videre arbeid Arbeide aktivt med utbyggerne av boligfeltene slik at alternativ energibruk blir satt i fokus. Finne fram og vise produkter som utnytter disse energikildene. Skape en trend/holdningsendring som stimulerer til alternativ energibruk. Undersøke om det er noen tilskudd/støtteordninger til slike tiltak.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 10 5.4.3 Nedre Molla og Findustomta Behovskartlegging Hele dette området er ryddet for gamle bygg, og etablering av nye bygg/virksomheter er startet. Ut fra samtaler med Hammerfest Kommune planavdelingen, er dette området tenkt til bolig og servicenæring. Dette er virksomheter som ikke er så veldig energikrevende. Arealene som skal bygges ut der er imidlertid veldig store slik at totalt energibehov vil være ca 6 GWh, varmebehovet antas å være ca. 50 %, 3 GWh. Dersom vi kan klare å få med noen av de eksisterende bygg i bykjernen vil energibehovet muligens øke med ca.1-2 GWh. Denne energimengden ansees som stor nok når vi skal tenke alternative løsninger. Beskrivelse av aktuelle løsninger Gass i rør fra Melkøya. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. Varmepumpe som utnytter sjøen. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Fjernvarme fra pågående utbygging av fjernvarmenett Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Nedre Molla og Findusområdet er et stort område, både i areal og utstrekning. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides. Hammerfest Kommune må pålegge utbyggere å installere/montere vannbårne varmesystemer. Dette området strekker seg over en stor del av sentrum og det er mulig å trekke andre store bygg i bykjernen med i et evt. energisamarbeid. Tenker da på spredernett av evt. gass eller fjernvarme. All infrastruktur som graving og legging av rør kan da gjøres på område som er under bygging og ikke i vei/gater som nylig er reasfaltert/oppgradert. Kartlegge og analysere energibehovet og energibærerne til bygg/byggningsmassen som ligger nær opp til dette området.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 11 5.4.4 Storsvingen Behovskartlegging Sanering av dagens bygningsmasse vil starte med det første. Det planlegges etabelering av ca 200 boenheter i området, med forretnings- og kontorlokaler. Energibehov antas å ligge i område 5-10 GWh, avhengig av hvilke virksomheter og hvor store areal som bygges. Fordeler seg på 50% varmebehov og 50% elektrisk energi. Beskrivelse av aktuelle løsninger Gass i rør fra Melkøya. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. Fjernvarme fra Sentrum av byen. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Storsvingenområdet er et spennende området mtp kombinasjon boliger/næringsvirksomheter. Det planlegges fremføring av fjernvarmenettet som er under utbygging i sentrum av Hammerfest. Dette vil nok være en foretrukket løsning mtp miljø. Forslag til videre arbeid Samarbeid om en reguleringsplan av området, slik at det blir regulert for bolig/næring. Hammerfest Kommune må pålegge utbyggere å installere/montere vannbårne varmesystemer med tilknytingsplikt til fjernevarmenettet når det blir tilgjengelig.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 12 5.4.5 Rypklubben Behovskartlegging Området er planlagt benyttet til sjørettet næring, samt renseanlegg for all avløpsvann fra Hammerfest/Rypefjord. Vanskelig å anslå energibehov da det er avhengig av hvilke virksomheter som etablerer seg her. 1-4GWh ansees som realistik. Beskrivelse av aktuelle løsninger Gass i rør fra Melkøya. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. Varmepumpe som utnytter sjøen. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Rypklubbenområdet er et område som nok egner seg best til industri-/sjørelatert virksomhet. Forslag til videre arbeid Samarbeid om en reguleringsplan av området, slik at det blir regulert for bolig/næring.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 13 5.4.6 Rypefjord Marina-Stornes Behovskartlegging Området nedenfor Nedreveien klargjøres nå for utbygging av ca 150 boenheter og barnehage. Antatt energibehov på 4GWh, 50% varme og 50% elektrisk. Området ved Stornes, Tidligere tankanlegg til Shell, blir et nytt utbyggingsområde når sanering av dagens installasjoner er utført. Beskrivelse av aktuelle løsninger Gass i rør fra Melkøya og videre i spredernett i boligområdet. Gass som spredernett i boligområdet fra lokale LPG-tankanlegg.(propan) Varmepumpe som utnytter sjøen. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Feltet Rypefjord Marina er et rent boligfelt med barnehage, slik at energimengden som trenges her er forholdsvis små. Området Stornes må rehabiliteres mtp fjerning av tidligere virksomhet og evt utskifting av masser tilknyttet dette. Områdene ligger ved sjøen slik at det vil være forholdsvis enkelt med etablering av sjøvannsbasert varmepumpe. Forslag til videre arbeid Arbeide aktivt med utbygger av området slik at alternativ energibruk blir satt i fokus. Finne fram og vise produkter som utnytter disse energikildene. Skape en trend/holdningsendring som stimulerer til alternativ energibruk. Undersøke om det er noen tilskudd/støtteordninger til slike tiltak.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 14 5.4.7 Leirvika-Polarbaseområde Behovskartlegging Thermo Polar er pr. i dag den største energibrukeren i Leirvikaområdet. Av annen industri kan nevnes lakseslakteriet, fryseriet og Norway Seafood. Hele området er under utvidelse/endringer, slik at store areal vil stå ledige for etablering av industri. Av dagens energibehov, som ligger på rundt 10 GWh, antas at ca 50 % (5GWh) er energi som må være elektrisk. Dette for å kunne drive en moderne industri. Hva kommer den nye industrien å kreve av energi? Hvilken måte skal denne energien skaffes på? Beskrivelse av aktuelle løsninger Gass i rør fra Melkøya. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. Lokalt Kogenanlegg som forsynes av gass. Spillvann fra Kogenanlegg. Varmepumpe som utnytter sjøen. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Leirvikaområdet er det klart mest spennende området i regionen. Dette med tanke på hvordan eksisterende industri kan konvertere til andre former for energi, og hvordan ny industri vil kunne etablere seg i et område hvor energi ikke er en mangelvare. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere, slik at det kan bli enda mer attraktivt å etablere seg der. Forslag til videre arbeid Det er utarbeidet reguleringsplan av området. Gass er tilgjengelig, slik det bør spesielt sees på etablering av virksomheter som kan utnytte denne energikilden.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 15 6 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Energioppfølging, energiledelse. Opplæring Energistyring Energifleksibilitet Bruksmønster Energioppfølging og energiledelse: Ved nybygg/rehabiliteringer settes energioppfølging og energiledelse i fokus. Utarbeide ET-kurver for hvert bygg og bruke denne aktivt. Driftspersonell som har ansvar for enkelte bygg, går gjennom bygget slik at de får bedre forståelse over energiflyt og energiforbruk for disse bygg. Opplæring: Driftspersonell får opplæring i energibruk. Det utarbeides opplæringsplan for driftspersonell, slik at disse personene har noe å jobbe etter. Dette også for å gi støtte/aksept for iverksatte tiltak. Regelmessige samlinger slik at det kan etableres nettverk og at dette kan virke motiverende. Energistyring: Montere styring for varme/lys. Enkel instruks for drift av ventilasjonsanlegg. Montere styring for regulering av varmt tappevann. Energifleksibilitet: Energifleksible løsninger som, Olje, gass eller elektrisitet. Lage tabeller/lister som viser prisvariasjon på forskjellige energiformer ved hvert enkelt bygg. Dette for at det skal bli lettere å velge de rimeligste energikildene som er på markedet til en hver tid. Bruksmønster: Hvilket personell skal bruke bygget? Hva skal bygget brukes som? Bli bevisst på hvordan bygget brukes, slik at temperatursenkinger og lysreguleringer kan justeres etter dette.(hvordan brukes bygget i helgene og på ukedagene?) Utarbeide gode rutiner for energibesparende tiltak(temperatursenking og lysreduksjon) ved ferier, høytidsdager osv.

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 16 7 Dagens energisystem og sammensetning: Elektrisk energi 79 % Fossile produkter 19 % Annet 2 % 7.1 Energibruk husholdning Elektrisitet 77 % Olje 8 % Annet 15 % 7.2 Energibruk tjenesteytende sektor Elektrisitet 87 % Olje 13 % I tjeneste ytende sektor inngår følgende bygg: Industri deles gjerne i tre grupper: - Kontor- og forretningsbygg - Kraftintensiv industri - Utdanningsbygg - Treforedlingsindustri - Helsebygg - Annen industri og bergverk - Lagerbygninger - Øvrige yrkesbygg (hoteller, verksteder m.m.) 7.3 Energibruk industri Elektrisitet 89 % Olje 11 % 7.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: Elektrisitet 72 % Olje 22 % Gass 1 % Fjernvarme 3 % Annet 2 % BRUKERGRUPPER Annen industri 8 % Bygg og anlegg 2 % Varehandel 20 % Hotell og restaurant 4 % Offentlige forvaltning 13 %

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 17 Husholdning 53 % 8 Forbruksstatistikk Hammerfest Kommune: Overført til sluttbruker: Nettap 10% Sluttbruker Økning Økning Innmating Faktisk forbruk Estimat % GWh GWh GWh 1998 167,8 2,1 3,5 186 1999 165,3-1,5-2,5 184 2000 163,5-1,1-1,8 182 2001 165,0 0,0 0,0 183 2002 164,6-0,3-0,4 183 2003 160,7-2,4-3,9 179 2004 203,0 189,6 20,9 42,4 226 2005 213,4 207,1 4,9 4,1 230 2006 220,3 209,2 3,1 2,1 232 2007 222,4 198,7 0,9-10,5 221 2008 200,5 201,7-10,9 3,0 224 2009 208,0 3,1 6,3 231 2010 215,0 3,4 7,0 239

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 18 9 Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Hammerfest: Energibærere: Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Forventede vekstområder: Mulige energibærere: El. Olje Gass Fjernvarme Melandet-Rossmolla X X X X Industriområde Forsølhøyda X X X Boligområdet B2 Mellomvannet X X X Nybyggerfelt Fuglenesåsen X X X Næring og boligkompleks Molla X X X X Findustomta X X X X Rypklubben X X X Tyvenlia X X X Fjordadalen X X X Leirvikhøyda X X X Industriområde Polarbase/Leirvika X X X X Strømsnes X X X

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 19 10 Estimert forbruk og kapasitet Næringsvirksomhet: Energibehov: Effektbehov: 10.1 Rossmolla industriområde: Fiskeoppdrett? 10 GWh 2,0 MW Skjelloppdrett? 1 GWh 0,2 MW Smolt oppdrett? 15 GWh 2,0 MW Industri? 5 GWh 1,5 MW Service? 2 GWh 0,5 MW 10.2 Forsølhøyda industriområde: Industri? 2 GWh 0,5 MW Service? 1 GWh 0,2 MW 10.3 Boligområdet B2 Mellomvannet: Service? 0,5 GWh 0,1 MW Boliger 100 stk. 0,5 GWh 0,1 MW 10.4 Nybyggerfelt Fuglenesåsen: Boliger? 1,0 GWh 0,5 MW Boliger i rekker/blokk? 0,8 GWh 0,2 MW 10.5 Næring og boligkompleks Molla: Boliger i rekke/blokk? 0,5 GWh 0,1 MW Butikker? 5,0 GWh 1,3 MW Annen Næring? 1 GWh 0,2 MW 10.6 Findustomta: Leiligheter i blokk? 0,5 GWh 0,1 MW Butikker? 2 GWh 0,5 MW Kulturhus? 1 GWh 0,2 MW Hotell? 2 GWh 0,5 MW 10.7 Rypklubben: Industri? 2 GWh 0,5 MW Kystradar? 0,5 GWh 0,5 MW

Energiutredning 2009 Hammerfest Kommune 20 Næringsvirksomhet: Energibehov: Effektbehov: 10.8 Fjordadalen: Boliger? 0,5 GWh 0,1 MW 10.9 Tyvenlia: Boliger? 1 GWh 0,2 MW Leiligheter i rekke/ blokk? 1 GWh 0,2 MW 10.10 Fylling mellom Bildekk og Båt & Motor: Servicenæring? 1 GWh 0,2 MW Leiligheter i rekke/blokk? 0,3GWh 0,2 MW 10.11 Leirvikhøyda: Industri? 2 GWh 0,5 MW Næring? 1 GWh 0,2 MW 10.12 Polarbase/Leirvika: Fiskeindustri? 3 GWh 0,7 MW Annen industri? 5 GWh 1,5 MW 10.13 Akkarfjord/Strømsnes: Boliger? 5 GWh 1 MW Pukkverk? 0,5 GWh 0,1MW