Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter



Like dokumenter
Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Tenk smart unngå flom

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Bærekraftig overvannshåndtering

Grønn overvannshåndtering i Oslo - en handling i 3 trinn

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Overvann og blågrønne prinsipper

Lokal overvannsdisponering. løsninger

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Bærekraftig overvannshåndtering

Overvann til glede og besvær

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Tre steg til en blågrønn by

Disponering av overvann i fremtidens byer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Bærekraftig overvannshåndtering

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Blågrønn struktur i by og tettsted

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Kilmaendring Mulighetsstudie for Sandnes

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Hovedplan overvann Odda kommune

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo

Kurs i klimatilpasning og overvann

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Overvann Har du en plan?

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Ekstremvær, flomveier og dimensjonering veivannet Klimatilpasningsdagene august 2017

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN

Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

Løsninger: Overordnede strategier

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/ /

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Klima 2050 og overvannshåndtering

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Norsk Vanns fagtreff februar 2015

Overvannsstrategi for Drammen

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Jo Halvard Halleraker

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Utbygging i fareområder 4. Flom

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

Notat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember VA beskrivelse

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Transkript:

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger Endret hydro morfologi Økt vann temp. Lav sommer avrenning Frognerelva, Oslo

Det har også nedbørfeltene til vassdragene! Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen Foto: Arnold Tengelstad Flomdirektivet Mål: Vurdere og håndtere flomrisikoen med sikte på å redusere skadevirkninger ved oversvømmelse for: Menneskeliv og helse Miljø Kulturarv Økonomi og infrastruktur Fire aktuelle områder foreslått i Norge

Flom og flomrisiko i flomdirektivet Flom = oversvømmelse av land som normalt er tørt Dekker alle varianter av flom i Europa Elveflom Stormflo (og havnivnåstigning) Styrtflom Overvannsflom. Flom fra spillvannsnettet kan unntas ( sewerage systems ) Blir EØS-landene med? foto Arnold Tengelstad Vanndirektivet Godt vannmiljø - å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. - å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Miljøtilstand Byvassdrag Svært god GØT God Grensen for bærekraftig bruk Moderat Dårlig Svært dårlig Urbanisering + klimaendring => endring av Q Årsak til utfordringene: Regn ETTER Alt vann i rør Effekt av endring Dimensjon på overvannsrør Avrenn ing FØR Tid

Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Den blågrønne by Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Figur omarbeidet fra Norsk Vann Rapport 162/2008 Blågrønne løsninger Regnbed Bymennesket har også utfordringer Behov for blågrønn energi - Enorm infoeksponering stress mindre fokusert dårligere konsentrasjon (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte) Det gode byrom: Eksempel to barnehager i samme nabolag. Lekatten velfrisert, designet barnehage med lekeapparater => foreslår handling Statarlängan tidligere småbruk med gamle trær, mer naturlig rotete uteanlegg. Få lekeapparater => bruk kreativiteten (undersøkelse av Grahn m.fl., 1997)

Konsentrasjonstest av barnehagebarn Det barn har godt av har vi alle glede av Norges vassdrags-(undersøkelse og energidirektorat av Grahn m.fl., 1997) Urbane vassdrag har mange utfordringer Den blågrønne by En mulig tilnærming Erosjon Forurensninger Endret hydro morfologi Økt vann temp. Lav sommer avrenning Frognerelva, Oslo

Lokal Overvanns Disponering (LOD) Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008 Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen Hele nedbørfeltet i sammenheng Ekstrem nedbør Bruk av landskapet Flomavrenning

Hvordan bruke landskapet? Green Roofs in Copenhagen Nye hus med takvinkel under 30 grader anbefales grønne tak Dorthe Røhmø Sintef Norges og UMB City of Copenhagen vassdrags- og energidirektorat 8 Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? Nedbør og avrenning (mm) 7 6 5 4 29 mm nedbør på 30 min => minst 22 % 3 2 Nedbør Avr. vanlig tak Avr. grønt tak 1 0-1 18:00 18:05 18:10 18:15 18:20 18:25 18:30 18:35 18:40 18:45 18:50 18:55 19:00 19:05 19:10 19:15 19:20 19:25 19:30 19:35 19:40 19:45 19:50 19:55 20:00 Etablert sommeren 2009

Grønne tak må se vakre ut! 17. July 2011 Tørke? Tak 1 Tak 3 Jordfuktighetsmåling tak 1 og 3 Vannmettet Regn Tak 3 Regn Tak 1 Ca 25 % vann Ca 0 % vann Tak 3 <=Tak 1

Drensmetode og jordfuktighet Vannes Kun nedbør Frostskade? 25.08.10 8.06.11 11.07.11 Ny start

Takvann til terreng Ole Petter Skallebakke Permeabel belegningstein Tett!

Mye FoU arbeid gjenstår Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?

Testing av regnbeds kapasitet Hvis regnbed er 10 % av takareal og 50 års nedbør i Oslo. Testet 30 min og 10 min regn Regnbed på leire i Oslo Foreløpige resultater Max inn: 184 l/min Max ut: 29 l/min Dempet vf-topp med: 84 % Master UMB 2012 Kjetil Kihlgren og Vegar Saksæther

Regnbed på leirjord i Trondheim Flomveger når vannmengdene blir for store Nedsivning + forsinkelse + transport Vadi (trug-faskine, eng.:, swale trench systems) Foto: Arvid Ekle Slide fra: Marina B. Jensen, København universitet

GEOANALYSEWORKSHOP2011 SH 1 GIS modellering etter laser skanning: Mulige flomveger (rødt) Sårbare objekter (grønt) Hensynsoner etter pbl - master thesis 2011 3 byer med i utprøvinger 4 master studenter i VA fag & 3 master studenter i landskapsarkitektur TRONDHEIM SANDNES Oslo FREDRIKSTAD

Master thesis i Fredrikstad Andreas Vadum Muligheter for å etablere overvannsløsninger i et eksisterende boligelt med begrenset tilgjengelig areal Ingrid Merete Ødegård: ingrid.odegard@umb.no Kine Halvorsen Thorén: kine.thoren@umb.no

Prosjektresultat Gater med beplantede areal for intiltrasjon of tilbakeholding av overvann, vil også redusere bilenes hastighet.

Plass til dam for overvannshåndtering Overvannshåntering satt i system Södra systemet 50-talls felt med behov for: - Nytt overvannsanlegg - Bedrede bo- og leveforhold Ekostaden Augustenborg Kanaler och dammar Malmø Kanaler og dammer ISS Landscaping

Resultat: - Ingen registrerte flomskader lengre - Biodiversiteten har økt med 50 % - Turnover salg redusert fra 50 % til 20 % - Økt bruk av stemmeretten fra 54 % i 1998 til 79 % i 2002

Urbane vassdrag har mange utfordringer Den blågrønne by En mulig tilnærming Erosjon Forurensninger Endret hydro morfologi Økt vann temp. Lav sommer avrenning Frognerelva, Oslo Byplanlegging i fortettingens tid Fornuftig byplanlegging handler om å se og forstå samspillet mellom bebyggelses-, kommunikasjons- og grønstrukturer. Ved fortetting fungerer ofte grønstrukturen som en arealmessig reserve for utviklingen av de to andre strukturen. Byplanleggeren som ikke klarer å se nødvendigheten av en harmoni i sameksistensen av disse tre strukturene bør sysselsette seg med andre oppgaver enn det å utvikle livsmiljøet for Homo urbanis. (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte) Tenk nytt, tenk blågrønt takk for oppmerksomheten http://blagronnebyer.ning.com/ bcb@nve.no