Rapport fra arbeidsgruppe II: Database for forskningen

Rapport fra arbeidsgruppe II: Database for forskningen 20.2.2007 Per Grøttum Kari Lindbekk Einar Noreik Elen Roaldset Jostein Sundet Odd Arne Tjersland

Innhold 1 Oppsummering - forslag om tiltak.... 3 2 Forståelse av mandatat.... 4 3 Begrepene vitenskapelig uredelighet og god vitenskapelig praksis.... 5 3.1 Vitenskapelig uredelighet.... 5 3.2 God vitenskapelig praksis... 6 4 Rettslige sider.... 8 4.1 Nåværende rettstilstand... 8 4.2 Plikt til å journalføre forskningskorrespondanse?... 9 4.3 Plikt til å oppbevare forskningsgrunnlaget?... 10 4.4 NOU 2005:1 God forskning bedre helse... 11 4.5 Akademisk frihet og ansvar... 11 4.6 Kontraktsbestemmelser om oppbevaringsplikt... 12 4.7 Eksternt finansierte forskningsprosjekter... 13 4.8 Internt finansierte forskningsprosjekter... 15 4.9 Vilkår for utlevering av materiale fra en database... 15 4.10 En egen lov om forskning?... 16 4.11 Beskrivelse av situasjonen hvor stadig flere stipendiater tilsetter andre steder enn ved UiO, blant annet i helseforetakene.... 17 5 Arbeid med database for forskningen ved noen andre institusjoner.... 18 5.1 Akademisk frihet institusjonelt ansvar.... 18 5.2 Tilrettelegging kontroll.... 18 5.3 Hva skal oppbevares i en database for forskningsdata.... 19 6 Overordnete føringer og valg.... 20 6.1 Tilrettelegging.... 20 6.2 Dokumentasjon av forskningsprosessen.... 20 6.3 Oppbevaring av forskningsmateriale.... 21 6.4 Eierskap til forskningsmateriale.... 21 6.5 Institusjonell kontroll.... 21 6.6 Åpenhet.... 23 6.7 Forholdet til samarbeidende institusjoner.... 23 7 Forslag til tiltaksformer.... 23 7.1 Utvikling av forskningside.... 24 7.2 Utvikling av prosjektplan.... 24 7.3 Organisering av prosjekt.... 24 7.4 Inngåelse av kontrakter.... 25 7.5 Innhenting av nødvendige godkjenninger.... 25 7.6 Innhenting av rådata.... 25 7.7 Bearbeiding og analyse av data.... 27 7.8 Vitenskapelig deduksjon/induksjon.... 27 7.9 Drøfting.... 27 7.10 Publisering.... 28 7.11 Holdninger.... 28 8 Realisering av tiltak.... 28 1

8.1 Eksisterende tekniske løsninger.... 28 8.2 Personlig erklæring om å følge forskningsetiske retningslinjer.... 29 8.3 Dokumentasjon av prosjekt med kontrollpunkt.... 29 8.4 Dokumentasjon av godkjenninger og kontrakter.... 29 8.5 Lagring av fysiske rådata - forvaltning/oppbevaring av prøver og preparater o.l.... 30 8.6 Dokumentasjon av forfatterskap.... 31 8.7 Langtidslagring av elektronisk underlagsmateriale til vitenskapelige publikasjoner.... 31 8.8 Deklarasjon av datapakker med kontrollpunkt.... 32 8.9 Ansvar for å benytte tiltakene.... 33 9 Andre hjelpemidler for forskningen.... 33 9.1 Verktøy for strukturering av prosjektarbeid.... 33 9.2 Verktøy for behandling av sensitive data.... 35 10 Kostnader.... 37 10.1 Utvidelse av Frida... 37 10.2 Lagring av fysiske rådata... 37 10.3 Lokalt lagringssystem.... 37 11 Konklusjoner.... 38 12 Referanser.... 39 2

1 Oppsummering - forslag om tiltak. Gjennom forskningsdokumentasjonssystemet Frida skal forskeren gis mulighet til å bekrefte offentlig at hun/han vil følge de forskningsetiske retningslinjene i faget sitt (Helsinki-konvensjonen, NENTs Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning, NESHs Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi). Alle forskningsprosjekt med tilhørende godkjenninger og kontrakter skal dokumenteres i Frida. Det fysiske råmaterialet som ligger til grunn for en vitenskapelig publikasjon skal sikres forsvarlig oppbevaring, i første rekke ved universitetsmuseene. I tilknytning til alle vitenskapelige publikasjoner kan en bekreftelse på at Vancouver-reglene for (med)forfatterskap er oppfylt, registreres i Frida. For alle vitenskapelige publikasjoner skal en datapakke med den informasjonen som ikke finnes i publikasjonen og som trengs for å gjenskape resultatene - for eksempel prosjektplan, kodingsmanualer, spesialprogram, algoritmer for uttrekk av data fra eksterne registre, bearbeidet materiale lagres hos NSD. Datapakken kan ikke endres etter at den er sendt til NSD. Den kan kun åpnes og leses av andre enn forskerne selv ved etterforsking av vitenskapelig uredelighet. Pakken lagres i 10 år. En deklarasjon av pakkens innhold offentliggjøres. Som hjelpemidler for forskningen skal UiO utvikle en standardisert, nettbasert omgivelse for prosjektarbeid samt lagrings- og bearbeidsomgivelser for personsensitive data. 3

2 Forståelse av mandatat. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utrede mulighetene for opprettelse av en database for forskningsdata ved UiO, herunder kostnader og tekniske løsninger. Arbeidsgruppen skal blant annet: - Skjele til arbeid som allerede er gjort ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Ullevål universitetssykehus, Universitetet for miljø og biovitenskap, Riksarkivet. - Levere en foreløpig plan for videre oppfølging av arbeidet innen 31.12.2006. Uredningsarbeidet vil fortsette i 2007. - Spille inn mot arbeidsgruppe I (Håndbok for forskningen) i sentrale faser av arbeidet, og sørge for at gruppens forslag blir innarbeidet i Håndboken. - Trekke inn ekstern ekspertise i den grad man vurderer dette som nyttig og/eller hensiktsmessig Tiltaket som mandatet omtaler, er en database for forskningsdata. Vi har tolket det noe bredere, slik at de tiltakene vi vurderer også omfatter andre lagringsformer og IT-tiltak. Vi utvider begrepet forskningsdata til å omfatte fysisk forskningsmateriale, elektronisk forskningsmateriale, informasjon om forskningsprosesser og om forskningsdata. Selv om mandatet ikke ber om en vurdering av behovet for tekniske løsninger, kun en vurdering av mulighetene for å opprette tekniske løsninger, har vi tolket det slik at vi også skal vurdere behovet. Mandatet nevner ikke formålet med tiltakene eksplisitt, men hovedtittelen på prosjektet er Tiltak for å forebygge uredelighet i forskningen. Vi prioriterer derfor å finne tiltak som kan forebygge og lette avsløringen av uredelighet i forskningen. I NOU 2006:19 om Akademisk frihet (1) foreslår Underdal-utvalget en ny 1-5 i universitets- og høyskoleloven, hvor 1. avsnitt vil lyde: Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. Utvalget kommenterer siste setning slik: Henvisningen i ny 1-5 til anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper vil stille langt høyere fagetiske krav enn grensen mot vitenskapelig uredelighet slik den fremgår av forskningsetikkloven. Det er heller 4

ikke tilstrekkelig at det foreligger en faglig praksis som skjærer klar av uredelighet. Den faglige praksis må være anerkjent, det vil si bli oppfattet som god praksis i lys av anerkjente nasjonale og internasjonale faglige og etiske prinsipper for virksomheten. Vi vil derfor også drøfte tiltak som har som mål å fremme god vitenskapelig praksis. Med den tittelen prosjektet har og tiden vi har til rådighet, har vi ikke som mål å drøfte IT-tiltak som kan bidra til en bred kvalitetssikring/kvalitetsforbedring av forskning. 3 Begrepene vitenskapelig uredelighet og god vitenskapelig praksis. 3.1 Vitenskapelig uredelighet. Vitenskapelig uredelighet defineres slik i Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (2), som trer i kraft 1.7.2007: Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. Dette er nær opp til definisjonene United States Public Health Services (3) og National Science Foundation (4) gir av begrepet scientific misconduct, og vi betrakter derfor de to begrepene som ekvivalente. National Science Foundation utdyper begrepene fabrikkering, forfalsking og plagiering slik (4): Fabrication means making up data or results and recording or reporting them. Falsification means manipulating research materials, equipment, or processes, or changing or omitting data or results such that the research is not accurately represented in the research record. Plagiarism means the appropriation of another person s ideas, processes, results or words without giving appropriate credit. I Ot.prp. nr 58 Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (5) gis det følgende eksempler på hva andre alvorlige brudd kan være: Eksempler på alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis kan være, foruten forfalskning, fabrikkering og plagiering: - Bevisst tilbakeholdelse av uønskede resultater. - Bevisst villedende anvendelse av statistiske metoder. 5

- Bevisst villedning om hvem som har bidratt til forskningen (utelatelse og inkluderinger) og hvor mye de har bidratt. - Forsettlig eller grovt uaktsom tilbakeholdelse av detaljer i metodikk. - Bevisst feilinformering om vitenskapelige kvalifikasjoner i søknader. - Bevisst destruering av forskningsmateriale for å hindre undersøkelser av uredelighet i forskning. Office of Research Integrity (ORI) i det amerikanske Department of Health and Human Services fant at fabrikkering utgjorde 24% av 883 påståtte tilfelle av vitenskapelig uredelighet over en 10-årsperiode (6). Forfalsking utgjorde 36%, plagiering 15% og annen vitenskapelig uredelighet 25%. 3.2 God vitenskapelig praksis God vitenskapelig praksis har ingen presis definisjon. I NOU 2006:19 om Akademisk frihet (1) diskuteres den innledningsvis slik: Det er et gjennomgangstema i diskusjonen om akademisk frihet at rettigheter ledsages av forpliktelser. Disse forpliktelsene er dels bygget inn i virksomhetens konstituerende formål og grunnleggende normer og regler, dels fastlagt for å ivareta viktige hensyn til det øvrige samfunn. Forskning har som virksomhet et overordnet formål søken etter sann kunnskap og forståelse og et sett grunnleggende prinsipper for vitenskapelig tenkning. Forskning vil være regulert også av et sett mer eller mindre presise forskningsetiske normer og rettsregler, som ofte har til formål å beskytte utenforstående som berøres av virksomheten eller ivareta mer allmenne samfunnshensyn Åpenhet og innsyn er to grunnleggende forskningsetiske krav: Det er et grunnleggende forskningsetisk krav at den som vil være medlem av et større forskerfellesskap, må legge frem sine resultater og premissene for disse til kritisk vurdering av andre forskere. Bare forskningsresultater som er offentliggjort i overensstemmelse med fagets standarder for dette, oppfyller det grunnleggende vitenskapelige krav om kritiserbarhet.. Formålet med å stille til rådighet «det relevante forskningsgrunnlaget» er først og fremst at andre skal få mulighet til å etterprøve resultatene forskeren er kommet frem til. Hva som vil bli ansett som «relevant» vil variere med hva som er god skikk innenfor de enkelte fagområdene. Hvorvidt en slik praksis har den tilstrekkelige godhet, må her som ellers vurderes i lys av anerkjente nasjonale og internasjonale forskningsetiske og vitenskapelige prinsipper. 6

Kommisjonen som gransket Sudbø-saken, fikk blant annet i oppdrag å bringe på det rene omfanget av brudd på standarder for vitenskapelig forskning. Om dette skriver kommisjonen (7): Brudd på standarder for vitenskapelig forskning og andre kritikkverdige forhold er et meget vidt begrep. Begrepet retter seg mot handlinger og unnlatelser som bryter med etablerte handlingsnormer/handlingsregler her; god forskningsskikk. Slike normer eller regler for akseptert atferd kan ha ulik status og betegnelse, som for eksempel: Etiske normer og sosiale normer Profesjonsnormer (forskere og helsepersonells selvreguleringer) Instrukser og normer utarbeidet av arbeidsgiver Rettsnormer (lovfestede og ulovfestede rettsregler) Reguleringen av medisinsk og helsefaglig forskning preges av et intimt samspill mellom etikk, jus og profesjonens egne normer, der etikken (etiske refleksjoner) normalt ligger til grunn for så vel rettsnormer som profesjonens egne normer. Kommisjonen fant det hensiktsmessig å dele normene for god vitenskapelig praksis i tre typer etter deres formål: Normer som tar sikte på å beskytte forskningsdeltakeres integritet. Disse normene følger gjerne av lovbestemmelser eller ulovfestet rett. Herunder nevnte kommisjonen - Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21.5.1999 - Lov om helsepersonell m.v. av 2.7.1999 - Lov om pasientrettigheter av 2.7.1999 - Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2.7.1999 - Lov om biobanker av 21.2.2003 - Lov om behandling av personopplysninger av 14.4.2000 - Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av 18.5.2001 - Helsinki-deklarasjonen. Normer for vitenskapelig redelighet. Kommisjonen sier at dette i hovedsak er uskrevne normer som skal sikre at forskningsresultatene er valide og som baserer seg på idealer som ærlighet, grundighet, fullstendighet og åpenhet. Normer for publisering. Disse normene skal bidra til åpenhet rundt og etterprøvbarhet av forskningsresultater. Også normer for forfatterskap, plagiering og opphavsrett tas med her. Normene er ofte uskrevne, men kommisjonen nevner som relevante skrevne regler - Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12.5.1961 - Vancouver-reglene. De aktuelle lovene gjennomgås detaljert i NOU 2005:1 God forskning bedre helse (8). Viktige fellesnevnere for lovene som skal beskytte forskningsdeltakernes integritet, er at - det skal foreligge et fritt, informert samtykke før man blir utsatt for eksperimenter - man skal beskyttes mot skade og urimelig belastning - man har rett til hemmeligholdelse av personlige opplysninger om seg selv 7

- kravene til faglig forsvarlighet er skjerpede i forskningssammenheng. I tillegg til Helsinki-deklarasjonen (9) og Vancouver-reglene (10) vil vi nevne fire andre brede, ikke-lovfestede normer for god vitenskapelig praksis: - UNESCO: Recommendation concerning the Status of Higher-Education Teaching Personnel (11). - EU: The European Charter for Researchers (12). - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (13). - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning (14). Av profesjonsnormene for enkeltdisipliner vil vi som eksempel nevne American Psychological Association s Ethical principles of psychologists and code of conduct (15) som inneholder et omfattende kapittel på 15 punkter om Research and Publication. Sentrale fellesnevnere i de nevnte normene er at - man skal strebe etter sannhet - forskningstema skal være relevante og interessante - andres forskning skal respekteres og man skal følge god henvisningsskikk - man skal kjenne og følge relevante lover - forskningsdeltakeres integritet skal vernes om som beskrevet ovenfor i lovene - dyrs velferd skal respekteres - fabrikkering, forfalsking og plagiering skal ikke forekomme - positive og negative resultater skal publiseres nøyaktig og ærlig - resultater skal drøftes saklig og upartisk - medforfatterskap krever substansielle bidrag til design eller datainnsamling eller dataanalyse og til forfatting av publikasjonen - data skal være tilgjengelige for etterprøving og fagfellekontroll - forskeren skal være faglig uavhengig 4 Rettslige sider. 4.1 Nåværende rettstilstand UiOs arbeid med tiltak som kan forebygge uredelighet og bidra til god vitenskapelig praksis må vurderes i forhold til eksisterende rettslig rammeverk og arbeid med å revidere dette rammeverket. I Norge er lov- og regelverket om forskning fragmentert ved at bestemmelser finnes i flere lover og forskrifter. Bestemmer som direkte eller indirekte har betydning for forskning finnes blant annet i: 8

- menneskerettsloven 21. mai 1999, - Grunnloven av 17. mai 1814 100 - universitets- og høyskoleloven av 1. april 2005, - forskningsetikkloven av 30. juni 2006 (i kraft fra 1. juli 2007), - forvaltningsloven av 10. februar 1967, - offentlighetsloven av 19. juni 1970, - åndsverkloven av 12. mai 1961, - patentloven av 15.desember 1967 og - arbeidstakeroppfinnelsesloven av 17. april 1970. Medisinsk forsking og annen forskning som involverer mennesker eller humant materiale, er dessuten underlagt personopplysningsloven av 14. april 2000, biobankloven av 21. februar 2003 og flere andre lover. Til tross for det store antallet lover som inneholder bestemmelser om forskning, finnes det per februar 2007 eksempelvis ikke lovbestemmelser om plikt til å oppbevare forskningsmateriale/forskningsgrunnlaget som tiltak mot uredelighet, men det betyr ikke nødvendigvis at en slik plikt ikke foreligger. 4.2 Plikt til å journalføre forskningskorrespondanse? Plikten til å oppbevare forskningsgrunnlaget må blant annet vurderes i forhold til om offentlighetsloven pålegger forskere en plikt til å journalføre faglig korrespondanse. Offentlighetsloven av 1970 (21) gjelder for universiteter, jf 1, men i 11 2. ledd er det en hjemmel for å unnta alle dokumentene på et område fra offentlighet dersom det overveiende antallet vil kunne unntas etter 5, 5a og 6. Ved forskrift av 14. februar 1986 pkt V nr 1 (28) er dokumenter knyttet til forskningsvirksomhet unntatt fra offentlighet. Se om dette spørsmålet Frihagen, Offentlighetsloven, 1994 (22), bind II, s. 330 og Bernt i Norsk lovkommentar 2006 (23), bind 1, s. 992, note 345 og 346 som bemerker at enkelte av unntakene etter forskriften kan være i grenseområdet for hva 11 2. ledd hjemler, men uten at konkretiseres om dette gjelder forskningsdokumenter. Men dette praktiseres slik at forskningskorrespondanse heller ikke journalføres, for eksempel journalfører som hovedregel ikke forskere faglig korrespondanse da slik korrespondansen oppfattes som privat. Denne praksisen har muligens sammenheng med at forskeren har opphavsrett til de åndsverk de frembringer i kraft av stillingen og at faglig korrespondanse som ligger til grunn til åndsverk rent faktisk behandles på samme måte. Ved universitetet vil det imidlertid foreligge en plikt til å journalføre kontrakter med NFR, EU eller private parter om forskningsprosjekter som institusjonen er part i, med mindre det gjelder kontrakter som ansatte inngår som sidegjøremål etter sidegjøremålsreglementet (29). Dette fordi det er institusjonen som blir ansvarlig overfor kontraktsparten dersom en slik kontrakt helt eller delvis ikke oppfylles. 9

Tilsvarende antas det å foreligge en plikt til å journalføre REK-tillatelser, dispensasjoner fra taushetsplikt for utlevering av pasientdata, deltakersamtykker, konsesjoner fra Datatilsynet og enhver annen tillatelse som rettslig er påkrevd for å starte eller videreføre et forskningsprosjekt. I eksternt finansierte forskningsprosjekter, for eksempel NFR-prosjekt, er det administrator eller prosjektlederen som har ansvaret for å kontrollere at de nødvendige tillatelser foreligger før oppstart og for at disse journalføres. I internt finansierte prosjekter vil være den enkelte forsker som har dette ansvaret. Offentlighetsloven av 2006 (30), som ikke har trådt i kraft, kan tolkes slik at den ikke viderefører rettstilstanden etter offentlighetsloven av 1970 om at forskningsdokumter er unntatt fra offentlighet, men det er ikke klart om dette har vært hensikten. UiO bør bør derfor be Kunnskapsdepartementet avklare rettstilstanden vedrørende journalføring av dokumenter som gjelder det offentliges forskningsvirksomhet. 4.3 Plikt til å oppbevare forskningsgrunnlaget? Om gjeldende rett knyttet til å ta vare på forskningsdokumentasjon uttalte Kunnskapsdepartementet i Ot. prp. nr. 58 2005-2006 Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (5) pkt 6.4.2, s. 32, høyre spalte: I lov om universiteter og høyskoler 1-6 er det sagt at universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Denne bestemmelsen er imidlertid knyttet til studietilbudet. Noen institusjoner har i tillegg laget egne kvalitetssikringssystemer for forskning. Kunnskapsdepartementet har overfor universiteter og høyskoler understreket deres ansvar for videre utvikling av kvalitetssikringssystemene, også med tanke på forskning, slik at de avdekker og har prosedyrer for å behandle saker om for eksempel vitenskapelig uredelighet. Bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven 1-6 gjelder altså bare for studietilbudet. Men departementet uttaler i samme Ot.prp. s. 11, venstre spalte, at: Den enkelte forskningsinstitusjon har et generelt kontrollansvar for den virksomhet som drives ved institusjonen. Dette innebærer bl.a. å legge opp systemer for kvalitetssikring, jf. også kap. 6.4. Institusjonene må videre vurdere hvordan de bedre kan fange opp og behandle tilfeller av uredelig forskning og sørge for at forskere etterlever reguleringer og lovverk knyttet til forskning. Som et minimum bør dette ansvaret omfatte sikring av rutiner for innhenting, håndtering og dokumentasjon av rådata, konsesjoner, godkjenninger m.m. Av denne teksten fremgår det at alle institusjoner plikter å ha systemer for å sikre innhenting, håndtering og dokumentasjon av rådata m.m., men uten at det sies noe om hvor langt denne plikten går eller hvordan dette i praksis skal gjøres. 10

4.4 NOU 2005:1 God forskning bedre helse Mens Datatilsynet med hjemmel i personopplysningsloven fokuserer sterkt på sletting av data etter kort tid - noe som effektivt stopper for etterprøvbarhet (og gjenbruk) - finnes det i gjeldende lovgivning ingen bestemmelser som pålegger institusjon eller forsker plikt til å oppbevare forskningsdokumentasjon og -data for å sikre etterprøvbarhet. Men NOU 2005:1 (8), som foreslår en egen helseforskningslov, foreslår at helseforskningsloven får en bestemmelse, 2-3 f, om en plikt for institusjonen til å oppbevare og forvalte forskningsdata på en forsvarlig måte i minst 10 år etter avsluttet prosjekt: 2-3 Den forskningsansvarliges ansvar og plikter Forskningsansvarlig har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet og skal: a. sikre forsvarlig organisering, igangsetting, gjennomføring, avslutning og etterforvaltning av forskningsprosjektet, b. sikre at medisinsk og helsefaglig forskning organiseres på en måte som ivaretar etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige og personvernmessige forhold, stimulerer til forskning av høy kvalitet og ivaretar hensynet til forskningens frie og sannhetssøkende natur, c. sørge for at forskningen organiseres slik at forskere og annet personell blir i stand til å overholde lovpålagte plikter, d. sørge for forsvarlig forvaltning av forskningsbiobanker, e. sørge for forsvarlig bruk av helseopplysninger i tilknytning til forskningsprosjektet, f. sørge for at forskningsdata blir oppbevart og forvaltet forsvarlig og i minst 10 år etter avsluttet prosjekt, g. sikre tilfredsstillende forsikring av forskningsdeltakere, og h. føre internkontroll tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. 4.5 Akademisk frihet og ansvar I samme retning som NOU 2005:1 går NOU 2006:19 Akademisk frihet (1) med høringsfrist 05.02.2007 hvor det foreslås en ny 1-5, 5. avsnitt, i universitets- og høyskoleloven om faglig frihet og ansvar. Bestemmelsen foreslås å lyde, jf s. 44, venstre spalte: (5) Den som er ansatt i slik stilling som er nevnt i fjerde avsnitt, har rett og plikt til å sørge for å offentliggjøre sine resultater og stille det relevante forskningsgrunnlag til rådighet i overensstemmelse med god skikk og bruk på vedkommende fagområde. Om rekkevidden av denne forpliktelsen sies det på s. 46, høyre spalte; 11

Det foreslåtte lovteksten omfatter plikt til å offentliggjøre resultater og stille det relevante forskningsgrunnlaget til rådighet i overensstemmelse med god skikk og bruk på vedkommende fagområde". Formålet med å stille til rådighet "det relevante forskningsgrunnlaget" er først og fremst at andre skal få mulighet til å etterprøve resultatene forskeren er kommet frem til. Hva som vil bli ansett som "relevant" vil variere med hva som er god skikk innenfor de enkelte fagområdene. Hvorvidt en slik praksis har den tilstrekkelige godhet, må her som ellers vurderes i lys av anerkjente nasjonale og internasjonale forskningsetiske og vitenskapelige prinsipper. "Forskningsgrunnlaget" vil omfatte både data i form av for eksempel statistisk materiale, og fysisk materiale. Det siste vil ofte være aktuelt i eksperimentell forskning. I tvilstilfellene vil formålet - etterprøvbarheten - være den sentrale målestokken for hvor omfattende denne plikten vil være. Dersom 1-5, femte avsnitt, vedtas, vil institusjonen ha en plikt til å ta vare på forskningsmateriale i den utstrekning dette er nødvendig for å sikre etterprøvbarhet. Sannsynligvis vil en slik plikt også foreligge om bestemmelsen ikke vedtas, jf den ovennevnte uttalelse fra Kunnskapsdepartementet i Ot.prp. nr. 58 2005-2006 (5), s. 11. Og basert på NOU 2006:19 Akademisk frihet, som i hovedsak svarer til ulovfestet rett, vil omfanget av plikten til å oppbevare forskningsgrunnlaget i det enkelte fag avhenge av kravet til etterprøvbarhet. 4.6 Kontraktsbestemmelser om oppbevaringsplikt I tillegg til den plikt til å oppbevare forskningsgrunnlaget som følger av sedvanerett/lovforslaget, påtar UiO som institusjon seg plikt til å oppbevare forskningsgrunnlaget ved kontrakt når forskningsmidler mottas fra Norges forskningsråd og/eller EU-kommisjonen. Innledningsvis er det nødvendig å redegjøre for noen sentrale vilkår i NFRs og EUs kontraktsbestemmelser som mange forskere ikke er kjent med. Selv om forskningsprosjekter alltid initieres av forskere, er det universitetet som etter disse avtalene er kontraktspart og prosjektansvarlig overfor NFR og/eller EU. NFRs og EUs kontakter, som nærmest er identiske, bestemmer at universitetet alltid er prosjektansvarlig (mens forskeren er prosjektleder) og at prosjektansvarlig blir eier av prosjektresultatene og med enerett til å utnytte disse, jevnfør NFR-kontraktens (24) pkt 7.2. Kontrakten definerer prosjektresultater som alle resultater som er skapt eller oppnådd i forbindelse med prosjektet, herunder immaterielle rettigheter, uavhengig av om resultatene er vernet av lovgivningen. Videre pålegger kontrakten pkt 7.2 universitetet å etablere de avtaler med ansatte som er nødvendige for å sikre at den prosjektansvarlige blir eier av prosjektresultatene og kan kommersialisere disse. Det er nærliggende å tolke NFRs kontraktsvilkår slik at institusjonen blir rettighetshaver og ikke den enkelte forsker. I et møte 12.02.07 ved UiO mellom NFR og flere av universitetene uttalte imidlertid senior kontraktsansvarlig i NFR, Stein Øberg, at vilkårene ikke kunne forstås helt bokstavelig på dette punkt og at vilkårene dessuten er 12

under revisjon. På denne bakgrunn er det behov for en dialog mellom institusjonene og NFR for sammen å utforme NFRs vilkår om prosjektresultater. UiO har i likhet med andre universiteter og høyskoler foreløpig ikke fulgt opp kontraktenes krav om å sikre institusjonens eierskap til prosjektresultatene ved avtaler med forskere som mottar midler fra NFR og/eller EU, men dette må på plass da UiO ellers ikke oppfyller kontraktens krav forutsatt at det er slik kontrakten skal forstås. UiO krever ennå ikke at forskere som mottar midler fra NFR og/eller EU undertegner avtalen om at UiO skal overta rettighetene til arbeidsresultater, men hvis undertegning av en slik avtale systematisk blir stilt som vilkår for å få utbetalt prosjektmidlene, vil UiO som institusjon bli eier av en stor mengde prosjektresultater, datamateriale og forskningsgrunnlag, men her er det altså tvil om hva som er riktig tolkning. Det er derfor nødvendig å se nærmere på kontraktsbestemmelse om plikt til å oppbevare datamateriale/forskningsunderlaget. 4.7 Eksternt finansierte forskningsprosjekter Rettslig går det et skille mellom forskning som mottar støtte fra NFR og/eller EU og forskning som finansieres over universitetets budsjett fordi NFR/EU stiller vilkår både at universitetet skal eie forskningsresultatene (prosjektresultatene) og hvordan forskningsdata skal oppbevares. De individbaserte ordninger som UiO per i dag har for oppbevaring av forskningsdata oppfyller sannsynligvis ikke kravene i NFRs eller EUs generelle kontraktsvilkår. Både NFR og EU stiller i kontraktene vilkår om oppbevaring av forskningsdata, i kontraktene kalt prosjektdata, og både NFR og EU kan forlange revisjon av forskningsprosjekter som har mottatt støtte for å vurdere selve forskningen og for å kontrollere at pengene har blitt brukt i overensstemmelse med kontrakten. For forskningsprosjekter med støtte fra Norges forskningsråd er plikten til å oppbevare prosjektresultater regulert i de generelle kontraktsvilkår (24), pkt 5.3 om Rapporteringsform og arkivering: Prosjektansvarlig skal arkivere sluttrapport og prosjektdata på en betryggende måte i minimum 10 år etter avslutningen av prosjektet. Den prosjektansvarlige pålegges å sikre at dataene oppbevares på en slik måte at de også vil bli tatt vare på og være tilgjengelige om den prosjektansvarlige opphører. Prosjektansvarlig plikter å følge anerkjente kvalitetsnormer ved innsamling og arkivering av data. Brudd på forpliktelser vedrørende rapportering og arkivering betraktes som vesentlig mislighold og gir dermed Forskningsrådet grunnlag for å heve kontrakten, jf punkt 12.2. 13

På tilsvarende måte sier bilag II til EUs modellkontrakt om forskningsprosjekter som mottar støtte fra EU (27): AFSNIT 2 KONTROLLER, TILBAKEBETALING OG SANKTIONER II 29 Kontroller og revisioner 1.Kommisjonen kan når som helst i kontraktens løbetid og op til fem år efter projektets afslutning lade foretage revisioner enten ved eksterne videnskapelige eller teknologiske eksperter eller revisorer eller ved Kommisjonens egne tjenestegrene, herunder OLAF. Sådanne revisioner kan omfatte videnskapelige, finansielle, teknologiske eller andre aspekter (så som bogførings- og ledelsesprincipper) i tilknytning til en korrekt gennomførelse af projektet og kontrakten. Enhver revision er fortrolig. Ethvert skyldig beløb til Kommisjonen som følge av resultatene av en sådan revision kan kræves tilbakebetalt som nævnt i artikel II 31. De kontroller og revisjoner som EU kan foreta, forutsetter at universitetet oppbevarer materiale i den grad det er nødvendig for at kontrollene skal kunne skje og oppbevaringen må skje i minst fem år etter prosjektets avslutning. For å unngå situasjoner hvor NFR og/eller EU krever tilbakebetaling av forskningsmidler fra UiO, må det etableres et system for lagring av forskningsdata som oppfyller kravene i kontraktene. Hvordan dette i praksis gjøres, sier kontraktsvilkårene ikke noe om. Det bør derfor undersøkes hvordan andre skandinaviske universiteter oppfyller vilkårene i EUs kontrakter. UiOs kontraktsmaler Kontraktsmalene for UiOs utførelse av forskningsoppdrag (31) inneholder ikke bestemmelser om plikten til å oppbevare eller sikre forskningsgrunnlaget. Statens standardkontrakt for oppdragsforskning Basert på et forslag fra de forskningsetiske komiteer utarbeidet Kunnskapsdepartementet i 2006 en ny standardkontrakt for oppdragsforskning (20). Kontrakten tar sikte på situasjoner hvor oppdragsgiver er en offentlig part. Med unntak for at standardkontrakten bestemmer at oppdragsgiver skal ha rett til å få utlevert det grunnlagsmateriale og de resultater som foreligger på det tidspunkt kontraktsforholdet avsluttes, inneholder den ikke bestemmelser om oppdragstakers plikt til å oppbevare forskningsgrunnlaget. 14

4.8 Internt finansierte forskningsprosjekter For forskningsprosjekter som finansieres over universitetets budsjett gjelder ikke NFRs og/eller EUs vilkår. Og verken åndsverkloven, universitets- og høyskoleloven eller reglementer ved UiO pålegger forskeren en oppbevaringsplikt. Men fordi forskning skal være etterprøvbar og fordi universitetet kan bli ansvarlig overfor tredjemann for forskning gjort her, innebærer ikke fraværet av klare regler at det ikke foreligger en plikt til å oppbevare data, men rettstilstanden knyttet til denne plikten er uklar, jf punktet om akademisk frihet. 4.9 Vilkår for utlevering av materiale fra en database Etableringen av en database for forskningsgrunnlaget trenger ikke å bety at enhver forsker betingelsesløst skal kunne ha tilgang til materialet i en base. Den forsker som har brukt tid og ressurser på å samle et materiale, vil normalt mene å ha en rett til å uttømme materialet eller de mest sentrale deler av det - før det stilles til disposisjon for andre forskere. Det kan muligens hevdes at en slik utnyttelsesrett følger av sedvanerett. En slik tenkning står i motsetning til NFRs og EUs kontrakter som synes å forutsette at alt prosjektmateriale forskningsgrunnlaget inkludert blir institusjonens eiendom med rett for institusjonen til å stille det til disposisjon for andre forskere enn de som har arbeidet med å samle materialet og før disse har utnyttet det. Hovdsiktemålet synes her å være hensynet til gjenbruk som da må balansers mot innsamlerens førsterett til utnyttelse. Det kan være behov for at UiO avklarer med Kunnskapsdepartementet og NFR hvordan de forstår rettstilstanden om utnyttelsesrett for normalsitusjonen det vis si situasjoner hvor det ikke påstås vitenskapelig uredelighet. Uavhengig av utfallet av en diskusjon om utnyttelsesrett for andre enn den som har samlet et materiale, bør for eksempel NSD som eventuelt deponi for data ikke kunne stille egne vilkår knyttet til utlevering. For situasjoner hvor vitenskapelig uredelighet påstås, er det nødvendig å oppstille vilkår for utlevering av materiale fra en slik database. En påstand om uredelighet i seg selv vil ikke være tilstrekkelig for å frigi forskningsgrunnlaget. En mulig løsning vil være å frigi forskningsgrunnlaget for andre forskere dersom rektor anser fremsatte beskyldninger om vitenskapelig uredelighet så vidt godt begrunnet at institusjonen beslutter å oversende saken til Det nasjonale utvalg for gransking av redelighet i forskning, jf forskningsetikkloven (2) 5. Et eksempel på en situasjon vil være hvis UiO får en sak av typen som Gøteborgs universitet hadde med Christoffer Gillbergs forskning om ADHD og DAMP hvor to forskere fra andre institusjoner stilte spørsmål ved Gillbergs funn og fikk rettens medhold i at forskningsgrunnlaget skulle utleveres, men hvor dette likevel ikke skjedde fordi universitetet lot Gillberg beholde materialet i sin varetekt og hans medarbeidere destruerte det, noe som førte til ansvar blant annet for Gillberg selv og rektor. 15

4.10 En egen lov om forskning? I forlengelsen av Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med å følge opp NOU 2005:1 om en egen lov om helseforskning ville det sannsynligvis være hensiktsmessig om Kunnskapsdepartementet, som har koordineringsansvaret for forskningspolitikken, initierte en gjennomgang av bestemmelsene om forskning i lovverket med sikte på å samle disse i en egen lov om forsking. I en lov om forskning ville den planlagte helseforskningsloven kunne inngå som et eget kapittel. En lov om forskning vil blant annet kunne inneholde: Kapittel 1 Virkeområde Forskning ved offentlige (og private?) institusjoner Kapittel 2 Norges forskningsråd 1) Lovregulering av NFRs virksomhet 2) Saksbehandling av søknader om forskningsmidler - innsyn i søknader - habilitet - kravet til begrunnelse - klageadgang 3) NFR kan stille vilkår som bidrar til oppfyllelse av formålet Kapittel 3 Forskningsprosjekter med ekstern finansiering 1) Institusjonen er part i kontrakten med NFR/EU/privat part 2) Forskere som deltar på prosjektet er arbeidsrettsrettslig forpliktet til å bidra til oppfyllelse. Kapittel 4 Journalføring av forskningskorrespondanse og arkivering av forskningsdata Plikt for institusjonen til å journalføre/arkivere/oppbevare i den grad dette er nødvendig for å etterprøve resultatene, jf kap. 8. Kapittel 5 Immaterielle rettigheter m.m. Kapittel 5 samler gjeldende bestemmelser om opphavsrett og patenter. I tillegg klargjøres innsamlerens førsterett til å uttømme forskningsgrunnlaget og eierrettighetene til dette. Kapittel 6 Helseforskning Kapittel 6 bygger på Helse- og omsorgsdepartementets oppfølgning av NOU 2005:1 God forskning bedre helse hvor det foreslås en lov om helseforskning. Kapittel 7 Bestemmelser om forskeres taushetsplikt I kapittel 7 samles gjeldende bestemmelser i forvaltningsloven 13d om opplysninger til bruk for forskning og 13e om forskeres taushetsplikt. 16

Kapittel 8 Uredelighet i forskning Kapittel 6 bygger på lov om behandling av etikk og redelighet i forskning som trer i kraft 01.01.07. Fraværet av lovregulering og fordi det i meget begrenset grad finner sted nasjonal eller regional koordinering, har ført til at UiO og Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF (uvisst hva som er status på Aker og A-hus) nå arbeider med å utforme ordninger/systemer for å forebygge uredelighet uten en forutgående dialog om hvilke premisser systemene bør bygge på. Det har blitt hevdet at mens UiO satser på forebygging, satser Rikshospitalet-Radiumhospitalet på kontroll. I stor grad vil det derfor bero på tilfeldigheter om ordningene/systemene blir komplementære. 4.11 Beskrivelse av situasjonen hvor stadig flere stipendiater tilsetter andre steder enn ved UiO, blant annet i helseforetakene. Flertallet av stipendiater på UiOs veiledede doktorgradsprogrammer (PhD) er ansatt ved UiO. Men tendensen går i retning av at stadig flere som er opptatt på UiOs doktorgradsprogrammer har en annen arbeidsgiver enn universitetet. Disse personene kan være ansatt ved helseforetak, høyskoler, oppdragsinstitutter, helseforeninger, Simula Research Laboratory AS, privat næringsliv (nærings-phd) eller de kan være selvfinansierende. Med unntak for Kreftforeningens stipendiater som UiO fra 2007 har overtatt arbeidsgiveransvaret for, går tendensen i retning av at stadig flere stipendiater har en annen arbeidsgiver enn UiO. Av arbeidsgiverne utenfor UiO er det nå helseforetakene som ansetter flest stipendiater, men det er grunn til å forvente vekst også i nærings-ph.d. Samtidig er UiO den institusjon i regionen som bedømmer og tildeler flest doktorgrader. At mange kandidater har tilsettingsforhold og fysisk arbeider andre steder enn ved UiO, skaper utfordringer for UiO som bedømmende/godkjennende institusjon da UiO i disse sakene ikke har rådighet over det materiale som inngår i doktorgradsarbeidet. Dersom det etter tildeling av doktorgrad fremsettes påstander om uredelig forskning, vil UiO ikke ha tilgang til materialet som vil befinne seg eller være destruert av annen arbeidsgiver. Fordi UiO som bedømmende/tildelende institusjon vil kunne bli rettslig ansvarlig for doktorgrader godkjent her, bør det ved opptak stilles vilkår overfor eksterne arbeidsgivere om at disse påtar seg ansvaret for å oppbevare og sikre underlagsmateriale for doktorgrader tildelt av UiO. Plikten bør antakelig gjelde i 10 år etter avslutning av forskningsprosjektet slik Nylenna-utvalget foreslår for forskning på humant og medisinsk materiale (8), eventuelt i 5 år slik EUs generelle kontraktsvilkår krever (27). 17

5 Arbeid med database for forskningen ved noen andre institusjoner. 5.1 Akademisk frihet institusjonelt ansvar. Arbeidet med nye lovbestemmelser for forskningen har både ved universitetene og ved universitetssykehusene medført diskusjoner og planarbeid for oppfølging av bestemmelsene slik de nå avtegner seg. I foregående kapittel er det gitt en samlet oversikt over status for dette lovarbeidet. Forskningsetikkloven (2) som trer i kraft sommeren 2007, pålegger UoH-institusjonene ansvar for sikring av rutiner for innhenting, håndtering og dokumentasjon av rådata, konsesjoner, godkjenninger m.m. NOU 2006:19 Akademisk frihet (1) knytter slik forpliktelse til utøvelse av forskning i samsvar med god akademisk arbeidsmåte, herunder forskernes rett og plikt til å sørge for å offentliggjøre sine resultater og stille det relevante forskningsgrunnlaget til rådighet i overensstemmelse med god skikk og bruk på vedkommende fagområde. I lovforslaget som legges frem i NOU 2006:19 Akademisk frihet, pålegges UoH-institusjonene ansvar for å sikre at forskningen holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, pedagogiske og etiske prinsipper. - Når slike forpliktelser innarbeides i lovverk som regulerer virksomheten ved universiteter og høyskoler, tydeliggjøres det at UoH-institusjonene har et felles sett av forpliktelser knyttet til forskningen. Under arbeidet med denne rapporten har vi hatt kontakt med det universitetet som har kommet lengst i planarbeidet for institusjonell oppfølging av forskningen, nemlig Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I arbeidet med vår rapport har vi hatt stort utbytte av å studere System for lagring av primærdata ved UMB. Dette systemet ligger nær opp til det vi selv foreslår. Både ved UMB og for UiO erkjenner man at det foreligger et institusjonelt ansvar for tilrettelegging, og man påtar seg oppgaven å utrede hvordan slik tilrettelegging kan gjennomføres. I en workshop arrangert av UiO 12.02.07 med invitasjon til de andre universitetene og til Norges forskningsråd, kunne vi konstatere at det er bred interesse for videre drøfting av et nasjonalt system for dokumentasjon av forskningsdata etter UMBs og UiOs retningslinjer. Mens UoH-institusjonene har generelt ansvar for at forskningen utøves i samsvar med god akademisk skikk, er sykehusene pålagt et tydelig kontrollansvar. I forslag til ny helselov blir sykehusenes forskningsansvar knyttet direkte til det enkelte prosjekt. (Se NOU 2005:1 God forskning bedre helse.(8)) Dette medfører en kontrolloppfølging av forskningsarbeidet som er vanskelig forenlig med akademisk frihet ved UoHinstitusjonene. 5.2 Tilrettelegging kontroll. Ved UoH-institusjonene er det tradisjonelt forskerne selv som har ansvar for å oppbevare og/eller kunne vise til de data som forskningsresultatene bygger på, at resultatene er etterprøvbare. Dette ansvaret er forankret i forskningsetikk og -metode. I mange tilfelle kan det gjøres ved at man viser til offentlig tilgjengelige data. Problemer blir større når 18

data samles inn i forbindelse med et forskningsarbeid. Mange kan vise til personlige kartonger med forskningsdata. Unntaket er persondata der det kreves institusjonell ivaretakelse med oppfølgende sletting (noe som setter en effektiv stopper for etterprøvbarheten). Nyere lovgiving tydeliggjør at UoH-institusjonene plikter å ha systemer for å sikre innhenting, håndtering og dokumentasjon av forskningsdata, men det er ikke sagt noe om hvordan dette skal gjøres eller hvor vidtgående denne plikten er for institusjonen. Institusjonene må legge til rette for sikre og håndterbare arbeidsmåter for etterprøving av forskningsresultater, og for etterleving av de forskningsetiske retningslinjene og normene for vitenskapelig arbeidsmåte. I tillegg kommer behovet for å slå ring om forskningen ved egen institusjon slik at den holder høy vitenskapelig kvalitet og ikke trekkes inn i kritikkverdige forhold. Det betyr ikke at forskeren er fri for ansvar. Forskeren har fortsatt et selvstendig ansvar, men forskeren er også ansvarlig overfor forskersamfunnet og institusjonen. Det er denne ansvarligheten institusjonens og forskerens man arbeider med å finne gode løsninger for. UMBs løsning er et system for tilrettelegging med få kontrollpunkter, men likevel slik at forskeren plikter å følge systemet, og slik at instituttleder skal føre tilsyn med at reglene blir fulgt. Vi har hatt tilgang til plandokumenter ved Rikshospitalet Radiumhospitalet HF og Ullevål universitetssykehus (UUS) som gjelder kvalitetssikring av forskningen, herunder system for dokumentasjon av forskningsdata. Der arbeider man med å utvikle systemer for kvalitetssikring med utstrakt bruk av kontroll gjennom ulike stadier av forskningsprosessen, fra godkjenning for igangsetting og frem til publisering av forskningsresultatene. De kontrolltiltakene som har vakt størst diskusjon, knytter seg til forslag om at artikler m.m. skal klareres av klinikksjef før offentliggjøring. UMBs opplegg der instituttleder skal kontrollere data som publikasjonen bygger på, er en langt mildere variant. Vår gjennomgang av arbeidet med kvalitetssikring av forskningen og utvikling av databaser for forskningsdata ved henholdsvis UMB og universitetssykehusene viser som nevnt tydelige forskjeller mht innslaget av kontroll. Strukturen i universitetssykehusenes kontrollrutiner ligger imidlertid nær opp til strukturen i UMBs rutiner for tilrettelegging. Forskjellen mellom de to systemene knytter seg først og fremst til innslaget av institusjonell kontroll. 5.3 Hva skal oppbevares i en database for forskningsdata. For store deler av forskningen som arbeider med offentlig tilgjengelig kildemateriale, er mulighetene for etterprøvbarhet allerede godt tilrettelagt. Der er henvisning til litteratur, arkiv, museenes samlinger el.l. ofte tilstrekkelig. For eksperimentelle fag og for fag hvor forskeren samler inn alle eller deler av sine data, er det imidlertid behov for å kunne legge egne rådata inn i database - digital eller fysisk - hvor de er tilgjengelige både for gjenbruk og for etterprøving av forskningsresultatene. UUS har med sitt datavarehus utviklet en database som muliggjør både etterprøvbarhet og gjenbruk av store datamengder som akkumuleres over tid. Liknede løsninger foreligger i store 19

forskningsinstitusjoner med datasanking som del av sin forvaltningsoppgave, for eksempel Statistisk sentralbyrå, Havforskningsinstituttet og Riksarkivet. UMBs løsning med hensyn til rådata er foreløpig rettet inn mot forskernes enkeltprosjekter, men man er interessert i å utvikle mer omfattende løsninger i samarbeid med de andre universitetene. Både ved UMB og ved universitetssykehusene omfatter databasene for forskningsdata i utgangspunktet primært prosjektinformasjon. Det tas sikte på å dokumentere forskningsprosessen fra start med prosjektbeskrivelse, kontrakt, tillatelser m.m. frem til avslutning med en eller flere publikasjoner. Rådata ligger ofte utenfor denne databasen, for eksempel Rikshospitalets biobanker. I databasen for forskningsdata vises det i slike tilfelle til hvor rådata foreligger og til hvilket utvalg man har gjort. 6 Overordnete føringer og valg. 6.1 Tilrettelegging. God vitenskapelig praksis handler, som det framgår av oversikten på s. 8, i stor grad om holdninger av en art som ikke kan skapes gjennom kontroll, men som må oppstå gjennom bevisstgjøring, refleksjon og personlige valg. Vellykket holdningsskaping gir etter vår oppfatning en langt bedre sikring av god vitenskapelig praksis og forebygging av vitenskapelig uredelighet enn noen tekniske tiltak. Forskeropplæringen er derfor et nøkkelelement. Fordi kompleksiteten i forskningsarbeidet er så stor, er antakelig bevisstgjøring og holdningsskaping også de viktigste effektene av de tekniske tiltakene vi kan foreslå. Ingen av de vil trolig kunne hindre en overlagt uredelig handling, men de kan bidra til å lette etterforskningen. Vi legger derfor til grunn at tiltakene primært skal bidra til bevisstgjøring om og legge til rette for god vitenskapelig praksis, og at forskeren selv skal ha hovedansvaret for å bruke de. Vi vil oppfylle lovpålagte krav til tiltak. 6.2 Dokumentasjon av forskningsprosessen. Som det framgår av gjennomgangen i kapittel 3, omfatter normene for god vitenskapelig praksis og de relevante lovene hele forskningsprosessen fra idegrunnlaget til tiden etter publisering. Forarbeidene til Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning i Ot.prp. 58 (5) sier således: alle ledd i handlingsrekkefølgen i et forskningsprosjekt skal kunne inngå i vurderingen av om uredelighet har funnet sted i forskningen. Ideelt burde hele dokumentasjonen av forskningsprosessen finnes i de vitenskapelige publikasjonene fordi disse representerer avslutningen på forskningen og fordi det er gjennom publikasjonene at resultatene primært spredes og konsekvensene av vitenskapen 20

oppstår. Av plasshensyn blir imidlertid mange deler av dokumentasjonen så summarisk i publikasjonene at det ikke er mulig å gjenskape forskningsresultatene, enn si hele forskningsprosessen. Derfor sier Ot.prp. 58 (5) også at det må lages... rutiner for... dokumentasjon av rådata, konsesjoner, godkjenninger m.m. På bakgrunn av dette lovpålegget vil vi etablere rutiner for dokumentasjon av alle stadier av forskningsprosessen som ikke er dokumentert i publikasjonene. 6.3 Oppbevaring av forskningsmateriale. Etterprøvbarhet og uredelighet er sterkt knyttet til forskningsmaterialet, og det har derfor vært særlig fokus på at tilgang til primærdata må sikres. Eksempler på dette er debatten i det statsvitenskapelige miljøet i USA på 1990-tallet (16) og konklusjonen fra komiteen Science satte ned for å undersøke publiseringsprosessen i Hwang-saken i 2005 (17): More extensive information should be put in the published supporting material. Primary data are essential and should be available to reviewers and readers. Vi vil legge særlig vekt på systematisk og trygg oppbevaring av forskningsmateriale i ulike former (fysisk materiale, avledet og bearbeidet datamateriale). 6.4 Eierskap til forskningsmateriale. Før det tas standpunkt til om det er forsker og/eller institusjon som har rettighetene til prosjektdata fra NFR- og EU-finansierte prosjekter, må tolkningen av kontraktsvilkårene drøftes, i første omgang med NFR, jfr. diskusjonen i avsnitt 4.6. Inntil videre vil vi opprettholde dagens situasjon med at forskeren i praksis disponerer forskningsdata. Vi vil ikke foreslå tiltak som griper inn i opphavsrettslige eller andre immaterielle rettigheter som vitenskapelig tilsatte har. 6.5 Institusjonell kontroll. Med rot i den akademiske friheten styrer og administrerer i regelen hver enkelt forsker sin egen forskning med liten innblanding fra universitetet. Det er derfor heller ikke etablert organisatoriske strukturer ved universitetet som uten videre kan ta ansvar for en omfattende kontroll og administrasjon av forskningen. Forskerens ansvar for god vitenskapelig praksis følger i hovedsak av vitenskapsnormene (9,11-15). Ot.prp. 58 (5) legger imidlertid et klart ansvar på forskningsinstitusjonene: Institusjonene må videre vurdere hvordan de bedre kan fange opp og behandle tilfeller av uredelig forskning og sørge for at forskerne etterlever reguleringer og 21