Arkitekturpolitikk for en levende by Haugesund kommune, januar 2014

Like dokumenter
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Arkitekturstrategi et virkemiddel for bedre samferdselsanlegg. Ingvill Hoftun, Miljøseksjonen i Vegdirektoratet

STATUS NORSK ARKITEKTURPOLITIKK

«Regjeringen vil(le) løfte arkitekturen» (2009)

Sykkelturistveger i Region sør - en mulighetsstudie

Kvalitet i bygde omgivelser

Vedtatt av bystyret 20. juni 2011

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Fortetting med kvalitet

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Et godt varp

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Byutvikling med kvalitet -

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Arkitektur.nå : Innledning Hva er arkitektur? Hovedutfordringer. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

Fredrikstad mot 2030

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Overordnede føringer for byomforming

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Aase Refsnes Byromseminar i Nordland Svolvær

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Verneverdige bygg - en utfordring

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

Regional og kommunal planstrategi

MAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

VOSS HERAD Bygd for alle

Lene R. Edvardsen Bærekraftig utvikling Visuelt og TEK

KVALITET I FORTETTINGEN

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

HB 3.D.10. Strategi

Estetikk i planleggingen

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Gevinster ved gåvennlige steder for alle Porsgrunn 13. juni

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Tettstedsutvikling i Randaberg

Kommuneplan for Moss 2030

Strategisk plattform 2014

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes,

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Nasjonale forventninger og planstrategi

Drammen En by i utvikling

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune

Kommuneplan for Moss 2030

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging

Nasjonale forventninger og planstrategi

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

Søren Kierkegaard

Folkemøte på Nordkisa

Marnardal Kommune. Høringsutkast for planprogram: Kommunedelplan for Kulturminner

Kommuneplan for Moss 2030

Tilsynsutvalget for byens utseende. Forslag til revisjon av utvalgets navn og mandat.

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

På denne konferansen knyttes bærekraft først og fremst til boligsosiale tiltak. Ikke til det grønne skiftet.

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Transkript:

Arkitekturpolitikk for en levende by Haugesund kommune, januar 2014

Innledning Regjeringen fremla sitt dokument «arkitektur nå Norsk arkitekturpolitikk» i 2009. Haugesund kommune har sett det hensiktsmessig å utarbeide en egen lokalpolitiske plattform for arkitekturfeltet. Kommunen gjenkjenner, i likhet med regjeringen, behovet for å løfte frem kompleksiteten og de sektorovergripende aspektene ved arkitekturfeltet. - - Arkitekturpolitikk er langt på vei et fremmedgjørende begrep som kan trenge en klargjøring. Enkelt forklart handler det om å legge premissene for en helhetlig tilnærming til arkitektur her forstått som alle våre menneskeskapte omgivelser; uterom og landskap, bygninger og anlegg. Det handler om samspille mellom enkeltbygg og områder, om helheten i by og region. Arkitekturpolitikk må aktivt forholde seg til våre bebygde omgivelser, uavhengig om arkitekturen er hundre eller ti år gammel.

Innledning Bærekraftig byutvikling er sentralt i både nasjonale og lokalpolitiske føringer. For å dra i samme retning trenger Haugesund kommune en arkitekturpolitikk som er forankret og internalisert på alle nivå i kommunen. Et arkitektupolitisk dokument er verdiløst om det ikke blir et referansepunkt som direkte innvirker på kommunens planer og avgjørelser. Målet er et kortfattet og innholdsmettet dokument, som skal brukes aktivt på flere nivå i kommunen. - - For å sette dokumentet inn en nasjonal sammenheng velger Haugesund kommune langt på vei å følge en omformulert versjon av regjeringens innsatsområder. Kommunen har i tillegg valgt å fokusere på eksisterende bygningsmasse; arkitekturpolitikk kan ikke utelukkende forholde seg til det som planlegges, men må aktivt forholde seg til de til en hver tid bestående

Innledning 1. Miljø og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen 2. Haugesund skal utvikles med arkitektur av god kvalitet 3. Haugesund kommune skal på en god måte forvalte og ivareta byens bebygde omgivelser 4. Haugesund kommune skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv 5. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen 6. Haugesund kommune skal være et forbilde - - Hvert innsatsområde skal beskrives med tiltak og initiativ. Dokumentet skal tydeliggjøre retning og koordinere samarbeid mellom kommuneadministrasjon, politikere, kommersielle aktører og borgere.

Visjon Haugesund kommune deler regjeringen sin visjon for arkitekturpolitikken: God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet, og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitekturpolitikken skal innrettes mot helhet og sammen heng i våre fysiske omgivelser.

Rolle og ansvar Samfunnsutviklingen skjer i skjæringsfeltet mellom marked og myndighet. Det er derfor avgjørende at Haugesund kommune vet å legge til rette for private aktører i markedet, samtidig som kommunen har en aktiv og strategisk rolle som samfunnsutvikler. Som plan- og bygningsmyndighet påvirker kommunen lokal arkitektur og identitet. Fremtidens utfordringer gjør at politikere og planleggere må ta et oppgjør med en historisk lite arealeffektiv og bilbasert byutvikling. - - Haugesund har en klar bystruktur med gode topografiske forutsetninger for økt bruk av sykkel og gange. Samordnet arealog transportplanlegging vil kunne legge til rette for en kortreist hverdag, mindre

Rolle og ansvar Haugesund har en tydelig identitet som uttrykkes gjennom byggverk og steder. Arkitekturpolitikken skal legge til rette for et godt samspill mellom gammelt og nytt byggeri. - - Videre må kommunens arkitekturpolitikk baseres på en felles forståelse av hovedutfordringene, og bidra til en omforent agenda for å utvikle en bærekraftig og levende by.

Innsatsområder

Miljø og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen Mål: Arkitektonisk kvalitet skal støtte opp under bærekraftig byutvikling

Byvekst og transformasjon skal legge til rette for endret transportmiddelfordeling og bremse byspredning. Fortetting og urbanisering skal bidra til å bygge opp under byen som et regionalt, bærekraftig, økonomisk, kulturelt og sosialt senter. Lokalisering av offentlige og private funksjoner skal bidra til realisering av lavutslippssamfunnet. - - Byvekst og transformasjon skal tilpasse seg eksisterende natur- og kulturkvaliteter.

Alt som blir bygget skal bruke minst mulig energi og bidra til redusert klimagassutslipp. Øke kunnskapen om livsløpsbasert miljøvurderinger; eksisterende bygningsmasse vurderes opp mot ressursregnskap og bærekraftsvurderinger. Kommunen skal bistå gårdeiere med å bedre energibruken i eksisterende bygg. - - Kommunen skal sikre en forsvarlig avfallshåndtering.

Kommunen skal i særlig grad prioritere sammenhengene grønne korridorer; både de eksisterende, samt sikre at nye områder utvikles slik at nye korridorer etableres - - Kommunen skal igangsette et arbeid med fokus på «bytrær» for å sikre kvalitet i byrom og artsmangfold.

Haugesund skal utvikles med arkitektur av god kvalitet Mål: Heve kvaliteten på det som planlegges og bygges i Haugesund kommune

God arkitektur skal brukes bevisst som verktøy for en bærekraftig samfunnsutvikling og sikre kvaliteten i de fysiske omgivelsene. Arkitektur av høy kvalitet skal brukes som svar på samfunnsutfordringer. Universell utforming holdes høyt for å sikre økt tilgjengelighet for alle grupper - - Estetisk kvalitet skal ha en egenverdi og forstås som å ha en direkte påvirkning på sosialt miljø.

Haugesund sentrum skal planlegges og bygges som et sted hvor mennesker lever, bor og oppholder seg God arkitektur er ikke forbeholdt signalbygg. Kommunen skal derfor øke innsatsen for hverdagsarkitekturen og skape en god by hvor det er godt å leve og bo. Kommunen skal i økende grad pålegge huseier å ta vare på sine eiendommer - - Sentrumsnære infrastrukturprosjekter skal tilføre nærmiljøet kvaliteter og byliv.

God kvalitet i den fysiske utformingen skal øke attraktivitet og stimulere til mer gange og sykling. Høy arkitektonisk kvalitet skal videreutvikle Haugesund som reiselivsdestinasjon Kvalitet i landskapsarkitekturen skal sikre økt bruk av uterom og skape liv mellom husene. - - Kommunen skal ivareta og utvikle byens grønne lunger

Haugesund kommune skal på en god måte forvalte byens bebygde omgivelser Mål: Eksisterende bygningsmasse skal tas på alvor og nye tiltak skal vurderes ut fra sin sammenheng.

Haugesund kommune skal utvikle redskap for bedre forvaltning av eksisterende bygningsmasse Enkelttiltak på den eksisterende bygningsmassen skal styrke sine omgivelser, ingen enkelttiltak er derfor viktigere enn helheten. Haugesund kommune skal ha en tydelig holdning til arkitektur og stilhistorie i arbeidet med all eksisterende bebyggelse - - I forhold til reparasjoner, ombygninger og påbygninger, skal kommunen aktivt forholde seg til bygningens arkitektur og stiluttrykk.

Brudd med stiluttrykk og bruk av kontraster skal gjennom en arkitektfagligvurdering - - Haugesund kommune skal revidere skiltvedtektene for å sikre kvalitet i omgivelsene.

HAUGESUND KOMMUNE SKAL IVARETA KULTURMILJØ OG BYGNINGSARV Mål: Haugesund kommune skal forvalte vår felles historie og identitet ved å ivareta kulturmiljø og bygningsarv

Haugesund kommune skal ivareta bygningsarv, kulturlandskap og kulturmiljø i forvaltning og planlegging for å sikre et hverdagslandskap med tidsdybde. Nye enkelttiltak skal styrke sine omgivelser, ingen enkelttiltak er derfor viktigere enn helheten. Formidle kunnskap og kompetanse om forvaltning av historiske verdier. - - Kommunen, som areal og eiendomsbesitter, skal være ledende innenfor kulturminnevern.

Kommunen skal offentlig og tydelig kommunisere når det er konflikt mellom bevaring og endring. Det skal utarbeides en plan for universellutforming i de vernede bygg som kommunen besitter. Kommunen skal i økende grad bruke muligheten for å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger - - Det skal bli satt i gang et arbeid med å effektivisere og bedre «verktøykassen» til byantikvaren.

- - Styrke samarbeidet med reiselivsnæringen for å tydeliggjøre de verdiskapende aspektene ved å ivareta lokal kulturhistorie.

Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen Mål: Haugesund kommune skal til en hver tid inneha høy arkitekturfaglig kunnskap og ha en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til byutvikling. Videre skal kommunen være et attraktivt kompetansesenter som evner å formidle verdien av høy kvalitet innen arkitekturfeltet.

Kunnskap og kompetanse skal sikres både ved ansettelse og videreutdanning, kurs og konferanser. Det er avgjørende at kommunen deltar aktivt i nasjonale og internasjonale fora, for å sikre faglig oppdatering. Haugesund kommune skal ta initiativ til et interkommunalt kompetanseprogram for å dele erfaring og kunnskap. - - Kommunen skal stadig søke å forbedre samarbeidet med private aktører og være villig til å prøve ut nye arbeidsformer.

Kommunen skal formidle kunnskap om universellutforming og bærekraftig arkitektur. Nettsidene til kommunen skal gjøres mer tilgjengelige og brukes aktivt for å kommunisere rolle og ansvar mellom private- og kommersielle aktører og kommunen som forvaltningsmyndighet. Medvirkningsprosesser skal sikre involvering, eierskap og ny kunnskapsinnhenting. - - Kommunens fagavdelinger skal formidle sine synspunkt på en måte som er tilgjengelig og forståelig for publikum

Haugesund kommune skal være et forbilde Mål: Haugesund kommune skal inspirere andre til bærekraftig og god arkitektonisk kvalitet

Arkitekturpolitikken skal innarbeides som en del av administrasjonens og politikerens forståelseshorisont; hvor høy arkitektonisk kvalitet ikke bare ansees som design og detaljer, men som svar på samfunnsutfordringer. Arkitekturpolitikken skal være en naturlig del av administrasjonens og politikernes vurderingsgrunnlag. Kommunen skal gå foran ved å følge opp Kommunedelplanen for Energiog klima - - Kommunen skal sørge for naturmangfold, høy kvalitet og tilgjengelighet i grøntområder og byrom.

Kommunen skal sette i gang nødvendige tiltak for å nå målet om lavutslippssamfunnet Kommunen skal så ofte som mulig nyttiggjøre seg arkitektkonkurranser og «Wild card» ordningen Kommunen skal på eksemplarisk vis ivareta egen bygningsmasse med hensyn til miljø og kulturhistoriske vurderinger. - - Kommunen skal sørge for en bærekraftig forvaltning av egen bygningsmasse og utarbeide en strategi og organisering som svarer til oppgaven.

Oppfølging av arkitekturpolitikken Dokumentet brukes aktivt av EBY, Teknisk drift, Bygg og vedlikehold, i plan- og miljøutvalget, og formannskap. Det må utarbeides årlige rapporteringsrutiner som redegjør for måloppnåelse til formannskapet. Arkitekturpolitikken skal innarbeides i både kommuneplan og sentrumsplan. Politikere, kommuneadministrasjon, private aktører og innbyggere i Haugesund skal inviteres til seminar om arkitekturpolitikk.