Forskning på tverrfaglig samarbeid og kontinuitet mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten Ragnhild Hellesø MUNI-HEALTH-CARE 20. september 2018
Agenda Samhandlingsforskning over tid Teoretiske perspektiver og begreper To case om digital samhandling Avsluttende kommentar om språkets betydning i samhandlingen 3
Fra samhandling til e-samhandling til digital samhandling Nasjonalt meldingsløft 2008 Nasjonal handlingsplan for ehelse 2014-2016 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonale IKT-strategier 1996-2013 Samhandlingsreformen 2012 Forskning og innovasjon for bedre samhandling 2012-2015
Samhandling når tid ble det «populært» Schönfelder 2013 5
Pasienterfaringer Ulike typer forløp Sykdomsforløpet Systemforløp Kontinuitetsbrudd Informasjonsbrudd Pasienter kompenserer for diskontinuitet Informasjonsbærere Vi følte oss som levende journaler Det var vi som hadde oversikt over situasjonen Uklare ansvarsforhold Preston et al 1999,Wibe et al 2012, Strøm et al 2016
Samhandlingsutfordringer Barrierer i samhandlingen relatert til Sykepleieren/helsepersonells prioriteringer Samarbeid med andre Organisatoriske forhold Helsepersonell rapporterer om manglende kommunikasjon og utskrivingsinformasjon Informasjon kommer ikke i tide Konvolutterte informasjonspraksiser Kriplani et al 2007; Melby et al 2010; Olsen et al 2013, Wibe et al 2011, 2014; Lyngstad et al. 2012; Paulsen et al.2013; Gjevjon et al 2013, Hellesø et al 2004, 2014, 2016, Røstad et al. 2016, Helsetilsynet 2016 7
Eksempel på teoretiske og analytiske rammeverk i samhandlingsforskninga Begrepsutvikling - kontinuitet (Haggerty et al 2003, Axelsson & Axelsson, 2009, Hellesø et al., 2005, Gjevjon 2014) Samhandlingsteorier (Valjentin et al. 2013, Goodwin et al. 2017, Vik 2018) Formaliserte og ikke-formaliserte arbeidspraksiser (Halbesleben et al 2008, Star & Strauss 1999)
Inter-organisatorisk kontinuitet Individuelt perspektiv En-til-en relasjon En-til-mange relasjon Organisatorisk perspektiv Mange-til-mange Hellesø et al. 2005 9
Kontinuitetsdimensjoner (Haggerty et al 2003) Systemkontinuitet (management continuity) Bruk av standarder, retningslinjer og protokoller Informasjonskontinuitet Sørge for forsvarlig pasientomsorg - bruk av pasientjournal Vurdering av pasientens behov for helsehjelp Relasjonskontinuitet Individnivå Hvor mange er involvert
Perspektiver på samhandling Makronivå: styring og rammer Mesonivå: organisering, kompetanse, roller og kultur Mikronivå: individ (pasient, pårørende, helsepersonell 11
220 hjemmespl 287 sykehusspl 510 sykehusspl 236 sykehusleger 427 hjemmespl survey Feltstudie Helsepersonell 17 helsepersonell sykehus 24 helsepers kommuner 5403 hjemmetj. 2431 sykehusspl. Empiriske studier om samhandling 2005 2008 2012 2014 2018 Foto: Ragnhild Hellesø Colorbox Foto: Line Melby Foto: Line Melby Colorbox 12
Case 1: Utskrivningsplanlegging 13
Begrepsbruk på pasienter Tiår Begrepsbruk 1960 tallet Medisinsk pleie Evakueringsproblem 1970 tallet Pleiepasienter 1980 tallet Ferdigbehandlet 1990 tallet Korridorpasienter 2000 tallet Utskrivningsklare 2010 tallet 2020 tallet Langliggere Overliggere 14
Forhandlinger og samspill i utskrivingsplanleggingen Hvordan sykepleiere og leger i sykehus samhandler med hverandre og med kommunen i utskrivingsplanleggingen
Metode og materiale Intervju med 22 helsepersonell 14 sykepleiere 8 leger Analytisk rammeverk Fomaliserte og ikke-formaliserte arbeidspraksiser Særleg fokus på det usynlige arbeidet det som foregår bak scenen
Tre hovudfunn Å avklare pasientens situasjon Å ha ulike planleggingshorisonter Å enes om rett omsorgsnivå
Utskrivingsplanlegging - en kompleks prosess Involverer mange aktører Hybrid informasjonsarbeid Mange involverte i forhandlinger Når kan planleggingen starte? Når er pasienten faktisk klar til å skrives ut? Hva er egentleg rett omsorgsnivå?
Utskriving til rett tid hva er i spill? Utskriving ved kompliserte tilstander foregår i en uformell, kollektiv, ikke alltid synkronisert prosess Legen er klar, men ikke sykepleieren Sykepleieren er klar, men ikke legen Pasienten er klar, men ikke hjemmtjenesten Pasienten er klar, men ikke pårørende Den ene pårørende er klar, men ikkee den andre Hjemmestjenesten er klar, men ikke pasienten Hanabusa Itchō
Case 2: Digitalsert samhandling 20
Endringer i hjemmetjenesten Mange «forhandlinger» Mer avansert praksis Sentral rolle i koordinering 21
Sykepleiere i kommunehelsetjenestens perspektiv Mål: Å undersøke sykepleiere i kommunenenes helse- og omsorgstjenesters perspektiv på deres samarbeid og informasjonsarbeid med sykehuset i utskrivingsplanleggingen 22
Metode Nasjonal web-basert survey til sykepleiere ansatt i hjemmetjenesten eller sykehjem Datainnsamling i 2017 Innsamling via Norsk sykepleiers medlemsregister Tre påminnelser 5816 sykepleiere svarte Analyse Deskriptiv statistikk Faktoranalyse 23
Kontakt med sykehuset Frekvens % Daglig 524 9.7 Ukentlig 2219 41.1 Månedlig 1349 25 Mindre en månedlig 1152 21.3 Aldri 159 2.9 Totalt 5403 100 24
Bruk av e-meldinger n=5035 % Sjelden 421 8.2 Av og til 603 11.7 Ofte 4011 77.9 Bruk av telefon n=5035 % Sjelden 1023 19.9 Av og til 1862 36.2 Ofte 1446 28.1 25
Adekvat informasjon ved utreise? Ikke vanlig (%) Vanlig (%) Medisinsk tilstand 1033 (21.1) 3756 (76.3) Behandling 945 (19.3) 3905 (79.7) Funksjonsnivå 1969 (33.7) 2846 (58.1) Legemidler 997 (16.8) 3861 (78.9) Prosedyrer 3136 (45.0) 1932 (39.4) Råd 3093 (43.6) 1733 (35.4) Sosiale behov 4208 (30.0) 649 (10.4) Videre sykepleie 2755 (56.3) 2074 (42.4) Ikke vanlig: Svært uvanlig,uvanlig, av og til Usual: Vanlig, svært vanlig Ikke aktuelt er ikke inklusert, derfor present <100% for hver variabel 26
Diskusjon og konklusjon Digitalisert samhandling Bidrar til å holde tråden gjennom et pasientforløp Er en rutinisert praksis Innholdet fortsatt en utfordring Telefon muliggjør nyanseringer 27
28