MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.06.2013 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/13 13/292 Referatsaker 7/13 13/278 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLANOMRÅDE OG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILT FOR PERIODEN 2013-2014 - 2015, AGDENES BESTANDSPLANOMRÅDE 8/13 13/284 SØKNAD OM GODKJENNING AV NYTT JAKTVALD, STRAND - HOPEN JAKTVALD I YTRE AGDENES 9/13 13/281 KONSESJON/ FRITAK FOR BOPLIKT EIENDOMMEN SÆTRAN GNR. 22 BNR. 1 10/13 08/618 SØKNAD OM KONSESJON/ BOPLIKT FOR EIENDOMMEN EIDE GNR 19 BNR. 4 OG 5, OG ALMVIK GNR. 31 BNR. 1 11/13 13/264 KONSESJON /FRITAK FOR BOPLIKT- EIENDOMMEN BERG GNR 6 BNR 7 12/13 13/224 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET VASSBYGDEN SERVERING AS 13/13 13/274 STATUSRAPPORT REGNSKAP/BUDSJETT 1. TERTIAL 2013 NÆRING OG DRIFT

14/13 13/289 PLAN FOR KOMMUNALE VEGER EVENTUELT Lensvik, 04.06.13 Bertil Meland e.fullm.

Sak 6/13 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/292 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: Side 3 av 32

Sak 7/13 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLANOMRÅDE OG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILT FOR PERIODEN 2013-2014 - 2015, AGDENES BESTANDSPLANOMRÅDE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 13/278 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: 1. Agdenes bestandsplanområde godkjennes som nytt forvaltningsområde for bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt. Området godkjennes med et tellende jaktareal for hjortevilt på 251 900 dekar. 2. Ny bestandsplan og avskytingsavtale for årene 2013 2014 2015 godkjennes slik den foreligger. 3. I planperioden tildeles bestandsplanområdet en total fellingskvote på elg på maksimalt 80 dyr. Hele fellingskvoten tildeles som valgfrie dyr for planperioden. 4. I planperioden tildeles bestandsplanområdet en total fellingskvote på hjort på maksimalt 600 dyr. Hele fellingskvoten tildeles som valgfrie dyr for planperioden. 5. Det tildeles fri kvote på rådyr for hele planperioden. 6. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter (ikke vedlagt): Søknad om godkjenning av nytt bestandsplanområde Agdenes bestandsplanområde. Vedtekter for Agdenes bestandsplanområde. Forslag til bestandsplan for hjortevilt i perioden 2013 2014 2015 for Agdenes bestandsplanområde. Saksopplysninger: Nytt bestandsplanområde Agdenes bestandsplanområde Direktoratet for naturforvaltning fastsatte ny Forskrift om forvaltning av hjortevilt i februar 2012. Den nye forskriften medfører endringer i forhold til godkjenning av bestandsplan, jf. 19. Her stilles det krav om at et bestandsplanområde skal ha en minimumsstørrelse på 20 ganger minstearealet for den enkelte hjorteviltart for å bli godkjent av kommunen. For Agdenes kommune sitt vedkommende betyr dette at minste areal for å kunne godkjenne bestandsplan for hjort blir 20 000 dekar (1000 dekar x 20), og minste areal for godkjenning av bestandsplan for elg blir 80 000 dekar (4000 dekar x 20). Agdenes kommune har hittil vært Side 4 av 32

Sak 7/13 inndelt i fem bestandsplanområder, som hver for seg har stort nok areal til å kunne få godkjent bestandsplan for hjort i henhold til nye krav. Derimot er ingen av områdene store nok til å få godkjent bestandsplan for elg. Styremedlemmene for de enkelte bestandsplanområdene deltok i februar 2013 på et felles møte der utfordringer i forhold til godkjenning av ny bestandsplan ble drøftet. På dette møtet var det full enighet om at det burde utarbeides en felles bestandsplan for hele Agdenes kommune, der forvaltning av alle hjorteviltarter inngår. Det ble opprettet et interimsstyre på fem personer, hvor alle de tidligere bestandsplanområdene var representert. Interimsstyrets mandat var å utarbeide forslag til en ny felles bestandsplan for hjortevilt for Agdenes kommune, og søke kommunen om godkjenning av nytt bestandsplanområde og ny bestandsplan for hjortevilt for perioden 2013 2014 2015. Agdenes kommune har mottatt søknad om godkjenning av nytt bestandsplanområde og ny bestandsplan fra interimsstyret, datert 30. april 2013. Ny bestandsplan Agdenes bestandsplanområde Agdenes bestandsplanområde søker om godkjenning av ny bestandsplan for hjortevilt for perioden 2013 2014 2015. Forskrift om forvaltning av hjortevilt av 10. februar 2012 nr. 134, 19, omhandler Bestandsplan for elg og hjort. Her heter det: Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. For bestandsplanområdet skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingskvote for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. Agdenes bestandsplanområde har et samlet forvaltningsområde med et tellende jaktareal for hjortevilt på 251 900 dekar. Forvaltningsområdet omfatter også noe tilgrensende jaktterreng, Stølen Remmen Selstad i Snillfjord kommune, som forvaltes av rettighetshavere i Agdenes kommune. Området er sammensatt av fem jaktvald (tidligere bestandsplanområder). Dette området omfatter storparten av alt jaktbart hjorteviltareal i Agdenes. Fra foregående bestandsplanperiode (2009 2012) foreligger følgende data for de tidligere bestandsplanområdene: Tildelte fellingstillatelser Felte dyr Fellingsprosent Elg: 240 dyr 94 dyr 39 % Hjort 1006 dyr 634 dyr 63 % Side 5 av 32

Sak 7/13 I ny bestandsplan 2013 2014 2015 planlegges en total avskyting på 80 elg (årskvote på 26/27 dyr). Bestandsplanen skisserer følgende avskytingsmodell på elg: Kalv, minimum 48 % 1½ årige hodyr, maksimalt 12 % 1½ årige hanndyr 20 % Voksne hodyr, maksimalt 10 % Voksne hanndyr, maksimalt 10 % Elgbestanden i Agdenes er liten, og kan være utsatt for annen påvirkning enn jakt. Dette har vi sett eksempel på siste år, der både voksne elger og elgkalver har blitt drept av ulv. Interimsstyret for bestandsplanområdet ønsker en mulighet for å kunne korrigere avskytingsmodellen dersom det viser seg at bestanden er mer påvirket av rovdyrpredasjon enn det vi kjenner til per i dag. I en slik situasjon ønsker styret å ta grep ved å redusere den årlige avskytinga i antall, og spare alle dyr innenfor kategorien voksne/eldre dyr. Følgende alternative avskytingsmodell ønskes da gjennomført: Uttak av 1/3 kalv 1/3 1½ årige hodyr og 1/3 1½ årige hanndyr. I ny bestandsplan 2013 2014 2015 planlegges en total avskyting på 600 hjort (årskvote på 200 dyr). Bestandsplanen skisserer følgende avskytingsmodell på hjort: Kalv, minimum 20 % 1½ årige hodyr, maksimalt 20 % 1½ årige hanndyr 20 % Voksne hodyr, maksimalt 20 % Voksne hanndyr, maksimalt 20 % Planlagt avskyting på elg er lagt opp med tanke på en jevn økning av bestanden i løpet av en 6-års periode. Avskyting på hjort er lagt opp med tanke på å stabilisere bestanden innenfor dagens nivå, der en ønsker å spare mer av de voksne produktive dyra i bestanden. Ny hjorteviltforskrift legger opp til at tildelte fellingskvoter skal være så realistisk som mulig i forhold til forventet avskyting. Forslag til ny avskytingsplan ligger godt innenfor mulige maksimale fellingskvoter på elg og hjort sett i forhold til minsteareal. Vurdering: Agdenes bestandsplanområde innfrir kravene som stilles i 19 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Et felles forvaltningsområde for hele Agdenes kommune er i tråd med viltmyndighetens mål om å etablere store forvaltningsenheter for hjortevilt. På denne måten vil rettighetshaverne ha mulighet for å forvalte størstedelen av hjorteviltbestanden i kommunen gjennom en felles plan. Agdenes kommunes egne mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt har også satt dette som mål for kommende periode. Når det gjelder selve bestandsplanen, så blir den største utfordringen å få bygd opp igjen elgbestanden til et ønskelig nivå. Det har vært diskutert hvordan dette skal gjennomføres. Det vil uansett være riktig å beskatte de yngste årsklassene, og spare eldre produksjonsdyr av Side 6 av 32

Sak 7/13 begge kjønn. Gangås Geitastrand Hjorteviltvald, som grenser mot Agdenes kommune i sør, har nylig gjennomført en vellykket oppbygging av sin elgbestand ved å bruke tilnærmet samme avskytingsmodell som er foreslått i bestandsplan for Agdenes. Det kan også refereres til en vellykket oppbygging av elgbestanden i Agdenes i perioden 1980 2000. De første åra av denne perioden ble det gjennomført en målrettet avskyting med uttak av ca. 50 % elgkalver, ca. 40 % elgokser (vesentlig 1½-åringer), og ca. 10 % elgkyr. I kommende planperiode ønsker bestandsplanstyret å ha en mulighet for å kunne endre på foreslått avskytingsmodell, først og fremst ved å redusere antall dyr på årskvoten, og frede alle dyr som er 2½ år og eldre. Ved å gjennomføre den alternative avskytingsmodellen, vil 100 % av avskytingen falle på kalv og yngre dyr. Dette vil ikke defineres som et vesentlig avvik i forhold til hovedmodellen, da yngre dyr beskattes foran eldre dyr. Skal en slik avskytingsmodell gjennomføres, kreves det at andelen kalv som blir tildelt, ca. 33 %, skal være minste mulige kalveuttak i den årlige avskytingen. Et mindre uttak av kalv enn dette vil bli sett på som et avvik i forhold til avtalt plan. Avskytingsplan for hjort innebærer ingen betydelige endringer i forhold til den avskytinga som har blitt gjennomført de siste åra. Det oppfordres til å spare en større del av eldre produksjonsdyr av begge kjønn enn det som var målet i forrige bestandsplanperiode. Bestandsplanen har også tatt med forvaltning av rådyr som tema. Ettersom rådyrbestanden for tiden er på et minimumsnivå, oppfordres det til å spare på alle rådyrgeiter i jaktsammenheng. I følge fellingsrapportene fra de siste åra er det ingenting som tyder på at rådyrbestanden har blitt overbeskattet i forbindelse med jakt. Det synes derfor å være uproblematisk om det tildeles fri kvote/antall rådyr i kommende planperiode slik planen legger opp til. Hjorteviltforskriften gir kommunen hjemmel til å kunne gjøre vedtak om å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake, dersom det skulle vise seg at det at det oppstår vesentlig avvik fra planen i forbindelse med avskytingen. Dette gjelder blant annet avvik i forhold til planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. I denne sammenheng antyder forskriften at et avvik i størrelsesorden over 10 % normalt skal regnes som vesentlig. Det må utvises betydelig grad av skjønn fra kommunens side i slike saker. Desto mindre kvoter som tildeles (jf. kvote på elg), desto større blir avviket ved feil avskyting på et enkelt dyr. Kommunen ved politisk myndighet bør vurdere dette i det enkelte tilfelle dersom slike situasjoner skulle oppstå. Det må likevel understrekes at bestandsplanbasert hjorteviltforvaltning gir rettighetshaverne gode muligheter for å kunne rette opp feil i løpet av planperioden. Saksbehandler vil tilrå at HND godkjenner nytt bestandsplanområde Agdenes bestandsplanområde, og at bestandsplan for området godkjennes slik den foreligger. Side 7 av 32

Sak 8/13 SØKNAD OM GODKJENNING AV NYTT JAKTVALD, STRAND - HOPEN JAKTVALD I YTRE AGDENES Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 13/284 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: 1. Under forutsetning av at Ytre Agdenes jaktvald gir sitt samtykke til utmelding av Strand Hopen jaktfelt, godkjenner Agdenes kommune Strand Hopen som eget jaktvald fra og med jaktsesongen 2013. Valdet godkjennes med et tellende jaktareal på 3 255 dekar. 2. I 2013 gis det fellingstillatelse på hjort med følgende fordeling: 1 kalv 1 voksen kolle 1 voksen bukk. 3. Det gis fellingstillatelse på inntil 6 rådyr. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Johan Solem, Strand, 7318 Agdenes, søker 17.04.2013 om godkjenning av nytt jaktvald Strand Hopen i Ytre Agdenes. Jaktvaldet består av 6 rettighetshavere: Gnr. 14 bnr. 1 v/ Johan Olav Strand Gnr. 14 bnr. 2 v/ Aasrun og Kristoffer Solem Gnr. 17 bnr. 1 v/ Sissel Smistad Gnr. 18 bnr. 1 v/ Jan Lyngvær Gnr. 19 bnr. 1 v/ Arne L. Værnes Gnr. 19 bnr. 3 v/ Reidar Værnes Sum omsøkt 420 dekar 846 dekar 1 315 dekar 265 dekar 65 dekar 344 dekar 3 255 dekar Strand Hopen har tidligere vært organisert som eget jaktfelt under Ytre Agdenes bestandsplanområde. Rettighetshaverne har meldt fra om utmelding til Ytre Agdenes bestandsplanområde i brev av 02.01.2013. Kopi av brevet er sendt til Agdenes kommune. Det foreligger ikke svar på denne utmeldingen per dags dato, men bestandsplanområdet (nå Ytre Agdenes jaktvald) har gitt kommunen melding om at utmeldingen vil bli behandlet første uke i juni 2013. I forbindelse med søknad om godkjenning av nytt vald, søkes det om tildeling av fellingstillatelse på hjortevilt for valdet fra og med jaktsesongen 2013. Side 8 av 32

Sak 8/13 Vurdering: Utmelding av et jaktfelt fra et større jaktvald som deltar i bestandsplansamarbeid, er ikke i tråd med viltmyndighetenes mål om etablering av store forvaltningsenheter for å kunne oppnå best mulig forvaltning av hjorteviltbestandene. Det er en kjent sak at det i lengre tid har vært samarbeidsproblemer mellom partene i denne saken. Kommunen har hele tiden tatt avstand fra en slik utmelding, men har ingen hjemmel for å kunne gi avslag på opprettelsen av et nytt jaktvald i omsøkte område, så lenge området er stort nok til å kunne tildeles fellingstillatelse på hjortevilt. Området Strand Hopen er stort nok til å kunne gi årlig fellingstillatelse på 3 hjorter og 6 rådyr i henhold til dagens minsteareal i Agdenes kommune. Når kommunen skal tildele fellingstillatelse til et mindre hjorteviltvald (slik som i dette tilfellet) skal tildelingen foregå etter bestemmelsen om Målrettet avskyting i henhold til 21 i hjorteviltforskriften. Fellingstillatelse på hjort skal tildeles som kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre). Et tre-dyrs vald bør tildeles kvote etter tilnærmet samme tildelingsmodell som bestandsplanområdet i kommunen legger opp til. Kommunen kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr. Side 9 av 32

Sak 9/13 KONSESJON/ FRITAK FOR BOPLIKT EIENDOMMEN SÆTRAN GNR. 22 BNR. 1 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 22/1 Arkivsaksnr.: 13/281 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: Med hjemmel i 9 i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 28.11.2003, innvilges Jørgen Indergård Setran og Kristine Otneim Setran konsesjon for erverv av eiendommen Setran gnr. 22 bnr. 1 i Agdenes kommune, uten krav om boplikt etter lovens 5. Det er et vilkår at dyrkajorda på eiendommen holdes i hevd, jfr. jordlovens 8. Vedlegg: Konsesjonssøknad datert 30.05.2013 Gårdskart Saksopplysninger: Fra advokat Fossvoll har kommunen mottatt en usignert avtale mellom Jørgen Indergård Setran (32) og Kristine Otneim Setran (33) som kjøpere av eiendommen Setran 22/1 fra Jørgens foreldre Odd Martin Setran (58) og Tove Indergård (54). Eiendommen ligger på østsiden av Verrafjorden i Ytre Agdenes. Det søkes nå om konsesjon ut fra et ønske om varig fritak for bestemmelsen om boplikt. Søkerne har odel til eiendommen, og er bosatt på Hegra i Stjørdal kommune. Kjøreavstanden mellom søkernes bolig og konsesjonsbruket er ca. 140 km. Innmarka på eiendommen er bortleid til gnr. 12 bnr. 2 eier Håkon Handberg. Leiekontrakten som gjaldt for 8 år og 25 daa utløp i fjor. Kontrakten er ikke fornyet. Konsesjonsobjektet har i følge jordregisteret (gardskart.skogoglandskap.no) følgende arealressurser: Dyrka jord Overflatedyrka/beite Produktiv skog Annet areal Sum 28 daa 9 daa 285 daa 685 daa 1.007 daa Dyrkajorda ligger litt spredt, og innmarka ved Malevika er vanskelig tilgjengelig med maskinelt utstyr. Deler av dyrkajorda er brattlendt. I konsesjonssøknaden beskrives eiendommen bruk i dag bl.a. slik: Eiendommen benyttes i dag som fritidseiendom. Det har vært situasjonen i over 20 år.(-) Dyrkajorda leies ut til nabobruk. Skog og utmark driftes og vedlikeholdes av eier. Søkerens planer for eiendommen er: Side 10 av 32

Sak 9/13 Bolighuset på eiendommen er ikke egnet som helårsbolig. Eiendommen mangler vann og avløp, fremkommeligheten er vanskelig vinters tid og eiendommen er for liten for landbruksdrift. Søkerne har til hensikt å ruste opp eiendommen til helårs hyttestandard. Dyrkajorda vil fortsatt bli utleid på langtidskontrakt, og søkerne vil selv ivareta skog og utmark. Søkerne er begge prester og bor i tjenestebolig med boplikt, og har ikke mulighet til å oppfylle boplikten på eiendommen. Bebyggelsen på bruket består av et gårdstun med 3 gamle bygninger, se bildet under samt et naust på naboeiendommen: Våningshuset ble oppført før 1900 med en grunnflate på ca. 84 m 2, og beskrives med dårlig teknisk tilstand. Etter det kommunen forstår, nyttes bygningen i dag som fritidsbolig for eierne. Det var fast bosetting på bruket fram til 1991. I tillegg til våningshuset ligger det en driftsbygning og et uthus (størhus) fra samme tidsperiode på gårdstunet, også beskrevet med dårlig teknisk tilstand. Alene alderen på bygningene antyder at de er mindre egnet til dagens jordbruksdrift. For detaljer vises det til konsesjonssøknaden. Rettslig utgangspunkt: I henhold til konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1, er konsesjon ikke nødvendig når erververen er i slekt med eieren i rett oppadstigende linje mv. Etter paragrafens andre ledd er denne konsesjonsfriheten dog betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år. Det er ikke mulig å søke om fritak fra boplikt. Dersom erverver ikke kan eller vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom, må det søkes om konsesjon. Deretter må det i konsesjonsvedtaket tas stilling til under hvilke vilkår konsesjon gis. Boplikt i fem år følger direkte av konsesjonsloven 5 andre ledd og er personlig. Den oppstår når man overtar landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til Side 11 av 32

Sak 9/13 eiendommen. For å oppfylle boplikten må eieren selv ha eiendommen som sin reelle bolig og være registrert som bosatt på eiendommen, jfr. konsesjonslovens 6. Boplikt gjelder for bebygde eiendommer hvor fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Ved avgjørelsen av slik type konsesjonssøknad skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning - om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Kommunen kan gi konsesjon på vilkår (for eksempel tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt) eller avslå søknaden. Vurdering: Det er liten tvil om at eiendommen har et areal som gjør at den omfattes av konsesjonslovens regler om boplikt, jfr. at innmarksarealet er større enn 25 dekar og det er nærmere 1000 dekar utmark. Videre er det et våningshus som har vært brukt som helårsbolig på eiendommen, men det er likevel meget tvilsomt om bygningen i dag er egnet som helårsbolig. Boligen framstår mindre egnet for helårsbeboelse ettersom det mangler sanitæranlegg, bygningen er uisolert, deler av laftekonstruksjonen er råtten, mv. I tillegg er adkomsten noe utfordrende, og bruket ligger usentralt. Det er et krav at eiendommen skal være bebygd med en bolig egnet for helårs bosetting for at vilkåret om boplikt skal gjøres gjeldende. Bosettingshensynet: Kommunen ønsker å ivareta hensynet til bosetting både i denne grenda og i kommunen som helhet. Dette er en del av kommunens generelle strategi. I følge Statistisk Sentralbyrås statistikk over befolkningsendringer i kommunene, er Agdenes kommunes folketall synkende. De siste 10 år er folketallet redusert med rundt 100 personer fra vel 1800 til vel 1700 innbyggere. Bosettingen i Verrafjorden er i dag meget glissen. Kommunen ønsker i den sammenheng å fatte vedtak som bidrar til å opprettholde den bosettingen en allerede har eller aller helst å øke den. I dette tilfellet har et våningshus stått tomt i over 20 år og blir brukt som fritidsbolig. Rådmannen mener at bosettingshensynet i utgangspunktet hverken taler taler for eller mot å innvilge konsesjon. I saker hvor de andre momentene trekker i retning av å gi konsesjon, vil det være grunnlag for å legge avgjørende vekt på dette momentet. Den samfunnsmessige betydningen av en økt andel fast bosetting på gårdsbruk i grenda vil være større enn søkerens Side 12 av 32

Sak 9/13 ønske om fortsatt å få bruke landbrukseiendommen som en fritidseiendom. I dette tilfellet er det likevel mindre sannsynlig at et avslag på konsesjonssøknaden vil kunne medføre at det blir fast bosetting på eiendommen og grenda. Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Eiendommen er hensiktsmessig arrondert i en teig. Dyrkajorda ligger likevel noe spredt, og innmarksressursene i Setran er begrenset. Sammen med det andre bruket er det i underkant av 60 daa dyrkajord og beite totalt i Setran, og deler av arealet er truet av gjengroing. Rådmannen konstaterer at det er interesse for å leie jorda på eiendommen. Hensynet til en driftsmessig god løsning taler sannsynligvis for å gi konsesjon. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme. Dette ble bl.a. lagt til grunn ved endringene i driveplikten i 2009. Lovgivningen bygger på en oppfatning av at en slik eierform ivaretar samfunnshensynene (herunder bl.a. matproduksjon, vern og verdiskaping) på en bedre måte enn om eiendommen eies av et selskap eller av en person som står fjernt fra driften. Rådmannen legger derfor til grunn at en eier som selv bor på eiendommen sin har større interesse av å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. En har merket seg at det planlegges oppført ny bolig med hyttestandard på eiendommen til erstatning for eksisterende bolighus. Dersom det var en mulighet for at de nye eierne kunne tenke seg å bosette seg på eiendommen ville boligen i stedet vært planlagt med boligstandard. Hensynet til kulturlandskapet: Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Eiendommen ligger ved utløpet av Verrafjorden. Området er et særpreget og vakkert kulturlandskap med kystbebyggelse og anlegg av kulturhistorisk verdi. Side 13 av 32

Sak 9/13 Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Søkerens bruk av eiendommen fortrinnsvis som fritidseiendom og langsiktig bortleie av innmarksarealene framstår som svakt negativt i forhold til kulturlandskapet. Jordleier vil for sin del ha mindre interesse av å foreta langsiktige investeringer i og stå for regelmessig vedlikehold av kulturlandskapet på leid eiendom enn på eid. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold: Arealmessig er eiendommens ressurser under gjennomsnittet i kommunen, og størrelsen på innmarksarealet et lite i forhold til aktive gårdsbruk. Påregnelig driftsform i området ville sannsynligvis vært husdyrhold sau el.l.. Det er mest aktuelt å utnytte brukets arealer til grasproduksjon/beite, der også de brattere arealene er en ressurs. I tillegg har bruket utmarksarealer med potensiale både for en viss skogsdrift og utmarksbeite. Eiendommen har et påregnelig potensiale for å kunne gi et positivt driftsresultat til eier. Selv med utidsmessige driftsbygninger vil bruket kunne gi et positivt resultat med f.eks. sauehold/skogbruk. Det er likevel ikke gjort avgjørende i forhold til bopliktspørsmålet hvorvidt eieren vil eller kan starte opp selvstendig drift av eiendommen. I den sammenheng er det også sett hen til at dyrkajorda har vært bortleid til et nabobruk. Husforholdene er etter måten svært dårlige. Rådmannen legger til grunn at boligen ikke kan tas i bruk som helårsbolig uten videre, at adkomsten til Setran er utfordrende særlig den siste strekningen og eiendommen ligger usentralt. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon Som odelsberettiget har søkeren er en viss tilknytning til eiendommen. Da søkerens far søkte om fritak i 1994 ble hensynet til liten avkastningsevne, husforholdene og perifer lokalisering tillagt vekt. Søkernes arbeidsmessige situasjon tilsier at tilflytting/bosetting blir vanskelig. Rådmannen finner at søkers tilknytning til eiendommen og livssituasjon, som et korrigerende moment, trekker i retning av å innvilge konsesjon. Konklusjon Endringene i boplikten i 2009 tok bl.a. sikte på å bidra til at færre landbrukseiendommer med bolighus i fremtiden vil stå ubebodd. Situasjonen for konsesjonssøker samlet sett er ikke vurdert vesentlig annerledes enn det som gjelder for de fleste som søker om konsesjon fordi de ikke skal bosette seg på en landbrukseiendom. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at konsesjonssøknaden innvilges. Det er i den sammenheng lagt vekt på bosettingshensynet, husforholdene, driftsmessige hensyn og eiendommens størrelse/avkastningsevne. Side 14 av 32

Sak 9/13 Det foreslås satt konsesjonsvilkår om at dyrkajorda skal holdes i hevd (gjennom langsiktig bortleie til nabobruk eller av søkerne selv), jfr. også jordlovens 8. Side 15 av 32

Sak 10/13 SØKNAD OM KONSESJON/ BOPLIKT FOR EIENDOMMEN EIDE GNR 19 BNR. 4 OG 5, OG ALMVIK GNR. 31 BNR. 1 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 19/4 og 5 Arkivsaksnr.: 08/618 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: Med hjemmel i 9 i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 28.11.2003, innvilges Geir Buan konsesjon for erverv av eiendommen Eide gnr. 19 bnr. 4 og 5, Almvik gnr. 31 bnr. 1 i Agdenes kommune, med frist for tilflytting til eiendommen senest den 1. juli 2016. Det er et vilkår at dyrkajorda på eiendommen holdes i hevd, jfr. jordlovens 8. Vedlegg: Søknad datert 15.05.2013 Samlet saksframstilling HND sak 33/08 den 9.10.2008 Gårdskart gnr. 19 bnr. 4 og 5. Saksopplysninger: Geir Buan (62) søker den 15. mai om 3 års forlengelse av fristen for tilflytting til eiendommen Eide gnr. 19 bnr. 4 og 5 og ideell halvpart av Almvik gnr. 31 bnr. 1. Søkeren fikk i HND sak 33/08 den 9.10.2008 utsatt tilflyttingsfristen med 5 år i forbindelse med sitt konsesjonsfrie erverv av denne landbrukseiendommen (se vedlegg) I den nye søknaden vises det til at - arbeidsforholdet i revisjonsfirmaet Ernst & Young er forlenget med ett år fram til 1.07.2014 med mulighet for ytterligere forlengelse - redusert arbeidsomfang muliggjør økt tilstedeværelse for ham på konsesjonsbruket, men ikke reell tilflytting/oppfyllelse av boplikten For opplysninger om gårdsbruket mv. vises det til saksframlegget i HND sak 33/08. Av endringer kan nevnes at sameiet Almvik gnr. 31 bnr. 1 nå planlegges delt mellom sameierne i en sak for jordskifteretten. Arealfordeling for 19/4 og 5 i følge jordregisteret (gardskart.skogoglandskap.no) er: 24 daa fulldyrka jord 4 daa beite 14 daa produktivt skogbruksareal 185 daa annet areal 227 daa totalt Bebyggelsen på eiendommen består av 2 eldre bygninger på tunet (se bildet) og naust i Gravvikbukta. Side 16 av 32

Sak 10/13 Rettslig utgangspunkt Ved endringsloven i 2009 (endringslov til konsesjonsloven, jfr. også konsesjonslovens 22 femte ledd) er det gitt en rekke overgangsbestemmelser som har betydning for foreliggende sak. Endringslovens IX annet ledd nr. 8 lyder slik Ved lovbestemt boplikt som har oppstått etter tidligere konsesjonslov 5 første ledd nr. 1 eller odelsloven 27, får de nye bestemmelsene i konsesjonsloven 5 annet ledd og 9 anvendelse selv om eiendommen er ervervet før loven trådte i kraft. Det er etter bestemmelsen derfor ikke mulig å søke om fritak fra boplikt alene. Dersom erverver ikke kan eller vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom innen fastsatt frist, må det søkes om konsesjon. Deretter må det i konsesjonsvedtaket tas stilling til under hvilke vilkår konsesjon evt. skal gis. Etter konsesjonsloven 5 annet ledd gjelder boplikt for bebygde eiendommer hvor fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Ved avgjørelsen av slik type konsesjonssøknad skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning - om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt er veiledende i slike saker. Kommunen kan gi konsesjon på vilkår eller avslå søknaden. Side 17 av 32

Sak 10/13 Vurdering: Det er liten tvil om at eiendommen omfattes av konsesjonslovens regler om boplikt, jfr. at innmarksarealet er større enn 25 dekar. Som innmarksareal regnes også beite med. Videre er det et våningshus som har vært brukt som helårsbolig på eiendommen. Bygningen er av eldre dato men godt vedlikeholdt og vurderes egnet som helårsbolig. Departementet forutsetter at konsesjonssøknad innsendes på fastlagt søknadsskjema. Det er ikke gjort i dette tilfellet, men rådmannen har ikke vurdert at gjennomføring av dette kravet vil tilføre saken ytterligere opplysninger. I forhold til situasjonen slik den var i 2008 er det ingen store endringer i hva som skal vurderes i forhold til spørsmålet om boplikt etter någjeldende lovs 6. Rådmannen vil derfor ikke ta hele denne vurderingen på nytt, ettersom det i saken ikke er reist spørsmål om selve boplikten, men tidspunktet for når plikten skal gjennomføres. Med dette utgangspunktet legger rådmannen til grunn at det bør kunne gis konsesjon med omsøkt frist for tilflytting, uten at det vil være negativt for bosettingen i området, driftsmessige hensyn eller hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det vurderes positivt at søkeren vil bruke sin pensjonisttilværelse til å ta vare på dette gårdsbruket. Det foreslås satt konsesjonsvilkår om at dyrkajorda skal holdes i hevd (gjennom langsiktig bortleie til nabobruk eller av søkerne selv), jfr. også jordlovens 8. Side 18 av 32

Sak 11/13 KONSESJON /FRITAK FOR BOPLIKT- EIENDOMMEN BERG GNR 6 BNR 7 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 6/7 Arkivsaksnr.: 13/264 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: Med hjemmel i 9 i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 28.11.2003, avslås Jan Weie Bergs søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Berg gnr. 6 bnr. 7 i Agdenes kommune. Bakgrunnen for avslaget er samfunnets interesse i å opprettholde bosetting i landbruksområder, sikre god utnyttelse av naturressurser og verne miljø og kulturlandskap. Vedlegg: Konsesjonssøknad datert 13.05.2013. Gårdskart Saksopplysninger: Jan Weie Berg (53) planlegger å erverve eiendommen Berg gnr. 6 bnr. 7 fra sin far Leif Berg (86). Leif Berg har hatt eiendommen siden 1962. Landbrukseiendommen ligger like nord for Litlvatnet i Vassbygda. Berg søker om varig fritak for boplikten etter konsesjonslovens 6. Han har odel til eiendommen, og er bosatt på Stubban/Risvollan i Trondheim kommune. Kjøreavstanden mellom søkers bolig og konsesjonsbruket er vel 90 km. Søkerens familiesituasjon er ukjent for kommunen. Dyrkajorda på bruket (40 daa) er bortleid på langsiktig kontrakt til Lymys Samdrift DA. Konsesjonsobjektet har i følge jordregisteret (gardskart.skogoglandskap.no) følgende arealressurser: Dyrka jord Overflatedyrka/beite Produktiv skog Annet areal Sum 44 daa 1 daa 17 daa 218 daa 280 daa I konsesjonssøknaden beskrives dagen drift slik: Den dyrkede jorden leies ut til nabo. Våningshuset benyttes som fritidsbolig om sommeren. De øvrige husene på eiendommen er i dårlig forfatning og har ikke vært brukt til annet enn lagerrom. De er ikke egnet for jordbruksproduksjon. Eiendommen har ikke vært bebodd på vinters tid siden 1975. Side 19 av 32

Sak 11/13 Bebyggelsen på bruket består av et gårdstun med 4 gamle bygninger (se skråfoto under), der bl.a. våningshuset fra 1888 opplyses i middels/dårlig teknisk tilstand. Bruket disponerer også en halvpart av et naust ved Trondheimsfjorden ca. 0,5 km nord for tunet. For ytterligere opplysninger om bebyggelsen vises det til konsesjonssøknaden. Erververens planer for eiendommen er: Den dyrkede jorden vil bli utleid til nabo med min. 10 års leieavtale. Våningshuset er ikke i slik tilstand at det er forsvarlig å bo der i hele året. Det er ingen isolasjon i vegger, golv eller tak. Utedo i fjøs. Det er ikke innlagt kommunalt vann. Mine foreldre skal ha bruksrett til husene i fire uker hvert år, så lenge de lever. I vedtatt kommunedelplan for Vassbygda ligger dagens tun innenfor et restriksjonsområde på grunn av dårlige grunnforhold og i en sone med byggeforbud for annet enn stedbunden næring. Tunet ligger ved en åkerholme/skoglund i et større område med sammenhengende dyrkajord. Rettslig utgangspunkt: I henhold til konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1, er konsesjon ikke nødvendig når erververen er i slekt med eieren i rett oppadstigende linje mv. Etter paragrafens andre ledd er denne konsesjonsfriheten dog betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år. Det er ikke mulig å søke om fritak fra boplikt. Dersom erverver ikke kan eller vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom, må det søkes om konsesjon. Deretter må det i konsesjonsvedtaket tas stilling til under hvilke vilkår konsesjon gis. Boplikt i fem år følger direkte av konsesjonsloven 5 annet ledd og er personlig. Den oppstår når man overtar landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til eiendommen. For å oppfylle boplikten må eieren selv ta eiendommen som sin reelle bolig og være folkeregistrert som bosatt på eiendommen, jfr. konsesjonslovens 6. Side 20 av 32

Sak 11/13 Boplikt gjelder for bebygde eiendommer hvor fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Ved avgjørelsen av slik type konsesjonssøknad skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning - om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Kommunen kan gi konsesjon på vilkår (for eksempel tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt) eller avslå søknaden. Vurdering: Det er liten tvil om at eiendommen omfattes av konsesjonslovens regler om boplikt, jfr. at innmarksarealet er godt over 25 dekar. Videre er det et våningshus som har vært brukt som helårsbolig på eiendommen, men det er kanskje mer tvilsomt om bygningen er godt egnet som helårsbolig i dag. Bosettingshensynet: Kommunen ønsker å ivareta hensynet til bosetting både i denne grenda og i kommunen som helhet. Dette er en del av kommunens generelle strategi. I følge Statistisk Sentralbyrås statistikk over befolkningsendringer i kommunene, er Agdenes kommunes folketall synkende. De siste 10 år er folketallet redusert med rundt 100 personer fra vel 1800 til vel 1700 innbyggere. Bosettingen i denne grenda er også på veg ned. Kommunen ønsker i den sammenheng å fatte vedtak som bidrar til å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen eller aller helst å øke den. I dette tilfellet har et gammelt våningshus stått tomt i nærmere 40 år og blir i stedet brukt som fritidsbolig om sommeren. Den samfunnsmessige betydningen av å øke andelen fast bosetting på gårdsbruk i grenda vil likevel være langt større enn søkerens ønske om fortsatt å få bruke landbrukseiendommen som en fritidseiendom. Rådmannen mener etter dette at bosettingshensynet hovedsakelig taler imot å innvilge konsesjon uten boplikt. I saker hvor de andre momentene trekker i retning av å gi konsesjon, vil det være grunnlag for å legge avgjørende vekt på dette momentet. Rådmannen mener i dette tilfellet at det likevel er usikkert om et avslag på konsesjonssøknaden vil medføre at det blir fast bosetting på denne eiendommen. Oppføring av nye bygninger på tunet kan være en utfordrende oppgave, og opprusting av eksisterende vil kreve betydelige investeringer. Side 21 av 32

Sak 11/13 Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Eiendommen er hensiktsmessig arrondert i en teig, bare oppdelt av fylkesvegen. Den ligger i et jordbruksområde med aktiv landbruksdrift og husdyrhold. Driftsbygningen kan kanskje nyttes til sau, men den er gammel og lite tidsmessig. Rådmannen konstaterer at det er interesse for å leie jorda på eiendommen. Det ville sannsynligvis vært størst interesse for å kjøpe eiendommen som tilleggsjord dersom den ble frambudt for salg. Hensynet til en driftsmessig god løsning taler delvis mot å gi konsesjon. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme. Dette ble bl.a. lagt til grunn ved endringene i driveplikten i 2009. Lovgivningen bygger på en oppfatning av at en slik eierform ivaretar samfunnshensynene (herunder bl.a. matproduksjon, vern og verdiskaping) på en bedre måte enn om eiendommen eies av en person som står fjernt fra driften. Rådmannen legger derfor til grunn at en eier som selv bor på eiendommen sin har større interesse av å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. De virkningene som beskrives foran inntrer også i dette tilfellet. Hensynet til kulturlandskapet: Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Eiendommen ligger like ved Litlvatnet som er vernet som naturreservat. Området er et åpent kulturlandskap med innslag av eldre kystbebyggelse, og innmarksarealene kan tvilsomt nyttes til annet enn jordbruk. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Søkerens bruk av eiendommen fortrinnsvis som fritidseiendom og langsiktig bortleie av innmarksarealene Side 22 av 32

Sak 11/13 framstår som negativt i forhold til kulturlandskapet. Jordleier vil for sin del ha mindre interesse av å foreta langsiktige investeringer i og stå for regelmessig vedlikehold av kulturlandskapet på leid eiendom enn på eid. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold: Arealmessig er eiendommens totalareal under gjennomsnittet i kommunen, og størrelsen på innmarksarealet ligger også under gjennomsnittet av bruk i aktiv drift. Det er ikke gjort avgjørende i forhold til bopliktspørsmålet hvorvidt eieren vil eller kan starte opp selvstendig drift av eiendommen. I den sammenheng er det også sett hen til at dyrkajorda lenge har vært leid bort til et nabobruk. Husforholdene er etter måten dårlige. Rådmannen legger til grunn at boligen neppe vil bli tatt i bruk som helårsbolig uten betydelige investeringer, selv om det sannsynligvis er mulig å bo der også slik den står i dag.. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon Søkeren har odel til eiendommen, og har sannsynligvis regelmessig besøkt eiendommen i ferie-/ fritidssammenheng. Søkerens livssituasjon er ikke opplyst. Konklusjon Endringene i boplikten i 2009 tok bl.a. sikte på å bidra til at færre landbrukseiendommer med bolighus i fremtiden vil stå ubebodd. Situasjonen for konsesjonssøker samlet sett er ikke vurdert vesentlig annerledes enn det som gjelder for de fleste som søker om konsesjon fordi de ikke skal bosette seg på en landbrukseiendom. De motstående interessene i saken er søkerens interesse i å beholde landbrukseiendommen ubeskåret som fritidsbolig og samfunnets interesse i å opprettholde bosetting i landbruksområder, sikre god utnyttelse av naturressurser og verne miljø og kulturlandskap. Berg har tre valg: (1) Han kan selge eiendommen, (2) han kan beholde den, men selge jordbruksarealet eller (3) han kan beholde eiendommen og bo der i fem år. Under noe tvil tilrår rådmannen at konsesjonssøknaden avslås. Det er i den sammenheng bosettingshensynet og husforholdene som står sterkest opp mot hverandre. Side 23 av 32

Sak 12/13 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET VASSBYGDEN SERVERING AS Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 13/224 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: Søknaden om støtte til luft/luft varmepumpe avslås. Tiltaket er vurdert å ligge utenfor retningslinjene for næringsfondet. Vedlegg: Søknad mottatt den 01.05.2013 Saksopplysninger: Det relativt nystartede (25.04.13) selskapet Vassbygden Servering AS søker om støtte fra næringsfondet til innkjøp av to luft/luft varmepumper. Det søkes om 50 % tilskudd til anskaffelsen som er kalkulert med en kostnad på ca. kr 70.000 inkl.mva. Det vises til vedlagte søknad. Vurdering: Regjeringen har innført en tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing. Det er ENOVA som har oppdraget med å gjennomføre ordningen. Dog gis det ikke tilskudd til luft/luft varmepumper. ENOVA kan gi støtte til luft/vann varmesentraler i bygg basert på fornybare energikilder. Støtte kan gis med inntil 1.100 kr/kwh, 40 % av kostnadene og max. kr 100.000 pr anlegg. Luft/vann varmepumper i husholdninger kan støttes med inntil 20 % av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp (maksbeløpet er kr 10.000 for solfangere, varmepumper og pelletskjeler). I disse dager introduseres også noen nye ordninger. Enkelte kommuner gir tilskudd til kjøp/installasjon av luft/luft varmepumper i bolig: Kommune Støttebeløp Kommune Støttebeløp Oslo 3000,- Hemsedal 5000,- Ål 5000,- Vinje 5000,- Hol 5000,- Gol 5000,- Slik støtte er gjerne et tiltak i kommunens energi- og klimaplaner. Kommunene i oversikten har utarbeidet egne retningslinjer for tildeling av støtte. Videre avsetter berørte kommunestyrer årlig et beløp (gjerne i størrelsesorden 100.000 kr) som går til fordeling til søkerne. Sannsynligvis er dette populære ordninger. Side 24 av 32

Sak 12/13 Luft/luft-varmepumper er gjerne lønnsomme energisparetiltak uten offentlig støtte. Poenget med offentlig støtte vil være å stimulere til kjøp av luft/vann-varmepumper som gjerne blir noe dyrere å installere. Kommunen har akseptert Sør-Trøndelag fylkeskommunes vilkår for bruk av kommunens næringsfond, og som lyder slik: Omsøkt tiltak beskrives som ikke-kommersielt, hovedsakelig rettet mot å etablere et samlingssted for ungdom. Rådmannen mener derfor at det omsøkte prosjektet faller utenfor retningslinjene for næringsfondet, og Agdenes kommune har heller ikke noen annen tilskuddsordning som kunne vært relevant i saken. Rådmannen tilrår at søknaden avslås. Side 25 av 32

Sak 13/13 STATUSRAPPORT REGNSKAP/BUDSJETT 1. TERTIAL 2013 NÆRING OG DRIFT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/274 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: Hovedutvalget tar rapporten til orientering. Vedlegg: Oversikt nettoutgifter 1. tertial Saksopplysninger: I tabellen nedenfor vises status for rammeområdet Rammeområde: 3 Næring og drift 10 Lønnsutgifter 3,704 3,809-105 11 Sosiale utgifter 1,024 1,129-105 12 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 3,963 3,187 776 13 Kjøp som erstatter tjenesteproduksjon 693 395 298 14 Overføringer 1,437 823 613 16 Fordelte utgifter 511 536-25 40 Renteutgifter 0 0 0 73 Avsetning bundne fond 0 211-211 Sum utgifter 11,331 10,090 1,241 16 Fordelte utgifter -613-495 -118 21 Andre salgs- og leieinntekter -3,976-3,119-858 22 Overføringer -1,365-636 -729 24 Andre statlige overføringer 0-200 200 25 Andre overføringer 0-17 17 62 Bruk av bundne fond -39 0-39 Sum inntekter -5,993-4,466-1,527 Sum rammeområde: 3 Næring og drift 5,338 5,624-286 Vesentlige avvik mellom regnskap og budsjett (jfr. vedlegget): Programområde 30 Næring og drift 3020 Ubesatt stilling som byggesaksbehandler 3291 Utbetalt forskudd på veterinærtilskuddet fra staten 3292 Manglende leieinntekter radiobjeller Programområde 31 Brannvern 1207 Merutgifter brannmannskap/utstyr i forbindelse med havari vannledning Skrea 3380 Ikke fakturert abonnenter for feiing Side 26 av 32

Sak 13/13 Programområde 32 Bygg og eiendom - Generelt merforbruk pga kommunale avgifter - Generelt merinntekter på husleie 1300 Utgifter til ferieavvikling FDV ikke påløpt 2211 Ikke utgiftsført vedlikehold Mølnbukt barnehage 2658 Ny budsjettpost 3601 Utgifter ikke påløpt 3902 Ikke mottatt statstilskuddet Programområde 33 Vannforsyning, avløp og renovasjon - Generelle utfordringer mht periodisering gebyr Programområde 34 Samferdsel 3300 Merinntekt kaianlegg pga arbeidet på fv710 3301 Merforbruk sommervedlikehold pga innkjøp vegsalt, reparasjon av flomskader mv. Vurdering: Samlet sett ligger nettoutgiftene under periodisert budsjett. Det er flere årsaker til dette, men brorparten av forskjellene forklares med manglende periodisering. Situasjonen er totalt sett vurdert under kontroll. Side 27 av 32

Sak 14/13 PLAN FOR KOMMUNALE VEGER Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 13/289 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Hovedutvalg næring og drift 10.06.2013 Innstilling: HND slutter seg til tidligere utarbeidet forslag til hovedmål og delmål for planarbeidet, inndelingen i vegkategorier og kriterier for hva som skal være kommunal veg. Vedlegg: Vegliste Saksopplysninger: Kommunestyret fattet den 22.06.05 og i sak 26/05 følgende vedtak: Agdenes kommune utarbeider en samlet plan for det kommunale vegnettet, bl. a. med hensyn til hvilke strekninger som bør oppgraderes/ opprustes og hvilke som bør omklassifiseres til privat veg. Med dette utgangspunktet startet HND opp arbeidet og samlet seg om forslag til hovedmål og delmål for planarbeidet, inndelingen i vegkategorier og fastsatte kriterier for hva som skal være kommunal veg. HOVEDMÅL: Vegnettet skal utformes, bygges og drives slik at det kan oppfylle den transportfunksjon vegen har i kommuneplan og i reguleringsplaner. Vegen skal være trygg å ferdes på for trafikanter og syklende / gående. Det skal være en hierarkisk struktur i vegsystemet. Vegnettet skal planlegges i samsvar med gode reguleringsmessige og trafikktekniske prinsipp, angitt i vegnormalene. Ved planlegging av nye utbyggingsområder skal en søke å bygge på eksisterende vegnett så langt det er forsvarlig og fornuftig og sikre at dette blir oppgradert til fullgod standard før nye områder tas i bruk. Vegnettet skal legge til rette for kollektivtrafikk. Det skal gi gode vilkår for fotgjengere og syklende. Det skal utformes en rullerende plan over flere år for vegvedlikehold slik at en kan ha oversikt over hvilken ressursinnsats som må til for å bedre vegstandarden for de ulike vegkategoriene. Side 28 av 32

Sak 14/13 DELMÅL: Opprusting og drift av eksisterende vegnett skal prioriteres foran nyanlegg. Ved utbedring og dekkevedlikehold skal veger det går kollektivtransport på og gang og sykkelveger/fortau prioriteres høyest. Dette gjelder både sommer- og vintervedlikehold. Ingen veger skal ha dekkestandard lavere enn det som folk flest definerer som god, det vil si middels ujevnheter, spor, telehiv og kantsetning. Samlevegene kan ha kraftige ujevnheter, spor, telehiv og kantsetning. Veger det er lagt nytt dekke på, skal ikke graves i før det har gått minst 3 år fra asfaltering, med unntak av reparasjoner, hustilkoblinger m.v. Alt gravearbeid skal utføres til minst mulig skade for vegen, og vegkroppen skal være i minst like god stand som før når gravearbeidet er fullført. Vegstandarden skal være slik at transportbrukerne er godt tjent med vegnettet både med hensyn til trafikksikkerhet, støv og støy, visuelt inntrykk, helårs bæreevne og fremkommelighet. Videre bør vegene være rimelig sikre å ferdes på med god oversikt framover og bakover. Alle veger skal ha bredde og dekkestandard slik at vegen blir tjenlig for innbyggerne. VEGKATEGORIER Vegene foreslås inndelt i følgende tre kategorier: 1. Hovedveger de viktigste sammenbindingsvegene og i sentrum 2. Samleveger øvrige veger 3. Gang- og sykkelveger, fortau KRITERIER FOR KLASSIFISERING AV HVA SOM SKAL VÆRE KOMMUNAL VEG: 1. Veger til kommunale institusjoner, skoler, barnehager, kaier, industriområder og andre kommunale virksomheter/tiltak 2. Veger med offentlig rutebefordring, buss- og skoleruter (ikke postrute). 3. Gjennomgående grendaveger. 4. Gjennomgående veger i kommunale boligfelt. 5. Hovedveger til grender som kan vurderes som kommunale dersom det foreligger en eller annen form for offentlig interesse, eller spesielle sosiale forhold som tilsier at vegen bør ha offentlig status 6. Andre forhold, for eksempel at vegen er av en slik lengde, og oppsitterne så få, at det blir uforholdsmessige store kostnader med å vedlikeholde vegen. 7. Gang- og sykkelveger, fortau Side 29 av 32

Sak 14/13 Viktige indikatorer for vegens betydning er: Trafikkmengde Type trafikk: Skole busstrafikk, gående og syklende Helse ambulanser, døgnåpne veier Næring kjøretøy med inntil 24 m lengde, 50 t totalvekt Eksisterende trafikkmønster, særlig tyngste tillatte aksellast Omkjøringsmuligheter Vurdering av framtidige trafikkmønster, særlig tall på tunge aksler osv. I dag legger kommunen følgende prioritering av vegens betydning til grunn for strøing (vanligvis bare en kontraktør og da er prioriteringen helt nødvendig): 1. kommunal infrastruktur som barnehage, skole, helsesenter og aldersboliger 2. skoleruta for busskjøring 3. boligfeltene samt øvrige arbeidsveger 4. øvrige veger Vurdering: Av ulike årsaker stoppet planarbeidet opp i 2006. HND ønsker nå at dette arbeidet tas opp igjen, og har etterlyst saken. Det er viktig at ambisjonene i planen blir dimensjonert i forhold til de økonomiske ressurser som er stilt til rådighet i kommunens årsbudsjett og handlingsprogram. Dersom det er tilslutning til saksopplysningene foran, kan arbeidet med en situasjonsbeskrivelse, forslag til inndeling av kommunens vegnett i de tre forannevnte kategoriene, strategier for vedlikeholds- og utbedringstiltak og evt. nyanlegg, og endelig forslag til nedklassifisering av kommunal veg til privat eller motsatt, starte opp. Veglisten som er vist på neste side skal være relativt oppdatert. Side 30 av 32

Sak 14/13 Nr Navn Lengde grusveg Lengde fast dekke Type dekke KV001 1 Brevika-Agdenes gård 2 596 Grus KV002 2 Kallklova 1 573 Grus KV003 3 Eidemsvegen 3 740 Grus 4 Størdalsveien 1 930 Grus KV005 5 Bottenbakken - Fjellsaunet 2 620 Grus KV006 6 Landrøvegen 1 591 Grus KV007 7 Slettavegen 1 697 Grus 8 Ingdal ungdomshus 100 Grus 9 Ingdal kapell 238 Grus KV010 10 Grostadvegen 2 466 Grus KV011 11 Brattfossen mølle 200 Grus Værrafjordsvegen m/arm KV012 12 Musdal 11 156 Grus 13 Myran boligfelt 1 750 Asfalt KV014 14 Fv 172 - Hamnahaugen 450 Asfalt KV015 15 Trygan - Øyangen 1 822 1 167 Grus/asf. KV016 16 Solemsvegen 647 Grus KV017 17 Åsmulkrysset - Frostadmyra 2 380 Grus KV018 18 Åsmulkrysset - Grindhaugen 800 Grus KV019 19 Lensvik industriområde 1 090 Asfalt 21 Mølnbukt kai 467 Grus 22 Sør-Leksa - Nord-Leksa 6 000 Grus KV023 23 Vollahaugen boligfelt 1 360 Asfalt 24 Selvlia boligfelt 770 Asfalt 25 Mølnhaugan boligfelt 470 Asfalt KV026 26 Selva industriområde 270 Asfalt KV027 27 Meland - Grindhaugen 1 554 Grus KV028 28 Åsmulvegen 1 689 Grus KV029 29 Tøndel øvre 1 545 Grus KV030 30 Ingdal kai 165 Grus 31 Bottenbakkrysset - Sirigrova 550 Grus 32 Grønningenvegen 650 Grus 33 Volladalen boligfelt 600 Asfalt 34 Vollanvegen 360 60 Grus/asf. 35 G/S-veg Rv 710 - Brennet 1 385 Asfalt 36 G/S-veg Lysheim skole 230 Asfalt 37 Toften/Kråkhaugen 290 Asfalt Lensvik skole/barnehage/s-hus 9500m2 Asfalt Lysheim skole 3600m2 Asfalt Agdenes helsesenter 2300m2 Asfalt Agdenes Rådhus 2000m2 Asfalt Lensvik brannstasjon 1500m2 Asfalt Merknade r Side 31 av 32

Sak 14/13 Sum 48 536 9 892 Totalt 58 428 m Side 32 av 32