ROS ANALYSE KARLSØY BRANN og redning

ROS ANALYSE KARLSØY BRANN og redning Analysegruppen består av: Prosjektleder: Tor-Egil Sommer, HMS Ingeniør/Sikkerhetsrådgiver Prosjektmedarbeider - Forebyggende avdeling/beredskap: Jonny Jørstad, Branninspektør/sikkerhetsrådgiver Beredskap: Svein Marthin Thomassen, Varabrannsjef ROS-Analyse Side 1 av 69

Innhold ROS ANALYSE... 1 1.0 Innledning... 4 1.1 MÅL FOR ROS ANALYSEN... 5 1.2 KOMPETANSE OG KVALITET:... 5 1.3 RAMMEBETINGELSER:... 6 1.4 USIKKERHET I ANALYSEN... 7 1.5 REFERANSER:... 7 1.6 BEGREPSAVKLARING:... 8 2.0 Fareidentifikasjon Hvilke basishendelser skal legges til grunn for videre analyser fordelt på det enkelte delobjekt?... 9 3.0 ROS for spesifikke hendelser fordelt pr delobjekt... 11 3.1 ROS FOR SPESIFIKKE HENDELSER FOR DELOBJEKT 1- RINGVASSØYA, REINØY OG KARLSØY... 14 3.2 DELOBJEKT 2. VANNØYA... 18 3.3 DELOBJEKT 3. SÆRSKILTE BRANNOBJEKT KLASSE A OG B... 23 3.4 DELOBJEKT 4. FYLKES OG KOMMUNALE VEIER... 27 3.5 DELOBJEKT 5. LANGESUNDFORBINDELSEN FV.863... 31 3.6 DELOBJEKT 6: INNSATS VED BRANN OG ULYKKER I VANN OG SJØOMRÅDER... 33 3.7 DELOBJEKT 7. ANNEN BRANN OG HENDELSER... 37 4.0 Rangering av hendelsene... 41 5.0 Forslag til risikoreduserende tiltak for hvert enkelt delobjekt... 48 ROS-Analyse Side 2 av 69

Karlsøy kommune: Karlsøy kommune består av øyene Ringvassøya, Reinøya, Karlsøy, Vannøya, Helgøya, Grøtøya, Nordkvaløya, Rebbenesøya og Fugløykalven. Karlsøy kommune har ca. 2348 innbyggere. Karlsøy kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder: Ringvassøy-Reinøy med ca. 1480 innbyggere, og Vannøya med ca. 868 innbyggere. Karlsøy kommune er blant verdens viktigste eksportører av saltfisk noe som medfører stor transportaktivitet langs vegnettet. Turisme er en næring i vekst. Administrasjonssenteret ligger på Hansnes ca. 6 mil fra Tromsø. Her finnes det bl.a. skole, barnehage, sykehjem og kirke. Karlsøy kommune har til sammen 16 særskilte brannobjekt etter brannvernlovens 13. Disse fordeler seg slik: o Type A: 14 stk. o Type B: 2 stk. Andre bygg av betydning for risikokartleggingen: De fleste bygningene er frittliggende bygg i en eller to etasjer. De offentlige kontorene er plassert på Hansnes. Noen av disse har trange og utilfredsstillende rømningsforhold. Kommunen har også en vindmøllepark på Fakken, bensinstasjon og en butikk hvor det også oppbevares propan i et skur utendørs.. Det oppbevares også ammoniakk og Freon på fiskebrukene. Mengden Ammoniakk og Freon fordeler seg slik: Løkfjord(Rebbenesøy): 500kg i tank, lukket anlegg. Tank plassert utomhus. Vannvåg fiskebruk, Vannøya: 3500kg i tank og rørsystemer. Eget murhus inne på fiskebruket. I tillegg oppbevares det 3-400kg Freon. Karlsøybruket avd. Vannavalen, Vannøya: 1000 kg Ammoniakk, tank innendørs, og 650 kg Freon. Karlsøy kommune har flere fergeforbindelser. Hansnes-Karlsøy- Vannøy, 200 passasjerer og 62 biler. Hansnes- Stakkvik(Reinøy), 100 passasjerer og 28 biler. Mikkelvik(Ringvassøya)-Bromnes(Rebbenesøya), 47 passasjerer og 16 biler. Kommunen har en rekke vannverk med varierende kapasitet. Vannforsyningen fra Reinøy til Karlsøy klarer f.eks. ikke å levere nok til sprinkling av «Karlsøy brygge». Karlsøy omsorgssenter er det eneste bygget som er sprinklet i kommunen. Det finnes en tunell som binder sammen Kvaløya og Ringvassøya, men denne er Tromsø Brann og rednings ansvar. Tunell mellom Ringvassøya og Reinøya, Langsundforbindelsen Fv.863 er prosjektert og klar til oppstart. Hovedstasjonen til Karlsøy Brann og redning ligger på Hansnes. Her finnes 12 deltidsmannskap inkludert varabrannsjefen. Han er ansatt i 70 % stilling. Brannsjefen er den samme som i Tromsø. I Vannvåg er det en lokal brannstasjon med 8 deltidsmannskaper. På Vannareid er det et branndepot(branngarasje) og 5 deltidsansatte. Det finnes branndepot(branngarasje) i Stakkvik med 6 deltidsansatte. Til sammen skal det være 32 deltidsansatte brannmenn inkludert varabrannsjef. 4 av mannskapene i Vannvåg og 1 på Hansnes har gjennomført grunnkurs på deltid. I tillegg har KBR 4 røykdykkere i Vannvåg og 4 røykdykkere på Hansnes. Deler av mannskapene har opplæring innen oljevern. Kommunen råder over ca. 50 m med absorberende engangslenser(4 sekker), 4 sekker med 2 stk. a 12,5 m Ecosorb Oil lense med skjørt(25cm), til sammen 100m, og 28 sekker a/50l med oljebark. ROS-Analyse Side 3 av 69

Karlsøy Brann og rednings materiell: Brann og redning har 5 sett med eldre røkdykkerutstyr plassert på Hansnes, men ikke utstyr for kjemikaliedykking. Røykdykkerne i Vannvåg har ikke utstyr. Hansnes: MB 113,1976 modell med 1250 l vanntank, Ford Connect 1976 modell mannskapsbil. Stakkvik: Ford Transit 1981 modell med brannutstyr. Vannareid: Tilhenger med brannutstyr. Vannvåg: MB 1222, 1983 modell mannskapsbil med 2500 l vanntank. Samarbeidsavtaler med Tromsø: Alarmering og samband går via 110 sentralen i Tromsø. Forebyggende brannvern ivaretas av Tromsø brann og redning, dette innebærer også feiing og tilsyn i boliger. Tromsø brann og redning skal rykke ut med frigjøringsutstyr og personell ved behov ved trafikkulykker. Tromsø brann og redning har ansvaret for brann og ulykkesberedskap i Karlsøy kommunes del av Rebbenesøy (jf. Pkt.5.5.3. i samarbeidsavtalen). Karlsøy Brannvesen skiftet navn til Karlsøy Brann og redning i august 2012, og dette er navnet som brukes i analysen, også med forkortelsen KBR. 1.0 Innledning Brann og redning har gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse analyse etter ROS metoden basert på veilederen for NS 5814 for å avdekke forhold som kan ha betydning for sikkerheten til oss selv og Karlsøy kommune. Vurderingen omfatter faktorene; mennesker, miljø omdømme/økonomi/materiell. ROS analysen er avgrenset til de forhold Brann og redning selv kan påvirke, eller har ansvaret for. Analysegruppen mener at analysen kan bidra til å finne frem til kostnadseffektive tiltak, og samtidig bidra til å avdekke overflødige eller overlappende tiltak. ROS analysen er et ledd i arbeidet med å sikre, etablere og utvikle beredskap. Viktige rammer når det gjelder akseptabel sikkerhet ligger i de lover, forskrifter og regler som gjelder for virksomheten. Risikoanalyser og akseptkriterier for risiko vil ikke alene gi svar på beslutningsproblemer knyttet til akseptabel sikkerhet. Vurdering av hva som er sikkert nok kan ofte være mer et spørsmål om opplevelse av trygghet og verdier, like mye som et spørsmål om metoder og fakta. En vurdering av hva som er sikkert nok må ta hensyn til begrensninger i risikoanalysen, videre må vurderingen ta hensyn til hvordan ulike grupper opplever risikoen, hva som er etablert og anerkjent praksis, politiske uttalelser, kost/nytte verdien ved tiltak osv. Risikostyring som dette til syvende og sist handler om, har mye tilfelles med kvalitetsstyring fordi begge fagområdene handler om å oppnå kontinuerlige forbedringer. Målet med risikostyring er ikke å oppnå en følelse av absolutt trygghet i enhver sammenheng, og det er ikke noe realistisk mål å eliminere all risiko. Det at Karlsøy Brann og redning har kartlagt risikoen ved utvalgte dimensjonerende hendelser gjør at risikoen til en viss grad kan kontrolleres og styres. Det er god økonomistyring å avverge omkostninger ved ROS-Analyse Side 4 av 69

hjelp av risikostyring, og i tillegg vil god risikostyring gi bedre beslutningsunderlag med færre overraskelser, og bedre muligheter til å oppnå bedriftens målsettinger. 1.1 Mål for ROS analysen Risiko dreier seg alltid om noe som kan skje i framtiden. Risikoanalysen skal avdekke risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller en situasjon. Vi ønsker med analysen å avdekke behov for risikoreduserende tiltak og rangere hendelser i forhold til risiko ved Brann og redning. Målet for analysen er: Å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser, og at Karlsøy Brann og redning skal dokumentere at forskriftenes og lovverkets krav til organisering, materiell og bemanning oppfylles For å oppnå vårt mål med analysen må vi i hovedsak svare på de tre grunnleggende spørsmålene: 1. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe(hva kan gå galt)? 2. Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer? 3. Hva kan konsekvensene bli dersom de uønskede hendelsene har inntruffet? ROS analysen er av vurderende art (kvalitativ), og tar utgangspunkt i nå situasjonen og de eksisterende forebyggende tiltak og beredskap, herunder Brann og rednings leveringsevne, robusthet, forebygging og beredskap. Den omhandler risiko for ansatte og samfunn(karlsøy kommune), tar for seg risiko for miljøet og omdømme/materiell og økonomi. 1.2 Kompetanse og kvalitet: For å oppfylle målsettingen som Karlsøy Brann og redning har satt, er sammensetningen og kompetansen til analysegruppen av stor betydning. I tillegg har analysegruppen hentet inn opplysninger, kompetanse og ekspertise fra interne spesialister og erfarne fagfolk ved Karlsøy og Tromsø Brann og redning. Analysen følger NS 5814. Risikovurdering er en samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Dette innebærer å identifisere farer og uønskede hendelser, analysere og evaluere risiko og å identifisere tiltak som kan redusere risikoen. Vi har vurdert følgende kompetanseelementer: Systemkunnskap og forståelse Erfaring fra gjennomføring av risikoanalyser av komplekse systemer Kunnskap om valg av risikoanalytiske metoder, hvilke egner seg til hva? Prosjekterfaring, prosjektledelse Sannsynlighetsregning og statistikk Inngående kjennskap til brann og redningsarbeid Brannfaglig, VA, mekanisk, kjøretøy, båt, bygg, elektro, samband/it, helse og kjemisk kunnskap Miljøkunnskap, miljøledelse Samfunnsfag, jus og økonomi Kunnskap om ledelsesaspekter og deres innvirkning på sikkerheten Kunnskap om menneskelige faktorer ROS-Analyse Side 5 av 69

Vi har satt klare kvalitetskrav til analysen: Målsetting som reflekterer den informasjonen som beslutningstakeren har behov for. Omfanget av innholdet i risikoanalysen er fastsatt slik at analysen gir svar på målsettingen i pkt.1 Analysen skal være objektiv, systematisk og strukturert og baseres på fakta. Antagelser, faglig skjønn og forutsetninger som gjøres under analysearbeidet skal fremkomme i drøftingen av risiko og n (se skjema 2). Risikoen skal beskrives kvalitativt (ved behov også kvantitativt). Usikkerheten i analysen skal beskrives i eget kapittel, se kap. 1.4. Risikoanalysen skal være transparent og kunne forstås av de som er involvert i analysen, og interessenter. Rangering av risiko og forslag til risikoreduserende tiltak til bruk i beslutningsprosessen. Risikoanalysen skal kunne brukes som beslutningsverktøy 1.3 Rammebetingelser: Internkontrollen, er et fundament i sikkerhetsarbeidet vårt. Gjennom Karlsøy Brann og rednings overordnede styringssystem ivaretar vi kravene i HMS forskriftens 5. Internkontrollsystemet skal ivareta både forebyggende tiltak og beredskap. Regelverket som omfatter Brann og redning er i stor grad rettet mot forebyggende tiltak og avviksbehandling, mens mer konkrete krav til håndtering av uønskede hendelser når disse har inntruffet er mer sjeldne. De viktigste bestemmelsene er: LOV 2009-06-19-103 - Brann og eksplosjonsvernloven; http://lovdata.no/cgi- wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20020614-020.html&emne=brann*%20%2b%20og*%20%2b%20eksplosjons*&& LOV 2010-06-25-48 - Plan og bygningsloven; http://lovdata.no/cgi- wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20080627-071.html&emne=bygningslov*&& FOR 2010-08-25-1218 - Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen; http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/jd/jd-20020626-0729.html&emne=forskrift*%20%2b%20om*%20%2b%20dimensjonering*%20%2b% 20av*%20%2b%20brannves*&& FOR-2002-06-26-847 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften); http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf- 20020626-0847.html Norske lover og forskrifter finnes på nettadressen; http://www.lovdata.no En stor del av disse lovene og forskriftene har sitt utgangspunkt i EU direktiv som Norge har innført som en del av EØS avtalen. Mange av disse forskriftene stiller krav til gjennomføring av risikoanalyser. ROS-Analyse Side 6 av 69

1.4 Usikkerhet i analysen Fokus i en analyse av denne art er normalt rettet mot risikoestimatene og bruken av disse i beslutningsprosessen. Det er viktig å merke seg at ved gjennomføringen av en ROS analyse gir vi et inntrykk av at risiko og pålitelighetstallene som produseres er objektive verdier, samtidig som det inngår stort sett bare subjektive vurderinger og sannsynligheter i analysen. Risikoanalysen skaper allikevel ikke usikkerhet. Den er vårt redskap for å håndtere og uttrykke usikkerhet. Usikkerheten i vår analyse er knyttet til hvorvidt framtidige ulykker/uønskede hendelser vil inntreffe eller ikke, og sannsynligheten brukes til å utrykke denne usikkerheten. Usikkerheten i denne analysen består i hovedsak aleatorisk usikkerhet, men elementer av epistemisk usikkerhet vil alltid være tilstede, og da i hovedsak ubevisst uvitenhet. Det kan være mange faktorer som bidrar til at resultatene fra en risikoanalyse blir usikre. Alle uønskede hendelser blir for eksempel ikke avdekket. Metoden(e) og modellene er et annet usikkerhetsmoment. Disse kan være mer eller mindre egnet til de oppgaver de brukes til. Vi har brukt ROS metoden til vårt arbeid. Denne analysen er egnet til å gi et bilde av Brann og rednings utfordringer. Ved å bruke en slik utprøvd analysetype tilpasset området og formålet fjerner vi automatisk en del av usikkerheten knyttet til metoden. Parameterusikkerhet vil generelt kunne påvirke analysen. Mange av parametrene som er tilgjengelige vil inneholde en viss usikkerhet, og dermed bidra til usikkerhet i de resultatene som framkommer. Konsekvensusikkerhet vil forekomme i enhver analyse av denne art fordi det er umulig å kunne forutsi alle konsekvenser som hendelser vil kunne medføre. Det er vanskelig å tallfeste usikkerheten i denne analysen, men vi har foretatt en kvalitativ vurdering av usikkerheten, og kommet fram til at usikkerheten er relativt lav. Dermed kan vi fastslå at analysen er egnet til å gi oss kvalitativt gode svar på de spørsmålene vi stiller. 1.5 Referanser: Forskrift av 26.juni 2002 nr.729 Om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen DSB Veiledning om røyk og kjemikaliedykking Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - DSB FOR-2002-06-26-847 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) LOV 2010-06-25-48 - Plan og bygningsloven Rettledning til Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk, hjemlet i Plan og bygningsloven - VTEK LOV 2009-06-19-103 - Brann og eksplosjonsvernloven Politiets sikkerhetstjeneste, PST; Åpen trusselvurdering 2010 NOU 2000: 24 -Et sårbart samfunn, kap.14 Trusselen fra kjemiske og biologiske stridsmidler Karlsøy Brann og redning; HMS håndbok» «Avtale om brannvernsamarbeid» av 9.2.2004 mellom Tromsø og Karlsøy kommune. Tromsø Brann og redning; Forbyggende avdeling og beredskap Tromsø Brann og redning; ROS analyse 2012 Risikoanalyse, Veiledning til NS 5814 DSB; Kjennetegn og utviklingstrekk ved næringsbranner 1986-2009 DBE; Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunen ROS-Analyse Side 7 av 69

Farlig gods, Håndbok - DSB Rapport; Brannårsaks statistikk 2006 og 2008, DSB Brannkart/slukkepunkter, Vann og avløp VA Miljøblad nr.82 Vann til brannslukking FOR 2001-12-04 nr.1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann. Troms Kraft Telenor, -«Vurderinger rundt risiko og sårbarhet i telenettet». Statens vegvesen, Beredskapsplan og ROS analyse Langsundforbindelsen Skriv om utrykningskjøring og vedlikehold av kode 160- Vegdirektoratet 1.6 Begrepsavklaring: Sentrale begreper som Karlsøy Brann og redning bruker i dette arbeidet: Sikkerhet; evne til å unngå skade eller tap (mennesker, miljø, materielle verdier) Risiko; potensielt tap, mister eller skader noe av verdi, eller som NS 5814 utrykker det; uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Mål på risiko; sannsynlighet x konsekvens Akseptkriterier; benyttes til å uttrykke risikonivå Risikobilde; gir en oversikt over hva som kan gå galt, sannsynligheten for at det skjer, og konsekvensene dersom hendelsen inntreffer. Risikostyring; Kontrollerte aktiviteter for å styre og kontrollere Brann og redning. Risikohåndtering; utvelgelse og iverksetting av tiltak for å redusere risiko. Risikoanalyse; framstilling av et risikobilde av virksomheten/aktiviteten. Beregner/beskriver risiko og årsak og konsekvens av uønskede hendelser Uønsket hendelse; hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier og omdømme. Sårbarhet; manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til stor skade eller verditap. Robusthet; et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for påkjenning. Pålitelighet; evne til opprettholdelse av funksjon over tid. Måles oftest som en form av upålitelighet (svikt, eller antall uønskede hendelser pr. år) Sårbarhet; forteller noe om hvor lett noe kan settes ut av funksjon Usikkerhet; Om fremtidige hendelser og ulykker vil inntreffe eller ikke, oftest subjektive vurderinger, engineering judgement. Kvalitet; Overensstemmelse med krav, også til HMS. Helheten av egenskapene til Brann og redning og produktet (drikkevann), og evnen til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov. Internkontroll; å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes Kritisk infrastruktur: De anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner som dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Konsekvens: I forbindelse med en risikoanalyse dreier dette seg om skade på, eller tap av en verdi som følge av en uønsket hendelse Avvik: Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav, jf. NS-ISO 8402 Vi har sikkerhetsmessige avvik, driftsmessige avvik og avvik i produktkvalitet ROS-Analyse Side 8 av 69

2.0 Fareidentifikasjon Hvilke basishendelser skal legges til grunn for videre analyser fordelt på det enkelte delobjekt? Vi har valgt en inndeling i analyseobjekt etter følgende oppbygging: Delobjekt 1: Ringvassøya, Reinøya og Karlsøy Delobjekt 2: Vannøya Delobjekt 3: Særskilte brannobjekt klasse A og B Delobjekt 4: Fylkes og kommunale veier Delobjekt 5: Langesundforbindelsen Fv.863 Delobjekt 6: Innsats ved brann og ulykker i vann og sjøområder Delobjekt 7: Annen brann og andre hendelser Karlsøy Brann og redning har lagt til grunn en basisliste over uønskede hendelser som utgangspunkt for eventuell etablering av en utfyllende spesifikk liste over hendelser for det enkelte delobjekt. Vi har foretatt en gjennomgang av basishendelsene for å fastslå hvilke av disse basishendelsene, fordelt på delobjekt, som er aktuell for videre bearbeiding med henblikk på utforming av eventuelle spesifikke hendelser og sannsynlighets- og konsekvensvurdering. Som grunnlag for dette arbeidet har vi benyttet: Informasjon om objektets virksomhet Inspeksjoner Befaringer Informasjon hentet fra eier/ansvarlig prosjekterende Driftserfaringene til vaktlederne og vaktstyrken. Forebyggende avdeling/tilsyn Statistikk For hver basishendelse stilles spørsmålene: Hvilke lokaliteter eller installasjoner i delobjektet er mest sårbar for basishendelsen? Hvilke årsaker kan hendelsen ha? ROS-Analyse Side 9 av 69

BASISLISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (Vedlegg A2) Basislisten gjennomgås for hvert delobjekt og danner grunnlaget for etablering av spesifikke lister over uønskede hendelser for Brann og redning. Hendelser som ikke har skjedd, men som vurderes å kunne skje, må også være med. Ikke alle hendelsene er aktuelle for hvert delobjekt. Det vil være behov for å komme med tilføyelser og strykninger. 1. Akutt forurensing 2. Akutt forurensing i bygning 3. Kjemiske og biologiske stridsmidler/agens 4. Terror/sabotasje 5. Kortvarig svikt i vannforsyning 6. Langvarig svikt i vannforsyning 7. Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) 8. Langvarig svikt i strømforsyning (dager) 9. Brann eller eksplosjon i bygning 10. Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon 11. Brann eller eksplosjon i avfall 12. Brann i elektrisk anlegg 13. Brann eller eksplosjon i fartøy 14. Kjemikalieuhell ADR 15. Kjemikalieuhell Industri/bedrifter 16. Vanninntrenging i bygg/anlegg 17. Isolasjon av tettsteder og bygder 18. Brudd på atkomstvei 19. Utilgjengelig skadested 20. Fysisk skade på bygning (hærverk, vind, trefall snøras m.m.) 21. Fysisk skade/hærverk (eller trussel om dette) 22. Svikt i samband 23. Svikt i overføringslinjer tele/data 24. IKT anslag mot overvåkings og styringssystem 25. Regional storulykke (radioaktivt nedfall, m.m.) 26. Skog / lyngbrann 27. Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom, streik m.m.) 28. Akutt skade på utstyr og materiell 29. Trafikkulykker 30. Drukningsulykker 31. Stykkgodsulykke (Kjemikalier) 32. Tankbilulykker 33. Ulykker på anlegg (industri, bygg, tuneller etc.) 34. Snøras 35. Jord og Steinras 36. Ekstremflo 37. Innsatstid 38. Skader/oversvømmelse vegnett og bygninger pga. overflatevann 39. Slokkevannstilgang 40. Ekstremvær Hendelser innenfor forebyggende område betjenes av mannskaper fra Tromsø Brann og redning. Prosedyrer og rutiner for TBRs mannskaper følges. Disse er derfor ikke tatt med som en egen del i ROS analysen. ROS-Analyse Side 10 av 69

3.0 ROS for spesifikke hendelser fordelt pr delobjekt Ved sannsynlighets- og konsekvensvurderingen gjør vi oppmerksom på at følgende forutsetninger er lagt til grunn: 1. ROS-analysen er av overordnet og kvalitativ (vurderende) art. 2. Den tar utgangspunkt i nå situasjonen og eksisterende forebyggende tiltak og beredskap, herunder Brann og rednings leveringsevne (kapasitet, robusthet). 3. Den omhandler personrisiko for Brann og rednings ansatte, i noen grad også risiko for Karlsøy kommune(samfunnet), miljø/forurensing og omdømme/materielle verdier. Med kriterier mener vi presise beskrivelser av hva som menes med 1)liten, 2)middels, 3)stor og 4)svært stor sannsynlighet og konsekvens. Disse fire nivåene gjenspeiler analysens moderate detaljeringsgrad, og er definert av prosjektgruppen. Dersom Brann og rednings fastsetting av sannsynlighet og konsekvens ikke følges, skal dette begrunnes. Vi benytter følgende nivå for SANNSYNLIGHET: S-NIVÅ KRITERIER S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen, sjeldnere enn 1 hendelse pr.100 år. b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes (1 gang pr. 100 år eller oftere) c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig S2: Middels sannsynlighet a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i løpet av de neste 10-50 år c: Trusselvurderingen tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b: Enheten har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet c: Faglig skjønn og føre- var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i i løpet av de neste 1-10 år d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i enheten, 10 ganger pr. år eller oftere b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet Det er tilstrekkelig at ett kriterium(a-d) er innfridd for å kvalifisere til et S-nivå. S-nivå: Sannsynlighet: Med SANNSYNLIGHET menes her hvor ofte en uønsket hendelse vurderes å kunne inntreffe. ROS-Analyse Side 11 av 69

Vi benytter følgende nivå for KONSEKVENS(jf. veilederen): K-NIVÅ KRITERIER K1: Liten konsekvens a: Mennesker: Ubetydelige personskader (Ufarlig) b: Miljø: Ubetydelig påvirkning, ingen miljøskade c: Omdømme og økonomi: Omdømme ikke truet, ingen eller ubetydelige K2: Middels konsekvens (En viss fare) K3: Stor konsekvens (Farlig) K4: svært stor konsekvens (Kritisk) materielle skader a: Mennesker: Mindre personskade b: Miljø: Kortvarig påvirkning, mindre miljøskader c: Omdømme og økonomi: Omdømme truet, moderate økonomiske tap. Mindre materielle skader. a: Mennesker: Ulempe for helse. Betydelig personskade. b: Miljø: Langvarig påvirkning, betydelige skader på miljøet c: Omdømme og økonomi: Omdømme kortvarig tapt, stort økonomisk tap. Alvorlige materielle skader. a: Mennesker: Fare for liv og helse, alvorlige personskader, langvarige sykemeldinger, mulig uførhet, dødsfall. b: Miljø: Langvarig svikt og svært alvorlige skader på miljøet c: Omdømme og økonomi: Omdømme langvarig tapt, svært store økonomiske tap. Fullstendig materiell ødeleggelse. Viktig om K-nivå: Konsekvens: I konsekvensvurderingen antar vi at hendelsen, slik den er definert i spesifikk liste over uønskede hendelser, virkelig har skjedd. Analysegruppen anser det som viktig at: Den mest realistiske konsekvensen legges til grunn. Ved stor usikkerhet om den faktiske konsekvensen av hendelsen har vi lagt et pessimistisk anslag til grunn (føre var prinsippet). I arbeidet med å vurdere konsekvensene, kan vi ha avdekket at hendelsen framstår som en årsak til en ny uønsket hendelse. ROS metodikken er ikke egnet til å analysere slike kjeder. Risikomatrisen er bygget opp slik: Sannsynlighets-/konsekvensnivåene er delt inn i følgende akseptkriterier: S1 = Liten K1 = Liten S2 = Middels K2 = Middels S3 = Stor K3 = stor S4 = Svært stor K4 = Svært stor Sannsynlighet K1 = Liten (UFARLIG) S4 = Svært stor LAV RISIKO Grønn 4 S3 = Stor LAV RISIKO Grønn 3 S2 = Middels LAV RISIKO Grønn 2 S1 = Liten LAV RISIKO Grønn 1 Konsekvens K2 = Middels K3 =Stor (EN VISS FARE) (FARLIG) MIDDELS HØY RISIKO RISIKO Rød 12 Gul 8 MIDDELS RISIKO Gul 6 LAV RISIKO Grønn 4 LAV RISIKO Grønn 2 HØY RISIKO Rød 9 MIDDELS RISIKO Gul 6 MIDDELS RISIKO Gul 3 K4 = Svært stor (KRITISK) HØY RISIKO Rød 16 HØY RISIKO Rød 12 HØY RISIKO Rød 8 MIDDELS RISIKO Gul 4 ROS-Analyse Side 12 av 69

RISIKO = SANNSYNLIGHET x KONSEKVENS Rød: Risiko må reduseres Gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig Gul: Aktiv risikohåndtering Gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. Grønn: Forenklet risikohåndtering Opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (internkontroll og avviksbehandling). TILTAKSVURDERING: Hver uønsket hendelse framstår etter vurderingen i vedlegg 1 med grønn, gul, eller rød risiko innenfor de tre temaene vi vurderer dem etter. For hver enkelt hendelse har vi ett skjema med drøfting. Eksisterende forebyggende (sannsynlighetsreduserende)tiltak: Ved fastsetting av risiko skal området som risikovurderes, slik det framstår med eksisterende forbyggende tiltak og beredskap, legges til grunn. Tiltakene deles inn slik: Fysiske tiltak Psykologiske tiltak (Informasjon, holdninger, bevisstgjøring m.m.) Kompetansetiltak Elektroniske tiltak (Overvåkings og styringssystemer) Administrative tiltak (organisering, prosedyrer, avtaler m.m.) Vurdering i forhold til fastsatt grunnleggende sikkerhetstiltak, Generelt: Redundans kritiske funksjoner Alternative løsninger Vann: Leveranser Kraftforsyning/tele/data : Leveringssikkerhet Brannsikkerhet: Slukkemidler/slukke punkter, opplæring, utstyr, bemanning Sikring av informasjon og eiendom: HMS (IK) system Prosedyrer Beredskapsplaner ROS-Analyse Side 13 av 69

3.1 ROS for spesifikke hendelser for Delobjekt 1- Ringvassøya, Reinøy og Karlsøy SPESIFIKK LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (Basert på vedlegg A2 for hvert delobjekt) Tett trehusbebyggelse. Del av analyseobjekt: Delobjekt 1, Nr.4 Terror/sabotasje Nr.4a Påsatt brann Nr.5 Kortvarig svikt i vannforsyning Nr.6 Langvarig svikt i vannforsyningen Nr.7 Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) Nr.8 Langvarig svikt i strømforsyning (dager) Nr.9 Brann eller eksplosjon i bygning Nr.10 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Nr.11 Brann eller eksplosjon i avfall Nr.12 Brann i elektrisk anlegg Nr.15 Kjemikalieuhell bedrifter Nr.16 Vanninntrenging i bygg/anlegg Nr.22 Svikt i samband Nr.23 Svikt i overføringslinjer tele/data Nr.27 Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom med mer) Nr.28 Akutt skade på utstyr og materiell Nr.37 Innsatstid Nr.37a Stengt/blokkert vei Nr.39 Slokkevannstilgang Nr.40 Ekstremvær Vedlegg A3 Nr. 4 Terror/Sabotasje a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 Nr. 4a Påsatt brann b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K2 4 risiko og En brann her vil gi store økonomiske tap. Geografiske forhold så som dominerende vindretning vil kunne forverre situasjonen. Konsekvensen er også avhengig av innsatstiden. Nr. 5 Kortvarig svikt a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 i vanntilførsel pga b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 overbelastning risiko og Opplysninger fra Vann og avløp underbygger at slokkevann generelt ikke vil være noe problem da det er kapasitet på 20l/s i alle sentrale strøk. Ved en større hendelse vil det allikevel være muligheter for innsug pga. trykktap i vannledninger. ROS-Analyse Side 14 av 69

Nr. 9 Brann eller a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 eksplosjon i bygning b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K3 9 risiko og Vindretning og utrykningstid er viktige faktorer i konsekvensvurderingen. Vi har på pkt.c sett dette fra KBRs side. For selve bygningen vil konsekvensnivået ligge på K4c med fullstendig materiell ødeleggelse. KBR har røykdykkeutstyr av eldre dato, det samme gjelder brannbilen på Hansnes som ikke er godkjent for røykdykking. Samlet vil dette gi negativt omdømme, og øke faren for mannskapene. Nr. 10 Brann eller a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 eksplosjon i tekniske b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av installasjoner c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Spredningsfare kan være et problem. Utrykningstid og vindretning spiller inn i konsekvensvurderingen. Nr. 11 Brann eller a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 eksplosjon i avfall b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K2 4 risiko og Nr. 12 Brann i elektrisk a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 anlegg b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Nr.15 Kjemikalieuhell i a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 bedrifter b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Det finnes et anlegg i Løksfjord på Rebbenesøya på 500 kg på tank i lukket anlegg hvor tanken er plassert utomhus. Kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium er utbredt innen næringsmiddelindustri, spesielt innen bearbeiding og konservering av fisk. Ammoniakk er klassifisert som en giftig og etsende gass som under spesielle forhold kan være eksplosiv og brennbar. Antall avvik og anmerkninger pr. tilsyn ligger på samme nivå som i andre virksomheter som håndterer farlig stoff, men skiller seg ut ved at de funn som er påvist er mer alvorlige enn på andre anlegg som håndterer farlig stoff. De forhold som går igjen er: 1. Tilstandskontroll på teknisk utstyr 2. Risikokartlegging og risikovurdering 3. Prosedyrer for drift og vedlikehold 4. Beredskap Karlsøy Brann og redning (KBR) har ikke utstyr for kjemikaliedykking. ROS-Analyse Side 15 av 69

Nr. 16 a: Mennesker S2 K1 2 Skjema 2 Vanninntrengning i b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av bygg/anlegg c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og Nr. 16 Vanninntrengning i a: Mennesker S2 K1 2 Skjema 2 bygg/anlegg b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og 16b Overvann fra ikke drenerende overflate eller isdekket flate Nr. 22 Svikt i samband a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 b: Miljø S2 K3 6 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og Nr. 23 Svikt i a: Mennesker S3 K2 6 Skjema 2 overføringslinje b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av tele/data c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Generelt vil feil innen tele og data kunne få store konsekvenser. Spesielt dersom mobilnettet også faller ut. Dette vil kunne påvirke innkallingen av mannskap til en aksjon, med de følger som dette kan utløse. Nr. 27 Akutt svikt på a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 mannskap/kompetanse b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av som følge av fravær c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og Påsken og sommerferien er sårbare tidsrom. Sammenfallende hendelser vil utgjøre en risiko. Nr. 28 Akutt skade på a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 utstyr og materiell b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K3 9 risiko og Manglende HMS og vedlikeholdsrutiner medfører en større sannsynlighet og konsekvens ved en aktuell hendelse. ROS-Analyse Side 16 av 69

Nr. 37 Innsatstid a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av Nr.37a. Stengt/blokkert c: Omdømme/Økonomi/ S3 K3 9 risiko og vei Når det gjelder omdømme er vi her en uskyldig tredjepart, men kan bli strengt bedømt pga. manglende planlegging o.a. Det er ikke uvanlig at man opplever midlertidige stengte veier i kommunen. Vi har tidligere opplevd stengt vei til Burøysund og ras mot Dåfjord vest. Innsatstiden er jf. 1-5i dimensjoneringsforskriften definert som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brann/skadested. Vi ser her på innsatstiden for KBRs mannskaper og hvilke konsekvenser denne vil ha for deres arbeid. Kjøretiden som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensene på de aktuelle strekningene. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planlegge for kjøring med høyere hastighet. Selve utrykningskjøringen vil være en stor risikofaktor i forbindelse med innsatstiden. Hendelse: Tema S-Nivå K-Nivå Risiko Referanse Nr. 39 A: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 Slokkevannstilgang b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av Referanse: Del av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og analyseobjekt: Delobjekt 1, Sentrumsområdet på Hansnes har henholdsvis de normerte 20l/s og 50l/s. Utenfor sentrumsområdet finnes det stort sett private vannverk og brønner uten tilstrekkelig kapasitet og uten brannventiler. Her vil det være behov for å supplere med pumper for å få tak i slokkevann. Brannbilen som er plassert på Hansnes har kun 1250l vann tilgjengelig, noe som ikke er godkjent for røykdykkerinnsats. Tilstrekkelig slokkevann er derfor av vesentlig betydning for at vi raskt skal få kontroll over en hendelse. Omdømmet vårt kan bli skadet fordi KBR til enhver tid må og skal være oppdatert på slokkevannstilgang. Gode kart med inntegnede slokkepunkter med tilgjengelig vannmengder vil kunne bidra positivt. Nr.40 Ekstremvær a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og Meteorologisk institutt har siden 1995 brukt betegnelsen ekstremvær. Ekstremvær kan være hendelser forårsaket av vann(stormflo), frost isdannelser, snømengder, vind m.m. ROS-Analyse Side 17 av 69

3.2 Delobjekt 2. Vannøya SPESIFIKK LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (Basert på vedlegg A2 for hvert delobjekt) Tett trehusbebyggelse. Del av analyseobjekt: Delobjekt 2, Nr.4 Terror/sabotasje Nr.4a Påsatt brann Nr.5 Kortvarig svikt i vannforsyning Nr.6 Langvarig svikt i vannforsyningen Nr.7 Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) Nr.8 Langvarig svikt i strømforsyning (dager) Nr.9 Brann eller eksplosjon i bygning Nr.10 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Nr.11 Brann eller eksplosjon i avfall Nr.12 Brann i elektrisk anlegg Nr.15 Kjemikalieuhell bedrifter Nr.16 Vanninntrenging i bygg/anlegg Nr.21 Fysisk skade/hærverk/sabotasje (eller trussel om dette) Nr.22 Svikt i samband Nr.23 Svikt i overføringslinjer tele/data Nr.27 Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom med mer) Nr.28 Akutt skade på utstyr og materiell Nr.37 Innsatstid Nr.37a Stengt/blokkert vei Nr.39 Slokkevannstilgang Nr.40 Ekstremvær Vedlegg A3 Nr. 4 Terror/Sabotasje a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 Nr. 4a Påsatt brann b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K2 4 risiko og En brann her vil gi store økonomiske tap. Geografiske forhold så som dominerende vindretning vil kunne forverre situasjonen. Konsekvensen er også avhengig av innsatstiden. Nr. 5 Kortvarig svikt a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 i vanntilførsel pga. b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 overbelastning risiko og Opplysninger fra Vann og avløp underbygger at slokkevann generelt ikke vil være noe problem da det er kapasitet på 20l/s i alle sentrale strøk. Ved en større hendelse vil det allikevel være muligheter for innsug pga. trykktap i vannledninger. ROS-Analyse Side 18 av 69

Nr. 9 Brann eller a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 eksplosjon i bygning b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K3 9 risiko og Vindretning og utrykningstid er viktige faktorer i konsekvensvurderingen. Vi har på pkt.c sett dette fra KBRs side. For selve bygningen vil konsekvensnivået ligge på K4c med fullstendig materiell ødeleggelse. KBR har røykdykkeutstyr av eldre dato, det samme gjelder brannbilen på Hansnes som ikke er godkjent for røykdykking. Samlet vil dette gi negativt omdømme, og øke faren for mannskapene. Nr. 10 Brann eller a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 eksplosjon i tekniske b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av installasjoner c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Spredningsfare kan være et problem. Utrykningstid og vindretning spiller inn i konsekvensvurderingen. Nr. 11 Brann eller a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 eksplosjon i avfall b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K2 4 risiko og Nr. 12 Brann i elektrisk a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 anlegg b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Nr.15 Kjemikalieuhell i a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 bedrifter b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Kuldeanlegg med ammoniakk som kuldemedium er utbredt innen næringsmiddelindustri, spesielt innen bearbeiding og konservering av fisk. Ammoniakk er klassifisert som en giftig og etsende gass som under spesielle forhold kan være eksplosiv og brennbar. Antall avvik og anmerkninger pr. tilsyn ROS-Analyse Side 19 av 69

ligger på samme nivå som i andre virksomheter som håndterer farlig stoff, men skiller seg ut ved at de funn som er påvist er mer alvorlige enn på andre anlegg som håndterer farlig stoff. De forhold som går igjen er: 1. Tilstandskontroll på teknisk utstyr 2. Risikokartlegging og risikovurdering 3. Prosedyrer for drift og vedlikehold 4. Beredskap Karlsøy Brann og redning(kbr) har ikke utstyr for kjemikaliedykking. Freon som brukes ved to av fiskebrukene på Vannøya er farlig for ozonlaget, og skal ikke slippes ut i atmosfæren. Hurtig fordampning ved lekkasjer kan forårsake forfrysninger hos ansatte og redningsmannskaper. Dampene er i tillegg tyngre enn luft og kan forårsake kvelning på grunn av redusert tilgjengelighet av oksygen for pusting. Nr. 16 a: Mennesker S2 K1 2 Skjema 2 Vanninntrengning i b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av bygg/anlegg c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og Nr. 16 Vanninntrengning i a: Mennesker S2 K1 2 Skjema 2 bygg/anlegg b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og 16b Overvann fra ikke drenerende overflate eller isdekket flate Nr. 22 Svikt i samband a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 b: Miljø S2 K3 6 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og ROS-Analyse Side 20 av 69

Nr. 23 Svikt i a: Mennesker S3 K2 6 Skjema 2 overføringslinje b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av tele/data c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Det er direktevarsling fra ett objekt på Vannøya, som er «Bo og servicesenteret». Feil på overføringslinjer vil svekke beredskapen vesentlig for nevnte objekt. Nr. 27 Akutt svikt på a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 mannskap/kompetanse b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av som følge av fravær c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og Påsken og sommerferien er sårbare tidsrom. Sammenfallende hendelser vil utgjøre en risiko. KBR har ingen organisering av ferielister. Det er heller ingen fast vaktordning utenom varabrannsjefen som har 70 % stilling. På bakgrunn av dette kan KBR aldri være sikre på at det vil stille opp nok mannskaper ved en hendelse, noe som øker sannsynligheten for at en slik hendelse med akutt svikt på mannskaper kan oppstå. Nr. 28 Akutt skade på a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 utstyr og materiell b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K3 9 risiko og Manglende HMS og vedlikeholdsrutiner medfører en større sannsynlighet og konsekvens ved en aktuell hendelse. Nr. 37 Innsatstid a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av Nr.37a. Stengt/blokkert c: Omdømme/Økonomi/ S3 K3 9 risiko og vei Innsatstiden er jf. 1-5i dimensjoneringsforskriften definert som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brann/skadested. Vi ser her på innsatstiden for KBRs mannskaper og hvilke konsekvenser denne vil ha for deres arbeid. Kjøretiden som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensene på de aktuelle strekningene. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planlegge for kjøring med høyere hastighet. Selve utrykningskjøringen vil være en stor risikofaktor i forbindelse med innsatstiden. ROS-Analyse Side 21 av 69

Hendelse: Tema S-Nivå K-Nivå Risiko Referanse Nr. 39 A: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 Slokkevannstilgang b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av Referanse: Del av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og analyseobjekt: Delobjekt 1, Sentrumsområdet på Vannvåg har henholdsvis de normerte 20l/s og 50l/s. Vannareid og Burøysund har også tilstrekkelig kapasitet. Utenfor sentrumsområdet er det ikke tilstrekkelig med slokkevann. Her vil det være behov for å supplere med pumper for å få tak i slokkevann. Brannbilen som er plassert på Vannvåg har 2500l vann tilgjengelig, noe som tilfredsstiller kravene til førsteinnsats ved røykdykking. KBR har ikke tilstrekkelig oversikt over tilgjengelige vannmengder ved private anlegg. Omdømmet vårt kan bli skadet fordi KBR til enhver tid må og skal være oppdatert på slokkevannstilgang. Gode kart med inntegnede slokkepunkter med tilgjengelig vannmengder vil kunne bidra positivt. Nr.40 Ekstremvær a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og Meteorologisk institutt har siden 1995 brukt betegnelsen ekstremvær. Ekstremvær kan være hendelser forårsaket av vann(stormflo), frost isdannelser, snømengder, vind m.m. ROS-Analyse Side 22 av 69

3.3 Delobjekt 3. Særskilte brannobjekt klasse A og B Antallet særskilte brannobjekter etter 13 i Karlsøy kommune er 16 stykker. SPESIFIKK LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (Basert på vedlegg A2 for hvert delobjekt) Del av analyseobjekt: Delobjekt 3, særskilte brannobjekt klasse A og B BASIS ÅRSAK(ER) HENDELSE Nr.2 Akutt forurensning i bygning Nr. 2a Akutt forurensning i bygning, væske, gass Nr.3 Kjemiske og biologiske stridsmidler/agens Nr.5 Kortvarig svikt i vannforsyning Nr.6 Langvarig svikt i vannforsyningen Nr.7 Kortvarig svikt i strømforsyning (timer) Nr.8 Langvarig svikt i strømforsyning (dager) Nr.9 Brann eller eksplosjon i bygning Nr.10 Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Nr.11 Brann eller eksplosjon i avfall Nr.12 Brann i elektrisk anlegg Nr.16 Vanninntrenging i bygg/anlegg Nr.21 Fysisk skade/hærverk/sabotasje (eller trussel om dette) Nr.23 Svikt i overføringslinjer tele/data Nr.27 Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom med mer) Nr.28 Akutt skade på utstyr og materiell Nr.37 Innsatstid Nr.37a Stengt/blokkert vei Nr.39 Slokkevannstilgang Vedlegg A3 Nr. 2 Akutt forurensing i a: Mennesker S2 K2 4 Skjema 2 bygning b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av Nr.2a Akutt c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og forurensning i bygning, væske, gass Nr.3 Kjemiske og a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 biologiske b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av stridsmidler/agens c: Omdømme/Økonomi/ S2 K2 4 risiko og Konsekvens er avhengig av tidspunktet for når mannskapene blir klar over situasjonen. Ofte er det ikke indikasjoner på denne type stoffer og effekten kan vise seg etter tid. Ricin saken i Tromsø i 2011 ble en tankevekker for TBR med tanke på hendelser med slike midler. Nærheten til en større by som Tromsø er med på å øke sannsynligheten. Konsekvensen øker også for mannskapene fordi KBR ikke har egnet verneutstyr eller opplæring. ROS-Analyse Side 23 av 69

Nr.5 Kortvarig svikt i a: Mennesker S1 K4 4 Skjema 2 vannforsyning b: Miljø S1 K1 1 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S1 K3 3 risiko og Tankbil vil redusere konsekvensen av hendelsen. Ved sammenfallende hendelser vil konsekvensen av langvarig svikt i vannforsyningen være betydelig alvorligere. Vi tar her høyde for sammenfallende hendelse. Nr.6 Langvarig svikt i a: Mennesker S1 K4 4 Skjema 2 vannforsyningen b: Miljø S1 K1 1 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S1 K3 3 risiko og Ved sammenfallende hendelser vil konsekvensen av langvarig svikt i vannforsyningen være betydelig alvorligere for både KBRs mannskaper og samfunn. Nr. 7 Kortvarig svikt i a: Mennesker S3 K1 3 Skjema 2 strømforsyning (timer) b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K1 3 risiko og Det finnes to trafostasjoner i Karlsøy kommune, henholdsvis på Vannøya(Fakken) og Ringvassøya(Hessfjord). Fakken forsyner i hovedsak Vannøya. Det er et gjennomsnitt på 19,3 brudd pr.år med en gjennomsnittlig varighet på 2,1 timer pr.avbrudd. Troms Kraft antar at dette vil reduseres de kommende årene ettersom Fakken trafostasjon nå er i drift, noe som nå gir en mulighet til å koble om nettet ved feil i høyspentnettet. Nr. 9 Brann eller a: Mennesker S3 K4 12 Skjema 2 eksplosjon i bygning b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Konsekvensvurderingen tar her hensyn til at en del av pasientene/beboerne ved sykehjem og institusjoner er immobiliserte, noe som vil vanskeliggjøre evakueringen. Dette vil også bidra til at konsekvensene for redningsmannskapene øker. ROS-Analyse Side 24 av 69

Nr.10 Brann eller a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 eksplosjon i teknisk b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av installasjon c: Omdømme/Økonomi/ S3 K1 3 risiko og Det er økt industriell virksomhet i kommunen og denne typen hendelser er økende. Nr. 11 Brann eller a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 eksplosjon i avfall b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og Et av de store usikkerhetsmomentene er at det alltid er vanskelig å vite hva slags avfall som brenner. Vi vil ikke ha oversikt over interaksjonen mellom de forskjellige stoffene. Nr.12 Brann i elektrisk a: Mennesker S3 K3 9 Skjema 2 anlegg b: Miljø S3 K1 3 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S3 K1 3 risiko og Nr.16 Vanninntrenging i a: Mennesker S2 K1 2 Skjema 2 bygg/anlegg b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K1 2 risiko og For KBR vil ikke dette ha noen alvorlig konsekvens. Mange bygg har tekniske anlegg plassert i kjellere/underetasje eller på laveste plan. Det vil være en overhengende fare for at disse kan skades dersom hendelsen inntreffer og gi alvorlige materielle skader. Nr. 21 Fysisk a: Mennesker S1 K2 2 Skjema 2 skade/hærverk/sabotasje b: Miljø S1 K2 2 Drøfting av (eller trussel om dette) c: Omdømme/Økonomi/ S1 K3 3 risiko og Selve trusselen utgjør ingen konsekvens, fordi den kun er en trussel. ROS-Analyse Side 25 av 69

Nr. 23 Svikt i a: Mennesker S3 K2 6 Skjema 2 overføringslinjer b: Miljø S3 K2 6 Drøfting av tele/data c: Omdømme/Økonomi/ S3 K2 6 risiko og Mindre materielle skader når brannen er et faktum samtidig som hendelsen inntreffer. Sen varsling av brann til 110 fører til økte konsekvenser. Særlig vil dette påvirke materielle forhold på objektet. Nr.27 Akutt brist på a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 mannskaper/kompetanse b: Miljø S2 K2 4 Drøfting av som følge av fravær c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og (sykdom med mer) Påsken og sommerferien er sårbare tidsrom. Sammenfallende hendelser vil utgjøre en risiko. Nr. 28 Akutt skade på a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 utstyr og materiell b: Miljø S2 K3 6 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K2 4 risiko og Nr.37 Innsatstid a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 Nr.37a Stengt/blokkert Drøfting av vei b: Miljø S2 K2 4 risiko og c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 Når det gjelder omdømme er vi her en uskyldig tredjepart, men kan bli strengt bedømt pga. manglende planlegging o.a. Stor trafikk kan skape problemer med framkommelighet på bestemte tider av døgnet. Det finnes ingen rutiner på varsling av stengte veier. Ved ekstremvær må mannskapene i enkelte tilfeller selv vurdere kjørevei. Innsatstiden er jf. 1-5i dimensjoneringsforskriften definert som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brann/skadested. Vi ser her på innsatstiden for KBRs mannskaper og hvilke konsekvenser denne vil ha for deres arbeid. Kjøretiden som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensene på de aktuelle strekningene. Fartsgrensen er satt etter hva som anses som forsvarlig hastighet på strekningen ut i fra en risikobetraktning, og brannvesenet bør derfor ikke planlegge for kjøring med høyere hastighet. Selve utrykningskjøringen vil være en stor risikofaktor i forbindelse med innsatstiden. Innsatstiden vil påvirke hendelsen både for KBR og folk flest. ROS-Analyse Side 26 av 69

Nr. 39 a: Mennesker S2 K3 6 Skjema 2 Slokkevannstilgang b: Miljø S2 K1 2 Drøfting av c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 risiko og Ved en hendelse må vi rykke ut med tankvogn. Sentrumsområder har henholdsvis de normerte 20l/s og 50l/s. Det er også her de fleste av de særskilte brannobjektene ligger. Sprinkling og objektenes egen brannsikkerhet, herunder industrivern, vil holde konsekvensen nede. Dersom vi har en sammenfallende hendelse hvor tankvogn ikke er tilgjengelig vil konsekvensene kunne øke. Dette vil spesielt gjelde i kommunens ytterpunkter. Omdømmet vårt kan bli skadet fordi vi til enhver tid må og skal være oppdatert på slokkevannstilgang. 3.4 Delobjekt 4. Fylkes og kommunale veier SPESIFIKK LISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER (Basert på vedlegg A2 for hvert delobjekt) Del av analyseobjekt: Delobjekt 4, fylkes og kommunale veier BASIS ÅRSAK(ER) HENDELSE Nr. 14 Kjemikalieuhell ADR Nr. 18 Brudd på atkomstveg Nr. 21 Fysisk skade/hærverk/sabotasje (eller trussel om dette) Nr. 23 Svikt i overføringslinje tele/data Nr. 27 Akutt brist på mannskaper/kompetanse som følge av fravær (sykdom m.m) Nr. 28 Akutt skade på utstyr og materiell Nr. 29 Trafikkulykker Nr. 31 Stykkgodsulykker Nr. 32 Tankbilulykker Nr. 34 Snøras Nr. 35 Jord og (eller) steinras Nr. 37 Innsatstid Nr. 38 Skader/oversvømmelse vegnett og bygninger pga. overflatevann Nr.38a Skader og oversvømmelse på vegnettet. Nr. 39 Slokkevannstilgang Nr. 40 Ekstremvær Vedlegg A3 Vurdering av sannsynlighets- og konsekvensnivå for spesifikke hendelser under delobjekt 4 er som følger: Nr. 14 Kjemikalieuhell ADR a: Mennesker S2 K4 8 Skjema 2 b: Miljø S2 K3 6 Drøfting av risiko og c: Omdømme/Økonomi/ S2 K3 6 KBR har ikke utstyr for kjemikaliedykking. Vi vil her være avhengig av bistand fra nærliggende Brann og redningsetater, i vårt tilfelle Tromsø. ROS-Analyse Side 27 av 69