En rapport levert av Næringssenteret i Vestfold På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 29.mai 2009 TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009
INNHOLD INNLEDNING...1 1 BEFOLKNING...1 1.1 KOMMUNENES ANDEL AV VESTFOLDS BEFOLKNING...1 1.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING SISTE 20 ÅR...2 1.3 ÅRLIG VEKSTRATER...3 1.4 ANDEL 65 ÅR OG OVER...5 1.5 BEFOLKNINGSFREMSKRIVING...6 1.6 UTVIKLING I INNVANDRERBEFOLKNINGEN...9 2 BOLIGFORHOLD...12 2.1 BEFOLKNING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE...12 2.2 BOLIGTYPE OG EIERFORM...13 3 ØKONOMISK TRYGGHET...13 3.1 INNTEKTSUTVIKLING...13 3.2 UTVIKLING I ANDEL PÅ UFØRESTØNAD...15 3.3 UTVIKLING I LEVEKÅRSINDEKSEN...16 4 SKOLE OG ARBEIDSMULIGHET...18 4.1 UTVIKLING I ANDEL MED HØYERE UTDANNING...18 4.2 DROP OUTS...21 4.3 EGENDEKNING AV ARBEIDSPLASSER...22 4.4 UTVIKLING I ANDELEN SOM PENDLER...23 5 HJELP ETTER BEHOV...26 5.1 BEBOERE PÅ INSTITUSJON, ALDERSFORDELT...26 5.2 BEBOERE I INSTITUSJON, KOMMUNEFORDELT...26 5.3 BOLIGER SOM KOMMUNEN DISPONERER...28 5.4 UTVIKLING I SOSIALHJELPSTILFELLER...28 6 SOSIAL TILHØRIGHET...29 6.1 LIKESTILLINGSINDEKSEN...29 7 YTRE MILJØ OG SIKKERHET...32 7.1 UTVIKLING I VEITRAFIKKULYKKER...32 7.2 ANMELDTE LOVBRUDD...33 8 LEVEVANER...33 8.1 RØYKING...33 8.2 TANNHELSE...35 8.3 ALKOHOLVANER...36 8.4 SVANGERSKAPSAVBRUDD...36 8.5 PSYKISK HELSE...38 9 DETALJER KOMMUNENE...40 9.1 HORTEN KOMMUNE...40 9.2 HOLMESTRAND KOMMUNE...42 9.3 TØNSBERG KOMMUNE...44 9.4 SANDEFJORD KOMMUNE...46 9.5 LARVIK KOMMUNE...48
9.6 SVELVIK KOMMUNE...50 9.7 SANDE KOMMUNE...52 9.8 HOF KOMMUNE...54 9.9 RE KOMMUNE...56 9.10 ANDEBU KOMMUNE...57 9.11 STOKKE KOMMUNE...59 9.12 NØTTERØY KOMMUNE...61 9.13 TJØME KOMMUNE...63 9.14 LARDAL KOMMUNE...65
INNLEDNING Dette er en tilleggsrapport til rapporten Statistisk vedlegg til Helse i plan-veilederen fra 17. april 2008. Denne rapporten skal først og fremst se på utviklingstrender knyttet til de temaområdene som er definert som de sentrale for folkehelse i Helse i plan veilederen. For hvert av temaene under er formålet å se på utviklingstrekk. Dette skal brukes som en bakgrunn for å kunne si noe om hvordan det enkelte års øyeblikksbilde ser ut i relasjon til en trend. Det er ulikt for de forskjellige områdene i hvilken grad man har statistikk langt tilbake og i hvilken grad man har statistikk på kommunenivå. For noen av områdene er det derfor kortere serier og for noen av områdene kun nasjonale trender. Men i så stor utstrekning som mulig er det sett på trender for den enkelte Vestfoldkommune. Bruksområde for denne rapporten er primært Fylkesmannens eget behov for bakgrunnsinformasjon i sine veiledningsmøter med den enkelte kommune ved oppstart av kommuneplanleggingen. Fylkesmannens behov i denne sammenheng er å ha informasjon om det enkelte år representerer en videreutvikling av en trend, eller om det representer noe atypisk. 1 BEFOLKNING 1.1 Kommunenes andel av Vestfolds befolkning Sandefjord har gått forbi Larvik som Vestfolds største kommune i perioden 1990-2008. 18,7 prosent av Vestfolds befolkning bor nå i Sandefjord. Tønsberg er den kommunen som har vokst sterkest i perioden og ligger nå oppunder Larvik og Sandefjord i størrelse. Tabell: Vestfoldkommunenes andel av Vestfolds befolkning i 1989, 1999, 2009.. 1989 1999 2009 Horten 11,4 11,4 11,1 Holmestrand 4,7 4,5 4,3 Tønsberg 15,8 16,7 17,0 Sandefjord 18,3 18,7 18,6 Larvik 19,3 19,4 18,4 Svelvik 3,0 3,0 2,8 Sande 3,5 3,5 3,6 Hof 1,4 1,4 1,3 Re 3,7 2,0 3,7 Andebu 2,2 2,2 2,3 Stokke 4,5 4,6 4,7 Nøtterøy 9,1 9,4 9,0 Tjøme 2,0 2,1 2,0 Lardal 1,2 1,1 1,0 Vestfold 10 10 10 1
1.2 Befolkningsutvikling siste 20 år Vi er blitt om lag 33.000 flere Vestfoldinger i løpet av de siste 20 årene. Om lag 23 prosent av denne veksten kom i Tønsberg. Tabell: Befolkning 1989 til 2009. Antall 1989 1992 1995 1998 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Horten 22 353 22 685 22 945 23 479 24 049 24 302 24 557 24 671 24 768 24 871 25 011 25 098 25 471 Holmestrand 9 146 9 156 9 234 9 329 9 384 9 426 9 486 9 515 9 604 9 654 9 726 9 860 9 964 Tønsberg 30 984 31 815 32 997 34 045 35 145 35 326 35 656 36 046 36 452 36 919 37 493 38 393 38 914 Sandefjord 35 853 36 339 37 086 38 342 39 813 40 079 40 696 40 992 41 289 41 555 41 897 42 333 42 654 Larvik 37 797 38 541 39 011 39 759 40 681 40 795 40 877 40 990 41 142 41 211 41 364 41 723 42 124 Svelvik 5 845 5 945 5 988 6 152 6 416 6 445 6 436 6 445 6 441 6 465 6 466 6 463 6 459 Sande 6 847 6 948 6 981 7 153 7 478 7 524 7 554 7 591 7 690 7 740 7 827 7 999 8 214 Hof 2 721 2 712 2 720 2 755 2 970 3 033 3 040 3 031 3 048 3 079 3 099 3 066 3 058 Re 7 284 7 404 7 447 7 768 8 038 8 172 8 111 8 194 8 182 8 243 8 321 8 443 8 527 Andebu 4 368 4 479 4 467 4 593 4 750 4 823 4 899 5 031 5 083 5 147 5 137 5 177 5 241 Stokke 8 839 9 009 9 198 9 325 9 613 9 815 9 985 9 985 10 014 10 127 10 245 10 540 10 866 Nøtterøy 17 822 18 164 18 743 19 318 19 742 19 797 19 927 20 050 20 022 20 082 20 305 20 410 20 600 Tjøme 3 860 3 938 4 073 4 350 4 540 4 533 4 541 4 553 4 582 4 566 4 493 4 545 4 663 Lardal 2 380 2 412 2 350 2 319 2 411 2 386 2 406 2 386 2 419 2 445 2 420 2 383 2 379 196 199 203 208 215 216 218 219 220 222 223 226 229 Vestfold 099 547 240 687 030 456 171 480 736 104 804 433 134 Tabellen under viser hvordan veksten på 33.000 personer fordeler seg på de ulike kommunene i Vestfold. Høyre kolonne viser hver kommunes andel av Vestfolds totale vekst i 20 år perioden. Tabell: Befolkningsøkning Vestfoldkommunene, antall, og hver kommunes andel av Vestfolds befolkningsvekst i perioden 1989-2009. Kommune Befolkningsøkning i perioden 1989-2009 Andel av Vestfolds vekst Horten 3 118 9,4 Holmestrand 818 2,5 Tønsberg 7 930 24,0 Sandefjord 6 801 20,6 Larvik 4 327 13,1 Svelvik 614 1,9 Sande 1 367 4,1 Hof 337 1,0 Re 1 243 3,8 Andebu 873 2,6 Stokke 2 027 6,1 Nøtterøy 2 778 8,4 Tjøme 803 2,4 Lardal -1 Vestfold 33 035 10 2
Figur: Befolkningsvekst i Vestfold siste 20 år, aldersfordelt. Befolkningsvekst siste 20 år 2 15,0 1 5,0-5,0-1 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år og eldre Vestfold Aldersgrupper vekst 88-98 vekst 98-08 vekst 88-08 1.3 lig vekstrater I figurene under er årlig befolkningsvekst for de ulike Vestfoldkommunene de siste 20 årene i Vestfold illustrert. Vi har her delt opp i bykommuner, innlandskommuner, sett på Sande og Svelvik for seg og øykommunene sammen med Stokke for seg. Tabell: Befolkningsutvikling bykommunene i Vestfold, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling i Vestfolds bykommuner, årlig vekstprosent 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-0,5 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2005 2006 2007 2008 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik 3
Tabell: Befolkningsutvikling landkommunene i Vestfold, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling Vestfold landkommuner, årlig vekstprosent 3,0 2,0 1,0-1,0 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2005 2006 2007 2008 Hof Re Andebu Lardal -2,0 Tabell: Befolkningsutvikling i Sande og Svelvik, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling Sande og Svelvik, årlig vekstprosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-0,5 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2005 2006 2007 2008 Svelvik Sande Tabell: Befolkningsutvikling Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommune, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommune, årlig vekstprosent 4,0 3,0 2,0 1,0-1,0 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2005 2006 2007 2008 Nøtterøy Tjøme Stokke -2,0 4
1.4 Andel 65 år og over Det er Lardal og Larvik som har den høyeste andelen over 65 år i Vestfold. Stokke kommune har den laveste andelen eldre i sin befolkning. Tabell: Andel 65 år og over i Vestfoldkommunene. 1990-2007. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten 16,9 16,7 16,5 16,5 16,4 16,3 16,3 16,2 16,0 16,0 15,8 15,7 15,7 15,5 15,5 15,5 15,7 15,7 Holmestrand 15,8 16,0 16,0 16,2 16,1 16,2 16,4 16,2 16,5 16,2 16,1 16,0 15,8 15,7 15,8 16,0 16,4 16,4 Tønsberg 18,8 18,9 18,8 18,6 18,3 18,3 18,2 18,1 18,1 17,7 17,3 17,1 17,0 17,0 16,9 16,6 16,5 16,3 Sandefjord 17,2 17,1 17,1 17,2 17,1 17,0 16,9 16,9 17,0 16,8 16,5 16,2 16,1 16,0 16,1 16,1 16,3 16,1 Larvik 17,6 17,7 17,8 17,7 17,7 17,8 17,6 17,5 17,5 17,2 17,0 16,8 16,7 16,7 16,9 17,0 17,2 17,1 Svelvik 13,4 13,6 13,7 13,8 13,8 14,0 13,6 13,4 13,2 12,9 12,4 12,6 12,5 12,4 13,0 13,1 13,3 13,5 Sande 13,8 13,7 14,1 14,0 14,2 14,1 14,2 14,2 14,2 14,2 14,1 13,9 13,9 14,1 14,1 14,1 14,2 14,0 Hof 18,0 17,7 17,8 17,5 17,4 16,8 16,6 16,2 16,0 15,4 14,9 14,4 14,1 14,2 14,1 14,0 14,0 14,1 Re 13,8 14,0 14,1 13,8 13,5 13,5 13,3 13,1 12,7 12,4 12,5 12,4 12,3 12,3 12,3 12,3 12,2 12,6 Andebu 14,1 14,3 14,4 14,7 14,9 15,0 15,2 15,0 15,3 14,9 14,7 14,3 14,1 13,9 13,7 13,5 13,2 13,3 Stokke 12,1 12,2 12,3 12,1 12,2 12,2 12,2 12,1 11,9 11,7 11,8 11,8 11,7 11,6 11,7 12,0 12,1 12,3 Nøtterøy 15,8 16,0 16,3 16,5 16,5 16,4 16,4 16,4 16,4 16,3 16,1 16,0 16,0 16,1 16,1 16,5 16,9 16,7 Tjøme 17,4 17,6 17,6 17,2 17,1 16,9 16,6 16,4 15,7 15,4 15,3 15,3 15,0 14,9 15,1 15,1 15,6 16,1 Lardal 19,5 19,6 20,3 20,3 20,8 20,2 20,3 20,2 2 19,6 19,1 18,6 18,6 17,8 18,3 17,9 17,8 17,4 Figur: Andel 65 år og over i Vestfoldkommunene. 1990-2007. Andel over 65 år 25,0 Horten 2 Holmestrand Tønsberg Sandefjord 15,0 1 5,0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 5
1.5 Befolkningsfremskriving Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort alternative forutsetninger om de fire komponentene som inngår i framskrivingen av befolkningen: fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet (innenlands flytting) og nettoinnvandring. Forutsetningene har fått betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (ingen flyttinger). Hovedalternativet for framskriving av befolkningen er gitt navnet MMMM, som står for mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Det er det som er benyttet i tallmaterialet under. Skulle prognosen fra SSB slå til, vil det si at Tønsberg er Vestfolds største kommune i 2030. Vi ser av tabellen under at også Stokke ligger an til å få en sterk befolkningsvekst frem mot 2030. Tabell: Fremskrivning av folkemengden i Vestfoldkommunene frem til 2030 (alternativ MMMM). Siste kolonne viser prosentvis vekst fra det faktiske 2009-nivået frem til prognosen i 2030. 2009 faktisk 2030 prognose prosentvis vekst 2009-2030 Horten 25 471 28 861 13,3 Holmestrand 9 964 12 281 23,3 Tønsberg 38 914 52 784 35,6 Sandefjord 42 654 51 793 21,4 Larvik 42 124 48 279 14,6 Svelvik 6 459 7 215 11,7 Sande 8 214 10 077 22,7 Hof 3 058 3 326 8,8 Re 8 527 10 452 22,6 Andebu 5 241 6 692 27,7 Stokke 10 866 14 051 29,3 Nøtterøy 20 600 23 156 12,4 Tjøme 4 663 4 599-1,4 Lardal 2 379 2 423 1,8 Vestfold 229 134 275 989 20,4 Hvis vi ser på andelen eldre fremover, ser vi av figuren under at det vil bli en større andel over 65 i Vestfold enn for landet som helhet. I Vestfold vil andelen over 65 år stige fra om lag 15 prosent av befolkningen i dag til 20 prosent. 6
Figur: Andel over 65 år i Vestfold og for landet som helhet. Utvikling fra 1988-2008, fremskrevet til 2028.. Utvikling i andel over 65 år fra 1988, fremskrevet til 2028 25,0 2 15,0 1 5,0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Vestfold Hele landet. I fremskrivingen er MMM-alternativet benyttet, dvs mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring i årene fra 2008-2028. Utviklingsbildet fremover for kommunene i Vestfold. Som figuren under viser er det Tjøme og Lardal som i 2030 vil ha høyest andel over 65 år i sin kommune. Hver fjerde innbygger i disse kommunene vil være over 65 år. Tønsberg, Stokke, Andebu og Re kommune vil i 2030 ha den laveste andelen over 65 år i sin kommune. 7
Figur: Andelen over 65 år i Vestfoldkommunene fra 2010 til 2030. Andelen over 65 år i Vestfoldkommunene frem til 2030 3 25,0 2 15,0 1 5,0 2010 2015 2020 2025 2030 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Figur: Andelen over 65 år i Vestfoldkommunene i 2030. Andel over 65 år i Vestfoldkommunene i 2030 3 25,0 2 15,0 1 5,0 2030 Tønsberg Stokke Andebu NORGE Re Sande Sandefjord VESTFOLD Holmestrand Horten Larvik Nøtterøy Hof Svelvik Lardal Tjøme 8
1.6 Utvikling i innvandrerbefolkningen Pr 1.1.2008 var det 381.000 innvandrere i Norge og 79.000 personer norskfødt med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 140 000, dvs.25 prosent av befolkningen. Halvparten av innvandrerne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika Tall pr 1.1.2009 viser at det er 423 000 innvandrere i Norge, og 86 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene nå 10,6 prosent av befolkningen. Tabellen under viser fremskrevne tall for innvandring i Norge basert på SSBs middels vekstanslag for innvandringen. Tabell: Status for innvandring i Norge og fremskriving av innvandrerbefolkningen i 2030 og 2060. 2 008 2 030 2 060 Norges befolkning 4 737 171 5 848 411 6 874 298 Antall innvandrere 380 615 974 715 1 389 843 Antall født i Norge av innvandrere 78 970 209 536 381 993 Totalt antall innvandrere 459 585 1 184 251 1 771 836 Andel innvandrere, prosent 9,7 20,2 25,8 Figur: Utvikling i innvandrerandelen, fremskrevet til 2030 og 2060, prosent av totalbefolkning Innvandrerandel fremskrevet av totalbefolkningen 30 25 20 15 10 5 0 2000 2008 2030 2060 Innvandrerandel Sandefjord er den kommunen i Vestfold med høyest innvandrerandel i Vestfold, og innvandrerandelen i kommunen ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet pr 1.1.2009 er 10,6 prosent. 9
Tabell: Utvikling i innvandrerandelen i kommunene, 1998-2009. av befolkning i alt. Innvandrerandel 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Horten 4,7 5,0 5,3 5,8 6,2 7,0 7,2 7,5 7,9 8,6 9,6 Holmestrand 4,2 4,6 5,1 5,0 5,2 5,5 5,8 6,1 6,3 7,1 7,8 Tønsberg 4,4 4,7 5,0 5,2 5,4 6,1 6,5 7,0 7,7 8,8 9,4 Sandefjord 4,6 5,0 5,3 5,8 6,2 7,1 7,5 7,9 8,5 9,6 10,5 Larvik 4,2 4,5 5,0 5,2 5,6 6,2 6,6 6,9 7,4 8,0 8,8 Svelvik 4,4 4,6 4,8 5,0 4,8 5,3 5,5 5,7 5,8 6,6 7,1 Sande 3,8 4,0 4,3 4,6 5,0 5,2 5,3 5,5 6,3 7,1 7,7 Hof 3,2 3,2 3,2 3,0 3,5 3,7 3,9 4,1 4,5 4,7 5,4 Re 2,3 2,5 2,6 2,8 3,5 4,0 4,2 4,4 4,9 6,0 6,5 Andebu 3,1 3,1 3,0 3,3 3,9 4,8 5,3 5,4 5,6 5,8 6,2 Stokke 3,2 3,5 4,0 4,4 4,6 5,0 5,4 5,9 6,5 8,3 9,9 Nøtterøy 4,4 4,6 5,2 5,6 6,1 6,7 6,8 7,0 7,5 8,0 8,5 Tjøme 3,0 2,9 3,2 3,6 3,8 5,1 5,0 5,0 5,4 6,2 6,6 Lardal 3,0 3,0 4,1 4,8 3,2 3,8 4,0 4,1 3,8 4,0 4,3 Vestfold 4,2 4,5 4,9 5,2 5,5 6,1 6,4 6,8 7,3 8,1 8,9 Figur: Innvandrerandel i bykommunene i Vestfold 1998-09, prosent Utvikling i innvandrerandelene i bykommunene i Vestfold 1998-09 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 10
Figur: Innvandrerandel i landkommunene i Vestfold 1998-09, prosent Utvikling i innvandrerandelen i Vestfolds landkommuner 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Hof Re Andebu Lardal Figur: Innvandrerandel i Sande og Svelvik 1998-09, prosent Utvikling i innvandrerandel i Sande og Svelvik 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Svelvik Sande 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 11
Figur: Innvandrerandel i Stokke, Nøtterøy og på Tjøme 2000-08, prosent Utvikling i innvandrerandel i Stokke, Nøtterøy og Tjøme 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Stokke Nøtterøy Tjøme 2 BOLIGFORHOLD 2.1 Befolkning etter husholdningstype Tabellen under viser hvordan befolkningen fordeler seg på ulike husholdningstyper i hhv 1980, 1990 og i 2001. Siste kolonnen viser forskjellen på 2001-fordelingen og 1980-fordelingen, for eksempel var andelen under 30 år som bodde alene i 1980 4,9 prosent mens den var 6,7 prosent i 2001, dvs en utvikling hvor flere under 30 år som bor alene. Denne differensen er 1,8 prosentpoeng. Vi ser at mange av de gruppene som i 2001 er aleneboere, i 1980 var gifte med barn. Tabell: Befolkningen fordelt på husholdningstype, utvikling 1980-2001, prosent. Befolkningen etter husholdningstype 1980 1990 2001 differense 2001-1980 Aleneboende under 30 år 4,9 7,2 6,7 1,8 Aleneboende 30-44 år 3,6 6,8 8,3 4,7 Aleneboende 45-66 år 7,7 7,7 10 2,3 Aleneboende 67 år og over 11,7 12,7 12,7 1 Par uten barn, eldste person under 30 år 2 1,8 1,6-0,4 Par uten barn, eldste person 30-44 år 1,6 1,8 2,3 0,7 Par uten barn, eldste person 45-66 år 8,3 7,1 9,2 0,9 Par uten barn, eldste person 67 år og over 8,3 8,7 8,1-0,2 Gifte par med små barn (yngste barn 0-5 år) 13,4 9,7 7,6-5,8 Gifte par med store barn (yngste barn 6-17 år) 17,8 13 9,7-8,1 Gifte par med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 7,5 8,1 6,5-1 Samboerpar med små barn (yngste barn 0-5 år) 0,4 1,8 3,8 3,4 Samboerpar med store barn (yngste barn 6-17 år) 0,3 0,7 2 1,7 Samboerpar med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 0,1 0,2 0,4 0,3 12
Mor med små barn (yngste barn 0-5 år) 1 2 1,6 0,6 Mor med store barn (yngste barn 6-17 år) 2,1 2,5 3,1 1 Mor med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 2,3 2,4 2,1-0,2 Far med små barn (yngste barn 0-5 år) 0 0,1 0,1 0,1 Far med store barn (yngste barn 6-17 år) 0,4 0,5 0,7 0,3 Far med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 0,6 0,7 0,7 0,1 Husholdninger med to eller flere enpersonfamilier 1,9 1,6 1-0,9 Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år 1,6 1,1 0,9-0,7 Flerfamiliehusholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 2,6 1,8 1-1,6 Alle 100 100 100 0 2.2 Boligtype og eierform Av alle privathusholdninger i Vestfold var det nesten en fjerdedel som i 2001 hadde et leieforhold til boligen. Tabell: Privathusholdningenes fordeling på eierform til bolig, 2001. Antall og prosent. Antall 2001 privathusholdninger Selveier alene eller gjennom sameie 1 226 459 62,5 Eier gjennom borettslag 277 218 14,1 Leier av privatperson 254 497 13,0 Leier av boligselskap 48 307 2,5 Leier av kommunen 73 704 3,8 Leier tjenestebolig 19 776 1,0 Leier på andre vilkår 61 587 3,1 Sum hele landet 1 961 548 10 3 ØKONOMISK TRYGGHET 3.1 Inntektsutvikling I figuren under ser vi på hvor stor andel av befolkningen over 17 år i en kommune som har bruttoinntekt under 100.000 kroner i perioden 1997 til 2007. Vi gjør oppmerksom på at det her er løpende kroner, dvs at det verdien av 100.000 kroner selvsagt var større i 1997 enn i 2007 og at mye av den nedadgående trenden nettopp tilskrives kronens reduserte verdi. Vi ser at for eksempel Nøtterøy kommune har gått fra å være en kommune med en relativt lav andel av befolkningen med inntekt under 100.000 kroner i 1997 til å være en kommune i 2007 med en av de høyeste andelene i Vestfold med personer med inntekt under 100.000 kroner. Nøtterøy har samtidig vært den kommunen i Vestfold som i hele perioden har ligget høyest i andelen som har inntekt over 500.000 kroner (neste figur). Det vil si at Nøtterøy fremstår som en kommune med relativt store inntektsforskjeller. 13
Figur: Andel med bruttoinntekt mindre enn 100.000 kroner, for bosatte personer over 17 år. Utvikling i perioden 1993-2007 Utvikling andel med inntekt under 100.000 kroner 5 45,0 4 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur: Andel med bruttoinntekt over 500.000 kroner, for bosatte personer i kommunen over 17 år. Utvikling i perioden 1993-2007. Utvikling i andel med inntekt over 500.000 kroner 18,0 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 14
3.2 Utvikling i andel på uførestønad I 2008 hadde Norge en andel uføremottakere i alderen 18-66 år på 11 prosent. For Vestfold var det tilsvarende tallet 12,8 prosent. Uføreandelen i Vestfold ligger altså nesten 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, men det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene. Nøtterøy har lavest andel uføremottakere, mens Holmestrand har den høyeste andelen uføremottakere. I figuren under ser vi hvordan andelen som er uføremottakere har utviklet seg i noen utvalgte fylker. Figur: Andel av befolkningen som er uføretrygdede i utvalgte fylker, 1995-2006. Utvikling i andel uføretrygdede 16 14 12 10 8 6 4 Hele landet Akershus Oslo Vestfold Telemark Aust-Agder Finnmark 2 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Som vi ser av tabell og figur under har det mønsteret med høye uføreandeler holdt seg gjennom 2000-tallet. Om lag 60 prosent av uføremottakerne i Vestfold er kvinner, og om lag 70 prosent av mottakerne er over 50 år. Som vi ser har Nøtterøy lavest uføreandel i Vestfold og er også den eneste kommunenen som ligger under landsgjennomsnittet (11 prosent) av Vestfoldkommunene. Tabell: Utvikling i andelen uføremottakere 18-66 år, prosent i forhold til befolkning 18-66 år. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Horten 13,9 14,2 14,4 14,3 14,0 13,8 15,0 14,7 Holmestrand 14,7 14,7 15,1 15,5 15,1 14,9 15,8 15,9 Tønsberg 11,6 11,4 11,4 11,3 11,3 10,8 11,2 11,0 Sandefjord 11,7 11,8 12,0 11,8 11,4 11,3 12,0 12,1 Larvik 13,0 13,0 13,4 13,3 13,2 13 14,1 14,1 Svelvik 11,8 11,4 11,8 11,8 12,1 12,2 13,4 13,2 Sande 10,9 10,5 10,8 10,7 10,9 10,9 12,0 12,5 Hof 13,1 13,4 14,1 14,3 14,6 13,8 14,5 13,8 Re 11,7 12,4 12,7 12,7 12,8 12,2 13,5 13,1 Andebu 14,4 14,5 14,6 14,2 14,0 13,6 15,3 15,2 Stokke 11,8 11,8 12,1 11,9 11,8 11,3 12,1 11,9 Nøtterøy 10,6 10,3 10,6 10,4 10,4 1 10,8 10,7 Tjøme 11,4 11,3 11,9 11,4 11,3 11,7 13,1 13,5 Lardal 13,5 14,1 14,3 14,7 13,6 13,0 14,9 14,9 og NAV, bearbeiding N!V 15
Figur: Utvikling i andelen uføremottakere 18-66 år i Vestfoldkommunene, prosent i forhold til befolkning 18-66 år. 2001-2008. Utvikling i uføreandeler 2001-08 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB (Statistikkbanken) og NAV, bearbeiding N!V 3.3 Utvikling i levekårsindeksen SSB utarbeider en årlig levekårsindeks, basert på omfanget av sosialhjelpstilfeller, dødelighet, uførepensjon, attføringspenger, arbeidsledighet og overgangsstønad, samt at utdanning er tatt med som en tilleggsopplysning. Formål: Sammenlikne kommunene med hensyn til omfanget av sosiale problemer For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen eller bydelen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren. Lavest verdi angir best levekår. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de ulike indikatorene for levekår. Indeksen sier ingenting om den absolutte nød, den ser på en kommune i relasjon til landets øvrige kommuner. Indeksen for Norge er således 5,5. Som tabellen og figuren under viser, er det Holmestrand og Sandefjord som kommer dårlig ut på SSBs levekårsindeks i Vestfold og Sande kommer best ut av Vestfoldkommunene. 16
Tabell: Utvikling i levekårsindeksen 1999-2008, Vestfoldkommunene Utvikling i levekårsindeksen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Horten 7,7 7,7 7,3 7 7,4 7,6 7,7 7,9 8,2 8,2 Holmestrand 8,3 7,7 7,4 7,6 8,4 8,1 8,6 8,6 7,8 8,3 Tønsberg 7,1 6,7 6,9 7,1 7 6,9 6,6 7 7,2 6,8 Sandefjord 8,1 7,6 7,3 7,3 7,9 8,3 7,7 7,9 8,5 8,2 Larvik 6,6 7,1 7 7 7,3 7,4 7,1 7,1 7,2 7,7 Svelvik 5,6 5,6 5,7 6,3 7 7,6 7 7,6 8 7,8 Sande 5,6 5,4 4,7 4,3 5 5,3 5,7 5,7 5,3 6 Hof 6,1 6,1 6,3 6,6 5,9 6,4 5,9 5,6 6,7 7 Re 6,8 7,1 5,8 5,7 6 6,1 6 5,9 5,5 6 Andebu 5,7 5,3 5,6 6,6 8 7,9 7,6 6,6 5,7 5,8 Stokke 6,3 6,3 7,1 7,1 7 7 6,7 6,9 7,3 7,2 Nøtterøy 6,6 6,4 6,6 6,3 6,1 6,4 5,9 5,7 6,2 6,5 Tjøme 7 6,7 6,3 6,7 7,1 7,4 6,4 6,7 6,3 6 Lardal 5,1 6 6,7 5,7 6,3 6,7 6,6 6,6 6 6,2 Før sammenslåing av Ramnes og Våle til Re i 2002, er det tatt et uveid gjennomsnitt av levekårsindeksen for de to kommunene Kilde: SSB, Hjulet Figur: Utvikling i SSBs levekårsindeks 1999-2008 Utvikling i levekårsindeksen 1999-08 10 Indeks 1-10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Kilde: SSB, Hjulet 17
4 SKOLE OG ARBEIDSMULIGHET 4.1 Utvikling i andel med høyere utdanning I tabellen under ser vi på andelen personer over 16 år med lang videregående utdanning, dvs mer enn 4 års utdanning etter videregående. Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme har høyest andel med personer med høgskole eller universitetsutdanning. Det er bare disse tre kommunene i Vestfold som har utdanningsnivå over landsgjennomsnittet på 25,9 prosent i 2007. Tabell: Andel av befolkning over 16 år som har høgskole eller universitetsutdanning, kort og lang. Alle 14 kommuner i Vestfold 1990-2007. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten 15,4 16,0 16,7 17,3 18,0 18,8 19,5 20,1 20,8 21,1 21,5 21,7 22,3 22,6 23,3 23,6 24,0 24,4 Holmestrand 13,2 13,6 13,8 14,5 15,4 15,7 16,4 17,1 17,4 17,4 17,6 17,9 18,2 18,8 19,3 19,8 20,2 20,3 Tønsberg 16,4 17,2 18,2 19,2 19,9 20,8 21,9 22,5 23,2 23,5 24,1 24,5 25,1 26,0 26,6 27,6 27,9 28,6 Sandefjord 13,7 14,4 14,9 15,5 16,1 16,5 17,1 17,7 18,4 19,0 19,1 19,4 19,9 20,2 20,7 21,1 21,5 21,8 Larvik 12,4 12,9 13,5 14,1 14,7 15,2 15,9 16,5 17,1 17,3 17,6 17,9 18,3 18,7 19,2 19,6 19,8 20,3 Svelvik 10,8 11,4 11,8 12,1 12,7 13,3 14,0 14,5 14,7 15,3 15,9 16,0 16,0 16,3 16,4 16,5 16,7 16,6 Sande 10,4 11,1 11,5 12,0 12,6 13,1 14,0 14,3 15,1 15,5 16,0 16,4 16,6 17,0 17,7 18,3 18,5 19,0 Hof 9,7 10,1 10,9 11,5 12,5 12,8 13,8 14,6 14,9 14,9 15,3 16,1 16,7 17,3 17,8 18,6 18,6 18,1 Re 10,4 10,4 11,2 11,7 12,5 13,1 14,1 14,7 15,1 15,0 15,6 16,0 16,2 16,7 17,3 17,8 18,2 18,5 Andebu 9,2 9,2 9,4 9,8 10,7 10,9 11,7 11,7 12,0 12,3 12,3 12,7 12,7 12,9 13,1 13,2 13,7 14,2 Stokke 13,3 14,1 14,8 14,8 15,3 15,7 16,3 17,2 18,0 18,2 18,5 19,3 19,5 19,3 19,9 20,6 21,2 21,3 Nøtterøy 18,7 19,4 20,3 21,0 21,9 22,5 23,5 24,7 25,4 26,0 25,9 26,0 26,5 27,0 27,7 28,0 28,9 28,8 Tjøme 15,8 16,8 17,5 17,4 18,5 20,1 20,8 22,3 22,7 22,9 23,2 23,9 24,9 25,3 26,0 26,4 26,1 26,5 Lardal 7,2 7,2 8,0 8,2 8,1 7,8 8,3 9,2 9,9 10,5 11,1 11,4 12,1 12,5 12,8 13,8 14,3 14,0 18
Figur: Andel av befolkning over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Alle 14 kommuner i Vestfold 1990-2007. Utvikling av utdanningsnivået i Vestfold 1990-07 35,0 Horten 3 Holmestrand Tønsberg 25,0 Sandefjord Larvik 2 15,0 Svelvik Sande Hof Re 1 Andebu Stokke Nøtterøy 5,0 Tjøme Lardal 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 I figurene under er utviklingen i utdanningsnivå i Vestfold delt inn i fire; bykommunene, landkommunene, Sande og Svelvik for seg og Nøtterøy/Tjøme/Stokke for seg. Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Vestfolds bykommuner 1990-2007. Andel med høyere utdanning i Vestfold bykommuner 3 25,0 2 15,0 1 5,0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik 19
Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Vestfolds landkommuner 1990-2007. Andel med høyere utdanning i Vestfolds landkommuner 2 15,0 1 5,0 Hof Re Andebu Lardal 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Sande og Svelvik 1990-2007. Andel med høyere utdanning i Sande og Svelvik 2 15,0 1 5,0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Nøtterøy, Tjøme og Stokke 1990-2007. Andel med høyere utdanning Nøtterøy, Tjøme og Stokke Svelvik Sande 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Stokke Nøtterøy Tjøme 20
4.2 Drop outs Andelen elever og lærlinger som oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år holder seg på rundt 70 prosent når vi ser på landet samlet. Nær hver femte elev som startet på videregående opplæring høsten 2002 sluttet underveis i opplæringsløpet. I Vestfold var det bare 64 prosent av de som startet i 2002 som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. For gutter i Vestfold var det bare 57 prosent av de som startet i 2002 som har fullført, tilsvarende tall for jenter i Vestfold var 72 prosent. Det er stor forskjell på gjennomføringsgraden for elever/lærlinger på de ulike studieretningene. Av de allmennfaglige studieretningene oppnådde flere enn åtte av ti elever på musikk, dans og drama studiekompetanse på normert tid, og nesten ni av ti oppnådde denne kompetansen i løpet av fem år. Bare 3 prosent sluttet underveis i utdanningsløpet. Av de yrkesfaglige studieretningene kom medier og kommunikasjon best ut. Tre av fire elever/lærlinger fullførte på normert tid og ytterligere 7 prosent flere oppnådde vitnemål eller fag/svennebrev, målt fem år etter at de startet på grunnkurset. 6 prosent sluttet uten å gjennomføre utdanningen. Til sammenlikning sluttet fire av ti elever på studieretningene mekaniske fag og trearbeidsfag underveis i utdanningsløpet. I dette bildet må vi ha med oss at normert studietid for allmennfag er tre år og for yrkesfag normalt fire år. Tabell: Elever som startet grunnkurs for første gang høsten 2001, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år. 2001 Fullført med studie- eller yrkeskompetanse 2 Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år I alt Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 2006 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt 52 704 57 12 7 6 18 Oslo 4 111 61 9 4 9 16 Vestfold i alt 2 533 62 9 6 5 19 Menn 27 006 50 13 8 7 22 Oslo 2 142 53 10 5 10 21 Vestfold, menn 1 274 56 9 8 4 23 Kvinner 25 698 65 10 5 6 14 Oslo 1 969 69 8 3 8 10 Vestfold, kvinner 1 259 68 9 3 5 15 Kilde: SSB 21
Tabell: Elever som startet grunnkurs for første gang høsten 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år. 2002 Fullført med studieeller yrkeskompetanse 2 Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år I alt Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 2007 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt 54 519 57 12 7 7 18 Oslo 4 286 63 9 4 10 15 Vestfold i alt 2 691 53 11 7 10 19 Menn 27 996 48 14 8 8 22 Oslo 2 174 56 10 5 10 18 Vestfold, menn 1 388 44 13 7 11 24 Kvinner 26 523 65 9 5 7 14 Oslo 2 112 71 7 2 9 11 Vestfold, kvinner 1 303 63 9 6 8 14 Kilde: SSB 4.3 Egendekning av arbeidsplasser Egendekning av arbeidsplasser er et begrep som sier noe om et områdes forhold mellom tilbud av arbeidsplasser og antallet sysselsatte som bor i kommunen. Som vi ser er Tønsberg den eneste kommunen i Vestfold som har et høyere antall sysselsatte som jobber i kommunen enn det antall sysselsatte som bor i kommunen. I perioden 2000-2007 har imidlertid egendekningen også i Tønsberg blitt lavere. I samme periode ser vi av figuren under at Stokke kommune har økt sin egendekning betraktelig. Borgeskogen næringsområde forklarer mye av denne utviklingen. Sandefjord kommune har også bedret egendekningen og ligger nå på null, dvs at det er like mange sysselsatte som arbeider i Sandefjord som det er sysselsatte med bosted Sandefjord. Vestfold som helhet har ikke endret egendekningen mye i perioden, den ligger på om lag 90 prosent i hele perioden. Tabell: Utvikling i Vestfoldkommunenes egendekning av arbeidsplasser, 2000-07. av sysselsatte med bosted i kommunen 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten 84,2 85,2 83,2 85,5 86,1 84,8 85,8 85,9 Holmestrand 89,0 86,1 86,7 85,7 85,9 84,5 84,1 83,2 Tønsberg 146,9 148,0 149,6 146,2 144,7 141,3 140,7 138,5 Sandefjord 94,3 93,9 95,1 95,6 96,5 97,0 98,5 99,3 Larvik 88,8 88,0 87,5 88,1 89,4 89,7 88,3 87,9 Svelvik 51,8 52,6 50,8 47,8 48,0 48,2 48,7 51,5 22
Sande 54,1 56,8 51,5 51,4 52,4 52,1 51,8 51,0 Hof 61,1 59,4 63,1 61,2 59,6 58,1 60,4 60,8 Re 61,3 61,1 57,2 61,5 62,5 66,3 64,3 63,1 Andebu 67,9 67,2 68,8 67,4 66,8 69,1 68,3 68,0 Stokke 73,7 70,3 75,0 8 81,4 81,1 87,7 88,1 Nøtterøy 51,8 54,7 56,2 56,5 55,5 55,6 56,9 55,4 Tjøme 57,1 55,2 55,1 59,4 57,7 55,5 57,2 56,8 Lardal 70,4 68,0 66,1 70,7 65,9 67,0 66,7 64,2 Vestfold 89,7 89,7 90,1 90,3 90,7 90,2 90,7 90,4, Pendlingsstrømmer, bearbeiding N!V 4.4 Utvikling i andelen som pendler I 2007 pendlet det 18.357 personer ut av fylket for å komme på jobb, det utgjør 16 prosent av antall sysselsatte som bor i Vestfold. Vi ser at det er stor forskjell på andelen som pendler ut av fylket fra de ulike Vestfoldkommunene. Ikke overraskende er det høyest andel som pendler fra Sande og Svelvik, hvor avstanden til Drammen og Oslo er kort. Litt overraskende kanskje at andelen som pendler fra Larvik og ut av fylket (retning Grenlandsområdet) ikke er høyere. Stokke er den kommunen med lavest pendleraktivitet ut av fylket, kun 10 prosent av de sysselsatte pendler til annet fylke for å komme på jobb. Tabell: Andel sysselsatte bosatt i kommunen som har arbeidssted utenfor Vestfold 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten 13,3 13,5 13,4 11,8 11,9 13,0 13,1 13,5 Holmestrand 20,7 20,5 21,3 21,2 20,9 22,0 21,8 22,9 Tønsberg 12,8 13,1 12,7 12,1 12,3 12,7 12,8 13,2 Sandefjord 12,1 12,3 11,8 11,6 11,7 11,8 12,0 11,6 Larvik 12,1 12,3 12,2 11,8 11,7 12,1 12,5 12,7 Svelvik 53,9 54,0 55,5 57,4 57,1 57,0 56,5 55,9 Sande 52,8 52,8 55,2 55,4 55,4 55,4 55,0 54,7 Hof 22,6 22,6 22,9 23,4 23,7 25,1 25,2 25,7 Re 10,5 11,0 1 9,3 10,4 10,9 10,1 10,9 Andebu 8,9 9,2 8,8 8,6 8,7 9,8 9,6 10,2 Stokke 1 10,7 10,6 9,5 9,5 10,1 9,8 9,9 Nøtterøy 13,8 16,8 15,6 15,2 15,7 15,6 16,1 16,3 Tjøme 13,7 13,7 13,7 12,7 13,6 14,3 13,3 14,7 Lardal 22,7 23,1 23,0 23,1 23,2 22,4 23,4 23,6 VESTFOLD 15,7 15,9 15,7 15,2 15,3 15,7 15,8 16,0 23
Figur: andel sysselsatte bosatt i kommunen som har arbeidssted utenfor Vestfold Utviklingen i andelen som pendler ut av Vestfold 7 6 5 4 3 2 1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB, bearbeiding N!V Pendlerandeler i de 5 største kommunene i Vestfold: Utvikling i andel pendlere i de 5 største kommunene 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Nøtterøy 2,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 24
Under ser vi på den andelen av de sysselsatte som jobber i den kommunen de bor i. Vi ser at i Larvik er det mer enn 70 prosent av de som bor i Larvik, som også jobber i kommunen. På Nøtterøy er det tilsvarende tallet rett i overkant av 30 prosent. Se siste kapittel for mer grundig bilde av hver enkelt kommune. Tabell: andel sysselsatte som jobber i egen bostedskommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten 63,0 63,0 61,7 63,1 63,1 61,7 61,7 61,6 Holmestrand 57,4 56,6 56,1 55,5 55,0 53,3 52,5 51,8 Tønsberg 67,4 66,8 66,7 66,5 66,4 65,3 64,5 64,2 Sandefjord 72,1 71,1 71,3 71,5 70,7 70,3 69,8 70,2 Larvik 74,0 73,4 72,9 73,4 73,4 73,0 71,9 71,6 Svelvik 40,4 40,6 39,1 37,4 37,3 37,4 38,5 38,0 Sande 37,7 38,1 34,9 35,4 35,7 35,8 35,8 35,2 Hof 42,3 41,6 42,2 40,6 40,3 39,0 39,2 39,0 Re 40,7 39,9 40,2 39,3 38,6 38,6 38,1 36,6 Andebu 40,7 39,9 40,2 39,3 38,6 38,6 38,1 36,6 Stokke 36,1 33,9 35,1 36,5 36,4 35,5 35,9 35,7 Nøtterøy 31,1 31,8 33,2 34,3 33,8 33,5 34,4 32,7 Tjøme 42,0 41,2 41,5 42,5 42,5 41,2 42,6 42,0 Lardal 48,9 49,4 45,4 47,9 46,5 45,9 46,1 44,8 Figur: Andel sysselsatte som arbeider i egen bo-kommune. 2000-07. Andel sysselsatte som jobber i egen bokommune 8 7 6 5 4 3 2 1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 25
5 HJELP ETTER BEHOV 5.1 Beboere på institusjon, aldersfordelt Vestfold hadde i 2007 1.566 beboere på institusjon. Tabellen og figuren under viser aldersfordelingen på disse beboerne. Vi ser at andelen over 90 er økende, beboere på institusjon er eldre i 2006 enn i 2002. Tabell: Beboere på institusjon i Vestfold, etter alder. 2002-06. av alle beboere på institusjon. 2002 2003 2004 2005 2006 Under 67 år 4,7 5,6 5,7 6,0 5,7 67-74 år 7,7 7,7 7,3 7,3 7,6 75-79 år 14,1 12,3 12,3 12,2 12,3 80-84 år 22,2 21,7 23,4 21,7 20,9 85-89 år 27,7 26,7 27,5 26,0 26,4 90 år og over 23,7 26,0 23,8 26,8 27,0 Alder i alt 100 10 10 10 10 Figur: Beboere på institusjon i Vestfold, aldersfordelt. 2002-06.. Beboere på institusjon, aldersfordelt 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Under 67 år 67-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år og over 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: SSB, bearbeiding N!V 5.2 Beboere i institusjon, kommunefordelt Som vi ser av tabellen og figuren under er det Re og Stokke kommune som har lavest andel beboere på institusjon i forhold til antall innbyggere. Hof og Lardal har det høyeste antall beboere pr 1000 innbygger. Andelen beboere på institusjon følger om lag aldersprofilen i de ulike kommunene. 26
Antall beboere på institusjon har generelt vært noe synkende i perioden 2002 og 2006 på tross av befolkningsvekst i perioden. Tabell: Beboere i institusjoner (antall pr. 1000 innbyggere 67 år og over) 2002 2003 2004 2005 2006 Horten 8,88 8,67 5,57 5,51 5,68 Holmestrand 6,54 6,31 5,31 5,59 5,65 Tønsberg 8,36 8,46 8,78 8,48 8,48 Sandefjord 6,51 6,42 6,32 6,21 6,35 Larvik 8,1 8,17 8,43 8,42 8,58 Svelvik 6,99 6,98 7,45 7,73 7,73 Sande 6,49 6,46 6,63 7,11 7,54 Hof 10,53 10,23 10,5 9,09 10 Re 4,32 2,44 1,59 3,28 1,92 Andebu 7,35 7,35 7,48 7,38 7,4 Stokke 3,71 3,91 4,39 4,25 4,1 Nøtterøy 6,67 7,03 7,04 7,77 7,54 Tjøme 6,17 6,37 5,46 5,48 4,23 Lardal 9,56 10,9 11,58 9,82 9,09 Figur: Antall beboere i institusjon pr 1000 innbygger. Antall beboere i institusjoner pr 1000 innbygger 14 pr 1000 12 10 8 6 4 2 0 2002 2003 2004 2005 2006 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 27
5.3 Boliger som kommunen disponerer Hvis vi ser på kommunens andel av Vestfolds kommunale boliger sammenliknet med kommunens andel av Vestfolds befolkning, ser vi at Sandefjord og Holmestrand har en høyere andel kommunale boliger enn folketallet skulle tilsi. I den andre enden har vi Re og Nøtterøy kommune, dvs de har en lavere andel kommunalt disponible boliger enn det folketallet skulle tilsi. (Dette er jo en forenkling, det er selvsagt ikke antall personer alene som sier noe om behovet for kommunale boliger, men alderssammensetningen og andre sosiale forhold). Tabell: Totalt antall boliger som Vestfoldkommunen disponerer. Siste kolonne viser hvor stor andel av Vestfolds kommunale boligmasse den enkelte kommune har. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 prosent av Vestfolds kommunale boligmasse i 2008 Horten 290 506 524 587 586 729 582 593 11,9 Holmestrand 277 288 289 317 317 306 304 310 6,2 Tønsberg 694 828 926 924 786 822 837 836 16,8 Sandefjord 977 1 122 1 142 1 265 1 265 1 193 1 193 1 193 24,0 Larvik 912 950 870 959 933 921 893 919 18,5 Svelvik 87 87 87 91 111 107 97 94 1,9 Sande 142 150 163 150 162 156 149 150 3,0 Hof 30 52 51 51 35 33 47 45 0,9 Re 12 133 197 201 304 224 207 25 0,5 Andebu 109 111 111 111 110 110 110 100 2,0 Stokke 147 177 186 207 207 199 201 215 4,3 Nøtterøy 304 379 327 329 330 322 335 358 7,2 Tjøme 80 102 204 79 84 83 83 87 1,7 Lardal 68 68 66 66 66 62 60 56 1,1 VESTFOLD 4 129 4 953 5 143 5 337 5 296 5 267 5 098 4 981 10 5.4 Utvikling i sosialhjelpstilfeller Vi ser at Tjøme kommune har den laveste andelen sosialhjelpsmottakere i Vestfold i 2007 og at kommunen har hatt en positiv utvikling i perioden. Denne positive trenden med lavere andel sosialhjelpsmottakere gjelder de fleste av Vestfoldkommunene. Svelvik har imidlertid hatt en økning i sin andel sosialhjelpsmottaker i perioden, fra å være en av de tre kommunene i 2001 med lavest andel sosialhjelpsmottakere er kommunen nå en av de tre med høyest andel. I tillegg til Svelvik, er det Lardal og Sandefjord som i 2007 hadde den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere. Tabell: Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år i prosent av innbyggerne 20-66 år. Utvikling 2001-07. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten 4,9 5,0 4,9 4,4 4,5 4,6 4,2 Holmestrand 5,2 4,8 4,3 4,7 4,6 5,0 4,5 Tønsberg 4,3 4,1 4,1 4 4,4 4,1 3,8 Sandefjord 4,9 5,1 5,5 5,4 5,4 5,2 4,8 Larvik 5,0 5,0 6,0 5,8 5,3 4,6 4,1 Svelvik 3,8 4,6 5,6 5,0 4,9 5,3 4,7 28
Sande 3,1 3,2 3,8 3,2 3,5 3,4 3,0 Hof 5,0 4,4 4,1 3,4 3,6 4,0 4,0 Re* 4,0 4,1 4,5 4,6 5,1 4,8 4,6 Andebu 3,5 4,2 3,6 3,8 4,0 3,5 3,0 Stokke 4,5 4,5 4,7 4,3 4,5 4,3 3,6 Nøtterøy 5,6 5,7 6,2 5,5 4,9 4,5 4,2 Tjøme 4,9 5,2 5,2 4,0 3,7 3,6 2,8 Lardal 5,0 4,8 4,9 4,1 4,5 4,7 5,0 * Tallene for Re i 2001-04 er heftet med usikkerhet Figur: Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år i prosent av innbyggerne 20-66 år. Utvikling 2001-07. Andelen sosialhjelpsmottakere 20-66 år, prosent Andel 7 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re* Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 6 SOSIAL TILHØRIGHET 6.1 Likestillingsindeksen SSB har utviklet det de kaller en likestillingsindeks, hvor de forsøker å sammenfatte ulike mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Denne sammensetningen av indikatorer er kun én av flere måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. De mål eller indikatorer som er med i likestillingsindeksen er: Barnehagedekning 1-5 år Antall kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år Utdanningsnivået til kvinner og menn Kvinner og menn i arbeidsstyrken 29
Inntekten til kvinner og menn Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter En kommune kan skåre maksimalt 4 poeng, mens dårligste skår er 1 poeng. Indeksen er relativ: At en kommune skårer 4 på f.eks. inntekt, betyr ikke at kvinner og menn har like høy inntekt, bare at kommunen tilhører den fjerdedelen som kommer best ut. Indeksen er derfor ikke direkte sammenlignbar fra år til år, da tallene ikke er absolutte. For 2008 ser tallene slik ut: Tabell: SSBs likestillingsindeks for 2008, 4 er best og 1 dårligst 2008 Rang nummer Indeks Barnehagedekning med høyere utdanning Kvinner per 100 menn Kvinner i arbeidsstyrken Inntekt Kvinnelige kommunestyrerepresentanter Hele landet 2,5 2,4 2,5 2,6 2,5 2,5 2,6 Oslo 95,0 2,9 1,0 2,5 4,0 3,0 3,0 4,0 Vestfold 2,5 2,3 2,2 3,3 1,9 2,7 2,4 Horten 273 2,3 2,0 2,5 3,0 1,0 3,0 2,0 Holmestrand 330 2,1 3,0 2,0 2,0 1,0 3,5 1,0 Tønsberg 163 2,7 3,0 2,5 2,0 2,5 3,0 3,0 Sandefjord 249 2,3 2,0 2,0 4,0 1,0 2,0 3,0 Larvik 250 2,3 2,0 2,0 4,0 1,5 2,5 2,0 Svelvik 251 2,3 2,0 1,5 4,0 2,0 3,5 1,0 Sande 206 2,5 1,0 2,5 4,0 1,5 3,0 3,0 Hof 252 2,3 1,0 3,0 4,0 1,5 2,5 2,0 Re 207 2,5 1,0 3,0 4,0 2,5 2,5 2,0 Andebu 303 2,2 3,0 1,5 3,0 2,0 2,5 1,0 Stokke 118 2,8 3,0 2,0 4,0 2,5 2,5 3,0 Nøtterøy 119 2,8 2,0 2,5 4,0 3,0 2,5 3,0 Kilde: SSB Tjøme 81 3,0 4,0 2,5 3,0 1,5 3,0 4,0 Lardal 304 2,2 3,0 1,5 1,0 2,5 2,0 3,0 Det er altså Tjøme som i 2008 kom best ut av Vestfoldkommunene på likestillingsindeksen, fulgt av Stokke og Nøtterøy. I den andre enden av skalaen ligger Holmestrand, Lardal og Andebu. Men det er relativt store variasjoner fra år til år, slik at det blir riktigere å se på utviklingen over tid. I tabellen under ser vi utvikling i likestillingsindeksen fra 2000 til 2008 for Vestfoldkommunene. Vi ser da at Tønsberg har kommet godt ut i perioden, men de siste årene er slått av Tjøme, Stokke og Nøtterøy. Av kommunene i den dårligste enden av skalaen, er det bare Andebu som jevnt over har scoret lavest av Vestfoldkommunene, mens Holmestrand har hatt en negativ utvikling i perioden. Lardal kom dårligst ut i starten av perioden, har hatt en forbedring, men har hatt en negativ utvikling de siste årene igjen. Tabell: Utvikling i likestillingsindeksen i Vestfoldkommunene, 2000-08 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Horten 2,6 2,6 2,4 2,8 2,8 2,8 2,8 2,4 2,3 Holmestrand 2,9 2,5 2,4 2,8 2,6 2,5 2,8 2,3 2,1 Tønsberg 3,2 3,3 3,3 3,3 3,1 3,1 2,7 2,8 2,7 Sandefjord 2,1 2,3 2,4 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 Larvik 2,0 1,9 2,0 1,9 2,3 2,3 2,4 2,3 2,3 30
Svelvik 2,3 2,4 2,3 2,7 2,3 2,6 2,3 2,3 2,3 Sande 2,9 2,8 2,8 2,8 2,8 2,7 2,7 2,8 2,5 Hof 2,3 1,9 2,3 2,5 3,1 2,9 2,4 2,0 2,3 Re* 3,0 3,0 3,0 2,8 2,6 2,8 2,8 2,7 2,5 Andebu 1,8 1,7 1,9 1,9 2,1 2,0 2,1 2,0 2,2 Stokke 2,8 2,8 2,7 2,7 2,3 2,8 3,3 2,9 2,8 Nøtterøy 2,8 2,6 2,7 2,8 2,8 3,0 2,8 2,8 2,8 Tjøme 2,2 2,3 2,2 2,6 2,9 2,3 2,6 2,9 3,0 Lardal 1,6 1,9 2,3 2,3 2,6 2,8 2,8 2,3 2,2 *i 2000 og 2001 er indeksene for Våle og Ramnes slått sammen i et uveid snitt Kilde: SSB Tabell: Utvikling i likestillingsindeksen i Vestfoldkommunene, 2000-08 Utvikling i likestillingsindeksen for Vestfoldkommunene 2000-08 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re* Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB, bearbeiding N!V 31
7 YTRE MILJØ OG SIKKERHET 7.1 Utvikling i veitrafikkulykker I 2007 var det 5 som ble drept i trafikken i Vestfold, 48 ble meget alvorlig eller alvorlig skadd og 481 ble lettere skadd i trafikken i Vestfold. Figur: Utvikling i antall drepte og alvorlig skadde i trafikken i Vestfold 2001-07. Antall personer 60 50 40 30 20 10 0 Utvikling i drepte og alvorlig skadde personer i trafikken i Vestfold 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Figur: Utvikling i antall lettere skadde i trafikken i Vestfold 2001-07. Utvikling i lettere skadde personer i trafikken i Vestfold Antall personer 600 500 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Lettere skadd 32
7.2 Anmeldte lovbrudd Figur: Lovbrudd anmeldt etter gjerningssted (fylke), per 1 000 innbyggere Utvikling i anmeldte lovbrudd i Vestfold og for landsgjennomsnittet 140 per 1000 innbyggere 120 100 80 60 40 20 I alt Vestfold 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSBs Kriminalstatistikk 8 LEVEVANER 8.1 Røyking Figur: Utvikling i andelen av befolkningen 16-74 år som røyker daglig, prosent Utvikling i andelen av befolkningen som røyker 50 40 30 20 10 1995-1999 2000-2004 2004-2008 0 Hele landet Oslo Buskerud Vestfold Telemark Finnmark Fylke 33
Stadig færre røyker. Endringene er ikke så store fra år til år, men utviklingen går hele tiden i samme retning. I 2008 var det rundt én av fem, eller 21 prosent som røykte daglig i Norge, mot 22 prosent i 2007. I tillegg til Oslo med sine 19 prosent som røyker daglig, er også Akershus og Nord-Trøndelag blant fylkene hvor det er færrest som røyker daglig 21 prosent. I motsatt ende ligger Finnmark med 32 prosent, Telemark med 28 og Vestfold med 27 prosent som røyker daglig. Figur: Utvikling i andelen som røyker etter alder, prosent Utvikling i andlen som røyker etter alder, prosent 50 40 30 20 10 1978 1988 1998 2008 0 I alt 16-74 år 16-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-64 år 65-74 år Alder Statistikkbanken, bearbeiding N!V Kilde: SSB, Blant unge (16-24 år) røyker omlag 15 prosent daglig. Her har nedgangen vært veldig stor på få år. Vi ser av figuren at mens det i 1978 var høyest røykeandel i alderen 25-34 år, er det i 2008 størst røykeandel blant de mellom 45-54 år. Kvinners røykevaner Figur: Utvikling i daglig røykere, kvinner. Vestfold og hele landet. 1995-2008 Utvikling i andel dagligrøykere blant kvinner, Vestfold og hele landet 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1995-1999 1996-2000 1997-2001 1998-2002 1999-2003 2000-2004 2001-2005 2002-2006 2003-2007 2004-2008 Vestfold hele landet 34
Snus Det er flest som bruker snus blant menn i alderen 16 34 år. Her bruker om lag 2 av 10 snus daglig. Blant menn i aldersgruppen 16 74 år bruker 11 prosent snus daglig. Ytterligere 5 prosent bruker det av og til. Blant kvinner er det under én prosent som snuser daglig. 8.2 Tannhelse Tabellen under viser prosentandelen med friske tenner i Vestfold og for hele landet. Vi ser at for 12 åringer og 18 åringer ligger Vestfold de siste årene om lag på eller noe bedre an enn landsgjennomsnittet, mens Vestfolds 5-åringer i hele 10-årsperioden har hatt dårligere tannhelse enn landsgjennomsnittet. Tabell: Andel 5-åringer, 12-åringer og 18-åringer som aldri har hatt hull eller mistet tenner på grunn av karies, prosent 1998 1999 2000 2001 2003 2004 2005 2006 2007 Hele landet 5 år 70 66 61 60 65 67 71 73 76 12 år 46 48 48 46 42 41 42 44 46 18 år 14 15 16 17 17 16 16 16 16 Vestfold 5 år 64 61 58 57 60 65 65 71 73 12 år 45 43 46 42 43 39 43 48 49 18 år 11 12 12 14 18 17 17 19 16 Kilde: Norgeshelsa Figur: Andel 5-åringer som aldri har hatt hull eller mistet tann på grunn av karies Andel 5-åringer med friske tenner 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2003 2004 2005 2006 2007 Hele landet Vestfold Kilde: Norgeshelsa 35
8.3 Alkoholvaner Figur: Utvikling i alkoholforbruket i Norge 1950-2007. Forbruk pr innbygger, liter. Utvikling i alkoholforbruk i Norge 1950-2007 100 90 80 Liter 70 60 50 40 30 20 Brennevin Vin Øl Rusbrus Alkohol totalt 10 0 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1999 2001 2003 2005 2007 8.4 Svangerskapsavbrudd Figur: Utførte svangerskapsavbrudd blant tenåringer (-19 år) per 1 000 kvinner. 1990-2007. Utvalgte fylker Utvikling i svangerskapsavbrudd 15-19 år 40 Per 1000 kvinner 35 30 25 20 15 10 5 0 1990 1991 1992 1993 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Hele landet Oslo Vestfold Telemark Vest-Agder Nordland Troms Finnmark Kilde: Norgeshelsa, Medisinsk fødselsregister 36
Figur: Utførte svangerskapsavbrudd 20-24 år per 1 000 kvinner. 1990-2007. Utvalgte fylker Utvikling i svangerskapsavbrudd 20-24 år 70 60 per 1000 kvinner 50 40 30 20 Hele landet Oslo Vestfold Telemark Vest-Agder Nordland Troms Finnmark 10 0 1990 1991 1992 1993 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: Norgeshelsa, Medisinsk fødselsregister Figur: Utførte svangerskapsavbrudd 15-49 år per 1 000 kvinner. 1990-2007. Utvalgte fylker Utvikling i svangerskapsavbrudd 15-49 år 30 25 Per 1000 kvinner 20 15 10 5 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Hele landet Oslo Vestfold Telemark Vest-Agder Nordland Troms Finnmark Kilde: Norgeshelsa, Medisinsk fødselsregister 37