Lokal energiutredning 2004 Røros kommune

Lokal energiutredning 2004 Røros kommune

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Sammendrag...3 1. Innledning...6 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...8 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...9 4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem...10 4.1 Kort om kommunen...10 4.2 Infrastruktur for energi...13 4.2.1. Infrastruktur for det elektriske distribusjonsnettet...14 4.2.2. Fjernvarmenett...15 4.2.3. Gassdistribusjon...15 4.3 Stasjonært Energibruk...16 4.3.1 Oversikt over energibruk i kommunen, samlet og pr energibærer...16 4.3.2 Oversikt over energibruk i kommunen pr forbrukergruppe...22 4.4 Utbredelse av vannbåren varme...28 4.5 Lokal elektrisitetsproduksjon...29 5. Kommunale planer...29 5.1 Boligbebyggelse/fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet...30 5.2 Natur-, miljø- og kulturressurser...31 6. Forventet utvikling av energibruk i kommunen...32 6.1 Befolkningsutvikling i Røros kommune...33 6.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere...35 6.3 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur...36 6.4 Forventet etablering av nye energianlegg...36 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder...38 8. Litteratur:...43 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...44 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...46 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...48 Vedlegg 4: Datamodell brukt til simulering av fremtidig energibruk...49 Vedlegg 5: Mikrokraftverk i Sør-Trøndelag...51 Vedlegg 6: Prognose forbruksutvikling for de enkelte brukergrupper....54 Vedlegg 7: Prognose forbruksutvikling pr brukergruppe...69 Vedlegg 8: Ordforklaringsliste...71

Sammendrag Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktører og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. Ved at aktører samarbeider om løsninger er målet at det etableres langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. En stor utfordring i kommunen er at man i altfor stor grad benytter elektrisk kraft til oppvarming, dvs at kommunen er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med på å stimulere overgangen fra bruk av elektrisitet, til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare prosjekter. En av utfordringene blir da å stimulere private aktører til å tenke energifleksibilitet. I kommuneplanen til Røros kommune står det bl.a: Etter statlige krav må det lages plan for fremtidig energiforsyning og energibruk for hele kommunen. Viktige momenter er bl.a. ENØK, alternative energikilder og opplæring i energisparing. Røros kommune har forpliktet seg til LA21 og Fredrikstaderklæringen, se kap. 5.3. Da vannbåren varme ofte er en forutsetning for å kunne ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder, bør kommunen vurdere muligheter og lønnsomhet for å ta i bruk slike anlegg i sine nybygg (over en viss størrelse). Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er høyere energibehov i eldre bygg. På sikt vil man da oppnå større energifleksibilitet i kommunen. Økt satsing på varmepumper i husholdninger vil være gunstig ved at man sparer elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det bør undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget egner seg for varmepumpe, og evt hvilken type man bør installere. I områder som har nærhet til sjø har næringsliv og kommune mulighet til å satse på større og mindre varepumper i sjøvann. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg, men lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Det er p.t. ett fjernvarmeanlegg i Røros som er i drift (Ulvstuggu, Røros Øst), samt ett som er under utbygging (se kap. 6.4 ). Røros Vest fjernvarmeanlegg er under utbygging. Bygg som i første omgang planlegges tilknyttet er Røros grunnskole, Røros videregående skole, Røros gymbygg, Røros Sykehus, Quality Hotel Røros, RKK-Røros kultur- og konferansesenter-storstuggu. Regjeringen har signalisert at de vil love noen hundre millioner kroner til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme, noe som skal fremmes i statsbudsjettet for 2005. I 2004 ble inntektene til energifondet økt til 565 millioner kroner. Målsetningen med energifondet og ENOVA er å utvikle markedet for effektive energiløsninger og miljøvennlige energikilder gjennom tildeling av tilskudd. Skal kommunen få tilskudd av energifondet, må man ta initiativ til å utarbeide prosjekter som ENOVA vil gi støtte til. I tillegg til å fokusere på omlegging til nye fornybare energikilder, må man satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, kan reduseres. Det har blitt utført en rekke enøkanalyser i kommunen. Med bruk av erfaringstall fra ENOVA sitt bygningsnettverk vil det likevel være mulig å oppnå en innsparing på ca 7,6 GWh.

Energibruk og utvikling Størst bosetting finner vi i delområde Røros, dvs i grunnkrets Røros sentrum. Antall boenheter med vannbåren varme er 147 stk, hvilket utgjør ca 6 % av alle boenheter i kommunen. I tillegg har mange bedrifter/offentlige bygninger vannbåren varme. Befolkningsøkningen i Røros kommune har vært på ca 0,34 % pr år i perioden 1990 2003. SSB antar at befolkningsøkningen vil være 388 personer i perioden 2004-2020, dvs en økning på ca 1,2 % pr år. Total temperaturkorrigert stasjonært energibruk i år 2001 var ca 144 GWh, og fordelt som vist i kakediagrammet under. Prosentvis fordeling stasjonært ennergibruk 2001 12 % 5 % Elektrisitet Gas s Ved, treavfall Diesel, lett fyringsolje, spesial destillat 83 % Den totale energibruken har økt med ca 2,4 % pr år i perioden 1995 2001 (elektrisitet 1,7 % pr år), som vist i figuren under. 12 Endring pr år i stasjonært energibruk, perioden 1995-2001 8 % 4 0 Elektrisitet Gass Ved/treavfall Diesel/fyringsolje Totalt -4

Prognosene for fremtidig stasjonært energibruk tilsier at man i 2013 bruker ca 156,8 GWh, med fordeling i brukergrupper og energibærer som vist i tabellen under: % Energibærer Elektrisitet Gass Ved/treavfall Diesel/fyringsolje Husholdning 77 1 21 1 Offentlig tj.ytende sektor 72-18 10 Privat tj.ytende sektor 81 1 3 15 Primærnæring 100 - - - Fritidsbolig 100 - - - Industri/bergverk 70 1 18 11 Fjernvarme 16-58 26 Strømforsyning og kraftproduksjon Distribusjonsnettet ble bygget ut på første halvdel av 1950-tallet. Store deler av dette nettet er fremdeles i drift, men de fleste linjer er forsterket i større eller mindre grad. Distribusjonsnettet består av 22,7 km kabelnett og 284 km luftnett. Hovedutfordringene i distribusjonsnettet i nærmeste 10-årsperiode vil være i forbindelse med rehabilitering av eldre anlegg samt nye hyttefelter. Røros Elektrisitetsverk betrakter nettet som solid og har relativt lite feil. Feil- og avbruddstatistikken viser at man i 2003 hadde en reduksjon av ikke levert energi i forhold til de 2 foregående år. Mulige nye kraftverksprosjekter i Røros kommune er Ormhaugfossen, hvor søknad er avslått men anket. Oversikt fra NVE viser potensial for 12 mikrokraftverk. Se vedlegg 5 for mer detaljer.

1. Innledning I henhold til Energilovens 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdragsog energidirektorat i Forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skal foreligge innen 1. januar 2005, og skal deretter oppdateres årlig. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger er målet at det etableres langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: http://www.nve.no. Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for utvalgte områder. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Røros Elektrisitetsverk er områdekonsesjonær i Røros kommune, og har ansvaret for lokal energiutredning i denne kommunen. Utredningen finnes på deres hjemmeside: www.rev.no/ Kommunene spiller en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Gjennom Plan- og bygningsloven skal kommunene lage kommuneplaner med arealdel og tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og eventuelle temaplaner hvor planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv om loven er lite konkret med hensyn på å lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. Side 6

I formålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet". Gjennom arealplanleggingen er det mulig for kommunen å sikre at boligbebyggelse, industri og annen virksomhet plasseres slik at en får en totalt sett best mulig areal- og ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område. I egenskap som tomteeier eller planmyndighet kan kommunen gi føringer om energiløsninger, gjennom utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-mail Anders Rønning Røros Elektrisitetsverk 72414800 anders.ronning@rev.no Øyvind Moe Tempero Energitjenester AS 73507600 firmapost@tempero.no De ulike kapitler i denne rapporten omhandler følgende: Kapitel 1: Innledning om arbeidet og informasjon om hvem man kan kontakte for å få vite mer. Kapitel 2: Beskriver arbeidet, hva som er gjort og hvem som har deltatt i aktivitetene. Kapitel 3: Beskriver noen forutsetninger for arbeidet. Kapitel 4: Beskriver det lokale energisystemet, og dagens energibruk i kommunen. Kapitel 4.1: Inneholder fakta og nøkkeltall om kommunen, Kapitel 4.2: Beskriver det nasjonale og lokale energisystem, bl.a. feil- og avbruddstatistikk. Kapitel 4.3: Beskriver SSB s grunnlag for energitallene, stasjonært energibruk i Norge og kommunen, både samlet og fordelt på ulike brukergrupper. Kapitel 4.4: Her gis det en oversikt over utbredelsen av vannbåren varme i kommunen. Kapitel 4.5: Beskriver lokal produksjon av elektrisk kraft. Kapitel 5: Beskriver kort innholdet i kommuneplan med delplaner, og det gis en forståelse for hvor det forventes størst vekst i kommunen, energi- og miljømål m.m. Kapitel 6: Våre vurderinger for hvordan energibruken i kommunen vil endre seg fremover. Kapitel 6.1: Beskriver forventet befolkningsvekst eller reduksjon i kommunen. Kapitel 6.2: Presenterer scenarier for forbruksutvikling i totalt stasjonært energibruk og for de forskjellige brukergrupper. Kapitel 6.3: Beskriver forventet utvikling av eksisterende infrastruktur for energi. Kapitel 6.4: Beskriver forventet etablering av nye energianlegg, f.eks vindkraft. Kapitel 7: Kort vurdering av kommunen med enøkpotensiale, aktuelle energiløsninger m.m. Side 7

2. Beskrivelse av utredningsprosessen Røros Elektrisitetsverk har engasjert Tempero Energitjenester til å gjennomføre arbeidet med energiutredning i Røros kommune. Tempero Energitjenester er et frittstående rådgivningsselskap som ble etablert i november 1998, og som i dag har fem ansatte. De ansatte i firmaet har høy formell utdannelse kombinert med en meget bred teoretisk og praktisk erfaring innen områder som går på effektiv bruk av energi, enøk, rådgivning, det nordiske kraftmarkedet m.m. Tempero kan tilby de aller fleste energitjenester sluttbrukere av energi har behov for og etterspør, bl.a. energiutredninger/varmeplaner, energirådgivning, energiforvaltning, energi- og miljøledelse, enøkanalyser, innemiljøvurderinger, prosjektledelse m.m. I samarbeid med oppdragsgiver ble det utarbeidet en oversikt over de ulike aktører i den enkelte kommune. Disse ble invitert til et oppstartsmøte hvor det ble gitt informasjon om arbeidet. Hensikten var å skape dialog mellom aktørene og et lokalt engasjement. Basert på forskrift om energiutredning ble bl.a. følgende aktiviteter planlagt: - Initiere og gjennomføre et oppstartsmøte. - Etablere nåtilstand og utarbeide prognoser. Dvs utarbeide en energioversikt som beskriver: o energisystem og sammensetning, med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. o forventet stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. - Beskrive alternative energiløsninger i utvalgte områder av kommunen. Herunder vurdere muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for Enøk ved nybygg/rehabilitering, virkning av å ta i bruk energistyresystemer på forbrukssiden m.m. - Offentliggjøre energiutredningen, dvs invitere kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. I arbeidet med energiutredningen ble det benyttet opplysninger fra det lokale everk, SSB, kommunen og større private aktører som industri, utbyggere m.m. Noen nødvendige opplysninger var f.eks kart som viser det elektriske linjenett med kraftstasjoner og trafoer, ulike energistatistikker, feil- og avbruddstatistikk, kommuneplaner/delplaner, befolkningsprognoser, informasjon fra private aktører ang. evt. utbygging, enøk m.m. Følgende aktører har medvirket til energiutredningen: Røros Elektrisitetsverk ved Anders Rønning Tempero Energitjenester As ved Øyvind Moe Side 8

3. Forutsetninger for utredningsarbeidet Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra netteier i kommune samt statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert). Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning, og det er lagt vekt på å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er påpekt de mest aktuelle alternativer, og i noen tilfeller med et generelt potensial. For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak. Side 9

4. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Kort om kommunen Røros kommune ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Hedmark. Kommunen ble opprettet 1964 ved sammenslutning av de tidligere kommunene Røros Bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos. Landskapet er kupert med store fjellvidder. Hele Røros ligger over 600 moh., og 80 % av arealet ligger 600 900 moh. I nord og øst mot Sverige er høyere fjellpartier, med Vigelfjella sørøst for Aursunden som de høyeste ( Storvigelen 1561 moh.). I de høyere fjellpartiene i øst består berggrunnen av gneis og granitt og i Femundtraktene sparagmitt. Gneis er en gruppe middels- til grovkornet grå eller lyserøde bergarter. I Norge finnes utnyttbart grunnvann i fjell nesten bare i sprekker i bergartene, og en fjellbrønn bør derfor krysse flest mulig åpne sprekker. En bergarts evne til å holde sprekker åpne kalles kompetanse. Gneis er en kompetent bergart, og vil kunne holde sprekker åpne til flere hundre meters dyp. Ellers består berggrunnen av fyllitt, enkelte steder gjennomsatt av gabbro og andre magmatiske bergarter. I grensesonen mellom fyllitten og de magmatiske bergartene opptrer kobberkis. I Røros ligger en rekke større vann som Aursunden (44 km 2 ), Feragen 15,7 km 2, Rien (14,7 km 2 ), og en del av Femunden. Fra Aursunden renner Glomma sørvestover i et slakt dalføre, og nord for vannskillet fortsetter Rugldalen nordover med Rugla som renner ut i Gaula nord for vannskillet. Den nordligste del av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Røros kommune. Røros har kulderekord for Sør-Norge, 50,4 C målt i januar 1914. Flertallet av befolkningen bor i administrasjonssenteret Røros, Glåmos og tettbebyggelsen Brekken, mens resten bor spredt rundt Aursunden, i Glommas dalføre, Rugldalen og Hitterdalen, som går østover fra Røros. I tettstedet Røros ligger det meste av kommunens industri, som er variert, hovedsaklig mekanisk industri (metallvareindustri). Ellers næringsmiddel-, tekstilvare-, elektronisk, grafisk og trevareindustri. Turisttrafikken er betydelig. Utenom tettstedet drives mest jordbruk med husdyrhold. Røros har også reindriftsnæring, med slakt av ca. 8000 dyr årlig Fra Østerdalen og Tynset kommer Rv. 30 og jernbanen over Røros og fortsetter ned Gauldalen til Trondheim. Fra Røros går Rv. 31 østover til Brekken og videre til Sverige. Fra Brekken går Rv. 705 nordover til Tydal og videre nordvestover til Værnes. Kommunevåpnet har et gull kobbersymbol over to gull korslagte bergverkshammere mot en rød bakgrunn, som symboliserer bergverksdrift og malmutvinning. Side 10

Tabell: Nøkkeltall for Røros kommune (fra SSB). Nøkkeltall Areal (km²) 1956 Innbyggere (1/1 2004) 5632 Tettesteder Innbyggere Administrasjonssenter Røros Røros 3420 Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 1 Skogbruk 22 Ferskvann 10 Annet areal 67 Sysselsetting (2001) % Jordbruk/skogbruk/fiske/fangst 6,1 Utvinning av råolje og naturgass 0,1 Industri og bergverk 20,7 Kraft og vannforsyning 1,0 Bygg og anlegg 7,1 Forretningsvirksomhet 27,2 Samferdsel 5,2 Andre tjenesteytende næringer 32,6 Bosetting og boforhold 2004 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 2,9 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 61 74 76 Andel bosatte i blokk/bygård (%) 0,3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 66 70,5 66,9 Tabellen under viser folkemengde etter bostedsstrøk og delområde/grunnkrets. 3. november 2001 (kilde: SSB). Antall % Antall % 0100 Røros 4232 76 0116 Djupsjølia 112 2 0101 Hådalen 103 2 0117 Femundsmarka - - 0102 Langsetfeltet 345 6 0118 Grådalen - - 0103 Einarvola 4 0 0200 Brekken/Glåmos 1326 24 0104 Floan - - 0201 Hitterdal 179 3 0105 Kvitsanden 37 1 0202 Feragen 76 1 0106 Kirkegårdshage/Hittersjøen 728 13 0203 Torpet 45 1 0107 Småsetrene 43 1 0204 Brekkebygd 317 6 0108 Hagan 468 8 0205 Hyllingsdalen - - 0109 Skåkåsen/Gråbergene 12 0 0206 Brynhildsvoll 138 2 0110 Øya-Stormoen 692 12 0207 Viken 152 3 0111 Røros sentrum 1200 21 0208 Glåmos 303 5 0112 Gjøsvika-Hånesåsen 129 2 0209 Rugldalen 14 0 0113 Rya/Forkampen 37 1 0210 Orvos 102 2 0114 Galåen 234 4 0211 Ljøsnådalen - - 0115 Rørosgård 88 2 9900 Uoppgitt 24 0 Side 11

Figuren under viser Røros kommune med grunnkretser, delområder og tettsteder. Figuren er oppdatert pr 3/11 2001 (tettstedsgrenser pr 1/1 2002). Side 12

4.2 Infrastruktur for energi De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for. Figuren under viser en forenklet fremstilling av det norske energisystemet. Energi lagret i magasiner og i rennende vann omformes i vannkraftanlegg til energibæreren elektrisitet, som deretter distribueres til ulike sluttbrukere både innen husholdninger, tjenesteytende sektor og industri. Vindenergi omdannes til elektrisitet i vindkraftanlegg. Det er foreløpig under 0,02 % av elektrisiteten i Norge som produseres i vindkraftanlegg. Ved, treavfall m.m. og avfall er ulike former for bioenergi som tilføres energisystemet. En del av dette foredles til ulike typer biobrensel som pellets, briketter eller flis. En betydelig mengde avfall brennes i store sentrale forbrenningsanlegg, og distribueres som fjernvarme til husholdninger og tjenesteytende sektor. Det benyttes også mye biobrensel i industrien, spesielt innen treforedling. Husholdningene bruker en stadig økende mengde ved til oppvarming, som regel som et supplement til elektrisitet. Kull og koks benyttes nesten utelukkende i industrien, og da i første rekke i kraftintensiv industri. Råolje tilføres Norge fra Nordsjøen. Norge er en av Europas største råoljeeksportører. Vi eksporterer 10 ganger mer råolje enn vi benytter innenlands. Før råoljen kan benyttes, gjennomgår den en raffinering. I denne prosessen fremstilles petroleumsprodukter som lett fyringsolje, tungolje, autodiesel og bensin. Petroleumsprodukter benyttes i første rekke i transportsektoren, men produkter som fyringsolje benyttes også i husholdninger og tjenesteytende sektor, samt i industrien. Naturgass føres i land på tre steder i Norge. I tilknytning til disse ilandføringsstedene er det etablert anlegg som gjør naturgass flytende, slik at det er enklere å transportere. Naturgass benyttes først og fremst i industrien. Side 13

4.2.1. Infrastruktur for det elektriske distribusjonsnettet Røros kommune er i utstrekning ca 1 900 km 2 og landområdene særpreges av relativt store avstander. Det vesentlige av stasjonær energibruk i Røros kommune dekkes av elektrisitet. Røros kommune forsynes med elektrisitet fra Røros Elektrisitetsverk AS. Røros E-verk fordeler elkraft til ca. 5.200 nettkunder i Røros kommune ( samt ca 50 nettkunder i Os kommune ). Tilknytning til sentralnettet Det er ingen tilknytninger til sentralnettet Røros kommune. Innmating til distribusjonsnettet Anleggskonsesjonær for regionalnettet er Eidsiva Energi og Røros elverk. Røros e-verk eier 66 kvnettet fra Tolga til Reitan. Mellom Tolga og Røros inngår nettet i regionalnettet til Eidsiva Energi ( utleid av REV ). Røros E-verk sitt distribusjonsnett mates fra: Røros Transformatorstasjon. Stasjonen er beliggende ca 1,5 km fra Røros sentrum. Transformatorstasjonen forsyner Røros sentrum med omegn, landdistriktene mot Femund (Hådalen), området mellom Røros og Os samt Djupsjølia. Dette representerer ca. 70% av total elektrisitetsoverføring, og er fordelt på 6 avganger. Ytelsen i tunglastperioder er ca. 21 MW. Kuråsfossen Transformatorstasjon/Kuråsfossen Kraftstasjon. Stasjonen er bygd sammen med Kuråsfossen Kraftstasjon. Stasjonen forsyner Glåmos og områdene vest for Glomma, Brekkenområdet over 2 avganger ( hhv Aursund og Hitterdal) samt øvre bydeler i Røros Bergstad ( over avgang Røros ). Dette representerer ca. 30% av total elektrisitetsoverføring, og er fordelt på 4 avganger. Ytelsen i tunglastperioder er ca. 9 MW. Røstefoss Kraftstasjon. Ytelse:3,5 MVA Eier: Røros Elektrisitetsverk. Distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet ble bygget ut på første halvdel av 1950-tallet. Store deler av dette nettet er fremdeles i drift, men de fleste linjer er forsterket i større eller mindre grad. Noen linjer er også ombygget i sin helhet, som regel som følge av forsterkningsbehov. Røros og omegn er forsynt med et relativt solid luft og jordkabelnett. Avstandene er moderate og everket er godt forpent med alternative forsyningsveier med unntak av avgang Hådalen som er en radial. Spenningsfallsberegningene viser at tap og spenningsfall ligger innenfor akseptable grenser. Distribusjonsnettet består av 22,7 km 22 kv kabelnett, 284 km 22 kv luftnett og 296 nettstasjoner (230 V, 400 V og 1000 V). For de lengste avgangene matet fra Kuråsfossen Trafostasjon viser spenningsfallberegningene at forsyningssituasjonen i tunglast begynner å bli anstrengt i ytterpunktene, henholdsvis Vauldalen, Feragen og Galåen. Ved nettstasjon N492 er spenningsfallet i 22kV nettet beregnet til ca 3,5%. Driftssikkerheten i høyspentnettet er generelt god. Unntaksvis har man hatt en del lynoverspenninger som i noen grad har medført trafo og komponenthavarier. Det er imidlertid stor spredning fra år til år avhengig av tordenværsaktivitene. I år med liten tordenværsaktivitet er feilfrekvensen i 22 kv nettet lav. Tap i nettet er anslått og beregnet til ca. 6,5%. Side 14

Vedlikehold av nettet baserer seg delvis på vedlikeholdsplan: Nettstasjonskontroll mast, hvert 3. år. Kiosk: Annethvert år. Tilstandsbasert vedlikehold? Vedlikehold av linjer er basert på linjebefaring og noe råtekontroll. Skogrydding. 10-årssyklus. Distribusjonsnettet har tilknytningspunkt til Nord Østerdal Kraftlag (NØK) i Røstefoss kraftstasjon. Overføringskapasiteten er på 2-3 MW. På grunn av den begrensede kapasiteten har tilknytningen liten betydning for leveringssikkerheten. Feil og avbruddstatistikken (FAS) for REV: ILE (MWh) Ikke varslet avbrudd Varslet avbrudd Sum 2001 2002 2001 2002 2001 2002 Husholdning/jordbruk 37, 731 13,165 2,444 14,331 40,175 27,496 Næring 5,790 3,695 2,691 11,145 8,481 14,840 Sum 43, 521 16, 860 5,135 25,476 48,656 42,336 2003 2003 2003 Industri 0,214 0 0,214 Handel og tjenester 1,293 0,841 2,314 Jordbruk 1,296 1,250 2,546 Husholdning 11,247 5,653 16,900 Offentlig 0,538 0,258 0,796 Tre og Kr.industri 0 0 00 Individuelle avtaler 0 0 00 Sum 14, 588 8, 002 22, 590 Røros Elektrisitetsverk betrakter nettet som solid og har relativt lite feil. FAS-rapporten viser at man i 2003 hadde en reduksjon av ikke levert energi i forhold til de 2 foregående år. 4.2.2. Fjernvarmenett Det er p.t. ett fjernvarmeanlegg i Røros som er i drift (Ulvstuggu, Røros Øst), samt ett som er under utbygging (Røros Vest, beskrevet under kap. 7.4 ). Begge fjernvarmeanleggene eies av Røros E- verk. Det er ikke søkt om konsesjon for noen av anleggene. Ulvstuggu fjernvarmeanlegg: Tilknyttede bygg: Røros Rehabsenter og Røros Sykehjem. o Varmebehov tilknyttet bygningsmasse: ca. 2,5 GWh Ulvstuggu Varmesentral: o Oljekjel: 2000 kw o El-kjele: 600 kw o Pelletskjel 750 kw 4.2.3. Gassdistribusjon Det er pr i dag ikke noen gassledning i Røros kommune. Side 15

4.3 Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektristetsproduksjon og varmeproduksjon. Elektrisitet er den dominerende energibærer i det norske energisystemet, men vi har god tilgang på f.eks olje, gass, vind og bølger. I Norge er elektrisitetsproduksjonen mye større enn varmeproduksjonen. Vedlegg 1 viser en oversikt over energibruken i Norge. Vedlegg 2 viser bakgrunnen til statistikken fra SSB. Vedlegg 3 viser hvordan energiforbruket er blitt temperaturkorrigert. 4.3.1 Oversikt over energibruk i kommunen, samlet og pr energibærer I 2001 ble det gjort en vurdering av energi- og effektbalansen i Sør-Trøndelag. Denne ble gjort av STEA på oppdrag fra fylkeskommunen, og har tittelen Strategisk klima- og energiplan for Trøndelag. Rapporten hentet data fra de regionale kraftsystemplaner. Det ble prognosert følgende energiproduksjon i Sør-Trøndelag: GWh 2000 2005 2010 2015 Energiproduksjon 5089 5113 5113 5113 Dersom vi i tillegg tar med data fra statistisk sentralbyrå på andre energibærere, får vi en fordeling av stasjonært energiforbruk i Sør-Trøndelag i år 2000 som vist i figuren under og til høyre. Den stasjonære energien i Røros kommune fordeler seg som vist figuren under og til venstre. Stasjonært energibruk var i år 2001 ca 144 GWh (temperaturkorrigert). I Røros er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger, men også ved er en betydelig energibærer i kommunen. Bioenergi har tradisjonelt hatt en beskjeden plass i den norske energiforsyningen. I følge Energiplan for Trøndelag er andelen 5 %, men potensialet for økt bruk av bioenergi er imidlertid betydelig. Bioenergibruken i Røros kommune utgjorde i år 2001 ca 12 % av totalt stasjonært energibruk. 12 % 5 % 5 % 1 % 5 % 4 % 83 % 85 % Stasjonært energibruk i Røros kommune Stasjonært energibruk i Sør-Trøndelag fylke Elektrisitet Gass (inkl. LPG, naturgass, raffineri- og jernverksgass) Ved, treavfall Diesel, lett fyringsolje, spesial destillat Kull, kullkoks, petrolkoks Tungolje Fjernvarme Side 16

Samlet har vi hatt en utvikling i energibruk som vist i tabell og figur under. Graddagskorrigert forbruk GWh/år 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - 111,1 114,6 119,2 122,9 119,3 121,9 107,9 Gass 0,7 0,76 0,82 0,88 0,94 1,0 0,9 - - Ved, treavfall 8,5 9,84 11,18 12,52 13,86 15,2 16,6 - - Diesel, fyringsolje 7,30 7,26 7,22 7,18 7,14 7,10 7,20 - - Sum - - 130 135 141 146 144 - - Graddagskorrigert forbruk alle energikilder Røros kommune 160 140 120 100 GWh 80 60 40 20 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Elektrisitet Sum Gass Ved, treavfall Diesel, fyringsolje #REF! Som disse viser er forbruk til fyringsolje noenlunde stabilt, mens forbruk til ved og gass øker. Forbruk til elektrisitet synes å bli redusert de seneste årene. Samlet øker energiforbruket i Røros kommune. Dersom vi ser nærmere på dette får vi en statistikk over energiforbruk pr. energibærer og brukergruppe, som vist på de neste sidene. Side 17

Elektrisitet (graddagskorrigert): GWh/år 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Husholdning 45,4 46,0 45,7 47,3 45,7 46,7 42,2 Offentlig tjenesteyt. sektor 20,2 22,2 20,7 23,5 22,6 22,6 18,1 Privat tj.ytende sektor 20,0 17,1 18,3 19,8 19,2 20,1 18,3 Primærnæring (jord og skogbruk) 8,5 7,9 7,9 8,2 7,5 7,3 6,6 Fritidsbolig 6,6 7,4 10,3 9,3 9,7 10,9 10,1 Industri og bergverk 10,4 13,9 16,2 14,8 14,6 14,3 12,6 Fjernvarme - - - - - - - SUM 111,1 114,6 119,2 122,9 119,3 121,9 107,9 GWh 50 40 30 20 10 0 Graddagskorrigert forbruk av elektrisitet Røros kommune 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Husholdning Offentlig tjenesteyt. sektor Privat tj.ytende sektor Primærnæring (jord og skogbruk) Fritidsbolig Industri og bergverk Som vi ser av figur og tabell har forbruket til husholdning variert en del i årene 1998 2002. I år 2003 har man fått en betydelig nedgang i forbruket til denne kategorien. Det samme gjelder forbruket i offentlig tjenesteytende sektor. Forbruk i privat tj.ytende sektor ser ut til å ha økende forbruk med unntak av år 2003. Forbruk til primærnæring har blitt gradvis redusert siden år 2000. Forbruk til fritidsbolig synes å ha økt, mens forbruk til industri har gått ned etter 1998. Side 18

Ved, treavfall, mm. (graddagskorrigert): GWh/år 1991 1995 2000 2001 Husholdning 5,5 8,5 11,9 12,6 Offentlig tjenesteyt. sektor - - - - Privat tj.ytende sektor 0,0 0,0 0,0 0,1 Primærnæring (jord og skogbruk) - - - - Fritidsbolig - - - - Industri og bergverk 0,0 0,0 3,3 3,9 Fjernvarme - - - - SUM 6 8,5 15,2 16,6 Graddagskorrigert forbruk av ved/treavfall Røros kommune Disse tallene kommer fra SSB, og finnes kun for de viste år. GWh 14 12 10 8 6 Dersom det ikke finnes noe registrert forbruk er dette markert i tabellen med et minustegn. Som vi ser av figuren har forbruk til husholdning økt hvert år. 4 2 0 1991 1995 2000 2001 Husholdning Industri og bergverk Privat tj.ytende sektor Side 19

Gass (graddagskorrigert): GWh/år 1991 1995 2000 2001 Husholdning 0,3 0,3 0,7 0,5 Offentlig tjenesteyt. sektor - - - - Privat tj.ytende sektor - 0,1 0,1 0,3 Primærnæring (jord og skogbruk) - - - - Fritidsbolig - - - - Industri og bergverk 0,1 0,3 0,2 0,1 Fjernvarme - - - - SUM 0 0,7 1,0 0,9 GWh 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0.0 Graddagskorrigert forbruk av gass Røros kommune 1991 1995 2000 2001 Disse tallene kommer fra SSB, og finnes kun for de viste år. Dersom det ikke finnes noe registrert forbruk er dette markert i tabellen med et minustegn. Forbruk av gass til husholdning og privat tjenesteytende sektor har økt. Husholdning Privat tj.ytende sektor Industri og bergverk Side 20

Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat (graddagskorrigert): GWh/år 1991 1995 2000 2001 Husholdning 1,3 0,6 0,8 0,7 Offentlig tjenesteyt. sektor 1,3 0,8 0,8 0,8 Privat tj.ytende sektor 2,8 3,2 3,1 3,2 Primærnæring (jord og skogbruk) - 0,0 - - Fritidsbolig - - - - Industri og bergverk 1,9 2,7 2,5 2,5 Fjernvarme - - - - SUM 7 7,3 7,1 7,2 Graddagskorrigert forbruk av diesel, gass, lett fyringsolje Røros kommune Disse tallene kommer fra SSB, og finnes kun for de viste år. GWh 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 Dersom det ikke finnes noe registrert forbruk er dette markert i tabellen med et minustegn. Forbruk av fyringsolje har økt til industri og privat tjenesteytende sektor, men gått ned innenfor de andre kategoriene. 0.0 1991 1995 2000 2001 Husholdning Privat tj.ytende sektor Offentlig tjenesteyt. sektor Industri og bergverk Side 21

4.3.2 Oversikt over energibruk i kommunen pr forbrukergruppe Husholdning, GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - - - - - 45,4 46,0 45,7 47,3 45,7 46,7 42,2 Gass 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,5 - - Ved, treavfall 5,5 6,3 7,0 7,8 8,5 9,2 10,0 10,9 11,7 11,9 12,6 - - Diesel, gass, lett fyringsolje 1,3 1,1 1,0 0,8 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,7 - - SUM - - - - - - 56,6 58,1 58,8 60,7 59,5 - - 60 50 Forbruk til husholdning i Røros kommune GWh 40 30 20 10 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet Ved, treavfall, avlut SUM Gass Diesel, gass, lett fyringsolje Der hvor vi ikke har tall er dette markert med et minustegn. Fra SSB har energitallene vært oppgitt for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. For å kunne si noe om forbruk mellom disse årene har vi benyttet interpolering, og forutsatt en jevn vekst/reduksjon. I virkeligheten kan forbruket ha større variasjon fra år til år, men trenden blir noenlunde lik. Som figur og tabell viser er forbruket til gass og ved økende. Det kan se ut som forbruk av elektrisitet har en svak nedgang. Samlet gir det en økning i forbruket til husholdning. Side 22

Offentlig tjenesteytende sektor, GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - - - - - 20,2 22,2 20,7 23,5 22,6 22,6 18,1 Gass - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall - - - - - - - - - - - - - Diesel, gass, lett fyringsolje 1,30 1,18 1,05 0,93 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 0,80 - - SUM - - - - - - 21,0 23,0 21,5 24,3 23,4 - - 50 Forbruk til offentlig tjenesteytende sektor i Røros kommune 40 GWh 30 20 10 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet Diesel, gass, lett fyringsolje SUM Der hvor vi ikke har tall er dette markert med et minustegn. Fra SSB har energitallene vært oppgitt for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. For å kunne si noe om forbruk mellom disse årene har vi benyttet interpolering, og forutsatt en jevn vekst/reduksjon. I virkeligheten kan forbruket ha større variasjon fra år til år, men trenden blir noenlunde lik. Som figur og tabell viser øker forbruket til elektrisitet, men det synes å være en reduksjon de siste årene. Side 23

Privat tjenesteytende sektor, GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - - - - - 20,0 17,1 18,3 19,8 19,2 20,1 18,3 Gass 0,0 0,03 0,05 0,08 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 0,30 - - Ved, treavfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 - - Diesel, gass, lett fyringsolje 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,2 3,2 3,1 3,1 3,1 3,2 - - SUM - - - - - - 23,2 20,3 21,5 23,0 22,8 - - Forbruk til privat tj.ytende sektor i Røros kommune 20 15 GWh 10 5 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet Gass Diesel, gass, lett fyringsolje SUM Der hvor vi ikke har tall er dette markert med et minustegn. Fra SSB har energitallene vært oppgitt for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. For å kunne si noe om forbruk mellom disse årene har vi benyttet interpolering, og forutsatt en jevn vekst/reduksjon. I virkeligheten kan forbruket ha større variasjon fra år til år, men trenden blir noenlunde lik. Som figur og tabell viser øker forbruk til fyringsolje, mens forbruk til elektrisitet synes å gå ned. Side 24

Primærnæring, GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - - - - - 8,5 7,9 7,9 8,2 7,5 7,3 6,6 Gass - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall - - - - - - - - - - - - - Diesel, gass, lett fyringsolje - - - - - - - - - - - - - SUM - - - - - - 8,5 7,9 7,9 8,2 7,5 7,3 6,6 9 8 7 6 Forbruk til primærnæring i Røros kommune GWh 5 4 3 2 1 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet Der hvor vi ikke har tall er dette markert med et minustegn. Fra SSB har energitallene vært oppgitt for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. For å kunne si noe om forbruk mellom disse årene har vi benyttet interpolering, og forutsatt en jevn vekst/reduksjon. I virkeligheten kan forbruket ha større variasjon fra år til år, men trenden blir noenlunde lik. Forbruket til primærnæring har blitt redusert. Side 25

Fritidsbolig, GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - - - - - 6,6 7,4 10,3 9,3 9,7 10,8 10,1 Gass - - - - - - - - - - - - - Ved, treavfall - - - - - - - - - - - - - Diesel, gass, lett fyringsolje - - - - - - - - - - - - - SUM - - - - - - 6,6 7,4 10,3 9,3 9,7 10,8 10,1 Forbruk til fritidsbolig i Røros kommune 12 10 8 GWh 6 4 2 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet Der hvor vi ikke har tall er dette markert med et minustegn. Fra SSB har energitallene vært oppgitt for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. For å kunne si noe om forbruk mellom disse årene har vi benyttet interpolering, og forutsatt en jevn vekst/reduksjon. I virkeligheten kan forbruket ha større variasjon fra år til år, men trenden blir noenlunde lik. Som figur og tabell viser har forbruk til elektrisitet økt, med unntak av det siste året. Trenden er større hytter, bedre komfort og lengre opphold på hytta. Side 26

Industri og bergverk, GWh 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet - - - - - - 10,4 13,9 16,2 14,8 14,6 14,3 12,6 Gass 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 0,20 0,10 - - Ved, treavfall 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,66 1,32 1,98 2,64 3,30 3,90 - - Diesel, gass, lett fyringsolje 1,90 2,10 2,30 2,50 2,70 2,66 2,62 2,58 2,54 2,50 2,50 - - SUM - - - - - - 14,6 18,7 21,6 20,8 21,1 - - Forbruk til Industri og bergverk i Røros kommune 25 20 GWh 15 10 5 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet Ved, treavfall, avlut Diesel, gass, lett fyringsolje SUM Der hvor vi ikke har tall er dette markert med et minustegn. Fra SSB har energitallene vært oppgitt for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. For å kunne si noe om forbruk mellom disse årene har vi benyttet interpolering, og forutsatt en jevn vekst/reduksjon. I virkeligheten kan forbruket ha større variasjon fra år til år, men trenden blir noenlunde lik. Som figur og tabell viser har forbruk til elektrisitet gått noe opp, med unntak av siste året. Forbruk til ved og fyringsolje har også økt noe. Samlet har forbruket til industri og bergverk blitt høyere. Side 27

4.4 Utbredelse av vannbåren varme Ved energifleksibilitet er målet å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål, bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Ved rullering av energiutredningen til neste år vil det være mulig å fremskaffe oversikter over anlegg med oljekjeler, piper, nedgravde tanker. Dette basert på at kommunen i henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. Forskriften har som formål å motvirke faren for forurensning av grunnen fra tanker som ikke lenger er tette. Oversikt over større næringsbygg og industri i Røros kommune med uprioritert overføringstariff og vannbåren varme. Bygg / byggeier Tamnes, Henning Rørosbanken Røros kirke, Røros kommune. Bergstaden Turisthotel Hotel Røros St. Olavs Hospital avd. Røros Brekken samvirkelag NSB Eiendom Røros Videregående Skole Ertzscheidergården Øra Trevare Røros Trevarefabrikk AS Gymbygget, Røros kommune Rørosmuseet Tjønnhagen barnehage RIMI/J. Engzelius & Søn Røros Samvirkelag Trøndelag Meieri avd. Røros Røros grunnskole, Røros kommune Arbeidets Rett I tillegg til disse kan det være næringsbygg som har vannbåren varme, men ikke uprioritert overføringstariff (kjelkraft ). Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen, forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabellen under viser hvor mange boenheter (enebolig, 2-mannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen som har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene kommer fra folke- og boligtellingen utført av SSB i år 2001. Antall boenheter med vannbåren varme i Røros kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før 1900 5 266 1,9 1901 1920 4 73 5,5 1921 1940 3 130 2,3 1941 1945 2 24 8,3 1946 1960 22 395 5,6 1961 1970 28 324 8,6 1971 1980 32 547 5,9 1981 1990 8 313 2,6 1991 2001 43 395 10,9 Totalt 147 2467 6,0 Side 28

4.5 Lokal elektrisitetsproduksjon Kraftverk i Røros kommune Kraftstasjon Eier Byggeår Midlere årlig prod. Maksimal effekt [GWh] [MW] Røstefossen REV 1913 20,0 1,6 3,2 Kuråsfossen REV 1952 55,0 5,2 5,2 SUM 75,0 15,2 Merkespenning [kv] 5,25 (til 22 kv) 6,0 (til 22 kv) 10,0 10,0 Det er ingen mini eller mikrokraftverk i kommunen Private vindkraftverk Det er ingen vindmøller i kommunen 5. Kommunale planer I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Kommuneplanleggingen er hjemlet i kommunelovens 5, og i plan- og bygningsloven 20-1. Kommunen skal i følge plan- og bygningsloven utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Den langsiktige delen har en tidshorisont på 12 år og omfatter: en tekstdel med mål og virkemidler for utviklingen av kommunen en tekstdel med retningslinjer for å nå målene en arealdel som viser disponeringen av arealene (land og sjø) og andre naturressurser. Den skal samsvare med målsettingene i tekstdelen. Arealdelen består av oversiktskart. Den kortsiktige delen har en tidshorisont på 4 år og omfatter: et samordnet handlingsprogram for kommunens virksomhet Kommuneplan for Røros kommune, vedtatt mai 1994, består av oversiktskart og tekstdel. Overordnet mål for Røros kommune er: Ta vare på Rørossamfunnets historiske særpreg, kvaliteter og tradisjoner som bærende kraft for næringsutvikling, kulturaktiviteter og godelevekår Under kommunal ressursforvaltning står det bl.a: Etter statlige krav må det lages plan for fremtidig energiforsyning og energibruk for hele kommunen. Viktige momenter er bl.a. ENØK, alternative energikilder og opplæring i energisparing. Side 29

5.1 Boligbebyggelse/fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet Hovedmål i kommuneplanen er: Opprettholde og styrke det allsidige næringslivet, med utvikling basert på de fortrinn Røros har innenfor nærings-, håndtverks- og kulturelle tradisjoner og naturressurser dvs at Røros bl.a. skal: ha en gunstig utvikling med økning i antall innbyggere og nettotilvekst av arbeidsplasser utvikle gode og fleksible samarbeidsformer og effektiv kommunal serviceproduksjon som konkurransefortrinn og støttefunksjon for næringslivet styrke Røros som industristed ved å styrke vekstkraftig næringsliv, kompetanse, arbeidskraftopplæring, næringsmiljø og lokale leveranser videreutvikle Røros som kulturhistorisk tyngdepunkt, reiselivsmål og regionsenter styrke landbruket og integrere primærnæringene i næringsutviklingsarbeidet. Glåmos og Brekkens rolle som lokale tettsteder styrkes ha attraktive nærings- og boligområder, miljø og servicetilbud. Boligprogram og fortettingsplan for Røros sentrum Tabellen viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent(kilde SSB, folke- og boligtelling 2001) % Røros Sør- Hele kommune Trøndelag landet Jordbruk, skogbruk og fiske 6,1 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass 0,1 Industri og bergverksdrift 20,7 12 14,3 Kraft- og vannforsyning 1,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,1 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 21,8 17,3 18 Transport og kommunikasjon 5,2 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5,4 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 32,0 38,3 36,3 Uoppgitt 0,6 0,6 0,7 Røros Energiverk opplyser at ut fra arealplaner og det de vet om aktiviteter innen hyttebygging vil det i løpet av de neste 10 årene bli bygd ca 400 nye, strømforsynte hytter i kommunen. Gjennomsnittlig årsforbruk for de hyttene som bygges i dag nærmer seg 10 000 kwh/år. Side 30

5.2 Natur-, miljø- og kulturressurser FN-toppmøtet om miljø- og utvikling i Brasil i 1992 vedtok bl.a.agenda 21; en handlingsplan for bærekraftig utvikling i det 21. århundre. I denne handlingsplanen oppfordres alle verdens kommuner til å gå inn i en dialog med innbyggerne, lokale organisasjoner og næringsliv for å utvikle handlingsplaner for bærekraftig utvikling, eller Lokal Agenda 21, forkortet til LA 21 (Kilde: stiftelsen idèbanken). Den første nasjonale konferansen om Lokal Agenda 21 var i Fredrikstad i 1998. Konferansen utarbeidet Fredrikstaderklæringen om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig utvikling. Orkdal kommune var en av de første kommunene som sluttet seg til erklæringen. Målet med erklæringen er: Å skape en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. At aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. Følgende mål er opplistet i Fredrikstaderklæringen som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk Røros kommune har forpliktet seg til LA21 og Fredrikstaderklæringen. Hovedmål i kommuneplanen er: Ta vare på kulturell identitet, kulturelle aktiviteter, naturressursene og miljøet slik at kommunen skal være et attraktivt sted å bo og reise til dvs at Røros bl.a. skal: arbeide for å oppnå forståelse for at kultur, natur og miljø er viktig både for trivsel og næringsutvikling sikre og videreutvikle Bergstaden som verdenskulturminne og utvide kulturverninteressene til å gjelde hele kommunen utnytte natur- og kulturressursene bedre i landbruks- og reiselivsnæringen, avklare arealbrukskonflikter og bidra til samarbeid mellom forvaltnings- og næringsinteresser Side 31

6. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 1. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling (SSB sine befolkningsfremskrivninger og kommunens vurderinger av befolkningsendring og endringer i aktivitetsnivå i kommunen). Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer I denne utredningen skal vi si noe om forventet utvikling for energibruk de 10 neste år (frem mot 2013). Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk bygger på punktene over. For å få nødvendige data har det vært samtaler med de største energibrukere i kommunen ifbm deres framtidige planer og forventninger. I tillegg har en sett på de siste års trender i forbruksutvikling i kommunen. Den totale energibruk i kommunen deles opp i 7 brukergrupper. Dette er: Husholdning Offentlig tjenesteytende sektor Privat tjenesteytende sektor Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk Fjernvarme For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Jo mer erfaring en får med bruk av modellen, desto bedre vil den kunne tilpasses lokale forhold. For mer om modellen henviser vi til vedlegg 4. 1 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. Side 32