Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud
Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva og hvorfor Forhold mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt Varsling Varslingsplikt Varslingsadgang Litt om fremgangsmåten ved varsling
Ytringsfrihet Grl. 100, 3. ledd: Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser
Formålet med bestemmelsen Grunnlovsfedrene i 1814 Sannhetssøken, Demokrati, Den frie meningsdannelse Grl. 100 endret i 2004 Meddelelsesfrihet, dvs at både ytringer og handlinger omfattes Offentlighetsprinsippet og sannhetsprinsippet Informasjonsfrihet og rett til meningsdannelse Stortinget mente å styrke og å utvide ytringsfriheten, særlig for ansatte EMK art 10: Enhver har rett til ytringsfrihet Grunnleggende menneskerettigheter Vanskelig å tenke seg at man har gitt avkall ved avtale
Innskrenkninger i ytringsfriheten Grl 100 og EMK art. 10: Innskrenkninger tillatt dersom nødvendig i et demokratisk samfunn, og følger av klar regel Må være relevant og saklig i det enkelte tilfelle Ikke gå lengre enn nødvendig Understreker at det er ytringsfriheten som er utgangspunktet begrensninger krever særlig begrunnelse Krav om hjemmel lovgrunnlag for inngrep Lovregler om taushetsplikt, personvern o.l Ulovfestet lojalitetsplikt, men bare så langt denne gjelder i det enkelte tilfelle
Lojalitetsplikt Innenfor rammen av lov, forskrift, tariff- og arbeidsavtale Avtaler må som utgangspunkt være innenfor disse rammene Hjemlet i arbeidsforholdet men gjensidig Hensyn til samarbeid og tillit Omfatter til en viss grad også andre ansatte - personalsaker Følger av underordningsplikten/arbeidsgivers styringsrett I den grad nødvendig for å oppfylle arbeidsforpliktelsen Tilbørlig hensyn til virksomhetens legitime interesser Etaten Allmenheten
De klare tilfellene Kan begrense uttalelser: På arbeidsgivers vegne bruk av arbeidsgivers ytringsfrihet Underlagt taushetsplikt, personopplysningsloven osv Kan ikke begrense uttalelser: Som privatperson om forhold utenfor egen virksomhet Deltakelse i alminnelig samfunnsdebatt Der arbeidstaker har varslingsplikt Der arbeidstaker forsvarlig varsler om kritikkverdige forhold Tillitsvalgte i særstilling friere, men samtidig ansvar for å bevare ro og ordnede arbeidsforhold Problemet: Privatperson om egen virksomhet
Problemområdet Ytringer som gjelder egen virksomhet/etat: Faglige spørsmål eller forhold Eks: Spesialundervisning, mobbing osv på egen skole, organisering av arealer etc Politiske spørsmål eller forhold Eks: Budsjett til skole/barnehage, egen skole/barnehage Kritikkverdige forhold Faglige/politiske spørsmål/forhold Andre forhold Arbeidsgivers aksjoner/reaksjoner Avtalefestet utvidet lojalitetsplikt Direkte/indirekte arbeidsrettslige/ glasstak
Momenter Risiko for å skade virksomhetens legitime interesser Begrenset nødvendig for å oppfylle arbeidsforpliktelsen Kjerneverdier og formål Hensynet til habilitet og riktig saksgang eget arbeidsfelt Hensynet til politiske og demokratiske prosesser Stilling/posisjon Ledende stillinger mer påvirkningsadgang internt Identifikasjonsfare større ved ledende stillinger Særskilt faglighet Stilling med intern autonomi
Momenter forts. I eller utenfor arbeidssituasjonen Videre adgang utenfor arbeidssituasjonen Identifikasjonsfaren Innhold og form Faktiske opplysninger vs vurderinger Det visste/burde ha visst da uttalte seg men ikke for streng vurdering Saklighet og karakteristika Identifikasjon hatteproblematikken Adgang til å bruke tittel og arbeidssted Ansvar for at mottaker forstår rollen
Momenter forts. Hvem mottaker er Internt Eksternt Media Plikt til å forsøke tjenestevei først Antatt at media er siste utvei Annerledes dersom svært alvorlige forhold? Annerledes dersom grunnlag for å tro at ikke vil føre frem
Sivilombudsmannens punkter Klart at som privatperson på egne vegne Ytringen må ikke være usann eller bygge på uriktig faktisk grunnlag Ikke form eller fremgangsmåte som er utilbørlig, eller vanskeliggjør samarbeidet i virksomheten Forsøke tjenestevei først Ta hensyn til interne beslutningsprosesser Habilitetshensynet
Varslingsplikt - hovedregler Plikt til å varsle vil ofte være tjenesteplikt Til verneombud og/eller arbeidsgiver, aml. 2-3 Ved feil/mangler som kan medføre fare for liv eller helse Ved trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen Til arbeidsgiver Dersom blir syk eller skadet på grunn av forhold på arbeidsplassen eller arbeidsstedet Opplysningsplikt til barnevernet Ved mistanke om grov omsorgssvikt eller alvorlig mishandel Til politiet dersom nødvendig for å forhindre straffbar handling
Varslingsrett Konsekvens av at lojalitetsplikten i praksis førte til større begrensninger i ytringsfriheten enn det som er gjeldende rett Behov for klarere regler mindre risiko for arbeidstaker Bekymring over at lovbrudd mv ikke avdekkes Regler om vern av varslere inntatt i arbeidsmiljøloven med virkning fra 01.01.07
Hva varsling er Det å si ifra om kritikkverdige forhold Ikke enhver ytring vil være en varsling Særlig vern av varslere fordi ofte vil være i grenseland ytringsfrihet lojalitetsplikt Kritikkverdige forhold lovbrudd brudd på allmenne etiske regler brudd på virksomhetens egne regler og retningslinjer Spørsmålet er ikke om kritikkverdige forhold, men om har gått frem forsvarlig
Vern av varslere Forbudt å gjengjelde ved forsvarlig varsling Arbeidsgiver har tvilsrisikoen for at ikke forsvarlig fremgangsmåte Arbeidsgiver har tvilsrisikoen for at ikke gjengjeldelse Selv om viser seg at ikke kritikkverdig forhold, likevel vernet dersom gått frem forsvarlig og i aktsom god tro med hensyn til om kritikkverdig
Forsvarlig varsling Sikkerhetsventil skal verne mot unødige skader på arbeidsgivers interesser skal mye til for at uforsvarlig Momenter ved vurderingen av om uforsvarlig Forsvarlig grunnlag for at kritikkverdig og aktsom god tro mht opplysningene Til hvem og hvordan ble det sagt ifra Poenget er å si ifra til noen som kan gjøre noe med det Bør alltid gå tjenestevei først Alltid forsvarlig å følge interne retningslinjer eller å gå til tilsyn Type opplysninger og skadepotensiale Opplysningenes allmenninteresse
Behandling av varsler Ingen formkrav til varselet Skriftlighet bedre enn muntlighet pga bevisverdi Varsler kan være anonym Men det kan begrense muligheten til å få gjort noe med det det varsles om Ingen særlige krav til hvordan varselet skal behandles Varsler bør få tilbakemelding om at har mottatt og at behandlet Taushetsplikten kan være til hinder for mer informasjon Varsler og den det varsles om nyter vern etter personopplysningsloven
Plikt til å tilrettelegge for varsling Arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge for varsling, aml. 3-6 Vurdere om behov, og i såfall iverksette tiltak del av HMS-arbeidet Kan lage og bør lage rutiner men disse må ikke innskrenke adgangen til å varsle Arbeidstilsynet kompetanse til å pålegge tiltak Inngår som tema for medbestemmelse etter hovedtariffavtalen/hovedavtalen
Forbud mot gjengjeldelse Enhver gjengjeldelse pga forsvarlig varsling er forbudt Arbeidsrettslige tiltak advarsel, oppsigelse mv Trakassering, utestengelse, utfrysing mv Usynlige tiltak Arbeidsgiver også ansvarlig for andre ansattes opptreden Dersom grunn til å tro at gjengjeldelse pga forsvarlig varsling Arbeidsgiver må bevise at ikke gjengjeldelse eller at ikke skyldes varslingen Arbeidstaker rett til oppreisning på objektivt grunnlag Arbeidstaker rett til erstatning dersom økonomisk tap
Noen dilemmaer Arbeidsgivers legitime interesser vernes Men hva er egentlig i arbeidsgivers interesse? Og hvorfor skal de med fagkompetanse ikke kunne uttale seg om spørsmål knyttet til det de har særlig kompetanse om? Samfunnsinteresser Særlig der offentlige midler og offentlig monopol Undervisningsbygg i Oslo, Vannverket på Romerike Brukerperspektiv Også en forventning om lojalitet overfor brukerne Svake grupper trenger talspersoner i markedet