Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008
Det er menneskenes og maskinenes møte med det Polare miljøet som er den største utfordringen 1912 1989 23.11.2007
Et paradoks: Redusert isutbredelse og mildere klima vil føre til mer isnavigasjon Cruise / Ekspedisjoner Olje / Gassutvinning Mineralutvinning Forskning Fiskeri
Utfordringene for sikker og effektiv skipsfart er mange Infrastruktur Navigasjonssystem Kart Kommunikasjonssystem SAR og beredskap Reguleringsregime MetOcean tjeneste Supply og fuel Teknologi Skip Sårbarhet og miljø Økonomi Logistikk og forutsigbarhet Forsikringsmessige hensyn Teknologikostnader Kompetanse Mannskaper Driftsorganisasjon
Navigasjonssystemer.. GNSS systemer har ingen spesielle begrensninger på høye bredder Skyplott av GPS og GLONASS på 75 N
Alle godkjente kompassystemer har store begrensninger på høye bredder Feil Bredde går mot 90 Cos br går mot 0 Feil går mot Husk!! Feil forplantes til radar, ECDIS, peilere, AIS, etc.
Hanseatic grunnstøtte, bl.a. som følge av feil på radarpeiling i Canada i 1996...grunnstøtte også på Svalbard i 1997 og i Nordland i 2005
Støttesystem for bedre nøyaktighet og integritet er problematisk IALA-ikke tilgjengelig SBAS dårlig dekning I tillegg finnes private systemer fra Fugro, Veripos, etc.
Kommunikasjonssystemene er også begrensende for distribusjon av moderne og detaljert isinformasjon Open water
Kommunikasjonsløsning: 2 satellitter i Molniya bane Overføring av tilleggsdata til GNSS og MetOcean data Arktisk bredbånd og telefoni Nav. pakke for bedre nøyaktighet (spes. vertikalt) SAR-funksjonalitet (Sat. basert GMDSS dekning i A4) AIS / LRIT (identifikasjon og overvåkning) LEO (Iridium) Molniya-bane GEO (INMARSAT)
Kvalitet på sjøkart Her viste kartet 300m (Hinlopen, Svalbard)
Enkeltstråle uten grunnundersøkelser Multistråle Enkeltstråle m. grunnundersøkelse Planlagte målinger
Eksempel fra Sibirkysten (Nordøstpassasjen) Mange relativt fine kart, men vær klar over: Betydelig datumskift Stor linjeavstand Sandbanker i bevegelse Bunnfast is i grunne farvann Linje avstand: 250-500m 1-2 km 5 km
Eksempel fra Grønland
Årets helter måtte i fjor hjelpe sine egne Nordkapp NordNorge
Marginen mellom troskyldig grunnstøting og miljøkatastrofe er hårfin
Tidligere uautorisert elektronisk kart Navigasjon foran brefronter er spesielt usikkert på grunn av mangelfull kartlegging og stadig varierende dybde. Ny oppmåling, 2007 Ikke oppmålt Ny posisjon på brefront
. Brefronter er av de store attraksjonene Av og til kommer man litt for nær!!! (Alexey Maryshev 2007)
Er uhellet ute kan man ikke regne med øyeblikkelig hjelp Her hjelper det lite med frittfall livbåt Utenfor rekkevidde for redningshelikopter Isforsterkede skip kan være langt unna Sykehuset på Svalbard har 8 senger (som kan være opptatt) Vær, kulde og is kan gjøre overlevelsestiden svært kort
Browns Bluff, Antarktis Det hjelper heller ikke med livbåter som er smadret mot brefronten. Skipet er da pr. def. ikke sjødyktig. (M/V Fram 29.12.2007)
Veksten i skipsfarten i islagte strøk krever at internasjonale regimer kommer på plass snarest Polar Code Mandatory IMO guidelines ISM-koden Sea Skill, etc. Passasjerer som besøkte Svalbard Trenden er lik i Antarktis, Grønland, Alaska og Canada 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Total 25368 29991 25663 29974 32590 44298 44684 48448 Boats 29 25 22 28 28 34 29 30
Høy Skipenes isklasse er ingen garanti!!! Polar-30 Polar-20 Polar-10 Ice-15 Ice-10 Ice-05 Ice-1A* Ice-1A Ice-1B KV Svalbard Polarbjørn Trans Arctic Isklasse 1C skal kun operere i åpen drivis (førsteårsais) med istykkelse < 0.4m Det er liten kunnskap om dette. Dramatisk når: Vind og strøm presser isen sammen Skipet ikke reduserer farten vesentlig Innslag av gammelis og growlere Dypgående avviker fra klasse-linje NordNorge 1C Lav Ice-1C
Om vinteren ser man aldri mer en dette (hvis snø, mindre)
Hva med fiskeflåten? Ikke med i SOLAS og dermed ikke del av det gode selskap Krilltråling i Antarktis Reketråling ved Svalbard
Det er åpenbart behov for: Isklasse 1A Krav til kompetanse Strengere regimer (nasjonale og internasjonale) Bedre infrastruktur og tilstedeværelse Tidligere kaptein på Explorer sa det slik: Jeg er sjokkert og bedrøvet over meldingen om at fartøyet har hatt vanskeligheter i Antarktis. - Men om jeg skal være helt ærlig, har et havari lenge ligget i luften. Det henger sammen med at rederiene i dag ansetter mannskap som ikke har tilstrekkelig erfaring om de svært foranderlige forholdene som råder i Antarktis..
Neste og når? 1 alvorlig ulykke 10 mindre ulykker med mindre personskade 30 mindre uhell med skade på materiell 300 hendelser uten synlige skader Heinrichs ulykkes-isfjell
Takk for oppmerksomheten!