Arctic expedition 2012

Transkript

1 MarPot Nord Arctic expedition 2012 Svalbard august KV Barentshav 1

2 Deltagere Kongsberg Seatex: Tony Haugen (toktleder), Stig Erik Christiansen, David Hagen, Bjørn Digre. SIMICON: Ragnvald Otterlei, Einar Johansen Kongsberg Satellite Service: Cyrille Petryniak Maritime Robotics: Morten Einarsve Semekor:Semekor: Svein Ording SINTEF Fiskeri og havbruk: Hans V. Bjelland, Knut Torsethaugen Klipp og lim: Jørand Wærdahl (foto og film) Toktleder KV Barentshav Fartøysjef kapteinløytnant Alf Arne Borgund Mannskap på 18 2

3 Seilingsrute 3

4 Scenarier og aktiviteter Scenarier Fiskeriovervåkning og -inspeksjon Søk og redning Navigasjonsstøtte Strandsøk og bestandstelling Aktiviteter Aktivitet 1 AIS/SAR-satellitt Aktivitet 2 Drone Aktivitet 3 Aerostat Aktivitet 4 SIMOPS/MBR Aktivitet 5 Ice profiler Aktivitet 6 Kartlegging av posisjonstjenester Aktivitet 7 AIS-mottaker 4

5 9. august Orientering og omvisning på SvalSat Ombordstigning på KV Barentshav Planleggingsmøte Rigging av utstyr SvalSat Longyearbyen 5

6 10. august Ekspertgruppemøte ombord på KV Barentshav Nedlasting av satellittbilder Seilas til Poolepynten på innsiden av Prins Karls forland Forsøk på bestandstelling av hvalross Planleggingsmøte Videre seilas mot fiskefelt Nedlasting av satellittbilder Været var grått, med til dels dårlig sikt Poolepynten Oppkalt etter engelsk hvalfanger, Jonas Poole, som besøkte Spitsbergen på 1700 tallet 6

7 11. august Seilas tilbake til Isfjorden Morgenmøte Inspeksjon av reketråler Temamøte Alkehornet Overskyet vær med relativt god sikt Reketråleren "Taurus" av Estland 7

8 Fiskeriinspeksjon Kystvakta Kongsberg Seatex 8

9 12. august Test av isprofiler, bruk av lettbåt Test av drone og aerostat for ruteplanlegging Temamøte Havblikk og luftspeiling ved iskanten som lå ved 80 gr. 36' N. 9

10 Ice Profiler Navigasjonsstøtte 10

11 12. august Seilas til Amsterdamøya, strandsøk og bestandstelling med drone ved Smeerenburg Ilandstigning ved Magdalenabreen Smeerenburgfjorden Sørgattet Magdalenafjorden Smeerenburgfjorden 11

12 13. august Beredskapsøvelse i Kongsfjorden Seilas til Ny Ålesund og ilandstigning Presentasjon og omvisning på Kartverkets telemetristasjon Seilas mot Isfjorden Temamøte Ny Ålesund, Roald Amundsen Midnattssol langs Prins Karls forland Kartverkets telemetristasjonen i Ny Ålesund 12

13 Søk og redning Krossfjorden Holtedalfonna 13

14 14. august Seilas inn Isfjorden Overvåking og beredskap Besøk i Pyramiden Nedrigging Seilas tilbake til Longyearbyen Mimerdalen og Yggdrasilkampen med Pyramiden sett fra 750 m s høyde Pyramiden 14

15 Ekspertgruppe- og temamøter Ekspertgruppemøte fredag 10. august Deltagere: 4 fra KV Barentshav, Jon Guldal, Polarinstituttet, Per Andreassen, sjef for politiavd. sysselmannen og sjef for sysselmannskipet Nordsyssel Temamøte lørdag 11. august Kystvakta ved skipssjef Alf Borgund Nordområdene ved Svein Ording Temamøte søndag 12. august Presentasjoner fra SINTEF, Kongsberg Seatex og KSAT Temamøte mandag 13. august Kongsberg Seatex sine satsinger i nordområdene innen AIS og GNSS ved Stig Erik Christiansen 15

16 Konklusjoner Alt utstyr må være robust og lett å benytte. Dette skyldes i hovedsak vanskelige operasjonsforhold p.g.a. mangel på lys, dårlig sikt, is og kulde, men også at det vil være tidkrevende å skaffe reservedeler. I kritiske situasjoner må en i stor grad være selvhjelpen i førstehjelpsfasen også når det gjelder kompetanse om bruken og begrensningene av utstyret. Ulike løsninger og utstyr må kunne integreres. En slik integrasjon vil kreve et menneske-maskin grensesnitt som gir en best mulig situasjonskunskap. Det betyr stor grad av standardisering spesielt av informasjon og brukergrensesnitt. 16

17 Konklusjoner Fleksibel og effektiv kommunikasjon. Mangelen på stabil kommunikasjon er kanskje den største utfordringen i tillegg til store avstander. En vil være avhengig av å kunne etablere egen infrastruktur og kommunikasjonsløsinger tilpasset den aktuelle operasjonen. Dette kan være spesielt kritisk ved uhell. Behovet for stabil kommunikasjon vil være spesielt viktig i de tilfeller fartøyer må benytte nødhavner og trenger kontakt med myndigheter m.m. MarPot-Nord prosjektet finner det som et paradoks at det utarbeides viktig informasjon om issituasjonen, men den er ikke tilgjengelig for brukerne der hvor behovet er størst p.g.a. manglende/dårlig kommunikasjon. Datamengdene i en melding blir for stor for den overføringskapasiteten som er tilgjengelig. 17

18 Konklusjon Maritime Situational Awareness og risiko Prosjektbeskrivelsen for MarPot-Nord tilsier ikke at det skal utføres vesentlige oppgaver i forbindelse med risiko og risikobetraktninger. Partnerne har likevel sett grunn til å peke på betydningen av at en har en bevisst holdning til alle forhold og aktiviteter som påvirker sikkerheten. Ny teknologi, systemløsninger og menneske/maskin løsninger bør diskuteres inn i en større sammenheng for å optimalisere sikkerhetsgevinsten. Begreper som «Situational Awareness» (SA) og «Martime Situational Awareness» (MSA) gjør det enda viktigere å ha et bevisst forhold til risiko, sikkerhet og risikoaksept. I særlig grad gjelder det i de tilfeller det er behov for å introdusere nye teknologiske løsninger for å sikre at det gjennomføres relevante kost-nytte beregninger hvor alle relevante faktorer blir vurdert. 18