Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad 2 2015

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens Medlemsblad 2 2015

Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 INNHOLD Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon 23 12 00 00 redaksjonen@nasjonalforeningen.no www.nasjonalforeningen.no Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Redaktør: Lene Haugerud Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Kroonpress Forsidefoto: Paal Audestad 3 Leder 4 Hopp for hjertet - 10 år 6 Generasjonstreff som gleder 10 Hjertepris-vinner 2015 12 Trenger mer kunnskap om arv HJERTE OG HJERNE utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til HJERTE OG HJERNE er 20. juli. 14 Et mer demensvennlig Arendal 16 Et sted for mestring 20 Medlemsnytt Adresseendring 22 Landet rundt Henvendelse om abonnement og adresseendringer: medlem@nasjonalforeningen.no 2 HJERTE OG HJERNE

leder Demens på dagsorden i kommunene Mange kommuner har sendt folk på studietur til «demenslandsbyen» Hogeweyk i Nederland. Det er et godt tegn på at demens er på dagsorden og at det er vilje til forbedringer. Det er mye å lære LISBET RUGTVEDT av demenslandsbyen. I Nederland GENERALSEKRETÆR har de satt ut i praksis mye av det som flinke fagfolk, pårørende og vi som interesseorganisasjon allerede snakket lenge om: De som har demens må få mulighet til å ta vare på det som er friskt, og bruke de ressursene de har - være aktive og ikke passivisert. Det må skapes flere gode øyeblikk og legges bedre til rette for egenmestring. Demensomsorgen må være individuelt tilpasset ut fra best mulig kunnskap om den enkelte. Flere kommuner er i gang med å lage norske demenslandsbyer, for eksempel Oslo og Bærum. Vi følger dem spent for å se hvordan de fornorsker den nederlandske modellen. Det er bra at kommunene henter inspirasjon og kunnskap til å skape gode omsorgstilbud. Men vi er litt bekymret for at mange tror de kan ta blåkopi av demenslandsbyen, og kanskje til og med tror det kan gjøres lettvint og billig. I Norge bør vi legge til grunn mer bemanning og flere med høy kompetanse enn hva vi så i den nederlandske demenslandsbyen. Mange av oss synes nok også at begrepet «demenslandsby» minner vel mye om gammeldagse holdninger til at mennesker med spesielle lidelser skal plasseres i institusjoner, tilbaketrukket fra lokalsamfunnet. Noen kan kanskje få den tanken at alle med demens bør bo i egne landsbyer. Da er det viktig å minne om at de fleste med demens bor hjemme, og slik vil det være og bør det være også i framtida. Og når det blir behov for en institusjonsplass, enten det er omsorgsbolig eller sykehjem, er det viktig at de er tilrettelagt for personer med demens. I få norske kommuner er det realistisk med egne demenslandsbyer. Men alle burde kunne utvikle sykehjemstilbud med høy kvalitet. Flere bør sørge for at beboerne kan delta i hverdagslige gjøremål og få flere tilbud om meningsfylte aktiviteter. Flere bør strekke seg mot mer personsentrert og individuelt tilpassede tilbud. Goldt institusjonspreg bør brytes opp, slik at sykehjemmene blir det som ligger i begrepet, nemlig «hjem» på riktig. Det bør kunne lages mat på det enkelte sted, slik at matlaging og matlukt kan være med på å prege miljøet og daglig aktivitet slik det gjør i hjemmene våre. Mange sykehjem er allerede gode på dette. Selv om de fleste med demens bor hjemme, er det ikke til komme bort fra at de som lever lenge med demens, på sikt har behov for en institusjonsplass med heldøgns omsorg. I dag varierer kvaliteten altfor sterkt fra kommune til kommune. Vi hilser velkommen at kommuner drar ut i verden for å lære, men de må også lytte til sine egne innbyggere og til dem som har erfaring med hvordan det er å leve med demens. HJERTE OG HJERNE 3

hoppetaukonkurransen 2015 10 ÅR HOPP FOR HJERTET J U B I L E U M Over 100 000 barn hopper for hjertet H.K.H. Kronprins Haakon kastet glans over Nasjonalforeningen for folkehelsens åpning av årets hoppetaukonkurranse. Over halvparten av landets barneskoler deltar i konkurransen, som i år feirer 10-årsjubileum. Tekst maria nydal foto PAAL AUDESTAD Det er viktig å være i aktivitet. Det gjelder både unge, som dere, og de som er litt eldre, sånn som meg. Det er bra å bli vant til å være i bevegelse. Derfor er det fint å ha slike aksjoner som dette. Gratulerer med 10-årsjubileum, og lykke til med konkurransen, sa Kronprinsen under åpningen av Hopp for hjertet i Oslo. Over 109 000 barn fra 4.-7. trinn over hele landet deltar i årets hoppetaukonkurranse. Vi er stolte over at hoppetaukonkurransen i år feirer 10-årsjubileum. Å stimulere til mer aktivitet i skolehverdagen er bare blitt enda mer aktuelt. Gjennom konkurransen får elevene et enkelt aktivitetstilbud, samtidig som vi gir skolene en påminnelse om hvor viktig fysisk aktivitet er for både god helse og god læring, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Trimmer hjerte og hjerne 40 elever fra 7. trinn ved Toppåsen skole i Oslo hoppet årets konkurranse i gang. Det var gøy å vise fram hoppetaudansen foran Kronprinsen, sier elevene Hannah Willoch og Alexander Nedrud. Klassen fra Toppåsen er med på Hopp for hjertet for første gang, og gleder seg til å hoppe tau i to uker. Det er morsomt å hoppe tau, og så er det veldig god trening. Og gjør du noen matteoppgaver samtidig som du hopper, får du trimmet hjernen også, sier Nedrud. Målet med konkurransen er å vise at fysisk aktivitet både er morsomt og bra for helsen, og fint kan kombineres med fag og undervisning. En time om dagen Inaktivitet er en stor helseutfordring i Norge i dag, også blant unge. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge livsstilssykdommer, i tillegg til at det kan bedre skoleprestasjoner og det sosiale miljøet i klasserommet. Vi mener det bør være et klart og forpliktende mål om én time fysisk aktivitet daglig for elever på alle trinn, sier Rugtvedt. 4 HJERTE OG HJERNE

H.K.H. Kronprins Haakon foretok den offisielle åpningen av Hopp for hjertet 2015. Etter en fin tale fra scenen, slengte Kronprinsen tau, mens barn fra Toppåsen skole hoppet konkurransen i gang. Elevene fra Toppåsen skole i Oslo hoppet, trikset og lo. F.v.: H.K.H. Kronprins Haakon, statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet, generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rigmor Aasrud i Familieog kulturkomiteen var alle med på en bevegelsesdans for å markere 10-årsjubileet for Hopp for hjertet 2015. HJERTE OG HJERNE 5

Generasjonstreff som gleder Fin sang, sant? sier Solveig og lener seg inn mot Birgitte på ett år. Hun, og de andre beboerne på Ravnanger sykehjem på Askøy deltar på helselagets generasjonstreff. Til glede for både store og små. Tekst ingrid hagerup foto ingvild fostervold melien Dette er kjempepositivt for alle sammen, sier Marianne Johansen, mor til Birgitte på ett år. Hun er også vara styremedlem i Nasjonalforeningen Askøy helselag og har vært med siden helselaget startet med småbarnstreffene for tre år siden. Populariteten til treffene var veldig varierende, innrømmer Johansen, som i dager er leder for småbarnsog generasjonstreffene. Det går mye bedre nå, legger Johansen til. Endringen kom da Attendo Ravnanger sykehjem så 6 HJERTE OG HJERNE

lokallag disse treffene som en mulighet til å skape en aktivitetsarena for beboere ved demensavdelingen ved sykehjemmet. Initiativtaker Monica Eide, kultur- og aktivitetsansvarlig ved sykehjemmet, forklarer: De som har vansker med å finne ro slapper mer av, og de som vanligvis kan være litt passive blir mer aktive. Treffene gir en glede som vi ser sitter igjen etterpå, forteller hun. Sang- og musikkunnskapen til Eide har dessuten bidratt til å heve populariteten til det som opprinnelig bare var et småbarnstreff. Nå er det sykehjemmet som drar treffene i gang, og Eide som spiller gitar annenhver tirsdag. Styrket organisering og fast underholdning gjør det lettere for småbarnsforeldre å delta. Her kan de være trygge på at de kommer til et musikkpedagogisk skikkelig tilbud, som i tillegg er fylt av mye kos og «dikkedikk». Påvirker minnet Smilene brer seg raskt over ansiktene til beboerne ved avdelingen når de ser den blide ettåringen. Hun titter åpent og nysgjerrig tilbake, engasjerer dem med smil og sitt kontaktskapende vesen. Den her sangen er litt ny, men hvis du ikke kjenner ordene er det ikke så nøye, sier Eide henvendt til de fremmøtte om den neste sangen de skal synge: «Hjulene på bussen». Barnesangene som synges, både nye og gamle, er til ære for denne blåøyde tulla i dag. Den lille, men musikkinteresserte Birgitte på ett år, danser og klapper til musikken. De eldre klapper og ler med henne. Her er nemlig barna i fokus. Både sangen og barnekosen bidrar til å bringe frem minner, og mellom sangene prater Eide med beboerne om hvordan det var da de selv var små og deres tid som småbarnsforeldre. Både musikken og tilstedeværelsene av barna ser vi har en positiv påvirkning både på minnet og humøret, forteller kulturarbeideren. Og barna krever ikke noe av oss, de bare er, legger hun til. Åh, så kjekt du har det nå, sier Anna med et bredt smil henvendt til den lille jenta. Bra for bygda og laget! Oppmøtet blant småbarnsforeldrene denne tirsdagen bærer preg av at det er første hverdag etter påskeferien. Bare Birgitte og mamma Marianne Johansen er her denne gangen, men det legger ikke en demper på stemningen rundt bordet. Vanligvis er de mellom fire og fem barn med voksne. Det har likevel vært opp til tolv barn med voksne, og det i utgangspunktet romslige helselagslokalet var da fylt opp til randen av barn, kos, prat og sang. Det er ingen tvil om at generasjonstreffene både er et veletablert og etterspurt møtepunkt som dekker et behov blant småbarnsforeldrene på det lille stedet. Det har vært veldig positivt for bygda som helhet, sier Johansen, som også mener at det har vært bra for laget. En aktivitet som engasjerer småbarnsforeldrene i bygda, gjør det mer sannsynlig at også disse ønsker å engasjere seg i helselaget på et tidspunkt. Selv om Johansen har en svigerfamilie som i lang tid har vært aktive i helselaget, var det nemlig disse treffene som var utslagsgivende for at hun meldte seg inn. Enkelt å organisere Mammaen til Birgitte synes det er hyggelig å se samspillet mellom barna og de eldre. Det er fint å prate sammen og å bli litt kjent. På sikt ønsker de derfor å legge til rette for andre treffpunkter mellom barna, foreldrene og beboerne. De som ønsker kan ta med barna opp på avdelingen, og når været blir bedre, kommer de kanskje til å gå noen trilleturer sammen. HJERTE OG HJERNE 7

lokallag Generasjonstreffene er også en aktivitet som det krever lite å organisere: Treffene arrangeres på helselagets lokaler, i underetasjen til sykehjemmet. De eldre blir fulgt til og fra av de ansatte og Eide selv. Både helselaget og sykehjemmet har dessuten laget egne Facebookgrupper hvor både pårørende og småbarnsforeldrene får den infoen de trenger. Det som i utgangspunktet var et firemåneders prøveprosjekt er på mange måter blitt så vellykket at det er ikke noe tvil om at samarbeidet vil komme til å fortsette: Det kan være utfordrende å finne aktiviteter som gir god mestringsfølelse og glede for personer med en langt fremskreden demenssykdom. Denne aktiviteten er derimot noe alle har glede av, sier Eide. At barna er med å spre glede, er det i alle fall ingen tvil om. Det var kjekt å være her igjen. Møte folk, snakke og synge, konkluderer Anna med et smil. nasjonalforeningen Askøy helselag Askøy helselag utenfor Bergen er et lag som har en rekke ulike aktiviteter rettet mot barn, eldre og personer med demens i nærmiljøet. Der arrangerer besøkstjeneste, «Trimbingo», årlig helselagstur for eldre, basarer, festmiddager, hyggekvelder som romjulsfest, med mer. De følger også opp mellomtrinnet på nærskolen i hoppetaukonkurransen «Hopp for hjertet» hvert år. Lille Birgitte er med på å spre glede på Nasjonalforeningen Askøy helselags generasjonstreff. 8 HJERTE OG HJERNE

DEMENSLINJEN hjertelinjen 23 12 00 40 E-post: demenslinjen@nasjonalforeningen.no 23 12 00 50 E-post: hjertelinjen@nasjonalforeningen.no Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Vigdis Ween og Liv Anita Brekke er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra 9.00-15.00. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra 10.00 14.00. Veileder Øivind Kristensen svarer på Hjertelinjen. Pårørendeskole/samtalegruppe Min mor har nettopp fått en demensdiagnose. Finnes det noe tilbud til meg som pårørende som dere anbefaler? Jeg trenger mer kunnskap om sykdommen og gjerne noen å snakke med. I mange kommuner arrangeres det både pårørendeskoler og samtalegrupper for pårørende til personer med demens. Kursene har til hensikt å gi økt kunnskap om sykdommen og bidra til at man kan takle hverdagen med demens best mulig. Samtalegrupper gir mulighet til å dele erfaringer om hva sykdommen bringer med seg av utfordringer og man får hjelp og støtte fra andre i samme situasjon. Noen kommuner arrangerer også samtalegrupper for de som selv har demens. Samtalegrupper blir gjerne opprettet i forbindelse med pårørendeskolen, eller som selvstendige samtalegrupper. For å få informasjon om det finnes slike tilbud der du bor kan du kontakte kommunen eller Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt fylkeskontor. Demenslinjen kan også være behjelpelig. kontakt en likeperson Randi Løvåsen Fylke: Østfold Tlf: 984 05 159 «Som datter til en demenssyk mor ønsker jeg å dele kunnskap jeg har opparbeidet meg med andre pårørende, slik at man kan føle felleskap og ikke være alene.» Kosttilskudd og Marevan Jeg er en 70 år gammel mann som har atrieflimmer og bruker Marevan. Jeg sliter med leddplager og lurer på om jeg kan bruke produktet Gurkemeie K2 mot leddplagene? Som en generell regel bør de som bruker Marevan frarådes kombinasjon med legemidler og kosttilskudd. Det viser seg at mange av kosttilskuddene påvirker behandlingen av Marevan. Kosttilskudd kan både øke og senke verdien av INR. Er INR for høy, øker risikoen for blødning. Er den for lav øker risikoen for blodpropp. Gurkemeie produktet du spør om inneholder vitamin K2. Inntak av vitamin K2 vil kunne redusere effekten av Marevan. Gurkemeie K2 anbefales derfor ikke ved samtidig bruk av Marevan. Alkohol og hjerte Jeg er en dame på 50 år som hadde et hjerteinfarkt for en måned siden. Har lest flere ganger at alkohol er bra for hjertet. Stemmer dette? En norsk kunnskapsoppsummering av «Sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer» fant at det var en økt risiko for hjerneslag, høyt blodtrykk og atrieflimmer ved inntak av alkohol. Risikoen økte med økende inntak. Samtidig fant de at det er begrenset kunnskap om eventuelle helsefordeler av alkohol. Jeg vil derfor ikke anbefale å drikke alkohol i den tro at det forebygger hjertesykdom. HJERTE OG HJERNE 9

hjerteprisen 2015 Hjerteprisen til Terje Pedersen Årets Hjertepris-vinner har hatt en sentral rolle i utviklingen av dagens livreddende hjertemedisin. Tekst Kari Andresen Foto Paal Audestad Professor Terje Pedersen (67) har mottatt Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertepris 2015. Pedersen fikk utmerkelsen for sitt mangeårige bidrag til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og følgene av slik sykdom. Prisen ble overrakt av H.M. Kong Harald under en mottakelse i Det Norske Teateret i Oslo 3. mars i år. Prisen er en stor anerkjennelse av den pasientnære, kliniske forskningen, sa prisvinneren i sitt foredrag etter utdelingen. Pedersen ble ferdig utdannet lege i 1972 toppåret i norsk statistikk over dødsfall som følge av hjerte- og karlidelser. Året etter begynte han i turnustjeneste ved Harstad sykehus og i 1974 tok han fatt på sin sykehusutdannelse ved Sarpsborg sykehus. I 1983 disputerte han ved Universitetet i Bergen. I begrunnelsen beskrives han som er en fremragende forsker, primært innen klinisk medisin. Det fremheves at han har godt over hundre originalarbeider og mer enn 60 oversiktsartikler og bokkapitler i særdeles velrenommerte internasjonale tidsskrifter. Pedersen får prisen i hovedsak for sitt fremragende mangeårige bidrag til forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og følgene av slik sykdom. Han har dessuten deltatt i lang rekke nasjonale og internasjonale komiteer og organisasjoner, og har en svært godt forankret internasjonal posisjon. 10 HJERTE OG HJERNE

Betablokkerende behandling Hans første viktige forskningsbidrag var å evaluere den forebyggende effekten av betablokkerende behandling etter hjerteinfarkt. Studien viste at slike medikamenter i stor grad forhindrer plutselig død og nye infarkter. Betablokkere hadde kommet på markedet bare noen få år tidligere og ble intenst diskutert i fagmiljøene. Enda ble medisinen bare gitt pasienter for å senke blodtrykket og dempe angina, forteller Pedersen. I 1981 konkludere studien med at betablokker halverte antallet nye infarkter og plutselig død. Resultatet ble en medisinsk verdenssensasjon og førte til akademisk suksess og et førstesideoppslag i den amerikanske avisen New York Times. Forlenger livet På begynnelsen av 1990-tallet tok Pedersen initiativ til en studie av effekten av kolesterolsenkende statiner hos personer med hjerteinfarkt. Til da hadde det hersket stor uenighet i fagmiljøene om effekten. Mange leger hadde ikke tatt medikamentene i bruk på sine pasienter. Undersøkelsen påviste at kolesterolsenkende statiner reduserer risikoen for å dø etter hjerteinfarkt med 30 prosent. Det ble også påvist at medisinen bidrar til å redusere antall liggedøgn på sykehus og behovet for operasjoner. I dag er både statiner og betablokkere ansett som to grunnleggende behandlinger for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Medikamentene brukes også i primærforebyggende behandling av høyrisikopersoner. Selv beskriver Pedersen karrieren som et eventyr. I den historien har jeg vært Askeladden, sier forskeren som forklarer suksessen med flaks og hundrevis av gode hjelpere. det kunne gi pasienter samme kolesterolnivå som vi så hos bøndene på den kinesiske landsbygda for 40 år siden. Pedersen forteller om enorme endringer i folks livsstil fra 50-tallet og frem til i dag. Mange av mine studenter har vanskelig for å tro det, men folks kosthold er blitt mye bedre. Satt litt på spissen er selv en burgermeny fra MacDonalds sunnere enn den tradisjonelle norske middagen fra 50-60-tallet bestående av kjøtt, saus og poteter, sier Pedersen. Selv er han en svoren tilhenger av en middelhavsmeny - lite melkefett men mye frukt og grønt, fisk, oljer, nøtter og andre kilder til umettet fett. Overvektens betydning for folkehelsa er et kontroversielt spørsmål. Med hensyn til hjerteinfarkt er inaktivitet at vi rører oss for lite - langt farligere enn overvekten i seg selv. Når det er sagt er overvekt alvorlig nok, med følger som diabetes, høyt blodtrykk og en generelt dårligere livskvalitet, sier Terje Pedersen. Inaktivitet farligere enn overvekt Selv om han står på dørterskelen til en ny tilværelse som pensjonist, har han ikke tenkt å gi seg med forskning. For tiden arbeider han med utviklingen av en ny og enda mer effektive kolesterolsenkende medikamenter. Vi forventer en reduksjon på 60 prosent i tillegg til den man får av de etablerte medisinene. I praksis vil Terje Pedersen har stått i front for utvikling og bruk av både kolesterolsenkende medikamenter og betablokker for hjertet. Arbeidet hans har bidratt til mye høyere overlevelse etter hjerteinfarkt. HJERTE OG HJERNE 11

forskning Trenger mer kunnskap om arv Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter et landsomfattende forskningsprosjekt som skal finne ut mer om hvilken betydning arvelig disposisjon og miljø har for utvikling av demens. Tekst Kari Andresen Foto Paal Audestad Vi kan ikke skjule det faktum at demens går i familier. Mange bekymrer seg ikke bare for pårørende som har diagnosen, men også for om de selv kan arve en demenssykdom, sier Ole A. Andreassen, professor og leder for et av prosjektene som får midler fra TV-aksjonen. I dag lever 70 000 mennesker med en demensdiagnose her til lands. Fordi vi stadig blir flere eldre, øker også forekomsten av demens betydelig. Nasjonalforeningen for folkehelsen har bestemt at 82 millioner kroner fra TV-aksjonen 2013 skal gå til et eget demensforskningsprogram. Så langt har fire ulike forskningsprosjekter fått til sammen 36 millioner for å finne ut mer om årsaker til demens og hvordan sykdommen kan forebygges. Det som kan hjelpe mot bekymring, er kunnskap. Genetiske forhold ser ut til å ha stor betydning, men vi trenger å vite mer, sier Andreassen, som også leder en internasjonal forskningsgruppe. Nylig kunne teamet fortelle at de hadde oppdaget et nytt gen som er involvert i utvikling av Alzheimers sykdom. Det er en spesiell variant av det såkalte MAPTgenet som vi nå har sett gir en forhøyet risiko for å utvikle Alzheimer i ung alder, sier Andreassen om det medisinske gjennombruddet. Fortsatt finnes det ingen medisiner som kan bremse eller stoppe Alzheimers sykdom. Andreassen har tro på at den nye kunnskapen skal åpne for at jakten på en demenskur kan gå i nye retninger. Målet er å forebygge Ved hjelp av finansiering fra Nasjonalforeningen for folkehelsen kan noen av landets mest sentrale forskningsmiljøer samarbeide for å øke forståelsen av genenes betydning for hvorfor demenssykdommer oppstår. En sentral del av arbeidet er å samle inn og analysere mer enn 10 000 prøver av mennesker med og uten demenssymptomer. I samarbeid med internasjonale forskergrupper skal resultatene siden sammenstilles med store internasjonale pasientutvalg. Ole A. Andreassens mål er å kunne sette i gang forebygging lenge før symptomene viser seg. Innen hjertemedisinen venter man ikke med å behandle til hjerteinfarktet har oppstått, men opp mot tjue år før, gjennom kolesterolmålinger og forebygging. Legemidlene vi har for å forebygge demens i dag, er ikke på langt nær gode nok, sier Andreassen. Gjennom kunnskap om gener vil det være mulig å finne nye sykdomsmekanismer, som kan føre til utvikling av nye og bedre medisiner som kan bremse utvikling av sykdommen. Det vil kunne spare mange mennesker for sykdom, sier Andreassen. 12 HJERTE OG HJERNE

Ole A. Andreassen er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Som genforsker ønsker han å finne ut mer om sammenhengen mellom sykdom og arv enn det vi vet i dag. HJERTE OG HJERNE 13

demensvennlig samfunn Arendal kommune vil jobbe for å bli demensvennlig Arendal kommune er en av de siste kommunene som har blitt med i kampanjen for et mer demensvennlig samfunn. Vi ser dette som et veldig positivt tiltak, sier ordfører Einar Halvorsen. Tekst og foto ingrid rise fry Under fordypningsseminaret i Arendal 23. mars signerte ordføreren avtalen om å bli å et mer demensvennlig samfunn med Nasjonalforeningen for folkehelsen. Signeringen foregikk på scenen, og i salen satt representanter fra kommuner over hele landet. Foreløpig er Moss kommune, Arendal, Løten, Bærum, Ulstein og Askøy kommune med i kampanjen. Leder for Arendal demensforening, Gurly Gundersen, har vært overveldet over hvor positive folk rundt i kommunen har vært til kampanjen. Alle jeg snakker med er veldig engasjert og innstilt på å få dette til. Vi er veldig klare for å komme i gang, og har tenkt på flere steder vi vil tilby en opplæring. Vil gi taxisjåførene kurs Arendal har nå satt sammen en arbeidsgruppe som skal se på hvilke lokale tiltak de ønsker å begynne med. En viktig del av et demensvennlig samfunn er å fremme kunnskap og forståelse hos ansatte som møter personer med demens gjennom sine yrker. Det kan være alt fra de som jobber i butikker, frisører og kommuneansatte til taxisjåfører, bibliotekarer og prester. I Arendal skal de begynne med å gi taxisjåførene en opplæring. Ved å spre kunnskap om hva demens er og hvordan man kan gi god service til personer med demens, blir ikke demens så skummelt og vanskelig å forholde seg til. Da vil det kanskje være lettere for personer med demens og fortsette å gjøre vanlige hverdagsaktiviteter, når de vet at de blir møtt på en god måte. Alle lokallag som ønsker å få med sin kommune kan gjerne ta kontakt med demensvennlig@nasjonalforeningen.no for å få hjelp til hvordan de skal gå fram. 14 HJERTE OG HJERNE

Ordfører i Arendal, Einar Halvorsen, signerte samarbeidsavtalen med generalsekretær, Lisbet Rugtvedt. trinn mot et mer demensvennlig samfunn Kommuneledelsen må presenteres for prosjektet. Lokallaget kan gjerne gi sentrale politikere og personer i kommuneadministrasjonen brosjyren som retter seg til kommuner. Hva skjer så? 1. Kommunen signerer avtalen og fra Nasjonalforeningen for folkehelsens side signerer generalsekretæren. Med dette vedtar kommunen å støtte opp om formålet med kampanjen, som er å bidra til at mennesker med demens opplever å være inkludert og involvert i nærmiljøet. 2. Kommunen oppretter en arbeidsgruppe. Gruppen trenger ikke være stor, men bør inkludere noen fra kommunen og en fra lokallaget i kommuner der det er lokallag. Vi ønsker også at personer med demens og deres pårørende skal inkluderes i arbeidet. Arbeidsgruppen kan gjerne invitere inn samarbeidspartnere på fast eller midlertidig basis, fra handelsstanden, transportnæring og andre som yter service i nærmiljøet. 3. Arbeidsgruppen kartlegger organisasjoner og næringer i lokalsamfunnet som har betydning for hverdagslivet til personer med demens. Disse får tilbud om én times opplæring i hvordan de bør yte god service til personer med demens. Foredragsholder finner gruppen fram til lokalt, og undervisningsmateriell blir levert av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Spise- og pauserom på arbeidsplassene er egnede lokaler. 4. De som deltar lokalt bidrar til å gjøre den lokale innsatsen kjent, blant annet ved å holde Nasjonalforeningen for folkehelsen informert om arbeidet, slik at vi kan synliggjøre resultatene. 5. Kampanjen har en egen logo, som kan brukes på kommunens nettsider og i tilknytning til butikker, servicetorg og andre som har gjennomført opplæring og deltar i kampanjen. HJERTE OG HJERNE 15

dagaktivitetstilbud Et sted for mestring Dagaktivitetstilbud er et viktig tiltak for mennesker med demens som bor hjemme. Hensikten er å bidra til meningsfulle dager med sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring. Aktiviteter bidrar til økt trivsel og livskvalitet, og kan føre til at mennesker med demens kan bo hjemme lenger. Tekst Kari Andresen Foto jon anders skau Jeg kjenner flere med demens som ikke vil gå ut. De er redde for ikke å få til ting eller at noen skal tenke ting om dem. Men sånn er ikke jeg. Jeg må ut og treffe mennesker, gjøre ting og ha det kjekt, sier Doris (65 år). Doris er bruker av dagaktivitetstilbudet Kastanjen på Hisøy i Arendal. To ansatte og fire brukere ved Kastanjen utnytter den flotte vårdagen med en tur til Ausa i Flødevigen, en av Arendals mange fantastiske bukter. Rundt oss blomstrer hvitveisen. Ute på sjøen ligger et par snekker og venter stille på sørlandssommeren. Her passer vi på hverandre, sier Doris. Med sin utadvendte og sprudlende personlighet bidrar hun til trivsel i hele gruppen. Hun har fortsatt mye å gi. Alle er lokalkjente. En kan forklare geologien i området. Naturen i seg selv vekker minner om opplevelser som blir til gode historier. Doris forteller at hun har drevet med teater og synger noen vers av Henrik Ibsens legendariske dikt om Terje Vigen som rodde til Danmark fra nabobyen Grimstad. Det var ikke flygtende skyer han så, det var fjelde med tinder og skar; men højt over alle åsene lå Imenæssadelen bred og blå. Da kendte han, hvor han var. Her har vi det fint, sier en av de andre brukerne og byr på Kvikklunsj og kaffe. Dagtilbudet betyr mye for muligheten til å være sosial, få mosjon og oppsøke ulike aktiviteter. En sier at småjobbene de gjør sammen, gjør at han får brukt seg selv og føler seg nyttig. En annen forteller at familien hans også merker forskjellen. Kona og ungene sier jeg virker så mye gladere etter at jeg begynte her. Han merker det selv også. At han slapper mer av. Før var det så mye som føltes så uoverkommelig. Her koser jeg meg og gjør det jeg har lyst til. Ikke alle snakker like mye, men alle er inkludert. Det sørger personalet for. Ivaretar egenverd og selvfølelse Demens kjennetegnes ved svikt i kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, språk- og orienteringsevne. Personer med demens opplever ofte at de daglige oppgavene i hverdagen blir vanskelige å mestre og at de kan føle seg ubrukelige, unyttige og lite verdt, forteller demenskoordinator i Arendal kommune, Astrid Saudland. Sykepleieren mottok i 2013 Nasjonalforeningen for folkehelsens demenspris for sitt arbeid og engasjement for demenssaken. Hun forteller at dagaktivitetstilbud som er tilpasset personer med demens, kan bidra til at en person føler seg ventet, ønsket og inkludert i et fellesskap. Om man har 16 HJERTE OG HJERNE

noen å utføre praktiske oppgaver sammen med, er det også lettere å mestre Samtidig gir det mulighet for å dele opplevelser, erfaringer, latter og glede. Alt dette bidrar til å støtte opp om en persons egenverd og selvfølelse. Det er derfor et dagaktivitetstilbud også er et av de viktigste behandlingstilbud vi kan gi hjemmeboende personer med demens i dag, sier Saudland. Dagaktivitetstilbud er også en avlastning for pårørende. Mange sliter med å kombinere jobb og tunge omsorgsoppgaver, og noen blir tvunget ut av arbeidslivet. Nasjonalforeningen for folkehelsen har i flere år arbeidet for at det skal etableres gode dagaktivitetstilbud for mennesker med demens. Over 70 000 lever med demens i dag. Over 40 000 av dem bor hjemme. De neste tiårene regner man med en dobling av antall demenssyke. Brukerne av Kastanjen er blant de få som i dag har et dagaktivitetstilbud. Endelig blir det lovfesting av dagaktivitetstilbud Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at Stortinget nå har vedtatt at dagaktivitetstilbud for personer med demens skal lovfestes. Med vedtaket i Stortinget har regjeringen fått i oppdrag å lage et forslag til lovendring. Denne skal vedtas i Stortinget, og loven skal gjelde fra 1. januar 2020. Nasjonalforeningen for folkehelsen kommer til å følge med på hvordan lovforslaget blir og gjøre vårt for å sikre at det blir så bra som mulig for personer med demens. Vi mener lovfestingen bør skje langt tidligere enn 2020, men saken er bragt noen gode steg framover, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt. Det er viktig at kommunene ikke utsetter å styrke dagaktivitetstilbudet til 2020. Tvert i mot, det er nå kommunene må bygge opp tilbudet slik at de er klare til 2020. Brukerne av dagaktivitetstilbudet ved Kastanjen i Arendal håper alle kan få et like godt tilbud som deres. HJERTE OG HJERNE 17