Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende forskrifter Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) Stortingsmelding nr 14 (1997-98) Om foreldremedverknad i grunnskolen Andre aktuelle, offentlige dokumenter: - St. prp. nr. 1 (regjeringens årlige budsjettproposisjon) - St meld nr 28 (1998-99) Mot rikare mål - NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp? Menneskerettighetserklæringen Foreldre har en grunnleggende rett til å bestemme over sine egne barns oppdragelse og opplæring. FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 beskriver foreldrenes rett i forhold til barnas utdanning slik: «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme over hva slags undervisning («education») deres barn skal få» (Art. 26, punkt 3) Barneloven I barneloven er foreldrenes hovedansvar for egne barn i og utenfor hjemmet formulert på følgende måte: «Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.» ( 30) Opplæringsloven I formålsparagrafen for opplæringsloven der formålet med opplæringen beskrives, er skolens og hjemmets gjensidige ansvar og forpliktelse oppsummert på følgende måte: "Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. " ( 1-2) Forskrift til opplæringsloven I Forskrift til opplæringsloven er samarbeidet med hjemmene utdypet og konkretisert slik: 3-2 Skolen og kontakten med heimen Skolen skal halde god kontakt med foreldra. Klassestyraren skal minst to gonger om året ha ein planlagd og strukturert samtale med dei. I samtalen skal klassestyraren mellom anna gjere greie for korleis eleven står i høve til dei måla som er sette i læreplanverket og korleis eleven arbeider til dagleg. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom 1

anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Etter fylte 12 år har eleven rett til å vere med. I tillegg til samtale kan ein nytte skriftleg melding når skolen og/eller heimen finn det formålstenleg. Skriftleg melding skal alltid sendast når foreldra ikkje møter til samtale. Alle elevar i grunnskolen skal ha ei meldingsbok som blir brukt av foreldra og av klassestyraren til meldingar om fråvær, søknader om å få fri osv. Melding til heimen om eventuell misferd skal ein gi i eige brev. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) L 97 trekker klare linjer mellom foreldrenes hovedansvar for barnas oppdragelse og opplæring, og et nært og konstruktivt samarbeid mellom hjem og skole. Følgende sitater hentet fra L 97 belyser dette: "Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. (side 44) «Foreldra/dei føresette har hovudansvaret for oppsedinga av sine eigne barn, og må derfor ha medansvar i skulen. Samarbeidet mellom heimen og skulen er eit gjensidig ansvar. Skulen pliktar å leggje tilhøva til rettes slik at samarbeidet med heimen kjem i stand. Ein føresetnad for eit godt samarbeid er god kommunikasjon. Da er det første kravet at heimen får god informasjon. Foreldra/dei føresette må vite korleis opplæringa er lagd opp, kva elevane skal møte på dei ulike stega, og kva for arbeidsmåtar som skal brukast. Heimen og skulen må saman arbeide for framgang og utvikling hos elevane og halde kvarandre gjensidig informert.» (side 60) «Skulen har eit medansvar for å skape eit godt oppvekstmiljø for barn og unge. Det må skje ut frå det verdigrunnlaget skulen byggjer på, og med foreldra som ein viktig samarbeidspartnar.» (side 55) Det formelle samarbeidet mellom hjem og skole ved foreldretillitsvalgte og rådsorganene omtales slik i L 97: «Som klassekontaktar, som representantar i samarbeidsorgana og i anna samvirke har foreldra/dei føresette høve til å få innverknad på og medansvar for klassen, for skulesamfunnet og for den rolla skulen har i nærmiljøet.» (side 61) Stortingsmelding nr 14 (1997-98) Om foreldremedverknad i grunnskolen Meldingen ble enstemmig vedtatt i Stortinget i mars 1998. Den trekker opp mange prinsipielle og grunnleggende trekk i hjem-skolesamarbeidet, og den foreslår også konkrete tiltak for hvordan samarbeidet kan videreutvikles. Hovedkonklusjonene i meldingen er at: Samarbeidet mellom hjem og skole skal være et møte mellom skolen og alle foreldrene. Det skal ikke være et samarbeid for de spesielt interesserte eller kvalifiserte. Hovedprinsippet er at hjem-skole-samarbeidet skal omfatte og involvere alle foreldre med barn i grunnskolen. 2

Foreldre har hovedansvaret for at barna får en forsvarlig oppdragelse og utdanning. De har derfor rett til å få innsikt i og mulighet til å påvirke de forholdene som er viktige for utviklingen av hele barnet, både faglig og sosialt. Det pedagogiske ansvaret for opplæringen skal fortsatt ligge hos rektor og lærerne. Samarbeidet mellom hjem og skole skal utvikles gjennom dialog basert på gjensidig respekt og tillit. Rektors holdning til foreldrene er ofte den viktigste faktoren for et godt samarbeid mellom hjem og skole. Foreldrene er en ressurs for skolen og oppvekstmiljøet, og foreldrenes aktive støtte virker positivt inn på barnas skolemotivasjon, trivsel og videre skolevalg. Skolen skal i større grad åpne seg for lokalmiljøet, og lokalsamfunnet bør trekkes inn i opplæringen. Skolen hører inn under et demokratisk samfunnssystem og ingen av partene i skolen bør ha flertall i skolens styrende organ. Kommunene må trekke opp klare grenser for det ansvaret som blir delegert til skolene. Samarbeidet mellom hjem og skole skal videreutvikles innenfor de rammene av eksisterende lovverk, læreplanverket og annen overordnet nasjonal politikk. Meldingen sier dette om kommunale foreldreutvalg: «Som regel vil både kommunane og foreldra vere tente med at ein får eit forum på kommunalt nivå for dialog om saker av felles interesse.» (side 38) Foreldremeldingen peker på de positive erfaringene som svært mange kommuner har med de kommunale foreldreutvalgene og fremhever at de kommunale foreldreutvalgene må ha et helhetlig perspektiv på arbeidet sikre interessene til alle foreldrene støtte det arbeidet foreldrene gjør på skolene Meldingen viser også til at det i samarbeid med FUG bør vurderes hvordan en på regionalt nivå kan legge forholdene til rette for foreldreengasjement. Eksempler på tiltak: SU-kontorene gjennomfører felles samlinger for de kommunale foreldreutvalgene og de ansatte i kommunene som arbeider med hjem-skole-samarbeid Samarbeid mellom fylkene (SU-kontorene) om en felles informasjons- og rådgivningstjeneste overfor foreldre. Andre aktuelle offentlige dokumenter St.prp. nr. 1 (2001-2002) Dette er den årlige budsjettproposisjonen der regjeringens satsingsområder blir beskrevet, og der pengene blir fordelt på de ulike områdene. Det er således et meget sentralt dokument. I proposisjonen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet for perioden 2001-2002 blir det overordnede mål for grunnskolen beskrevet slik: "Alle elevar og lærlingar skal få ei god 13-årig opplæring. I samsvar med lov og læreplanverk skal opplæringa i fellesskolen gi alle elevar gode vilkår for læring og 3

utvikling tilpassa sine evner og føresetnader. Opplæringa skal vere tilrettelagd for alle." (side 53) Dette overordnede målet blir igjen delt opp i tre delmål. I det tredje delmålet heter det: "Elevar og lærlingar skal ha eit godt lærings- og oppvekstmiljø, og det skal vere eit positivt samarbeid mellom heim og skole." (side 53) Forholdet mellom et positivt lærings- og oppvekstmiljø, kvalitetsutvikling i skolen og et godt hjem-skolesamarbeid blir understreket ved flere anledninger, bl. a. på side 63: " (...) Skolen bør samarbeide med foreldra for å legge til rette for gode lærings- og oppvekstvilkår for barna, og foreldra vil derfor vere ein sentral samarbeidspart i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Skolebasert vurdering inngår i dette arbeidet. (...)" St meld nr 28 (1998-99) Mot rikare mål Denne meldingen handler bl. a. om en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen. Her står det bl. a.: " Kvalitetsutvikling er derfor å styrke kontakten og samhandlinga med foreldre/føresette og utnytte lokalsamfunnet som ressurs og læringsarena når læringsaktivitetar skal planleggjast og vurderast " (side 41) Om foreldrenes rolle i kvalitetsutvikling og vurdering sier meldingen følgende: " Aktivt samarbeid mellom skole og heim - basert på open, trygg og god dialog mellom elevar, lærarar og foreldre/føresette - er ein ressurs i arbeidet med å vurdere og kvalitetsutvikle opplæringa, særleg i grunnskolen. Foreldra eller føresette veit oftast best korleis barna og dei unge fungerar utanfor skolen og kva slags utanforliggjande forhold som kan påverke arbeids- og prestasjonsevne. Kommunikasjonen med dei er derfor viktig, både med tanke på skolen si tilrettelegging av opplæringa og foreldra si oppfølging utanom skolesituasjonen. Bruken av foreldrekonferansar som ledd i kontakten og samarbeidet skal systematisk vurderast og utviklast. Departementet har i St meld nr 14 (1997-98) streka under at foreldra må delta aktivt i arbedidet med å velja ut tema for vurdering, arbeidsformer og metodar, analyse av resultat og i drøftinga av konkrete oppfølgingstiltak. Samarbeidsutvala kan vere eigna organ for samarbeid om slike oppgåver." (side 46) NOU Norges offentlige utredninger 2001:6 Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge Utredningen hadde som mandat å foreslå tiltak og virkemidler for å redusere det kommersielle presset mot barn og unge og bevisstgjøre dem slik at de blir bedre i stand til å møte den kommersielle påvirkning som de utsettes for. I denne sammenheng vil FUG spesielt understreke det utvalget sier om foreldrenes mulighet til å organisere seg og utøve forbruker- og påvirkningsmakt i kampen for barns rettigheter og utvikling (side 11). På side 12 heter det: "... Barn og unge tilbringer store deler av sin oppvekst i skole og barnehage. Foreldre har en viss kontakt med hverandre i denne fasen, men utvalget mener det bør etableres nye møteplasser og styrke de eksisterende møteplasser for foreldre i regi av skole og barnehage. 4

Det finnes kommunale foreldreutvalg i 130 kommuner, mens 30-40 kommuner arbeider med oppretting av slike utvalg. Det bør legges til rette for kommunale foreldreutvalg i hver kommune med sikte på å bedre kontakten mellom skole og foreldre...." Dette utdypes på side 87: "... En styrket foreldreorganisering på kommunalt nivå kan være en viktig nøkkel også med hensyn til kjøpepress/kommersialisering. Det vil være behov for oppfølging og kompetanseheving i de kommunale foreldreutvalgene. Dette ansvaret kan bli lagt til statens utdanningskontorer. I arbeidet bør det legges til rette for et tett samarbeid mellom de kommunale foreldreutvalgene, utdanningskontorene, lærerorganisasjonene og FUG." 5