Vedlegg Behovsbeskrivelser og virkningsvurderinger med hensyn til søknad om etablering av akvakulturlokalitet «Hovdenakken» i Lebesby kommune.

Like dokumenter
Begrunnelse for søknad om etablering av to lokaliteter i Vannfjorden, Nordkapp Kommune.

Vedlegg Begrunnelse for søknad om utvidelse av ma ksimal tillatt biomasse ( M TB) og anleggsendring ved akvakulturlokalitet Trettevik

SalMar og SalMar Farming avd Nord

SalMar og SalMar Farming avd Nord

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Flatanger Marin Harvest Norway AS Lauvsnes [Address] 7770 Flatanger.

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Vedlegg 8. Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø

Akvakultur og biologiske belastninger

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

Rammen er plan og bygningsloven

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662

Grieg Seafood Rogaland AS- Akvakulturlokalitet Rennaren Søknad om endring av areal og utvidelse av MTB

TILLATELSE TIL ETABLERING AV MATFISKANLEGG FOR OPPDRETT AV LAKSEFISK PÅ LOKALITETEN TEISTHALSEN I FLORA KOMMUNE.

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Utfyllende informasjon i forbindelse med søknad om «stor» lokalitet à 3900t

LERØY AURORA AS - SØKN AD OM DISPENSASJON FOR NY HAVBRUKSLOKALITET ULLSNES I ULLSFJORDEN

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:

Forholdet mellom plan og lokalitet

Kystsoneforvaltning i praksis - erfaringer fra Alta. Laila Davidsen Ordfører

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens

Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /19 Kommunestyret /19. Arkivsak ID 17/1755 Saksbehandler Eva-Mari Rahkola

Marin arealforvaltning og akvakultur

SALMAR NORD AS - SØKNAD OM AKVAKULTURTILLATELSE FOR MATFISK AV LAKS OGØRRET PÅ NY LOKALITET VINDHAMMARNESET I BERG

EMILSEN FISK AS UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Wilsgård Fiskeoppdrett AS Svar på søknad om utvidelse av slaktemerd på lokalitet Værnes i Torsken kommune

For nye tillatelser som ikke var lokalisert på tidspunktet angitt i første ledd, foretar Fiskeridirektoratet innplassering i produksjonsområde.

Innspillgruppe akvakultur

Lokalitet Oksøy - søknad om permanent tillatelse tonn og endring av areal

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika

Vedlagt følger kommunens behandling og kopi av utlysningstekst. Det er ikke kommet inn uttalelser til saken.

Akvakulturtillatelse til matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Stangholmen i Rødøy kommune

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Høring revisjon av Luseforskriften

Forskrift om innføring av gjennomsnittlig rullerende biomasse

Landbaserte matfiskanlegg

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Klagesak - kapasitetsøkning - Salmar - lokalitet Ruggstein

SALMAR FARMING AS - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK FOR AKVAKULTUR PÅ NY LOKALITET DREVFLESA I ROAN KOMMUNE

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

CERMAQ NORWAY AS- VEDTAK OM GODKJENNING AV AREALENDRING VED MATFISK LOKALITET KRÅKEVIK-10614

Forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

NÅR PLAN OG BYGNINGSLOVEN MØTER AKVAKULTURLOVEN. Hell, Solveig Skjei Knudtsen, rådgiver akvakultur Trøndelag fylkeskommune

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Havbruk og arealforvaltning

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Presentasjon av høringsutkast mars 2015

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Bjørøya AS, Akvakulturtillatelse for matfisk av laks, ørret og regnbueørret på lokaliteten Kyrøyene i Vikna kommune

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Ytterpunkt 1 Ytterpunkt 2 Ytterpunkt 3 Ytterpunkt 4 N 70 o 14,222

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Akvakultur: Rettslige utfordringer knyttet til lokalitetsklarering. #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner advokat (H) Halfdan Mellbye

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE

Vanndirektivet og kystvannet

Transkript:

Vedlegg 6.3.3 Behovsbeskrivelser og virkningsvurderinger med hensyn til søknad om etablering av akvakulturlokalitet «Hovdenakken» i Lebesby kommune. SalMar Farming AS, avdeling Nord (heretter kalt SalMar Nord) søker herved om å flytte lokalitet Hovdenakken i Lebesby kommune. Samlede vurderinger av ny plassering indikerer svært gode produksjonsforhold og høyere tåleevne med hensyn til organisk belastning. Fokus på fiskehelse, miljøforhold og anleggsinspeksjoner skal sikre at driften ved samlet maksimal tillat biomasse på 3 600 tonn gjennomføres på en bærekraftig måte. Lebesby kommune har vedtatt midlertidig forbud mot tiltak i sjø i påvente av ny kystsoneplan. SalMar Nord har imidlertid fått samtykke til tiltak da flyttingen ikke vil vesentlig forstyrre arbeidet med kystsoneplanleggingen (vedlegg 6.3.2). SalMar og SalMar Farming avd Nord SalMar Farming AS er et datterselskap av SalMar ASA og har aktivitet i Troms og Finnmark. SalMar Nord har rundt 170 ansatte og er Nord-Norges største havbruksaktør målt i konsesjoner. Satsing innen forskning og utvikling har blant annet medført verdens første helelektriske lokalitetsbåt og selskapet har i samarbeid med Enova et mål å bli et mer energieffektivt oppdrettsselskap. SalMar er første norske oppdrettsselskap med utviklingskonsesjoner for offshore oppdrett. Nord-Norge representerer et viktig satsingsområde for SalMar-konsernet. I den forbindelse har SalMar Nord etablert et av verdens største smoltanlegg på Senja i Troms. Selskapet har også besluttet å investere i et nytt slakteri- og foredlingsanlegg i Troms. Sett i lys av dette er det behov for bærekraftige lokaliteter for å oppfylle både samfunnets, myndighetenes og interne krav til produksjon av mat gitt gjennom konsesjonene og interregionalt biomassetak. SalMar Nord har fått godkjent inter-regionalt biomassetak (IRBT) mellom produksjonsområdene 10, 11, 12 og 13. Dette innebærer at produksjonen kan fordeles mellom alle produksjonsområdene og at selskapet kan utnytte sin produksjonskapasitet mer effektivt. Som motytelse til samfunnet for denne fleksibiliteten, forplikter SalMar Nord seg til å foredle minimum 25% av den selskapsproduserte biomassen av laks i Norge. Økt foredling og industrisatsing skaper arbeidsplasser på land og ivaretar myndighetenes forventninger til næringen. For å benytte de muligheter som ligger i IRBT, og det å skaffe arbeidsplasser på land, ser SalMar Nord et særlig behov å etablere flere driftsområder for å sikre fleksibilitet og leveranseevne til slakteri og marked. SalMar Nord er til stede i lokalsamfunn langs store deler av den nordnorske kysten, og er opptatt av utviklingen i grender og kommuner. Per september 2018 har selskapet virksomhet i 11 kommuner i Troms og Finnmark og engasjert seg aktivt i flere lokale prosjekter. Det er også viktig for selskapet å være til stede på de lokale arenaene for å utveksle synspunkter og informasjon, samt delta i planprosesser. Oppdrett av laks er fortsatt å regne som en ung næring, og det er viktig å sørge for at lokale beslutningstakere, og befolkningen for øvrig, får informasjon om drift og utviklingsplaner. SalMar og SalMar Nord har, blant annet gjennom et aktivt engasjement i næringsorganisasjonene, bidratt til viktige prosesser for bærekraftig utvikling i Norge. 1

Historikk Hovdenakken Lokalitet Hovdenakken har hatt miljømessige utfordringer ved maksimal belastning de to siste produksjonssyklusene (V-14 og V-16). MoM-B undersøkelse fra 04.10.17 viste overbelastning av lokaliteten og medførte vedtak fra Fylkesmannen i Finnmark (12.03.18) om halvering av maksimal tillat biomasse til 1800 tonn. Gjeldende plassering av lokaliteten ligger i Hovdenakkbukta. Årsaken til overbelastning sees i sammen med begrenset strømhastighet på spredningsdyp og bunn. Topografiske forhold og data ved omsøkt plassering indikerer at forventet tåleevne med hensyn til organisk belastning skal kunne ivareta en produksjon begrenset av 3 600 tonn lokalitets-mtb. Lokalitetene Hovdenakken, Bondejorda og Øyra forblir et eget driftsområde med felles brakklegging. Under følger en redegjørelse av viktige faktorer som viser at selskapsintern erfaring og kompetanse samt lokalitetens beskaffenhet vil medføre trygg og bærekraftig produksjon. Fiskevelferd, vekstforhold og miljø God fiskehelse, fiskevelferd og godt miljø er nødvendige forutsetninger for en lønnsom og bærekraftig produksjon av oppdrettsfisk med høy kvalitet. Akvakulturloven, dyrevelferdsloven og matloven regulerer akvakulturnæringen med hensyn til forsvarlig drift. SalMar Nord setter fokus på oppdrett på laksens egne betingelser og å være fremragende i alle ledd og detaljer av produksjonen. Dette innebærer at prosesser og prosedyrer fra settefiskanlegg til produksjon i sjø og slakt er ivaretatt av dyktige og erfarne røktere, fagavdelinger og ledelse. Selskapsinternt fiskehelsepersonell og eksternt fiskehelsetilsyn er involvert i hele laksens livsløp og skal sikre at SalMar Nord oppfyller interne og myndighetspålagte krav om fiskevelferd og kvalitet. Smoltproduksjon Egen smoltproduksjon på Senja gir SalMar Nord større fleksibilitet og mulighet til å sette ut større smolt, noe som vil øke tilpasningsdyktigheten og redusere produksjonstida i sjø. Samtidig gir smoltproduksjonen gode forutsetninger for å nå målene i arbeidet innenfor avl og genetikk. Forskningen på dette fagfeltet skaper muligheter for å øke laksens overlevelsesevne og motstandsdyktighet i forhold til sykdom. Med et velfungerende kvalitets- og avvikssystem og ved å ha kontroll på hele verdikjeden, håper SalMar-konsernet å sette en ny standard for god fiskehelse og lav dødelighet. Miljøundersøkelser og vurderinger knyttet til fiskevelferd SalMar Nord ønsker lokaliteter som påvirker miljøet og resipienten i minst mulig grad. Forundersøkelsen fra lokaliteten indikerer svært god restitusjonsevne (se Vedlegg 6.2.1 Forundersøkelse) samt at arealet rundt lokaliteten vil i svært liten grad bære preg av organisk belastning ved produksjon begrenset av 3 600 tonn MTB. SalMar Nord forventer en tilstandsklasse 1 eller 2 ved maksimal belastning ved omsøkt plassering. SalMar Nord benytter ikke kobber til impregnering av nøter. God fiskehelse og fiskevelferd er også nært knyttet opp mot en lokalitets forutsetninger for matfiskproduksjon. Det er målt strøm ved fire dyp (5 m, 15 m, spredning og bunn) midt i omsøkt plassering (Fig 1). Hydrografi- og strømmålinger fra Hovdenakken viser god vannkvalitet, gjennomstrømming og utskiftning gjennom hele vannsøylen (Vedlegg 6.1.2 Strømrapport samt Vedlegg 6.2.1 Forundersøkelse). Maksimale hastigheter ved anlegget er 47 cm/s ved 5 m, mens 2

gjennomsnittlige verdier ligger på rundt 11 cm/s. Ved 15 m vanndyp ble maksimal hastighet målt til 39 cm/s, men gjennomsnittlig verdi er 7,6 cm/s. Oppsummert viser strømrapport svært gode forutsetninger med hensyn til fiskevelferd og bunnmiljø. Det er også samsvar mellom strømmodell og faktiske målinger ved omsøkt plassering (Fig 1). SalMar Nord er trygg på at måledata er representativ for anlegget - også med hensyn forventede årstidsvariasjoner. Tabell 1 Oppsummering av B-undersøkelser for den omsøkte lokaliteten. Dato Lokalitet Indeks (Gr II + III) Tilstand Merknader 12.06.2018 Hovdenakken - NY Naturlig tilstand 1 Forund., Akvaplan-niva 04.10.2017 Hovdenakken 3,98 4 B-undersøkelse «maksimal belastning» Figur 1 Strømmodelleringskart, posisjon for omsøkt plassering og strømmåling (Akvaplan-niva, havstraum.no). Se tekst for beskrivelser. GLOBALG.A.P og ASC SalMar Nords produksjon av matfisk følger GLOBALG.A.P IFA akvakultur. Standarden er globalt anerkjent for produksjon av oppdrettsfisk og fokuserer på: Trygghet for produsenter og konsumenter Dokumentasjon og sporbarhet av produksjon og produkt Minimering av bruk av kjemikalier og legemidler Dyrevelferd Effektiv ressursutnyttelse 3

Miljø Drift i samsvar med lokale og internasjonale lover og reguleringer Standarden skal sikre trygg og sporbar sjømat til forbrukeren, og en ansvarlig produksjon i forhold til dyrevelferd, miljø, ansatte og samfunn. Standarden dekker hele prosessen for fremstilling av et produkt fra fôr og stamfisk, via yngel- og matfiskproduksjon, til fisken forlater anlegget. I de tilfellene der fisken prosesseres under produsentens eierskap er sporbarhet av det prosesserte produktet inkludert i standarden. ASC-sertifisering SalMar Nord har 16 lokaliteter som er sertifisert etter havbruksstandard etablert av Aquaculture Stewardship Council (ASC), inkludert Øyra, Hovdenakken og Bondejorda. Standarden er regnet som verdens strengeste og er utarbeidet av WWF (http://www.asc-aqua.org). ASC er et uavhengig sertifiseringsorgan og produkter med ASC-merket har møtt kravene i ASCs miljøstandard. Miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet. En del av sertifiseringskravene inkluderer også åpenhet knyttet til driften. Lusebekjempelse Bekjempelse og forebygging av lakselus er et viktig fokusområde for SalMar Nord. Hovedstrategien til selskapet ligger i å benytte forebyggende tiltak for å bekjempe lakselus. Generelt har anvendelse av både luseskjørt (hindrer påslag) og rognkjeks (biologisk avlusning) har hatt positive effekter på flere av SalMar Nords lokaliteter og i 2017 ble også «MidtNorsk»-ringen tatt i bruk. I tester har ringen bidratt til at enkeltmerder har gjennomført en hel produksjon uten avlusning og uten brudd på «Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg». Bekjempelse av lakselus ønskes i størst grad å omhandle behandlinger med ikke-medikamentelle metoder (IMM). SalMar Nord har i den forbindelse investert i egne IMM-systemer som ved behov brukes til mekanisk avlusning. Det er også blitt etablert et eget støtteapparat i selskapet som overvåker lusenivåer og skal sikre at tiltak blir gjennomført før uakseptable tilstander oppstår. Selskapet har inngått rammeavtaler med flere avlusningsaktører som kan stille på kort varsel ved behov. Som en del av et større konsern, drar SalMar Nord nytte av erfaringer og utvikling gjort i andre produksjonsområder med større utfordringer knyttet til lus. Dokumentasjonen inkludert i vedlegg 6.1.9 Internkontrollsystem belyser en rekke prosedyrer og risikovurderinger knyttet til lus og bekjempelse. SalMar Nord benytter ikke hydrogenperoksid i forbindelse med lusebekjempelse. Sikkerhet og rømningssikring Utarbeidede beredskapsplaner (Vedlegg 6.1.5) og et omfattende kvalitetssystem med prosedyrer og risikovurderinger ligger til grunn for driften av ethvert oppdrettsanlegg. I tillegg til dette er det et offentlig regelverk som er strengt regulert og som alle oppdrettsselskap plikter å forholde seg til. Målet er å skape trygge arbeidsplasser og en sikker drift med lav påvirkning av det ytre miljøet. SalMar Nord har hyppige inspeksjoner av anleggene med ROV og dykkere for å ivareta sikkerhet og miljø. Beredskapsplanene inkluderer prosedyrer om umiddelbar varsling av rømt laks til elveformenn og lokale fiskere for gjenfangst. SalMar Nord ser de gunstige miljø- og fiskevelferdseffektene ved å drifte ved eksponerte lokaliteter. Dette medfører krav om økt kapasitet på merdsystemene våre og i den forbindelse har utviklingen av 4

Midgard-merder fra produsenten Aqualine vært viktig. Midgard-systemet er utviklet i samarbeid mellom produsenten og SalMar og er designet for tøffere forhold, der alle komponentene jobber sammen for å sikre både fisk og røktere. SalMar Nord erfarer også at systemet er mer rømningssikkert enn det tradisjonelle merddesignet med bunnring og bunnringsoppheng. Midgard-systemet benytter tilpasset bunnring med korrekt vekt og stivhet som gir optimalt samspill i hele merdsystemet og lavere notbelastning i krevende værforhold. Påvirkning av anadrome villfiskbestander Vassdrag Nærmeste lakseførende vassdrag er Tømmervikvassdraget (Lebesby Kommune) og ligger 31 km vest for lokalitet Hovdenakken (Fig 2). Bestandstilstanden i vassdraget er vurdert som god (Lakseregisteret). Figur 2 Plassering av omsøkt lokalitet og lakseførende vassdrag i regionen. Se tekst for beskrivelser. Kilde: Modifisert fra kartverktøy i Lakseregisteret. 5

Kartlegging og virkninger mot fiskeri Omsøkt tiltak har god avstand til fiskeplasser (Figur 3). SalMar Nord registrer overlapp med gytefelt for torsk. SalMar Nord vurderer at den nye anleggsplasseringen ikke vil være vesentlig til hinder for fiskerier i området. SalMar Nord har ikke erfart konflikt med lokale fiskerier gjennom perioden det har vært driftet i Laksefjorden. Figur 3 Kart som viser fiskeområder i Eidsfjorden. Omsøkt tiltak overlapper ikke med areal for fiskeri. Kilde: Modifisert fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Vurdering av lyssektorer og avstander til farled og sjøtrafikk Anleggsplasseringen vil ikke utfordre farleder eller hindre trygg ferdsel inn og ut av Eidsfjorden (Figur 4). Det er god avstand til farled i Laksefjorden. Sjøtrafikken i Eidsfjorden domineres av SalMars aktiviteter og anlegget vil være godt synlig med radarreflektorer, bøyer og lys. 6

Figur 4 Kartfigur som viser omsøkt anleggsplassering og registrert sjøtrafikk (AIS) for 2016/2017. Kilde: Modifisert fra Kystverkets kartverktøy. Oppsummering SalMar Nord ønsker å drifte bærekraftige lokaliteter for å kunne målsetningene om verdiskapning og fleksibel anvendelse av selskapets konsesjonstillatelser og interregionalt biomassetak. Våre vurderinger og erfaringer tilsier at den omsøkte plasseringen for Hovdenakken i Eidsfjorden er meget godt egnet til oppdrett av matfisk og vil kunne driftes i sameksistens med etablerte akvakulturlokaliteter, fiskerier og sjøtrafikk i området. Risikoen for virkninger mot anadrom villaks og vassdrag er vurdert til å være lav. Fokus på fiskehelse, miljøforhold og anleggsinspeksjoner skal sikre at driften ved maksimal tillat biomasse på 3 600 tonn per lokalitet gjennomføres på en bærekraftig måte. Stefan Paulsen Lokalitetsutvikler SalMar Farming AS avd Nord «BÆREKRAFT I ALT VI GJØR» 7