Studieplan for tredje studieår - folkehelsearbeid (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Godkjent av avdelingsstyret 30.03.2007. Godkjent av studieutvalget 29.10.2007. Siste revisjon godkjent av dekan 10. 03. 2010 For utfyllende informasjon om bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), se vedlegg 1 i studieplan for første studieår (60 studiepoeng). Innledning Studieretningen Folkehelsearbeid er et samarbeid mellom Avdeling for helsefag og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Folkehelsearbeid omhandler hele befolkningen fra vugge til grav i et miljø- og samfunnsperspektiv. Studiet omhandler folkehelsearbeid og fysisk aktivitet knyttet til ulike befolkningsgrupper og det enkelte individ. Det består av tre hovedområder: Helsefaglig grunnlag, Kropp, samspill og bevegelse og Folkehelsearbeid. De tre hoveddelene har en tverrfaglig tilnærming og fagdidaktikk integrert i hver hoveddel. Ferdigheter i samhandling, rådgiving og veiledning blir vektlagt, da det i helsefremmende og forebyggende arbeid er viktig både å kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper og kunne gi råd og veilede. I studiet vektlegges helsefaglig grunnlagsforståelse, samfunn og helse, helsefremmende og forebyggende arbeid, ulike kunnskaps/vitenskapssyn, forskningsmetoder, etikk, lovverk og offentlige føringer i helsetjenesten. Studiet gir ferdigheter i og kunnskaper om massasje i et friskvernsperspektiv, avspenningsmetoder, kroppsbevissthet og bevegelsesmetoder som bidrar til å ivareta helse. Holdninger til og syn på kropp er også en viktig del av studiet. Studentene skal kunne formidle kunnskap om brukeren og vise respekt og empati. Det vil bli lagt vekt på etiske vurderinger knyttet til fysisk aktivitet, kropp, kultur og helse. Studenten skal gjennom studiet kunne argumentere for, planlegge, lede, gjennomføre og veilede tiltak hvor fysisk aktivitet og helse er sentralt. I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier. Interne progresjonsregler Studenter som er tatt opp til bachelorstudium i idrett, friluft og helse (180 studiepoeng), må ha bestått 90 studiepoeng fra første og andre studieår for å kunne påbegynne utdanningens tredje studieår. Kompetanse Studiet er tredje studieår i bachelorstudiet i idrett, friluft og helse (180 studiepoeng). Ved valg av studieretningen Folkehelsearbeid vil fullført og bestått studium gi kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Denne kompetansen vil danne grunnlag for arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i både offentlig og privat virksomhet. Studieretningen kvalifiserer for fortsatte studier innenfor idrett og folkehelse på mastergradsnivå.
Studenter som velger Folkehelsearbeid og som ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning. Mål Gjennom studiet skal studentene: kunne redegjøre for vitenskapsteori, forskningsmetode, etikk, profesjonsforståelse, samhandling, kommunikasjon og forbedringskunnskap knyttet til helsefaglig praksis tilegne seg kunnskap om og kunne praktisere ulike massasje- og avspenningsteknikker kunne tilrettelegge for bevegelsesaktiviteter som fremmer fysisk og mental helse på bakgrunn av ulike syn på kropp og bevegelse samarbeide med ulike profesjoner i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kompetanse i å veilede individ og grupper i trening og helsefremmende aktiviteter tilegne seg kunnskap om folkehelsen og dagens og fremtidens utfordringer kunne utrede, planlegge, gjennomføre og evaluere individ-, befolknings- og miljørettet folkehelsearbeid innen offentlig og privat sektor. kunne planlegge og gjennomføre et prosjekt med et folkehelseperspektiv Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Helsefaglig grunnlag (10 studiepoeng) Kropp, bevegelse og samspill (20 studiepoeng) Folkehelsearbeid; helse, miljø og samfunn (15 studiepoeng) I løpet av studiet skal studentene i tillegg skrive en bacheloroppgave (15 studiepoeng). Helsefaglig grunnlag (10 studiepoeng) Helsefaglig arbeid er basert på et felles verdigrunnlag hvor et helhetlig syn på menneske, respekt for menneskets integritet, samt brukerens autonomi og rett til medbestemmelse er sentralt. Kunnskap om samarbeid og samhandling med ulike yrkesgrupper er viktig kompetanse når man skal arbeide med fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Helsearbeiderens grunnlagskunnskap vil belyse praktiske sider ved helhetlig syn på menneske, respekt for menneskets integritet, samarbeid og samhandling. Sentrale delemner: Tradisjoner og tenkemåter i helsefagene Metoder for innhenting og behandling av data Grunnleggende etiske teorier, praktisk handling og dagsaktuelle etiske dilemmaer Helse- og sykdomsforståelse Kulturmøter, kulturforståelse og samhandling i et helseperspektiv Rammer og føringer innenfor helsetjenesten Brukerperspektiv og brukermedvirkning Prinsipper for forbedringskunnskap på system- og individnivå Kropp, bevegelse og samspill (20 studiepoeng) Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for hvordan atferdsmønstre kan være heldige eller uheldige for utvikling av god helse. Kroppen som uttrykksfelt tematiseres, likeledes ulike kulturelle aspekter ved kropp og bevegelse. Studentene presenteres for ulike bevegelsesaktiviteter individuelt og i grupper hvor refleksjon knyttes til egenerfaring med bevegelse og samspill.
Undervisning i avspenning legger grunnlaget for å utforske og oppdage sammenhenger mellom pust og muskelspenninger i egen kropp, samt anvende ulike metoder for å mestre belastninger i hverdagen. Kunnskap om balanse mellom arbeid og hvile knyttes til praktisk erfaring med ulike tilnærminger for spenningsregulering i kroppen. Treningsveiledning med fokus på formidling og læring vil være en del av undervisningen. Ferdigheter i massasje trenes ved å innarbeide gode grep og fatninger og oppøve varhet for reaksjoner og uttrykk fra den som blir massert. I undervisningen vektlegges palpasjon som undersøkelsesteknikk, ulike grep innenfor klassisk massasje og innarbeiding av gode ergonomiske arbeidsstillinger og bevegelser. Sentrale delemner: Ulike syn på kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon og samhandling Anatomi Treningslære Ergonomiske prinsipper for arbeid og bevegelse Beskrivelse og analyse av bevegelse Ulike former for bevegelses- og aktivitetserfaring Metode for palpasjon og massasje Avspenning Veiledning, rådgiving og helseopplysning Folkehelsearbeid helse, miljø og samfunn (15 studiepoeng) Det enkelte individ og lokalsamfunn har ansvar i folkehelsearbeid, men befolkningens helse er ikke minst resultat av politiske utviklingstrekk og politiske valg utenfor enkeltindividenes rekkevidde. Folkehelsearbeid har sin basis i demokratiske institusjoner i samfunnet og bygger på kunnskap og diskusjoner som omfatter så store deler av befolkningen som mulig. Brukermedvirkning og brukerperspektiv er sentralt i folkehelsearbeid. Hovedområdet folkehelsearbeid bygger på helsearbeiderens grunnlagskunnskap og omhandler ulike samfunnsforhold som skaper betingelser for helse/uhelse og vurdering av folkehelsearbeid generelt og i et fysisk aktivitets perspektiv. Det legges vekt på sentrale begreper som helse og sykdom, folkehelsearbeid, individ-, befolknings- og miljørettet arbeid i et historisk, kulturelt og fremtidsrettet perspektiv. Dette er et viktig grunnlag for å kunne identifisere problemområder og utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. Studentene vil få en oversikt over folkehelsen i Norge og hvilke metoder som det arbeides med i folkehelsespørsmål; hvilke samfunnsfaktorer og individuelle faktorer som kan virke hemmende og fremmende på helsen. Studentene må tilegne seg kunnskap om lovverket og de politiske og administrative virkemidlene som legger premissene for folkehelsearbeid i offentlig og privat sektor, sektorovergripende og tverrprofesjonelt og tverrfaglig arbeid, samt strategier for helsefremmende og forebyggende arbeid. Sentrale delemner Historiske, kulturelle og fremtidsrettede perspektiver på helse, sykdom og skade Folkehelsen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Strategier og metoder i folkehelsearbeid Etiske dilemmaer Brukermedvirkning og brukerperspektiv Tverrfaglig og sektorovergripende arbeid Lover og forskrifter for folkehelsearbeid
Rammebetingelser, organisering og strategier av folkehelsearbeid i offentlig og privat sektor Miljørettet, befolkningsrettet og individrettet folkehelsearbeid Bacheloroppgave (15 studiepoeng) I løpet av studiet skal studentene skrive en bacheloroppgave (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i sentrale delemner i studiet som belyser idrett og friluftsliv i et folkehelseperspektiv. Bacheloroppgaven er et prosjekt som tar utgangspunkt i praksisstudiene. Den kan skrives individuelt eller i samarbeid mellom flere og skal i begge tilfeller ha et omfang på 6000-8000 ord. Organisering og arbeidsmåter Individ-, befolknings- og miljørettet folkehelsearbeid innebærer et utstrakt samarbeid på tvers av profesjoner, sektorer, virksomheter og nivåer. I tillegg har individrettet folkehelsearbeid et brukerperspektiv. Organiseringen og arbeidsmåtene vil gjenspeile dette. Studentaktive, problembaserte og problemløsende arbeidsformer vektlegges i alle hovedemnene. Refleksjon over egen væremåte, kommunikasjon og bevegelser er viktig. Dette bidrar til å utvikle relasjonell kompetanse som er viktig i folkehelsearbeid og tverrfaglig samarbeid. Kompetanse i folkehelsearbeid innebærer dyktighet i å løse problemer med vekt på vurdering av egne og andres erfaringer og bruk av kunnskap. Mange av læringsaktivitetene er knyttet til å løse problemer. Dette innebærer arbeid med relevante eksempler og problemstillinger som krever studentenes aktive deltagelse, selvstyring og evne til samarbeid. Studentene skal arbeide med oppgaver i studentorganiserte grupper. De skal vurdere hverandres arbeider i form av likemannsvurdering. Arbeidsformene varierer mellom ferdighetstrening, praktisk veiledningstrening, praksisstudier, ressursforelesninger og prosjektarbeid. Gjennom hele året arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og/eller i gruppe. I mange av oppgavene gis det veiledning. Studentene skal kunne gi råd og veiledning i grupper og individuelt og kunne forstå forskjell på rådgiving og veiledning. Studentene vil få trening i presentasjon og formidling, som for eksempel posterpresentasjon. All veiledning, individuelt og i gruppe er obligatorisk. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) tas i bruk både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Studentene skal søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur. Kostnader Utgifter i forbindelse med massasje vil være om lag kroner 1000. I tillegg kommer utgifter til praksisstudier, reise og eventuelt opphold. Praksisstudier Dette studieåret vektlegges individ-, befolknings- og miljørettet folkehelsearbeid. Studentenes praksisstudier kan gjennomføres på forskjellige arenaer som arbeidsetat, helse-, sosial- og barnevernstjeneste, skoleverk, bedrifter og frivillige organisasjoner og omfatter planlegging, saksbehandling og praktisk folkehelsearbeid. Praksisstudiene er obligatorisk og vil bli fordelt på to dager i høstsemesteret og 23 dager i vårsemesteret. I praksisstudiene kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Det skal i tillegg skrives en rapport. Praksisstudiene kan inneholde:
Planlegging, veiledning, gjennomføring og vurdering av helsefremmende og forebyggende opplegg for ulike grupper barn, unge, voksne og eldre. Observasjon av og refleksjon over institusjonelle rammers innvirking på gjennomføring og aktivitet i studiets emner Planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjekt ved hjelp av folkehelsefaglige metoder Det vil bli lagt vekt på at studentene utvikler handlingskompetanse ved å delta i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 1 kan avlegges: Posterpresentasjon. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 2 kan avlegges: To fagnotat. Ett av fagnotatene trekkes ut i til avsluttende vurdering. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen 5 kan avlegges: Prosjektskisse. Rapport fra praksisukene. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Deltakelse i ferdighetstrening kropp, bevegelse og samspill I. For å få avlegge eksamen 2 kreves minimum 80 prosent deltakelse. Deltakelse i ferdighetstrening kropp bevegelse,samspill II. For å få avlegge eksamen 3 kreves minimum 80 prosent deltakelse. Deltakelse i praksisukene. For å få avlegge eksamen 5 kreves minimum 80 prosent deltakelse. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. I fagområdet Kropp, bevegelse og samspill er undervisningen basert på at studentene skal prøve ut ulike teknikker på hverandre.
Avsluttende vurdering Studentene vil ved semesterstart få nærmere informasjon om arbeidskrav og læringsmål til den enkelte eksamen. De vil også bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Avsluttende vurdering i høstsemesteret Eksamen I: Individuell skriftlig skoleeksamen (fem timer) i folkehelsearbeid I; helsefaglig grunnlag og helse og samfunn. Det benyttes ekstern sensor på godkjenning av eksamensspørsmålene. 15 studiepoeng. Eksamen 2: Ett individuelt fagnotat i kropp, bevegelse og samspill I. Det benyttes intern sensor. 10 studiepoeng. Det benyttes graderte karakterer på alle eksamener. I beregningen av samlet karakter vektes de enkelte eksamener etter antall studiepoeng. Avsluttende vurdering i vårsemesteret Eksamen 3: Individuell, praktisk-metodisk eksamen i kropp, bevegelse og samspill II. Det benyttes ekstern sensor. 10 studiepoeng. Eksamen 4: Individuell muntlig eksamen i folkehelsearbeid II; helsefremmende og forebyggende arbeid. Det benyttes ekstern sensor på godkjenning av eksamensspørsmålene. 10 studiepoeng. Eksamen 5: Bacheloroppgave i idrett, friluftsliv og folkehelse. Det benyttes ekstern sensor. 15 studiepoeng. Det benyttes graderte karakterer på alle eksamener. I beregningen av samlet karakter vektes de enkelte eksamener etter antall studiepoeng. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig og muntlig eksamen A B Fremragende Meget god Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper.
C God Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen 1, 3 og 4 (h.h.v. individuell skriftlig skoleeksamen, praktisk-metodisk eksamen og muntlig eksamen) arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen 2 leverer studenten fagnotatet i omarbeidet/forbedret versjon ved den første påfølgende nye/utsatte eksamen. Ved senere ny/utsatt eksamen må hele eksamen tas på nytt. Ved ny/utsatt eksamen 5 leverer studenten omarbeidet/forbedret oppgave både til første og til senere nye/utsatte eksamener. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. Pensumliste Folkehelse 1: Helsefagenes grunnlag helse og samfunn Bjørke, G. (2006) Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget. s. 17 50, s. 65 107, s. 118 129. (79 sider)
Eide, H & Eide, T. (2007) Hallandvik, J. (2002) Halvorsen K. (2008) Kristoffersen, K. (2005) Lærum, E. (2005) Magnus, P og Bakketeig, L.S. (2000) Magnus, P. & Bakketeig, L.S. (2003) Merson et al (2006) Ruyter, K.W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007). Sosial- og helsedirektoratet (2003) Deltasentret og Statens råd for funksjonshemmede Thomassen, M. (2006) Totalt: 1084 Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Norsk forlag Kapitlene 3, 4, 7, 8, 10 og 16. (180 sider) Helsetjenesten og helsepolitikk. Oslo, Gyldendal Akademisk, kpt. 1 og 2, (57 sider) Å forske på samfunnet. En innføring i samfunnsvitenskaplig metode, Oslo: Cappelen forlag (s. 20-28 Helsens sammenheng, Oslo: Cappelens Akademiske Kpt. 2. (15 sider) Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap, Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 16, 17, 18. (129 sider) Prosjektarbeid i helsefagene, Oslo: Gyldendal Akademisk. Kpt. 1,3,4 og 5. (95 sider) Epidemiologi. 3. utg. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Del 1. (81 sider) International Public Health, Diseases, Programs, Systems and Policies. Gaithersburg, Maryland: Aspen Publishers, Chpt. 1,2,6,12 ( 138 sider) Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1 + side 141-157. (120 sider) Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Oslo: Print House AS. (50 sider) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1,2,5 og 6. (93 sider) Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter Kapitlene 1-5. Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Kapitlene 1, 2, 5, 6 og 8 Lov av 19.juli 2009 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeid Selvvalgt pensum 3 artikler (20 sider) etter database søk om folkehelsefaglige tema knyttet til metode, etikk og/eller samhandling og kommunikasjon Totalt: Anbefalt litteratur
Dysthe, O. (2000) Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Kpt.1,2 og 3. Helsedirektoratet (2009), Aktivitetshåndboka. (Kpt. 1-10, kpt. 27,28, 45,46 og 47). Horntvedt, T. (2003) Kropp, bevegelse og samspill Bumpa, T. O., Carerra M. C. (2007) Bunkan, B.H. og Schultz, C.M. (2009) Helsearbeid i flerkulturell sammenheng. 2. utg. Nesbru: Vett og Viten. (Delene I og III - 100 sider) Periodization training for sport. Sciencebased strength and conditioning plans for 20 sports. ( 250 sider). Medisinsk massasje. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (Kap. 1-6; 156 sider) Dahl, H.A. & Rinvik, E. Eide, H & Eide, T. (2007) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.( Kapittel 31, 35 sider. ) Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. Kap 13 (21 sider) Engelsrud, G. (2006) Hva er kropp? Oslo: Universitetsforlaget. (154 sider) Gunn Engelsrud (2009) Frigjort gjennom kollektivet i Steen-Johnsen, K. & Neumann, I.B. Meningen med idretten. Oslo: Unipub. (21 sider) Enoksen, E. (2001) Helsedirektoratet (2009) Kissow, A. M. & Pallesen, H. (2004) Martinsen E. (2004) Moberg, K.U. (2006) Ommundsen, Y. (2006) Trenerens rolle som barne- og ungdomsoppdrager og talentutvikler. Hva sier forskningen og hvilke teoretiske perspektiver bygger den på? (69 sider) Fageksamen Dr. Scient-studiet Norges Idrettshøgskole Aktivitetshåndboka ( Kpt.. 45,46 og 47, 36 sider ) Mennesket i bevægelse. 3.udg. København: FADL (133 sider) Kropp og sinn. Oslo: Fagbokforlaget.( Kapitlene 1, 2, 3, 5, 6,7,8, 11, 16 og 17, 100 sider) Avspænding ro og berøring. København: Akademisk Forlag. Kpt. 1-13, 124 sider Psykologisk læringsklima i kroppsøving og idrett: Betydning for barn og unges læring, trivsel og motivasjon (s.42-65) i H. Sigmundsson og J. E.
Ingebrigtsen (red.) Idrettspedagogikk, Universitetsforlaget, Oslo Sherborne, Veronica (1997) Steen. E. og Haugli, L. (2002) Tveiten, S (2008) Totalt: 1246 sider Utvikling gjennom bevegelse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (Kpt. 1-3. 45 sider) Når livet setter seg i kroppen. Oslo: Noras Ark. (Kpt. 1 og 2, 38 sider) Veiledning mer enn ord. Bergen, Fagbokforlaget. (82 sider) Selvvalgte pensum Artikler etter datasøk knyttet til kropp og bevegelse og samspill, 30 sider Ressurslitteratur: Delavier, F. (2006) Strength training anatomy. 145 s. Pran, Fanny (2007) ICF- et felles språk for funksjon i Fysioterapeuten Nr. 7 2007 ( s. 24 26, 3 sider). Folkehelse II: Helsefremmende og forebyggende arbeid, bacheloroppgaven Bjørke, G. (2006) Dalland, O. (2000). Gundersen, K. & Moynahan, L.(2006) Hauge, H. & Mittelmark, M.B. (red.) (2003) Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget. ( s. 134 149, 16 sider) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk. (262 sider) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk forlag, Oslo. (Kpt. 2-6. 90 sider). Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 1,2,6, 8 og 9. 118 sider. Helsedirektoratet (2009), Aktivitetshåndboka. (Kpt. 1 10.134 sider ). Klepp, K.I. & Aarø, L.E. (red.) (1997) Mæland, J.G (2005) Prescott, P. og Børtveit, T (2004) Sverdrup, S. (2002). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 2.utg. Oslo, Universitetsforlaget. Kpt. 1,12 og 14. 33 sider. Forebyggende helsearbeid, Oslo: Universitetsforlaget. (219 sider) Helse og adferdsendring, Oslo: Gyldendal Akademisk (164 sider) Evaluering: faser, design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. (Kpt. 6, 7 og 8. 43 s. )
Aktuelle planer og offentlige dokumenter, hvorav inngår ca. 100 sider: Sosial- og helsedirektoratet 2006: Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren. Kpt. 1, 2 og 7. 30 sider Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007:1 Sosial ulikhet i helse. Faktarapport. Kpt. 3 og 5. 22 sider Ommundsen, Y, & Aadland, A.A (2009) Fysisk inaktive i Norge. Sosial og helsedirektoratet (65 sider) Selvvalgt litteratur til bachelor-oppgaven ca. 300 sider Totalt: 1530 sider