Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan for Videreutdanning i Intensivsykepleie, fastsatt av utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Godkjent av avdelingsstyret 20.12.2011
Innhold 1 Innledning...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 Målgruppe... 3 3 Opptakskrav og rangering...feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Utdanningens nivå, varighet og omfang...feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Forventet læringsutbytte...feil! Bokmerke er ikke definert. 6 Oppbygning og sammensetning...feil! Bokmerke er ikke definert. 7 Praksisstudier - organisering og organisasjon...feil! Bokmerke er ikke definert. 8 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer...feil! Bokmerke er ikke definert. 8.1 IKT-støttet læringsaktivitet... 9 8.2 Læringsmappe... 9 8.3 Fordypningsoppgave... 9 9 Innpassing... 9 10 Krav til skikkethet/autorisasjon,... 9 11 Tekniske og andre forutsetninger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 12 Sensorordning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 13 Internasjonalisering... Feil! Bokmerke er ikke definert. 14 Kvalifikasjon/Vitnemål...Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg Emne 1: Opplevelser og reaksjoner og etiske problemstillinger Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Emne 3: Medisinske og naturvitenskapelige tema Emne 4: Intensivsykepleie; fag og yrkesutøvelse Emne 5: Kliniske studier i grunnleggende intensivsykepleie Emne 6: Kliniske studier i spesiell intensivsykepleie Emne 7: Kliniske studier i avansert intensivsykepleie Emne 8: Fordypningsoppgave 2
1. Innledning Bakgrunnen for videreutdanning i intensivsykepleie er samfunnets og helsevesenets behov for spesialisert sykepleietjeneste til akutt kritisk syke pasienter som behandles i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er utdanningen organisert under Program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleierutdanning, og gjennomføring foregår i nært samarbeid med videreutdanningene i anestesi-, operasjon-, barne- og akuttsykepleie, samt St. Olavs Hospital og sykehusene i Namsos og Levanger. Utdanningen er basert på Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplanen. Gjennomført studium gir kompetanse for arbeid som intensivsykepleier i for eksempel overvåknings- og intensivavdelinger. Intensivsykepleiens fagområde ligger i skjæringspunktet mellom omsorg og teknologi. Dette preger intensivsykepleierens hverdag og utfordringer. For å bidra til at intensivsykepleiere etter utdanningen skal møte denne type utfordringer på en profesjonell måte, vil høgskolen i tilknytning til teoretiske og praktiske studier, legge til rette for refleksjon over faglige og etiske spørsmål i studietiden. Studentene vil i løpet av studiet bli bedt om å avgi en eller flere evalueringer via Its`learning av form og innhold i videreutdanning i intensivsykepleie. Evaluering fra studenter i løpet av studiet kan i anonymisert form danne grunnlag for avdelingens FOU virksomhet med formål å videreutvikle og forbedre innhold og studieformer i studiene. 2. Målgruppe Målgruppe for utdanningen er sykepleiere med interesse for omsorg og behandling til akutt, kritisk syke, og som ønsker å arbeide i intensiv- og overvåkningsavdelinger. 3. Opptakskrav og rangering Opptakskrav: Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. To års yrkespraksis som sykepleier i 100 % stilling. Rangering av søkere skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Sør- Trøndelag. Det kan bli foretatt kvotering av søkere for å ivareta regionale behov. Stipend- og støtteordninger i forbindelse med utdanningen ligger utenfor høgskolens ansvarsområde. 3
4. Utdanningens nivå, varighet og omfang I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelor, master- og doktorgrad. Det finnes en rekke videreutdanninger i sykepleie av varierende omfang, og disse er for tiden ikke innpasset i gradssystemet. Den akademiske plassering for videreutdanningen i intensivsykepleie kan best beskrives som et nivå mellom bachelor og master, hvor noen tema vil ligge nært bachelornivå, og andre nært opp til, eller på masternivå. Videreutdanning i intensivsykepleie er et fulltids studium på 90 studiepoeng over tre semester. Studieåret er fastsatt til 40 uker, og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. En -1- ukes arbeid tilsvarer derfor 1,5 studiepoeng. Dette gir beregnet studieinnsats til ca. 40 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for året). 5. Forventet læringsutbytte I nasjonal Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie beskrives innledningsvis en rekke læringsutbytter, som til sammen sikrer at studenten oppnår handlingskompetanse, og dermed kan fungere selvstendig som intensivsykepleier etter gjennomført utdanning. Basert på disse vil det ved utdanningens slutt kunne forventes at studenten: Kunnskaper Har inngående kunnskap om patofysiologi og behandling hos de viktigste pasientgrupper i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Har avansert kunnskap om intensivsykepleierens funksjon og ansvar. Har inngående kunnskap om og forståelse for pasientens og pårørendes reaksjoner og opplevelser ved akutt, kritisk sykdom. Har kunnskap om relevant lovverk og sykepleiens etiske grunnlag Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori og metode. Har kjennskap til betydningen og prosesser vedrørende innovasjon og entreprenørskap. Ferdigheter Utøver intensivsykepleie med et godt håndlag, og respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser. Utøver kompetent intensivsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandler og forebygger komplikasjoner, lindrer lidelse, smerter og ubehag og fremmer rehabilitering eller bidrar til en verdig død. Bedømmer akutte situasjoner selvstendig, prioriterer og handler raskt og forsvarlig innenfor eget kompetanse- og funksjonsområde. Kan gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere. Dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikre eget arbeid, benytter vitenskapelig og forskningsbasert litteratur og bidrar til fagutvikling. 4
Generell kompetanse Reflekterer kritisk i valgsituasjoner og opptrer etisk og juridisk forsvarlig. Anerkjenner betydningen av innovasjon og entreprenørskap innen eget fagområde. Evner å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som intensivsykepleier. Har utdypende ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. 6. Oppbygging og sammensetning Teoridelen av utdanningen deles inn i 5 emner som til sammen utgjør 45 studiepoeng. Emnenes nøyaktige innhold fremgår av emnebeskrivelsene. Praksisstudier utgjør de resterende 45 studiepoeng og anses, i tråd med rammeplanens føringer, å ha elementer fra alle teoretiske emner i seg. Emne Studiepoeng teori/praksis Emne 1 5 Opplevelser, reaksjoner og etiske problemstillinger Emne 2 10 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Emne 3 7,5 Medisinske og naturvitenskapelige tema Emne 4 15 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse Emne 5 13,5 Kliniske studier i grunnleggende intensivsykepleie Emne 6 18 Kliniske studier i spesiell intensivsykepleie Emne 7 13,5 Kliniske studier i avansert intensivsykepleie Emne 8 7,5 Fordypningsoppgave i intensivsykepleie SUM 90 Utdanningen strekker seg over tre semester som alle inneholder både teoretiske og praktiske studier. Teoristudiene er organisert i blokker av 8-11 ukers varighet. Mellom teoriperiodene avvikles det veiledede praksisstudier ved aktuelle sykehusavdelinger av 9-11 ukers varighet. I hver teoriblokk veksles det mellom forelesninger, selvstudium og arbeid i grupper. Underveis i studiet skal det leveres en samling skriftlige arbeider som inngår i studentens læringsmappe. Studenten skal gjennomføre fem skriftlige eksamener, hvorav to skoleeksamener, en hjemmeeksamen, mappeeksamen 1 og fordypningsoppgave. Som eksamen regnes også avsluttende vurdering av hver av de tre praksisperiodene. 1 Med forbehold om endring 5
Fremdriften i studiet vises i tabellen under, og utdypes i påfølgende tabeller med oversikt over emneplassering, eksamener, mappearbeider: 1. SEMESTER HØST 2012 UKE/ÅR 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Utdanningsuke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 J U * * * L Teori emne 2* og 3 Praksis emne 5 Mappearbeid (M) Eksamener (X) M 1 X1 M 2 X2 3. SEMESTER HØST 2013 UKE/ÅR 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Utdanningsuke 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 J Teori Emne 4 og emne 8 Praksis Emne 7 Mappearbeid (M) Eksamener (X) M 6 X 7 X 6 X 8 U L Eksamen Kode Emnenavn og eksamensform Studiepoeng Dato Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk X1 (Emne 2) Skriftlig skoleeksamen 10 Uke 42/12 X2 (Emne 5) Kliniske studier i grunnleggende intensivsykepleie 13,5 Uke 51/12 X3 Medisinske og naturvitenskapelige tema (Emne 3) Skriftlig skoleeksamen 7,5 Uke 4/13 X4 Opplevelse og reaksjoner og etiske problemstillinger. (Emne 1) Hjemmeeksamen i gruppe* 5 Uke 11/13 X5 (Emne 6) Kliniske studier i spesiell intensivsykepleie 18 Uke 25/13 X6 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse (Emne 4) Mappeeksamen 15 Uke 45/13 X7 (Emne 8) Fordypningsoppgave i intensivsykepleie 7,5 Uke 41/13 X8 (Emne 7) Kliniske studier i avansert intensivsykepleie 13,5 Uke 50/13 *Gruppene settes sammen av PVI, HiST og publiseres på It s Learning. 6
Mappearbeid Tema for mappearbeid* i (Emne 4) Intensivsykepleie; fag og yrkesutøvelse Innlevering Uke 37 M1 Drøftingsoppgave 2012 Uke 47 M2 Refleksjonsnotat til Simulering /AHLR 2012 Uke 8 M3 Prosjektbeskrivelse 2013 Uke 18 M4 Kasuistikk 2013 Uke 23 M5 Refleksjonsnotat til Simulering /AHLR 2013 Uke 36 M6 Fagnotat sykepleiefaglig forankring 2013 * Oppgavetekst til hvert mappearbeid publiseres fortløpende på It s Learning. Progresjonskrav og obligatorisk deltagelse Studiet betraktes som gjennomført når studenten har bestått alle eksamener og praksisperioder, og har deltatt på obligatoriske deler av utdanningen. Ut over dette stilles ikke absolutte krav til at studenten følger oppsatt progresjon. Utsettelse og permisjon fra studiet kan innvilges etter skriftlig søknad. Som hovedregel gjelder at tilstedeværelse er obligatorisk på områder som er vesentlige for å oppnå nødvendig handlingskompetanse som spesialsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Obligatorisk oppmøte gjelder derfor for praksisstudier, PBL-arbeider, veiledning til fordypningsoppgave, samt ferdighetstrening/simulering, og på øvrige områder hvor høgskolen finner dette nødvendig. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges å levere skriftlige individuelle oppgaver. Oppgavens form, omfang og innhold fastsettes av fagansvarlig lærer. 7. Praksisstudier Kompetansen som studentene skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Bare i reelle praksissituasjoner vil studentene møte utfordringer som er komplekse og uforutsigbare nok til å gi erfaringer som gir grunnlag for å utvikle handlingskompetanse i intensivsykepleie. Praksisstudiene skal i følge nasjonal rammeplan utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Veiledede praksisstudier skal primært gjennomføres i: - intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling - overvåkingsavdelinger, herunder hjerteovervåkingsavdeling - postoperative - og recovery avdelinger De veiledede praksisstudiene gjennomføres ved aktuelle sykehusavdelinger ved 7
St. Olavs Hospital og sykehusene Namsos og Levanger. Videreutdanningen i intensivsykepleie setter opp en roteringsplan for studentenes praksisavvikling i løpet av første teoriperiode. Studenten skal i hver praksisperiode ha en hovedansvarlig kontaktsykepleier/praksisveileder ved det aktuelle praksisstedet, og en praksisansvarlig lærer tilknyttet høgskolen vil delta i mål- og vurderingssamtaler. I løpet av en praksisperiode gjennomføres vanligvis en innledende målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering. For nærmere beskrivelse av hvert praksisemne: se under emnebeskrivelser. Kliniske studier gjennomføres i henhold til gjeldende «Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST». 8. Arbeids-, lærings- og vurderingsformer Problembasert læring (PBL) er en pedagogisk metode som både legger til rette for individuell læring og læring i samarbeid med andre. Arbeidsformen gir en kobling mellom teoretisk kunnskap og praktisk yrkeskunnskap, og benyttes i utstrakt grad i videreutdanningen. Når PBL anvendes som metode, vil studentene deles inn i faste basisgrupper, og disse gruppene opprettholdes gjennom hele studiet. PBL-oppgavene publiseres fortløpende på It s Learning. Simulering og ferdighetstrening er en integrert læringsform i utdanningen. Dette skal bidra til økte ferdigheter innenfor intensivsykepleiefaget generelt, samt bidra til en større forståelse for teamarbeid med fokus på kommunikasjon, samhandling og ledelse. Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, problembasert læring (PBL), seminar, ferdighetstrening, simuleringsøvelser, kliniske praksisstudier, selvstendig arbeid (litteraturstudier, oppgaveløsning, diskusjoner med mer). 8.1 IKT støttet læringsaktivitet Studentene vil få tilbud om opplæring i og bruk av elektroniske verktøy for litteratursøk og bruk av databaser. 8.2 Læringsmappe Med læringsmappe menes en systematisk samling av skriftlige arbeider som til sammen gir et bilde av studentens utvikling og læring. I løpet av videreutdanningen skal studenten produsere en samling skriftlige arbeider i læringsmappen. Arbeidet med læringsmappen sikrer en jevnere arbeidsfordeling. Kontinuerlige tilbakemeldinger fra lærer sikrer en gjennomgående dialog rundt den enkelte students læreprosess. Tre av mappearbeidene vil inngå i mappeeksamen. Nærmere beskrivelse av de enkelte mappearbeider gjøres tilgjengelig på It s Learning. 8.3 Fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven skal være en fordypning med relevans for intensivsykepleiefaget. Se emne 8. 8
9. Innpassing Som beskrevet i punkt 4 har videreutdanningen for tiden ikke en avklart plassering i gradssystemet. Studenter som ønsker å gå videre med mastergrad kan søke om å få godkjent deler av videreutdanningen som en del av sin mastergrad. 10. Krav til skikkethet og autorisasjon Det foreligger ikke formelle krav til skikkethet eller autorisasjon ut over det som er beskrevet under punkt 3. 11. Tekniske forutsetninger Det forventes at studenter ved videreutdanningen i intensivsykepleie har tilgang på internett og har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy. Studieportalen It s Learning benyttes i kommunikasjonen mellom høgskole og student, både i forbindelse med beskjeder og oppgaveinnlevering. Studenten får opprettet en egen e-post adresse som benyttes under studiet. 12. Sensorordning Ved studiets skriftlige eksamener benyttes intern og ekstern sensor, eller kun intern sensor. Vurdering av praksisstudier følger høgskolens retningslinjer og skjer i samråd mellom praksisveileder, skolens praksisansvarlig og student. 13. Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden og Europa. Dette inngår ikke for tiden som tilbud på Program for videreutdanning ved Avdeling for sykepleie. Imidlertid kan det inngås avtaler om praksisperioder av lenger eller kortere varighet ved sykehus i utlandet. Dette vil avhenge av studentens progresjon i studiet og egnethet for øvrig. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved ASP, HiST. 14. Kvalifikasjon/Vitnemål Videreutdanning i intensivsykepleie gir studenten kvalifikasjoner til å praktisere som spesialsykepleier i intensiv- og overvåkningsavdelinger. Høgskolen utsteder vitnemål ved gjennomført utdanning. 9