Vi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper.

Like dokumenter
Undervisningsopplegg til Demokratikaken

The Dry Valley. Et undervisningsopplegg knyttet til dokmumentarfilmen «The Dry Valley.» Om romfolk, etnisitet og gruppedannelse.

THE ISLAND PRESIDENT. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Muntlighet i opplæringen

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Selvinnsikt. Verdier personlige

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Oppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

ESERO AKTIVITET EN ROBOTARM. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Problemløsning "Sjokoladekake" - transkripsjonen av samtalen

TV-AKSJONEN 2018 LÆRERVEILEDNING

Grunnregler for å snakke og tenke sammen

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

FUELGUIDE FuelBox UNGDOM

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Telle med 0,3 fra 0,3

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

MAORI BOY GENIUS. Studiemateriale til. Bergen internasjonale filmfestival 2012 Dokumentarfilm for ungdomsskoler I samarbeid med Raftostiftelsen

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

FUELGUIDE FuelBox BARNESKOLE

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

Oppgaveark om Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor

Case 2 - Fordeling av sjokoladekake

Forslag til kreative øvelser

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

Demokratisk deltakelse Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Utforskende matematikkundervisning

Forsag til kreative øvelser

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Planlegging, prosess & produkt

17. mai Hva vil det si å være norsk?

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Regelhefte for: getsmart Begreper

Last ned Må vi snakke om demokrati? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Må vi snakke om demokrati? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

FIRST LEGO League Jr.: Tips & Tricks til økter uke for uke

Emne Multiplikativ tenking (proporsjonalitet, målestokk, forstørring, brøk som operator).

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Lærerveiledning Snasen

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

Aktivitet for foreldre på Ingen utenfor-partnerskoler

Idebank fra Nysgjerrigpers lærerkonferanse 2017

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

1. Bruk av kvalitetsvurdering

isfjell Metodeveiledning: Kolon:

Olweusprogrammet Samtalegruppene og klassemøtet Øvelser og situasjonsspill

Telle med 120 fra 120

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Følg med på læringen underveis

Utforskende matematikkundervisning

Mal for vurderingsbidrag

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

DRØMMEKLASSEN1. Det bør settes av 3 klokketimer til gjennomføring av Drømmeklassen1.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Til læreren. H. Aschehoug & Co

Selvportretter og drømmer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Lærerprofesjonens etiske plattform

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Du kan se filmene om manuell måling av blodtrykk og puls og elektronisk måling av blodtrykk og puls på Aschehoug Undervisnings Youtube-kanal.

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

LÆRERVEILEDNING DET MAGISKE KLASSEROMMET - FRED - reddbarna.no/klasserom

ESERO AKTIVITET STØRRELSEN PÅ MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Moro med former trinn 90 minutter

Snakk om det å snakke

Forberedelser til Ungdommens Bystyremøte

Modul nr Energi på oljemuseet-original

HOLOCAUST PÅ FILM I UNDERVISNINGEN Side 1

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

THE EUROPEAN WERGELAND CENTRE

UTVIKLINGSPLAN NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE

HVOR GÅR VERDEN? Samfunnsfag, første og andre time

Transkript:

Undervisningsopplegg til pakke 2: Demokrati Demokratikaken Finnes det noen ingredienser som er essensielle for å bygge og vedlikeholde et demokrati? Med brettøvelsen «Demokratikaken» vil deltagerne etablere sin egen stat og konstruere et demokrati, samt diskutere hvilke ingredienser som utgjør kjernen i demokratiet. Finnes det «dårlige» ingredienser, og hvordan møte disse? Varighet: 2 klokketimer. Utstyr: Demokratikaken, tavle/flipchart (evt ppt malen for landene), tusj, fargeblyanter, tegneark, gruppebord og stoler. Pass på at lokalet har nok plass til gruppebord. Bordene må være av en slik størrelse at gruppene får tilstrekkelig plass til å spre ingredienser ol. utover. Vi anbefaler en gruppestørrelse på 3-4 elever, men det er fordelaktig og mer hensiktsmessig med større grupper, heller enn mange grupper. Bakgrunn: Demokratikaken utforsker demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Hvilke elementer er viktige ingredienser i et demokrati? Kan et demokrati bli ferdig utviklet? 1

Demokratikaken har tre grunnleggende regler: 1. Demokratikaken er en inkluderende øvelse hvor alle skal få mulighet til å delta 2. Demokratikaken svarer til Raftostiftelsens visjon om «undervisning uten klare svar», og det er dermed ingen korrekt måte å løse denne oppgaven på 3. Det ligger et premiss som er å skape et demokratisk samfunn Demokratikaken oppfordrer til samarbeid fordi elevene må snakke sammen og komme til enighet i prosessen, på en mer eller mindre demokratisk måte. Spørsmål til refleksjon kan være: Hvordan kom dere frem til enighet? Konsensus? Avstemning? Var det lett/vanskelig? Hvordan kom dere frem til hvilke ideer som var gode? «Demokrati krever uenighet, samt evne til å håndtere uenigheten. Når vi håndterer uenighet på en respektfull måte, trener vi demokratiske ferdigheter.» - Rafto sin pedagogiske plattform 2018 Gjennomføring: Trinn 1: Bygg en stat Del ut statskaken og de tilhørende ingrediensene (oransje), ett eksemplar til hver gruppe Forklar: Dere skal nå bygge en stat. Legg ingrediensene i historisk kronologisk rekkefølge oppå kaken. Valget av rekkefølge skal i neste omgang begrunnes. Dette bør ta 10 min. Etter 10 minutter: La gruppene i plenum presentere og diskutere sitt valg av ingredienser. Skriv de ulike svarene på tavlen (evt inn i ppt malen) slik at det blir lettere for gruppene å følge hverandres diskusjoner Hvorfor har dere valgt denne rekkefølgen? Var dere enig om rekekfølgen? Hvorfor/hvorfor ikke? Har de ulike gruppene kommentarer til hverandres rekkefølge? Har gruppene valgt like/ulike løsninger? Hvorfor/hvorfor ikke? Trinn 2: Konstruer en nasjonal identitet PS! På baksiden av hver ingrediens vil det være mulig å lese en kort beskrivelse og definisjon av begrepet. Noen elever vil kanskje synes at dette er vanskelig og ha behov for videre forklaringer. Del ut ark og fargeblyanter Forklar: Hver av gruppene skal nå gi navn til sin stat og designe sitt eget nasjonalflagg. Dette bør ta 5-10 min. 2

Skriv opp de ulike statsnavnene på tavlen(ppt), og benytt heretter disse eksplisitt i det videre arbeidet med demokratikaken. Trinn 3: Lag et demokrati Del ut demokratikake-brettet og ingrediensene (blå), ett eksemplar til hver gruppe. Demokratikaken legges ved siden av statskaken slik at deltagerne kan se hvilke ingredienser de allerede har i statskaken. Forklar: Dere skal nå utvikle staten deres og skape et demokrati. Velg seks ingredienser og plasser dem i historisk kronologisk rekkefølge. Valget av ingredienser skal diskuteres og begrunnes. Dette bør ta 20 min Etter 20 minutter: La gruppene presentere og diskutere sitt valg av ingredienser i plenum. Skriv de ulike svarene på tavlen slik at det blir letter for gruppene å følge hverandres diskusjoner Er dere enig om denne rekkefølgen? Hvordan kom dere frem til svaret? Hva synes gruppene om hverandre begrunnelser? Er det noen som synes at det finnes mindre viktige ingredienser i demokratikakene så langt? Hvis dere måtte ta ut EN ingrediens hver, hvilken ville det vært? Begrunn (gi gruppene et par minutter til å diskutere dette). Trinn 4: Kampen mot den dårlige ingrediensen Elevene skal nå fordele de resterende ingrediensene ut over bordet slik at du får oversikt over hvilke ingrediens som ble utelatt. Du skal nå gi hver gruppe EN dårlig (rosa) ingrediens. Her kan det være en fordel å ta hensyn til de ingrediensene elevene har inkludert og utelatt fra sitt demokrati. Eventuelt kan man også velge tilfeldig. Forklar: Dere skal nå diskutere hva dere kan gjøre for å bekjempe denne dårlige ingrediensen. Hvis dere har behov for det kan dere velge EN ekstra ingrediens fra demokratiingrediensene i kampen mot den dårlige ingrediensen. Hvis dere mener at dere allerede har de riktige institusjonene på plass i deres demokrati, kan dere argumentere for dette. Dette skal bare ta noen få minutter. Etter noen få minutter: Elevene skal nå presentere hvilken ingrediens de fikk utdelt og hvilke strategier de har valgt for å 3

bekjempe problemet. Gruppene kan kommentere hverandres strategier Hjelpespørsmål: Hvis gruppen har valgt ny ingrediens, hvorfor akkurat denne? Er det andre ingredienser som også kunne bidratt til å løse problemet? Har dere velfungerende demokratier nå? Hva annet mangler dere eventuelt? Er det noen kommentarer eller forslag fra de andre gruppene? ------ Dersom det er tid til overs kan man gjerne gjenta trinn 3 og 4, hvor gruppene velger ut seks nye ingredienser til sitt demokrati. Har demokratiet forbedret seg på noen måte? Hvordan? Vil et demokrati noen gang bli ferdig og perfekt? Hvilke svakheter har demokratiet som styreform? Hva kan true demokratiet. Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere? Trinn 5: Videre diskusjoner Løft så blikket fra kaken til eget samfunn. Den videre dialogen må tilpasses forutsetninger og alderstrinn. Spør: Hvilke ingredienser finner vi i vårt eget samfunn? Er det noe som mangler her? Finnes noen av de dårlige ingrediensene i vårt samfunn? Hva er styrken og svakheten ved vårt eget demokrati? Diskuter (kan sløyfes): Finn ut hvordan staten ble 1. En stat og 2. Et demokrati (dersom du bor i et demokrati). Sett deretter ingrediensene inn i en historisk kronologi. Sammenlign dette med den staten og demokratiet som dere har bygget. Hva er likt/ulikt? Diskuter (kan sløyfes): o Hva er forskjellen på en stat og en nasjon o Hvilken plass har demokratiet i en nasjonsbyggingsprosess? Er det viktig? o Hvilke av de ingrediensene dere har valgt kan direkte knyttes til en menneskerettighet. Er det noen som indirekte er tilknyttet menneskerettighetene? Hvilke ingredienser legger føringer for respekt av menneskerettighetene? Tips: søk på nettet etter FNs Menneskerettighetserklæring. 4

Fortell hvem Winston Churchill var (markant statsminister i Storbritannia, på 1940-1950-tallet, sentral aktør for de allierte under andre verdenskrig) Diskuter dette sitatet fra ham: It has been said that Democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time. (Churchill 11. November 1947) Diskuter o Hva tror dere Churchill mente med dette sitatet? o Er han for eller mot demokrati? o Må et demokrati være mangelfullt i sin perfekte form? o Er demokrati en pågående prosess, noe som hele tiden er under utvikling? Hvis ja hva er det som utvikles? Hvis nei kan et demokrati stagnere bli dårligere? Hva må til for å holde det levende? Demokratikaken er utviklet av Raftostiftelsen med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Vi takker elever og lærere ved Bergen Katedralskole, Bergen Handelsgymnasium og Akademiet Bergen for utprøvinger og tilbakemeldinger i prosessen. Vi takker også professor og samfunnsfagdidaktiker Kjetil Børhaug og førsteamanuensis Terje Knudsen for nyttige kommentarer underveis. 5