UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund Kom i gang med. ecampus UNINETT KONFERANSEN 2010

UNINYTT Spesialutgave fra UNINETT Aktuelt ecampus fra UNINETT våren Nr. 12014 2010 Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund Kom i gang med ecampus 6 NYTTIGE TJENESTER SIKKER INFORMASJONS ECAMPUS FOR FORELESERE 20 16. HÅNDTERING I BOX 20. 12. FRA IDÉSKISSE NYE TJENESTER TIL STOR GEVINST FRA UNINETT UNINETT SUPPORT KONFERANSEN 2010

LEDER Innhold Uninytt spesialutgave ecampus 2014 6 Nyttige tjenester for forelesere 3 Leder ecampus for moderne undervisning 4 Kom i gang med ecampus Bedre undervisning med bruk av teknologi ecampus for moderne undervisning 16 Sikker informasjonshåndtering i box 20 ecampus support Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug 6 ecampus: Nyttige tjenester for forelesere 8 Fleksibiliserer undervisningen HiOA i gang med sitt eget ecampus-program 9 Podcast øker kvaliteten HiL gjør undervisningen mer fleksibel 10 Digital eksamen i stor skala vil ta flere år NTNU utreder hva som kreves 12 Sykepleieutdanning på nett Nett- og praksisbasert studium ved UiN 14 Camtasia Relay må få en administrasjonsside Økt bruk av opptaksverktøy ved UiT 16 Den sikre siden: Hvordan sikre informasjonshåndteringen i Box 19 Beste praksis: Driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde 20 Når nøden er størst: UNINETT ecampus support 22 Aktuelt: Navn i ecampus Nasjonalt prosjekt for digital eksamen Trådløs nettilgang på flyplasser Fra å ha vært leverandør av nettilknytting og tekniske tjenester til forskning og høyere utdanning i Norge, har UNINETT nå tatt skrittet over til også å levere tjenester som direkte støtter bruken av teknologi i undervisningen. Satsingen skjer gjennom det femårige ecampus programmet, der vi straks er ved halvgått løp. Denne spesialutgaven av Uninytt er i sin helhet viet ecampussatsingen. Det ligger selvsagt teknologi i bunnen for alle ecampus tjenestene, men her og nå ønsker vi å fokusere på praktisk bruk av de tjenestene vi leverer. Her viser vi hvilke tjenester du som foreleser eller forsker kan benytte, og hvor lett det er å komme i gang. Det skjer interessante initiativ ved en rekke læresteder rundt om i landet, og vi benytter denne utgaven av Uninytt til å løfte fram noen av disse som gode eksempler til inspirasjon. De nærmeste månedene skal ecampus på turné i sektoren. Vi skal besøke en rekke universiteter og høgskoler for å vise fram eksempler, motivere og stimulere. Vi håper å treffe mange ecampus entusiaster som ønsker å ta del i dialogen rundt ecampus og tjenestene vi tilbyr. Vårt ønske er at denne spesialutgaven av Uninytt skal gi tips og inspirasjon slik at du som forsker eller underviser blir nysgjerrig på mulighetene i ecampus, og står klar med ideer og spørsmål når ecampus teamet kommer. God lesing. Ingrid Melve Programleder ecampus Foto: Mattis Daae, UNINETT uninytt@uninett.no NO 7465 Trondheim Telefon: 73 55 79 00 Trykk: Skipnes Kommunikasjon Layout: HK Forsidefoto: Fuse Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.no Elektronisk utgave finnes på www.uninett.no/publikasjoner 3

ECAMPUS ECAMPUS Foto: istock_wavebreak Media Kom i gang med ecampus Vi underviser ikke veldig forskjellig i Norge i dag i forhold til hva vi gjorde for 20 og 30 år siden. Fortsatt er det utstrakt bruk av tavle og kritt, selv om LMS ets inntog på begynnelsen av 2000 tallet har endret mye på dette bildet. I det samme auditoriet hvor svampen fuktes i hver pause, sitter det studenter med egen PC, smart telefon og nettbrett, som forventer og forlanger at man gjør seg bruk av de mulighetene som teknologien gir også innenfor undervisning. Tekst: Thorleif Hallén, UNINETT Det er mange grunner til at akkurat du bør ta i bruk teknologi i ditt emne. Én dimensjon er studentene dine. Den nye generasjonen studenter er vokst opp med en smarttelefon i den ene hånden, og de forventer at du bruker de verktøyene som er tilgjengelige. Dessuten ser vi at bruk av teknologi gir en fleksibilitet og frihet som gjør at studentene presterer bedre. Undersøkelser ved Tilburg universitet i Nederland har vist at antallet studenter som stryker er redusert fra 43 prosent til 16 prosent i fag hvor forelesningsopptak har vært tilgjengelig. De beste satser på teknologi En annen dimensjon er institusjonen hvor du jobber. Vi har de siste årene sett en endring innenfor høyere utdanning globalt i retning av at store og internasjonalt kjente universiteter har gjort undervisning og utdanning mer tilgjengelig. Denne utviklingen er sterkt drevet av teknologi, og undervisningen blir gjort tilgjengelig ved bruk av video og samhandlingsverktøy. Disse initiativene er også en gigantisk markedsføringskampanje, og viser fram det beste disse universitetene har å tilby gjennom teknologien. Sammenlignet med tavle og kritt, framstår disse universitetene som veldig tidsriktige. De benytter og behersker til fulle de verktøyene som studentene forventer at de bruker, og vi vil se at disse universitetene i mange tilfeller vil tiltrekke seg flere studenter enn før, ikke bare lokalt eller nasjonalt, men også globalt. Opptak erstatter ikke oppmøte Mange forelesere som blir utfordret til å gjøre opptak av sin undervisning, er redde for at de skal bli overflødige så snart de er på boks, eller at studentene skal slutte å komme på forelesning. Det er ingen forelesere som har mistet jobben på grunn av at det er tatt opp video av forelesingene deres, og undersøkelser viser at studenter som har videoforelesninger tilgjengelig, ikke bruker tilbudet til å slippe å møte opp i auditoriet. De bruker tilbudet når de skal repetere til eksamen, hvis de har hatt fravær som følge av sykdom, og som et alternativ til å ta notater under forelesning. Dermed blir fokuset under forelesning et helt annet. Studentene kan konsentrere seg om det som blir sagt. Økt pedagogisk gevinst Om man filmer en forelesning i et auditorium, er ikke den pedagogiske gevinsten veldig stor. Man får ikke noe ut av videoen som man ikke fikk ved å være til stede i auditoriet. Man får derimot en fleksibilitet med hensyn til tid og sted, noe som gjør at man kan repetere når man vil, eller utebli fra forelesning om man er syk, og likevel henge med. Om du som foreleser ønsker å øke den peda gogiske gevinsten, kan du for eksempel produsere egne videoer som gjøres tilgjengelig for studentene før forelesning. Disse kan brukes til å formidle fagstoff, en prosess som gjerne er enveis også i auditoriet. Da kan forelesningen brukes til diskusjon og refleksjon omkring fagstoffet. Modellen, som ofte refereres til som flipped classroom, har vokst fram i USA de senere år, og har vist seg svært nyttig for å få studenter til å lære bedre. Webmøter øker fleksibiliteten En annen teknologi som øker fleksibiliteten, er såkalte webmøter, som er en sammensmelting mellom flere medier, som videokonferanse, dokument deling og chat. Webmøter gjør at mindre og større grupper kan delta i møter og forelesninger, delta i diskusjoner og dele lysbilder og notater ved hjelp av PC, nettbrett eller mobiltelefon. Slike verktøy har åpnet for at studenter som vanligvis ikke ville ha kommet til campus, eller kanskje ikke ville ha studert i det hele tatt, kan følge undervisning og delta i faglige diskusjoner på samme måte som de som er på campus. En rekke tilgjengelige verktøy UNINETT har gjennom ecampus programmet gjort en rekke verktøy, blant annet for videoopptak og webmøter, tilgjengelig for norsk UH sektor. Universiteter og høgskoler kan ta i bruk tjenester for videoopptak i auditorier, personlige opptak, webmøter og verktøy for å dele filer. De fleste universiteter og høgskoler abonnerer allerede på én eller flere av de tjenestene vi tilbyr, men vi ser likevel at potensialet for bruk fortsatt er stort. Vi ser i stor grad enkeltinitativer rundt om på de forskjellige institusjonene, men ikke brede utrullinger med sikte på at størsteparten av foreleserne skal ta i bruk teknologi i undervisningen sin. De som har gjort det allerede er gjerne entusiastene og ildsjelene som har en spesiell interesse av å gjøre nettopp det. For å spore til bredere innsats, reiser UNINETT nå landet rundt for å vise fram, inspirere, motivere og få forelesere til å ta skrittet. Mange føler kanskje at tiden ikke strekker til, at å blande inn all denne teknologien vil spise av en kalender som allerede er full. Andre føler kanskje at kompetansen som skal til for å ta i bruk nye verktøy, ikke er helt på plass. Uansett hva din vinkling er, ønsker vi å vise fram hvilke verktøy vi tilbyr, hvor enkelt det er å bruke dem, og hvor enkelt det er å komme i gang. Du kan faget, vi tilbyr verktøyene. Og vi garanterer at vi tilbyr det som passer best for norsk UH sektor. 4 5

TJENESTER TJENESTER Webmøter: Adobe Connect Med webmøtetjenesten Adobe Connect kan du enkelt opprette og organisere flerparts webmøter med studenter og kolleger direkte fra din egen PC. Dere kan dele lyd, bilde, chat, dokumenter, skjerm og applikasjoner. Tjenesten kan brukes til nettbaserte møter, kollokvier og undervisning. Den er også velegnet for gjennomføring av webinarer, og kan brukes til å gjøre opptak. Tjenesten er tilgjengelig for ansatte og studenter. Tjenester fra UNINETT ecampus Personlig lagring og deling: Box Med Box kan du lagre alle typer filer i skyen og nå dem fra ulike enheter, som nettbrett, smarttelefon og PC, via nettleser, app eller synkroniseringsklient. Tjenesten gjelder alle typer filer, og det er ingen begrensinger i lagringskapasitet. Blant annet kan du lagre videofiler opp til 5 gigabyte, og med forhåndsvisning og avspilling i nettleseren som kan integreres mot for eksempel Fronter, slipper du å bruke lagringsplass i LMS-et til slike filer. Tjenesten gjør det også enkelt å dele filer med andre på tvers av institusjonsgrenser i Norge og resten av Norden. Dette skjer på en sikker måte, med avtaleverk innenfor norsk lov. Filoverføring: FileSender Med filoverføringstjenesten FileSender kan du utveksle store filer med kolleger og studenter på en rask, enkel og sikker måte. FileSender er et sikkert og praktisk alternativ når filene er for store til at de bør sendes som e-postvedlegg. Filene kan overføres til én eller flere mottakere, enten de befinner seg innenfor eller utenfor universitets- og høgskolesektoren. Skal du overføre til noen utenfor UH-sektoren, får de en midlertidig tilgang samtidig som de mottar varsel om overføringen. Filene overføres via en server hos UNINETT, noe som ivaretar sikkerhet og integritet. Videoopptak: Camtasia Relay Med Camtasia Relay kan du ta enkle opptak fra din egen PC eller smarttelefon for bruk i undervisningen. Systemet gjør opptak av det som skjer på skjermen sammen med lyd og bilde fra innebygd eller tilkoplet kamera og mikrofon. Det ferdige opptaket sendes til en sentral server. Her konverteres opptaket til et utvalg av formater for avspilling på ulike enheter og i ulike programmer. Du mottar en e-post med lenke til de ferdige filene. Opptak Samhandling Arkitektur Forelesningsopptak: Mediasite Med Mediasite kan du ta opp, lagre og publisere hele forelesninger. Mediasite er et komplett system for forelesningsopptak, og tilbyr opptak av det foreleseren sier synkronisert med en VGA-kilde, i de fleste tilfeller lysbilder. Opptaket gjøres normalt fra fastmontert utstyr i et auditorium, og lagres på en sentral server. Avspilling av opptak kan gjøres på de fleste plattformer: Windows, Mac, Linux, IOS, Android og Blackberry. Tilleggsmodulen My Mediasite tilrettelegger for at enkeltpersoner kan produsere innhold på sin egen datamaskin og publisere dette til Mediasite, på lignende vis som med Camtasia Relay. Tjenester fra UNINETT ecampus i 2014 Produksjonstjenester: Webmøter: Adobe Connect Lagring og fildeling: Box Filoverføring: FileSender Forelesningsopptak: Mediasite Opptak: Camtasia Relay Videokonferanse Eksperimenter og piloter: Forelesningsopptak: Matterhorn Strømming: Wowza Videodatabase: MINA Mer informasjon: Kontaktpunkt: www.uninett.no/tjenester support.ecampus.no 6 7

HIOA HIL Foto: Lars Fuglevaag, UNINETT Foto: HiL Høgskolen i Oslo og Akershus: Fleksibiliserer undervisningen Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er i gang med sitt eget ecampusprogram. Målet er at teknologi skal være et like naturlig verktøy som tavle og kateterundervisning i 2015. Høgskolen skal øke satsingen på fleksible lærings og vurderingsformer med fokus på å styrke kvalitet og lærings utbytte gjennom bruk av ny teknologi. Høgskolen i Lillehammer Podcast øker kvaliteten Høgskolen i Lillehammer (HiL) samarbeider med universitetene i Oslo og Stavanger om prosjektet Rett i lomma, der målet er å gjøre undervisningen mer fleksibel. Det gir studentene en mulighet til å dra nytte av undervisningen uavhengig av tid og sted. Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Tekst: Greta Dalen Vi har gjort få opptak av forelesninger ved HiOA, og ser at vi har kommet kort i forhold til mange andre høgskoler når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Vi er i gang med flere prosjekter i ecampus programmet, blant annet basert på en rapport om studentenes forventninger til en digital høgskole. Denne er laget i et samarbeid mellom ecampus og Studentparlamentet. Vi har også et prosjekt for å vurdere hvilke verktøy som trengs for å få til nettbaserte kollokviegrupper. Samtidig med dette er vi i gang med å klargjøre to undervisningsrom for ulike teknologier. For over føring av opptak starter vi med Mediasite, forteller programleder Tengel Sandtrø i lokal ecampus ved Medieseksjonen ved HiOA. Eget program for fremragende profesjonsutdanning I et lengre perspektiv er høgskolen opptatt av hvordan de kan utvikle læringsteknologi for framtidas profesjonsutdanning. Sandtrø forteller at de til høsten starter et eget program for fremragende profesjonsutdanning ved høgskolen. Her blir det en samhandling mellom dette prosjektet og ecampus programmet. Ett fellesprosjekt er å legge til rette for forelesninger og gruppearbeid i samme rom, og opptak eller overføringer av det som skjer. Her har vi en utfordring fordi få av våre lokaler egner seg for dette i dag. Dermed må vi bygge om undervisningsrom før vi kan ta i bruk nye undervisnings og læringsformer. Samtidig som vi gjør dette, ser vi på hvilken teknologi vi kan bruke. Vi vet mye om nettbasert undervisning, og ser for oss at vi kommer til å bruke den teknologien som allerede er testet ut ved andre høgskoler. Målet vårt er å få en teknologi som støtter nye, fleksible undervisnings og læringsformer. Programmet skal gjøre det enkelt for alle å ta teknologien i bruk, understreker Sandtrø. Forankret i høgskolens strategiplan ecampus programmet ved HiOA er forankret i «Ny viten ny praksis, Strategi for Høgskolen i Oslo og Akershus». Jeg er veldig fornøyd med at programmet er forankret hos ledelsen ved høgskolen, sier Tengel Sandtrø. Vi skal ha fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Kravene til programmet er omfattende, og slår blant annet fast at alle prosjektene skal forankres på fakultetene og at de må kunne skalere. Det innebærer at det ikke er nok å tenke ett fagmiljø, vi må tenke at prosjektene vi utarbeider skal omfatte mange miljøer og fakulteter ved høgskolen. Målet er å skape økt læringsutbytte med teknologisk støtte for studentaktivitet, undervisning, samarbeid og veiledning for å øke kvaliteten og effektivisere undervisningen, sier programleder for ecampus ved HiOA, Tengel Sandtrø. Samtidig gir det studenter med dysleksi eller andre former for nedsatt funksjonsevne flere alternativer når det gjelder å følge undervisningen. Egen produksjonsenhet HiL har en egen enhet som produserer video og multimedieløsninger for undervisningsopplegg. Senter for Livslang Læring (SeLL) er høgskolens enhet for prosjekt, etter og videreutdanning, og har i mange år brukt digitale verktøy og levende bilder som læringsressurs. Målet er at studentene skal kunne gjennomføre kurs og studier i tilknytning til jobb. SeLL har utviklet fleksible studiemodeller for at studentene i størst mulig grad skal kunne ta utdanning der praksis og akademia møtes. Videre har de utarbeidet e læringspakker, og opplegg der en kan kombinere studier med samlinger og bruke Internett i mellomperiodene. Støtte til IKT-prosjekter Norgesuniversitetet har gitt støtte til tre utviklingsprosjekter innenfor temaet pedagogisk bruk av IKT ved Høgskolen i Lillehammer. Prosjektene skal bidra til mer fleksible studier, utvikling av digitale læringsressurser, og studier i samarbeid med arbeidslivet. Høgskolens tre prosjekter er: Digital dialog: sokratisk etikkundervisning på nett Digital sikkerhetskultur Helse og omsorg i planlegging samhandlingsreformen Digital dialog: sokratisk etikkundervisning på nett Seksjon for filosofi ved høgskolen er i oppstartsfasen med emnet "Etikk og moralske problemer", som vil gi en systematisk innføring i etiske temaer og drøfte konkrete moralske problemer og dilemmaer. Med prosjektet "Digital dialog: sokratisk etikkundervisning på nett" ønsker de å utvikle multimodal dialog for en nettbasert versjon av "Etikk og moralske problemer". Digital sikkerhetskultur Digitale medier, inkludert sosiale medier, har på mange måter revolusjonert måten vi kommuniserer og deler informasjon på, og vi ser stadig forsøk på ulike former for svindel, ID tyveri, sosial manipulering, industrispionasje m.m. Prosjektet "Digital sikkerhetskultur" skal utvikle et nytt emne rundt informasjonssikkerhet, med spesifikt fokus på menneskelige, organisatoriske og kulturelle aspekter. Emnet skal tilrettelegges som fleksibel etter og videreutdanning med bruk av nett og digitale ressurser. Prosjektet er forankret i årsstudiet «Kommunikasjonsrådgivning». Helse og omsorg i planlegging samhandlingsreformen Studietilbudet «Helse og omsorg i planlegging» er en videreutdanning på masternivå, som er utviklet som et ledd i implementeringen av samhandlingsreformen. Prosjektet skal utvikle digitale læringsressurser for studiet med utgangspunkt i behovet for endrede pedagogiske metoder, hvor digital teknologi skal kunne bidra til å bedre kvaliteten. 8 9

NTNU NTNU Foto: NTNU Veium forteller videre at NTNU har undersøkt mulighetene for å få til noen eksamener i mindre målestokk med PC, selv om de ikke har satt i gang noen piloter med digital eksamen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU: Digital eksamen i stor skala vil ta flere år Tekst: Greta Dalen I dag har vi ikke ressurser verken i form av penger, IT-løsninger eller den kunnskapen som skal til for å få til digital eksamen i stor skala den nærmeste framtid, sier seksjonssjef Knut Veium i studieavdelinga ved NTNU. Han tror det vil ta flere år før NTNU kan gjennomføre digital skoleeksamen for alle studenter. Har respekt for kompleksiteten Han liker ikke å bli betraktet som bakstreversk eller lite optimistisk med hensyn til en utvikling som han ser vil komme når det gjelder å avvikle eksamen uten penn og papir. Vi er på ingen måte bakstreverske, men grunnen til at jeg er lite optimistisk på kort sikt, er at jeg har respekt for kompleksiteten ved å avvikle en digital eksamen. Vi har så langt valgt å sette inn ressursene på å utrede hva som kreves for å avvikle digital eksamen i stor skala. Da tenker vi på hele prosessen ved en eksamen, ikke bare på selve eksamensdagen. Vi ser at det er en utrolig kompleks arbeidsprosess som krever mye av universitetet. NTNU skiller seg fra de fleste institusjonene i sektoren ved at eksamensavviklinga er felles for alle studentene, og at de testes i en rekke små emner. Hvert semester arrangerer studieavdelinga 60 000 eksamener for 20 000 studenter. Der sitter de på rad og rekke i store saler, utstyrt med penn og papir, og vurderingsformen er tradisjonell skoleeksamen. Tradisjonell skoleeksamen har vi hatt i 100 år, og jeg ser store utfordringer ved å digitalisere denne arbeidsprosessen uten samtidig å se på alternative måter å evaluere kunnskap på. Det tror jeg vil tvinge seg fram for at vi skal klare å digitalisere eksamen. Veium understreker at NTNU følger med på hva som skjer, både her hjemme og i utlandet. I juni var de vertskap for en workshop om digital eksamen som ble arrangert i samarbeid med ecampus. 10 Foto: Greta Dalen Mye å tjene på en felles løsning Det er klart at vi følger med hva som skjer på området, både her hjemme og i utlandet. Det var enkelt for oss å takke ja til å være vertskap, vi har både husrom og hjerterom. Vi ønsker et tettere samarbeid mellom oss som kan å avvikle eksamen og de som kan teknologien, derfor har vi sagt ja til å være med i arbeidsgruppa i ecampus som skal vurdere digital eksamen, forteller Veium, som understreker at NTNU er det universitetet i landet som ligger lengst framme, både når det gjelder å legge ut videoforelesninger åpent på nettet, og nå ved å være først ute med å tilby MOOC. Veium mener det er mye å tjene på at sektoren klarer å få fram en felles løsning for digital eksamen, for det krever store ressurser av hver enkelt institusjon å utvikle egne løsninger. Han sier at det må et overinstitusjonelt organ som for eksempel ecampus til for å samordne arbeidet, og få en felles forståelse og en felles kravspesifikasjon for å få gjennomført en god digital eksamen fra A til Å. En felles løsning vil være å foretrekke, men det kan vise seg å bli vanskelig fordi universitetene og høyskolene er veldig forskjellige. Vi kan vel heller ikke vise til så mange prosjekter hvor sektoren har funnet felles løsninger. Unntaket som bekrefter regelen er vel felles studentsystem (FS). 11 Studieavdelingen har fått en datasal til rådighet med plass til om lag 200 PC-er, og vi har kanskje også muligheten til å få til noen flere, kanskje kan vi tilby 500-600 studenter digital skoleeksamen. Men dette blir jo lite når vi totalt arrangerer eksamen for om lag 20 000 studenter, sier han. Det skal mye til før hele eksamensprosessen blir digitalisert. Det gjelder blant annet organisering, logistikk, nettverkskabler, strømuttak og egnet programvare. Og ikke minst må vi være sikre på at avviklingen av eksamen går knirkefritt, her er vi kompromissløse, understreker han. Følger med på hva som skjer Knut Veium forteller at de følger nøye med på hva som skjer rundt om på universitetene og høgskolene, og at de spesielt har bitt seg merke i erfaringene som Københavns Universitet har gjort de siste årene. Københavns Universitet har de siste årene avviklet over 100 000 eksamener ved bruk av PC, og så vidt jeg kjenner til har dette gått veldig bra. De har utstyr og programvare som er spesialtilpasset for dette formålet. Jeg skulle gjerne sett at NTNU hadde de samme ressursene som for eksempel Universitetet i Agder, hvor Nora Clark er heltidsansatt for å jobbe med utvikling av digital eksamen. Men vi har så langt ingen Nora, ler Veium, som sier at de ved eksamenskontoret både skal følge med på hva som skjer med digital eksamen, samtidig som de skal avvikle eksamen for de 20 000 studentene ved universitetet. Overordnede mål og signaler må til NTNU har nettopp fått ny rektor, nye dekaner og nytt styre. Rektor Gunnar Bovim ønsker seg et innovativt universitet, men hva dette innebærer av prioriteringer og satsinger, vet vi ikke ennå. Vi vil gjerne ha politiske signaler fra ledelsen ved universitetet med hensyn til hva de ønsker. Skal vi tilby digital eksamen i stor skala, må det følge betydelige ressurser med. Det finnes knapt nok programvare på markedet i dag, selv om vi begynner å se konturene av mulige framtidige løsninger. For eksempel er det interessent å følge utviklingen i firmaet Inspera AS. De har utviklet digital eksamen for videregående utdanning, og er godt i gang med å utvikle tilsvarende programvare for høyere u tdanning. Etter hvert vil det sikkert også komme andre tilbydere på markedet. Den dagen da alle eksamener ved NTNU kan tilbys digitalt, ligger nok noe fram i tid, avslutter seksjonssjef Knut Veium ved NTNU.

UIN UIN Foto: privat Foto: Svein-Arnt Eriksen (UiN) Tekst: Greta Dalen Universitetet i Nordland: Sykepleieutdanning på nett Vi fikk tilført en del ekstra ressurser de to første semestrene til å utvikle studiet. Blant annet designet vi innhold i læringsplattformen Fronter. Målet vårt har vært å skape et læringsmiljø på nettet som tilfredsstiller utdanningens mål og studentenes behov for fleksibilitet. Det har vært utviklet i tett samarbeid med studentene, og vi har hatt evalueringer etter hvert semester. På den måten har vi sett hva som funker og ikke funker, både med hensyn til det teknologiske og pedagogikken på nett. Når vi utvikler et nytt studium, må vi være villige til å forandre på det som ikke fungerer optimalt, forteller førstelektor Grethe Dillern ved UiN (bildet). Til jul i 2013 avla de første studentene eksamen på bachelorstudiet i sykepleie ved Universitetet i Nordland (UiN). Studiet er nett- og praksisbasert, går over fire år, og gir autorisasjon som sykepleier. Studiet er utviklet av UiN. Prøving og feiling med ulike løsninger Dillern forteller at de tidlig så at NTRMeeting ble for tungvint å administrere. Vi gikk derfor over til Adobe Connect, som nå også er en permanent, felles webmøtetjeneste for sektoren. Camtasia Studio har vi også prøvd ut, men har valgt å gå over til den enklere versjonen, Camtasia Relay. Vi har fått veldig god tilbakemelding på å kjøre opptak live med chattefunksjon, der vi bruker Adobe Connect, slik at studentene både kan stille spørsmål og få svar umiddelbart. For dem som ikke har anledning til å delta live, gjør vi opptak av forelesningen og chat-en, slik at også de får med seg spørsmål og svar. Grethe Dillern forteller at de også har fått gode tilbakemeldinger på kollokviegrupper der studentene jobber sammen om skriftlige oppgaver, eksamen med mer. Gruppene møter lærerne på nett til veiledning, tilbakemelding og refleksjon. Studentene bruker også Adobe Connect til å møte hverandre for å utveksle erfaringer og for diskusjon. Kombinerer studier og jobb Kjell Bergan er en av studentene som ble ferdig sykepleier i desember i fjor etter fire år som nettstudent. Han valgte nettstudier fordi det var mulig å kombinere jobb med studier. Han valgte etter ett års studium å si opp jobben, og heller være tilkallingsvikar i kommunen og ved sykehuset ved siden av studiene. Bergan har bakgrunn som politimann og som mellomleder i staten. Jeg er veldig godt fornøyd med studiet samlet sett. De tekniske løsningene har blitt bedre etter hvert, og UiN har vært lydhør overfor våre forslag til forbedringer og justeringer, forteller Bergan. Fronter har gjennomgått store forandringer, og er nå mer oversiktlig. Tekniske problemer ble løst Han påpeker også at foreleserne er blitt flinkere til å informere og orientere om detaljer i faget via chat og nettmøter. Foreleserne er også blitt tydeligere i sine tilbakemeldinger med hensyn til hva som kreves, slik at studentene lettere kan se hva som kan forbedres til neste gang. Etter tre og et halvt års studium er de tekniske problemene som har heftet ved enkelte detaljer stort sett borte, og nå fungerer det meste som det skal. Undervisningen består av like mye praksis som teori. I dag kommer de om lag 200 studentene fra Nordland, men både trøndere og en svenske og et par fra det litt større utland følger undervisningen på nettet. I løpet av de fire årene studiene varer, er det ti obligatoriske samlinger, inkludert eksamen. Eksamen foregår både som tradisjonell skoleeksamen, som mappeinnlevering og som hjemmeeksamen. Netteksamen ble prøvd et semester, men fordi studentene mente det ikke fungerte, ble det droppet. Nettpedagogikk Førstelektor Grethe Dillern forteller at de i dag ler litt av de første opptakene som ble gjort av foreleserne, der vedkommende for det meste leste av et manus. Gradvis har foreleserne utviklet sine ferdigheter når det gjelder å undervise via nettet. Kurs og workshops har bidratt til å gjøre undervisningspersonalet tryggere når det gjelder å stå foran et kamera samtidig som de svarer på spørsmål på chatten. Jeg må berømme alle som har vært med fra starten, de brettet opp ermene og bød på seg selv som forelesere. Alle var ikke og er fremdeles ikke helt trygge på å stå foran kamera, men du verden for en forskjell det er fra de første opptakene til i dag. Fremdeles har vi en lang vei å gå for å få til en optimal nettpedagogikk. Jeg håper at så mange som mulig tar studiet om nettpedagogikk, som nå starter ved UiN. De fleste av oss har fremdeles mye å lære før vi kan si at vi er gode på dette området. Øving gjør mester Også Kjell Bergan har registrert at en del av foreleserne har en vei å gå før de innfrir forventningene som studentene har til kunnskap, engasjement og formidlingsevne. Det er ikke alle foreleserne som behersker å undervise med streamede forelesninger, nyhetsog infobrev, oppgaver, arbeidskrav, chat og nettmøter. Kvaliteten på undervisning og kunnskapsformidling har variert en del. De dyktige fore leserne ordner de ulike emnene i moduler med oversikt over pensum knyttet til den enkelte modul, noe som gjør det lettere for oss studenter å strukturere studiet, forteller Bergan, som presiserer at nettstudiet har passet helt perfekt for ham. Jeg har jobbet systematisk og strukturert med studiene, og har klart å balansere hverdagen mellom jobb, studier og fritid. Vi nettstudenter har fått veldig gode tilbakemeldinger fra praksisstedene som selvstendige og kunnskapsrike studenter, avslutter han. 12 13

UIT UIT Foto: UiT Foto: Mattis Daae, UNINETT Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet: Camtasia Relay må få en administrasjonsside Universitetet i Tromsø startet for noen år siden med skjermopptak tilknyttet en lokal Relay server. I 2011 valgte de å være med på Camtasia Relay piloten til UNINETT ecampus. Etter at pilotfasen nå er over, fortsetter universitetet permanent med tjenesten. Tekst: Greta Dalen Vi har svært gode tilbakemeldinger på Camtasia Relay, og ser at den blir brukt mye og i økende grad. Stadig flere både i den administrative og faglige staben oppdager mulighetene med denne formidlingsformen. Samtidig erfarer vi at bruken av verktøyet er litt sporadisk og periodisk. Erfaringer vi har gjort oss gjennom pilotperioden er blant annet at formidling med skjermopptak er noe foreleserne må trene på. Mange legger ofte for mye i kvaliteten av opptakene, og er redde for å legge ut opptak som ikke er helt perfekte, forteller overingeniør Terje Bergli ved UiT. Anbefaler korte opptak Han sier at brukerne ofte tenker veldig tradisjonelt når det gjelder lengde på opptakene. Et opptak bør ytterst sjelden være langt, men heller fragmenteres. Det avhenger likevel av innholdet som presenteres, men det er ikke nødvendig å forholde seg til samme lengde som en tradisjonell forelesning. Vi på den tekniske siden gjør det vi kan for å gjøre brukerne trygge. Vi har sett at de som bruker verktøyet savner en bedre administrasjonsside til forvaltning av opptakene sine. ecampus sentralt skulle jobbe med dette, men så langt har ingen ting skjedd, sier Terje Bergli. Må kunne administrere eget innhold Han presiserer at å administrere opptak er viktig fordi brukerne ønsker et eierforhold til videoene de produserer. Utdaterte opptak bør enkelt kunne fjernes eller midlertidig skjules uten at støttetjenesten til ecampus må inn i bildet. De aller fleste i UH sektoren er skeptiske til å dele sitt eget innhold fritt. Det er mulig at dette vil endre seg over tid, men vi må lage systemer som tar utgangspunkt i situasjonen i dag. Da blir terskelen for at de skal tørre å ta dette i bruk, lavere, mener Bergli. Universitetet bruker også Mediasite, som har lignende opptaksfunksjonalitet som Camtasia Relay. Mediasite skiller seg ut med å ha en administrasjonsside slik som Bergli etterlyser i Camtasia Relay. Han forteller at UiT nå tilbyr begge systemene til sine brukere. Han understreker imidlertid at de er fornøyde med Camtasia Relay, og fortsetter med denne serveren også etter at piloten er avsluttet. Når flere med enkle verktøy Vi ser at Camtasia Relay kan være litt for basic med hensyn til funksjonalitet. En kan for eksempel ikke redigere feil midt i opptaket, men kun sette inn og utpunkt. Relay har heller ingen mulighet til tekst input eller lydredigering, til det trenger en Camtasia Studio, som er en programvare og ikke en serverløsning. Samtidig har enkelheten til Relay trolig bidratt sterkt til at våre faglige og andre brukere har omfavnet løsningen, forteller han. Camtasia Relay er et enkelt system for å gjøre opptak av administrativ informasjon eller undervisning. Systemet gjør opptak av det som skjer på skjermen på en PC sammen med lyd og bilde fra foreleseren. Det ferdige opptaket sendes til en server, som konverterer opptaket til et utvalg av formater. Det er minimale tekniske utfordringer for en bruker for å gjennomføre et opptak. UiT har imidlertid hatt problemer på grunn av Relay sin PowerPoint add on, som ikke har vært støttet i Office/Windows 64bit, som brukes ved universitetet. Vi har lang og god erfaring med Mediasite på campus, men har ikke samme erfaringsgrunnlag med skjermopptakeren i Mediasite. Denne er relativt ny. Vi ser at vi i Mediasite får en bedre online editor, bedre administrasjon og styring av brukertilgang, og adaptiv streaming videopublisering, som en ikke kan ha i Relay. Hele rammeverket til Mediasite er mer funksjonsrikt og brukes til opptak av forelesninger. Den koster mer enn Relay, som bare er en enkel skjermopptaker. Relay på sin side har en ypperlig app som heter Fuse til både ios og Anroid. Med den kan en enkelt ta opp og overføre opptak fra mobiltelefon. Relay har også muligheter for speech to text konvertering. Dette gir mulighet for underteksting, captions og søk i videopptakene. Mediasite vil få en slik funksjonalitet, men indekserer i dag slides slik at en kan søke for eksempel i PowerPoint på bestemte steder i videoen, utdyper Terje Bergli. God hjelp fra ecampus Han forteller at de ved UiT lærer opp brukerne ved hjelp av nettressurser og interne kurs. UiT har fått god oppfølging fra ecampus, som vi synes gjør en god jobb på support siden. Blant annet hjalp de oss med å imøtekomme vårt ønske om å lagre opptakene fysisk hos oss og ikke hos UNINETT i Trondheim, poengterer Bergli. Han understreker at behovet for fleksible måter å ta opp, behandle, bruke og dele video på vil øke enormt i årene som kommer, og har forventninger til at samarbeidet med ecampus vil bidra til at dette behovet kan imøtekommes. 14 15

DEN SIKRE SIDEN den sikre siden Hvordan sikre informasjonshåndteringen i Box Tekst: Øivind Høiem, UNINETT Foto: istock/rvlsoft Vi må ha et bevisst forhold til hvilken informasjon vi velger å legge ut i skyen. I 2011 hadde vi i Norge saken hvor Datatilsynet ba Narvik kommune om å redegjøre for bruken av Google Apps for håndtering av personopplysninger. Snowdens avsløringer av utbredt overvåking og informasjonsinnhenting fra NSA og andre etteretningsorganisasjoner er et annet aktuelt eksempel. UNINETT Box er lansert som den første av flere tjenester i den såkalte UH-skyen. Box er et verktøy for dokumentbehandling og samhandling. Funksjona liteten ligger et sted mellom Dropbox og mer avanserte systemer, som for eksempel Microsoft SharePoint. Box skal ikke brukes til saksbehandling eller som arkiv. Slike funksjoner ligger blant annet i verktøyet Public 360, som er under utrulling i sektoren nå. Pålogging til Box skjer med ditt vanlige Feide brukernavn og passord. Lagring og deling via Box Du kan få tilgang til dokumenter i Box fra PC, laptop, smarttelefon og nettbrett. Dokumentene kan deles med andre, og du kan bestemme hvem som kan endre innhold eller laste opp nye dokumenter. Dokumentene kan organiseres i mapper med forskjellige tilganger. Mapper kan opprettes på flere nivåer i en trestruktur. Mapper kan synkroniseres med din datamaskin slik at dokumentene er tilgjengelige når du ikke har internettilgang. Box gir mange muligheter: Du kan sende e-post med lenke til et dokument. Bare de med tilgang til mappen kan lese dokumentet, og du unngår å sende store dokumenter via e-post. Box har funksjoner for varsling ved endringer i et dokument, kommentarer, diskusjoner og oppgavehåndtering. Du kan også hente frem eldre versjoner av dokumenter. Ulike krav til beskyttelse UNINETT har laget et beste praksis-dokument UFS 136 Klassifisering av informasjon som beskriver UH-sektorens anbefalte krav til informasjonsklassifisering. Denne typen klassifisering er særlig viktig før man legger informasjon ut i skytjenester som Box, og ved bruk av mobile enheter som lesebrett og smarttelefoner. Informasjon krever forskjellig grad av beskyttelse. Beste praksis-dokumentet har følgende forslag til klassifiseringsnivåer: Åpen informasjon kan være tilgjengelig for både eksterne og medarbeidere i institusjonen uten særskilte tilgangsrettigheter. Intern informasjon kan være tilgjengelig for med arbeidere i institusjonen og eksterne med kontrollerte tilgangsrettigheter. Konfidensiell informasjon kan normalt kun være tilgjengelig for medarbeidere med strengt kontrollerte rettigheter. I spesielle tilfeller kan konfidensiell eller sensitiv informasjon også gjøres tilgjengelig for eksterne under samme strengt kontrollerte tilgangsrettigheter. I denne presentasjonen av Box brukes disse tre klassifiseringsnivåene og betegnelsene, men vær oppmerksom på at din institusjon kan benytte andre nivåer og betegnelser. Box har et bibliotek med apper og tilleggsverktøy for integrasjon mot andre systemer, som for eksempel Microsoft Office og mobile enheter. 16 17

UNINETT Fagspesifikasjon DEN SIKRE SIDEN BESTE PRAKSIS beste Forsiktig med sensitive data Alle filtyper kan lagres og utveksles med Box. Du bør likevel tenke deg grundig om før du lagrer dokumenter med konfidensielle eller sensitive opplysninger. Datatilsynet har konkludert med at virksomheter i Norge kan bruke skytjenester som innebærer at personopplysninger overføres til bedrifter i USA. Forutsetningen er blant annet at den amerikanske tjenestetilbyderen er sertifisert etter Safe Harbor prinsippene. Tjenesten Box er sertifisert etter disse prinsippene. Men du bør uansett ikke legge ut sensitive personopplysninger i skyen. Hvis du er usikker på hva som trygt kan lagres, må du sjekke retningslinjene for lagring av informasjon ved din institusjon. Mer informasjon: www.uninett.no/box https://www.uninett.no/skytjenester http://www.datatilsynet.no/ Teknologi/Cloud-Computing/ www.uninett.no/infosikkerhet Lenke til fagspesifikasjonen for klassifisering av informasjon: https://www.uninett.no/webfm_ send/758 Kontaktpunkt: UH-sektorens sekretariat for informasjonssikkerhet: infosec@uninett.no UNINETT organiserer ulike arbeidsgrupper med eksperter fra universitets- og høgskolesektoren. Gruppene diskuterer IT-faglige utfordringer, og blir enige om en felles beste praksis for sektoren. Anbefalingene blir sluttført først etter en periode med åpen høring. Følgende områder er dekket: Fysisk infrastruktur, AV, nettarkitektur, mobilitet, sanntidskommunikasjon, overvåking og sikkerhet. Godkjente spesifikasjoner: www.uninett.no/ufs praksis Sikker informasjonshåndtering i Box Sørg for konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for all informasjon ved din institusjon. Håndter informasjon i henhold til den sikkerhetsklassifiseringen som gjelder. Ikke del konfidensielle eller sensitive opplysninger med uautoriserte personer. Bruk mapper med begrenset adgang for å lagre intern, konfidensiell eller sensitiv informasjon. Dokumenter klassifisert som Åpen kan lagres i alle mappetyper i Box («Open», «Your company» eller «Collaborators only»). Dokumenter klassifisert som Intern («Your company» eller «Collaborators only») må lagres i mapper som bare de som jobber i din institusjon eller navngitte enkeltpersoner har tilgang til. De kan ikke lagres i en åpen mappe av typen «Open». Det er opp til den enkelte institusjon å avgjøre hvorvidt enkelte typer konfidensiell eller sensitiv informasjon kan lagres i Box. Dette må da gjøres i mappe av typen «Collaborators only» slik at kun navngitte personer har tilgang. Sensitive personopplysninger skal aldri lagres i skytjenester som Box. Send aldri intern, konfidensiell eller sensitiv informasjon fra Box som vedlegg i e post. Bruk alltid lenker til Box. Dette sikrer at kun autoriserte personer har tilgang. Konfidensiell eller sensitiv informasjon skal bare lagres på sikrede mobiltelefoner og nettbrett. Med sikring menes her kryptert lagring og pålogging med passord. Institusjonen bør ta en risikovurdering med hensyn til om informasjon av virksomhetskritisk art skal kunne lagres i Box, siden informasjonen ikke vil være tilgjengelig hvis kommunikasjonen eller selve tjenesten Box er nede. Slik informasjon kan for eksempel synkroniseres til en lokal mappe. UFS 120: Driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde Dette dokumentet beskriver anbefalte løsninger for driftsstøtte som er felles for flere rom. I tillegg gir det anbefalinger for ulike måter for overføring av lyd og bilde internt på campus og mot eksterne parter. Alternative løsninger for kringkasting (streaming) av forelesninger og løsninger for flerparts videokonferanser blir beskrevet. I tillegg blir felles tilleggsfunksjonalitet for videokonferansesystemer og integrasjon med unified communication løsninger gjennomgått på et overordnet nivå. klassifisering av informasjon klassifisering av informasjon klassifisering av informasjon klassifisering av informasjon DRIFTSTØTTESYSTEM OG OVERFØRING AV LYD OG BILDE 136 Utkast 05. 04. 2013 klassifisering av informasjon 136 Utkast 05. 04. 2013 klassifisering av informasjon 136 Utkast 05. 04. 2013 UFS nr.: 120 Versjon: 1.0 Status: Godkjent Dato: 31.03.2011 Tittel: Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde Arbeidsgruppe: AV Forfatter: Bård Støfringsdal, COWI AS Ansvarlig: UNINETT Kategori: Anbefaling 136 Utkast 05. 04. 2013 Dokumentet er ikke ment å kunne brukes uavhengig av de andre beste praksis dokumentene som inngår i dokumentasjonen fra arbeidsgruppe for AV utstyr. Støttedokumenter er blant annet UFS 116 og UFS 119. 18 19

RÅD OG VEILEDNING RÅD OG VEILEDNING Når nøden er størst: UNINETT ecampus Support Rundt 40 læresteder og forskningsinstitusjoner i Norge benytter én eller flere tjenester fra UNINETT ecampus. Det er med andre ord et betydelig antall brukere som har behov for praktisk og teknisk veiledning i bruk av tjenestene. På veiledningssidene support.ecampus.no finner du alt av veiledninger, hjelp til selvhjelp-oversikter, og et forum der du kan stille spørsmål og hjelpe andre. Du finner også oversikt over nyttig tilleggsfunksjonalitet som gir merverdi til tjenestene, og som gjør det lettere for deg å komme i gang. Hjelp til selvhjelp Nettstedet legger også til rette for at lokalt støttepersonell ved ditt lærested, for eksempel en lokal IT-avdeling, skal finne informasjon som gjør det lettere for dem å hjelpe deg ved behov. Det hender at vi av og til må gjennomføre oppdateringer og vedlikehold som medfører noe nedetid. Vi varsler alltid i god tid, og driftsmeldinger gir deg detaljer rundt hva som er gjort og hva som eventuelt er nytt i en oppdatert versjon. Feide en viktig nøkkelspiller Alle ecampus-tjenester har en viktig ting felles: Feide. Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Kort forklart er Feide en konto som består av ditt brukernavn og et passord. Denne kontoen gir deg tilgang til mange ulike tjenester, blant annet alle tjenester fra ecampus. Hvis du jobber eller studerer ved en offentlig høgskole eller et universitet i Norge, har du mest sannsynlig en Feide-konto. Skreddersyr dine sider Med en Feide-konto har du allerede inngangsnøkkelen til de ecampus-tjenestene som ditt lærested tilbyr. Og enda bedre: Siden du har samme Feide-brukernavn på tvers av alle ecampustjenester, kan vi skreddersy veiledningssider for deg og ditt behov. Når du logger på veiledningssidene med din Feide-konto, er tjenestene du har tilgang til listet på første side. Du får: kontaktinformasjon til dem du kan snakke med ved ditt lærested for å få hjelp oversikt over hvilke ecampus-tjenester du har tilgang til skrivetilgang til forumet tilgang til støttetjenester for ulike verktøy Tilbyr ekstra funksjonalitet Veiledningssidene tilbyr flere støttetjenester som gir ekstra funksjonalitet etter pålogging med Feide. For den populære opptakstjenesten Camtasia Relay kan du for eksempel aktivere din egen konto til enhver tid få oversikt over alle videoer du har publisert og enkelt laste ned disse i Min Relay se hvor din presentasjon ligger i publiseringskøen Snart vil du få flere muligheter for deling av dine presentasjoner på en enkel måte. Du vil også kunne slette innhold som du ikke lenger ønsker å ta vare på. Adobe Connect passer utmerket både for nettbasert undervisning og for møtevirksomhet. Grense snittet for å administrere og finne igjen innhold kan imidlertid virke litt innfløkt. Min Connect forenkler det hele ved å gi deg en enkel oversikt over dine møterom og alle opptak som er gjort der. Utvikles stadig UNINETT ecampus Support er et organisk nettsted som vil bli oppdatert kontinuerlig med innhold og støttetjenester som er tilpasset dine behov. Vi håper at så mange som mulig tar forumet i bruk, enten det er for å få hjelp eller for å hjelpe andre. Ta gjerne kontakt dersom du har innspill til hvordan vi kan gjøre UNINETT ecampus Support enda bedre: support@ecampus.no. Mer informasjon: www.feide.no support.ecampus.no Kontaktpunkt: Simon Skrødal simon.skrodal@uninett.no Tekst: Simon Skrødal, UNINETT 20 21

AKTUELT AKTUELT Felles nasjonalt prosjekt for digital eksamen ecampus prioriteringsråd har gitt UNINETT ecampus i mandat å koordinere innsatsen knyttet til digital eksamen i sektoren. Arbeidet er organisert som et prosjekt under ledelse av en nasjonal koordinator. For å lykkes er det viktig at utdanningsinstitusjonene både bidrar og har eierskap til dette felles initiativet. Universitetene og høgskolene inviteres derfor til å delta med representanter i prosjektet. Foto: istock Prosjektets mål på kort sikt er å gjøre det mulig å gjennomføre 10 prosent av skoleeksamenene i norsk høyere utdanning digitalt. Andre delmål og aktiviteter: inngå avtaler om programvare for gjennomføring av digital eksamen (videre pilotering) etablere nødvendige integrasjonsgrensesnitt etablere retningslinjer for teknologi knyttet til digital eksamen (infrastruktur, sikkerhet, utstyr) og publisere disse sektorsamarbeid for erfaringsinnhenting og kravdefinering for å unngå dobbeltarbeid og inkompatible løsninger etablere nytt prosjekt for å tilgjengeliggjøre løsninger og etablere et fast sektorsamarbeid Mer informasjon: www.uninett.no/digitaleksamen istock Foto: Mattis Daae, Tonje Ovesen, UNINETT, Monica Kvaale Navn i ecampus Freddy Barstad nasjonal koordinator for digital eksamen Lars Kviteng opptak, bestillinger, markedsføring Jan Jaap Meijer samarbeidsverktøy: FileSender, Adobe Connect, Box Alice Sporstøl LMS, digital eksamen Kontaktpunkt: Thorleif Hallén forelesningsopptak: Camtasia Relay, Mediasite rammeavtale AV-utstyr Ingrid Melve ecampus-programmet 22 Freddy Barstad freddy.barstad@uninett.no Simon Skrødal webmøter: Adobe Connect forelesningsopptak: Camtasia Relay Magnus Strømdal videokonferanse rammeavtale AV-utstyr Trådløs nettilgang med eduroam på flyplasser Studenter og ansatte ved norske universiteter og høgskoler har nå enkel og gratis trådløs nettilgang på flyplasser over hele landet. Etter en omfattende testperiode sommeren og høsten 2013, har tilbakemeldingene vært så gode at tjenesten nå blir permanent. Tjenesten leveres av UNINETT i samarbeid med Avinor. Til nå har 35 UH-institusjoner sluttet seg til avtalen. Enkelt med eduroam Eduroam (education roaming) er et internasjonalt, sikkert system for trådløs nettilgang, basert på samme brukernavn og passord uavhengig av hvor 23 brukeren befinner seg. I praksis fungerer det slik at maskinen søker etter nærmeste eduroam tilgangspunkt og automatisk logger seg på, uten at brukeren trenger å foreta seg noe. De aller fleste statlige universiteter og høgskoler i Norge har eduroam, det samme gjelder for høyere utdanning i de fleste land i Europa. Mer informasjon: Kontaktpunkt: www.uninett.no/eduroam Tom Myren tom.myren@uninett.no

RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM HUSK: * EDEN 2014 Zagreb, Kroatia, 10. 13. juni 2014 * EUNIS 2014 Umeå, 11. og 12. juni 2014 * SUHS-konferansen 2014 Trondheim, 5. og 6. november 2014