NOVEMBER 2009 I DETTE NUMMER:

DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD NOVEMBER 2009 NUMMER 07-2009 14. ÅRGANG I DETTE NUMMER: Släktforska i Finland Innvandring til Norge 1500-1900 Skannede skifter i Digitalarkivet Bygdebøker på Nøtterøy Slektsforskerdagen 2009 Litt om styrets arbeid DIS-Norge reiser til USA i 2010

Innhold 2 Redaktøren 3 Leder DIS-Vestfold 4 Slektsforska i Finland 6 10 DIS-tips for Finland 7 Fylker i Finland 7 Finland Fakta 8 Noen tips om Finland 9 Cyndi s List for Finland 10 DIS Norge til USA 2010 11 Innvandring til Norge 11 Språket forteller 12 Medlemsmøte 17/9-09 12 Medlemsmøte 17/10-09 13 Folketellingen 1875 13 10000 registrerte personer 13 Info om 1875 tellingen 14 Hva er skifter? 15 Hvordan søke i skiftene 16 Skannet skiftemateriale 17 SFD i Hovedstaden 18 SFD på Bakkenteigen 18 DIS lederkonferanse 20 SFD i Sandefjord 22 Bygdebøker på Nøtterøy 23 Styrets arbeid 23 Nordmenn i USA 24 DIS-Vesfolds Webkalender 24 Møtekalender Willy Fredriksen Redaktør Redaktøren DIZ, november 2009 Slektsforskerdagen er over for i år. I Vestfold ble det arrangert to steder. På Høgskolen i Vestfold, Bakkenteien, og på biblioteket i Sandefjord. Alle tilbakemeldinger som har kommet redaktøren for øret tyder på at det har vært et meget godt arrangement. Neste år blir det forhåpentligvis et eget opplegg i vår nystartede Sande gruppe. Undertegnede var i Oslo samme helg som SFD, og fikk anledning til i ta en tur innom der og hilse på. Det ble selvsagt noen bilder utav det også. Planen med dette nummer var å ha slektsforking i Finland som tema. Men andre hendelser i den siste tiden gjorde at bladet ble fyldigere en forventet Ideen til å ha Finland som tema kom etter å ha pratet med Tore Amundsen, nordmann bosatt i Sverige og med slektsgrener til Finland. Dette skjedde i sommer men det er først nå det ble plass til et slikt tema. Selvom det kanskje ikke er så mange av oss som har finske aner er det alikevel et spennende område. Tore var villig til å dele av sine kunnskaper om slektsforsking i Finland og det var også han som tipset om artikkelen i Diskulogen, DIS-Sveriges medlems blad. Jeg håper man kan lære litt om slektsforsking ved å lese artiklene om Finland selv om man ikke har slekt der. Kunnskap er ikke tung å bære! En viktig slektsforsker hendelse skjedde nå i oktober da Digitalarkivet lanserte en beta-versjon av skannede skifter. Det er et meget spennende materiale som bør ødelegge mang en kveld for en slektsforsker! En del veiledning og informasjon rundt dette tema er hentet fra Digitalarkivet og Riksarkivets web. Enda flere spennende slektshistoriske ting skjer i disse dager. Nøtterøy får første bind i den siste boken av kulturhistorie. Det er tre år siden jeg deltok i møte hos Nøtterøy Historielag hvor Egil Christensen kunne fortelle at han hadde påtatt seg et 3 års engasjement for å fullføre kulturhistorien for Nøtterøy helt fram til i dag. Nå er altså første bind klart. Det ligger til salg hos bokhandlere og hos Nøtterøy Kommune. Vi ser derfor fram imot neste medlemsmøte på Bygdetunet i Stokke, hvor det første bindet vil bli presentert. Det er mange personer i DIS-Vestfold som gjør en kjempeinnsats for foreningen vår og for slektsforsking generelt. De fleste arbeider i bakgrunnen og stikker aldrig hodet langt fram. En av disse er Anne- Lise Skillingshaug. Hun er moderator på DIS-chatten, hun har deltatt meget aktivt i Kilderegistreringen og nå er hun også svært delaktig i digitaliseringen av 1875 folketellingen. For noen dager siden dukket det opp rykter om at Anne-Lise nå har registret 10.000 personer! Det er det en innsats det står respekt av! Høsten er her, vinteren banker på døra. Vi er inne i den delen av året hvor slektsforsking står på programmet for de fleste av våre medlemmer. Tidligere besøkte vi biblioteket hyppig for å lese mikrofilmede kirkebøker. Den tid er forbi. I dag sitter vi hjemme foran vår egen datamaskin og leter oss gjennom Digitalarkivets skannede kirkebøker. Ved Fylkesbiblioteket i Tønsberg er det stille på Vestfold rommet. Men det skjer allikevel viktige saker der. Det er ansatt en ny bibliotekar som selv er slektsforsker. Han har nå sørget for at biblioteket har et Genline abonnement som vi slektsforskere fritt kan benytte. Har du slekt i Sverige kan dette tilbudet være gull verdt! Dette kommer vi tilbake til i neste nummer. Willy SIDE: 2

Leder DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Da er nettopp årets Slektsforskerdag avviklet, endelig får jeg forsiktig legge til, for det har vært rimelig hektisk en stund nå for å si det pent. Det er ingenting som gjør seg selv hverken av det å lage annonser eller annet, men moro har det vært tross alt. Jeg tror det må kunne kalles en suksess. I hvertfall stort sett. Det er ikke alltid at vi når våre ambisjoner om ting vi vil gjøre, men sånn er det vel ofte. Det er flere småting jeg ser som vi kunne gjort enda bedre, men det kommer neste gang. Og vi blir stadig flinkere til å organisere oss og til å fikse ting som dukker opp. Så også denne gangen. Og jeg følte at det var en positiv og godt motivert gjeng som stilte til jobb denne dagen. Og jeg håper at så mange som mulig av dem stiller opp på Slektsforskerdagen neste år også. Og det skyldes ikke minst at det er så godt å ha med seg mange med erfaring fra tidligere år. De er alltid mer forberedt selvsagt siden de mer vet hva de går til. Og det betyr at de som må organisere får det litt lettere. Men hvis jeg ikke sa det tydelig nok så sier jeg det gjerne enda en gang. Det var en flott gjeng som stilte opp på Bakkenteigen lørdag 31. oktober, og jeg vet at de tok godt vare på publikum som kom for å få hjelp. Men jeg lurer nå litt på om ikke vår svenske venninne Susann Sannefjäll var det største trekkplasteret den dagen. Muligens like stort trekkplaster som det lille introduksjonskurset vi holdt i auditoriet rett ved siden av biblioteket. Det følte i hvert fall jeg at var veldig vellykket. Takket være Ninas jobbing med media i forkant av Slektsforskerdagen fikk vi besøk av to journalister fra Tønsbergs Blad. Ikke bare var de to, men de var fra ungdomsredaksjonen. Bare det i seg selv var jo morsomt. Vi hadde en hyggelig prat, og de fikk pratet med flere fra DIS og de besøkende. Men så fikk jeg en liten aha-opplevelse. De hadde forberedt seg på ting de kunne spørre etter rundt sin egen slekt begge disse unge journalistene. Når jeg sier at deres besteforeldre var født på 1940-tallet så ser dere sikkert at det ga oss noen solide utfordringer. Da er det nemlig veldig tynt med kilder å søke i. Og deres oldeforeldre var født rundt 1920 og det gjør ikke saken mye lettere. Og da er vi ved sakens kjerne, nemlig hvordan få ungdom til å komme over denne kneiken. Vi som er litt eldre er jo så heldige at våre besteforeldre er født mye nærmere 1900 og da er vi jo i gang. Noe av det første jeg innprentet som fersking på slektsforskerfronten var dette med å snakke med de slektningene som faktisk husker ting og kan fortelle. Men det er selvsagt en sammenheng her som man først ser tydelig når man har lært mer om kilder og hvordan man går fram. Jeg ser uansett at vi bør tenke litt på hvordan vi hjelper de yngre i gang. Og kanskje vi alle bør friske opp tanken om det å spørre de man faktisk kan spørre av foreldre, gamle tanter og onkler før det er for sent? Og er vi oppriktig interessert i slekta og ikke bare samlere av navn så gjør nok de fleste det regner jeg med. Det ble bare så mye tydeligere i og med de unge guttene som kom og ville ha hjelp. Kilderegistering er i siget igjen. Som koordinator for kilderegistreringen i Vestfold så er det godt å se at ting skjer, ikke bare det at jeg maser og spør og graver. Nå har det skjedd så utrolig mange positive ting de siste ukene at jeg har John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold fått opp motivasjonen betraktelig på det området. Litt upraktisk at det skjer så mange andre ting samtidig, men hva så. Jeg tror nesten at det er sånn at økt aktivitet skaper lyst til å gjøre enda litt til. Og der er vi nå. Vi har drevet kilderegistrering i flere år, men nå har det løsnet på mange fronter. Nå har vi en gruppe som jobber bra sentralt, korrekturlesere melder seg, og ny versjon av Augustus er på trappene. Klart man blir litt inspirert av sånt. Og akkurat mens jeg sitter her og skriver om dette temaet så kommer det inn enda en ny gladmelding om enda en kirkebok som blir påbegynt registrert, denne gangen for Fredriksværn. Da gjenstår bare to møter for høsten, men jeg tror det kommer til å bli to riktig så bra møter vi får til på Stokke bygdetun nå i novembert og desember....jeg lurer nå litt på om ikke vår svenske venninne Susann Sannefjäll var det største trekkplasteret... SIDE: 3

Släktforska i Finland Slektsforska i Finland Slektforska på svenska i utlandet. Manger kyrkoböcker från Finland er skrivna på svenska. Enda problemet man stöter på som svensk er de ryskspråkiga böckerna från Karelen. Genealogiska Samfundet i Finland har skrivit en bra inledning till släktforskning i Finland: Att släktforska i Finland skiljer sig obetydligt från hur man gör i Sverige. Finland var fram til 1809 en del av Sverige och under den tiden lades grunden för folkbokföringen, domstolsväsendet, skolväsendet m.m. kyrkobokföringen i Sverige och Finland är identiska ända in på 1900-talet samtliga kyrkoböcker är skrevna på svenska ända fram til ca 1860-1880 det finländska arkivväsendet är identisk med det svenska arkivväsendet i Finland läser man mikrofilm och mikrokort på samma sätt som i Sverige på grund av bl.a. krig är luckorna i arkivmaterialet betydlig större än motsvarande material för Sverige det går utmärkt att i Sverige bedriva forskning i det mest centrala, mikrofilmade finlänska arkivmaterialet. Källorna Kyrkan började med folkbokföring i slutet av 1500-talet. Samtliga kyrkoböcker finns mikrofilmade på rullfilm fram till ca 1850-1860. Vissa församlingar har even mikrofilmat senare material. Hela serien av mikrofilmer finns i Riksarkivet i Helsingfors. Konvertering till mikrokort pågår. Det är möjligt att låna mikrokort och mikrofilm från Finland genom ett svenskt bibliotek. Hur långt tillbaka i tiden man kan komma beror till stor del på var förfäderna levde. Flera krig har förstört kyrkoböcker - främst i östra Finland. Större delen av kyrkoböckerna som finns bevarade börjar under den lugnare perioden pa 1730- och 1740-talet. Material yngre än 100 år firms hos församlingarna, det är därför vanligt att släktforskare får kontakta dem skriftligen och be om uppgifter. Denna hjälp sker mot en avgift och svaret kan dröja flera månader. Information om alla Finlands invånare firms sedan 1960-tales i Befolkningsregisteret. Informationen får man genom att ringa ett betalnummer eller fylla i ett formulär på internet där man samtidigt betalar med kontokort. Den finska telefonkatalogen finns på internet, men det krävs inloggning och betalning även har. På internet Det må vara så att kyrkoböckerna err lika i Sverige och Finland, men tillgången till digitalt material och öppenheten om nutidamateriel skiljer. De finska dop-, vigsel-, begravnings och flyttningslängderna firms till viss del i Genealogiska Samfundets i Finland His-Ki - databas och är därmed sökbara på internet, gratis. HisKi innehåller uppgifter från över 300 församlingar och sträcker sig fram till ca år 1850. HisKi är ett register där originalböckerna skrivits av - för korrekta uppgifter masse även originaldokumenten konsulteras. I HisKis resultatruta finns ofta länkar direkt till originaldokumenten, i t.ex. digiarkisto. Samfundet leder äver en pågående gravinventering med en sökbar databas. Här finns även finländska gravar fran andra länder med. På hemsidan www.genealogia.fi/ Forskning/Material hittar du både Gravstenar, HisKi och annat intressant. Finlands släkthistoriska förening skannar in husförhörslängderna. I databasen, på hemsidan www.digiarkisto/sshy firms det över 2 miljoner bilder och även här är det gratis. (Se Diskulogen nr 84 sid 38-41 för exempel.) Ett bra sätt att hitta information från 1900-talet är att titta i tidningar. Brages pressarkiv, har sedan 1910 klippt artiklar och notiser, t.ex. nekrologer och döds annonser ur samtliga finlandssvenska dagstidningar. Urklippen är systematiskt ordnade och det är lätt att hitta i samlingarna. Kopior kan beställas per brev, telefon och telefax. Nationalbibliotekets digitala samlingar med Historiska Tidningsbiblioteket kan hittas på http://digi.lib.helsinki.fi. Här kan man läsa direkt i de historiska tidningarna och skriva ut eller laddea hem tidningen som en pdf. Migrations institutets emigrantregister är det gratis att söka efter namn, andra uppgifter är avgiftsbelagda. Data baserna innehåller för närvarande drygt 500000 poster, däri- SIDE: 4

bland passförteckningar och passagerarlistor, detta firms på hemsidan www.migrationinstitute.fi På Arkivverkets hemsida, www.narc.fi kan man i digitalarkivet bl.a. titta på gamla kartor, och andra arkiv. Här finns också en databas över krigsdödade i Finland 1914-1922. Man kan få reda pa födelse- och dödsdatum m.m. Data basen är inte färdigställd men innehåller för tillfället uppgifter om fler an 35000 krigsdöda. Sökvägen är www.narc.fi/webbtjänster/ Krigsdöda i Finland. Skogsfinnar Skogsfinnarna, svedjefinnarna, bosatte sign i ödemarkerna i mellersta Sverige och Norge eller Norrland runt början av 1600-talet. Det är ofta svårt att följa en skogsfinne bakåt i arkiven och hitta ursprunget i Finland. I bästa fall kan släktnamnet i alla fall säga från vilken bygd de kom. Torsby Finnkulturcentrum har arkivmaterial om skogsfinnar och på deras hemsida, www.finnkulturcentrum.com, finns även många lanktips till andra sidor som kan vara intressanta. Studenter Det är ganska latt att spåra universitets studenter under 1600- och 1700-talen i Sverige och Finland. Åbo universitet har t.ex. en matrikel for alla som blivit utexaminerade mellan aren 1640-1852 i en databas på internet. Alla släktingar som studerat vid univer sitetet är även länkade till varandra. Sidan heter Ylioppilasmatrikkeli 1640-1852 och finns på www.helsinki.fi/ylioppilasmatrikkeli Uppsala Universitets matriklar för 1595-1975 finns utgivna i olika tryckta utgåvor. Finskspråkiga sidor Anna Linder Redaktør i DISKULOGEN. Artikkelen er forfattet av Anna Linder og er benyttet i DIZ med hennes samtykke. Artikkelen er hentet fra Diskulogen nr 86, september 2009. Aver om du inte kan finska gar det bra att surfa på finska sidor. Manga finska myndighetssidor finns i både en svensk och en finsk version eftersom båda är officiella språk i Finland. En hemsida på enbart finska språket kan översättas med hjalp a t.ex. Google Translate. Gå in på Googles förstasida, www.qoogle.no och valj Översätt under mer i menyn. I rutan klistrar du in adressen till sidan, väljer mellan vilka språk översattningen ska ske och trycker på knappen Översätt. Nu är det bara att surfa runt på den översatta sidan. Givetvis är det inte perfekt Länker: Svenska men man kan nu förstå vad texbefolkningsregistercentralen: terna handlar om. Google Translate kan www.vaestorekisterikeskus.fi även översätta mellan man- Finlands släkthistoriska förening: www.digiarkisto.org/sshy > ga andra språk. arikv:kyrkoböcker Brages press arkiv: www.bragespressarkiv HisKi-databasen: http//hiski.genealogia.fi/hiski Genealogiska Samfundet i Finland: www.genealogia.fi Migrasjonsinstitutet. www.migrationinstitute.fi Arkivverket: www.narc.fi SIDE: 5

10 DIS-tips for Finland Hva DIS-Norges Genres sier om slektsforsking i Finland 1. Snakk først med familie og få mest mulig av opplysninger. 2. Det er mulig å slektsforske i Finland for oss som ikke behersker finsk, landet var en del av Sverige frem til 1809 og kirkebøkene er skrevet på svensk til bortimot 1860-80. 3. Finn informasjon / Let i søkbare kirkebøker hos «Genealogiska Samfundet i Finland» (DIS Finland): http://www.genealogia.org/indexr.htm. En gullgruve vedr alt innen slektsforskning. Svensk- og engelskspråklig. 4. Finn emigranter hos Migrationsinstitutet: http://www.migrationinstitute.fi/index_s.php 5. Skriv til Pastorsexpeditionen (menighetskontor) i den forsamling du leter. Benytt svensk/engelsk språk. Vedr finsktalende forsamlinger: Er de/vi ikke så gode i språk forstår de/vi allikevel innholdet, finnene er hjelpsomme. Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland: http://evl.fi/evlkuvailutiedot.nsf/yhteystietoetusivu?readform&lang=sv 6. Meld deg på mailinglisten SUKU eller andre, Her kan du legge inn etterlysning på svensk: http://www.genealogia.org/postlist/indexr.htm 7. Har du skogsfinner blant anene så meld deg på Finnsam: http://mail2.genealogia.fi/mailman/listinfo/finnsam 8. Ta kontakt med en slektsforskerforening i området der du søker, hjemmesider oftest på finsk, men e-mail adresse til kontaktperson er oppført: http://www.genealogia.org/stutkyh/indexr.htm 9. En del linker her på engelskspråklige FinnLinks: http://www.genealogia.org/finnlinks/ 10. Ta kontakt med andre som slektsforsker i ditt område, gård eller slektsnavn. Navn, adresse, telefon og e-mail adresse oftest oppgitt: http://www.genealogia.org/sukututk/frames.php?type=1&kieli=se SIDE: 6 Kilde: DIS-Norge

Fylker i Finland Oversikt fra 1939 Finland Fakta HOVEDSTAD TIDSSONE HELSINGFORS (HELSINKI) UTC+2 AREAL TOTALT: 338 145 KM² VANN: 9,4 % BEFOLKNING TOTALT: 5 250 275 BEF. TETTHET 15,53 INNB.KM² STYREFORM PRESIDENT STATSMINISTER OFFISIELLE SPRÅK REPUBLIKK TARJA HALONEN MATTI VANHANEN FINSK OG SVENSK UAVHENGIGHET 4 JANUAR FRA RUSSLAND 1918 VALUTA NASJONALDAG NASJONALSANG EURO 6. DESEMBER VÅRT LAND SIDE: 7

Noen tips om Finland Tore Amundsen deler noen av sine erfaringer Jeg har en god del slekt i Finland og jeg har vært heldig og funnet kilder som har hjulpet meg. Jeg fikk tidlig tips om den finske genealogiske samfunn og dets HISKI-prosjekt. Arkiver I arkivene kan en også få god hjelp, likeså fra slektsforeninger og slektsforskere. Engelsk går bra men det er unektelig litt vanskelig å bruke norsk eller svensk enkelte steder. Jeg skal prøve å gi et innblikk i dette forum og viser eksempler fra min leting der. En får dette i engelsk språkversjon som utvilsom letter arbeidet. Men en del andre ting fra HISKI forkommer bare på finsk som er noe tyngre å fordøye. Regioner Finland er delt opp i regioner og regionene er så delt opp i provinser. Dersom en har peiling på hvor i Finland slekt kan forekomme, innskrenker en selvsagt søket til den regionen en har linjer til, og er en mer detajert i slekta går en på provinsene. Jeg ringte til arkivet i Uleåborg (Oulo) og forsøkte friskt med norsk/svensk men måtte pent gå over til engelsk. Uleåborg ligger ikke langt fra den finsk-svenske grensen. Jeg har også vært heldig å funnet nålevende slekt i Finland og den yngre generasjon finner er mer bevandret i både svensk og engelsk. Andre kilder Andre kilder som kan brukes er en del svenske kilder, Landsarkivet i Härnösand i Sverige har god greie på linjene mellom Sverige og Finland. I Torneå kan en også få en del hjelp. Da jeg besøkte endel kontorer der borte, fikk jeg føle dette språkproblemet. Tore Amundsen 1 Vi søker etter Grape som skal være født i Torneå omkring 1750. To av barna heter Johannes og Isak. 1. Torneå er første søkekriterie. Start søket fra denne adressen: http://hiski.genealogia.fi/hiski/1yzles?se 2. En oversikt over tilgjengelige kilder og perioder i Torneå kommer opp. Klikk på christened 3. Fyll inn etternavnet Grape. 4. En liste over personer med navnet Grape dukker opp og både Isac og Johannes finnes på listen. SIDE: 8

Cyndi s List for Finland Diverse linker for slektsforsking i Finland Cyndys List er alltid et godt sted å titte innom for å finne linker til et interessant område eller tema for slektsforsking. http://www.cyndislist.com/ Oversikt over kilder til Finland 2 3 4 http://hiski.genealogia.fi/hiski/1yzles?se SIDE: 9

DIS Norge til USA 2010 DISsere til USA 2010 - vil du være med? Da er turens program lagt, i hvertfall i store trekk! Dette blir en tur til Det norske Amerika - og jeg tror vi har fått satt sammen et spennende program. I samarbeid med et profesjonelt reiseselskap, og egne flinke folk, har programmet blitt satt. En del bussing blir det selvsagt, men da kan man sløve, slappe av, bli kjent med andre slektsforskere, kanskje snakke litt med kona/mannen... (det er jo ikke ofte en slektsforsker er uten PC, så dette er en glitrende anledning)... programmet er tett, men det vil bli utrolig interessant! Turen er lagt opp som en tur for slektsforskere med interesse for emigrasjonen fra Norge til Amerika, altså ikke en tur for den rene turist. Men, kanskje du finner steder du senere ønsker å vite mer om? Husk også at du har tid før du reiser til å finne slekt i USA!! Bruk DIS-Norges Slektsforums emigrantforum, der får du usedvanlig god hjelp Turen starter fra Gardermoen med flymaskin lørdag 25. september 2010. Da må alle ha alt klart. Nordmenn trenger som man vet ikke visum for å dra til USA, men det er innført elektronisk registrering, noe man må ha gjort i god tid før man reiser. (Dette er enkelt, men ser litt trøblete ut. Gjør det nå så har du gjort det! Mandag 27. september går turen til Alexandria og Runestensmuseet ved Big Ole State Park. På kvelden er det middag hos Sons of Norway i Fargo, Kringlen Lodge. Tirsdag 28. september vil vi besøke Hjemkomstmuseet i Moorhead, før turen går videre til Minot. På turen vil det bli stopp ved Sondre Nordheims gravsted på Norway Cemetery midt ute på prærien. Onsdag 29. september besøker vi Skandinavisk Høstfest. Det vil også bli lagt inn besøk i Scandinavian Heritage Park, Torsdag 30. september blir en rolig kjøredag med bussen fra Bismarck til Sioux Falls. Bussturen blir med gode pauser, lunsj og stopp, og man har mulighet igjen for å bli kjent med medreisende. Husk å ta med godt med lesestoff! Fredag 1. oktober er vi tilbake i Minnesota, og vi besøker St. Olaf College i Northfield som ble grunnlagt av norske immigranter i 1874. NAHA, Norwegian-American Historical Association holder også til her. Lørdag 2. oktober er vi på besøk i Norsk-amerikansk museum, Vesterheim Museum i Decorah (Iowa) før vi kjører rolig videre til Wisconsins hovedstad Madison. SISTE NYTT: Idet DIZ skal sendes ut kommer det informasjon om at ca 100 personer allerede har meldt seg på til USA turen. på Ellis Island, hvor titusenvis av norske immigranter passerte fra 1892. Etter besøket på Ellis Island vil det bli tur inn til New York - FNbygningen, Ground Zero, Times Square med de typiske lysreklamene, teatrene på Broadway og mye mye mer. Tirsdag 5.10 flyr vi hjemover til Norge, og onsdag 6. oktober er planlagt landing på Gardermoen. Pris Pris pr person i dobbeltrom max kr 20.000,- Tillegg for enkeltrom kr 6 800,- Tilknytningsbillett utenfor Gardermoen kr 700,- Denne prisen vil inkludere: Fly Norge-Minneapolis, Minneapolis-New York, New York- Norge Norsk reiseleder og norsk guide i Chicago, Minneapolis og New York 11 overnattinger inkludert frokost 2 lunsjer og 2 middager Inngang til Norsk Høstfest i Minot Skatter og avgifter I første omgang vil koordinatorgruppa vite om det er interesse for turen. Send derfor en epost til Torill, leder i DIS-Norge leder@disnorge.no så fort som mulig!!! Søndag 26. september, lander vi i noe av det norskeste man har i USA. Nemlig staten Minnesota, tvillingbyene Minneapolis og St. Paul, sightseing og sjopping i USAs største shoppingmall, Mall of America. Et besøk i Mindekirken er også et must når man er i Minneapolis. Kanskje du har slekt i Minneapolis? Kanskje rekker du å kontakte dem for å hilse på? Det er overnatting i Minneaopolis til neste dag, så man rekker noe på kvelden her. Søndag 3. oktober har vi en kort kjøredag til Chicago (Illinois), hvor vi får omvisning i byen med norsk lokal guide. Chicago hadde i 1900-census 22.410 personer som oppga at de var født i Norge! Chicago er også hjembyen til den amerikanske presidenten Barack Obama. Kanskje du møter ham på kvelden, da er det god tid til å utforske byen på egenhånd. Mandag 4.10 flyr vi fra Chicago til New York. For mange kan dette bli turens høydepunkt, med besøk Laila Christiansen. Leder i DIS-OA.. http://lailanc.blogspot.com SIDE: 10

Innvandring til Norge Perioden 1500 til 1900 Innvandrerne i denne perioden kom nesten alle fra Nord-Europa. Unntakene er blant annet det langveisfarende romanifolket og en liten gruppe italienere og sveitsere som slo seg ned her på 1800-tallet. I tidsrommet fra ca 1880-1910 kom noen hundre jødiske innvandrere fra Øst-Europa og Russland. Tyskerne har alltid vært en stor innvandrings-gruppe. I dag er de den tiende største innvandrergruppa i Norge. Nederlandske handelsmenn slo seg ned i kystbyene. Rike nederlendere engasjerte seg også i bergverksdrift. Skotteinnvandringen var størst på Vestlandet. Der kalles tiden fra 1500 til ca. 1650 ofte for skottetiden. Finsktalende svibrukere kom til skogbygdene på Østlandet på 1600-tallet. Utgangspunktet for vandringene var Savolax i sørøst- Finland. Finske innvandrere i Troms og Finnmark ble kalt kvener. Fra ca 1700 begynte en omfattende finsk innvandring til Nord-Norge. Språket forteller Svenske arbeidsvandringer til Norge har lange tradisjoner. Fra 1860 til 1900 kom over 100 000 svenske arbeidsinnvandrere til området rundt Oslo-fjorden. Spor etter innvandring finner vi mange steder i språket, i stedsnavn og slektsnavn, i arbeidsspråk og dagligtale. Noen få innvandrerspråk - finsk, kvensk og romani - har holdt seg levende i flere hundre år. Andre språk gikk gradvis ut av bruk etter noen generasjoner. Men noen spor finner vi fremdeles. Skottebyen og Tyskebryggen -er områder i Bergen hvor utenlandske handelsmenn og innvandrere slo seg ned. Ved Hollenderbåen seilte neder- landske trelastskuter. Sveitsiske sveisere På 1800-tallet kom innvandrere fra Sveits for å lære bort moderne fjøsstell. Sporet etter innvandringen finner vi i yrkesbetegnelsen sveiser (fjøsrøkter). Schmidt og Heltzen Mange på vei oppover i samfunnet ga etternavnet en tysk schwung. Hellesen tok seg bedre ut med tz. Schmidt kunne være sønn av en norsk smed. En overluker i blårommet Engelsk preget språket i tekstilindustrien. Overlukeren (overlooker) var en arbeidsformann. I blårommet (blowroom) ble det tørket garn. Pekka Karvainen eller Peder Mathisen Skogfinnene hadde som regel et dobbelt navnesett, ett finsk og ett norsk. Pekka Karvainen, sønn av Matti, kunne også kalle seg Peder Mathisen. Kilde: Prosjekt Norsk Innvandringshistorie, Internasjonalt Kultursenter og Museum, Norsk Folkemuseum. SIDE: 11

Medlemsmøte 17/9-09 Medlemsmøtet ble som vanlig åpnet av leder John Ludvigsen. Fremmøtet var godt. Kveldens foredragsholder var Per Evtun, tidligere biolog ved Vestfold Sentralsykehus, og med en sterk interesse for historie. Han representerte Medisinsk Historielag. Evtun fortalte om det arbeidet tre av pensjonistene ved sykehuset hadde gjort for å ta vare på historien. Temaet var medisinsk historie. Dette er i vår tid et stort tema siden legevitenskapen har fulgt mennesket svært lenge. Det gjaldt altså ikke bare ting og tang men også holdninger, ønsker og muligheter helsevesenet hadde å forholde seg til i tidligere tider. Helse er en solidaritetssak, ikke en vare, som ligger bak sykehustanken. Overklassen var retningsgivende. I vårt distrikt tok helsevesenet hånd om egen befolkning, men også folk som var på gjennomreise til Nidaros fikk hjelp. Evtun fortalte også om våre gamle sykehus, som når de ble revet ble brukt til murer for andre hus. Han fortalte litt om den gamle teorien Humoralpatologi, med de fire kroppsvesker som barometer for mennesket helsetilstand. En stor årsak til smittespredning og sykdommer var den tids trangboddhet. Tuberkelbasillen kom, og den tok mange liv. Velferdssamfunnet var ikke oppfunnet ennå. Samfunnet hadde ingen forpliktelser overfor sine innbyggere. Det gjaldt ikke bae rene velferdsoppgaver, men også tilgang på arbeid. Alt var menneskets egen skyld. I alt et meget interessant foredrag. Tilhørerne fikk innblikk i en historie som ikke er så godt kjent, men likevel viktig for folk flest. Medlemsmøte 17/10-09 Rolf Dahl Per Andreas Evtun Liv Ofsdal Hege Karina Frebergsvik Leder John Ludvigsen ønsket velkommen til en fullsatt møtesal på Stokke Bygdetun. Forventningene var store til kveldens foredrag med miljøgeolog Nina Hestem Berggren, Hun er også en av oss, siden hun er styremedlem i DIS-Vestfold. Temaet var Tomtens historie. Foruten en del historie rundt våre eiendommer, som er interessant i seg selv, så viste hun med lysbilder hvordan man finner denne historien. Man starter med adressen, hvis den finnes, så matrikkelen med gårds og bruksnr. Man bruker selvfølgelig internett der Google har mye å tilby av adressesøk. Historielag, bibliotek og div. institusjoner har lagt ut data på internett. SIDE: 12 Det finnes webkart, og søker man på kommunenes kartportaler kan man komme til byggesaksmapper med forskjellige saksdokumenter. Det kan være søknader om bruksendringer, om kloakk og grunnforhold etc. Sammenligninger mellom dagens terreng og gamle amtskart kan gi nye opplysninger. Hun viste oss hvordan man leser historien ut av disse kildene. Siste del av møtet ble viet planer og prosjekter i foreningen. Leder John Ludvigsen la fram planene om kurs og lørdagskaffe. Han orienterte også om gravminner og om Digitalt fortalt som fylkeskommunen arrangerer. Nina Hestem Berggren Foredraget til Nina kan man lese på DIS-Vestfolds web server her: www.disnorge.no/vf/ presentasjoner/tomtenes_historie. pdf Rolf Dahl

Folketellingen 1875 Info om digitaliseringen Ferdigstillelse av digital versjon av folketellinga 1875 DIS-Norge mener det er viktig å engasjere seg i arbeidet med å få digitalisert resten av folketellingen 1875. Mens folketellingene 1801, 1865, 1900 og snart 1910 er skrevet av i sin helhet og gjort tilgjengelig for søking, er bare deler av 1875-tellinga transkribert. Nord-Norge, de største byene og noen andre kommuner fins alt tilgjengelig på Digitalarkivet. Og det er arbeid i gang både i Norge og det initiativet vi omtaler her. Registreringssentralen transkriberer nå resten av byene, et arbeid som ventes ferdigstilt i 2009. Statistisk forskning kan leve med at det for resten av landkommunene bare fins et representativt utvalg på to prosent av husholdene. Vi som slektsforskere er neppe enige i det derfor ber DIS-Norge om at alle aktiviserer seg og gjør sin del av dugnadsinnsatsen for å få hele 1875-tellinga på nett. 10000 registrerte personer Anne-Lise Skillingshaug Vi har behov for å finne våre aner uansett hvor de bodde og det er fortsatt mange som befinner seg på landsbygda i dette tellingsåret. Anslagsvis en million individer vil ikke være omfattet av registreringen hvis ikke vi alle sammen bidrar litt. DIS-Norge og Registreringssentralen har innledet samarbeid med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerkirken) i Utah for om mulig å få overført resten av 1875-tellinga til digitalt format. Her har vi fått svært god respons, og avskrift av den norske folketellinga fra 1875 har nå førsteprioritet blant deres skandinaviske prosjekter. Registreringen foregår på den måten at to forskjellige personer registrerer samme bunke. Dersom det er forskjeller i det de har registrert blir dette kontrollert av en tredje person før materialet anses godt nok kvalitetssikret. Kilde: DIS-Norge Det ryktes at Anne-Lise nå har registrert 10.000 personer i 1875 tellingen. Det er imponerende arbeid som det virkelig står respekt av. Info om 1875 tellingen Folketellingen 1875 var en landsomfattende, nominativ folketelling som ble utført 3. januar 1876. Den viste at Norge hadde 1 813 424 innbyggere. Tellingsmaterialet består av hovedlister og spesiallister. Hovedlistene er oversikter over tellingskretser, uten personopplysninger. I spesiallistene finner man personopplysninger. Telleenheten er bosteder, det vil si våningshus på landet og bygårder i byene. Innenfor disse er de enkelte familier ført for seg. Listene ble ført på trykte skjemaer, og feltene som ble brukt var: * Navn * Yrke * Posisjon i familien * Ekteskapelig status * Fødselsår * Fødested * Trossamfunn * Fysiske og psykiske funksjonshemninger * Statsborgerskap * Samisk eller kvensk opphav Der det var relevant er det også tatt med opplysninger om ut utsæd og husdyr. Det er også egne lister for sjøfolk, med skip som telleenhet. Materialet oppbevares i Statsarkivene. Unntaket er skipslistene, som er i Riksarkivet. Hele folketellingen er mikrofilmet, men bare delvis digitalisert (transkribert). Det som er digitalisert er tilgjengelig i søkbar form hos Digitalarkivet. Det pågår arbeid med å digitalisere resten av materialet i regi av Registreringssentral for historiske data og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Kilde: Wikipedia SIDE: 13

Hva er skifter? En liten innføring fra Riksarkivet Arkivsaker som inneholder opplysninger om arveskifter er noe av det mest brukte materialet i statsarkivene. Skiftene inneholder viktige opplysninger om personer og slektskapsforhold. De utfyller de opplysningene vi finner i kirkebøkene og folketellingene. Spesielt viktig er skiftematerialet for tidsrom der kirkebøker og folketellinger ikke finnes. Gjennom skiftene får vi også vite hva den avdøde hadde av eiendeler. På den måten får vi et inntrykk av vedkommendes levekår, vanligvis bedre enn noen andre kilder kan gi oss det. Hvilke opplysninger finnes i skiftene? Ved offentlige skifter skulle det settes opp skiftebrev der verdiene i boet ble listet opp og fordelt. Dette brevet skulle så i sin tur bli innført av skifteforvalteren i en egen protokoll, skifteprotokollen. De fleste steder finnes det skifteprotokoller tilbake til en gang mellom 1660 og 1700, men det kan være enkelte huller i seriene. Protokollene er ført etter et fast mønster. Først er tid og sted for skiftet angitt, og deretter navnet på avdøde og vedkommendes arvinger. Så opplyses det hvem av arvingene som er til stede, hvem som eventuelt blir oppnevnt til verger (alle mindreårige og alle kvinner måtte ha verger), og hvem som ellers deltar i skifteforretningen. Mindreårige arvinger blir som regel oppgitt med alder, og for voksne arvinger er bostedet oppgitt, i nyere tid adresse. Vi finner ofte navnene på ektefellene til gifte kvinner. Eventuelle etterkommere etter avdøde barn hadde arverett og er derfor nevnt, mens avdøde barn som ikke etterlot seg barn, ofte ikke er nevnt. Vi kan finne navn på den tidligere avdøde ektefellen til den det blir holdt skifte etter. Det kan bli gitt verdifulle opplysninger om personer som har utvandret, bl.a. i amerikabrev som ligger blant skiftedokumentene. Dersom det ikke finnes livsarvinger, kan skiftematerialet gi opplysninger om slektsgrener både en og to generasjoner bakover. Så følger registreringen av gjenstandene, alt fra klær og husgeråd til korn og husdyr, og eventuell jordeiendom, alt med verdiansettelse. Deretter oppgis gjeld og andre fradragsposter før arvefordelingen eller utlodningen finner sted. Lenge ble hele skifteforretningen innført i én protokoll. Men etter hvert finner vi de enkelte fasene av skiftet i forskjellige bøker, bl.a. fordi lensmannen kunne overta skifteregistreringen på vegne av skifteretten. Fra midten av 1800-tallet eksisterer det som regel tre protokollserier: skifteregistreringsprotokollen, videre skiftebehandlingseller skifteforhandlingsprotokollen med referat fra møtene i skifteretten og endelig slutnings- eller utlodningsprotokollen hvor arvefordelingen er angitt. Ikke sjelden finner vi registreringsprotokollen i lensmannsarkivet. Skiftematerialet kan også omfatte pakkeserier med bomapper som inneholder skiftevedlegg, dvs. dokumenter og korrespondanse i tilknytning til skiftet. Hvordan finner vi fram i skiftematerialet? Skiftematerialet er fritt tilgjengelig, bortsett fra skifteforhandlingsprotokoller og bomapper, som er klausulert i 60 år. Alt skiftemateriale i statsarkivene står oppført i kataloger over de forskjellige embetsarkivene. Men for å finne fram til de enkelte skiftene er det lettest å undersøke direkte i skifteregistrene som står på lesesalene i statsarkivene. For størstedelen er de ført på kartotekkort som er ordnet etter område og gårdsnavn. For byene er de ordnet etter navn. Det varierer hvor mye som er gjort av slik skifteregistrering, men som oftest vil alle skifter fra før 1800 være registrert. Fra midten av 1800-tallet ble det ført egne skiftelister ved skifterettene, og disse listene er avlevert sammen med det øvrige skiftematerialet. Når det mangler registre i protokollene, kan en bruke skiftelistene til å finne fram. Skiftematerialet for hele landet er mikrofilmet frem til ca. 1850. Når begynner skifteprotokollene? Buskerud Drammen 1682 Eiker, Modum og Sigdal 1676 Kongsberg 1739 Lier, Røyken og Hurum 1701 Numedal og Sandsvær 1694 Ringerike og Hallingdal 1671 Vestfold Larvik (by) og Sandefjord 1673 Larvik 1666 Nordre Jarlsberg 1679 Søndre Jarlsberg 1700 Tønsberg og Holmestrand 1696 Telemark Bamble 1695 Kragerø 1731 Nedre Telemark 1667 Skien 1666 Øvre Telemark vestfjelske 1665 Øvre Telemark østfjelske 1668. Østfold Fredrikstad 1676 Halden 1716 Heggen og Frøland 1667 Idd og Marker 1802 Moss (by) 1742 Moss 1771 Rakkestad 1667 Tune 1772 SIDE: 14 Kilde: Riksarkivet

Hvordan søke i skiftene En veiledning Velg skifteforvaltning: Her kan du velge mellom verdslig, geistlig (kirkelig) og militær skifteforvaltning. Det store flertallet av skiftekildene tilhører det verdslige materialet (fra sorenskrivere, byfogder og byskrivere). Det er ikke påkrevd å velge skifteforvaltning! Velg fylke: Velg et fylke fra nedtrekksmenyen. Når en skifteforvaltning er valgt, vil fylker uten skiftemateriale fra denne forvaltningen være fjernet fra menyen. Merk at Bergen er eget fylke i denne menyen (i realiteten frem til 1972). Velg embete: Etter at du har valgt fylke, aktiveres denne menyen, der du kan velge embete (egentlig embetsdistrikt) innenfor fylket. Kun embeter med kilder som hittil er lagt ut, er med i menyen. Velg protokolltype: Hvis du vil avgrense utvalget ditt ytterligere, kan du i denne menyen velge én av protokolltypene. Skifteprotokoll den dominerende typen, men det kan f.eks. være ønskelig å velge ut bare dødsfallsprotokollene. Hvis du ikke gjør noe valg her, blir alle protokolltypene med i utvalget ditt. Angi periode: Du kan avgrense utvalget ditt ved å angi ønsket tidsperiode for skiftekildene. Her kan det angis enten et firesifret årstall eller et årstallsintervall, f.eks. 1810-1830. Systemet vil ikke gjenkjenne andre typer tidsangivelser. Når du angir en periode som 1810-1830, vil du få et utvalg som kun inneholder kilder som omfatter hele eller deler av denne perioden. Søk i navn på embete/område: Ved hjelp av dette feltet kan du utføre fritekstsøk etter skiftekilder på embete/embetsdistrikt (sorenskriveri, byfogdembete, prosti), underliggende område (f.eks. tinglag under sorenskriveriene) og ord i merknadene til kildene. Det søkes kun blant de kildene som samsvarer med eventuelle valg gjort ovenfor. Det søkes ikke i fylkesnavn. Store og små bokstaver behandles likt. Etter at du har klikket på [Utfør]-knappen, vises det en oversikt over utvalget ditt til høyre på skjermen. Oversikten er ordnet etter fylke (geografisk fra Østfold til Finnmark) og alfabetisk etter embete innenfor fylkene. For hver kilde i oversikten kan det vises to til fire lenker: To av lenkene peker til første ordinære side i kilden. Det er lenken som viser protokolltype og nummer, og lenken som viser kildeperioden. En tredje lenke register peker til den første skannede siden med gårds- eller personregister i kilden, i de tilfeller protokollen har et slikt register. Den fjerde lenken database peker til et eventuelt søkbart register. Her er det mulig å søke etter personer eller gårder på navn, og treffene på disse søkene gir lenker tilbake til den aktuelle, skannede siden i skiftekilden. Ved å klikke på en av de tre førstnevnte lenkene får du opp bildet av den første skiftesiden (eller registersiden) i et bildevisningsskjermbilde, og du kan deretter bla deg frem og tilbake i kilden med pilknappene. Du kan også gå til en bestemt side i kilden ved å skrive sidetallet i feltet over bildet og klikke på knappen [Gå til angitt side]. Fra bildevisningsskjermbildet kan du også få opp det skannede registret eller det transkriberte, søkbare registrert i en ny fane eller et nytt vindu i nettleseren ved å klikke på knappene [Gå til register] eller [Gå til database]. Dersom du i oversikten over utvalget ditt klikker på en kilde som er indeksert på år (i tillegg til sidetall), først og fremst dødsfallsprotokoller, kommer du først til et skjermbilde med alle årene som klikkbare lenker.ved å klikke på en av disse kommer du til bildevisningsskjermbildet som beskrevet ovenfor. Kilde: Digital arkivet, SIDE: 15

Skannet skiftemateriale Før du starter Velkommen til Digitalarkivets tjeneste for skannet skiftemateriale. Her kan du lete etter og bla i skannede skifteprotokoller, dødsfallsprotokoller m.m. Dette er en testversjon. Tjenesten skal etter planen settes i ordinær drift i november 2009. Du må klikke på knappen [Utfør] for å sette i gang et søk etter skifteprotokoller m.m. (Dette er inntil videre forskjellig fra de to tidligere tjenestene for skannede kirkebøker og skannet tinglysingsmateriale.) Du kan begrense ditt utvalg av kilder ved hjelp av menyene eller skrivefeltene til venstre. Du kan gjøre ingen, ett eller flere valg før søket utføres ved å klikke på [Utfør]-knappen. Når du gjør valg i en av menyene, oppdateres (begrenses) innholdet i de etterfølgende menyene automatisk. Menyen over embeter blir ikke aktivert før du har valgt fylke. Ikke bruk Back/Tilbake-knappen i nettleseren! Bruk heller tjenestens egne tilbakeknapper og -lenker på de ulike sidene: [Opphev valg], [Nytt utvalg] og [Tilbake til mitt utvalg]. Det skannede skiftematerialet må i utgangspunktet brukes på samme måte som originalmaterialet eller mikrofilmutgaven, dvs. at du må lete etter de opplysningene (f.eks. personene) du ønsker å finne. Men det er to unntak: 1) Når protokollen har et eget gårds- eller personnavnregister til skiftene, vil du finne en lenke register til den første siden i det skannede registret. Lenken vises i oversikten over de utvalgte kildene (søkeresultatet). 2) Når Digitalarkivet har et transkribert (søkbart) register til protokollen, vil oversikten over de utvalgte kildene vise en lenke database til dette registret. Det er kun i dette tilfellet at det er mulig å søke etter personer i skiftematerialet. Vi anbefaler at du leser hele Brukerveiledningen og informasjonen Om tjenesten. Vi setter pris på om du melder tilbake ris, ros og spørsmål i Forum for skanna skiftemateriale. Du kommer dit via lenken Tilbakemeldinger. I forumet kan du også melde i fra om sider som ser ut til å mangle i materialet. Vi vil fra startsiden legge en lenke til en oversikt over hvilke mangler som hittil er meldt. Fra denne startsiden kan du navigere eller søke deg fram til et utvalg skifteprotokoller, dødsfallsprotokoller eller andre kilder med skiftemateriale. Til venstre ser du seks utfyllingsfelt. Fire av dem er nedtrekksmenyer. Det er opp til deg om du vil benytte feltene. De kan brukes i vilkårlig rekkefølge, men merk at når du gjør et valg i en av de tre øverste menyene, oppdateres (begrenses) innholdet i menyene nedenfor automatisk etter hvilke skiftekilder som finnes. Et eksempel: Dersom du i den øverste menyen velger Geistlig skifteforvaltning, begrenses menyene for fylke, embete og protokolltype til kun å vise de som har geistlige skiftekilder. Hvis du vil annullere valget i én av menyene, kan du velge utgangsverdien Alle. Hvis du vil starte navigeringen på nytt, klikker du på lenken [Opphev valg]. Det er først når du klikker på knappen [Utfør], at du får se en oversikt over utvalget ditt til høyre på skjermen. SIDE: 16 Kilde: Digital arkivet.

SFD i Hovedstaden Besøk hos DIS-Oslo/Akershus i Pilestredet 35. God merking av Slektsforskerdagen i Oslo som ble holdt på Høgskolen, Pilestredet 35. Alle besøkende ble registrert ved inngangen. Rett innenfor der stod en stand for salg av bøker og annet materiale. den var godt synlig og hadde en smart plassering. Liv Ofsdal satt som vanlig smilende bak pc n sin. I bakgrunnen ser vi Vidar Øverlie som fortalte om slektsforsking på New Zealand. Vidar kunne fortelle om overraskende stor interesse. for dette tema. Gjett hvem Laila peker på foran et nesten fullsatt auditorium. Oversikt over noe av det DIS-O/A hadde å by på. Det ble ikke noe SFD på meg i Vestfold i år. Første gang jeg ikke har stilt opp der hjemme. Men det åpnet seg en mulighet for en kjapp titt innom for å se på arrangementet i Oslo og det var hyggelig. Mange kjente ansikter, både fra Vestfold og faktisk nær familie. Jeg er dog sikker på at arrangementet på Bakkenteigen gikk glatt uten min hjelp. WF SIDE: 17

SFD på Bakkenteigen Biblioteket på Bakkenteigen lørdag 31 oktober 2009 I fjor prøvde vi å arrangere Slektsforskerdagen et nytt sted, nemlig på Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen, nærmere bestemt på biblioteket der. Vår konklusjon den gang var at det var et flott sted å ha det blant annet fordi det er et auditorium der som er godt egnet til å holde foredrag. Og hvis det var en suksess den gang så hvorfor ikke prøve samme stedet en gang til. Biblioteket åpner klokken 10 på lørdager, men vi ble sluppet inn kvart over ni, og det holdt omtrent akkurat til å komme i orden for de fleste av oss. Vår svenske venninne Susann hadde jukset litt og rigget seg til allerede på fredag, og det kunne sikkert flere ha gjort selvsagt. Men for de fleste ble utfordringen å komme seg på nett. Dette visste vi fra sist at ville bli litt plunder så dette var en prioritert oppgave så fort vi var på plass. Og litt krøll ble det for mange av oss med et trådløst nett som ikke var publisert så mange settinger måtte gjøres manuelt på pc-en. Vi fikk en kort bruksanvisning av bibliotekslederen, men det hjalp bare litt med så mange varianter av Windows og så mange språk. Men vi fikk da rigget opp stands og mange hadde forskjellige temaer som sitt hovedansvarsområde å presentere. Rolf svarte på spørsmål rundt sjøfart, og Thom hadde rigget en flott salgsbod for å nevne noen. I tillegg var det selvsagt demonstrasjon av slektsbøker, Disgen, gravminner med mer. I alt var vi 15 stykker som stilte på jobb på Bakkenteigen denne dagen. Men det største trekkplasteret var nok dette med hjelp til å søke i svenske kilder. Det var åpenbart at mange har svensk blod i seg for hos Susann som hadde tatt veien helt fra Uddevalla, var det stadig en kø av folk. Det er godt å se at noen er så dedikert til å hjelpe til at de tar seg en så lang tur som dette. I fjor lærte vi at det med å holde et lite kurs var veldig vellykket. Også denne gangen ble det holdt et lite introduksjonskurs som omhandlet kilder, hvor de finnes og litt om hvordan man søker. Et lite poeng i foredraget var Vær kreativ når du søker og skeptisk når du finner noe. Etter at John hadde pratet omlag tre kvarter overtok Frank som fulgte opp med en demonstrasjon av Brothers Keeper og hvordan man der organiserer det man finner. Selv om det var ett spesielt program som ble demonstrert var poenget å vise mulighetene og nytten av å ta i bruk et slektsprogram. Også denne delen var på omtrent tre kvarter. Etter en kort pause gjentok vi det hele for en ny gruppe ivrige lyttere. Vi hadde annonsert at det skulle Program for lederkonferanse og ekstraordinært landsmøte 7-8 november 2009. Lokallagsledere pluss DIS styret deltar. Velkommen v/torill Johnsen Oppsummering SFD 2009. Nytt medlemssystem, Focusnet v/glenn Ole Haugen, Team Data AS Rapporter osv i Focusnet v/john Ludvigsen og Glenn Ole Haugen Elementene på førstesiden av vår nye hjemmeside, v/torill Johnsen Flere frivillige, v/torill Johnsen. Webredaktør, Redaktør,Vervegruppe Så avsluttes det med ekstraordinært landsmøte som skal ta opp to saker: kontingentens størrelse bruk av resten av aktivitetsfondet John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold være kurs med oppstart kl 10:15 og 12:15, og akkurat som i fjor ble det flest deltagere i første runde. Faktisk stod folk og ventet allerede før biblioteket hadde åpnet. Første gruppe var på 35 tilhørere og den andre en del mindre. Parallelt med at det satt en stor gruppe i foredragsalen jobbet alle de andre godt med å ta seg av de besøkende. Og selvsagt var det mange som kom rett og slett for å få hjelp til å finne noen aner. Og mange gikk derfra med nye opplysninger og lyst til å ta mer tak i dette spennende med å grave etter slekta. I år hadde vi enkel servering inne i biblioteket med kaffe og et par langpanner med kake. Dette var populært både for oss og de besøkende, og best av alt var at vi fikk så utrolig god service fra de som jobbet på biblioteket. De sprang i skytteltrafikk med kaffe til oss hele dagen, for det var ikke få kanner som gikk med denne dagen. Vi hadde med vår egen kaffe og krus, men da det var tomt fikk vi mer av biblioteket. Tusen takk for servicen til biblioteket. Vi noterte oss forresten at det stod utstilt flere bøker om slekt og lokalhistorie på sentrale steder denne lørdagen. Neste år vel et nytt bibliotek ferdig bygget og da kan det være at vi treffes der? SIDE: 18 Kilde: Torils blogg. http://www.disnorge.no/lederblog/

Anne-Lise Skillingshaug og Rune Helland veileder. Frank Nordberg forteller om Brother s Keepers Susann Sannefjäll veileder i Svenske kilder Her er Lingonligan i gang med å hjelpe folk til å finne sine røtter Auditoriet hvor det ble holdt slektsforsker kurs og innføring i slektsprogram. Foto: John Ludvigsen SIDE: 19

SFD i Sandefjord Sandefjord bibliotek lørdag 31 oktober 2009 Angen Hofseth Svinterud Lokalavisen sørget for god forhåndsomtale Osvald Rydjord demonstrerer slektsprogram for interesserte tilhørere. Resultat av årets Slektsforskerdag i Sandefjord: Mandag 2. november møtte 8 nye slektsinteresserte personer på Sandefjords gruppens månedlige samling på Ranvik ungdomsskole. SIDE: 20